HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Ordførers kontor Kl 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 1

2 2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 162/16 PS 163/16 PS 164/16 PS 165/16 PS 166/16 PS 167/16 PS 168/16 PS 169/16 PS 170/16 PS 171/16 RS 81/16 Saker til behandling Godkjenning av protokoll fra møtet den og møtene den 03. og Videre bosetting av flyktninger Bygging av omsorgsboliger i Fillan. Boliger med heldøgns omsorg. Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova Veinavn for Sandstad, Hestvika, Børøysund, Utset, Tranvikan, Kaldklov Opprettelse av medlemmer til felles nemnd kommunesammenslåing Snillfjord og Hitra Oppnevning av møtefullmektiger for forliksrådet UT og HJEM for en 100-lapp - endring av retningslinjer Søknad om tilskudd - Etablering av frivillig lag "Horn Flyer" Frøya Flyplass DA - eventuelt kjøp av andeler Referatsaker Melding om politisk vedtak- kommunereformenoppnevning av medlemmer til fellesnemd 3

4 Saker til behandling PS 162/16 Godkjenning av protokoll fra møtet den og møtene den 03. og

5 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Miriam A. Baglund MDG fremmet følgende alternativt forslag til pkt. 1: Det vedtas plantall for bosetting av flyktninger i perioden 2017 til 2020 til 10 voksne hvert år. Dersom det er familier som bosettes, kommer barn 0 18 år i familien i tillegg. Eventuelle familiegjenforeninger kommer også i tillegg. Det ble votert slik: Pkt. 1 forslag fremmet i møtet fikk en stemme og falt Pkt. 1 i rådmannens innstilling ble vedtatt mot en stemme Pkt. 2 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Pkt. 3 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Pkt. 4 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Tilrådning: 1. Forutsatt at det ikke er asylmottak i drift på Hitra, vedtas plantall for bosetting av flyktninger i perioden 2017 til 2020 til 10 voksne hvert år. Dersom det er familier som bosettes, kommer barn 0-18 år i familien i tillegg. Eventuelle familiegjenforeninger kommer også i tillegg. 2. Hitra kommune tilbyr ikke å ta imot enslige mindreårige flyktninger i perioden , med mindre det på et senere tidspunkt framkommer mer konkrete løsninger som viser at dette kan gjøres på en forsvarlig og tilfredsstillende måte. 3. Hitra kommunestyre delegerer fullmakt til rådmannen til å disponere plassene for det enkelte år. Dersom antallet bosatte overstiger rammen som er vedtatt for ett år, kan dette justeres ved at færre bosettes i året etter eller senere i perioden. 4. Rådmannen administrerer bosettingen innenfor disse rammer, og med en godkjent investeringsramme på inntil 6 millioner kroner for bygging eller kjøp av utleieboliger. Dersom bosettingen medfører investeringsbehov ut over dette fremmes dette som egen sak. 5

6 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: F30 Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ester Husvik Aune Dato: Videre bosetting av flyktninger Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1 Anmodningsbrev fra IMDI av Status flyktninger pr september 2016 Innstilling: 1. Forutsatt at det ikke er asylmottak i drift på Hitra, vedtas plantall for bosetting av flyktninger i perioden 2017 til 2020 til 10 voksne hvert år. Dersom det er familier som bosettes, kommer barn 0-18 år i familien i tillegg. Eventuelle familiegjenforeninger kommer også i tillegg. 2. Hitra kommune tilbyr ikke å ta imot enslige mindreårige flyktninger i perioden , med mindre det på et senere tidspunkt framkommer mer konkrete løsninger som viser at dette kan gjøres på en forsvarlig og tilfredsstillende måte. 3. Hitra kommunestyre delegerer fullmakt til rådmannen til å disponere plassene for det enkelte år. Dersom antallet bosatte overstiger rammen som er vedtatt for ett år, kan dette justeres ved at færre bosettes i året etter eller senere i perioden. 4. Rådmannen administrerer bosettingen innenfor disse rammer, og med en godkjent investeringsramme på inntil 6 millioner kroner for bygging eller kjøp av utleieboliger. Dersom bosettingen medfører investeringsbehov ut over dette fremmes dette som egen sak. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 6

7 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: 7 Side 2 av 2

8 Bakgrunn for saken I forbindelse med planlegging av tjenester direkte mot flyktninger i budsjett for 2017 og videre i økonomiplanperioden er det nødvendig med en forutsigbarhet for ledelse og ansatte. Det oppstår også situasjoner som kan gjøre det nødvendig for administrasjonen å justere rammene de enkelte år, dog innenfor en totalramme for bosetting. Saksopplysninger Hitra kommune ble opprinnelig bedt om å bosette 15 flyktninger både i 2015 og Statsråd Solveig Horne ba i brev av om at kommunen bosatte 24 flyktninger i 2015 og 21 i Hitra kommunestyre fattet vedtak i juni 2015 om å bosette 10 flyktninger i 2015 og 10 i I brev av ble Hitra kommune anmodet om å bosette 17 flyktninger i 2017 og deretter 14 pr år for 2018 og Kommunen ble bedt om å fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i form av et rammevedtak, og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDI. På bakgrunn av et økt behov for bosettingsplasser ble det sendt ut et nytt anmodningsbrev datert Der anmodes Hitra kommune om å ta imot 20 flyktninger i 2016, hvorav 5 enslige barn og unge og minst 22 flyktninger i 2017 hvorav 8 enslige barn og unge. Hitra kommune svarte bl.a. at det nylig etablerte asylmottaket i vår kommune, medfører at kommunens kapasitet, evne og vilje er mer enn utnyttet, og derav gjør det helt uaktuelt, på nåværende tidspunkt, å si ja til å bosette flyktninger i slik IMDi ba om. Hitra kommune tilbød heller ikke å ta imot enslige mindreårige flyktninger i perioden , med mindre det på et senere tidspunkt framkommer mer konkrete løsninger som viser at dette kan gjøres på en forsvarlig og tilfredsstillende måte, jfr vedtak i Hitra kommunestyre den Asylmottaket i Fillan legges nå ned, og dersom Hitra kommune skal fortsette å bosette flyktninger bør dette avgjøres før budsjettet for 2017 vedtas. Mye av den kompetansen som nå er opparbeidet vil forsvinne dersom kommunen ikke bosetter nye flyktninger framover, og det vil gi utfordringer med omplassering av personell. Hitra kommune har lyktes bra i arbeidet med opplæring og integrering. Flere har klart å gjennomføre grunnskoleopplæring i løpet av introduksjonsprogrammet, og har fortsatt på videregående skole. Det vises for øvrig til vedlagte statusrapport. Mange bor fortsatt på Hitra også etter 5 år og deltar aktivt i lokalsamfunnet. Boligsituasjonen har hittil også latt seg løse, både ved kontrakter med private utleiere og ved bruk av kommunale leiligheter. Bosetting i tråd med foreslåtte plantall vil sannsynligvis kreve noen investeringer. Det har i det siste vært en del «lobbyvirksomhet» både mot administrativt og politisk nivå i enkeltsaker. Dersom kommunestyret fatter rammevedtak for flere år, som rådmannen kan administrere i samråd med IMDI, kan slike situasjoner håndteres relativt smidig framover. Vurdering Det vurderes at Hitra kommune har tilstrekkelig personell og kompetanse til å arbeide med opplæring og integrering i 2017 og framover. Det arbeides for at personell og kompetanse også kan knyttes opp mot tiltak for arbeidsinnvandrere i større grad framover nå når asylmottaket blir borte. Alderssammensetningen i arbeidsstokken gjør det ønskelig å beholde nytilsatte innenfor fremmedspråkopplæringen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 8 Side 3 av 3

9 De flyktningene som hittil er bosatt på Hitra har i stor grad blitt integrert og akseptert i lokalsamfunnet og trives her. Det er vanlig at de som blir bosatt på landet etter hvert flytter til de store byene, men mange fortsetter å bo på Hitra også etter 5 år, og deltar i verdiskapning gjennom arbeid og skole. Det er ikke gjort vesentlige endringer i de økonomiske rammene eller andre bestemmelser ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hitra kommunes egen barneverntjeneste er nyetablert. På nåværende tidspunkt vurderes det derfor ikke naturlig å bosette enslige mindreårige flyktninger. Ved å fatte rammevedtak for bosetting, kan rådmannen finne smidige løsninger fra år til år slik at man unngår at enkelttilfeller blir kasteballer mellom kommuner og IMDI. Det legges inn i saken en mulig investeringsramme for boliger på inntil 6 mill. kroner, forutsatt i størst mulig grad kostnader dekt ved husleie, og forutsetning om så langt mulig å benytte leie eie ved inngåelse av framtidige leiekontrakter. Forslag til løsninger på eventuelle utfordringer med å skaffe egnede boliger, ut over rammen på 6 mill. kroner, vil rådmannen fremme som egen sak til politisk behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 9 Side 4 av 4

10 Postadresse: Postboks Dep OSLO lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet HITRA KOMMUNE Fillan 7240 HITRA Besøksadresse: Kjøpmannsgt ved nr 32; Trondheim Internett: E-post: Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO Sentralbord: Telefaks: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere samlet har anmodet kommunene om. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har oppjustert tidligere bosettingsbehov og fastsatt at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Det er en økning på nær 30 prosent sammenlignet med tidligere anmodning ut fra bosettingsbehov på for Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst flykninger som er en økning på nær 60 prosent sammenlignet med tidligere plantall ut fra et behov på For mer informasjon om behovet for bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider Det er en særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige i Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år. I 2014 ble det bosatt 536 enslige mindreårige (EM) i Norge. Bare et fåtall av kommunene ble anmodet om å bosette EM. Behovet i 2016 er altså mer enn åttedoblet sammenholdt med fjorårets behov. IMDi må derfor anmode de aller fleste kommunene om også å bosette enslige mindreårige. Og de som har bosatt EM tidligere, må anmodes om å bosette mange flere enn før. IMDi oppfordrer kommuner som ikke er bedt om å bosette de yngste EM og også de kommuner som ikke er anmodet om å bosette EM overhodet til å vise samarbeidsvilje når Bufetat skaffer fosterhjem i kommunen. Alle kommuner kan også bidra enda mer aktivt ved å formidle kontakt mellom aktuelle fosterfamilier for EM og Bufetat. 10

11 På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å ta imot 20 flyktninger i 2016, hvorav 5 enslige barn og unge. IMDi ber ikke kommunen spesifikt om å bosette EM under 15 år. Men behovet er stort og denne gruppen behøver å få tilbud raskt i en kommune. Om det vurderes som ønskelig eller mulig å tilby plasser også for unge under 15 år innenfor anmodningstallet for EM, bes kommunen om å ta kontakt med IMDi om dette. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 22 flyktninger i 2017, hvorav minst 8 enslige barn og unge. Det er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og spesielt i IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og IMDi understreker betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere alle bosettingsplassene, forutsettes at ubenyttede vedtaksplasser innfris ved neste års bosetting. Økonomi og rammevilkår I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer til statsbudsjettet om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for Kommuner som bosetter enslige mindreårige, vil altså få vanlig integreringstilskudd for hver bosatt EM og i tillegg det særskilte tilskuddet ved EM-bosetting som for 2015 var kr per barn. Det særskilte tilskuddet utbetales årlig frem til og med fylte 20 år. Spesielt for kommende år er det altså forslag om å øke det særskilte tilskuddet med kr for EM i bosettingsåret Bosatte enslige mindreårige vil også telle med i det totale antallet bosatte som utløser ekstratilskudd på kr ; se over. For mer informasjon om de ulike tilskuddsordningene som følger med bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider ( Kontakt med IMDi om anmodningen IMDi er disponibel for kontakt med kommunen i anmodningsprosessen. Dersom det ønskes mer informasjon om selve anmodningen eller om bosetting av flyktninger 2 11

12 generelt, ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge ved Marte Lintoft; e-post eller telefon For å legge til rette for en mest mulig forutsigbar bosetting i 2016, ber vi om kommunens svar innen Vedtaket bes sendt skriftlig og på e-post til IMDi post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran nina.gran@ks.no. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid! Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Rune S. Foss regiondirektør IMDi Midt-Norge Marte Lintoft saksbehandler Vedlegg: Skriv fra Bufetat Kopi: Fylkesmannen 3 12

13 Status flyktninger pr Endringer 2016: 11 nye flyktninger har blitt bosatt. Derav en familiegjenforening. En person ble bosatt i februar, en i mars og de resterende ble bosatt på slutten av august. Menn: 4 fra Syria, 2 fra Sudan og 1 fra Eritrea Kvinner: 1 fra Syria, 3 fra Eritrea. Alderen er fra år Alle bosatte i år bor i kommunale leiligheter i Fillan. Denne våren fullførte 13 elever grunnskolen på voksenopplæringa. Fire tilhørende Frøya og en familiegjenforent under 18 år (ikke flyktning). Av de 9 fra Hitra er nå 7 på videregående skole, en er i arbeid og en får oppfølging fra Nav. Det er nå 22 personer i Introprogrammet. Oversikt over bosatte flyktninger over 18 år pr. midten av september 2016: Skole/Intro 34 Arbeid 12 I nav tiltak 1 Ingen tiltak- Oppfølging Nav 3 Fødselspermisjon 2 Annet- uaktuelt med tiltaket 1 sum 53 Aktive tiltak (skole/intro/arbeid) 86% I tillegg kommer 5 barn i skole/barnehage. 2 personer har i løpet av 2016 flyttet fra Hitra. To av de som ikke er i tiltak avsluttet introprogrammet 31. august. Voksenopplæringa har siste året satset på ordningen med flyktningevenn. Mange bosatte hitterværinger er i dag flyktningevenn med våre nye landsmenn. Svein-Jarle Slenes

14 Hitra kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Deres ref: Vår ref: Dato: Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder kommunen om å bosette 12 flyktninger i Anmodningstallene er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. For mer informasjon om planlegging og bosetting, se Her finnes bl.a. informasjon om tilskudd og økonomi, boliger til flyktninger samt statistikk over bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt Norge dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi ber om at tilbakemelding på anmodningen sendes til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no innen Med hilsen IMDi Midt - Norge Rune S. Foss regiondirektør Marte Lintoft saksbehandler IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 14

15 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Komiteen ble orientert om at administrasjonen hadde vurdert mulighet for å bruke leiligheter på Melandsjø eldresenter til å dekke behovet for nye leiligheter. Leilighetene på Melandsjø vil, for å foreta nødvendige tilpasninger på adkomst, bad m.m., bli så dyre å bygge om at det ikke lønner seg totalt sett. Grunnet omfang av funksjonshemming er det uansett ønskelig at denne brukergruppen kan få bolig nært sentrumsfunksjoner som Helsetun, idrettshall m.m. Det tilrås derfor ikke å gå videre på en vurdering av Melandsjø som alternativ lokalisering av aktuelt bofellesskap. Tilrådning: 1) Hitra kommune vedtar utbygging av til sammen 4 tilrettelagte omsorgsboliger, med tillegg av fellesarealer, aktivitetsarealer og personalbase på sentrumsnær tomt i Fillan. Bygningene utformes slik at det er mulig med senere utvidelse av inntil 2 boenheter. 2) Prosjektet gjennomføres innenfor en brutto investeringskostnad på inntil 21,55 mill. kroner og med forutsatt delfinansiering gjennom investeringstilskudd for omsorgsboliger fra Husbanken. Foreløpig beregnet til 8,0 mill. kroner. 3,55 mill. kroner forutsettes dekt gjennom momsrefusjon og resterende kostnader på inntil 10 mill. kroner lånefinansieres. 3) Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre anbudskonkurranse og anta tilbyder, innenfor vedtatte kostnadsrammer. Enstemmig. 15

16 Saksprotokoll i Eldres Råd/Brukerråd Behandling: Ass. rådmann Harald M. Hatle orienterte om prosjektet. Saken ble utsatt i Helse- og omsorgskomiteen den 18. oktober. Rådet drøftet saken og område for plassering av boligene. Vedtak: Rådet tar orienteringen til etterretning. Enstemmig. 16

17 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det ble fremmet følgende omforente forslag: Saken utsettes til møte 31. oktober, da komiteen ønsker noe supplerende informasjon. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Saken utsettes til møte 31. oktober, da komiteen ønsker noe supplerende informasjon. Enstemmig. 17

18 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Bygging av omsorgsboliger i Fillan. Boliger med heldøgns omsorg. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /16 Eldres Råd/Brukerråd /16 Helse- og omsorgskomiteen /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1 Kostnadsoppsett (kontoplan) 2 Tegningsskisse 3 Foreløpig romprogram Innstilling: 1) Hitra kommune vedtar utbygging av til sammen 4 tilrettelagte omsorgsboliger, med tillegg av fellesarealer, aktivitetsarealer og personalbase på sentrumsnær tomt i Fillan. Bygningene utformes slik at det er mulig med senere utvidelse av inntil 2 boenheter. 2) Prosjektet gjennomføres innenfor en brutto investeringskostnad på inntil 21,55 mill. kroner og med forutsatt delfinansiering gjennom investeringstilskudd for omsorgsboliger fra Husbanken. Foreløpig beregnet til 8,0 mill. kroner. 3,55 mill. kroner forutsettes dekt gjennom momsrefusjon og resterende kostnader på inntil 10 mill. kroner lånefinansieres. 3) Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre anbudskonkurranse og anta tilbyder, innenfor vedtatte kostnadsrammer. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 18

19 Bakgrunn for saken Behov for flere spesielt tilrettelagte boliger med heldøgns omsorg. Prosjekt som nå omhandler tilrettelagte boliger for til sammen 4 innbyggere i Hitra med behov for særskilt tilrettelagte boliger, og da boliger med døgnkontinuerlig tilstedeværende personell. Prosjektet er medtatt med foreløpig kostnadsvurdering i investeringsbudsjett 2016, innenfor kommunestyrets godkjente låneramme for 2016 med 14, 9 mill. kroner. Saksopplysninger Hitra kommune har behov for å bygge et bofellesskap for innbyggere med store funksjonshemminger og med stort behov for bistand i hverdagen. Det planlegges bygd et bofellesskap med 4 leiligheter, og med senere mulighet for utvidelse med 2 leiligheter. Leilighetene vil variere noe i størrelse, avhengig av omfang og type funksjonshemming hos bruker. Foreløpig og tidligere kostnadsberegning var summert til 14,9 mill. kroner. I det nye og reviderte prosjektet er det lagt til grunn en høyre kvadratmeterpris, i tillegg til at personalbasen er økt noe. Det er videre nå tatt med aktivitets-/fellesarealer for brukerne, noe en håper kan utløse investeringstilskudd fra Husbanken. Det vil også søkes om å få tilskudd til arealer i personalbase, i og med at det vil bli knyttet en betydelig personalgruppe til boligen. Vurdering Det foreslås nå bygget et spesielt tilrettelagt bofellesskap med inntil 6 omsorgsboliger, hvorav 4 blir realisert nå. I prosjektet inngår videre personalbase og aktivitets-/fellesarealer. Det tas sikte på å finansiere prosjektet som omsorgsboliger, med tilskudd fra Husbanken gjennom ordningen med investeringstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Prosjektet har en beregnet brutto kostnadsramme på 21,55 mill. kroner inklusive mva., vel 17 mill. kroner eks. mva. Det vises til mer detaljert oppsett på kostnader i eget vedlegg. Boligene er av en slik art/kategori at kommunen får momskompensasjon på prosjektet. Det er videre mulig å oppnå vel 8 mill. kroner i samlet investeringstilskudd, slik at netto kommunale kostnader blir i størrelsesorden kr 9 til 10 mill. kroner. Med dagens rentenivå vil framtidig husleie dekke mellom 60 og 70 % av netto kapitalkostnader. Prosjektet er viktig for brukerne, som sammen med sine pårørende, ønsker en samlokalisert løsning for sine på sentrumsnær tomt. Prosjektet er videre viktig for kommunen, som gjennom slik utbyggingsmåte kan oppnå god og kostnadseffektiv drift, samtidig som det ytes gode tjenester til brukerne. Prosjektet legges ut som en åpen anbudskonkurranse, hvor kommunens arealskisse kun er av veiledende karakter. Utbygger må også skaffe tomt til byggeprosjektet, og vil ha et totalansvar for hele konseptet fram til ferdigstilling. Det er ønskelig at prosjektet blir realisert på sentrumsnær tomt av hensyn til brukergruppa. Konklusjon: Det bygges ut til sammen 4 omsorgsboliger med felles-/aktivitetsarealer på sentrumsnær tomt i Fillan, med mulighet til å utvide bofellesskapet til 6 boenheter. Prosjektet realiseres innenfor en brutto kostnadsramme på 21,55 millioner kroner. Det søkes husbanken om investeringstilskudd til boenheter, aktivitets-/fellesarealer og personalbase, beregnet tilskudd 8 mill. kroner. Netto kostnader, inklusive moms er beregnet til 13,55 mill. kroner. Formålet med byggingen gjør at det vil oppnås momsrefusjon for utbyggingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 19 Side 2 av 2

20 KONTOPLAN GRUNNLAGSTALL EGGEN ARKITEKTER KONTOPLAN GRUNNLAGSDATA KONTONIVÅ 1 OPPDRAGSINFORMASJON Grunnlagsdata fra: Holte prisbase 2016 Bygningstype: 7212 Sykehjem omsorgsboliger Oppdragsnummer: 1643 Standard: Normal Oppdragsgiver: Hitra kommune Lokalisering: Fillan, Hitra Oppdragsnavn: Omsorgsboliger Fillan Bruttoareal u. sportsbod: 542 Prisjustering: 1,1 (for marked, areal, grunnforhold, atkomst, andre spesielle forhold) GRUNNLAGSTALL NIVÅ 1 Pris [kr/m 2 ] Justert pris [kr/m 2 ] Pris [kr] Kr/m 2 bruttoareal % av huskostnad 01 Felleskostnader ,5 % 02 Bygning ,4 % 03 VVS-installasjoner ,3 % 04 Elkraft ,7 % 05 Tele og automatisering ,7 % 06 Andre installasjoner: 50 m2 utv. boder ,5 % Huskostnad ,0 % 07 Utendørs, 600 m2, enkel standard bolig Entreprisekostnad EGGEN ARKITEKTER AS 1 AV 1 20

21 KONTOPLAN KONTONIVÅ 1 EGGEN ARKITEKTER KONTOPLAN IHT NS 3453:2016 KONTONIVÅ 1 Oppdragsnummer: 1643 Oppdragsgiver: Hitra kommune Oppdragsnavn: Omsorgsboliger Fillan Sats Mulighetsstu Forprosjekt Anbud Merknad die kontonivå 1 kontonivå 2 kontonivå 3 Kalkyledato: ,- AREALBEREGNINGER (NS 3940:2012) Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m Nettoareal (NTA) m 2 Innendørs 380 Brutto/netto-faktor (BTA/NTA) m 2 1,43 PROSJEKTKOSTNADER (NS 3453:2016) Kalkylenøyaktighet: ± 20% ± 10% ± 5% 01 Felleskostnader 6,5 % Bygning 54,4 % VVS-installasjoner 20,3 % Elkraft 8,7 % Tele og automatisering 2,7 % Andre installasjoner 7,5 % Huskostnad Utendørs Entreprisekostnad (01 07) Generelle kostnader 18,0 % Byggekostnad (01 08) Spesielle kostnader, tomt, løst inventar, tomtearbeid Merverdiavgift (for konto 01-09) 25,0 % Basiskostnad (01 10) Forventede tillegg (inkl. mva.) 0,0 % Prosjektkostnad (01 11) Usikkerhetsavsetning (inkl. mva.) 5,0 % Kostnadsramme (01 12) Prisregulering (inkl. mva.) 4,0 % Kostnadsramme inkl. prisreg. (01 13) Faktor PK/EK 2,03 Huskostnader pr. m 2 (HK/BTA) Entreprisekostnader pr. m 2 (EK/BTA) Prosjektkostnader pr. m 2 (PK/BTA) EGGEN ARKITEKTER AS 1 AV 1 21

22 KONTOPLAN KONTONIVÅ 2 EGGEN ARKITEKTER KONTOPLAN FORPROSJEKT KONTONIVÅ 2 Oppdragsnummer: 1643 Oppdragsgiver: Hitra kommune Oppdragsnavn: Omsorgsboliger Fillan 01 FELLESKOSTNADER (NS 3453:2016) 02 BYGNING (NS 3451:2012) 010 Generelt 020 Bygning, generelt 011 Tilrigging og nedrigging av byggeplass 021 Grunn og fundamenter 012 Drift av byggeplass 022 Bæresystemer 013 Byggeplassadministrasjon 023 Yttervegger 014 Prosjektering, kontroll og dokumentasjon 024 Innervegger 015 Provisoriske tiltak og anlegg 025 Dekker 016 Kapitalytelser 026 Yttertak 017 Risikoavsetninger 027 Fast inventar 018 Skal ikke benyttes 028 Trapper, balkonger, m.m. 019 Andre felleskostnader 029 Andre bygningsmessige arbeider SUM FELLESKOSTNADER 0 SUM BYGNING 0 03 VVS (NS 3451:2012) 04 ELKRAFT (NS 3451:2012) 030 VVS-installasjoner, generelt 040 Elkraft, generelt 031 Sanitær 041 Basisinstallasjon for elkraft 032 Varme 042 Høyspent forsyning 033 Brannslokking 043 Lavspent forsyning 034 Gass og trykkluft Lys 035 Prosesskjøling Elvarme 036 Luftbehandling 046 Reservekraft Komfortkjøling Skal ikke benyttes 038 Vannbehandling Skal ikke benyttes 039 Andre VVS-installasjoner 049 Andre elkraftinstallasjoner 0 SUM VVS 0 SUM ELKRAFT 0 05 TELE OG AUTOMATISERING 06 ANDRE INSTALLASJONER (NS 3451:2012) 50 Tele og automatisering, generelt 060 Andre installasjoner, generelt 51 Basisinstallasjon for tele og automatisering 061 Prefabrikkerte rom 52 Integrert kommunikasjon 062 Person- og varetransport 53 Telefoni og personsøking Transportering for småvarer m.v. 54 Alarm og signal 064 Sceneteknisk utstyr 55 Lyd og bilde 065 Avfall og støvsuging 56 Automatisering 066 Fastmontert spesialutrustning for virksomhet 57 Instrumentering Løs spesialutrustning for virksomhet 58 Skal ikke benyttes 068 Skal ikke benyttes 59 Andre inst. for tele og automatisering Andre tekniske installasjoner SUM TELE OG AUTOMATISERING 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER 0 EGGEN ARKITEKTER AS 1 AV 2 22

23 KONTOPLAN KONTONIVÅ 2 07 UTENDØRS (NS 3451:2012) 08 GENERELLE KOSTNADER (NS 3453:2016) 070 Utendørs, generelt 080 Generelt 071 Bearbeidet terreng 081 Prosjektering og utredning i tidlig fase 072 Utendørs konstruksjoner 082 Prosjektering 073 Utendørs VVS 083 Administrasjon 074 Utendørs elkraft 084 Bikostnader 075 Utendørs tele og automatisering 085 Forsikringer, gebyrer, og lignende 076 Veger og plasser 086 Medgåtte kostnader 077 Park og hage Utendørs infrastruktur Andre utendørs anlegg Andre generelle kostnader SUM UTENDØRS 0 SUM GENERELLE KOSTNADER 0 09 SPESIELLE KOSTNADER (NS 3453:2016) 10 MERVERDIAVGIFT (KONTO 01-09) 090 Generelt MVA 25% Løst inventar og utstyr SUM MERVERDIAVGIFT Tomt 093 Finansiering 11 FORVENTEDE TILLEGG (INKL. MVA.) 094 Salgskostnader 095 Midlertidige bygg SUM FORVENTEDE TILLEGG Kunstnerisk utsmykking USIKKERHETSAVSETNING (INKL. MVA.) Andre spesielle kostnader SUM USIKKERHETSAVSETNING 0 SUM SPESIELLE KOSTNADER 0 13 PRISREGULERING (INKL. MVA.) 131 Prisregulering frem til byggestart 132 Prisregulering i byggeperioden SUM PRISREGULERING 0 EGGEN ARKITEKTER AS 2 AV 2 23

24 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 EGGEN ARKITEKTER KONTOPLAN ANBUD KONTONIVÅ 3 Oppdragsnummer: 1643 Oppdragsgiver: Hitra kommune Oppdragsnavn: Omsorgsboliger Fillan Post Sum Merknad 01 FELLESKOSTNADER (NS 3453:2016) 010 FELLESKOSTNADER GENERELT 0 Omfatter entreprenørens felleskostnader 011 TILRIGGING OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS 0111 Klargjøring og istandsetting av riggområde Brakker, stillaser, kraner, gjerde,midlertidig atkomst, infrastruktur mm 0112 Tilrigging av tekniske installasjoner 0113 Tilrigging og nedrigging av lokaler 0114 Tilrigging og nedrigging av transportanlegg og stillaser 0115 Tilrigging og nedrigging av produserende anlegg 0116 Tilrigging og nedrigging av avfallshåndtering 0117 Tilrigging og nedrigging for vinterarbeid 0118 Tilrigging og nedrigging for sikring og beskyttelse 0119 Øvrig tilrigging og nedriggingsarbeider SUM DRIFT AV BYGGEPLASS 0121 Drift av riggområde Brakker, stillaser, kraner, gjerde,midlertidig atkomst, infrastruktur mm 0122 Drift av lokaler 0123 Drift av transportanlegg og stillaser 0124 Drift av produserende anlegg 0125 Avfallshåndtering 0126 Drift for vinterarbeid 0127 Drift for rent, tørt bygg 0129 Øvrig drift SUM BYGGEPLASSADMINISTRASJON 0131 Planlegging av kontraktarbeid Entreprenørens byggeplassadministrasjon EGGEN ARKITEKTER AS 1 AV 10 24

25 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 0132 Administrasjon av eget kontraktarbeid 0133 Administrasjonspåslag på sideentrepriser Ved tiltransport av sideentreprise 0134 Administrasjonspåslag på underentrepriser 0135 Hovedbedrift Kostnader for å ivareta Arbeidstilsynets krav på byggeplass 0139 Øvrig byggeplassadministrasjon SUM PROSJEKTERING, KONTROLL OG DOKUMENTASJON 0141 Entreprenørens prosjektering Entreprenørens egne tjenester, konsulenter eller innkjøpte tjenester 0142 Kontroll, prøvetaking, måling, utstikking, osv Prøvedrift og opplæring 0144 Driftsvedlikeholdsdokumentasjon 0145 Sluttdokumentasjon 0149 Øvrig prosjektering og dokumentasjon SUM PROVISORISKE TILTAK OG ANLEGG 0151 Provisoriske bygg Bygg for å ivareta brukers drift i byggeperioden 0152 Provisoriske tekniske anlegg Aggregater, vannledninger, brannalarm mm Provisoriske infrastrukturtiltak Kabler, rør, vei osv Øvrige provisoriske tiltak og anlegg SUM KAPITALYTELSER 0161 Forsikringer 0162 Sikkerhetsstillelse og garanti 0169 Øvrige kapitalytelser F.eks. valutakostnader, ekstraordinære prisreguleringer osv. SUM RISIKOAVSETNINGER 0 Entreprenørens risikoavslutning 019 ANDRE FELLESKOSTNADER 0199 Øvrig 0 SUM FELLESKOSTNADER 0 EGGEN ARKITEKTER AS 2 AV 10 25

26 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 02 BYGNING (NS 3451:2012) 020 BYGNING, GENERELT GRUNN OG FUNDAMENTER 211 Klargjøring av tomt 212 Byggegrop 213 Grunnforsterkning 214 Støttekonstruksjoner 215 Pelefundamentering 216 Direkte fundamentering 217 Drenering 218 Utstyr og komplettering 219 Andre deler av grunn og fundamenter SUM BÆRESYSTEMER 221 Rammer 222 Søyler 223 Bjelker 224 Avstivende konstruksjoner 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 226 Kledning og overflater 228 Utstyr og komplettering 229 Andre deler av bæresystem SUM YTTERVEGGER 231 Bærende yttervegger 232 Ikke-bærende yttervegger 233 Glassfasader 234 Vinduer, dører, porter 235 Utvendig kledning og overflate 236 Innvendig overflate 237 Solavskjerming 238 Utstyr og komplettering EGGEN ARKITEKTER AS 3 AV 10 26

27 KONTOPLAN KONTONIVÅ Andre deler av yttervegg SUM 0 Post Sum Merknad 024 INNERVEGGER 241 Bærende innervegger 242 Ikke-bærende innervegger 243 Systemvegger, glassfelt 244 Vinduer, dører, foldevegger 245 Skjørt 246 Kledning og overflate 248 Utstyr og komplettering 249 Andre deler av innervegg SUM DEKKER 251 Frittbærende dekker 252 Gulv på grunn 253 Oppforet gulv, påstøp 254 Gulvsystemer 255 Gulvoverflate 256 Faste himlinger og overflatebehandling 257 Systemhimlinger 258 Utstyr og komplettering 259 Andre deler av dekker SUM YTTERTAK 261 Primærkonstruksjon 262 Taktekking 263 Glasstak, overlys, takluker 264 Takoppbygg 265 Gesimser, takrenner og nedløp 266 Himling og innvendig overflate 267 Prefabrikkerte takelementer 268 Utstyr og kompletteringer 269 Ande deler av yttertak SUM 0 EGGEN ARKITEKTER AS 4 AV 10 27

28 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 027 FAST INVENTAR 271 Murte piper og ildsteder 272 Monteringsferdige ildsteder 273 Kjøkkeninnredning 274 Innredning og garnityr for våtrom 275 Skap og reoler 276 Sittebenker, stolrader, bord 277 Skilt og tavler 278 Utstyr og kompletteringer 279 Annet fast inventar SUM TRAPPER, BALKONGER, M.M. 281 Innvendige trapper 282 Utvendige trapper 283 Ramper 284 Balkonger og verandaer 285 Tribuner og amfier 286 Baldakiner og skjermtak 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere 288 Utstyr og kompletteringer 289 Andre trapper, balkonger mm SUM ANDRE BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 0 SUM BYGNING 0 03 VVS (NS 3451:2012) For Kontonivå 3 vises til kontoplan fra andre rådgivere 30 VVS-installasjoner, generelt 31 Sanitær 32 Varme 33 Brannslokking 34 Gass og trykkluft 35 Prosesskjøling EGGEN ARKITEKTER AS 5 AV 10 28

29 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 36 Luftbehandling 37 Komfortkjøling 38 Vannbehandling 39 Andre VVS-installasjoner SUM VVS 0 04 ELKRAFT (NS 3451:2012) For Kontonivå 3 vises til kontoplan fra andre rådgivere 40 Elkraft, generelt 41 Basisinstallasjon for elkraft 42 Høyspent forsyning 43 Lavspent forsyning 44 Lys 45 Elvarme 46 Reservekraft 47 Skal ikke benyttes 48 Skal ikke benyttes 49 Andre elkraftinstallasjoner SUM ELKRAFT 0 05 TELE OG AUTOMATISERING For Kontonivå 3 vises til kontoplan fra andre rådgivere 50 Tele og automatisering, generelt 51 Basisinstallasjon for tele og automatisering 52 Integrert kommunikasjon 53 Telefoni og personsøking 54 Alarm og signal 55 Lyd og bilde 56 Automatisering 57 Instrumentering 58 Skal ikke benyttes 59 Andre installasjoner for tele og automatisering SUM TELE OG AUTOMATISERING 0 06 ANDRE INSTALLASJONER (NS 3451:2012) For Kontonivå 3 vises til kontoplan fra andre rådgivere 60 Andre installasjoner, generelt 61 Prefabrikkerte rom EGGEN ARKITEKTER AS 6 AV 10 29

30 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 62 Person- og varetransport 63 Transportering for småvarer m.v. 64 Sceneteknisk utstyr 65 Avfall og støvsuging 66 Fastmontert spesialutrustning for virksomhet 67 Løs spesialutrustning for virksomhet 68 Skal ikke benyttes 69 Andre tekniske installasjoner SUM ANDRE INSTALLASJONER 0 07 UTENDØRS (NS 3451:2012) For Kontonivå 3 vises til kontoplan fra andre rådgivere 70 Utendørs, generelt 71 Bearbeidet terreng 72 Utendørs konstruksjoner 73 Utendørs VVS 74 Utendørs elkraft 75 Utendørs tele og automatisering 76 Veger og plasser 77 Park og hage 78 Utendørs infrastruktur 79 Andre utendørs anlegg SUM UTENDØRS 0 08 GENERELLE KOSTNADER (NS 3453:2016) 80 GENERELT 0 Omfatter byggherrens generelle kostnader 81 PROSJEKTERING OG UTREDNING I TIDLIG FASE 0811 Utredninger og analyser Konseptvalgutredning, mulighetsstudier, osv Planarbeid og regulering Tidliganalyse, konsekvensanalyse og konsept 0813 Programmering Rom- og funksjonsprogram, byggeprogram 0819 Øvrig kostnader i tidligfase Eventuelt medgåtte kostnader SUM 0 82 PROSJEKTERING EGGEN ARKITEKTER AS 7 AV 10 30

31 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 0821 Prosjekteringsledelse Byggherrens prosjektering, ved totalentreprise kan det benyttes Arkitekt 0823 Byggeteknikk 0824 VVS 0825 Elektro 0826 Tele og automatisering Innbefatter EKOM-tjenester 0827 Landskap 0829 Øvrige rådgivere Brann, geoteknikk, akustikk, bygningsfysikk, miljø, energi, BIM osv. SUM 0 83 ADMINISTRASJON 0831 Byggherrens egen administrasjon Postene omfatter kun administrasjon som ligger under byggherren 0832 Prosjektledelse 0833 Byggeplassledelse og byggeplasskontroll 0834 Spesielle konsulenter Juridiske bistand, risikoanalyse, usikkerhetsanalyse, annet 0835 Kostnader for kontroll Tredjepartskontroll, uavhengig kontroll, og lignende Sikkerhet, helse, arbeidsmiljø (SHA) Ivareta koordinering av SHA i prosjekterings- og utførelsesfasen 0839 Øvrige bikostnader SUM 0 84 BIKOSTNADER 0841 Kopiering 0842 Prosjekthotell 0843 Modeller 0844 Studiereiser 0845 Byggherrens prosjektkontor Komplett etablering og drift 0849 Øvrige bikostnader SUM 0 85 FORSIKRINGER, GEBYRER, OG LIGNENDE 0851 Byggesaksgebyrer 0852 Tilknytningsgebyrer 0853 Forsikringer 0854 Sikkerhetstillatelse 0855 Anleggsbidrag Bidrag til infrastrukturtiltak, trafo, fjernvarme osv Øvrige gebyrer SUM 0 EGGEN ARKITEKTER AS 8 AV 10 31

32 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 86 MEDGÅTTE KOSTNADER 0861 Påløpte prosjekteringskostnader i tidligfase Evt. påløpne prosjektkostnader innen prosjektstart 0862 Påløpte kostnader knyttet til entrepriser utført tidligere Påløpte kostnader i forbindelse med tidligere utførte bygg- og anleggsarbeider Øvrige medgåtte kostnader SUM 0 89 ANDRE GENERELLE KOSTNADER 0 SUM GENERELLE KOSTNADER 0 09 SPESIELLE KOSTNADER (NS 3453:2016) 090 GENERELT 0 Omfatter byggherrens spesielle kostnader 091 LØST INVENTAR OG UTSTYR 0911 Løse møbler og utstyr Ikke naglfast utstyr, grensesnittavklares 0912 AV- og datautstyr Aktive datakomponenter 0913 Virksomhetsavhengig brukerutstyr Bygg- og installasjonspåvirkelige konsekvenser skal føres i konto Øvrig løst inventar og utstyr SUM TOMT 0921 Tomteerverv Inklusiv gebyrer, avgifter, honorarer 0922 Riving av komplette bygg 0923 Kostnader og tiltak ifm fornminner 0929 Øvrige tomtekostnader SUM FINANSIERING 0931 Finanskostnader Renteutgifter på byggelån, egenkapital osv Frikjøpskostnader Fritak leie, utkjøp av leiekontrakter, kompensasjon til leietaker 0933 Refusjon og støtte Offentlige eller private støtteordninger (legges inn med negativ fortegn) 0939 Øvrige finanskostnader SUM 0 EGGEN ARKITEKTER AS 9 AV 10 32

33 KONTOPLAN KONTONIVÅ 3 Post Sum Merknad 094 SALGSKOSTNADER 0941 Meglerhonorar forbundet med salg eller utleie Meglerhonorar forbundet med salg eller utleie Markedsføring Prospekter, visningsrom, visningleiligheter, annonsekampanjer osv Øvrige salgskostnader SUM MIDLERTIDIGE BYGG 0 Med midlertidige bygg menes erstatningslokaler for brukere i byggeperioden 096 KUNSTNERISK UTSMYKKING ANDRE SPESIELLE KOSTNADER 0 SUM SPESIELLE KOSTNADER 0 10 MERVERDIAVGIFT (KTO 01-09) 0 Merverdiavgift for konto 01 til FORVENTEDE TILLEGG (INKL. MVA.) 0 Avsetning utover basiskostnad for å oppnå ønsket sikkerhet 12 USIKKERHETSAVSETNING (INKL. MVA.) 0 Avsetning utover prosjektkostnaden for å sikre mot kostnadsoverskridelse. 13 PRISREGULERING (INKL. MVA.) 0 Evt. prisreguleringer 131 PRISREGULERING FREM TIL BYGGESTART PRISREGULERING I BYGGEPERIODEN 0 SUM PRISREGULERING 0 EGGEN ARKITEKTER AS 10 AV 10 33

34 F W A11-02 A B C D E F 7 7 Mulig omsorgsbolig 6 6 Mulig omsorgsbolig 5 Mulig forlengelse gang 6 Felles bod 29,4 m 2 Bod 5,0 m 2 Bod 5,0 m 2 5 Stue/kjøkken 29,1 m 2 F Tekn 15,3 m 2 Pause/ møte 19,8 m 2 5 Bod 5,0 m 2 Bod 5,0 m 2 4 Sove 11,3 m 2 Bad 7,4 m 2 F W F F F Entré 6,5 m 2 Bod 3,0 m 2 Ladepunkt wc Gard 2,5 m 2 4,6 m 2 9,5 m 2 wc dusj 4,8 m 2 4,1 m 2 4 Felles 43,3 m 2 Gang 61,1 m 2 Vindf. 16,0 m Sove 11,3 m 2 Bad 7,4 m 2 W Stue/kjøkken 29,1 m 2 F Bod 3,0 m 2 Entré 6,5 m 2 F bod leil Gang 5,8 m 2 Sanserom 10,4 m 2 bod leil 4,3 m 2 4,3 m 2 W W lager/ vask/ renhold 18,3 m 2 F Takoverdekning 3 2 HITRA KOMMUNE. 0,0 m 2 Stue/kjøkken 30,2 m 2 Entré 8,0 m 2 Bad 10,9 m 2 kontor/vaktrom 12,7 m 2 W Bad Entré 8,0 m 2 Stue/kjøkken 10,9 m 2 30,2 m 2 1. ETASJE OMSORGSBOLIGER FILLAN KONKURRANSEGRUNNLAG Sove 12,6 m 2 Sove 12,6 m 2 N 1 1 Avfall 6,1 m 2 MÅL 1:200/ A m 1643 KONKURRANSEGRUNNLAG A11-02 E G G E N A R K I T E K T E R A S A B C D E F Havstein Vestre Gård Statsråd Krohgs veg 15E 7021 Trondheim tlf

35 VIKAN OMSORGSBOLIGER - ROMPROGRAM - versjon antall rom romareal SUM 1 SUM 1 TOTALSUM antall pers dagslyskrav NR FUNKSJON ant m2 m2 m2 ant x KOMMENTAR A FELLESAREALER 84 Hovedinngang 26 Vindfang Ladestasjon el-rullestoler mm Toalett HC Fellesrom 58 Sanserom Dagslyskontroll Oppholdsrom x Takhøyde Kjøkken/spiserom x Spiseplass for 8, 4 høye fryseskap Lager, felles vaskerom B BOLIGER 234 Boenheter, universelt utformet 108 Oppholdsrom/kjøkken x skap kjøl/ frys Soverom x Bad Entre/garderobe Bod Boenheter, spesialtilpasset 126 Oppholdsrom/kjøkken x skap kjøl/ frys Soverom x Bad Entre/garderobe Bod C PERSONALBASE 53 Personalrom 41 Pauserom med minikjøkken/ møterom x Spiseplass/ møtebord for 8 Garderobe Felles Toalett Felles 1 35

36 NR FUNKSJON ant m2 m2 m2 ant x KOMMENTAR Dusj Felles Tjenesteareal 12 Kontor/ vaktrom x Arb. plass for 3 Møterom sammen med pauserom Skal ikke være sovende nattevakt D ANDRE AREALER 10 Drift og teknisk 10 Renholdssentral Lager Tekniske rom Inngår i BN-faktor SUM NETTOAREAL (innendørs) 381 Boder utendørs 50 Private boder Uoppvarmet bod Felles bod Uoppvarmet bod 0 SUM NETTOAREAL (inkl utendørs) 431 BN- faktor = 1,4 SUM BRUTTOAREAL (ekskl utendørs) 542 Bakkeparkering 2 HC-plasser, 6-8 vanlige plasser. Takoverdekning hovedinngang for tørr transport inn i bil 2 36

37 Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Dag Willmann H fremmet følgende endringsforslag: Følgende strykes i 3. avsnitt: at oppgaven ikke egner seg for markedet I 6. avsnitt endres privatisering endres til konkurranseutsetting. Ved votering ble rådmannens innstilling med endringer foretatt i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Hitra kommune fatter følgende høringsuttalelse vedrørende utsendt høringsdokument Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Hitra kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Her tenkes det spesielt på tilgjengeligheten av kartteknisk kompetanse som støttefunksjon for kommunens øvrige tjenesteproduksjon. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hitra kommune og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret innenfor fagområdet. Det er vel heller å forvente at oppmåling vil bli problematisk i de områder hvor det ikke er regnskapsmessig attraktivt å foreta oppmåling, eksempelvis ved eiendommer med usentral beliggenhet. En konkurranseutsetting vil i tillegg til å svekke kommunenes kompetansemiljø, også påvirke at samarbeidsprosjekt i offentlig regi kan svekkes, eksempelvis samarbeidsprosjektene Geovekst og Norge Digitalt. Manglende fagkompetanse i egen organisasjon vil i tillegg utvilsomt stimulere til økt kjøp av nødvendige private tjenester, økte driftskostnader for kommunesektoren samt reduserte muligheter for å yte service til kommunenes innbyggere og næringsliv. I tillegg til dette vil forslaget sannsynligvis medføre en storstilt overføring av nødvendige kompetansearbeidsplasser fra Distrikts-Norge til sentrale strøk. Forslaget synes også å være egnet til å belaste et allerede overbelastet rettssystem, da konflikter som må avgjøres av rettsvesenet lettere kan oppstå ved det foreslåtte systemet. Enstemmig. 37

38 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: L39 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /16 Formannskapet /16 Vedlegg: 1 Høringsnotatet - pmaaling_hoeringsnotat_endelig.pdf Innstilling: Hitra kommune fatter følgende høringsuttalelse vedrørende utsendt høringsdokument Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Hitra kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Her tenkes det spesielt på tilgjengeligheten av kartteknisk kompetanse som støttefunksjon for kommunens øvrige tjenesteproduksjon. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hitra kommune og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret innenfor fagområdet. Det er vel heller å forvente at oppmåling Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 38

39 vil bli problematisk i de områder hvor det ikke er regnskapsmessig attraktivt å foreta oppmåling, eksempelvis ved eiendommer med usentral beliggenhet. En privatisering vil i tillegg til å svekke kommunenes kompetansemiljø, også påvirke at samarbeidsprosjekt i offentlig regi kan svekkes, eksempelvis samarbeidsprosjektene Geovekst og Norge Digitalt. Manglende fagkompetanse i egen organisasjon vil i tillegg utvilsomt stimulere til økt kjøp av nødvendige private tjenester, økte driftskostnader for kommunesektoren samt reduserte muligheter for å yte service til kommunenes innbyggere og næringsliv. I tillegg til dette vil forslaget sannsynligvis medføre en storstilt overføring av nødvendige kompetansearbeidsplasser fra Distrikts-Norge til sentrale strøk. Forslaget synes også å være egnet til å belaste et allerede overbelastet rettssystem, da konflikter som må avgjøres av rettsvesenet lettere kan oppstå ved det foreslåtte systemet. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Plansjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 39 Side 2 av 2

40 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt følgende skriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist for høringsuttalelse er mandag 21. november Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen "utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester", jf. Innst. 174 S ( ). Departementet legger med dette frem en slik utredning. Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve kommunenes ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar og i stedet åpne for at tiltakshaver fritt skal kunne velge landmåler. Kommuner og landmålerforetak skal heretter kunne tilby eiendomsoppmåling på like vilkår. Det forutsetter at eiendomsoppmålingen organiseres som profesjonsregulert tjenesteyting på liknende måte som f.eks. eiendomsmegling. Endringen medfører etter departementets vurdering at ansvaret for føringen av eiendomsopplysninger i matrikkelen primært bør flyttes fra kommunene til Statens kartverk. Forslaget medfører også behov for endringer i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven. Høringsnotatet omfatter i tillegg noen andre forslag til forenklinger og forbedringer i matrikkelregelverket.» Saksopplysninger Regjeringen foreslår nå å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av nye eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 15. november Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et såkalt dok. 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): «Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling.» Kristelig Folkeparti snudde i denne saken og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 40 Side 3 av 3

41 Historikk. Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Vurdering. Bakgrunnen for forslaget. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 41 Side 4 av 4

42 I flg. spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at over 90 % av nye boligtomter i 2015, var godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom , slik at argumentene om raskere saksbehandlingstid og store sprik i gebyrene, har etter saksbehandlers mening liten faglig begrunnelse. Hitra kommune har i fortid hatt et stort etterslep på fradeling/oppmåling, men dette etterslepet er etter en betydelig innsats lukket. Situasjonen på Hitra i dag er at innbyggerne får utført denne tjenesten i offentlig regi nærmest «på dagen» og innenfor alle tidsrammer. Det er vel tvert i mot heller en berettiget bekymring for at tjenesten på Hitra vil bli mer tidkrevende ved en privatisert ordning. Manglende evaluering av dagens ordning. Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken er i tillegg svært fattig på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. Påstanden om lang ventetid har uansett ikke relevans i Hitra kommune pr. dags dato. Høringsforslaget tilpasset storbyene.. Etter saksbehandlers mening er dette et forslag spesialtilpasset større tettsteder og byenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne i mer grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme område før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer vil ikke dette være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Det er også en berettiget frykt for at tjenesten vil medføre en sentralisert tjeneste hvor offentlige distrikts-baserte arbeidsplasser forflyttes inn til sentra. Saksbehandler vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele tomter i Hitra kommune pr. i dag blir godt hjulpet og er fornøyde med den servicen kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag om privatisering er basert på et prinsipielt ønske om å sentralisere tjenesten, og er ikke tuftet på et krav fra forbrukere eller kommuner. Høringsforslaget innebærer ekstra økonomisk belastning for kundene. Saksbehandler er enig med departementet at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette sannsynligvis fordyre oppmålingstjenesten. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretninga. Samtidig vil reisekostnader fra sentralt plasserte private aktører påløpe tjenestene. Fradeling og oppmåling er i kommunene basert på dokumentert sjølkost uten påslag for fortjeneste. Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Svært mange grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 42 Side 5 av 5

43 tomter også inne i byene. Man må som hovedregel rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger (skylddelingsforretninger), slik at de «siste» tomtene ikke skal miste flere kvadratmeter. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste/billigste og mest effektive er jo i utgangspunktet bare å måle enkelttomtene uten å utjevne unøyaktigheter ved eldre forretninger. Kommunene mister fagpersoner. Saksbehandler frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som pr. i dag har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagpersonell innenfor kart og oppmåling. Det vil heller ikke være arbeidsoppdrag og finansiering av det overflødige personellet etter en slik privatisering av tjenesten. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger innen offentlig sektor. For Hitras del er dette tilfelle ved utvikling av karttjenester, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men som også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. For kommunens del gjelder dette spesielt i forhold til å være en effektiv leverandør av karttjenester til næringslivet, i forhold til reguleringer i egenregi samt kommuneplanens arealdel. Ved bortfall av fagpersonell vil kommunene bli svært avhengig av å få tjenester utført av private firma, noe som vil være en hemsko i forhold til fremdrift på egne prosjekter etter saksbehandlers mening. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringas satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte eksempelvis ByggLett o.l. web baserte søknadsverktøy, må nødvendige plan-, kart- og matrikkeldata være til stede, hvilket tilsier at det innenfor kommunene bør være fagfolk disponibelt. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng er mangelen på samsvar mellom plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som plan- og bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen dras jevnlig veksler på av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. Frykter for innbyggernes muligheter til å klage. Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Kommunens administrasjon er skeptisk til en ordning hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Svaret er ofte at staten plasserer ansvaret for det som ikke fungerer til kommunene. Konsekvenser for matrikkelen. Det administrasjonen frykter mest, er konsekvensene for matrikkelen. Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 43 Side 6 av 6

44 prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det opplyses at det knapt er registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i Overføring av ansvar til kartverket. Departementet foreslår å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Kommunens administrasjon mener at dagens ordning med kommunal føring av matrikkelen er så regelstyrt av dataprogrammet som benyttes at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. I tillegg skal kommunene fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser. Det er derfor lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. I dagens situasjon føres sakene direkte i matrikkelen etter hvert som vedtakene fattes i kommunesektoren. Kartverket vil, i forbindelse med at tinglysinga nå skal bli digital, få mange overtallige og vil nok på sikt kunne bygge opp ei matrikkelføringsavdeling. Ulempen, slik kommunens administrasjon ser det, er at forslaget vil innebære en storstilt flytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene til sentrale strøk. Fortsatt kommunal oppmåling. Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette er at foretaket/selskapet hele tiden kan bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Finansieringen av en slik tjeneste i kommunal regi er også et usikkerhetsmoment med de rammebetingelser som ligger i forslag til lovendring. Drammen kommune har prøvd en slik løsning og har signalisert blandede erfaringer med dette. Ofte vil næringslivet be kommunestyret legge ned et kommunalt foretak med de samme påstandene om kryssubsidiering. Et illustrativt eksempel her ville være hvis kommunens snekkerverksted eller planavdeling skulle begynne å konkurrere på det private marked. Flere konflikter. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og administrasjonen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. God kvalitet i dagens ordning. I dag mottar landmålerne våre vedtak om deling, utfører oppmålingsforretningene og fører endringene i matrikkelen. Så lenge dette gjennomføres etter kravene nedfelt i matrikkelloven sikrer dette god kvalitet på arbeidet, misforståelser unngås, og vi har ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne har gjennomgående høy integritet, er nøytrale og blir ansett for å være habile. Ved innleie av privat oppmåler fra en parts side kan dette endres, hvilket på sikt kan medføre økt press på domstolsapparatet. Gebyrregulativet er satt slik at det gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeid. Det kan også gis rabatt for oppmåling av flere sammenhengende tomter i et felt, etter medgått tids bestemmelsen i regulativet. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig og utjevnet pris. Kommunen er pålagt måleoppdrag Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 44 Side 7 av 7

45 langt «utenfor allfarveg», noe man kan anta nesten ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper. Risikoen er dermed at enkelttomter lite sentralt plassert enten ikke blir oppmålt eller vil få en kraftig prisøkning som en konsekvens av privatisering. Rådmannen mener bestemt at forslaget vil innebære en svekkelse av et fagmiljø som i dag ivaretar disse tjenestene på en god måte. Rådmannen mener videre bestemt at bortfall av kartteknisk personell i kommunal sektor vil forringe kvaliteten og effektiviteten også innenfor andre tjenesteområder kommunen forvalter. Konklusjon. Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring mangler faglig begrunnelse. Forslaget betraktes å kunne sies å bære preg av å være ideologisk motivert. Rådmannen foreslår ikke å støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling, samt å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at det vil kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostnader for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hitra kommune og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. I tillegg til dette vil forslaget sannsynligvis medføre en storstilt overføring av nødvendige kompetansearbeidsplasser fra Distrikts-Norge til sentrale strøk. Slik sett synes forslaget å være tuftet kun på sentrale strøks interesser samt ren politisk ideologi. Rådmannen understreker viktigheten av å ha kartteknisk kompetanse i kommunal sektor også som støttefunksjon for kommunens andre tjenesteområder. På denne bakgrunnen legges saken frem for politisk behandling Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 45 Side 8 av 8

46 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: L32 Saksmappe: 2016/83-17 Saksbehandler: Ida Nesset Dato: Veinavn for Sandstad, Hestvika, Børøysund, Utset, Tranvikan, Kaldklov Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1 Liste over veinavnforslag 2 Høringsinnspill med vurderinger 3 Vudering av veinavnene 4 Kart, Jøsnøya og Sandstad 5 Kart, Badstuvika 6 Kart, Børøysundet 7 Kart, Grønnli, Lianeset og Utset 8 Kart, Utset mot Tranvikan 9 Kart, Tranvikan, Kalklov 10 Tilrådning fra Språkrådet Innstilling: Med hjemmel i Stadnamnlova 5 vedtar Hitra kommune følgende veinavn for utsnittsområdet Sandstad, Hestvika, Børøysund, Utset, Tranvikan, Kaldklov mfl. i Hitra Kommune: 1. Haltlandveien 2. Vollaveien 3. Kalvøyveien 4. Hamneveien 5. Jøsnøyveien 6. Industriparkveien 7. Sandstadveien 8. Vestre Sandstadvika 9. Utsikten 10. Svarthavveien 11. Grønnbakkveien Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 46

47 12. Kaiveien 13. Solsetveien 14. Nyvollveien 15. Badstuvikveien 16. Badstuvikhøgda 17. Hestvikveien 18. Strandbakkan 19. Tøftahalsen 20. Sæterbakkan 21. Tuvheiveien 22. Skogslettveien 23. Grindvikveien 24. Bankhaugen 25. Kaaldfeltet 26. Adriansnesset 27. Børøysundveien 28. Sjøvikveien 29. Oppistuveien 30. Storheiveien 31. Øverliveien 32. Klungervikveien 33. Nordvikveien 34. Utsetveien 35. Grønnliveien 36. Lianesveien 37. Nessaveien 38. Einmoveien 39. Drågaveien 40. Rønningsveien 41. Oldret 42. Tranvikveien 43. Kvalvikveien 44. Ulvågveien 45. Øvre Tranvikveien 46. Nedre Tranvikveien 47. Kaldklovveien 48. Gullbrandsnesveien Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: 47 Side 2 av 2

48 Bakgrunn for saken Kommunens arbeid med innføring av veiadresser. Den politisk nedsatte veinavnkomiteen i Hitra kommune jobber områdevis med innarbeidelse av veinavn. Arbeid med navnsetting på området Sandstad, Hestvika, Børøysund, Utset, Tranvikan, Kaldklov mfl. startet senhøsten 2015, og har vært igjennom flere vurderinger i veinavnkomiteen, offentlig høring, behandling hos Språkråd/stedsnavntjeneste og den er fremmet for politisk behandling, men sendt tilbake til veinavnkomiteen. Saksopplysninger Behovet for veiadresser har økt sterkt de siste årene. Dette kommer blant annet av økt bruk av GPS til bilnavigasjon, både til privat bruk, men desto viktigere til bruk for politi, ambulanser, brannbiler og varelevering. For å få til dette trenger man veiadresser som er koordinatfestet. Første ledd i denne prosessen er å tildele veinavn. Formannskapet har nedsatt en veinavnkomite for Hitra kommune, som per har følgende medlemmer: Svein Bertil Sæther (Kystmuseet) Magnar Ansnes (Kystmuseet) Audun Nordbotten Liland (Politisk representant) Ida Nesset (Sekretær, Hitra kommune) Tore Knut Meland (Lokal representant Melandsjø) Bjarne Johan Faxvaag (Lokal representant Kvenvær) Olaus Selvåg (Lokal representant Fjellværøy og Ulvøy) Steinar Eriksen (Lokal representant Barmfjorden og omegn) Arnt Julius Breivoll (Lokal representant Dolmøya) Torfinn Fjeldberg (Lokal representant Straum, Asmundvåg og omegn) Kommunen har ansvaret for tildeling av offisiell adresse, herunder navnsetting, nummertildeling og adressemelding i matrikkelen. Bygninger som brukes til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet og offentlig virksomhet skal tildeles adresse. Statens kartverk har utarbeidet en Adresseveileder som beskriver hvordan tildelingen av adresser etter matrikkelloven skal gjennomføres. Veinavn for dette området ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn sju innspill innen fristen. Vurdering av disse ligger på eget vedlegg. Veinavnforslagene er og sendt inn på høring hos norsk språkråd. Språkrådets tilrådning står i eget vedlegg til saken. Veinavnene ble fremmet for politisk behandling og behandlet i Hitra Formannskap med følgende vedtak: 1. Saken sendes tilbake til veinavnkomiteen med følgende henstilling: Mer konsekvent bruk av de prinsipper som er brukt for veinavn i de øvrige deler av kommunen, så som: - krav til antall husstander for å få eget veinavn - benevnelser med endingen «..veien» vs. kun konkrete veinavn. 2. Søke å halvere antall veinavn i forhold til de foreslåtte 60. Vurdering De foreslåtte adressenavnene framgår i listen som er vedlagt saken. Oversikt over merknader og veinavnkomiteens vurdering av innspillene fra offentlig høring ligger som vedlegg til saken. Noe av innspillene er tatt til følge, og endringer er blitt gjort. Andre er ikke tatt til følge. Veinavnkomiteen har valgt å etterkomme de fleste av Språkrådets tilrådninger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 48 Side 3 av 3

49 Forslag til veinavn ble sendt til politisk behandling, og ble sendt tilbake til veinavnkomiteen av Formannskapet i møte Veinavnkomiteen har behandlet forslag til veinavn på nytt, tatt ut 14 forslag og opprettholder 48 forslag. Begrunnelse for opprettholdelse av veinavn ligger som merknader i vedlagte «Vurdering av veinavnene». Her kan vises til veier som går over lengre strekk, veier som leder inn i regulerte områder med fremtidig utbyggelse etc. Veinavnene vil som regel ha ending veien eller bakkan. Dette fordi at Språkrådet, stedsnavntjenesten advarer mot å bruke veinavn som sammenfaller med primærnavn/stedsnavn. Veier som leder inn i områder som har navn brukt på folkemunne, i reguleringsplaner eller andre dokumenter og sammenhenger etc. men som ikke står oppført i sentralt stedsnavnregister, kan brukes som veiadresse uten endingen veien eller bakkan. Veinavnforslagene er utarbeidet ut fra lokalkunnskap og lokalt innarbeidede navn, og veinavnene anbefales vedtatt slik de er foreslått. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 49 Side 4 av 4

50 FORSLAG TIL VEINAVN FOR Sandstad, Hestvika, Børøysundet, Utset, Tranvikan, Kaldklov per Haltlandveien Vollaveien Kalvøyveien Hamneveien Jøsnøyveien Industriparkveien Sandstadveien Vestre Sandstadvika Utsikten Svarthavveien Grønnbakkveien Kaiveien Solsetveien Nyvollveien Badstuvikveien Badstuvikhøgda Hestvikveien Strandbakkan Tøftahalsen Sæterbakkan Tuvheiveien Skogslettveien Grindvikveien Bankhaugen Kaaldfeltet Adriansnesset Børøysundveien Sjøvikveien Oppistuveien Storheiveien Øverliveien Klungervikveien Nordvikveien Utsetveien Grønnliveien Lianesveien Nessaveien 50

51 Einmoveien Drågaveien Rønningsveien Oldret Tranvikveien Kvalvikveien Ulvågveien Øvre Tranvikveien Nedre Tranvikveien Kaldklovveien Gullbrandsnesveien 51

52 Merknadsbehandling veinavn Sandstad, Hestvika, Børøysundet, Utset, Tranvikan, Kaldklovan Merknad Sverre Strand Hansen kom med følgende innspill: Ønsker å få Haugland Gård som veiadresse. Veinavnkomiteens vurdering Tas ikke til følge. Haugland Gård kan kreves som Adressetilleggsnavn. Beboerne i Utsikten veilag kom med følgende innspill: Ønsker å endre Småaunringen til Utsikten. Tas til følge. Endres til Utsikten. Rita & Nils Strøm, Donata Tvaskiene & Laimutis Tvaskus, Rigmor Thingstrøm & Torleif Strøm, Anne Mari Larsen & Odd Steinar Larsen kom med følgende innspill: De ønsker ikke eget veinavn Bakkhusvien, men ønsker å være en del av Børøysundveien. Tas til følge. De nevnte eiendommer i klagen blir en del av Børøysundveien. Sandstad vel og lys og Grønnbakken veilag kom med følgende innspill: De ønsker ikke veinavn Grønnbakkan med A, men i stedet Grønnbakken eller Grønnbakkveien. Tas til følge. Endres til Grønnbakkveien. Tas også til orientering av veisperringene er fjernet i området. Anton Andresen kom med følgende innspill: Ønsker at boligen får adresse Grindvika, og ikke med veien bak. Kan kun tas delvis til følge, da veinavn ikke må blandes med Primærnavn. Kan tildeles Hestvikveien med Grindvika som adressetilleggsnavn. 52

53 Veinavnforslag Inn/Ut Kommentar/begrunnelse Stiaveien Leder kun til ei hytte Haltlandveien Opprettholdes Vollaveien Opprettholdes Kalvøyveien Opprettholdes. Regulert industriområde Hamneveien Opprettholdes. Regulert industriområde Jøsnøyveien Opprettholdes Industriparkveien Opprettholdes. Regulert industriområde Sandstadveien Opprettholdes Vestre Sandstadvika Opprettholdes Utsikten Opprettholdes Østre Sandstadvika Tas ut. Går kun til campingen. Dvs. kun en adresse Svarthavveien Opprettholdes. Reg.plan med opp mot 100 boligtomter Grønnbakkveien Opprettholdes Kaiveien Opprettholdes Vollaåsen Går til 5 fritidsboliger Nordvollveien Går til 1 bolig og 2 fritidsboliger Skiftbekkveien Går til 5 fritidsboliger Buktenveien Går til 2 boliger og 1 fritidsbolig Solsetveien Går til 3 boliger Nyvollveien Går til 4 boliger Badstuvikveien Opprettholdes Badstuvikhøgda Opprettholdes Hestvikveien Opprettholdes Strandbakkan Opprettholdes, regulert felt med 20 ubebygde tomter Tøftahalsen Tre boliger Sæterbakkan Opprettholdes, reguleringsplan Tuvheiveien Opprettholdes, reguleringsplan Skogslettveien Opprettholdes, 7 boliger Bankhaugen 4 boliger Grindvikveien 3 boliger Kaaldfeltet Opprettholdes, regulert boligfelt Adriansnesset Opprettholdes. Regulert industri + 2 boliger Børøysundveien Opprettholdes Sjøvikveien 2 boliger og 2 fritidsbolig Osaveien 2 boliger og 1 fritidsbolig Oppistuveien 5 boliger Storheiveien 4 boliger + 3 fradelte tomter Øverliveien 3 bygg med mange boenheter + 1 enebolig Klungervikveien 2 boliger og 5 fritidsboliger Nordvikveien Opprettholdes Holbekkvikveien 1 bolig, 3 fritidsboliger Utsetveien Opprettholdes Grønnliveien 6 boliger Lianesveien Opprettholdes, regulert fritidsboligområde Nessaveien 4 boliger Einmoveien 2 boliger og 2 fritidsboliger Drågaveien 5 boliger, to fritidsboliger Rønningsveien 2 boliger, to fritidsboliger Rønningsdalen 2 boliger, 1 fritidsbolig Skalaveien 2 boliger, 1 fritidsbolig Oldret 4 boliger, 1 fritidsbolig 53

54 Hallingmyrveien Tranvikveien Kvalvikveien Ulvågveien Elvaveien Øvre Tranvikveien Nedre Tranvikvei Storvikveien Budalsveien Kaldklovveien Gullbrandsnesveien 1 bolig Opprettholdes Opprettholdes 3 boliger, 1 fritidsbolig 1 bolig Opprettholdes Reguleringsplan 1 bolig, 3 fritidsboliger 2 boliger, 1 fritidsbolig Opprettholdes 1 bolig, 2 fritidsboliger 14 stk ut 48 beholdes 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Hitra kommune Att. Ida Nesset Deres ref. Vår ref. Dato 2016/83-14 / L32 15/ Hitra kommune 60 adressenavn tilråding Vi viser til brev fra Hitra kommune ved Ida Nesset, datert , der kommunen ber om råd om skrivemåte for seksti adressenavn i kommunen. Her er tilrådingene fra navnekonsulentene. Der rådet fra avviker fra kommunens navneforslag, gir vi en begrunnelse i merknadsfeltet. Konsulentene har foreslått alternative navn i et par tilfeller der det kan være fare for sammenfall ved kommunesammenslåinger (Utsikten, Kaiveien). Før vi kan gi vår tilråding for skrivemåten av de siste to veinavna, må Statens kartverk gjøre vedtak på primærnavna. Dette gjelder veg nr. 2 og 54. Kommunens navneforslag Navnekonsulentenes tilråding Merknad / Begrunnelse 1. Stiaveien OK 2. Haltlanveien NAVNESAK Haltland bruk G (anbefalt). Hva er korrekt men også Hatlan. Her behøves navnesak for å avklare hva som er rett form. 3. Vollaveien OK 4. Kalvøyveien OK 5. Havneveien Hamneveien Navneleddet hamn er brukt gjennomgående på Hitra. 6. Jøsnøyveien OK 7. Industriparkveien OK 8. Sandstadveien OK 9. Vestre Sandstadvika OK 10. Utsikten OK Et alternativ med lokal forankring kunne være Småaunveien, etter Småauna, bruk, G 11. Østre Sandstadvika OK Soppbekkveien er et mulig alternativ 12. Svarthavveien OK 13. Grønnbakkveien OK Grønbakken bruk er G. Grøn/Grønn veksler i kommunen, men Grønn- er formen i vedtatte navn som Grønnskjæret og Grønnholmen og kan brukes. Grunneier kan be om å få bruksnavnet endret i SSR. Språkrådet TELEFON E-POST INTERNETT Postboks 8107 Dep post@sprakradet.no Oslo 61

62 14. Kaiveien OK Her er Matvikveien og Ørntuvveien mulige alternativ. 15. Vollaåsen OK 16. Nordvollveien OK 17. Skiftbekkveien OK 18. Buktenveien Buktaveien Sammensetningsformen for bukt må være Bukta-, jfr. Vika- for vik. Alternativt Nordsetveien. Bruket har to godkjente navn, Bukten og Nordsett (SSR)/Nordset (matr.) Det er muligens behov for opprydding? 19. Solsetveien OK 20. Nyvollveien OK 21. Badstuvikveien OK 22. Badstuvikhøgda OK 23. Hestvikveien OK 24. Strandbakkan OK 25. Tøftahalsen OK 26. Sæterbakkan OK 27. Tuvheiveien OK 28. Skogslettveien OK 29. Bankhaugen OK 30. Kaaldfeltet OK 31. Adriansnesset Adriansneset eller Adriansnesset Den ene konsulenten åpner for regional form ness. Anbefaler at dette avklares med Kartverket. 32. Børøysundveien OK 33. Sjøvikveien OK 34. Osaveien OK 35. Oppistuveien OK 36. Storheiveien OK Ligger veien nær nok Storheia? 37. Øverliveien OK 38. Klungervikveien OK 39. Nordvikveien OK 40. Holbekkvikveien OK 41. Utsetveien OK 42. Grønnliveien OK Bruket har to godkjente navn, Grønli og Grønlia G. Grøn/Grønn veksler i kommunen, men Grønner formen i vedtatte navn, jf. nr Lianesveien OK 44. Nessaveien Nesaveien eller Nessaveien Den ene konsulenten åpner for regional form ness. Anbefaler at dette avklares med Kartverket. 45. Einmoveien OK 46. Drågaveien OK 47. Rønningsveien OK 48. Rønningsdalen OK 49. Skalaveien Skardaveien Vei gjennom Skardet G. Skar/skard er et allment kjent ord. Der uttalen er med tjukk l, tilrådes skrivemåten rd, jf. gard. 50. Oldret Fint å bevare et lokalt navn, men av kartet ser det ut som om lokaliteten ligger på neste parsell? 51. Hallingmyrveien OK Jf. forrige. 52. Tranvikveien OK Side 2 av 3 62

63 53. Kvalvikveien OK 54. Ulvågveien NAVNESAK Ulvvågen bruk, våg G, Ulvåg bruk G, Ulvågvågen G. Rett skrivemåte må avklares. 55. Elvaveien OK 56. Øvre Tranvikveien OK Kan også velge dialektal form Øvertranvikveien. 57. Storvikveien OK Navnet er OK om veien går til Storvika, markeringen på kartet var litt uklar. 58. Budalsveien OK 59. Kaldklovveien OK Vei til Kaldklov G. (Til Kartverket: Sekundærnavna Kalklovvågen og Kalklovatnet bør korrigeres til Kald- i SSR. Uttalen er palatal, O. Rygh antar opphavsform Kald-. Nordvendt.) 60. Gullbrandsnesveien Uheldig navnevalg hvis markeringen og Norgeskartet er korrekt. Veien går til Nordøya, ikke til Gullbrandneset. Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelige vedtaket på adressenavna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenavn også skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Med hilsen Eli Johanne Ellingsve Tor Erik Jenstad navnekonsulent navnekonsulent Berit Sandnes sekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Side 3 av 3 63

64 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Laila Eide Hjertø Dato: Oppnevning av medlemmer til felles nemnd ved kommunesammenslåing Snillfjord og Hitra Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Innstilling: Hitra kommunestyre oppnevner flg. tre personer som medlemmer av Fellesnemnda for sammenslåing av deler av Snillfjord kommune og Hitra kommune: - Xx - Xx - Xx Fellesnemnda konstituerer seg selv. Nemnda får overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring av kommunesammenslåingen. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 64

65 Bakgrunn for saken Kommunestyrets vedtak av sak 86/16 og Fylkesmannens innstilling til departementet av Saksopplysninger Normal prosedyre i denne type saker er at etter Stortingets vedtak vil kommunestyrene i de aktuelle kommunene bli sammenkalt til et møte med Fylkesmannen. Dette vil etter enighet mellom kommunene bli forsert i prosessen med Snillfjord. Snillfjord har tre kommuner å forholde seg til og har allerede startet prosesser med de øvrige to. Intensjonsavtalen mellom de to kommunene av inneholder i pkt. 2 bestemmelser om hvordan rammene for gjennomføring skal være. Inndelingsloven av 2001 skal legges til grunn. 26.Fellesnemnd Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 65 Side 2 av 2

66 I intensjonsavtalen er det fastslått at nemnda skal ha tre representanter fra hver kommune. Nemnda skal ha overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en administrativt sammensatt prosjektorganisasjon fra Hitra og Snillfjord avgrenset til tre fra Hitra og to fra Snillfjord, samt èn tillitsvalgt fra hver av kommunene. Prosjektorganisasjonens oppgave skal beskrives nærmere i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i forhold til hverandre. Intensjonsavtalen sier også at «Fellesnemnda etableres, og starter sitt arbeid etter at Fylkesmannen eller annen overordnet myndighet har fastsatt de nye kommunegrensene.» Vurdering I og med at Snillfjord kommune er i ferd med å oppnevne medlemmer til fellesnemnd bør Hitra gjøre det samme slik at dette er klart når arbeidet starter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 66 Side 3 av 3

67 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 033 Saksmappe: 2016/895-5 Saksbehandler: Ann-Vigdis Risnes Cowburn Dato: Oppnevning av møtefullmektiger for forliksrådet Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Vedlegg: Innstilling: Hitra kommune oppnevner som faste møtefullmektiger for forliksrådet for perioden Dagfinn Herskedal, 7246 Sandstad 2. Edel Myhren, Hitterveien 428, 7250 Melandsjø 3. Oddvar Johannes Olsen, Porshaugen 7, 7240 Hitra Oppnevningen skjer i henhold til forskrift til tvisteloven 3. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ann-Vigdis Risnes Cowburn Politisk sekretær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 67

68 Bakgrunn for saken I forskrift til tvistelovens 3 heter det: «Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer.» Saksopplysninger I Hitra kommune har det vært oppnevnt 3 møtefullmektiger, hvor oppnevnelsen utløper Møtefullmektigenes oppgaver er å møte i forliksrådet på vegne av klagere utenom Hitra. Særlig gjelder dette saker fra inkassovirksomheter. Forskriften stiller følgende krav til møtefullmektiger: «Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser.» Ut fra erfaring har det vært vektlagt at møtefullmektiger bør ha en viss økonomisk kompetanse da svært mange av sakene i forliksrådet har økonomiske aspekt. I tillegg har det vært oppnevnt en jurist som benyttes i mer omfattende saker, spekteret er både omfattende og mangfoldig. Godtgjøring til møtefullmektig dekkes av vedkommende part. Forskriften fastsetter maksimalsats for møtegodtgjøring i henhold til tvisteloven 6-13 første ledd bokstav c og bokstav e. Vurdering Ut fra de erfaringer som er høstet gjennom mange år foreslår rådmannen oppnevning av møtefullmektiger. Oppnevningen er også drøftet med forliksrådets sekretariat. Aktuelle personer er forespurt og sagt seg villig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 68 Side 2 av 2

69 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: 223 Saksmappe: 2016/23-17 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: UT og HJEM for en 100-lapp - endring av retningslinjer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Vedlegg: Innstilling: Hitra Formannskap vedtar følgende endringer i ordningen UT og HJEM for en 100-lapp: 1. UT og HJEM for en 100-lapp gjelder for «kulturarrangementer». 2. I tillegg gjelder ordningen for sommer- og juleavslutninger spesielt arrangert og tilrettelagt for eldre under forutsetning av at de inneholder kulturinnslag. 3. Ordningen gjelder ikke for ordinær møtevirksomhet med kulturinnslag, foredrag eller annet innhold/temaer. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 69

70 Bakgrunn for saken Henvendelse fra varaordfører Per Ervik vedr. retningslinjene for UT og HJEM for en 100-lapp samt henvendelse fra Hitrapensjonistene v/lars Dagfinn Hestnes. Saksopplysninger UT og HJEM for en 100-lapp er tidligere behandlet av Formannskapet i følgende saker: - SAK 129/11, den ; Retningslinjene for ordningen ble vedtatt - SAK 13/12, den ; Endring av aldersgrensen for ordningen fra 75 til 67 år - SAK 29/16, den ; Reglementet endres til at ordningen bare gjelder for «kulturarrangementer». Reglementsendringen ble gjort i forbindelse med sak 29/16, «Ressurstilpasning/tilleggsbevilgning RO5-Kultur». Det var behov for å «stramme» inn ordningen noe pga. kommunens økonomiske situasjon. Vedtaket var følgende: UT og HJEM for en 100-lapp gjelder f.o.m bare for «kulturarrangementer» Kulturarrangementer er definert som arrangementer som har kultur som formål; eks. kino, konserter, teaterforestillinger, utstillinger, foredrag med ulike kulturtemaer. Etter den foreslåtte innstrammingen ser en at ordningen har blitt mindre brukt. Det kommer fortsatt inn søknader om å benytte ordningen, men få faller inn under de nye kriteriene. Det gjør at ordningen så langt i 2016 nesten ikke har blitt brukt. Pr. d.d. står det igjen vel kr på budsjettposten til UT og HJEM for en 100-lapp (kr på budsjettposten for 2016). Hitrapensjonistene foreslår i epost at kriteriene endres slik at følgende tiltak også kommer inn under ordningen: «Vi har gjerne sett at kriteriene for Ut og Hjem for en 100 lapp også gjelder for alle arrangement for eldre, også når tema i møtene kan være hjelpemidler for fys. handicap, tannpleie for eldre, besøk av kommunale etatsjefer med viktig orientering som gjelder eldre etc.» Vurdering Bakgrunnen for å stramme inn ordningen var å redusere utgiftene til kommunen, hvor alle tiltak måtte vurderes for å få budsjettet for 2016 i mål. I 2015 ble det brukt ca. kr på ordningen, i budsjettet var det avsatt kr Slik rådmannen ser det må det avgjøres om dette skal være en generell ordning for eldre, dvs. at alle arrangementer kommer inn under ordningen, eller om ordningen skal være et tiltak for å styrke og øke bruken av de lokale kulturtilbudene, samtidig som det stimulere eldre til å komme seg ut og benytte seg av kommunens mange kulturtilbud. Dersom det nå åpnes opp for at alle arrangementer for eldre skal ha mulighet til å benytte ordningen vil budsjettet måtte økes. Det foreslås derfor en begrenset åpning av ordningen, slik at det fortsatt ikke gjelder ordinær møtevirksomhet med ulike temaer, men at ordningen utvides til å gjelde sommer- og juleavslutninger (julebord) spesielt arrangert for eldre. Det foreslås også at kriteriet fortsatt er at det må være en eller annen form for kulturinnslag på disse arrangementene, dette for å stimulere til økt bruk av lokale kulturkrefter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 70 Side 2 av 2

71 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 223 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Søknad om tilskudd - Etablering av frivillig lag "Horn Flyer" Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Vedlegg: 1 Søknad om tilskudd Innstilling: 1. Redningsselskapet Region Midt-Norge gis tilskudd på ,- (50% av utgifter i vedlagt budsjett) for båtførerkurs i forbindelse med opprettelse av frivillig lag i tilknytning til Redningsskøyta «Horn Flyer». 2. Tilskuddet gis på bakgrunn av betydningen for fokus på forebyggende arbeid opp mot ferdsel til sjøs. 3. Beløpet dekkes av kommunens frie reserver. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Marit Aune Kommuneplanlegger Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 71

72 Bakgrunn for saken Søknad om tilskudd til båtførerkurs i forbindelse med etablering av frivillig lag koblet til Redningsskøyta «Horn Flyer» innkommet til Hitra kommune Det ble gitt delegert avslag på søknaden med begrunnelse i manglende kommunale midler. Søknaden er nå fremmet på nytt. Saksopplysninger I søknaden opplyses følgende: «Redningsselskapet Region Midt-Norge har ansvaret for redningsskøyter, frivillige sjøredningskorps, unglag og Eliasklubber i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Vi ønsker å etablere et frivillig lag i tilknytning til Redningsskøyta «Horn Flyer» som er stasjonert på Hitra. I den forbindelse trenger vi å utdanne båtførere. Videre målsetting er å etablere unglag på Hitra for ungdommer i alderen år og Eliasklubb for de aller yngste.» Budsjett: Utgifter: Båtførerkurs kr ,- VHF-kurs kr ,- Redningsvester og bekledning kr ,- Innleie av instruktører kr ,- Sum: kr ,- Vurdering Kommunen har under samfunnsplanens hovedmål 1: «Hitra skal bli mer attraktiv som bosted» følgende delmål 1.5 «Vi skal ta vare på våre innbyggere». Under punktet står bl.a. følgende oppført: «( )Hitra skal arbeide for at innbyggerne skal oppleve livskvalitet gjennom aktivitet i kommunens land- og sjøområder. Det skal arbeides for å fremme godt og variert tilbud fra frivillige lag, organisasjoner og fra det offentlige. Det skal arbeides målrettet for å fremme trygghet og sikkerhet med hensyn til sentrale samfunnsfunksjoner, vern av liv og helse og forebygging av ulykker og katastrofer.( )» Søknaden omfatter utdanning av båtførere og oppretting av et frivillig lag som vil fremme sikkerhet til sjøs. Det er også en videre målsetting at man skal etablere aktivitet opp mot barn og unge. Dette vurderes som et viktig folkehelsetiltak, og tiltaket vurderes å være i tråd med kommunens overordnede samfunnsmål. Kommunens egne retningslinjer for tildeling av kulturmidler sier at man kan gi 50% prosjektstøtte til tiltak bl.a. rettet mot barn og ungdom og nyskapende tiltak. Tiltaket oppfattes innenfor disse kriteriene. Det anbefales at det gis tilskudd til Redningsselskapet Region Midt-Norge på ,- (50% av utgifter i vedlagt budsjett) for båtførerkurs i forbindelse med opprettelse av frivillig lag i tilknytning til Redningsskøyta «Horn Flyer». Tilskuddet gis på bakgrunn av betydningen for fokus på forebyggende arbeid opp mot ferdsel til sjøs. Beløpet dekkes av kommunens frie reserver. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 72 Side 2 av 2

73 73