Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya

Transkript

1 Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya Konsekvensutredning på tema naturmiljø Larsen, B. H. & Fjeldstad, H Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya. Konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:9 ISBN:

2 Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya K O N S E K V E N S U T R E D N I N G P Å T E M A N AT U R M I L J Ø F o r s i d e b i l d e : H u l d r e g r a s v e d u t l ø p e t a v V å l a. F o t o : B j ø r n H a r a l d L a r sen

3 Rapport 2009:9 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Kontaktperson hos oppdragsgiver: Bjørn Hjelmstad / Per Arne Skartlien Referanse: Larsen, B. H. & Fjeldstad, H Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland. Konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Referat: Miljøfaglig Utredning har utført en konsekvensutredning på temaet naturmiljø i forbindelse med Statens vegvesens Region øst sine planer om ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland. Utredningen tar for seg en planlagt utbygging med 3 parseller som hver har henholdsvis 3, 2 og 2 alternative traseer, vurdert mot 0-alternativet. Det er foreslått avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 4 emneord: Konsekvensutredning Naturmiljø Rødlistearter Ringebu og Sør-Fron kommuner

4 Forord Utbygging av infrastrukturutbygginger med en kostnadsramme på over 250 mill. NOK faller inn under plan- og bygningslovens 33-2b tiltak som etter en konkret vurdering kan kreves konsekvensutredet. Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland, utløser dermed konsekvensutredning etter loven. Som underkonsulent for Multiconsult AS har Miljøfaglig Utredning utført en konsekvensutredning på tema naturmiljø i forbindelse med tiltaket. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planprogrammet for tiltaket (Statens vegvesen Region øst 2007). Etter at denne fagrapporten ble utarbeidet, har det blitt lagt fram tre nye vegalternativer: tunnelalternativet og to ulike løsninger langs Lågen mellom Vålebru og Bekkedal. Disse er ikke utredet i denne rapporten, men konsekvensene vurderes i hovedrapporten på bakgrunn av de verdianalysene som er dokumentert i fagrapporten. Kontaktperson i Statens vegvesen Region øst har vært Bjørn Hjelmstad, mens Vegard Meland har vært kontaktperson i Multiconsult. Prosjektleder for Miljøfaglig Utredning har vært Bjørn Harald Larsen. Helge Fjeldstad har utført deler av feltarbeidet og utarbeidet kartene i rapporten, mens Geir Gaarder har kvalitetssikret utredningen. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Både ansatte i Ringebu og Sør-Fron kommuner, hos fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner har bidratt med nyttig informasjon. Av sistnevnte må særlig Jon Opheim i Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, framheves. Raufoss/Oslo, september 2010 Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER METODE PLANPROGRAM FOR TEMAET NATURMILJØ RETNINGSLINJER REGISTRERINGER UNDERSØKELSESOMRÅDE KONSEKVENSUTREDNING AVBØTENDE TILTAK REGISTRERINGER NATURMILJØET I UTREDNINGSOMRÅDET Generelle naturforhold Geologi Naturtyper i utredningsområdet Artsmangfold i undersøkelsesområdet Ferskvannsforekomster i utredningsområdet Forekomst av rødlistearter i utredningsområdet Kommentarer til viktige arter VURDERING AV VERDI VERDIFULLE ENKELTLOKALITETER RØDLISTELOKALITETER SAMLET VERDIVURDERING VURDERINGER AV OMFANG ALTERNATIV PARSELL 1 ELSTAD VÅLEBRU Alternativ Alternativ Alternativ PARSELL 2 VÅLEBRU BEKKEDAL Alternativ Alternativ PARSELL 3 BEKKEDAL FRYA Alternativ Alternativ KRYSSLØSNINGER Vålebru delt kryss Vålebru rundkjøring Vålebru sentralt planskilt kryss Frya KONSEKVENSVURDERING O-ALTERNATIVET PARSELL 1 ELSTAD VÅLEBRU...68

6 7.3 PARSELL 2 VÅLEBRU BEKKEDAL PARSELL 3 BEKKEDAL FRYA KRYSSALTERNATIVER SAMLET VURDERING AV BESLUTNINGSRELEVANT USIKKERHET AVBØTENDE TILTAK GENERELLE TILTAK SPESIFIKKE TILTAK RINGEBU SØR FRYA Parsell Parsell Parsell Kryssløsningene Kompenserende tiltak OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER TILLEGGSREGISTRERINGER MILJØOPPFØLGING KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG... 80

7 Sammendrag Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen Region øst og som underkonsulent for Multiconsult, som har koordinert utredningsarbeidet, har utført en konsekvensutredning på temaet naturmiljø i forbindelse med planene for ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland. Utredningen skal sammen med øvrige tematiske konsekvensvurderinger gi grunnlag for en best mulig lokalisering og utforming av veganlegget med tilhørende infrastruktur. Utbyggingsplanene Statens Vegvesen planlegger ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya. Strekningen er delt i 3 parseller, hvorav parsell har 3 alternativer, mens parsell 2 og 3 har to alternativer. I praksis avgrenses utredningsområdet av elveslettene langs Lågen på nord-/østsida av elva mellom Elstad Camping og Fryasletta. Datagrunnlag Meldinga og fastsatt utredningsprogram for tiltaket gir grunnlaget for hva som skal utredes under de forskjellige temaene. Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaringer, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Utredningsområdet strekker seg fra Elstad camping i sør til Fryasletta i nord og omfatter i hovedsak Lågen og elveslettene langs østsida av elva på strekningen. Landskapet er dominert av jordbruksarealer på elveavsetningene langs Lågen. Rapport 2008:37 7

8 Skogarealene er med unntak av omkring elveutløpene til Våla og Frya små og fragmenterte av oppdyrking, bebyggelse og infrastrukturanlegg. Kulturlandskap er den arealmessig dominerende naturtypen i området, men det er kartlagt få prioriterte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet og da hovedsakelig beitede tørrbakker på østsida/nordsida av dagens E6. De mest verdifulle naturtypene finnes i tilknytning til elveutløp, evjer og kroksjøer på elveslettene. Ikke minst gjelder dette flommarksskoger med rødlisteartene mandelpil og duggpil som viktige treslag. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men bl.a. Elstadevja og Storevja på Skarvvollene er viktige hekkeområder pga at vannstanden her blir holdt konstant med dikesystemer. Gråorheggeskogene i planområdet er viktige hekkeområder for dvergspett (VU) og for kjernebiter som er en svært sjelden hekkefugl i Oppland. Områdene er likevel viktigere som rasteplass under vår- og høsttrekket, samt som næringsområde for lokalt hekkende arter som for eksempel gråhegre fra kolonien på Skjeggestad. Også som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen betydning, men det aller meste av vannarealene islegges allerede i desember. Utredningsområdet har gode bestander av bever, elg og rådyr, samt en liten bestand av hjort. For øvrig forekommer de fleste andre pattedyrarter som man kan forvente å finne i denne naturtypen i regionen. Av amfibier er særlig forekomsten av småsalamander (NT) vest for Vålebru spesiell. Dette er blant de aller nordligste registreringene på Østlandet. Det er tre viktige gyteplasser for storørret i Lågen på den aktuelle strekningen; to områder ved Gåsøya og langs nordvestsida av Børkøya. I tillegg er Vålas og Fryas nedre løp gyte- og oppvekstområder for storørret, men disse har blitt redusert i verdi pga forbygginger og endre inngrep i elvestrengen. Det er påvist i alt 51 rødlistearter i utredningsområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede karplanter og fugl, men også av sopp er det gjort flere rødlistefunn i området. Flommarkene har viktige forekomster av rødlistearter som mandelpil (VU), duggpil (VU), klåved (NT), skogsøtgras (NT), dalfiol (NT) og huldregras (NT) arter med hovedtyngden av sin norske utbredelse i Gudbrandsdalen. Huldregras og skogsøtgras hører til det såkalte huldreelementet i norsk flora som satte Gudbrandsdalen på florakartet på slutten av 1800-tallet. Den sterkt truete arten myrstjerneblom (EN) har bare noen ytterst få intakte vokseplasser i Gudbrandsdalen, bl.a. i evjene og flomdammene nord for Elstad camping. Aniskjuke (EN) vokser i gråorheggeskog ved utløpet av Frya, men kan ha flere uoppdagede vokseplasser i utredningsområdet. Utredningsområdet ligger helt i ytterområdet for steppeelementet av lav i Norge, men noen nær truete arter som assosieres med elementet er registrert ved Forr og Øvre Vollberg (grynrosettlav, brun punktlav og eikelav). Rapport 2008:37 8

9 Figur 0.1 Verdikart for utredningsområdet for ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland. Rapport 2008:37 9

10 Tørrbakkeelementet, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I utredningsområdet finner vi slike miljøer i kanten av elveslettene, foruten på små bergknauser ut mot Lågen (som Storhåmmåren). Blant karakterarter er rødlisteartene smalfrøstjerne (VU), hengepiggfrø (NT), sprikepiggfrø (NT), smånøkkel (NT) og vårveronika (NT). Tabell 0.1 Forekomst av rødlistearter i influensområdet for ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya, Ringebu og Sør-Fron kommuner. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori arter CR EN VU NT DD Sopp Lav Karplanter Amfibier Antall funn Fugl Sum CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart mest verdifulle flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved, store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier (se bl.a. Fremstad 1985 og Dervo m.fl. 2007). Innenfor utredningsområdet finnes slike flommarker godt utviklet sør og nord for Elstad camping, på Risøya og på Skarvvollene. I flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen ble de to førstnevnte lokalitetene plasserte i prioriteringsgruppe 2, mens Skarvvollene ble plassert i prioriteringsgruppe 3 (Fremstad 1985) der gruppe 2 er Svært verneverdig område av stor verdi i regional- eller fylkessammenheng og gruppe 3 er Verneverdig område av mindre verdi i fylkessammenheng, men ofte av stor verdi i lokal sammenheng. En stor del av utredningsområdet har fått verdi "ingen relevans for temaet". Dette betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det ikke er påvist spesielle kvaliteter. Av lokaliteter med høyere verdi har hele 18 områder stor verdi og 35 områder middels verdi, mens to har liten verdi. For de fleste områdene er det verdikildene naturtyper og vilt som har gitt utslag. De 55 lokalitetene med spesielle kvaliteter er: Rapport 2008:37 10

11 Tabell 0.2. Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for naturmiljøet i utredningsområdet for ny E6 fra Elstad til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 1 Lågen med øyer og flommarksmiljøer stor Stort sammenhengende naturområde nasjonalt viktig flommarkssystem 2 Elstad camping sør middels Naturtype / viltområde stor elveør, evje / hekke- og rasteområde for våtmarksfugl 3 Elstad camping nord stor Naturtype stor elveør 4 Elstadevja stor Naturtype / viltområde evje / hekke- og rasteområde for våtmarksfugl 5 Olstadøya middels Naturtype stor elveør 6 Grovbakken middels Naturtype naturbeitemark 7 Vestad stor Naturtype naturbeitemark, hagemark 8 Vestadvollen sør stor Naturtype gråorheggeskog, evje 9 Vestadvollen sørøst stor Naturtype evje 10 Vestadvollen nord stor Naturtype dam 11 Skjeggestadvollen sør stor Naturtype evje 12 Børkevjua middels Naturtype kroksjø, gråorheggeskog 13 Gåsøya middels Naturtype stor elveør, gråorheggeskog 14 Simenvollen middels Naturtype gråorheggeskog 15 Våla øst middels Naturtype gråorheggeskog 16 Våla vest stor Naturtype gråorheggeskog 17 Skarvvollene nord stor Naturtype / viltområde rik sumpskog, rikmyr, flomdam / overnattingsplass for svaler og erler 18 Storevja middels Naturtype evje 19 Vollevja middels Naturtype evje 20 Vollevja nord for Dovrebanen middels Naturtype dam 21 Skarvvollene sør stor Naturtype stor elveør 22 Risøya middels Naturtype stor elveør 23 Storhåmmåren middels Naturtype slåttemark 24 Langøya øst middels Naturtype / viltområde stor elveør / rasteområde for våtmarksfugl 25 Øy mellom Langøya og stor Naturtype gråorheggeskog Risøya 26 Vesleøya middels Naturtype evje 27 Nyheim middels Naturtype naturbeitemark 28 Rudivollen stor Naturtype gråorheggeskog 29 Fryas utløp middels Naturtype stor elveør 30 Nilsvollen middels Naturtype gråorheggeskog, stor elveør 31 Storteigen middels Naturtype dam 32 Sygard Forr middels Naturtype dam, evje, gråorheggeskog 33 Øvre Vollberg middels Naturtype sørvendt berg og rasmark 34 Øvre Forr middels Naturtype naturbeitemark 35 Olstadøya/Gåsøya stor Viltområde/ferskvannslokalitet rasteområde for våtmarksfugl/gyteplass for storørret 36 Skjeggestadvollen/ Vestadvollen middels Viltområde hekkeplass for kulturmarksarter og rasteområde for våtmarksfugl 37 Skjeggestad stor Viltområde hekkeplass for gråhegre 38 Elstad/Skjeggestad liten Viltområde vinterbeiteområde for elg 39 Vålebru vest stor Viltområde hekkeplass for hønsehauk 40 Skarvvollene middels Viltområde hekke- og rasteområde for våtmarksfugl 41 Skarvvollene-Risøya middels Viltområde trekkvei for elg 42 Risøya/Heringen/ Børkøya 43 Skarvvollene/Risøya/ Heringen/Børkøya middels liten Viltområde hekke- og rasteområde for våtmarksfugl, hekkeområde for rødlisteart Viltområde vinterbeiteområde for elg 44 Frya øst middels Viltområde trekkvei for elg 45 Fryasletta stor Viltområde rasteområde for våtmarksfugl Rapport 2008:37 11

12 Nr Lokalitet Verdi Type lokalitet 46 Frya middels Viltområde trekkveg for hjortevilt 47 Våla middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for storørret 48 Børkøya sørvest stor Ferskvannslokalitet gyteplass for storørret 49 Frya middels Ferskvannslokalitet gyte- og oppvekstområde for storørret 50 Vålebru sør middels Rødlistelokalitet karplante 51 Åmillom middels Rødlistelokalitet karplante 52 Våla øst middels Rødlistelokalitet sopp 53 Vålas utløp middels Rødlistelokalitet karplante 54 Frya middels Rødlistelokalitet sopp 55 Nedre Vollberg middels Rødlistelokalitet karplante Konsekvenser De største negative konsekvensene for naturtyper og vilt er knyttet til nærføringer med Lågen og inngrep i evjer, elveørkratt og gråorheggeskoger. Det må forventes en del forstyrrelser av hekkende våtmarksfugl og hjortevilt i anleggsperioden. Et problem i konsekvensvurderingene er at alternativene i parsell 1 fortsetter inn i parsell 2 før de går sammen. Dette gjør at forskjellene i konsekvenser for alternativene 1.1., 1.2 og 1.3 inn i parsell 2 må tas i betraktning i parsell 1, mens konsekvenene samlet sett føres til alternativene i parsell 2. Nærføringen til Lågen gjør imidlertid at alternativ 1.1 er det som gir største negative konsekvenser for naturmiljøet. Selv om eksisterende flomvoll følges mye av strekningen, gir alternativet store negative konsekvenser for flere naturtypelokaliteter og viktige viltområder. Det forutsetter tursti langs Lågen, noe som både vil kreve ytterligere inngrep i elveørkrattene med mandelpil (VU) nord for Elstad, samtidig som forstyrrelsene for rastende våtmarksfugl i Lågen vil øke betydelig. Mest problematisk er kanskje allikevel kryssingen av Børkevjua, den eneste intakte kroksjøen langs Lågen. Dette vil gi store negative konsekvenser for denne lokaliteten, som fragmenteres og ødelegges som intakt naturtype. Alternativ 1.2 vil medføre større inngrep i Elstadevja, som har stor verdi både som naturtype og viltområde, samtidig som det også gir middels negative konsekvenser for gråorheggeskogen og evja sør på Vestadvollen. Det gunstigste alternativet for tema naturmiljø er 1.3, som i stor grad følger eksisterende veg på en lang strekning, samtidig som den gir marginalt mindre negative konsekvenser for gråorheggeskogen øst for Våla. De tre alternativene på parsell 1 vil alle medføre store negative konsekvenser for de verdifulle gråorheggeskogene på begge sider av Vålas utløp inn i parsell 2, og forskjellene mellom alternativene er marginale i så måte. Alternativ 1.3 vil ta noe mindre areal ut mot Lågen enn de andre, og alternativ 1.2 noe mindre areal enn 1.1. Videre på parsell 2 vil alternativ 2.1 medføre nærføring til Lågen med utfyllinger og delvis nedbygging av elveørkratt og gråorheggeskog av stor verdi med i alt 5 rødlistearter på Skarvvollene. I tillegg vil den som alternativ 2.2 også medføre at en tørreng av middels verdi med en sårbar art vil bli helt utradert, samt at det begge Rapport 2008:37 12

13 alternativene medfører utfylling i en viktig rasteområde for våtmarksfugl øst for Langøya. Begge alternativene medfører også utfyllinger i de to evjene som fortsatt er noenlunde intakte på Skarvvollene (Vollevja og Storevja), men alternativ 2.1 krysser i tillegg begge evjene i nedre del og i Storevja vil en stor del av bestanden med kranstusenblad (NT) gå tapt. Også for rastende og hekkende våtmarksfugl vil alternativ 2.1 gi langt større negative konsekvenser. Samlet sett er det en klar forskjell i konfliktgrad på de to alternativene på parsell 2, med alternativet som følger Lågen som det mest negativet for naturmiljøet. Når det gjelder parsell 3 er alternativene forholdsvis like når det gjelder konsekvenser for naturmiljøet. Det som skiller de er at alternativ 3.1 tar en større del av lokalitet 26 (evja av middels verdi med bl.a. mandelpil VU), samt at dette alternativet trolig vil føre til et lite inngrep i lokaliteten med naturbeitemark og sørvendt berg ved Øvre Vollberg. Alternativ 2.1 vil krysse Storevja her, hvor det vokser et stort bestand med rødlistearten kranstusenblad. Foto: Bjørn Harald Larsen. For avkjøring til Vålebru foreligger tre alternativer. Den delte kryssløsningen med halve kryss sør for Vålebru og nord for Vålebru vil med alternativ 1.2 fra sør gi større negative konsekvenser enn med alternativ 1.3, mens alternativ 2.1 vil gi større negative konsekvenser enn 2.2 nord for Vålebru. Rundkjøringer sør for Vålebru og enten nord eller sør for Våla er det mest konfliktfylte i forhold til naturverdier, nesten uansett hvilke alternativer som velges. Med veglinjealternativ 1.2 vil konsekvensene bli noe mindre negative, mens rundkjø- Rapport 2008:37 13

14 ringene ved Våla (som er uavhengige av veglinjealternativer) begge vil ha store negative konsekvenser men med alternativet sør for Våla som noe mindre skadelig for de verdifulle gråorheggeskogene her. Ett sentralt planskilt kryss ved Våla vil begrense det samlede arealtapet, og slik sett være gunstig for mange tema. Når det gjelder naturmiljø, vil det være vesentlig hvilket alternativ som velges, da en plassering nord for Våla er langt mindre konfliktfylt enn sør for Våla. Ingen av kryssalternativene ved Frya berører naturtyper, viltområder eller leveområder for rødlistearter. Det er derfor ikke mulig å rangere disse på naturmiljøtemaet. Rangering Tabellene nedenfor oppsummerer konsekvenser av ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya for naturmiljøet. Det er gjort en egen vurdering av kryssløsningene da alle medfører store inngrep i viktige eller svært viktige naturtypelokaliteter. Tabell 0.3. Konsekvenser og rangering av de ulike alternativene på de tre parsellene for planlagt ny E6 mellom Elstad og Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Alt. 0 Parsell 1 Parsell 2 Parsell Omfang anleggsfase intet stort negativt stort negativt middelsstort neg. stort negativt middels negativt lite-middels negativt lite-middels negativt Omfang driftsfase intet stort negativt middelsstort neg. middels negativt stort negativt middelsstort neg. middels negativt lite-middels negativt Samlet konsekvens Rangering parsell 1 Rangering parsell 2 Rangering parsell 3 Beslutningsrelevant usikkerhet (-) (-) -(-) ingen liten liten liten liten liten liten liten Rapport 2008:37 14

15 Tabell 0.4. Konsekvenser og rangering av de ulike kryssalternativene på planlagt ny E6 mellom Elstad og Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Alternativ 0 Vålebru delt kryss Vålebru rundkjøring Vålebru sentralt planskilt kryss Frya Omfang anleggsfase intet lite negativt stort negativt middels negativt intet/lite negativt Omfang driftsfase intet middels negativt stort negativt middels negativt intet/lite negativt Samlet konsekvens /- Rangering Vålebru Beslutningsrelevant usikkerhet ingen liten liten liten liten Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser På parsell 1 er de viktigste avbøtende tiltakene å gå med to bruer over Børkevjua utformet slik at det ikke blir utfyllinger/brukar som når ut i evja, samt å fjerne turvegen langs Lågen i alternativ 1.1. Mindre justeringer av avkjøringene på Vestadvollen/Skjeggestadvollen med valg av alternativ 1.2 eller 1.3, vil kunne spare forekomster av myrstjerneblom (EN). Gjenfylling av Elstadevja for å vinne tilbake tapt jordbruksland ved valg av alternativ 1.2 frarådes på det sterkeste. Videre foreslås det mindre justeringer på veglinja over ytre del av Skarvvollene i alternativ 2.1, slik at deler av elveørkrattene med mandelpil (VU) og den viktigste delforekomsten av kranstusenblad (NT) i Vollevja spares. På parsell 3 anbefales det å bruke steinplastring Lågen mellom Storhåmmåren og Knarrvollene for å redusere utfyllingene i Lågen på denne strekningen, som er et lokalt viktig rasteområde for våtmarksfugl under vår- og høsttrekket. Det anbefales viltoverganger/-underganger ved Skarvvollene og øst for Frya. Nærmere avklaring og utforming av disse bør skje i et miljøoppfølgingsprogram. Som kompenserende tiltak foreslås restaurering av flommarker/våtmarker som har blitt utsatt for inngrep, samt vern av gjenværende naturtypelokaliter gjennom planog bygningsloven. Dette må konkretiseres i miljøoppfølgingsprogrammet. Rapport 2008:37 15

16 1 Innledning Utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effekter og konsekvenser som den planlagte byggingen av ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner vil få for naturmiljøet (naturtyper, flora og fauna). Sammen med andre temautredninger skal utredningen bidra til en best mulig lokalisering og utforming av vegtraséen med tilhørende infrastruktur. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet fra Statens vegvesen Region øst (2007). Det foreligger ulike politiske signaler som er relevante for prosjektet. Av spesiell interesse for tema flora og fauna er Stortingsmelding nr. 42 om Biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001), der sektoransvaret til de ulike departementene er framhevet bl.a. ved at: "Departementene skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomhetene på sitt ansvarsområde, og de skal kartlegge og overvåke biologisk mangfold etter "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold ", som det er redegjort nærmere for i kap " "Departementene er i utgangspunktet administrativt og økonomisk ansvarlige for tiltak innen eget ansvarsområde. Dette ansvaret skal nedfelles i all myndighetsutøvelse og omfatte tiltak for bærekraftig bruk og vern, forebygging, restaurering og demping av skadevirkninger på biologisk mangfold i forbindelse med utøvelse av virksomheter under departementenes ansvarsområder. Målet er at hvert departement ivaretar dette." Dette skal danne bakteppe for beslutninger knyttet bl.a. til konkrete infrastrukturutbygginger og andre tiltak som vil ha betydelige konsekvenser for naturmiljøet og biologisk mangfold. Regjeringens mål om stopp i tap av biologisk mangfold innen 2010 bør også være en viktig styringsmekanisme i forbindelse med beslutninger om slike tiltak. Rapport 2008:37 16

17 2 Utbyggingsplaner Utredningen baserer seg på veglinje som er godkjent i Statens vegvesens hovedplan fra 1992, der E6 forutsettes lagt langs Lågen vest for Ringebu sentrum (Vålebru). Figur 2.1 viser alternative veglinjer på strekningen etter en silingsprosess, med parsellgrenser inntegnet. Figur 2.1 Alternative veglinjer med parsellgrenser for ny E6 på strekningen Elstad-Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. På parsell 1 er det tre alternativer; ett som følger flomvollen på Lågen fram til Vålebru, ett som går over de midtre delene av Elstadvollen, Vestadvollen og Skjeggestadvollen og ett som følger eksisterende E6 et stykke før den krysser over Vestadvollen og Skjeggestadvollen inn mot utløpet av Våla. Parsell 2 har to alternativer over Skarvvollene; ett som følger flomvollen langs Lågen og ett som i hovedsak går langs Dovrebanen. På den siste parsellen er det ett alternativ som først går ut på Knarrvollen før det legger seg inntil eksisterende E6 og Dovrebanen og går sammen med dagens veg nordøst for Fryatun og ett alternativ som følger Dovrebanen et stykke før det går vestover mot Fryatun, krysser dagens E6 og går sammen med den igjen sørvest for Fryatun. For detaljerte plantegninger av traseer, vegbredde, kryssløsninger og nye lokalveger vises det til kommunedelplanens beskrivelse av tiltaket. Rapport 2008:37 17

18 3 Metode 3.1 Planprogram for temaet naturmiljø I fastsatt planprogram fra Statens vegvesen Region øst legges det vekt på følgende problemstillinger i forhold til naturmiljøtemaet: Biologisk mangfold i berørte områder Vassdrag, virkningen av tiltaket i vannstrengen og i kantvegetasjonen langs elva Elg og annet vilt Planprogrammet sier dette om hva som skal utredes innenfor temaet naturmiljø: Følgende områder skal kartlegges og kartfestes: Områder som er verna Viktige leveområder for fisk, fugl og vilt. Trekkruter for vilt Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne eller truete arter og for det biologiske mangfoldet. Konsekvenser av prosjektet på områdene overfor skal utredes. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. 3.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya på tema naturmiljø. Utredningen vurderer ulike utbygningsalternativ opp mot alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av det andre alternativet. Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). Rapport 2008:37 18

19 3.3 Registreringer Eksisterende informasjon Ringebu og Sør-Fron kommuner har gjennomført fase 1 av naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13, men datasettene har fortsatt store mangler og skal gjennomgås for kvalitetssikring og nykartlegging i 2009 (Svein Gausemel, Fylkesmannens miljøvernavdeling, pers. medd.). Kun to lokaliteter (dammer ved Vålebru) er kartlagt innenfor planområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2008). I forbindelse med prosjektet Naturverdier i nasjonalt viktige kulturlandskap i Oppland ble det i 2006 gjennomført kartlegging av naturtyper i kulturlandskapet på solsida i Sør-Fron mellom Ringebu grense og Harpefoss. I dette arbeidet ble det kartlagt to lokaliteter (ved Fryatun og Forr) som er relevante i E6-utredningen (Larsen & Haugan 2006). Fremstads (1986) grundige kartlegging av flommarker langs Lågen omfattet bl.a. flommarkene sør og nord for Elstad camping, Skarvvollene og Risøya. Kartleggingen dokumenterte bl.a. store og viktige forekomster av elveørkratt med mandelpil og duggpil i utredningsområdet, samt flere godt utviklede gråorheggeskoger. Vannvegetasjonen langs Lågen ble kartlagt på deler av strekningen i forbindelse med en utvidelse av Nedre Vinstra kraftverk (Brandrud m.fl. 1996), samt at Marit Mjelde i NIVA kartla en rekke dammer og tjern i utredningsområdet i forbindelse med et elvesletteprosjekt i regi av NINA i (Mjelde 2007). I dette prosjektet inngikk også studier av elveslettene som økosystem og deres historiske utvikling og bruk i Ringebu (Dervo m.fl. 2007). I tillegg foreligger en del mer eller mindre tilfeldige registreringer av floraen i dalbunnen på strekningen Elstad Frya. Asplan Viak (1999) refererer til undersøkelse gjort av Jan Økland på ferskvannsfaunaen i dammer på Skarvvollene, som har uvanlig høyt kalkinnhold og artsmangfold av virvelløse dyr spesielt snegl. Disse undersøkelsene omfattet trolig også andre dammer i utredningsområdet. Bremnes m.fl. (1999) undersøkte 11 elvenære dammer innenfor planområdet i forbindelse med planer om flomforbygging på Skarvvollene. Ringebu kommune har gjennom lang tid hatt stort fokus på viltkartlegging, og kommunenes viltkartverk er således godt utbygd og oppdatert. I Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2008) ligger det viktige vinterbeiteområder for elg nord for Elstad camping og på Skarvvollene, samt viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl på strekningen Fåvang Vålebru og ved Skarvvollene. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland, har utført fugleregistreringer på Skarvvollene og sammenfattet dette i en rapport (Fjeldstad I forbindelse med planer om grusuttak øst for Risøya ga foreningen en uttalelse som inneholder fugleregistreringer fra dette området (NOF, avd Oppland 1996). Foreningen foretar også hver vinter kartlegging av overvintrende vannfugl i hele Lågen (se for eksem- Rapport 2008:37 19

20 pel Opheim 2008). Resultatene på strekningen Frya-Elstad for perioden er stilt til disposisjon for prosjektet. Fra områdene omkring Elstad camping har vi mottatt registreringer av våtmarksfugl gjort av Bård Sigland i perioden (Sigland 2006). Viktige gyte- og oppvekstområder for storørret i Lågen med sideelver er dokumentert gjennom en kommunal kartlegging i Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron på 1990-tallet (Bråten 1999). Feltregistreringer Feltarbeidet har hatt størst fokus på flommarkene og våtmarksmiljøene langs Lågen innenfor utredningsområdet. Fugleregistreringer på Skarvvollene ble ikke prioritert, da gode registreringer forelå fra denne lokaliteten. Feltperioden strakk seg fra til , for å fange opp både forekomster av fugl, karplanter og sopp innenfor utredningsområdet. Omtalen av naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk. 3.4 Undersøkelsesområde Planområde Omfatter selve veganlegget med tilhørende infrastruktur (kryssløsninger, tilførselsveger, nye lokalveger mv.). Influensområde Størrelsen på influensområdet vil avhenge av temaet som utredes. For tema naturmiljø er det naturlig å skille noe mellom plante- og dyrelivet. Plantelivet vil i begrenset grad bli påvirket av aktiviteter ut over på selve voksestedet. Unntak kan være f.eks. avskjæring av eller endringer av næringsinnhold i grunnvann og sigevann, og redusert luftfuktighet i omliggende skog som følge av hogst. For plantelivet vurderes derfor relevant influensområde å ligge som ei smal sone, normalt rundt meter, rundt planområdet. Dyrelivet, ikke minst pattedyr og fugl, har derimot en naturlig stor aksjonsradius, noe som gjør det viktig å se på et betydelig større areal rundt planområdet. I tillegg kommer at de vil kunne tilpasse seg aktiviteter som skjer på en viss avstand. F.eks. gjelder det trekkmønster til elg og andre hjortedyr. For virvelldyr er det derfor naturlig å vurdere et influensområde som er mange hundre meter bred, og dels også opp mot et par kilometer rundt planområdet avhengig av bl.a. topografi. Rapport 2008:37 20

21 Utredningsområde Planområdet og influensområdet utgjør til sammen utredningsområdet eller undersøkelsesområdet. 3.5 Konsekvensutredning Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvannslokaliteter Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i vilthåndboka benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste er fra desember 2006 (Kålås m.fl. 2006). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for første gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Rapport 2008:37 21

22 RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil: Vurdering av omfang (påvirkning) Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller fore- Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmang- Tiltaket vil i noen grad redusere artsmang- Tiltaket vil i stor grad redusere artsmang- Rapport 2008:37 22

23 Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang forekomst av arter eller bedre deres levevilkår komst av arter eller bedre deres levevilkår foldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår foldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår foldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsforekomster Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2008:37 23

24 Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Sammenstilling av konsekvens Det lages en tabell som gir en oversikt over miljø eller delområder som er vurdert, og for hvert av disse angis konsekvensen av de ulike alternativene. Miljø/områder som ikke berøres, angis med en gråtone i tabellen. For hvert alternativ angis en samlet konsekvens. Denne begrunnes i teksten. I tillegg skal også alternativene gis en innbyrdes rangering. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres øverst (rang 1). 3.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. Rapport 2008:37 24

25 4 Registreringer 4.1 Naturmiljøet i utredningsområdet Generelle naturforhold Planområdet ligger på elveslettene til Lågen i Ringebu og Sør-Fron kommune. Influensområdet omfatter i tillegg Lågen med flere større og mindre øyer, samt de sør- og vestvendte liene inntil dagens E6. Naturgeografisk ligger utredningsområdet i sin helhet innenfor sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1) (Moen 1998). Svakt kontinental seksjon dekker bare de mest kontinentale delene av Norge, og er karakterisert av østlige vegetasjonstyper og arter. Tørrbakker er typisk. Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Fåvang (Tromsnes). Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden på 2,5 C, med minimum i januar måned med gjennomsnittlig 10,9 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 14,8 C. Nedbørsnormalen for samme periode er 590 mm/år, med mest nedbør i månedene juli og august (Kilde: DNMIs hjemmeside; Geologi I dalbunnen består berggrunnen av sandstein og omdannet sandstein og skifer, vesentlig fra kambrium. Oppe i lisidene går det smale bånd med kalkstein. Figur 4.1 Berggrunnskart for utredningsområdet og nærliggende områder. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2008 ( Mektige fluviale avsetninger fra Lågen, Våla og Frya fyller dalbunnen i utredningsområdet. Vålas og Fryas utløp har karakteristisk vifteform. Ved Foråbrua er det også et trinn med breelvavsetninger langs Frya. I lisidene er det djupe morene- Rapport 2008:37 25

26 masser. På vestsida av Frya ved Forr er det et dødislandskap som ble vurdert i forbindelse med registreringen av kvartærgeologisk verneverdige områder i Oppland, men ble ikke prioritert for vern (Sørbel m.fl. 1988). I Lågen og på elveslettene er det hovedsakelig finsand og silt i avsetningene, men også større områder med grus og stein finnes, slik som utenfor Risøya og Langøya og ved Gåsøya. Morenemassene har varierende kornstørrelse. Figur 4.2 Løsmassekart for utredningsområdet og nærliggende områder. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2008 ( Naturtyper i utredningsområdet Myr Undersøkelsesområdet har lite myr, med ei intermediær til rik myr mellom jernbanen og E6 vest for Vålebru som det eneste området med velutviklet torvjordsdannelse. Denne er skilt ut som naturtypelokalitet og beskrevet spesielt. Kulturlandskap Store deler av vegstrekningen går gjennom et åpent jordbrukslandskap med fulldyrket mark. I store grad er det tidligere våtmarker, fuktenger og gråorheggeskog som har blitt dyrket opp. Av større interesse biologisk er tørrbakkene i lisidene øst og nord for eksisterende E6. Noen av disse beites fortsatt av storfe og/eller sau, og har store naturverdier. Det er både snakk om åpne naturbeitemarker og hagemark med hengebjørk. Dette elementet er godt utviklet ved Grovbakken nedenfor Vestad, og kommer igjen i nordre del av utredningsområdet ved Forkalsrud og Nedre Vollberg. Enda viktigere lokaliteter finnes i Forrlia, men bare de nedre, østre delene av de rike beitebakkene her befinner seg innenfor utredningsområdet. Rapport 2008:37 26

27 Ferskvann og våtmark Det er knyttet store naturverdier til flommarkene langs Lågen i Ringebu, spesielt områdene nord for Elstad med Olstadøya og Gåsøya, og Skarvvollene inkludert arealene mellom jernbanen og E6. De viktigste naturverdiene er knyttet til evjene som strekker seg innover de dyrkede elveslettene. Vegetasjonen i disse består av rike fuktenger og belter med sennegras og elvesnelle. På Skarvvollene opptrer en del regionalt sjeldne karplanter i evjene, som også har et stort artsmangfold av virvelløse dyr spesielt damsnegl, samt flere forekomster av småsalamander. De store elveørene i området har også store naturverdier. Elveørkratt med klåved og duggpil-klåvedkratt på grov elvegrus og rullestein finnes på Gåsøya og ved Fryas utløp, mens det ved Elstad og på Skarvvollene er store arealer med mandelpilkratt på finsedimenter. På Fryasletta har det tidligere vært store flommarksmiljøer. Disse er nå sterkt fragmenterte og bare enkelte små flomdammer og evjer er noenlunde intakte. Skog Langs Lågen dominerer lauvskog, for det meste gråorheggeskog, men også med innslag av gråorpileskog, mandelpilkratt og duggpilkratt i områder med større elveører. I de hagemarkspregede områdene ved Grovbakken, Forkalsrud og i østre del av Forrlia, finnes mer eller mindre reine bestander med hengebjørk. Liskogutforming av gråorheggeskog opptrer også langs bekker og sig i dalsida ned mot dagens E6. Granskog finnes mest som plantefelt der lauvdominert skog vil vært naturlig klimaksstadium, bl.a. ved Skjeggestad, men også naturlig på djupere jordsmonn i lia mellom Vålebru og Kjønnås, samt på Fryas vifte. På sistnevnte lokalitet dominerer imidlertid furuskogen de indre delene (på grovt substrat). Også langs Lågen nordvest for Skarvvollene, samt i lia nord for E6 vest for Vålebru finnes en del furu. Vegetasjonstypen i barskogen er hovedsakelig blåbærskog, men også mindre partier med lågurtskog finnes Artsmangfold i undersøkelsesområdet Karplanteflora Midt-Gudbrandsdalen har generelt en svært interessant og artsrik flora, særlig knyttet til sørvendte berg og tørrbakker, flommarksmiljøer og bekkekløfter. Det såkalte huldreelementet i norsk flora utgjøres av østlige arter som i Norge nesten utelukkende vokser i skyggefulle bekkekløfter eller fuktige gråorheggeskoger i Gudbrandsdalen. Det vakre huldregraset er en representant for dette elementet, og som under feltarbeidet i 2008 ble funnet på 3 lokaliteter i planområdet; i gråorheggeskogene på hver side av Vålas utløp og i gråorheggeskog vest for Fryas utløp (ny lokalitet for arten). Vest for Våla var arten ganske vanlig og stod flere steder sammen med skogsøtgras en art som gjerne assosieres med huldreelementet, men Rapport 2008:37 27

28 som har en noe videre utbredelse. Skogsøtgras ble også funnet i mandelpilkrattene sør for Elstad camping og langs Lågen på Skarvvollene. Tørrbakkeelementet er svært godt utviklet i Forrlia, i noe mindre grad finner vi det igjen også ved Grovbakken og Forkalsrud. For det meste har tørrbakkene fortsatt god hevd gjennom vår- og høstbeite med sau, men hagemark som naturtype har nok hatt en langt videre utbredelse i utredningsområdet tidligere. Gjengroingsområder finnes bl.a. nedenfor Brenn. Tørrbakkene er artsrike og flere sjeldne og rødlistede karplanter forekommer. Typisk i områder med svak hevd er store mengder med smalfrøstjerne. Bakker og knauser med glissent feltsjikt har gjerne arter som bakkemynte, bakketimian, sølvmure, smånøkkel og sprikepiggfrø. Flere kalkkrevende arter opptrer i disse tørrbakkene, i tillegg til noen av de nevnte artene for eksempel gulmaure, kransmynte, bergmynte og fagerknoppurt. Smalfrøstjerne ved Øvre Vollberg, en sårbar (VU) art som er forholdsvis vanlig i Gudbrandsdalen og utredningsområdet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Flommarksmiljøene er ikke like artsrike, men en del karakterarter har tyngdepunktet for sin norske utbredelse langs Lågen bl.a. innenfor utredningsområdet. dette gjelder for eksempel mandelpil, duggpil og klåved pionerarter som danner rene bestand eller blandingsbestand (særlig klåved og duggpil) på elveører. Mandelpil finnes på fint substrat (i evjer og på nedstrøms side av øyer) og klåved på grov elvegrus og rullestein (gjerne på motstrøms side av øyer), mens duggpil opptrer på ulike typer substrat. Disse ustabile miljøene har få andre arter, og da helst vanlige grasarter som tåler flompåvirkning. I de mer stabile gråorpilekrattene og gråorheggeskogene er artsvariasjonen større, og en rekke næringskrevende urter finnes pga flomvannspåvirkningen. Karakterarter i gråor-heggeskogene i Midt- Rapport 2008:37 28

29 Gudbrandsdalen er korsknapp, dalfiol, firblad, moskusurt, gaukesyre, skogstjerneblom og strutseving. I tillegg går de nevnte store grasartene huldregras og skogsøtgras inn enkelte steder. Ellers kan det tas med at de svakt alpine artene fjellfiol og fjell-lok går ned på Vålas elvevifte i gråorheggeskog. Den avsnørte flommarksområdet mellom E6 og Dovrebanen vest for Vålebru er spesiell i regional sammenheng. Denne inneholde både middelsrike myrflater, trollhegg-gråseljesump og takrørbelter rundt små flomdammer. Her er det funnet en del arter som enten bare er kjent herfra eller fra noen få lokaliteter i Gudbrandsdalen, slik som trollhegg, gråselje, fredløs, klubbestarr, kjevlestarr og langstarr (Fremstad 1985). I 2008 ble i tillegg taglstarr funnet helt inn mot E6. I evjer og flomdammer er bl.a. kvass-starr, skogsivaks, sennegras, elvesnelle, vasshøymol og gulldusk typiske og representative arter. Av mer regionalt sjeldne arter forekommer fredløs, kattehale, selsnepe og gul frøstjerne på Skarvvollene (Fremstad 1985). Nord for Elstad er det mange forekomster av den sterkt truete arten myrstjerneblom i evjer og dammer. Marit Mjelde i NIVA undersøkte vannvegetasjonen i noen dammer og evjer i Ringebu og Sør-Fron (Fryasletta) kommuner i Dette materialet er ikke publisert i ennå, men omtalt generelt av Mjelde (2007). Ferskvannsforekomstene i utredningsområdet var ikke spesielt artsrike, men hadde innslag av regionalt uvanlige arter som kranstusenblad, vasshøymol, kjempepiggknopp og butt-tjønnaks. Av langskuddplanter er hjertetjønnaks, tusenblad og hesterumpe de vanligste artene. Mattglattkrans er en karakterart i grunne viker og bakevjer med finsubstrat i Lågen, dels også på mer eksponerte sand- og siltstrender. Pusleplantesamfunnene er generelt svakt utviklet langs Lågen, med sylblad og småvasshår som vanlige og typiske arter. I strandkanten inngår fjellsnelle flere steder. Av andre regionalt sjelden karplanter som ble registrert under feltarbeidet i 2008 kan nevnes storengkall, som ble funnet på Storhåmmåren, ved Fryas utløp og på Risøya, og kjempesøtgras som vokste i Elstadevja sør for Vestadvollen og langs Lågen og i Vollevja på Skarvvollene (innvandret fra sør, eventuelt naturalisert etter bruk som forplante, etter Fremstads undersøkelser av flommarker i området). Lavflora Utredningsområdet befinner seg i den helt søndre delen av utbredelsen av det såkalte steppeelementet i norsk lavflora. Dette er arter som er tilpasset et kontinentalt klima og kalkrik berggrunn og vokser på soleksponerte berg og bergflater (se Larsen & Haugan (2006) for nærmere beskrivelse av samfunnet). De fleste artene i elementet er generelt sjeldne i Norge, og flere arter har sine eneste norske voksesteder i Gudbrandsdalen. Elementet finnes ellers godt utviklet på Øland og Gotland i Østersjøen, samt i Alpene. I influensområdet er elementet registrert (svakt utviklet) sørvendte berg på Øvre Vollberg og på steinblokker i beitemark på Øvre Forr. Av typiske arter for elementet er prikksteinlav, grynrosettlav, kalkrosettlav og skorpelaven Psora globifera (ingen av disse artene er knyttet til i elementet i streng Rapport 2008:37 29

30 forstand, men har økologisk optimum her). Steppearter i streng forstand finnes bare på de mest varmekjære og tørre lokalitetene like utenfor utredningsområdet i vest (Stebergsberget og Jetlundsfetten) (Larsen & Haugan 2007). Stry- og kvistlavsamfunn på trær er generelt dårlig utviklet og mangelfullt kjent i utredningsområdet. Moseflora Mosefloraen i området må sies å være ufullstendig undersøkt. Kalkrike berg kan ofte ha en rik flora av kravfulle og sjeldne mosearter, og potensial for dette burde finnes ved Øvre Vollberg og Øvre Forr. I tillegg kan særlig leirstrender langs vassdrag inneholde spesialiserte og sjeldne mosearter, men undersøkelser gjort av NIVA langs Lågen på 1990-tallet tyder ikke på at dette elementet har sjeldne eller rødlistede arter i regionen (Brandrud m.fl. 1996). Soppfunga Det er kjent en lokalitet med god forekomst av beitemarkssopp i utredningsområdet; naturbeitemarka på Øvre Forr. Her ble det bl.a. funnet flere rødlistede rødskivesopper i 2005 (Larsen & Haugan 2006). I tillegg er det godt potensial for denne gruppa også i beitebakkene mellom Vestad og E6. Funn av aniskjuke på Rudivollen ved Fryas utløp viser at gråorheggeskogene langs Lågen og sideelvene kan være voksested for sjeldne kjuker. Trolig kan det finnes flere sjeldne eller uvanlige nedbrytere på særlig gråor og istervier i disse miljøene i utredningsområdet. Noe overraskende er den kalkkrevende myrrøyksoppen funnet på myra på Skarvvollene vest for Vålebru. Myrområdet er ellers av intermediær karakter. For øvrig er det gjort strøfunn av sjeldne eller uvanlige sopper tilknyttet ulike miljøer på strekningen, bl.a. rosenkjuke på en gammel tømmerbygning ved Frya og taigaseigsopp på råtnende gråorblad vest for Vålås utløp. Virvelløse dyr Elveørene langs Gudbrandsdalslågen er kjent for å ha en interessant insektfauna, særlig løpebiller (se for eksempel Andersen & Hanssen 1989), men det er ikke kjent funn fra dette området spesielt. Ut fra generell litteratur om dette elementet av virvelløse dyr virker potensialet svært godt langs denne delen av Lågen, med store eksponerte sand- og siltbanker ved normal vannstand i elva. For øvrig er det også et potensial for kravfulle og interessante arter knyttet til gråorskog og vierkratt/pilekratt i området, men neppe spesielt stort. Jan Økland har undersøkt flere dammer i utredningsområdet, bl.a. på Skarvvollene, og konkluderer med at dammene i området må betraktes som et hele med uvanlig høyt kalkinnhold og uvanlig rik fauna med virvelløse dyr, spesielt snegler (Asplan Viak 1999). I flere inntørkede dammer på Skarvvollene (både i Storevja og Vollevja) og på Fryasletta, ble det høsten 2008 observert uvanlig store mengder damsnegl på bunnen av dammene. Rapport 2008:37 30

31 Tørrlagt dam i øvre del av Vollevja der bunnen var nesten fullstendig dekt med damsnegl i oktober Foto: Bjørn Harald Larsen. Fuglefauna Fuglelivet kan grovt sett deles inn i arter knyttet til Lågen og våtmarksmiljøene langs elva, arter knyttet til skogmiljøene (gråorheggeskog og gråorpileskog vesentlig) og arter som hekker i kulturlandskapet. Vollene langs Lågen i Ringebu er av de viktigste hekkeområdene for storspove i Gudbrandsdalen (Opheim 2000). Vipe og sanglerke har etter hvert blitt sjeldnere som hekkefugler i regionen. I 2008 ble også åkerrikse hørt hevde territorium på Vestadvollen i juni. Dette var en vanlig art i området fram til mekaniseringen i landbruket skjøt fart på og 1960-tallet, men er nå svært sjelden på Østlandet. Våtmarksområdene i området har i begrenset utstrekning funksjon som hekkeområde. Dette skyldes de store vannstandssvingningene i Lågen, som gjør at reir lett oversvømmes. På Elstadvollen og Skarvvollene gjør dikesystemene at vannstanden holdes mer stabil gjennom sommersesongen, og dette gjør at evjene her er viktige også som hekkeplasser for ender og vadefugl. Karakterarter er stokkand og enkeltbekkasin, men også krikkand, skjeand, knekkand og kvinand har eller kan ha hekket. Fryasletta er blant fylkets og landets viktigste rasteplasser for trane under vår- og høsttrekket. Også Risøya-Hæringen og Skjeggestadvollen/Vestadvollen er viktige næringsområder for trane i trekktidene. En del ikke-hekkende fugler benytter disse områdene også gjennom sommersesongen. Kortnebbgåsbestanden på Svalbard trekker gjennom innlandet i Sørøst-Norge, og mindre flokker går trolig ned på el- Rapport 2008:37 31

32 veslettene langs Lågen hvert år. På Fryasletta ble en flokk på 39 grågjess observert sammen med nærmere 300 traner den Gråorheggeskogene og gråorpileskogene i utredningsområdet er viktige hekkeområder for en rekke spurvefuglarter, slik som gulsanger, munk, gransanger, gråtrost, rødvingetrost, bokfink, rødstrupe, gjerdesmett og stjertmeis. Dvergspett hekker på flere lokaliteter, bl.a. ved utløpet av Våla og i Risøya-området. Kjernebiter er sjelden i regionen. Arten ble noe overraskende registrert i gråorheggeskogene både øst og vest for Vålas utløp i mai, og hekker trolig her. I andre skogtyper (barskog og bjørkeskog) er hekkefuglfaunaen mer ordinær. Hønsehauk hekker i furuskogen vest for Vålebru. Paret har her to alternative reir (Jon Opheim pers. medd.). Hagemarkene ved Vestad og Forr har hekkende grønnspett og trolig også vendehals. I åpent terreng (beitemark, dyrket mark i veksling med våtmarker) hekker for øvrig arter som buskskvett, tornskate og gulspurv. Myrsanger, en regionalt sjelden art som ganske nylig har innvandret fra sørøst, hevdet territorium langs flomvollen nord for Elstad camping i juni Strekningen Frya til Elstad er noe ustabil som overvintringsområde for vannfugl, med områdene nedenfor utløpet av Våla og Frya som de mest stabile. Her går Lågen åpen på en kortere strekningen nesten uansett temperatur. NOF avd. Oppland sine årlige vannfugltellinger viser at strekningen har en forholdsvis stabil bestanden av fossekall på individer de siste 30 årene, med noe større antall enkelte år (se tabell 4.1). Antallene av andefugler svinger med vinterklimaet, og i milde vintrer kan både sangsvane og stokkand finne mat i området. Havørn har overvintret i Gudbrandsdalen de siste årene, og i desember 2004 ble en fugl i sitt 4. kalenderår sett nord for Ringebu. Tabell 4.1 Forekomst av vannfugl på strekningen Frya-Elstad camping under NOF avd. Opplands årlig tellinger siste helga før jul. Art Forekomst vinter 1977/ /08 Sangsvane 6 ind. 1994/95 og 4 ind. 2001/02 Stokkand 1-11 ind., noe økende tendens på 2000-tallet. Registrert 6 av 31 vintrer. Kvinand 1-2 ind. Registrert 6 av 31 vintrer. Laksand 1-3 ind. Registrert 6 av 31 vintrer. Havørn 1 ind. desember 2004 Fossekall 2-27 ind. Årlig. Stabil bestand i langt perspektiv, men sterkt varierende antall fra år til år. Lokaliteten er ikke av de mest betydningsfulle for overvintrende vannfugl i Lågen pga de vekslende isforholdene og har i denne 30-årsperioden hatt i underkant av 10 % av fossekallbestanden i Lågen, og en noe mindre andel av vannfugl totalt. Pattedyr og amfibier/krypdyr De seinere årene har bever blitt en karakterart i området. Det ble registrert ferske bevergnag flere steder langs evjer og vassdrag under feltarbeidet sommeren og høsten Rapport 2008:37 32

33 Figur 4.4. Lokaliteter med store sammenhengende naturområder, prioriterte naturtyper, ferskvannslokaliteter og verneområder i utredningsområdet. Rapport 2008:37 33

34 Figur 4.5. Lokaliteter med viktige viltområderi utredningsområdet. Rapport 2008:37 34

35 Utredningsområdet har gode bestander av elg og rådyr, og det finnes også en liten hjortebestand i området. Vollene langs Lågen er lokalt viktige vinterbeiteområder for elg, som også har faste trekkveier som passerer dagens E6 ved Skarvvollene og øst for Frya (Naturbase). Rådyr ses vanlig på eller nær dyrket mark hele året. For øvrig finnes de vanlige pattedyrartene man kan forvente å finne i denne typen landskap i regionen, som bl.a. rødrev, grevling, røyskatt, mink og hare. Isaksen (2005) har undersøkt forekomsten av flaggermus i Oppland, og konkluderer med at områdene langs Lågen i Ringebu er blant de 5 viktigste flaggermusområdene i fylket. Registrerte arter i utredningsområdet omfatter vannflaggermus, nordflaggermus og dvergflaggermus. Storflaggermus er registrert langs Lågen/Losna lenger sør i kommunen, mens det finnes en liten ynglekoloni med langøreflaggermus i Ringebu stavkirke. Trolig benytter disse dyrene seg av Lågens nærområder til næringssøk. Småsalamander er kjent dammer i sumpområdet mellom E6 og jernbanen vest for Vålebru (Dolmen 1983), og fra Vollevja hvor arten er svært tallrik (Bremnes m.fl. 1999). Bremnes m.fl. (1999) regner med at arten finnes i mange av de andre dammene på Skarvvollene også, men i mindre antall enn i Vollevja Ferskvannsforekomster i utredningsområdet Storørreten i Mjøsa kan vandre så langt som opp til Harpefossen for å gyte. Også sideelver som Våla og Frya benyttes til gyting. En kartlegging på siste halvdel av 1990-tallet ga bl.a. som resultat fire viktige gyte- og oppvekstområder for storørret innenfor utredningsområdet (Bråten 1999). Det viktigste intakte gyteområdet er i Lågen vest og nordvest for Børkøya nedenfor Fryas utløp. For øvrig er det mange viktige flomdammer og evjer knyttet til flommarksmiljøene langs Lågen i utredningsområdet. Disse er nærmere omtalt i naturtypekapitlet Forekomst av rødlistearter i utredningsområdet Et stort antall rødlistearter innenfor mange organsimegrupper er påvist i utredningsområdet. Flest funn finnes av karplanter. De sårbare artene mandelpil, duggpil og smalfrøstjerne har tyngdepunktet for sine norske utbredelse i Gudbrandsdalen og har en rekke voksesteder i utredningsområdet. De to førstnevnte er pionerarter på elveører i området, med mandelpil som den vanligste. Smalfrøstjerne er en karakterart for rike tørrenger med svak/moderat eller nylig opphørt hevd. Også klåved (NT) og dalfiol (NT) har mange funn i flommarker i Midt-Gudbrandsdalen, men er vanligere lenger nord i dalen klåved mest fordi den trives bedre på grovere substrat enn vi finner på elveslettene i Ringebu. Tørrbakkeartene vårveronika (NT), sprikepiggfrø (NT) og hengepiggfrø (NT) er også vanligere i Nord- Gudbrandsdalen, men har noen få voksesteder i utredningsområdet hovedsakelig ved Elstad og Vestad. I tørrbakkene ved Bekkelund er plommenype (VU) funnet. To rødlistearter i det omtalte huldreelementet forekommer. Huldregras (NT) ble funnet på 3 lokaliteter i planområdet; i gråorheggeskogene på hver side av Vålas Rapport 2008:37 35

36 utløp og i gråorheggeskog vest for Fryas utløp (ny lokalitet for arten). Fremstad (1985) fant det også på Risøya, men her kan inngrep ha utradert forekomsten, og det ble ikke gjenfunnet her i oktober På vestsida av Våla var arten ganske vanlig og stod flere steder sammen med skogsøtgras (NT) en art som gjerne assosieres med huldreelementet, men har en noe videre utbredelse. Skogsøtgras ble også funnet i mandelpilkrattene sør for Elstad camping og langs Lågen på Skarvvollene. I evjene nord for Elstad Camping ble myrstjerneblom (EN) funnet på seks lokaliteter. Arten var tidligere bare kjent fra en av disse lokalitetene. Myrstjerneblom (med hvite blomster) danner tette matter som gir en karakteristisk grågrønn farge på vegetasjonen (med et lite blåskjær). Den vokser gjerne sammen med arter som gulldusk, elvesnelle og sennegras. Foto: Bjørn Harald Larsen. Marit Mjelde i NIVA undersøkte vannvegetasjonen i over 50 dammer og evjer i Ringebu kommune i Dette materialet er ikke publisert i detalj ennå (se imidlertid Mjelde 2007 for generell omtale), men vi har fått tillatelse til å benytte dataene i konsekvensutredningen. Kranstusenblad (NT) ble funnet på to lokaliteter innenfor utredningsområdet; i Elstadevja og Storevja på Skarvvollene. Arten ble gjenfunnet på begge lokalitetene i 2008, samt at den ble registrert også i Lågen ved utløpet av Storevja. Av sopp er det påvist 7 rødlistearter i undersøkelsesområdet. I beitemarka på Øvre Forr er lillagrå rødskivesopp, ravnerødskivesopp og Entoloma atrocoeruleum (alle NT) registrert (Larsen & Haugan 2006). Rosenkjuke (NT) er funnet på et gammelt tømmerhus ved Frya, mens aniskjuke (EN) er kjent fra Rudivollen ved utløpet av Frya (Artsdatabanken 2009). På østsida av Vålas utløp er også taigaseigsopp (NT) funnet på råtnende gråorblader. Myrrøyksopp (VU) vokser på myra vest for Vå- Rapport 2008:37 36

37 lebru. I de gamle gråorskogene i området med dødt trevirke er det potensial for flere rødlistede, vedboende sopp. Utredningsområdet ligger helt på sørgrensa for utbredelsen av lav i steppeelementet. To lokaliteter med fragmenter av elementet er kartlagt like vest for Fryatun (på Øvre Vollberg og Øvre Forr). Her vokser rødlisteartene grynrosettlav (NT), eikelav (NT) og brun punktlav (NT). Potensialet for funn av andre rødlistede lav i utredningsområdet vurderes som godt, særlig på berg i tørrbakker inntil eksisterende E6. Ingen rødlistede moser er påvist med sikkerhet innenfor planområdet. Det er et lite potensial for slike knyttet til flommarksmiljøer med finkornet substrat. Artskart viser flere eldre funn av rødlistede moser fra Elstad. Dette er helst funn gjort i nærheten av gården, men kan også være fra omkring Elstad camping. Småsalamander (NT) ble påvist i to dammer langs E6 vest for Ringebu i 1977 (Dolmen 1983). Dette dreier seg høyst sannsynlig om dammene på lokaliteten Skarvvollene nord. Status for arten på lokalitetene i dag er ikke kjent. I Vollevja er arten svært tallrik (Bremnes m.fl. 1999). Av rødlistede fugler hekker med sikkerhet hønsehauk (VU), dvergspett (VU), storspove (NT), vipe (NT) og stær (NT) i utredningsområdet. Hønsehauk hekker i furuskog vest for Vålebru, og ett av reirene ligger forholdsvis nær dagens E6. Dvergspett er en karakterart for godt utviklede gråorheggeskoger og gråorpileskoger med mye død stående langs Lågen. Dette miljøet er trolig det viktigste hekkeområdet for arten i Oppland pr i dag (tidligere var den også ganske vanlig i gammel fjellbjørkeskog og hagemarkskog). Storspove, som ble innlemmet på global rødliste i 2007 også der i kategori nær truet, hekker sparsomt på elveslettene i planområdet. Territoriehevdende par ble observert på Skjeggestadvollen og på Risøya i Vipe hekket på jordene ved Elstadevja, men har tidligere også hekket på Skjeggestadvollen/Vestadvollen (Dag Fjeldstad pers. medd.). Stær er en ganske vanlig hekkefugl i tilknytning til bebyggelse i området. Sanglerke (NT) hekker trolig nord for Elstad (Sigland 2006) og på Skarvvollene (Fjeldstad 1999), selv om de ikke ble registrert noen av disse stedene i Tidligere har arten også hekket på Skjeggestadvollen/Vestadvollen (Dag Fjeldstad pers. medd.). I Elstadevja ble det sett både ett knekkandpar (EN) og ett skjeandpar (VU) den 9. juni Her holdes vannstanden stabil vha et dikesystem, og dette gjør området egnet som hekkeplass for disse meget sjeldne endene. Dagen etter ble det observert en enslig skjeandhann i området, noe som kan indikere hekking eller hekkeforsøk (Opheim & Grimsby 2008). Ett av svært få hekkefunn i Oppland ble gjort i Fåvang naturreservat i 1997 (Opheim m.fl. 1998). Åkerrikse (CR) ble hørt territoriehevdende ved Børkevjua på Skjeggestadvollen i første halvdel av juni Vanligvis er det enslige hanner som observeres på nordgrensa av artens utbredelsesområde. Hekking er derfor lite sannsynlig, men kan ikke ses bort fra. Rapport 2008:37 37

38 I tillegg kan en rekke andre arter ses regelmessig under trekket eller jaktende (fra nærliggende hekkeplasser) i området. Dette gjelder bl.a. stjertand (NT), fjellvåk (NT), myrhauk (VU), hønsehauk (VU), fiskeørn (NT), vandrefalk (NT), makrellterne (VU), hettemåke (NT) og steinskvett (NT). Sangsvane (NT) kan overvintre i området, og ses ellers regelmessig vår og høst, bl.a. benytter den jordene på Fryasletta som beiteområde. Tabell 4.2 Kjente forekomster av rødlistearter i utredningsområdet for ny E6 på strekningen Elstad til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Arter er systematisert etter rødlistekategori, dernest etter vitenskapelig navn. SV = Skarvvollene. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Forekomst Kilder SOPP Aniskjuke Trametes suaveolens EN Rudivollen (langs Frya) Artskart Myrvokssopp Bovista palustris VU Skarvvollene nord Artskart - NT Øvre Forr Larsen & Haugan Entoloma atrocoeruleum 2007 Ravnerødskivesopp Lillagrå rødskivesopp Entoloma corvinum NT Øvre Forr Larsen & Haugan 2007 Entoloma griseocyaneum NT Øvre Forr Larsen & Haugan 2007 Taigaseigsopp Marasmius siccus NT Øst for Vålas utløp Artskart LAV Eikelav Flavoparmelia caperata NT Øvre Forr Larsen & Haugan 2007 Brun punktlav Punctelia stictica NT Øvre Forr Larsen & Haugan 2007 Grynrosettlav Physica dimidata NT Øvre Forr, Øvre Vollberg Larsen & Haugan 2007 KARPLANTER Myrstjerneblom Stellaria palustris EN Lokalitet 3, 4, 8, 9, 10, 11 Fremstad 1985, Artskart, felt 2008 Duggpil Salix daphnoides VU Lokalitet 5, 15, 16, 21, 24, 28, 29 Mandelpil Salix triandra VU Lokalitet 2, 3, 4, 5, 8, 12, 13, 14, 15, 16, 20, 21, 23, 24, 25, 27, 29, 31 Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU Lokalitet 7, 21, 22, 26, 32, 48, 53 Fremstad 1985, Artskart, felt 2008 Fremstad 1985, Artskart, felt 2008 Felt 2008, Fremstad 1985, Marinøkkel Botrychium lunaria NT Åmillom Jon Opheim pers. medd., felt 2008 Kildegras Catabrosa aquatica NT Vålas utløp øst Fremstad 1985 Huldregras Cinna latifolia NT Lokalitet 15, 16, 21, 24, 27 Felt 2008, Fremstad 1985 Skogsøtgras Glyceria lithuanica NT Lokalitet 2, 16, 20 Felt 2008 Hengepiggfrø Lappula deflexa NT Bekkeutløp Elstad camping Artskart Sprikepiggfrø Lappula myosotis NT Vestad Felt 2008 Klåved Myricaria germanica NT Lokalitet 13, 21, 24, 28, 51 Kranstusenblad Myriophyllum verticillatum NT Elstadevja, Storevja, Lågen ved Skarvvollene Fremstad 1985, Artskart, felt 2008 Marit Mjelde upubl., felt 2008 Vårveronika Veronica verna NT Bekkelund, Elstad Artskart Dalfiol Viola selkirkii NT Våla øst, Risøya Fremstad 1985 AMFIBIER Småsalamander Triturus vulgaris NT To dammer langs E6 vest for Vålebru (innenfor lokalitet 17), Vollevja Dolmen 1983, Bremnes m.fl Rapport 2008:37 38

39 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Forekomst Kilder FUGL Åkerrikse Crex crex CR Hevdet territorium på Vestadvollen i juni 2008 Hortulan Emberiza hortulana CR Trolig hekking Grovbakken 1980-tallet Felt 2008 Opheim 2000 Knekkand Anas quequedula EN Mulig hekking i Elstadevja Felt 2008 Hønsehauk Accipiter gentilis VU Hekker vest for Vålebru NOF avd Oppland Skjeand Anas clyeata VU Sjelden trekk SV, obs. i hekketida Elstadevja Fjeldstad 1999, felt 2008 Sivhauk Circus aeruginosus VU Sjelden trekkgjest Elstad NOF Oppland Myrhauk Circus cyaneus VU Sjelden trekkgjest Sigland 2006 Dvergspett Dendrocopos minor VU Hekker i flommarksskog langs Lågen Felt 2008, Naturbase Storlom Gavia arctica VU Sjelden Elstad nord NOF Oppland Tornskate Lanius collurio VU Observert ved Fryas Opheim 2000, Sigland utløp og Elstad 2006 Makrellterne Sterna hirundo VU Årlig trekk-/streifgjest Sigland 2006 Sanglerke Alauda arvensis NT Trolig hekkefugl Elstad nord, Skjeggestadvollen og SV Sigland 2006, felt 2008, Fjeldstad 1999 Stjertand Anas acuta NT Sjelden trekkgjest Elstad nord, Langøya øst og SV Sigland 2006, Opheim 1996, Fjeldstad 1999 Sædgås Anser fabalis NT Sjelden trekkgjest Elstad Sigland 2006 Fjellvåk Buteo lagopus NT Trekk/streif Fjellstad 1999, Sigland 2006 Dverglo Charadrius dubius NT Hekking Fryas utløp flere år, sjelden vårtrekk SV og Elstad Sangsvane Cygnus cygnus NT Regulær/fåtallig høst/vinter/vår i Lågen Hvitryggspett Dendrocopos leucotos NT Registrerert Frys utløp/ Rudivollen på 1980-tallet Opheim 2000, Fjeldstad 1999, Sigland 2006 Jon Opheim pers. medd. Opheim & Høitomt 1990 Hettemåke Larus ridibundus NT Vanlig trekkgjest Sigland 2006, felt 2008 Storspove Numenius arquata NT Hekker trolig Skjeggestadvollen og Risøya Felt 2008 Steinskvett Oenanthe oenanthe NT Vanlig trekkgjest Sigland 2006, felt 2008 Fiskeørn Pandion haliaetus NT Trekk/jaktområde Felt 2008 Bøksanger Phylloscopus sibilatrix NT Hekker trolig ved Vålas Felt 2008 utløp Stær Sturnus vulgaris NT Vanlig trekkgjest, fåtallig hekkefugl Felt 2008 Dvergdykker Tachybaptus ruficollius NT Sjelden Elstad nord NOF Oppland Vipe Vanellus vanellus NT Hekker nord for Elstad, Felt 2008 muligens også på SV PATTEDYR Gaupe Lynx lynx VU Streif/tilfeldig SUM 51 arter Kommentarer til viktige arter Elg: Arten står ikke på den nasjonale rødlista og har i nyere tid hatt en generelt god og økende bestand over det meste av landet, inkludert spredning mot nord og vest. Arten er forvaltningsmessig viktig blant annet fordi den har verdi for rekreasjon (jakt, opplevelser), økonomi (salg av jaktretter m.v.), næring (beiteskader på skog Rapport 2008:37 39

40 mv.), trafikksikkerhet (kollisjoner med biler og tog) og påvirkning på økosystemer (bl.a. ved beite av enkelte treslag, som livsmiljø for spesialiserte arter). Ringebu og Sør-Fron kommuner har store elgstammer som hadde en bestandstopp på slutten av 1990-tallet, og det har vært en nedgang i antall felte elg på 2000-tallet (data fra Statistisk Sentralbyrå). I forhold til trafikk har det vært betydelige konflikter med kollisjoner langs E6 og Dovrebanen. I 2006 ble 10 elger drept i trafikken i Ringebu, og det var bare tre kommuner som hadde høyere tapstall (tall fra Statistisk Sentralbyrå). Kollisjonsrisikoen og konfliktene varierer trolig en del fra år til år. Dyrene bruker å holde seg i høyereliggende områder så lenge den kan, og kan trekke tidlig tilbake igjen når snøen har blitt fast nok. Det er særlig kombinasjonen mye løs snø og lave vintertemperaturer som har vist seg å føre til store tapstall. Det er kjent flere konsentrerte trekkruter og vinterbeiteområder for elgen i planområdet. Trekkene går tvers over dalen og passerer både Dovrebanen og E6 ved Skarvvollene og øst for Frya. Elveslettene nord for Elstad og på Skarvvollene er viktige vinterbeiteområder. Elgen prefererte vinterbeite på Østlandet er knopper og skudd av rogn, selje/vierarter og osp. I praksis betyr dette for planområdet at det særlig er kantsonene mot kulturmark og flommarkene langs Lågen som vil være attraktive. I sommerhalvåret går elgen mer spredt og søker seg i større grad høyere opp i terrenget, slik at konfliktene med trafikken gjennom dalføret er langt mindre. Trane: Elveslettene i Midt-Gudbrandsdalen er blant landets viktigste rasteplasser for trane under vår- og høsttrekket. På våren er gjerne Risøya og Hæringen det viktigste området (Opheim 2000), mens Fryasletta er kjerneområdet på høsten. I tillegg benyttes Skjeggestadvollen/Vestadvollen mye både på sommerstid og under høsttrekket. Ved forstyrrelser på jordene søker tranene gjerne tilflukt på de store sandbankene i Lågen mellom Gåsøya og Olstadøya, eller utenfor Sygardsøya ved Frya (i Hundorp naturreservat). Arten er avhengig av ro på rasteplassene for å legge seg opp opplagsnæring før trekket til vinterkvarterene i Spania. Dagens E6 følger lisiden av dalen på hele den aktuelle strekningen. Det gjør at det blir tilstrekkelig avstand fra vegen og til beiteområdene på vollene. Dersom ny veg legges midt over vollene eller langs Lågen, vil areal som er tilstrekkelig langt unna forstyrrende biltrafikk bli betydelig redusert. Sannsynligvis vil ikke Skjeggestadvollen og Vestadvollen lenger bli benyttet som beiteområde, uavhengig av hvilket alternativ som velges på strekningen. De andre viktige beiteområdene vil ikke bli berørt av gjeldende trasealternativer. Gråhegre: Kolonien i Bergsbakken sørøst for Skjeggestad har lenge vært ansett som innlandets største, og trolig er den det fortsatt. Den har hatt i størrelsesorden hekkende par de siste årene (Jon Opheim pers. medd.). Fuglene benytter de mange våtmarksområdene langs Lågen til næringssøk, først og fremst på strekningen Fåvang naturreservat til Rykkhussumpene. Den fanger fisk i flomløp, evjer og dammer i området, og hviler i småflokker på sandbankene. Den er avhengig av tilgang på et slikt sett med gode næringssøksområder innenfor rimelig avstand for å Rapport 2008:37 40

41 kunne etablere en koloni. Det har den funnet ved Ringebu, men disse våtmarkene er utsatt for press fra mange hold; bl.a. fylles flere evjer og dammer gradvis igjen med åkerstein og avfallsprodukter fra landbruket (gamle halmballer mv). Oppdyrking og vegbygging har allerede beslaglagt eller forringet mange viktige næringsområder, og ytterligere infrastrukturutbygging bør i størst mulig grad unngå inngrep i disse miljøene. Det er vanskelig å vurdere ett enkelt inngreps effekt på bestanden, da det mer er snakk om at koloniens næringsgrunnlag gradvis blir dårligere. Dette vil i første omgang gå ut over ungeproduksjonen, som igjen vil føre til redusert rekruttering til hekkebestanden og bestandsnedgang. Myrstjerneblom: Arten er rødlistet som sterkt truet (EN) og karakteriseres av Fremstad (1985) som en av Gudbrandsdalens sjeldneste flommarksarter. Fra tidligere hadde den 5 kjente voksesteder i dalen; Lågendeltaet, to lokaliteter i Fåvang naturreservat, Trøstakervollene og Elstad. Ved Elstad har den tilsynelatende bare vært kjent fra evja på yttersida av flomvollen rett nord for campingplassen (Artskart, Fremstad 1985). Under feltarbeidet i 2008 ble arten funnet i ytterligere 5 evjer og flomdammer mellom Elstad og Skjeggestadvollen. I flommarkene lenger nord i dalen ble arten derimot ikke registrert. Området nord for Elstad må derfor karakteriseres som et kjerneområde for arten i Gudbrandsdalen, og er samtidig av de nordligste forekomstene i Norge. Arten så her ut til å trives best i grunne, mudderrike evjer og dammer som tørket ut utover i vekstsesongen, og den vokste i de delene som tørket seinest ut. Figur 4.3. Evjer og flomdammer med forekomst av myrstjerneblom (EN) nord for Elstad i På de markerte strekningene danner arten masseforekomster og opptrer mer eller mindre sammenhengende. Kartunderlag: Rapport 2008:37 41

42 Alle de tre alternative traseene på parsell 1 vil berøre forekomster av myrstjerneblom, med størst skadevirkning av de to østre alternativene dersom ikke avbøtende tiltak settes inn noe som i større grad er mulig for disse enn for alternativet langs Lågen, som uansett vil måtte berøre deler av to forekomster. Mandelpil: Vanlig pionerart på sandbanker i flomsona langs Lågen. Arten er rødlistet som sårbar (VU) og har sitt norske tyngdepunkt i Gudbrandsdalen. Særlig store og velutviklede bestander finnes like nord for Elstad camping, ved Vålås utløp og langs ytre del av Skarvvollene. Det er særlig trasealternativet langs Lågen mellom Elstad og Våla og mellom Vålebru og Storhåmmåren (over ytre del av Skarvvollene) som vil fragmentere eller ødelegge viktige mandelpilbestand. Duggpil: Koloniserer vanligvis elveører på grovere substrat enn mandelpil og vokser gjerne i blandede bestand med klåved (såkalte klåved-duggpilkratt). Men den går også inn sammen med mandelpil på sandbanker innenfor utredningsområdet. Den er kjent bl.a. fra Elstadøya, Skarvvollene, Risøya og fra områdene omkring Vålas og Fryas utløp. Den er rødlistet som sårbar (VU). Duggpilkratt langs Lågen vil gå tapt flere steder dersom trasealternativene langs Lågen velges framfor de som ligger dels på dyrket mark lenger inn på elveslettene. Smalfrøstjerne: Arten er rødlistet som sårbar (VU). Viktig art knyttet til tørrbakker og åpne, kalkrike naturbeitemarker. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen utgjør kjerneområdet for artens utbredelse i Norge (se bl.a. Larsen & Gaarder 2009). Arten får et optimum i årene etter opphørt beite, og kan da være dominerende art over er større arealer med rik tørreng. Imidlertid konkurreres den ut etter hvert som skogen inntar gamle beiter. Den er derfor i tilbakegang i regioner med nedgang i dyreholdet. Den klarer seg fortsatt bra i Gudbrandsdalen, særlig i nordre deler. Ny E6 vil uansett trasevalg utradere en stor forekomst i ei tidligere beitet tørreng på Storhåmmåren. Ved Øvre Vollberg kan en liten forekomst i kanten av dyrket mark gå tapt ved ett av alternativene. Rapport 2008:37 42

43 5 Vurdering av verdi 5.1 Verdifulle enkeltlokaliteter Ingen geologiske eller naturhistorisk viktige miljøer er kjent, og det finnes ikke inngrepsfrie naturområder (INON-områder) innenfor utredningsområdet. Nærmeste område vernet etter naturvernloven er Hundorp naturreservat, som ligger ca 1 km vest for planområdets vestgrense ved Fryasletta. Flommarkene langs Lågen er å betrakte seg et sammenhengende stort naturområde med store samlede naturverdier. En rekke større og mindre viktige og svært viktige naturtypelokaliteter er kartlagt innenfor utredningsområdet. De fleste lokalitetene dreier seg om store elveører med mandelpilkratt, duggpilkratt og/eller klåvedduggpilkratt, gjerne i mosaikk med gråorpilekratt og gråorheggeskog. I tillegg er det mange verdifulle rester av flomløp, evjer, flomdammer og kroksjøer langs strekningen. Myrstjerneblom er en viktig art i disse områdene. Langs eksisterende E6 er det kartlagt enkelte tørrbakker og naturbeitemarker, hvorav noen med innslag av sørvendte berg og bergflater. Innenfor det store, sammenhengende flommarksområdet er det også skilt ut flere enkeltlokaliteter av spesiell betydning for rastende og hekkende våtmarksfugl, slik som nord for Elstad og på Skarvvollene. Fryasletta, Risøya/Heringen/Børkøya og Skjeggestadvollen/Vestadvollen er svært viktige rasteplasser under vår- og høsttrekket for trane; de siste årene har det også holdt til mange ikke-hekkende fugler her på sommeren. Det er også skilt to lokalt viktige vinterbeiteområder for elg på strekningen (Elstad-Skjeggestad og Skarvvollene-Risøya), samt at det ved Skarvvollene og øst for Frya går viktige trekkveier for elg. Flere dammer og evjer er i tillegg viktige lokaliteter for småsalamander, som her befinner seg på nordgrensa for sin utbredelse på Østlandet. Det er registrert to viktige gyte- og oppvekstområder for storørret i sideelvene Våla og Frya, men begge disse lokalitetene har fått redusert betydning etter inngrep i elveleiet (forbygging mv). Videre er det kartlagt to viktige gyteområder i selve Lågen (ved Gåsøya og Børkøya). Til sammen er det registrert 49 lokaliteter av spesiell verdi for naturmiljøet i utredningsområdet. Av disse har 18 lokaliteter stor verdi og 29 har middels verdi, mens to lokaliteter har liten verdi. I tillegg kommer 6 rødlistelokaliteter med middels verdi. Rapport 2008:37 43

44 Lok. nr. Tabell 5.1. Verdivurdering av naturtypelokaliteter, viltområder og ferskvannslokaliteter i utredningsområdet for ny E6 på strekningen Elstad Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Store sammenhengende naturområder 2 Naturtype/ viltområde Lågen med øyer og flommarker Elstad camping sør 3 Naturtype Elstad camping nord 4 Naturtype/ viltområde Elstadevja Omfatter Lågen med sand- og mudderbanker, evjer/dammer ol. og flommarksskoger/randskog. Svært stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl.a. vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. Flommarksskog med elveørkratt av mandelpil (VU) mot Lågen. Forekomst av skogsøtgras (NT), mulig hekkeområde dvergspett (VU). Verdi B som naturtype. Evja er et viktig fødesøksområde for grasender og gråhegre. Elveørkratt med mandelpil (VU) som pionerart. Evje med masseforekomst av myrstjerneblom (EN) og kranstusenblad (NT). Verdi A som naturtype. Evje med flere forekomster av myrstjerneblom (EN) som tilsier verdi A som naturtype. Svært viktig hekke- og rasteplass for ender og vadefugl, mulig hekkeplass for knekkand (EN) og skjeand (VU)). 5 Naturtype Olstadøya Øy nord for Elstad camping med gråorheggeskog og et stort flygesandområde med pilekratt i midtre del, trolig duggpil (VU). Mangelfullt undersøkt, men minst verdi B som naturtype. 6 Naturtype Grovbakken Sauebeitede tørrbakker med kalkkrevende flora, bl.a.den regionalt uvanlige arten bakketimian. Verdi C som naturtype. 7 Naturtype Vestad Store ugjødslede tørrbakker som beites av storfe med kalkkrevende flora, bl.a.smalfrøstjerne (VU) og sprikepiggfrø (NT). Verdi A som naturtype. 8 Naturtype Vestadvollen sør Gråorheggeskogsrest og ei smal evje samt en liten dam med forekomster av myrstjerneblom (EN). Verdi A som naturtype. 9 Naturtype Vestadvollen sørøst Evje med masseforekomst av myrstjerneblom (EN). Verdi A som naturtype. 10 Naturtype Vestadvollen nord Liten flomdam med masseforekomst av myrstjerneblom (EN). Verdi A som naturtype. 11 Naturtype Skjeggestadvollen sør Evje med to masseforekomster av myrstjerneblom (EN). Verdi A som naturtype. Rapport 2008:37 44

45 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 12 Naturtype Børkevjua Den eneste intakte kroksjøen langs Lågen. Verdi viktig (B) som naturtype. Viktig rasteområde for våtmarksfugl under trekket vår og høst. 13 Naturtype Gåsøya En del intakte partier med gråorheggeskog, samt elveørkratt med klåved (NT) på rullesteinsstrand i nord og mandelil (VU) på finere materiale på søndre del. Verdi B som naturtype. 14 Naturtype Simenvollen Gråorheggeskogsrest på østsida av jernbanen, som tidligere hang sammen med lokalitet 15. Verdiene er redusert pga fragmentering og kanteffekter. Den regionalt sjeldne storengkall vokser i tørreng inntil gråorskogen i sørvest. Verdi C som naturtype. 15 Naturtype Våla øst Gråorheggeskog med elveørkratt av mandelpil (VU) og duggpil (V) mot Lågen. Forekomst av huldregras (NT) og dalfiol (NT), hekkeplass for dvergspett (VU). Verdi B som naturtype. 16 Naturtype Våla vest Godt utviklet gråorheggeskog med mandelpilkratt mot Lågen. Forekomst av skogsøtgras (NT) og huldregras (NT), hekkeplass for dvergspett (VU) og kjernebiter. Verdi A som naturtype. 17 Naturtype/ viltområde Skarvvollene nord Flommarksområde avsondret fra Lågen av Dovrebanen. Intermediær til rik myr med takrørsump, trollhegg-gråseljekratt og rik sumpskog. Forekomst av myrrøyksopp (VU) og flere regionalt uvanlige arter (bl.a. langstarr). To dammer med småsalamander (NT), og Opplands største overnattingsplass for låvesvale og linerle i takrørsumpen ved det største tjernet. Regulert til naturvernformål. Verdi B som naturtype, svært viktig viltområde. Inngrep trekker verdien noe ned. 18 Naturtype Storevja Evje på Skarvvollene med forekomst av regionalt uvanlige arter som kattehale, gul frøstjerne og fredløs, samt rødlistearten kranstusenblad (NT). Regulert til naturvernformål. Verdi B som naturtype. Del av viltområdet Skarvvollene. 19 Naturtype Vollevja Intakt evje på Skarvvollene med karakteristisk flora og store mengder damsnegl samt småsalamander (NT). Regulert til naturvernformål. Verdi B som naturtype. Del av viltområdet Skarvvollene. 20 Naturtype Vollevja nord for Dovrebanen Dam avsnørt av Dovrebanen fra resten av Vollevja, og ligger nå klemt mellom jernbanen og E6. Stort artsmangfold av snegl. Regulert til naturvernformål. Verdi B. Rapport 2008:37 45

46 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 21 Naturtype Skarvvollene S Flommarksskog med elveørkratt av mandelpil (VU) og en liten forekomst av skogsøtgras (NT). Verdi B som naturtype. Del av viltområdet Skarvvollene. 22 Naturtype Risøya Stor øy i Lågen nord for Skarvvollene med mangfold i elveørkratt, som har blitt delvis ødelagt av inngrep de seinere årene. Fortsatt mindre, intakte mandelpilkratt og duggpilkratt, mens huldregras trolig har gått ut. Dvergspett (VU) hekker trolig. Verdi B som naturtype. 23 Naturtype Storhåmmåren Kalkrikt tørrberg langs Lågen utenfor Dovrebanen innenfor Risøya. Masseforekomster av smalfrøstjerne (VU) og storengkall. Verdi B som naturtype. 24 Naturtype/ viltområde Langøya øst 25 Naturtype Øy mellom Langøya og Risøya Stor elveør med mandelpilkratt og gråorpileskog på små sandøyer. Smal brem med gråorheggeskog inne på Langøya. Verdi C som naturtype. Lokalt viktig rasteområde for andefugl og vadere. Godt utviklet gråorheggeskog med mye død ved og gadd. Klåvedkratt nordsida av øya. Forekomst av huldregras (NT) og trolig også skogsøtgras (NT). Mulig hekkeområde for dvergspett (VU). Verdi A som naturtype. 26 Naturtype Vesleøya Lita evje kantet med gråorheggeskog og mandelpil (VU). Verdi B som naturtype; lokal verdi også som rasteområde for våtmarksfugl. 27 Naturtype Nyheim Tørt sauebeite på grov elvegrus med masseforekomst av den regionalt uvanlige arten storengkall, samt en del smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 28 Naturtype Rudivollen Gråorheggeskog med innslag av istervier og mandelpil (VU) i ytre deler. Liten forekomst av huldregras (NT). Mye død ved i partier. Vokseplass for aniskjuke (EN). Verdi A som naturtype. 29 Naturtype Fryas utløp Elveør med glissent kratt av klåved i utløpet, samt gråorheggeskog og noe duggpil- og mandelpilkratt på østsida av utløpet. Verdi B eller C som naturtype. 30 Naturtype Nilsvollen Forholdsvis stort sammenhengende gråorheggeskogsområde med mandelpil- (VU) og duggpilkratt (VU) nærmest Lågen. Flere små evjer. Verdi B som naturtype. 31 Naturtype Storteigen Fire vatningsdammer (tidligere flomdammer/evjer) ute på Fryasletta med bl.a. skivesnegl og damsnegl. Verdi C som naturtype. Rapport 2008:37 46

47 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 32 Naturtype Sygard Forr Dam med stor tetthet av dyreplankton, evje med starrsump. Rest av flommarksmiljø med gråorheggeskog og en del eldre mandelpil (VU). Verdi C som naturtype. 33 Naturtype Øvre Vollberg Sørvendte, kalkrike berg og bergflater i ei lita beitemark bak Fryatun som beites av sau. Rik lavflora med innslag av arter i steppeelementet, bl.a. grynrosettlav (NT). Tørrbergflora med forekomst av smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 34 Naturtype Øvre Forr Rike tørrbakker med steinblokker og knauser med innslag av rødlistede steppelav. Forekomst av tre rødlistede beitemarkssopper, samt smalfrøstjerne (VU). Verdi B som naturtype. 35 Viltområde/ ferskvannslokalitet Olstadøya/ Gåsøya 36 Viltområde Skjeggestadvollen/Vestadvollen Viktig rasteområde under trekket for våtmarksfugl, særlig svaner, ender og vadefugl. Gyteplass for storørret nord, vest og sørvest for Gåsøya. Viktige rasteområde for trane og hekkeområde for rødlistede kulturmarksarter (storspove og vipe). Åkerrikse (CR) registrert i Viltområde Skjeggestad En av de største gråhegrekoloniene i innlandet i Norge (ca 30 hekkende par) i granplantefelt ovenfor E6 sørøst for Skjeggestad. Benytter flommarkene langs Lågen til næringssøk. 38 Viltområde Elstad/ Skjeggestad Vinterbeiteområde for elg av lokal verdi (viltvekt 1). 39 Viltområde Vålebru vest Hekkeplass for hønsehauk (VU). Alternativt reir ca 400 m mot nordnordvest. Viltvekt 4 og svært viktig som viltområde. 40 Viltområde Skarvvollene Viktige hekke- og rasteområde for våtmarksfugl, særlig ender og vadefugl. Sand- og mudderbanker langs Lågen, flere delvis intakte evjer som går innover vollene. 41 Viltområde Skarvvollene- Risøya-Ånshus 42 Viltområde Risøya/Heringen/ Børkøya 43 Viltområde Skarvvollene/ Risøya/Heringen/ Børkøya Trekkvei for elg av lokal til regional verdi (viltvekt 2). Øyer i Lågen nord for Skarvvollene som er regionalt viktige rasteplasser for trane vår og høst. På Risøya hekker også storspove (NT). Vinterbeiteområde for elg av lokal verdi (viltvekt 1). 44 Viltområde Frya øst Trekkvei for elg av lokal til regional verdi (viltvekt 2). Rapport 2008:37 47

48 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 45 Viltområde Fryasletta Svært viktig rasteplass for trane under vår- og høsttrekket. Også rasteområde sangsvane (vår) og gjess (mest høst). 46 Viltområde Frya Trekkvei for elg av lokal til regional verdi (viltvekt 2). 47 Ferskvannslokalitet Våla Viktig gyte- og oppvekstområde for storørret. Verdi redusert pga inngrep. 48 Ferskvannslokalitet Børkøya sørvest Intakt og svært viktig gyteplass for storørret. 49 Ferskvannslokalitet Frya Viktig gyte- og oppvekstområde for storørret. Verdi redusert pga inngrep. 5.2 Rødlistelokaliteter Klåved (NT) er tidligere funnet sparsomt ved utløpet av Våla (1990-tallet), men ble ikke gjenfunnet under feltarbeidet i Inngrep kan ha tatt forekomsten. Smalfrøstjerne (VU) ble funnet i vegkant ved Nedre Vollberg i oktober 2008, samt at den tidligere er samlet sør for Vålebru. Ved Åmillom ble marinøkkel (NT) ble funnet av Jon Opheim i juni For øvrig er det i Artskart registrert funn av taigaseigsopp øst for Vålas utløp, og rosenkjuke på ubehandlet tømmervegg ved Frya. Tabell 5.2. Lokaliteter med rødlistede arter innenfor utredningsområdet for ny E6 på strekningen Elstad til Frya. Nr. henviser til lokalitetsnummer i Tabell 0.2. Lok. -nr Lokalitetsnavn Art Vitenskaplig navn Rødlistestatus UTM-referanse 50 Vålebru sør Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32VNP Åmillom Marinøkkel Botrychium lunaria NT 32VNP Våla øst Taigaseigsopp Marasmius siccus NT 32VNP Vålas utløp Klåved Myricaria germanica NT 32VNP Frya Rosenkjuke Fomitopsis rosea NT 32VNP Nedre Vollberg Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 32VNP Samlet verdivurdering Elveslettene langs Lågen har noen av landets klart mest verdifulle flommarkssystemer med gråorheggeskoger, gråorpileskoger, elveørkratt med rødlisteartene mandelpil, duggpil og klåved, store sand- og siltbanker, samt et delvis intakt system av evjer, flomdammer og avsnørte, gamle elveleier (se bl.a. Fremstad 1985 og Dervo m.fl. 2007). Innenfor utredningsområdet finnes slike flommarker godt utviklet sør Rapport 2008:37 48

49 og nord for Elstad camping, på Risøya og på Skarvvollene. I flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen ble de to førstnevnte lokalitetene plasserte i prioriteringsgruppe 2, mens Skarvvollene ble plassert i prioriteringsgruppe 3 (Fremstad 1985) der gruppe 2 er Svært verneverdig område av stor verdi i regional- eller fylkessammenheng og gruppe 3 er Verneverdig område av mindre verdi i fylkessammenheng, men ofte av stor verdi i lokal sammenheng. Flommarkene har viktige forekomster av rødlistearter som mandelpil (VU), duggpil (VU), klåved (NT), skogsøtgras (NT), dalfiol (NT) og huldregras (NT) arter med hovedtyngden av sin norske utbredelse i Gudbrandsdalen. Huldregras og skogsøtgras hører til det såkalte huldreelementet i norsk flora som satte Gudbrandsdalen på florakartet på slutten av 1800-tallet. Den sterkt truete arten myrstjerneblom (EN) har bare noen ytterst få intakte vokseplasser i Gudbrandsdalen, bl.a. i evjene og flomdammene nord for Elstad camping. Aniskjuke (EN) vokser i gråorheggeskog ved utløpet av Frya, men kan ha flere uoppdagede vokseplasser i utredningsområdet. Elveører på Skarvvollene med unge skudd av mandelpil (VU). Dette er et karakteristisk innslag på de finsedimentrike elvebankene langs Lågen i utredningsområdet. Midt- Gudbrandsdalen har nasjonalt viktige forekomster av slike elveører. Foto: Bjørn Harald Larsen. Tørrbakkeelementet, dels med små sørvendte berg og bergflater, er en annen svært viktig naturtype i Gudbrandsdalen. I utredningsområdet finner vi slike miljøer i kanten av elveslettene, foruten på små bergknauser ut mot Lågen (som Storhåmmåren). Blant karakterarter er rødlisteartene smalfrøstjerne (VU), hengepiggfrø (NT), sprikepiggfrø (NT), smånøkkel (NT) og vårveronika (NT), samt regionalt sjeldne arter som storengkall, mattestarr, kalkgrønnaks og bakketimian. Generelt er det et Rapport 2008:37 49

50 sterkere innslag av rike tørrbakker lenger nord i Gudbrandsdalen, men også ved Frya og sør for Ringebu finnes svært viktige lokaliteter som holdes i hevd med beite. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er også viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. Hekkingen begrenses av den sterke flompåvirkningen, men bl.a. Elstadevja og Storevja på Skarvvollene er viktige hekkeområder pga at vannstanden her blir holdt konstant med dikesystemer. Gråorheggeskogene i planområdet er viktige hekkeområder for dvergspett (VU) og for kjernebiter som er en svært sjelden hekkefugl i Oppland. Områdene er allikevel viktigere som rasteplass under vår- og høsttrekket, samt som næringsområde for lokalt hekkende arter som for eksempel gråhegre fra kolonien på Skjeggestad. Også som overvintringslokalitet for vannfugl har strekningen betydning, men det aller meste av vannarealene islegges allerede i desember. Det er tre viktige gyteplasser for storørret i Lågen på den aktuelle strekningen; to områder ved Gåsøya og langs nordvestsida av Børkøya. I tillegg er Vålas og Fryas nedre løp gyte- og oppvekstområder for storørret, men disse har blitt redusert i verdi pga forbygginger og endre inngrep i elvestrengen (Bråten 1999). I tillegg er dalbunnen i Ringebu generelt et viktig vinterbeiteområde for elg, og viktige vilttrekk krysser Dovrebanen og E6 ved Skarvvollene og ved Frya. Rapport 2008:37 50

51 6 Vurderinger av omfang 6.1 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens E6-trase beholdes uten tiltak. En forventet økning av trafikkmengden vil medføre fare for flere påkjørsler på elg, rådyr og i noen grad også hjort langs eksisterende veg. Det er ikke knyttet nedbygging av arealer til dette alternativet. Pr definisjon settes imidlertid omfanget for alternativ 0 til intet omfang. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår 6.2 Parsell 1 Elstad Vålebru Omfatter strekningen fra rasteplassen sør for Elstad camping til Dovrebanen sør for Vålebru. Parsellen har tre alternativer (1.1, 1.2 og 1.3) på strekningen. Et problem i konsekvensvurderingene er at alternativene i parsell 1 fortsetter inn i parsell 2 før de går sammen. Dette gjør at forskjellene i konsekvenser for alternativene inn i parsell 2 må tas i betraktning i parsell 1. Omfang og konsekvenser i anleggsfasen er generelt omtalt under og gjelder for alle alternativene. Anleggsfasen Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger, massedepoter mv.) vil skade naturmiljøet og vegetasjonen. I myr- og sumpområder vil effektene av slike tiltak normalt medføre svært langvarige og i praksis irreversible endringer av naturmiljøet og bør derfor ikke benyttes til slike formål. Tilbakeføring av stedegne masser kan i noen tilfeller redusere de negative effektene noe, mens forsøk på tilsåing normalt vil representere en forsterking av de negative effektene. I tillegg kommer mulige indirekte effekter av drenering og oppdemning, kanskje også forurensning. Det må forventes at anleggsarbeidet uansett trasealternativ vil påvirke voksesteder for rødlistearter negativt, og mest aktuelt er evjer og flomdammer med myrstjer- Rapport 2008:37 51

52 neblom (EN) nord for Elstad og elveører med mandelpilkratt nord for Elstad. I så måte er det særlig viktig at evjer og flomdammer, samt arealene ut mot Lågen ikke brukes til midlertidige massedeponier el. Hjortevilt vil skremmes vekk under anleggsperioden og vil ikke kunne utnytte yngle- og beiteområdene slik de gjør i dag. Rasteområdene for våtmarksfugl i området (områdene nord for Elstad camping. Skjeggestadvollen og Børkevjua) vil bli utsatt for store forstyrrelser, og fuglene vil trolig i svært liten grad benytte disse. Alle alternativene vil også forstyrre hekkende våtmarksfugl i kanalene nord for Elstad camping med oppgitt hekking som sannsynlig resultat i årene med anleggsdrift. Gravearbeider i Våla vil føre til nedslamming av svært viktige gyteområder for storørret ved og nedenfor utløpet i Lågen. Anleggsarbeid i Frya må unngås i den mest sårbare perioden i så måte. Samlet vurderes omfanget i anleggsfasen å være stort negativt for alternativ 1.1 og 1.2, og middels til stort negativt for alternativ 1.3, og de største forskjellene gjelder forstyrrelser av rastende våtmarksfugler i Lågen, Børkevja og Elstadevja (også hekkende fugler), samt at faren for uheldige inngrep utover de planlagte er større med de to ytre alternativene pga nærføringen til Lågen og verdifulle evjer Alternativ 1.1 Alternativet følger i hovedsak flomvollen fra Elstad camping til Børkevjua. Mot elva skal det gis plass for tursti. Deretter krysser den evja og føres inn mot Vålebru til to alternative kryssløsninger; ett mellom Dovrebanen og Våla og ett mellom Tollmoen og Lågen. Med tursti i tillegg på utsida av vegtraseen, vil det meste av elveørkrattene med mandelpil (VU) nord for Elstad camping gå tapt. Disse blir av Fremstad (1985) framhevet som blant de største mandelpilkrattene i Gudbrandsdalen og verneverdige i regional sammenheng. Samtidig vil en del av masseforekomsten av myrstjerneblom (EN) i evja langs utsida av flomvollen rammes. Også en forekomst av kranstusenblad (NT) ved campingplassen vil bli delvis nedbygd. Elstadevja (stor verdi som viltområde og naturtype med forekomst av en sterkt truet karplante) blir trolig i liten grad direkte berørt av dette alternativet, men forstyrrelse og støy fra vegen forventes å bli så store at områdets funksjon som hekkeplass blir mindre viktig. Som rasteplass blir de negative virkningene noe mindre. Alternativet innebærer økt forstyrrelse for rastende våtmarksfugl på østsida av Olstadøya og Gåsøya, som er viktige særlig under vårtrekket og som hvileplass for trane på høsten. Ikke minst vil anleggelsen av en tursti utenfor E6 være negativt i så måte. Børkevjua krysses to ganger; like ovenfor utløpet i Lågen og i overgangen mellom åpen riksump og gråorheggeskog med innslag av mandelpil (VU) i øvre del. Mesteparten av gråorheggeskogsdelen av lokaliteten går tapt, og det samme gjelder trolig sumpområdet mellom gråorskogen og åpent vann. Dette er Gudbrandsdalens Rapport 2008:37 52

53 eneste intakte kroksjø (avsnørt meandersving). Dvergspett (VU) er registrert i gråorheggeskogen. Den søndre kryssingen er planlagt med bru, mens den nordre planlegges med fylling og kulvert, og det er særlig i nord de negative konsekvensene blir store. Kryssingene skjer heller ikke helt på tvers av evja, noe som gjør at fyllingen vil beslaglegge et forholdsvis stort areal. Dette alternativet betinger i tillegg at bare en av de to kryssløsningene ved Våla er aktuelle som avkjøring til Vålebru, og ikke avkjøring fra sør/øst ved Grovbakken og nord/vest ved Skarvvollene som er det beste avkjøringsalternativet for tema naturmiljø. Dette er med og gjør at dette alternativet samlet sett kommer ut med stort negativt omfang for naturmiljøtemaet. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Alternativ 1.2 Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Alternativet går langs østre delen av Elstadevja og inn på Vestadvollen og seinere Skjeggestadvollen nord for Børkevjua, deretter vestover til de samme kryssløsningene ved Vålebru som alternativ 1.1. I tillegg er det planlagt et planfritt kryss nord for Elstadevja. Elstadevja berøres i sterkere grad av dette alternativet. Den østre delen av evja vil nesten i sin helhet gå tapt. Dette er en viktig rasteplass for våtmarksfugl, og var et mulig hekkeplasss for skjeand (VU) i En delforekomst av myrstjerneblom (EN) blir berørt og vil trolig gå tapt. Silingsrapporten (Statens vegvesen Region øst 2008) antyder at flomløpet kan fylles igjen og gjenvinnes til dyrkingsjord. Dette vil øke konfliktene i forhold til naturmiljøtemaet. Traseen kommer like nord for dette helt inntil en gråorheggeskog av stor verdi (Vestadvollen sør). Noe av lokaliteten vil gå tapt, men trolig vil de to delforekomstene av myrstjerneblom (EN) på lokaliteten kunne gå klar av inngrep med god detaljplanlegging. Like nord for denne lokaliteten krysser traseen en evje med masseforekomst av myrstjerneblom, og en del av denne vil gå tapt. På Skjeggestadvollen kommer alternativet på nytt i berøring med ei evje med myrstjerneblom, og traseen vil ta en av to delforekomster på denne lokaliteten. Rapport 2008:37 53

54 En delforekomst av myrstjerneblom (EN) i Elstadevja vil trolig gå tapt med alternativ 1.2. Foto: Bjørn Harald Larsen. Videre går alternativet over ett av Opplands viktigste beiteområder for trane under vår- og høsttrekket på Ringebuvollene (Skjeggestadvollen/Vestadvollen) (Opheim 2007), som også er hekkeområde for storspove (NT) og vipe (NT) enkelte år. Åkerrikse (CR) hevdet territorium i dette området i Området fragmenteres og vil trolig bli sterkt redusert i verdi for fuglene. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Alternativ 1.3 Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Dette alternativet går parallelt med eksisterende E6 til Grovbakken, der traseen dreier vestover og føres inn til de alternative kryssene sør for Vålebru over Vestadvollen og Skjeggestadvollen. Rapport 2008:37 54

55 Der traseen går parallelt med dagens veg er det ikke registrert spesielle naturverdier, men når den tar av innover Vestadvollen, berøres ei evje med masseforekomst av myrstjerneblom (EN) og en del av forekomsten vil gå tapt. Lenger nord krysser alternativet ytterligere ei evje med myrstjerneblom, men her rammes ikke forekomstene direkte men miljøet fragmenteres ytterligere (flere inngrep foretatt allerede) og verdien for biologisk mangfold reduseres. Over Skjeggestadvollen vil det samme raste- og hekkeområde som omtalt under alternativ 1.2 bli berørt. Videre blir gråorheggeskogen øst for Vålas utløp berørt på samme måte som i alternativ 1.1 og 1.2, men med en linjeføring inn fra nordøst er alternativ 1.3 noe bedre (sparer en litt større del av skogområdet). Dette området er nå lagt under parsell 2, men konsekvensene er behandlet under parsell 1, siden alternativene hører til her. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i stor grad/noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad/noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår 6.3 Parsell 2 Vålebru Bekkedal Omfatter strekningen fra kryssingen av Dovrebanen sør for Vålebru, over Skarvvollene til Knarrvollen øst for Frya. Parsellen har to alternativer; et som i hovedsak følger flomvollen langs Lågen og et som følger Dovrebanen på mye av strekningen. Omfang og konsekvenser i anleggsfasen er generelt omtalt under og gjelder for begge alternativene. De tre alternativene på parsell 1 har ikke gått sammen ved parsellgrensa, og det er noen forskjeller mellom alternativ 1.1, 1.2 og 1.3 på parsell 2 (dvs vest for jernbanen). Alternativ 1.3 går noe lenger mot nord og tar mindre av den verdifulle gråorheggeskogen her (lokalitet 15). Anleggsfasen Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger, massedepoter mv.) vil skade naturmiljøet og vegetasjonen. I myr- og sumpområder vil effektene av slike tiltak normalt medføre svært langvarige og i praksis irreversible endringer av naturmiljøet og bør derfor ikke benyttes til slike formål. Tilbakeføring av stedegne masser kan i noen tilfeller redusere de negative effektene noe, mens forsøk på tilsåing normalt vil representere en forsterking av de negative effektene. I Rapport 2008:37 55

56 tillegg kommer mulige indirekte effekter av drenering og oppdemning, kanskje også forurensning. Det må forventes at anleggsarbeidet vil påvirke voksesteder for rødlistearter negativt med det ytre alternativet, der særlig forekomsten av kranstusenblad (NT) i Storevja og ved Storevjas utløp i Lågen vil være utsatt for tilslamming og lignende, samt at vokseplasser for huldregras (NT) og skogsøtgras (NT) kan bli skadelidende sør for Vålebru. Også mandelpilkratt (VU) på ytre del av Skarvvollene med skogsøtgras (NT) kan bli negativt berørt av anleggsarbeidet uten god detaljplanlegging. I så måte er det særlig viktig at evjer og flomdammer, samt arealene ut mot Lågen ikke brukes til midlertidige massedeponier el. Gravearbeider i Våla vil føre til nedslamming av gyteområder for storørret nedenfor utløpet i Lågen (sør for Gåsøya). Anleggsarbeid i Våla må derfor unngås i den mest sårbare perioden. Det samme gjelder arbeider ute i Lågen ved og nord for Storevja. Hjortevilt vil skremmes vekk under anleggsperioden og vil ikke kunne utnytte yngle- og beiteområdene slik de gjør i dag. Rasteområdene for våtmarksfugl i området (Skarvvollene med gruntområdene i Lågen og evjene, området øst for Langøya) vil bli utsatt for store forstyrrelse, og fuglene vil trolig i svært liten grad benytte disse. Begge alternativene vil også forstyrre hekkende våtmarksfugl i evjene på Skarvvollene med oppgitt hekking som sannsynlig resultat i årene med anleggsdrift. Omfanget for alternativ 2.1 vurderes å være stort negativt for alternativ 2.1 og middels til stort negativt for alternativ 2.2. Begrunnelsen er at det ytre alternativet medfører langt mer forstyrrelser for rastende og hekkende våtmarksfugler på Skarvvollene, samt at det er større fare for uheldige inngrep utover de planlagte ved passering av evjene på Skarvvollene Alternativ 2.1 Alternativet går først inn mot Dovrebanen vest for Vålebru, hvor det planlegges et planfritt kryss, deretter over Skarvvollene og ut til flomvollen som i hovedsak (avviker noe pga kurvaturkrav) følges til denne slutter øst for Storhåmmåren. Også videre nordvestover går alternativet langs Lågen. Avkjøringsalternativene inn til Vålebru er omtalt i kap Øst for Vålas utløp går traseen inn i en gråorheggeskog av middels til stor verdi. Dette er hekkeplass for den sårbare arten dvergspett, og elveørkrattene mot Lågen er dominerte av mandelpil (VU). Noe inn fra Lågen vokser også huldregras (NT) flere steder i gråorskogen. Disse forekomstene går klar av vegtraseen, men kan gå tapt med en kryssløsning i dette området (se kap ). Også vest for Vålas utløp går traseen gjennom en gråorheggeskog av stor verdi. Dvergspett (VU) og den regionalt sjeldne arten kjernebiter hekker i området. I tillegg vokser det spredt med huldregras (NT) på hele lokaliteten, samt at skogsøtgras (NT) ble funnet ved 32V og 32V Lokaliteten Rapport 2008:37 56

57 vil bli sterkt fragmentert, og frisiktsoner og kanteffekter gjør at bare de ytre delene vil bli uberørte. Også en ekskursjonsdam for Ringebu ungdomsskole i østre del av lokaliteten vil trolig gå tapt. Traseen berører i stor grad et hekke- og rasteområde for våtmarksfugl på Skarvvollene, samt 3 naturtypelokaliteter av middels verdi i det samme området. Storevja krysses rett ovenfor utløpet i Lågen og den viktige delforekomsten av kranstusenblad (NT) på Skarvvollene vil bli sterkt rammet. Vollevja blir trolig berørt med fyllinger på de siste m før den går ut i Lågen. Dette er et viktig rasteområde for ender på vårtrekket. Videre vil kurvaturkrav gjøre at traseen vil gå utenfor flomvollen ved den mest verdifulle flommarksskogen ut mot Lågen på denne parsellen. Her vokser det bl.a. mandelpil (VU) og skogsøtgras (NT). Vollevja blir berørt med fyllinger på de siste m før utløpet i Lågen. Dette er ikke den mest verdifulle delen av evja som er de indre delene som vist her. Foto: Bjørn Harald Larsen. Der traseen går sammen med alternativ 2.2 nord for flomvollen er vegen planlagt over et rikt tørrberg av middels verdi med stor forekomst av smalfrøstjerne (VU) og den regionalt sjeldne arten storengkall. Denne lokaliteten vil bli helt utradert, og omfanget blir stort negativt. Videre nordvestover er det så liten plass på utsiden av jernbanen at vegen må legges på fylling i Lågen. Her kommer traseen i berøring med et viktig rasteområde for ender og vadefugl øst for Langøya. Rapport 2008:37 57

58 Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Alternativ 2.2 Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Traseen går inn til jernbanelinja vest for Vålebru hvor det for dette alternativet er lagt inn et planfritt kryss. Deretter følges sørsida jernbanen helt opp til parsellgrensa øst for Langøya. Inn mot de to alternative kryssområdene sør for Vålebru blir berøringen med viktige lokaliteter med gråorheggeskoger den samme som for trasealternativ 2.1. En samling av inngrepene langs jernbanen på denne strekningen gir mindre negativt omfang enn for alternativ 2.2. Der alternativene følger samme trase, berøres naturlig nok de samme miljøene; dvs. tørrberget av middels verdi ved Storhåmmåren og det viktige rasteområdet for våtmarksfugl øst for Langøya (se alternativ 2.1). Mellom jernbanen og Vollevjas øvre del er det så smalt at fyllingsfoten vil ta en liten del av lokaliteten (lite negativt omfang). Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i stor grad/noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad/noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår 6.4 Parsell 3 Bekkedal Frya Omfatter strekningen fra Knarrvollen øst for Langøya til Frya/Fryasletta. Parsellen har to alternativer; ett som først går langs eksisterende E6-trase og så krysser over på nordsida av dagens veg ved Fryatun, og ett som går sør for dagens veg. Omfang Rapport 2008:37 58

59 og konsekvenser i anleggsfasen er generelt omtalt under og gjelder for begge alternativene. Anleggsfasen Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger, massedepoter mv.) vil skade naturmiljøet og vegetasjonen. I sumpområder vil effektene av slike tiltak normalt medføre svært langvarige og i praksis irreversible endringer av naturmiljøet og bør derfor ikke benyttes til slike formål. Tilbakeføring av stedegne masser kan i noen tilfeller redusere de negative effektene noe, mens forsøk på tilsåing normalt vil representere en forsterking av de negative effektene. I tillegg kommer mulige indirekte effekter av drenering og oppdemning, kanskje også forurensning. Til en viss grad må det forventes at anleggsarbeidet vil påvirke voksesteder for rødlistearter negativt, og da særlig forekomster av mandelpil (VU) i evja øst på Knarrvollen. Det er viktig at evjer og flomdammer, samt arealene ut mot Lågen ikke brukes til midlertidige massedeponier el. Hjortevilt vil skremmes vekk under anleggsperioden og vil ikke kunne utnytte yngle- og beiteområdene slik de gjør i dag. Rasteområdet for våtmarksfugl øst for Langøya vil bli utsatt for forstyrrelse, og fuglene vil trolig i svært liten grad benytte dette i anleggsperioden. Gravearbeider i Frya vil føre til nedslamming av svært viktige gyteområder for storørret ved og nedenfor utløpet i Lågen. Anleggsarbeid i Frya må unngås i den mest sårbare perioden i så måte. Alternativene skiller seg lite med hensyn til omfang i anleggsperioden, som vurderes å være lite til middels negativt for begge Alternativ 3.1 Alternativet går ut på Knarrvollen før det svinger nordvestover og krysser jernbanen nordøst for østenden av Frya flyplass. Videre følger det jernbanen nord for denne fram til den går sammen med eksisterende E6 like vest for kryssingen av Frya. Før alternativene deler seg går traseen i og inntil et viktig rasteområde for ender og vadefugl øst for Langøya. Denne lokaliteten blir sterkt forringet med begge alternativene. Evja på Vesleøya blir berørt også med dette alternativet, men ikke i like stor grad som med alternativ 3.2. For elgtrekkene på strekningene gjelder de samme vurderingene som under alternativ 3.2. Rapport 2008:37 59

60 Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Alternativ 3.2 Tiltaket vil i liten grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad/liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Alternativet følger sørsida av Dovrebanen til den dreier vestover nord for flyplassen på Frya. Videre krysser alternativet dagens E6 nord for Fryatun, svinger sørvestover og inn på eksisterende veg i østenden av Fryasletta. Før alternativene deler seg går traseen i og inntil et viktig rasteområde for ender og vadefugl øst for Langøya. Denne lokaliteten blir sterkt forringet med begge alternativene. Traseen går først langs ei evja av middels verdi innenfor Vesleøya med bl.a. forekomst av mandelpil (VU), før den passerer gjennom fattig furuskog på grov elvegrus langs Dovrebanen. Ny lokalveg nord for Fryatun må trolig utbedres, og dette vil kunne føre til berøring med ei beitemark med sørvendte, kalkrike berg med lav i steppeelementet av middels verdi på Øvre Vollberg. Trolig vil den søndre delen av lokaliteten bli utsatt for inngrep. Her vokser rødlistearten smalfrøstjerne (VU). To elgtrekk av middels verdi vil krysse ny E6 øst for Frya og langs Frya både med alternativ 3.1 og 3.2. Dette gir middels negativt omfang for lokaitetene. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rapport 2008:37 60

61 6.5 Kryssløsninger Tre ulike kryssalternativer foreligger ved Vålebru; 1) Delt kryss Vålebru sør og Vålebru nord med halve kryss, 2) Rundkjøringer sør for Vålebru og ved Våla og 3) planskilt kryss sentralt ved Våla. Ved Frya forligger også tre alternativer; 1) plaskilt kryss med alternativ 3.1, to halve kryss med alternativ 3.2 og rundkjøring med alternativ 3.2. Omfang av de ulike kryssløsningene er vurdert her, mens konsekvenser er vist i Tabell 7.4 i kap Vålebru delt kryss Dette alternativet innebærer halvt kryss sør for Vålebru (Vestadvollen) for alternativ 1.2. og 1.3, samt tilsvarende halvt kryss nord for Vålebru (Skarvvollene) med alternativ 2.1 og 2.2. Ikke aktuelt ved valg av alternativ 1.1. Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.2 Avkjøringen på Vestadvollen vil med alternativ 1.2 berøre to lokaliteter med forekomst av myrstjerneblom (EN). I evja sør på Vestadvollen (lokalitet 9) vil bare en liten del av forekomsten gå tapt, mens på dammen i nordre del (lokalitet 10) vil trolig en større del av forekomsten forsvinne. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i noen grad/stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad/stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Halvt kryss sør for Vålebru alternativ 1.3 Avkjøringen på Vestadvollen med alternativ 1.3 vil ikke berøre registrerte naturtyper, viltområder eller leveområder for rødlistearter. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Rapport 2008:37 61

62 Tiltaket vil ikke redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Halvt kryss nord for Vålebru alternativ 2.1 Ved Skarvvollene vil avkjøringen fra alternativ 2.1 berøre de nordre delene av Vesleevja, som er en del av det viktige rasteområdet for våtmarksfugl her (lokalitet 50). Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i liten grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Halvt kryss nord for Vålebru alternativ 2.2 Avkjøringen fra alternativ 2.2 på Skarvvollene vil ikke komme i konflikt med registrerte naturverdier eller forekomster av rødlistearter. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil ikke redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Vålebru rundkjøring Dette alternativet innebærer to alternativer for rundkjøring sør for Vålebru, avhengig av om veglinjealternativ 1.2 eller 1.3 velges, samt to alternativer for rundkjøring ved Våla som er uavhengige av veglinjealternativer. Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.2 Anlegges i samme området som halvt kryss sør for Vålebru med dette alternativet. Rundkjøringen vil dermed berøre to lokaliteter med forekomst av myrstjerneblom (EN). I evja sør på Vestadvollen (lokalitet 9) vil bare en liten del av forekomsten gå Rapport 2008:37 62

63 tapt, mens på dammen i nordre del (lokalitet 10) vil trolig en større del av forekomsten forsvinne (kan ikke sikkert vurderes før detaljtegninger er klare). Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad/i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rundkjøring sør for Vålebru alternativ 1.3 Alternativet vil berøre lokalitet 11 av stor verdi i utkanten, og ikke i den mest verdifulle delen av evja. Detaljtegninger viser utfylling i den utgravde dammen helt nord i evja. Voksestedene for myrstjerneblom (EN) på lokaliteten berøres ikke. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rundkjøring sør for Våla Ved kryssområdet sørøst for Vålas utløp må det forventes at i hvert fall arealene mot Vålebru utvikles til serviceanlegg/bensinstasjoner el., mens arealene mot Lågen kanskje kan spares. Rundkjøring blir liggende sentralt i gråorheggeskog av middels til stor verdi (lokalitet 15). Skogen er hekkeområde for dvergspett (VU) og voksested for bl.a. det sjeldne huldregraset (NT) (32V ). Lokaliteten blir fragmentert og sterkt verdiforringet. Det er usikkert om lokaliteten med huldregras blir direkte berørt, men krav til frisiktsoner/kanteffekter kan føre til at arten utgår selv om voksestedet ikke blir nedbygd. Mandelpilkrattene (VU) ut mot Lågen, som også inngår i lokaliteten, vil trolig ikke bli berørt. Dette forutsetter at arealene sør for krysset ikke utvikles til serviceanlegg el. Rapport 2008:37 63

64 Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rundkjøring nord for Våla Ved dette kryssområdet må det forventes at i hvert fall arealene mot Vålebru utvikles til serviceanlegg/bensinstasjoner el., mens arealene mot Lågen muligens kan spares. Rundkjøringen med frisiktsoner vil legge beslag på hele den nordre delen av den svært viktige gråorheggeskogen øst for Vålas utløp, samt av armen til vannverket vil gå berøre de vestre delene. Dersom det ikke blir utviklingsområder ut mot Lågen, vil voksestedene for skogsøtgras (NT) og de viktigste forekomstene av huldregras (NT), samt mandelpilkrattene (VU) ut mot Lågen, bli uberørte. Men lokalitetens funksjon som hekkeplass for dvergspett (VU) og kjernebiter vil bli sterkt forringet. Med trafikkstøy og økte forstyrrelser vil mest sannsynlig disse artene forsvinne fra lokaliteten. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Vålebru sentralt planskilt kryss Dette kryssalternativet innebærer enten ett sentralt, planskilt kryss sør for Våla eller nord for Våla. Rapport 2008:37 64

65 Planskilt kryss sør for Våla I tilknytning til kryssområdet sørøst for Vålas utløp må det forventes at i hvert fall arealene mot Vålebru utvikles til serviceanlegg/bensinstasjoner el., mens arealene mot Lågen kanskje kan spares. Krysset blir liggende i den nordvestre delen av en gråorheggeskog av middels til stor verdi (lokalitet 15), men berører noe mindre av lokaliteten enn rundkjøringsalternativet. Skogen er hekkeområde for dvergspett (VU) og voksested for bl.a. det sjeldne huldregraset (NT) (32V ). Lokaliteten blir fragmentert og sterkt verdiforringet. Det er usikkert om lokaliteten med huldregras blir direkte berørt, men krav til frisiktsoner/kanteffekter kan føre til at arten utgår selv om voksestedet ikke blir nedbygd. Mandelpilkrattene (VU) ut mot Lågen, som også inngår i lokaliteten, vil trolig ikke bli berørt. Dette forutsetter at arealene sør for krysset ikke utvikles til serviceanlegg el. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil i noen grad/stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad/stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Planskilt kryss nord for Våla Ved dette kryssområdet må det forventes at i hvert fall arealene mot Vålebru utvikles til serviceanlegg/bensinstasjoner el., mens arealene mot Lågen muligens kan spares. Bare en svært liten del av den svært viktige gråorheggeskogen øst for Vålas utløp (lokalitet 16) berøres med dette alternativet, og langt mindre enn med rundkjøringsalternativet. Dersom det ikke blir utviklingsområder ut mot Lågen, vil voksestedene for skogsøtgras (NT) og huldregras (NT), samt mandelpilkrattene (VU) ut mot Lågen, bli uberørte. Lokalitetens funksjon som hekkeplass for dvergspett (VU) og kjernebiter vil bli sterkt forringet, men det vil i langt større grad være selve veglinja og i mindre grad kryssløsningen som vil sørge for det. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Rapport 2008:37 65

66 6.5.4 Frya Tiltaket vil i liten grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Veglinjealternativ 3.1 forutsetter et planskilt, fullt kryss ved Frya, mens veglinjealternativ 3.2 har to alternative kryssløsninger ved Frya; to halve kryss eller rundkjøring. Planskilt fullt kryss alternativ 3.1 Planskilt kryss ved Frya for alterbnativ 3.1 vil ikke komme i konflikt med registrerte naturtyper, viltområder eller forekomster av rødlistearter. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil ikke/i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår To halve kryss alternativ 3.2 Alternativet vil ikke komme i konflikt med registrerte naturtyper, viltområder eller forekomster av rødlistearter. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil ikke/i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rundkjøring alternativ 3.2 Heller ikke denne kryssløsningen vil ikke komme i konflikt med registrerte naturtyper, viltområder eller forekomster av rødlistearter. Rapport 2008:37 66

67 Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Vurderingen støtter seg på følgende omfangskriterier (jf. Tabell 3.2): Tiltaket vil ikke forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil ikke/i liten grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Rapport 2008:37 67

68 7 Konsekvensvurdering Tabellene gir en sammenstilling og rangering av konsekvensvurderinger for de tre parsellene, knyttet opp mot hver enkelt omtalte lokalitet i omfangsbeskrivelsen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde området/lokalitetens verdi og omfanget (påvirkningen). Konsekvensvifta, jf. Figur 3.1, er brukt som støtte for vurderingene. 7.1 O-alternativet Omfang for 0-alternativet på alle tre parsellene er intet, og i henhold til metoden blir det da ingen konsekvenser av alternativet. 7.2 Parsell 1 Elstad Vålebru De tre alternativene på parsellen vil alle medføre store negative konsekvenser for den verdifulle gråorheggeskogen øst Vålas utløp, med alternativ 1.3 som det beste for naturmiljø, marginalt bedre enn 1.2 og 1.1. Forskjellene er fanget opp i vurderingene av alternativene i parsell 1, da det i parsell 2 er andre alternativener som vurderes (2.1 og 2.2). Med alternativ 1.1 må det også velges mellom to svært konfliktfylte kryssløsninger mot Vålebru i dette området, mens det med de to andre alternativene også kan velges avkjøring fra sør/øst på Vestadvollen og fra nord/vest på Skarvvollene et alternativ som er langt gunstigere mht biologisk mangfold. Nærføringen til Lågen i alternativ 1.1, selv om eksisterende flomvoll følges mye av strekningen, gir også store negative konsekvenser for flere naturtypelokaliteter og viktige viltområder. I alternativet ligger det også inne en tursti langs Lågen, noe som både vil kreve ytterligere inngrep i elveørkrattene med mandelpil (VU) nord for Elstad, samtidig som forstyrrelsene for rastende våtmarksfugl i Lågen vil øke betydelig. Kryssingen av Børkevjua, den eneste intakte kroksjøen langs Lågen, er også svært problematisk. Dette vil gi store negative konsekvenser for denne lokaliteten, som fragmenteres og ødelegges som intakt naturtype. Kryssing med bru vil redusere de negative konsekvensene noe (se kap. 8). Alternativ 1.2 vil medføre større inngrep i Elstadevja, som har stor verdi både som naturtype og viltområde, samtidig som det også gir middels til store negative konsekvenser for evjene/dammene med myrstjerneblom på Vestadvollen og Skjeggestadvollen. Det gunstigste alternativet for tema naturmiljø er 1.3, som følger eksisterende veg på en lang strekning, samtidig som den gir marginalt mindre negative konsekvenser for gråorheggeskogen øst for Våla og i klart mindre negative konsekvenser for lokalitetene med myrstjerneblom på Vestadvollen og Skjeggestadvollen. Rapport 2008:37 68

69 Tabell 7.1. Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen av alternativene. Parsell 1: Elstad til Vålebru. Alternativ 0 Alternativ 1.1 Alternativ 1.2 Alternativ 1.3 Lokalitet 1 0 ( ) Lokalitet Lokalitet 4 0 ( ) Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet 14 0 ( ) Lokalitet Lokalitet 36 0 Lokalitet 38 0 Lokalitet / Samlet konsekvens 0 ( ) Rangering alternative traseer Rangering avkjøring/kryss 1 Beslutningsrelevant usikkerhet Liten Noe Noe Noe 7.3 Parsell 2 Vålebru Bekkedal De tre alternativene på parsell 1 har ikke gått sammen ved parsellgrensa, og det er noen forskjeller mellom alternativ 1.1, 1.2 og 1.3 på parsell 2 (dvs vest for jernbanen). Alternativ 1.3 går noe lenger mot nord og tar mindre av den verdifulle gråorheggeskogen her (lokalitet 15). Disse forskjellene er imidlertid vurdert under parsell 1. Her vurderes bare konsekvensene som like for de to alternativene 2.1 og 2.2. Alternativ 2.1 medfører nærføring til Lågen med utfyllinger og delvis nedbygging av elveørkratt og gråorheggeskog av stor verdi med i alt 5 rødlistearter på Skarvvollene. I tillegg vil den som alternativ 2.2 også føre til at en tørreng av middels verdi med en sårbar art vil bli helt utradert, samt at det begge alternativene medfører utfylling i et viktig rasteområde for våtmarksfugl øst for Langøya. Begge alternativene gjør det nødvendig med utfyllinger i de to evjene som fortsatt er noenlunde intakte på Skarvvollene (Vollevja og Storevja), men alternativ 2.1 krysser begge evjene i nedre del og i Storevja vil en stor del av bestanden med kranstusenblad (NT) gå tapt med dette alternativet. Også for rastende og hekkende våtmarksfugl vil alternativ 2.1 gi langt større negative konsekvenser. Samlet sett er det en klar forskjell i konfliktgrad på de to alternativene, med alternativet som følger Lågen som det mest negative for naturmiljøet. Rapport 2008:37 69

70 Tabell 7.2. Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen av alternativene. Parsell 2: Vålebru til Bekkedal. Alternativ 0 Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Lokalitet 1 0 Lokalitet 15 0 Lokalitet 16 0 Lokalitet 18 0 Lokalitet / Lokalitet 21 0 ( ) 0 Lokalitet 23 0 Lokalitet 24 0 Lokalitet 40 0 Lokalitet 41 0 Lokalitet 43 0 Lokalitet 46 0 Lokalitet 47 0 Lokalitet 52 0 Lokalitet / 0/ Samlet konsekvens 0 ( ) Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Ingen Noe Noe 7.4 Parsell 3 Bekkedal Frya Alternativene er forholdsvis like når det gjelder konsekvenser for naturmiljøet. Det som skiller de er at alternativ 3.1 tar en større del av lokalitet 26 (evje av middels verdi med bl.a. mandelpil VU), samt at dette alternativet trolig vil føre til et lite inngrep i lokaliteten med naturbeitemark og sørvendt berg ved Øvre Vollberg. For vilt og trekkveger av elg er alternativene like, og begge gir middels negative konsekvenser både for rasteområdet for våtmarksfugl øst for Langøya og for de to elgtrekkene som krysser planlagt E6 på parsellen. Rapport 2008:37 70

71 Tabell 7.3. Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen av alternativene. Parsell 3: Bekkedal til Frya. Alternativ 0 Alternativ 3.1 Alternativ 3.2 Lokalitet 1 0 Lokalitet 24 0 Lokalitet 26 0 Lokalitet / 0 Lokalitet 44 0 Lokalitet 46 0 Lokalitet / Samlet konsekvens 0 ( ) Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Ingen Noe Noe 7.5 Kryssalternativer For avkjøring til Vålebru foreligger tre alternativer, og helhetlige alternativer er rangert i Tabell 7.4. Den delte kryssløsningen med halve kryss sør for Vålebru og nord for Vålebru vil gi noen negative konsekvenser for naturmiljø, men med klare forskjeller med hensyn til hvilke veglinjealternativer som velges. Alternativ 1.2 fra sør vil gi større negative konsekvenser enn alternativ 1.3, mens alternativ 2.1 vil gi større negative konsekvenser enn 2.2 nord for Vålebru. Rundkjøringer sør for Vålebru og enten nord eller sør for Våla er det mest konfliktefylte i forhold til naturverdier, nesten uansett hvilke alternativer som velges. Med veglinjealternativ 1.2 vil konsekvensene bli noe mindre negative, mens rundkjøringene ved Våla (som er uavhengige av veglinjealternativer) begge vil ha store negative konsekvenser men med alternativet sør for Våla som noe mindre skadelig for de verdifulle gråorheggeskogene her. Ett sentralt planskilt kryss ved Våla vil begrense det samlede arealtapet, og slik sett være gunstig for mange tema. Når det gjelder naturmiljø, vil det være vesentlig hvilket alternativ som velges, da en plassering nord for Våla er langt mindre konfliktfylt enn sør for Våla. Ingen av kryssalternativene ved Frya berører naturtyper, viltområder eller leveområder for rødlistearter. Det er derfor ikke mulig å rangere disse på naturmiljøtemaet. Rapport 2008:37 71

72 Tabell 7.4. Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen av kryssalternativene. Konsekvens Rangering avkjøring Vålebru Vålebru delt kryss 2 Halvt kryss sør for Vålebru, alt. 1.2 Halvt kryss sør for Vålebru, alt Halvt kryss nord for Vålebru, alt / Halvt kryss nord for Vålebru, alt / Beslutningsrelevant usikkerhet Vålebru rundkjøring 4 liten Rundkjøring sør for Vålebru, alt. 1.2 Rundkjøring sør for Vålebru, alt. 1.3 Rundkjøring sør for Våla ( ) Rundkjøring nord for Våla Beslutningsrelevant usikkerhet liten Vålebru sentralt planskilt kryss ( ) Planskilt kryss sør for Våla 3 Planskilt kryss nord for Våla 1 Beslutningsrelevant usikkerhet liten Frya 0/ Planskilt kryss alt / To halve kryss alt / Rundkjøring alt / Beslutningsrelevant usikkerhet liten 7.6 Samlet vurdering av beslutningsrelevant usikkerhet Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som ganske godt i områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. Noe usikkerhet er det knyttet til eventuelle forekomster i overgangen mellom elveslettene og sørskråningene, men disse blir i svært liten grad berørt av tiltaket. For vilt anses datausikkerheten for å være relativt liten på hele strekningen, og det er forventet at de aller fleste viktige lokalitetene er fanget opp av denne eller tidligere kartlegginger. Rapport 2008:37 72

73 8 Avbøtende tiltak 8.1 Generelle tiltak En del avbøtende tiltak er av generell karakter og vil gjelde for arbeidet med hele vegstrekningen: Tidpunktet for anleggsarbeidet må tilpasses sårbare forekomster. Spesielt gjelder dette gravearbeider i elvene, som ikke må utføres mens det ligger rogn av storørret i sedimentene, dvs. i perioden 15. september til 15. juni (fiskeforvalter Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland, pers. medd.). Utfyllinger av masse i Lågen er også sårbart i samme periode, men dersom det er reine steinmasser uten for mye finstoff vil det gi mindre skadevirkninger. Sprengstein må vaskes for steinnåler, som kan sette seg i gjellene og skade fisken. Ved passering av elver/bekker/evjer med kulverter er det viktig at disse utformes slik at fisk fortsatt kan vandre fritt. Særlig viktig er det å sikre at fisk kan gå inn i evjer/kroksjøer/dammer langs Lågen, bl.a. for å gyte (gjelder spesielt gjedde og karpefisk). Det bør tilstrebes å bruke stedegne masser i fyllinger og la både skjæringer og fyllinger revegeteres naturlig. Sårbare områder må ikke benyttes til mellomlagringsplass for masser eller for dumping av overskuddsmasse eller lignende. Dette gjelder spesielt våtmarksområder, myrer/sumpmark, evjer, tørrbakker og naturlig eng. 8.2 Spesifikke tiltak Ringebu sør Frya Parsell 1 Generelt anbefales det at de viktigste vilt- og naturtypelokalitetene langs parsellen reguleres til naturvernformålet i planen. Dette gjelder i første rekke Elstadevja (inkludert den mindre evja med flommarkskratt på yttersida av flomverket), Børkevjua og evjene/dammene med forekomst av den sterkt truete arten myrstjerneblom. Dette vil et bidra til å bevare områder som vil bli utsatt for press pga anleggelsen av vegen i området. Alternativ 1.1 Et viktig avbøtende tiltak på denne strekningen er bygging av bru ved begge kryssingene av Børkevjua, samt flytte brukarene i sin helhet inn på land. Dette vil redusere de negative konsekvensene for denne eneste intakte kroksjøen langs Gudbrandsdalslågen. Rapport 2008:37 73

74 Det anbefales å ta ut av planen den skisserte gangvegen langs Lågen på denne strekningen, noe som vil redusere de negative konsekvensene både for naturtyper/flora og fauna (rastende våtmarksfugl) noe. Alternativ 1.2 Silingsrapporten antyder en mulighet for å fylle igjen det meste av Elstadevja for å vinne tilbake noe av den dyrkede marka som går tapt med dette alternativet. Det vil forsterke de negative konsekvensene for naturmiljø betydelig. Dette er vokseplass for en sterkt truet karplante og sannsynlig hekkeplass for flere truede fuglearter, samtidig som det er en viktig rasteplass for våtmarksfugl, særlig på våren. Dette frarådes derfor på det sterkeste. Alternativ 1.3 Dersom veglinja føres noe lenger nord (slik at vegen ikke berører evja sør på Skjeggestadvollen, lokalitet 11) før den svinger inn mot Vålas utløp, vil det være positivt for naturverdiene. Evja har to delforekomster av myrstjerneblom (EN). Ingen av disse blir direkte berørt av vegalternativet slik det er planlagt nå men miljøet blir ytterligere fragmentert (oppdyrking har allerede tatt deler av evja) Parsell 2 Generelt anbefales det at de viktigste vilt- og naturtypelokalitetene på parsellen reguleres til naturvernformålet i planen. Dette gjelder i første rekke gråorheggeskogene på begge sider av Våla og flommarkskrattene, våtmarksområdet og evjene på Skarvvollene, som er viktige både som naturtypelokaliteter og for hekkende og trekkende våtmarksfugl. Dette vil et bidra til å bevare områder som vil bli utsatt for press pga anleggelsen av vegen i området. For begge alternativene gjelder at det må sørges for viltovergang eller undergangved Skarvvollene slik at hjorteviltet fortsatt kan benytte denne faste trekkruta. Type kryssing og detaljutforming bør avklares i et miljøoppfølgingsprogram. Alternativ 2.1 Dersom kurvaturen endres noe på Skarvvollene, kan de negative konsekvensene for flommarksskogen ut mot Lågen og forekomsten av kranstusenblad (NT) i Storevja reduseres noe. Sett nordfra må da vegen fjerne seg fra Lågen m lenger nord enn planlagt, legges litt lenger inn på dyrkemarka og krysse Storevja m lenger nord (der evja svinger mot nordvest sett fra utløpet). Da unngås den mest verdifulle delen av både flommarksskogen og Storevja. Alternativ 2.2 For å hindre at unødig mye av Vollevja fylles ut i nordvest, anbefales det å benytte steinplastring på strekningen forbi lokaliteten. Rapport 2008:37 74

75 8.2.3 Parsell 3 For begge alternativene gjelder at det må sørges for viltoverganger øst for Frya og ved kryssingen av Frya, slik at hjorteviltet fortsatt kan benytte faste trekkruter i området. Type kryssing og detaljutforming bør avklares i et miljøoppfølgingsprogram. Alternativ 3.1 På strekningen fra Skarvvollene til Knarrvollen blir det snakk om store utfyllinger i Lågen da det er små arealer ledige mellom jernbanen og elva. Her anbefales det å bruke steinplastringer mot elva for å redusere bredden på fyllingsfoten. Dette vil noe reduksjon i de negative konsekvensene for våtmarksområde med elveører øst for Langøya (lokalitet 24) og evja på Vesleøya (lokalitet 26). Alternativ 3.2 For dette alternativet gjelder samme foreslåtte avbøtende tiltak som under alternativ Kryssløsningene Ved valg av delt kryssløsning vil det gi noe reduksjon i de negative konsekvensene dersom avkjøringen til Vålebru fra sør flyttes ca 100 m mot nord i alternativ 1.2 slik at lokalitet 10, dam med myrstjerneblom (EN), ikke blir berørt. Dette vil også gjøre at inngrep i lokalitet 9, evje med en liten forekomst av myrstjerneblom, blir mindre. Dersom rundkjøringer velges ved Vålebru vil de negative konsekvensene for gråorheggeskogen vest for Vålas utløp ble vesentlig redusert dersom rundkjøringa her flyttes ca 200 m mot vest; til det samme området hvor planskilt kryss planlegges. Det samme gjelder også alternativet øst for Vålas utløp, som også vil få reduserte negative konsekvenser for naturmiljøet dersom det flyttes ca 200 m mot vest til det samme området hvor planskilt kryss planlegges. Dette vil da bli en bedre løsning for naturmiljøtemaet enn både delt kryss og planskilt kryss Kompenserende tiltak Restaurering av flommarker og våtmarker bør vurderes som kompenserende tiltak da verdifulle områder vil gå tapt uansett hvilket alternativ som velges. De mest aktuelle områdene for restaurering vil være langs Elstadevja, Børkeevja og på Skarvvollene. Tiltakene må nedfelles i miljøoppfølgingsprogram og utføres i samråd med biolog. Rapport 2008:37 75

76 9 Oppfølgende undersøkelser 9.1 Tilleggsregistreringer For å sikre gode detaljplaner og en gjennomføring av anleggsarbeidet som ikke gir unødige belastninger på naturmiljø foreslås det enkelte spesialregistreringer knyttet til mulige konfliktpunkter som ikke var mulig å forutse da feltarbeidet ble utført: Kartlegging av flora/naturtyper i sørhellinga vest for Vålebru, der hvor eksisterende E6 planlegges ført inn på avkjøringsarmen mot/tilførselsveg fra Vålebru nord. Det kan her være kvaliteter knyttet til sørvendte bergknauser, som man trolig med enkle tiltak kan ta hensyn til under planleggingen og utføringa av anlegget. 9.2 Miljøoppfølging Det skal utarbeides eget miljøoppfølgingsprogram for strekningen Frya-Otta (Statens vegvesen 2007). Her skal vi bare kort kommentere spesielle forhold og lokaliteter som trenger særlig oppfølging for å unngå uheldige konsekvenser for naturmiljø. Utarbeide plan for naturlig revegetering og bruk av stedegne masser i skjæringer og fyllinger. Detaljoppfølging i anleggsfasen for å sikre at sårbare områder/forekomster ikke benyttes til mellomlagringsplass på masser, dumping av overskuddsmasse eller lignende. Sikre at utfyllinger i Lågen foregår på en slik måte at minst mulig skade blir gjort på gyteområdene for ørret og harr, fødesøksområder for rastende og overvintrende vannfugl og truete vegetasjonstyper og rødlistearter. Dette er mest aktuelt på strekningen Skarvvollene til Knarrvollene. Sikre at eventuell sprengstein som benyttes i fyllinger i Lågen vaskes for steinnåler, og samtidig sikre at fyllmasse ikke inneholder mye finstoff. Utforming av viltoverganger/-underganger for å sikre at hjorteviltet fortsatt kan benytte faste trekkruter i området uten økte tapstall ved kryssing av ny E6. Utarbeide plan for kompenserende tiltak innbefattet restaurering av tapte flommarker og våtmarker. Rapport 2008:37 76

77 10 Kilder 10.1 Skriftlige kilder Andersen, J. & Hanssen, O Billefaunaen i Gudbrandsdalen. Insekt-Nytt 14(2): Asplan Viak Reguleringsplan for Risøya grustak i Ringebu kommune. Asplan Viak as, Lillehammer. 10 s. + vedlegg. Asplan Viak Reguleringsplan for Skarvvollene i Ringebu kommune. Asplan Viak as, Lillehammer. 14 s. + vedlegg. Bekken, J Frya. Fugl og pattedyr. Kontaktutv. for vassdragsreg. Univ. i Oslo 58: Borgen, B Biotopskjøtselplan for hegre i Bergsbakken i Ringebu Ringebu kommune, rapport. 9 s + vedlegg. Borgen, B. & Røsholt, G Bestandsutvikling og forvaltning av hjort i Ringebu kommune. Hovedoppgave ved Høgskolen i Gjøvik, seksjon skog, Brandbu. 31 s. Bremnes, T., Saltveit, S. J. & Brabrand, Å Vurdering av verneverdi av bunndyr, amfibier og fisk i elvenære dammer i Ringebu kommune, Oppland. LFI-rapport : Bråten, A. L Handlingsplan storørret. Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron kommuner. 71 s. Dervo, B. K., Stokke, K. B., Holvik, S., Museth, J., Barton, D. N., Schartau, A. K., Østdahl, T. & Sloreid, S. E Bruk og forvaltning av elvesletter. S i: Sandlund, O. T., Hovik, S., Selvik, J. R., Øygarden, L. & Jonsson, B. (red.). Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. NINA Temahefte 35. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning FoU-seminar. Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet. DN-notat s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Dolmen, D A survey of the Norwegian newts (Triturus, Amphibia); their distribution and habitats. Meddelelser fra norsk viltforskning, 3. serie nr. 12. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim Fjeldstad, D Fugleregistreringar på Skarvvollene i Ringebu i Foreløpig rapport. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. Rapport. 15 s. Rapport 2008:37 77

78 Fremstad, E Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser 1. Inventering av flommarkene langs Lågen. Økoforsk Rapport : Fremstad, E Vegetasjontyper i Norge. NINA Temahefte s. Fremstad, E. & Moen. A Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Holten, J. I Plan for kulturlandskapstiltak i 3 områder med tørr/varm hagemarkskog under gjengroing i Oppland - resultater fra undersøkelser sommeren Terrestrisk Miljøforskning. Rapport, 9 s. + vedlegg. Isaksen, K Kartlegging av flaggermus i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapport 6/2005: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Larsen, B. H. & Gaarder, G Kartlegging av biologisk viktige kulturlandskap i Sel og Vågå kommune i 2007 og Miljøfaglig Utredning Rapport : Larsen, B. H. & Haugan, R Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Frya-Harpefoss i Sør-Fron kommune, Oppland. Revidert rapport etter ny avgrensning og ny rødliste. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kap VII-a. Forskrift T Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Mjelde, M Vannvegetasjon i dammer og flomløp på elvesletter: artsmangfold i forhold til flompåvirkning og næringstilførsel. S i: Sandlund, O. T., Hovik, S., Selvik, J. R., Øygarden, L. & Jonsson, B. (red.). Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. NINA Temahefte 35. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Opheim, J Vintertellinger av vannfugl i Oppland fylke i årene 1977/ /89. Fugler i Oppland : Opheim, J., Larsen, B. H. & Hoff, K Årsrapport fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) Hujon 24: Opheim, J Opplysninger til viltområdekartlegging i Ringebu. Observasjoner fra Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. Upubl. notat, 16 s. Opheim, J Fugleobservasjoner i våtmarksområdene ved Hundorp, Sør-Fron kommune. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. Rapport, 80 s. Opheim, J Tranetellingen i Oppland september Hujon 33: Rapport 2008:37 78

79 Opheim, J. & Høitomt, G Forekomst av hvitryggspett i Oppland. Rapport på grunnlag av feltundersøkelser i 1988 og Fugler i Oppland : Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland Oppstart av reguleringsarbeid for Risøya grustak i Ringebu innspill om ornitologiske verdier i området. Høringsuttalelse. 2 s. + kart. Olsen, K. M. (red.) Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. Opheim, J Opplysninger til viltområdekartlegging i Ringebu. Upubl. notat. 16 s. Schwencke, H. & Wischmann, F juli. Sommerekskursjon til Gudbrandsdalen. Blyttia 55: Sigland, B Fugleobservasjoner ved Elstad camping Brev til Ole Elstad. 3 s. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Strand, L. Å Amfibieregistreringer i Oppland Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapport 3/2007: Sundfør, W Rapport om grovregistreringer av våtmarker i Oppland fylke Rapport. 57 s Muntlige kilder Jon Opheim, Norsk Ornitologisk Forening, avd Oppland,, 2636 Øyer Rapport 2008:37 79

80 11 VEDLEGG Store sammenhengende naturområder: Område Lågen med øyer og flommarker Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 1 Kommune Ringebu og Sør-Fron Verdi Stor verdi Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, mange feltdager i 2008 BHL og HFJ UTM (WGS84) 32V Beliggenhet Området ligger i dalbunnen langs Lågen i Ringebu kommune fra Elstad camping til Fryas utløp. Områdebeskrivelse Omfatter Lågen med sand- og mudderbanker, evjer/dammer ol. og flommarksskoger/randskog. Svært stor verdi for våtmarksfugl som benytter de ulike områdene gjennom året, avhengig av bl.a. vannstand og isforhold, samt som livsmiljø for typiske flommarksarter av karplanter og insekter. Verdivurdering: Flommarksmiljøene i Midt-Gudbrandsdalen har nasjonal verdi, og innenfor utredningsområdet er området Elstad/Vestadvollen/Skjeggstadvollen, Risøya og Skarvvollene de viktigste. Samlet sett vurderes området å ha stor verdi. Naturtypelokaliteter: Lokalitet Elstad camping sør Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 2 Kommune Ringebu Naturtype Evjer, bukter og viker/gråorheggeskog/stor elveør Hovedutforminger Evje/flommarksskog/elveørkratt Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, BHL UTM (WGS84) 32V Rapport 2008:37 80

81 Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger sør for Elstad camping, mellom Lågen og E6. Den er skarpt avgrenset mot dyrket mark i nord, av E6 i øst og av Lågen i sør og vest. I nordvest går lokaliteten opp til utløpet av Brandstadelva. Områdebeskrivelse Variert lokalitet, med mandelpilkratt og gråorpilekratt ut mot Lågen, som gradvis går over i gråorheggeskog lenger inn. Mellom flommarksskogen og E6 går det inn ei evja fra sør. Sterkt flompåvirket lokalitet, hvor elvevannet ofte står en halv til en meter opp på trærne. Den ligger på djupe, finkornede elveavsetninger langs Lågen. Den ytre delen av lokaliteten har mandelpilutforming av elveørkratt (Q3f), mens det via en overgangssone med gråorblandet pilekratt blir mer rein høystaudestrutseving-utforming av gråorheggeskog (C3a) men typen er ikke spesielt godt utviklet pga den kraftige flompåvirkningen. I evja er det elvesnelle-starr-sump, blanding av sennegrasutforming (O3e) og grasutforming (O3g), sistnevnte tydeligere på noe fastere mark. Foruten mandelpil (VU) som var bestandsdannende, ble også dupppil registrert sparsomt i elveørkrattene. I gråorskogen ble det funnet ei tue med skogsøtgras (NT) på 32V For øvrig ble korsknapp, skjoldbærer, sølvbunke, mannasøtgras, vendelrot, grasstjerneblom og hvitbladtistel notert i skogdelen. I evja dominerte kvass-starr og sennegras de våteste partiene, mens det lenger inn ble notert myrhatt, slåttestarr, mjødurt, gulldusk, vasshøymol og sumpsivaks. Våtmarksfugl benytter området hovedsakelig i trekktidene vår og høst. Vanlige arter er gråhegre, stokkand, krikkand, strandsnipe og enkeltbekkasin. Også knoppsvane ses av og til. På de store sandbankene som dannes utenfor evja ved lav vannstand kan det raste vadefugl, men det blir sjelden registrert store antall eller uvanlige arter her. En stor stokkandflokk ( ind.) holdt seg her høsten Denne høsten ble også ringgås (5 ind ) registrert, og dette er bare funn nr. 11 i Oppland av denne arktiske gåsearten, som bl.a. hekker på Svalbard. Hekking ble ikke konstatert for noen våtmarksarter i 2008, men trolig kan både stokkand, enkeltbekkasin og strandsnipe hekke år om annet i området, foruten sivspurv. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Oppdyrking og noe utfylling har tatt arealer i nordre del av evja. Det er viktig at lokaliteten ikke blir utsatt for ytterligere slike inngrep. Verdivurdering: En liten, men variert flommarkslokalitet med forholdsvis godt utviklede elveørkratt med mandelpil, samt forekomst av skogsøtgras. Dette gjør at lokaliteten får verdien viktig (B) som naturtype. Funksjonen som viltområde er mer av lokal betydning. Rapport 2008:37 81

82 Lokalitet Elstad camping nord Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 3 Kommune Ringebu Naturtype Evjer, bukter og viker/stor elveør Hovedutforminger Evje/elveørkratt Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, BHL , og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger nordvest for Elstad camping, mellom flomvollen og Lågen. Den er skarpt avgrenset mot Lågen i vest og flomvollen i øst, mens avgrensningen mot nord er satt der det blir så smalt mellom vollen og elva at det ikke lenger blir snakk om skog. I sør er lokaliteten avgrenset skarpt av plenarealer på campingplassen. Områdebeskrivelse Lokaliteten består av tette elveørkratt med mandelpil (VU) ut mot Lågen, og ei lita evje som kiler seg inn mellom elveørkrattene og flomvollen. I tillegg inngår utløpet av Elstadevja i lokaliteten. Sterkt flompåvirket lokalitet, der elvevannet ofte står en halv til en meter opp på trærne. Den ligger på djupe, finkornede elveavsetninger langs Lågen. Flommarksskogdelen av lokaliteten har mandelpilutforming av elveørkratt (Q3f) samt noe gråorpilekratt. I evja er det elvesnelle-starr-sump, hovedsakelig sennegrasutforming (O3e) og noe grasutforming (O3g) inn mot flomvollen. Mandelpil (VU) er bestandsdannende i elveørkrattene, hvor det for øvrig ble notert få interessante arter. Disse tette og sterkt flompåvirkede pilekrattene er artsfattige og dominert av trivielle grasarter som skogrørkvein og sølvbunke. I tillegg inngår dvergvassoleie og fjellsnelle her (Fremstad 1985). Evja har en masseforekomst av myrstjerneblom (EN) i de ytre delene (32V ). Her vokser også kattehale, en regionalt uvanlig art. I den ytterste delen av Elstadevja, som inngår i lokaliteten, danner kranstusenblad (NT) tette tepper (#2V ). Rapport 2008:37 82

83 Masseforekomsten av myrstjerneblom (EN) i ytre del av evja som går mellom flomvollen og mandelpilkrattene på lokaliteten. Under trekket ble det registrert at både grasender og vadefugl rastet i området i små antall, særlig ved utløpet av Elstadevja. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Utløpet av Elstadevja har vært utsatt for flere inngrep, både bygging av dam med pumpesystem, utfylling fra campingplassida og utfylling i forbindelse med bygging av flomverket. De intakte delene er imidlertid svært verdifulle fortsatt, og ytterligere inngrep må unngås. Verdivurdering: Elveørkrattene nord for Elstad er av de største mandelpilkrattene i Gudbrandsdalen (Fremstad 1985). Når lokaliteten i tillegg har en masseforekomst av en sterkt truet art, gir dette grunnlag for å gi den verdien svært viktig (A) som naturtype, på tross av de mange inngrepene inntil. Som viltområde har den bare lokal verdi. Rapport 2008:37 83

84 Lokalitet Elstadevja Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 4 Kommune Ringebu Naturtype Evjer, bukter og viker Hovedutforming Evje Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, BHL , og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger nord for Elstad camping, mellom flomvollen og E6. Den er skarpt avgrenset mot dyrket mark på begge sider. I nord får evja gradvis et mer kanalisert preg og de rike fuktenger langs sidene blir borte. I sør er det skarpere skille der evja er kanalisert i de nedre 100 meterne før diket. Områdebeskrivelse Evje med rike fuktenger og starr- og snellebelter av varierende bredde langs sidene. Forgreiner seg og den østre delen går langt innetter Vestadvollen og Skjeggestadvollen (hvor flere andre loakliteter er skilt ut). Den vestre delen er mindre og ender nedenfor E6 ved Gildesvollen. Fuktengene har hatt en videre utbredelse langs evja tidligere, men er nå dyrket opp. Lokaliteten ligger på djupe, finkornede elveavsetninger langs Lågen. Vegetasjonstype er hovedsakelig elvesnelle-starr-sump, sennegrasutforming (O3e) og med grasutforming (O3g) i sona mellom selve starrsumpa og dyrket mark dominert av hundegras, strandrør og vassrørkvein. Ute i selve evja, på dypere vann, er det elvesnellesump (O3a), med kvass-starrsump (O4) i et smalt belte innenfor. Noe tørrere partier finnes også, og her slår mandelpil (VU) skudd, sammen med gråor, selje og istervier. Evja kantes hele veien av unge mandelpilkratt (Q3f). Myrstjerneblom (EN) er vanlig i evja, og finnes i begge de to greinene av ferskvannsforekomsten (bl.a. på 32V ). Av andre interessante arter finnes kattehale, evjeslirekne og vasshøymol. Dominerende arter er, foruten de nevnt over, myrrapp, åkermynte, krypsoleie, slåttestarr, mjødurt, myrhatt, elvesnelle, soleiehov og hvitbladtistel (på noe tørrere mark). Området er både en viktig rasteplass under trekket og hekkeplass for ender og vadefugl. De vanligste artene under trekket er stokkand, krikkand, toppand, kvinand, grønnstilk, gluttsnipe, strandsnipe og enkeltbekkasin. Av sjeldne arter opptrer skjeand (VU) og knekkand (EN), som begge ble sett under omstendigheter som indikere hekking eller hekkeforsøk i Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Både oppdyrking og utfylling med åkerstein, masse mv har tatt en del av lokaliteten over tid. Det er viktig at lokaliteten ikke blir utsatt for ytterligere slike inngrep. Rapport 2008:37 84

85 Verdivurdering: Både den gode forekomsten av en sterkt truet karplante, gir grunnlag for å gi lokaliteten verdien svært viktig (A) som naturtype, og samtidig er viltverdiene betydelig. Området funksjon som mulig hekkeplass for sjeldne og rødlistede grasender tilsier også at verdien er svært viktig som viltområde. Lokalitet Olstadøya Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 5 Kommune Ringebu Naturtype Stor elveør Hovedutforming Elveørkratt Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985 UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Olstadøya ligger i Lågen nordvest for Elstad camping. Avgrensningen av lokaliteten er skarp, da den omfatter hele øya inkludert sand- og siltbanker som blottlegges ved lav vannstand. Områdebeskrivelse Beskrivelsen av naturtypen baserer seg utelukkende på et bilde og en kort omtale av lokaliteten på s. 71 i Fremstad (1985). Bildet viser midtre del av Olstadøya tatt fra et høyt utsiktspunkt på vestsida av Lågen med følgende tekst: Midtre del av Olstadøya er en sandbanke med spredte busker, trolig duggpil (Salix daphnoides), omgitt av flommarksskratt og skog. Sand- og siltbankene benyttes som raste- og matletingsområde av gråhegre og vadere, dels også grasender og svaner. Vanligvis er antallene beskjedne, men tidlig på våren og i perioder på høsten kan det samles store flokker med stokkender her. Som viltområde må det ses i sammenheng med de store gruntvannsområdene mellom Gås øya og Olstadøya og sandbankene videre sørover langs Lågen. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Lokaliteten er trolig upåvirket av inngrep, samtidig som skogen på øya ikke har vært utnyttet på lang tid. Verdivurdering: Det er svært uvanlig med flommarksområder langs Lågen som ikke er påvirket av inngrep, og selv om lokaliteten ikke er befart annet enn fra avstand, er det grunn til å tro at dette er tilfelle med Olstadøya. Det er derfor sterkt ønseklig at øya undersøkes bedre. Inntil videre gis lokaliteten verdien viktig (B), pga de store elveørområdene, bl.a. med forekomst av en sårbar art. Det kan ikke utelukkes at bedre un- Rapport 2008:37 85

86 dersøkelser vil gi høyere verdi, men dette ble ikke prioritert i forbindelse med konsekvensutredningsarbeidet, da lokaliteten ikke berøres direkte av traseer. Lokalitet Grovbakken Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 6 Naturtype Naturbeitemark Hovedutforming Tørr/frisk, middels baserik eng Verdi B Viktig Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger inntil E6 ved den nordre avkjøringen til Ringebu stavkirke. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot omkringliggende beitemark på naboeiendommene og vegene. Områdebeskrivelse Svakt gjødslede tørrbakker med moderat beitetrykk, trolig vår- og høstbeite med sau. Lokaliteten ligger på mektige morenemasser i ei bratt, sørvestvendt li. Berggrunnen består av rike, baseholdige skifrer. Naturbeitemark med gulmauredominert, noe baserik tørreng (G7b). Noen få større hengebjørker står spredt i beitebakkene. For øvrig noe selje, gran og einer. De nedre, bratteste delene er feltsjiktet glissent og dominert av bakketimian, en regionalt sjelden art som her vokser nær nordgrensa på Østlandet, bakkemynte og sølvmure. Av andre karplanter ble notert gjeldkarve, berggull, stormaure, grasstjerneblom, ryllik og urikkelsveve. Oppgjødslede arealer i øvre del. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Hevden er god, og det moderat beitetrykket med sau er trolig ganske ideelt for lokaliteten, som har tørkesvak mark og derfor ikke tåler et for hardt beitepress. Lokaliteten har trolig blitt gjødslet noe tidligere, og det er mulig at minst bratte partiene fortsatt tilføres noe gjødsel. Verdivurdering: Beitede tørrbakker med lågurteng er fortsatt en ganske vanlig naturtype i Midt- Gudbrandsdalen. Det er særlig den store forekomsten av bakketimian som gjør at denne lokaliteten utmerker seg, men det er ikke grunnlag for å gi høyere verdi enn lokalt viktig (C). Rapport 2008:37 86

87 Lokalitet Vestad Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 7 Naturtype Hagemark/naturbeitemark Hovedutforminger Bjørkehage/tørr/frisk, middels baserik eng Verdi B Viktig Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger mellom E6 og Vekkomvegen ved den nordre avkjøringen til Ringebu stavkirke. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot omkringliggende beitemark på naboeiendommen i sør, E6 i vest og Vekkomvegen i sørøst. Mot øst er det gradvis overgnag mot gjødslet eng, mens det mot nord er diffust skille mot mindre beitet bjørkeskog (hagemarkpreget opphører). Områdebeskrivelse Hagemark med spredte hengebjørker og seljer. De åpne partiene hadde svakt gjengroende dunhavreeng (G7b), og med bakkemynte-knavelsamfunn (F3b) på knauser og i de bratteste partiene. Lokaliteten ligger på mektige morenemasser i ei bratt, sørvestvendt li. Berggrunnen består av rike, baseholdige skifrer. Ganske artsrike tørrenger med hvitmaure, gulmaure, dunhavre, bakkemynte, dunkjempe, gjeldkarve og tiriltunge som dominerende arter. Smalfrøstjerne (VU) ble funnet på flere steder i lia; det samme gjaldt sprikepiggfrø (NT). For øvrig ble oksetunge, sølvmure, ettårsknavel, bakketimian, fagerknoppurt og aurikkelsveve notert. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Svak hevd, noe som gjør at det er gjengroingstendenser inn mot lauvskogen i nord særlig. Trolig er det snakk om vår- og høstbeite med sau. Det anbefales at beitetrykket blir jevnere gjennom sesongen. Deler av lokaliteten har trolig blitt gjødslet svakt tidligere. Verdivurdering: Ei hagemark med hevd, artsrike tørrenger og en god forekomst av en sårbar art, samt 2-3 regionalt uvanlige arter, gjør at lokaliteten kvalifiserer til verdi viktig (B). Rapport 2008:37 87

88 Lokalitet Vestadvollen sør Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 8 Kommune Ringebu Naturtype Gråorheggeskog/evjer, bukter og viker Hovedutforminger Flommarksskog/evje Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger langs Elstadevja på Vestadvollen sør for Vålebru. Den er skarpt avgrenset av dyrket mark på alle kanter, unntatt mot nordøst, der evja fortsetter med unge kratt av bl.a. gråor, selje, mandelpil og istervier. Også mot sørvest er det et ganske skarpt skille mot yngre skog/kratt av gråor og mandelpil. Områdebeskrivelse Variert lokalitet, som består av en ganske ung, men godt utviklet gråorheggeskog mellom flere mindre forgreininger av evjer. Inne i gråorskogen ligger det også en liten dam i enden av ei evje, som var helt uttørket i oktober Lokaliteten ligger på djupe, finkornede elveavsetninger. Gråorheggeskogen er av høgstaude-strutseving-utforming (C3a). Skogen er ikke spesielt gammel, men har enkelte gamle trær og en del høgstubber og dødt trevirke. Selve Elstadevja har lite kantvegetasjon og bare noe hjertetjønnaksenger på djupere vatn. Langs de små sidegreinene av evja er det mest grasutforming (O3g) av elvesnelle-starr-sump, med vassrørkvein, hundegras og kjempesøtgras, samt mindre partier med sennegrasutforming (O3e). I kantene står det noe ung mandelpil (VU) og takrør. Myrstjerneblom (EN) finnes sparsomt i den nordvestre forgreiningen av evja (32V og 32V ), mens det i dammen inne i gråorheggeskogen er en masseforekomst (32V ). Andre arter som ble notert i evjene var elvesnelle, slåttestarr, bueminneblom, myrhatt, mjødurt, hundegras, mannasøtgras, soleiehov, vasshøymol og gulldusk. I gråorheggeskogen ble strutseving, firblad, humle, krossved, skogstjerneblom, moskusurt, krattfiol og vendelrot notert. Rosenfink, en forholdsvis uvanlig og nylig innvandret art fra sørøst, sang i gråorheggeskogen i juni Lokaliteten har også potensial for hekking av dvergspett (VU). Stokkand, og trolig også andre andearter og vadefugler, benytter området til næringssøk under trekket vår og høst. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Rapport 2008:37 88

89 Restmiljøer etter oppdyrking og kanalisering av evja. Det er viktig at de resterende arealene på lokaliteten ikke blir utsatt for ytterligere inngrep. Verdivurdering: Det er særlig de to forekomstene av myrstjerneblom, og spesielt masseforekomsten i den uttørkede dammen, som gjør at lokaliteten får verdien svært viktig (A). Andre kvaliteter på lokaliteten tilsier ikke så høy verdi (små og fragmenterte miljøer). Lokalitet Vestadvollen sørøst Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 9 Kommune Ringebu Naturtype Evjer, bukter og viker Hovedutforming Evje Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger på Vestadvollen sør for Vålebru, mellom E6 og Elstadevja. Den er skarpt avgrenset av dyrket mark mot nord og sør, mens det er temmelig klart skille mot unge gråorkratt langs Elstadevja i vest og unge gråorkratt langs vegen ned til Vestadvollen mot øst. Områdebeskrivelse Sideevje til Elstadevja, som går mot øst/nordøst på sørøstre delen av Vestadvollen. Lokaliteten ligger på djupe, finkornede elveavsetninger. Hovedsakelig elvesnellestarr-sump av sennegrasutforming (O3e) med mye slåttestarr og kvass-starr, og et belte med grasutforming (O3g) nærmere fastmarka med vassrørkvein som dominerende art. Ute i det våteste partiet i øst var det også mindre arealer med elvesnelleutforming (O3a). Evja var helt uttørket på befaringstidspunktet. I den delen hvor vannet hadde stått lengst, helt i sørøst, var det en masseforekomst av myrstjerneblom (EN) (32V ). Andre interessante arter ble ikke notert. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m I nordøstre delene av evja er i ferd med å gro igjen med lauvskog. Dette skyldes at flommene i området blir kontrollert gjennom bygging av flomverk og dam/pumpe ved utløpet av evja i Lågen ved Elstad. Det er viktig at det kommer tilstrekkelig med vann innover i evja under vårflommen for å hindre at denne gjengroingen skyter fart. Beite hadde også virket positivt. Rapport 2008:37 89

90 Verdivurdering: Masseforekomsten av den sterkt truete arten myrstjerneblom tilsier at lokaliteten skal ha verdien svært viktig (A). Lokalitet Vestadvollen nord Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 10 Kommune Ringebu Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Hovedutforming Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og dammer Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger på nordre del Vestadvollen sør for Vålebru, mellom E6 og Elstadevja. Den er skarpt avgrenset av dyrket mark på alle kanter. Områdebeskrivelse Gammel flomdam, som i svært liten grad nå får tilført vann fra Lågen etter bygging av flomvoll og dam ved Elstad camping. Den tørker derfor lett ut, og var på det nærmeste tørr ved befaringstidspunktet. Dammen ligger på djupe, finkornede elveavsetninger ute på dyrket mark og er omkranset av yngre gråorskog. Rapport 2008:37 90

91 Kvass-starrbestand med myrstjerneblom i framkant og ung gråorskog bak. Sonering med dårlig utviklet høgstaudeutforming av gråorskogheggeskog (C3a), kvass-starrsump (O4) i kanten (mest i sørøst), så et bredere belte med sennegrasutforming (O3e) av elvesnelle-starr-sump og dernest elvesnelleutforming (O3a) ute i selve dammen. Så å si hele den åpne delen av lokaliteten var dekt med et teppe av myrstjerneblom (EN). Andre arter som ble notert var sennegras, elvesnelle, mjødurt, kvass-starr, bueminneblom, myrhatt, mannasøtgra og slåttestarr. Dammen var dekt av et sammenhengende teppe med myrstjerneblom (EN), som gir et karakteristisk gråblått skjærvegetasjonen. I kanten var det ung gråorskog. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Lokaliteten er trolig i ferd med å gro igjen pga manglende tilførsel av vann fra Lågen i flomperioder. Ung gråorskog har etablert seg mellom dammen og dyrkemarka, og trolig vil denne spise seg innover i dammen pga uttørkingen som skjer utover i sesongen. Rydding av gråor og innføring av beite vil stoppe gjengroingen, og trolig kan da også forekomsten av myrstjerneblom overleve på sikt. Dersom tiltak ikke settes inn, vil forekomsten trolig gå ut i løpet av noen tiår. Verdivurdering: Den store forekomsten av en sterkt truet art gir grunnlag for å sette verdien svært viktig (A). Rapport 2008:37 91

92 Myrstjerneblom (EN) fra flomdammen nord på Vestadvollen Lokalitet Skjeggestadvollen sør Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 11 Kommune Ringebu Naturtype Evjer, bukter og viker Hovedutforming Evje Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger mellom Vestadvollen og Skjeggestadvollen sør for Vålebru, og utgjør den nordre delen av evja som munner ut nord for Elstad camping (kalt Elstadevja). Dyrket mark omkranser det aller meste av lokaliteten, med unntak av et lite areal med fukteng og ung gråorskog i øst, som er holdt utenom lokaliteten pga triviell vegetasjon og flora. Områdebeskrivelse Evje på djupe, finkornede elveavsetninger med et smalt belte av gråorheggeskog med noe innslag av mandelpil (VU). Vegetasjonen i selve evja består av elvesnellestarr-sump med sennegrasutforming (O3e) i kanten og elvesnelleutforming (O3a) i de våteste, mudderrike partiene. I søndre del er det store arealer med grasutforming Rapport 2008:37 92

93 (O3g) med vassrørkvein som dominerende art. Det meste av evja tørker ganske raskt ut utover høsten, men i nord er det gravd ut en liten dam som holder på vannet hele året. To store forekomster av myrstjerneblom (EN) ble registrert i evja, begge i de midtre delene: 32V og 32V Bortsett fra karakterartene for vegetasjonstypene nevnt ovenfor ble vasshøymol, småvasshår, mannasøtgras og gulldusk notert. Myrstjerneblom (EN) klatrende på elvesnelle på den østre av de på store forekomstene av denne arten på lokaliteten. Lokaliteten benyttes trolig en del av bekkasiner under trekket, kanskje også grasender. Under feltarbeidet ble 2 enkeltbekkasin registrert i oktober Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Gråorskogen langs evja hogges når den når en viss høyde pga skyggeeffekt på dyrkemarka og vil derfor ikke kunne utvikles til verdifull gråorheggeskog. I nord er det gravd en litt djupere dam og i kanten av denne er det fylt mye åkerstein. Rapport 2008:37 93

94 Dammen i nordre del med utfylling av åkerstein. Verdivurdering: De to store forekomstene av den sterkt truete arten myrstjerneblom gir grunnlag for å gi lokaliteten verdien svært viktig (A). Lokalitet Børkevjua Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 12 Kommune Ringebu Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Hovedutforming Betydelig flompåvirkede kroksjøer og dammer Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL , , og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger mellom Skjeggestadvollen og Lågen sør for Vålebru. Den er skarpt avgrenset av dyrket mark på alle kanter, med unntak av mot nordvest der vegen ut til Børkøya danner avgrensningen. Områdebeskrivelse Eneste intakte meandersjøen langs Lågen. Helt avsnørt fra Lågen ved bygging av flomverk i nordvest, men har fortsatt kontakt med Lågen og får tilført flomvann Rapport 2008:37 94

95 derfra gjennom åpningen i sørvest. Men siden terrenget heller en del her, når ikke flomvannet opp gjennom hele pølsesjøen, og den gror igjen med gråorheggeskog i nordre del. På våren og sommeren er det forholdsvis stort åpent vannspeil i meandersjøen, som har langskuddsvegetasjon av tusenblad og hjertetjønnaks, samt svakt utviklet pusleplantesamfunn med sylblad og småvasshår i nordenden. I kanten er det elvesnelleutforming av elvesnelle-starr-sump (O3a). I nordenden går denne over i sennegrasutforming (O3e) og rik fukteng med soleiehov, mjødurt, sumpmaure, vasshøymol, slåttestarr og vassrørkvein. Gråorheggeskogen i nordre del av lokaliteten er av høgstaude-strutsevingutforming (C3a) og har i tillegg arter som venderot, hvitbladtistel, nyresoleie, hengeaks og lundrapp. Skogen er godt utviklet og har en del eldre trær, høgstubber og død ved. Det tyder på at den naturlige avsnøringen fra Lågen er av eldre dato. Viktig viltområde, særlig som rasteplass for grasender og vadefugl under vårtrekket, men også av betydning for de samme gruppene under høsttrekket, særlig ved låg vannstand i Lågen. Også dykkender som toppand og kvinand ble observert i pølsesjøen. Gråhegre benytter også til matsøk både under og etter hekkesesongen. Børkevjua ved låg vannstand i Lågen i oktober Tette bestander med tusenblad har blitt delvis tørrlagt, og i kanten vokser elvesnelle. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Bygging av flomvollen i nordvest framskynder den naturlige gjengroingsprosessen av meandersjøen. Det bør graves et hull i flomvollen slik at vann kan strømme inn i flomperioder. Dette vil føre til en mer naturlig gjengroingsdynamikk, samtidig som Rapport 2008:37 95

96 det ikke får negative effekter på landbruksarealene rundt, da evja ligger 1-2 m lavere enn dyrkemarka. Verdivurdering: Som den eneste noenlunde intakte meandersjøen langs Lågen har naturtypen opplagt mer enn lokal verdi, men det er ikke grunnlag for å sette verdien høyere enn viktig (B). Som viltområde har lokaliteten lokal verdi. Lokalitet Gåsøya Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 13 Kommune Ringebu Naturtype Stor elvør/gråorheggeskog Hovedutforming Elveørkratt/flommarksskog Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Gåsøya ligger i Lågen nedenfor utløpet av Våla. Naturtypelokaliteten er skarpt avgrenset av Lågen med unntak av mot øst, der dyrkemarka inne på Gåsøya danner avgrensningen. Områdebeskrivelse Lokaliteten omfatter hele Gåsøya med unntak av den dyrkede marka som dekker den østre delen av øya. Øya har rullesteinsstrender på nord og nordøst, mens det blir mer finkornede elveavsetninger på sør og sørvest. Naturtypene veksler mellom elveørkratt med klåved og duggpil (Q3a) på nordspissen, ute på rullesteinsstranda, til gråorheggeskog av høgstaude-strutseving-utforming (C3a) innenfor og nedetter langs vestsida (smal stripe, men godt utviklet gråorheggeskog), samt mindre arealer med mandelpilkratt (Q3f) på sørsida. Lokaliteten ble besøkt seint på året, og det ble ikke gjort spesielle florafunn, bare de vanligste høgstaudeartene for gråorheggeskog ble registrert. Langs nordøstsida av øya ble det observert en del rastende vadefugl og erler/piplerker i mai Disse lette mat på grasskledte mudderområder mellom steinene her. Mest interessant var observasjonen av 3-4 temmincksniper Videre ble det observert 35 strandsniper, noen grønnstilk, rødstilk og gluttsniper, samt noen titalls heipiplerker og gulerler de samme dagene. Også steinskvett (NT) ble observert i småflokker. Trolig raster det vadefgul her også på høsten når vannstanden i Lågen er lav. Gråorheggeskogen på Gåsøya har potensial som hekkeområde for dvergspett (VU). Rapport 2008:37 96

97 Børkevjua ved låg vannstand i Lågen i oktober Tette bestander med tusenblad har blitt delvis tørrlagt, og i kanten vokser elvesnelle. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Det er bygd ei bru ut til øya, men denne kan bare benyttes når vannføringen i Lågen er liten, og inngrepet er lite. Skogen og elveørkrattene er ikke hardt utnyttet, men trolig blir det hogd en del inntil dyrkemarka når trærne begynner å kaste for mye skygge. Verdivurdering: Klåved-duggpilkratt er ikke så vanlig i denne delen av Gudbrandsdalen, da det her mest er finkornede elveavsetninger. Sammen med den godt utviklede gråorheggeskogen og funksjonen som rasteplass for vadefugl og spurvefugl, gir dette grunnlag for å sette verdi viktig (B) på lokaliteten. Lokalitet Simenvollen Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 14 Kommune Ringebu Naturtype Gråorheggeskog Hovedutforming Flommarksskog Verdi C Lokalt viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger øst for Dovrebanen på Skjeggestadvollen, øst for Vålebru. Den er skarpt avgrenset av dyrket mark mot sør og øst, mens Dovrebanen danner et skarpt skille mot øst. I nord er det boligtomter som grenser inntil skogen, mens det i sørvest er noe mer diffus overgang til yngre skog. Områdebeskrivelse Fint utviklet gråorheggeskog av høgstaude-strutseving-utforming (C3a) med en del gadd, høgstubber og liggende død ved på begge sider av Laugvegen. Som gråorheggeskog er skogen å regne som middelaldrende til gammel. Gulmaure-tørrenger (G7) i utkanten av lokaliteten mot sørvest. Lokaliteten ligger på mektige, finkornede elveavsetninger. Undersøkelsene ble gjort seint i sesongen, og det ble bare notert vanlig arter for skogtypen, slik som skogstjerneblom, kratthumleblom, mjødurt, stornesle, strutseving og geitrams. På tørrenga vokste den regionalt uvanlige arten storengkall (32V ). Dvergspett (VU) har hekket her eller i gråorheggeskogen nærmere Børkevjua tidligere (Dag Leonard Fjeldstad pers. medd.). Rapport 2008:37 97

98 Børkevjua ved låg vannstand i Lågen i oktober Tette bestander med tusenblad har blitt delvis tørrlagt, og i kanten vokser elvesnelle. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Det går en veg (Laugvegen) gjennom lokaliteten. Før Dovrebanen og Vestsidevegen ble bygd, hang lokalitetenm trolig sammen med lokalitet 15 (Vålas øst). Skogen utnyttes trolig jevnt, med hogst særlig fra sidene mot dyrkemarka med jevne mellomrom. Tørrenga ville respondert positivt på beite. Verdivurdering: Lokaliteten er liten, men gråorheggeskogen er godt utviklet og på tørrenga vokser en regionalt uvanlig art. Dette gjør at verdien er minst lokalt viktig (C). Bedre undersøkelse tidligere i vekstsesongen kan gi høyere verdi. Lokalitet Våla øst Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 15 Kommune Ringebu Naturtype Gråorheggeskog Hovedutforming Flommarksskog Verdi B Viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, BHL , , , , og.2008 UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger øst for Vålas utløp, mellom elva og Vestsidevegen. Den er skarpt avgrenset av Lågen i sør og Vestsidevegen i øst, samt av et grusuttak i vest (ved utløpet av Våla) og dyrket mark i nordvest. Mot nord var det noe vanskeligere å avgrense lokaliteten, men det var markert yngre skog inntil et lite dyrket felt her, samtidig som det gikk over i tørreng nærmere Åmillom. Områdebeskrivelse Gammel gråorheggeskog av høgstaude-strutseving-utforming (C3a) med mye gadd, høgstubber og liggende død ved i indre del, og elveørkratt med mandelpil (Q3f) på sandige elvesavsetninger ut mot Lågen. De ytre delene av gråorheggeskogen er grasrik og representerer en overgang mot elveørkrattene (gråorpileskog, jf Fremstad 1985). Sterkt flompåvirket lokalitet, der flomvannet ofte står over 1 m opp på de ytterste trærne. Små flomløp går innover i skogen. Mandelpilkrattene har dominans av vanlige, næringskrevende og store grasarter. Gråorheggeskogen er mer artsrik og har et vakkert våraspekt med mye hvitveis, moskusurt, gaukesyre, maigull, fjellfiol, firblad og vårkål. Utover sommeren overtar arter som soleiehov, strutseving, skogstjerneblom, vendelrot, enghumleblom, Rapport 2008:37 98

99 tyrihjelm, kratthumleblom, rød jonsokblom, springfrø, vasshøymol, lundrapp, fjelllok og slirestarr. Det vakre og nasjonalt sjeldne huldregraset (NT) ble funnet på tre steder på lokaliteten; 32V , og , dvs i ytre del av gråorheggeskogen. Fremstad (1985) nevner også duggpil (VU), kildegras (NT) og dalfiol (NT) fra flommarksskogen øst for Vålas utløp. Skogen har stor tetthet av hekkende spurvefugl, og bl.a. er det en stor gråtrostkoloni her. Dvergspett (VU) hevdet territorium her i mai 2008, og dette er også fra tidligere kjent som hekkeplass for arten (Dag L. Fjeldstad pers. medd.). Den regionalt sjeldne kjernebiteren ble registrert varslende her , og det er derfor sannsynlig at den hekker her som et av svært få steder i Oppland. For øvrig ble arter som gulsanger og munk hørt på lokaliteten. Børkevjua ved låg vannstand i Lågen i oktober Tette bestander med tusenblad har blitt delvis tørrlagt, og i kanten vokser elvesnelle. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Skogen inntil lokaliteten i nordvest har nettopp blitt hogd. Under ei kraftlinje mot Vestsidevegen blir det ryddet lauvskog med jevne mellomrom. Gråorheggeskogen for øvrig er gammel, og det ser ikke ut til å ha vært vesentlige hogstinngrep de siste tiårene. Litt innenfor Lågen går det en turveg som bl.a. brukes en del til offroadsykling og trial. Verdivurdering: En gammel og godt utviklet gråorheggeskog av en viss størrelse og med forekomst av rødlistearten huldregras, samt fine elveørkratt av mandelpil. I tillegg hekkeplass for en sårbar spetteart og en regionalt sjelden art. Dette gir klart grunnlag for verdi viktig (B), og lokaliteten ligger nær å få verdi svært viktig. Lokalitet Våla vest Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 16 Kommune Ringebu Naturtype Gråorheggeskog Hovedutforming Flommarksskog Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Fremstad 1985, BHL , , , UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger vest for Vålas utløp, mellom elva og Skarvvollene. Den er skarpt avgrenset av Lågen i sør, dyrket mark på Skarvvollene i vest, et industriområde i Rapport 2008:37 99

100 nord (skilt med gjerde) og ei kraftgate inntil vegen som går ned til utløpet av Våla i øst. Lokaliteten går også et stykke nordvestover langs Lågen i ei smal stripe mellom dyrkemarka og elva. Her er grensa for lokaliteten satt der skogen nylig har vært hogd. Områdebeskrivelse Gammel og svært godt utviklet gråorheggeskog av høgstaude-strutsevingutforming (C3a) med mye gadd, høgstubber og liggende død ved i indre deler, og elveørkratt med mandelpil (Q3f) på sandige elvesavsetninger ut mot Lågen. De ytre delene av gråorheggeskogen er grasrik og representerer en overgang mot elveørkrattene (gråorpileskog, jf Fremstad 1985). Sterkt flompåvirket lokalitet, der flomvannet ofte står over 1 m opp på de ytterste trærne. Små flomløp går innover i skogen, og i kanten mot Skarvvollene er det en liten dam, som blir benyttet som ekskursjonsområde av Ringebu Ungdomsskole (Naturbase). Mandelpilkrattene har dominans av vanlige, næringskrevende og store grasarter. Gråorheggeskogen er mer artsrik og har et vakkert våraspekt med mye hvitveis, moskusurt, gaukesyre, maigull, fjellfiol, firblad og vårkål. Utover sommeren overtar arter som soleiehov, strutseving, skogstjerneblom, vendelrot, enghumleblom, tyrihjelm, kratthumleblom, rød jonsokblom, springfrø, vasshøymol, lundrapp og slirestarr. Begge de to sjeldne, store og vakre grasartene med nikkende aks knyttet til skyggefulle og fuktige miljøer langs vassdrag i Gudbrandsdalen ble funnet på lokaliteten. Huldregras (NT) var til dels ganske vanlig i den ytre delen av gråorheggeskogen og koordinatposisjon ble tatt for 4 forekomster; 32V , , og Skogsøtgras (NT) ble kun funnet sparsomt på 32V Fremstad (1985) fant i tillegg duggpil (VU) her. Skogen har stor tetthet av hekkende spurvefugl, og bl.a. er det kolonier med gråtrost og rødvingetrost her. Dvergspett (VU) varslet her i mai 2008, og dette er også fra tidligere kjent som hekkeplass for arten (Dag L. Fjeldstad pers. medd.). Den ble det registrert ett varslende par pluss en hann av den regionalt sjeldne arten kjernebiter i gråorheggeskogen. Det er derfor sannsynlig at den hekker her som et av svært få steder i Oppland. For øvrig ble rosenfink, gulsanger, gransanger og munk hørt på lokaliteten, og stjertmeis varslet ved ett av besøkene. Ved Vålas utløp raster det små antall med ender og vadefugl under trekket vår og høst. Børkevjua ved låg vannstand i Lågen i oktober Tette bestander med tusenblad har blitt delvis tørrlagt, og i kanten vokser elvesnelle. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Partier med yngre skog finnes innefor lokaliteten og viser at det blir hogd her med jevne mellomrom, men en vesentlig del av gråorskogen er forholdsvis gammel og lite påvirket. Litt innenfor Lågen går det en turveg som bl.a. brukes en del til offroadsykling og trial. Rapport 2008:37 100

101 Verdivurdering: En gammel og svært godt utviklet gråorheggeskog av en viss størrelse og med forekomst av rødlisteartene huldregras og skogsøtgras, samt fine elveørkratt av mandelpil. I tillegg hekkeplass for en sårbar spetteart og en regionalt sjelden art. Naturverdiene er svært tilsvarende de på lokalitet 15 (Våla øst), men utslagsgivende for å gi lokaliteten verdien svært viktig (A), er at det er noe større areal med gammel gråorskog, at skogsøtgras finnes i tillegg til huldregras og at sistnevnte finnes i større bestander. Lokalitet Skarvvollene nord Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 17 Kommune Ringebu Naturtyper Rikmyr/rik sumpskog/flomdamer Hovedutforminger Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet/viersump i lavlandet/gamle mindre flompåvirkede dammer Verdi A Svært viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Flatberg 1970, Fremstad 1985, HFJ xx og BHL og UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger klemt inne mellom E6 og Dovrebannen øst for Vålebru, og disse elementene danner en skarp avgrensning av lokaliteten mot hhv nord og sør. I øst danner en stor utfylling for Vålas utløp, mellom elva og Skarvvollene. Grensa mot øst dannes av den store utfyllinga langs vegen, mens det mot vest er skarpt skille der sumpskogen nylig er hogd. Områdebeskrivelse En kompleks og spesiell lokalitet, som er unik som flommarksområde langs Lågen (Fremstad 1985). Fra øst mot vest inneholder lokaliteten en særegen trollhegggråseljesump, et lite tjern omgitt av intermediær fastmatte- og løsbunnmyr (L2/L3), en takrørsump med et lite tjern, viersumpskog og middels rik sumpskog. Sumpen har sterkere preg av myr enn alle andre sumper som ble undersøkt langs Lågen på første halvdel av 1980-tallet, og den er også mer næringsrik (Fremstad 1985). Den ble undersøkt i forbindelse med verneplan for myr, og Flatberg (1970) karakteriserer den som intermediær/rik myr. Myrflatene har høgstarrvegetasjon med flaskestarr, trådstarr og stolpestarr som viktigste arter. I tillegg inngår klubbestarr, torvmyrull, duskmyrull, gulldusk, skjoldbærer og soleiehov. Langs kanten mot vegen ble taglstarr funnet, en regionalt sjelden art. Også en del andre arter som er uvanlige i sumper langs Lågen nevnes av Fremstad (1985) fra lokaliteten, slik som kjevlestarr, strengstarr, tvebustarr og Rapport 2008:37 101

102 gulstarr. Av moser fant Fremstad bl.a. myrstjernemose, myrgittermose, brunklo og vritorvmose. I den vestre delen med sumpskog registrerte Fremstad langstarr og slyngsøtvier, som heller ikke er vanlige langs Lågen. I den vesle dammen langs E6 i øst vokser småblærerot, og den er omgitt av gyngende matter med bukkeblad, kjevlestarr, myrhatt, vritorvmose og rosetorvmose (Fremstad 1985). På små tuepartier vokser smalsoldogg og tranebær. I Artskart ligger det en registrering av myrrøyksopp (VU) fra myrområdet i østre del. Tjernet med takrørskog rundt sentralt på lokaliteten er også et svært viktig viltområde, og spesielt må funksjonen som overnattingsplass for låvesvale og linerle trekkes fram. På 1990-tallet kunne det på det meste samles over 2000 låvesvaler og flere hundre linerler her i august/september (Dag L. Fjeldstad pers. medd.). Antallet har trolig gått noe ned siden den gang. For øvrig ble 2 varslende enkeltbekkasiner registrert på myra i østre del i juni I de to dammene på lokalitetene er det dessuten registrert småsalamander (Dolmen 1983). Dette er nær nordgrense for arten på Østlandet. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Utfyllingen på Vålebrusida har stadig tatt nye arealer av lokaliteten, og dette må stanses. Byggingen av jernbanen avsondret sumpområdet fra Lågen, men fortsatt tilføres området noe flomvann under store flommer. Den naturlige flommarksdynamikken er imidlertid ødelagt med dette inngrepet, og sumpområdet er under gjengroing ved at trollhegg og gråselje kryper ut på myrflata. Verdivurdering: Lokaliteten er unik som flommarkstype i Gudbrandsdalen, og inneholder en del sjeldne sump- og sumpskogsutformninger for regionen samt en sårbar art knyttet til rikmyr. For øvrig noen svært viktige viltfunksjoner. Dette gjør samletr sett av lokaliteten får verdien svært viktig (A) også som naturtype. Rapport 2008:37 102

103 Lokalitet Storteigen Lokalitetsnummer (Naturbasenr) 31 (BN ) Naturtype Dam Hovedutforming Annen kulturbetinget dam Verdi C lokalt viktig Høyde over havet (m) 190 Kilde/undersøkt i felt Strand 2007, Bjørn Harald Larsen UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på den østre delen av Fryasletta og er omkranset av dyrket. Områdebeskrivelse: Fire tidligere flomdammer som har blitt gravd ut og nå fungerer som vatningsdammer. Dammene ble undersøkt av Strand (2007 uten at det ble gjort spesielle registreringer. Av registreringer kan nevnes damsnegl, skivesnegl og vanlig frosk. Dammene blir også benyttet til ørretoppdrett. De er omgitt av ei smal stripe med lauvtrær, vesentlig gråor. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler mv: Da det ikke lenger er vanntilførselen fra Lågen inn til dammene, må de renskes med jevne mellomrom for å hindre gjengroing. Dette må gjøres så skånsomt som mulig. Verdivurdering: Dammer i kulturlandskapet er generelt sjelden i regionen, og verdien settes derfor til lokalt viktig selv om det ikke er påvist sjeldne arter eller forekomster. Lokalitet Sygard Forr Lokalitetsnummer (Naturbasenr) 32 (BN ) Naturtype Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Hovedutforming Gammel, mindre flompåvirket dam Verdi C lokalt viktig Høyde over havet (m) 191 Kilde/undersøkt i felt Strand 2007, Bjørn Harald Larsen UTM (WGS84) 32V Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger mellom E6 og jordene på Sygard Forr. Den er diffust avgrenset mot beitet fukteng mot sør, for øvrig skarpt avgrenset mot dyrket mark. Områdebeskrivelse: En liten flommarksrest på Fryasletta. Gammel flomdam og evje som nå er helt avsondret fra Lågen med jernbanen og E6. Området har blitt utsatt for en del uheldige inngrep, men har fortsatt noen viktige naturverdier intakt. Dammen er gravd opp, trolig i flere omganger, og det er fylt noe landbruksavfall i nordre del. Ved sjekk i 1996 var det tett bestand av røde daphiner i dammen (Strand 2007). Ut fra dammen Rapport 2008:37 103

104 går ei intakt evje østover, med bl.a. stolpestarr, selsnepe og hundegras. I kantene står det en del eldre mandelpil (VU). Mellom dammen og E6 er det yngre gråorheggeskog med innslag av mandelpil. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler mv: Det er viktig at gjenfylling av dammen opphører, likeledes andre inngrep innenfor lokaliteten. Da vanntilførselen fra Lågen er kuttet, må dammen renskes med jevne mellomrom for å hindre gjengroing. Dette må gjøres så skånsomt som mulig, og uten at mandelpilkratt hogges. Verdivurdering: Selv om lokaliteten bare er en liten rest av et tidligere stort flommarksmiljø på Fryasletta, gis den lokal verdi pga den intakte evja og forekomsten av mandelpil. De små restene av flommarker som er igjen på Fryasletta er viktig å ta vare på. Lokalitet Øvre Vollberg Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr.) 33 Naturtype Sørvendt berg og rasmark / naturbeitemark Hovedutforming Kalkrike bergflater / frisk-tørr, middels baserik eng Verdi B Viktig Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt Larsen & Haugan 2006, BHL UTM (WGS84) 32V Beliggenhet Lokaliteten ligger ved Øvre Vollberg, like nordvest for Fryatun Vegkro, mellom veg langs boligfelt og småbruk på oversiden. Lokaliteten er skarpt avgrenset av dyrket mark i nedkant og av et gjerde mot boliger og veger i nord. Områdebeskrivelse Lokaliteten består av den 3-5 m høye, bratte, til dels overhengende knausen bak et lite jorde. Bergveggen er fri for trevegetasjon i forkant. Foran berget er det ei smal engstripe som går over i dyrket mark. Bergveggen strekker seg ca 100 m i nordøstsørvest retning, opp til småbruket. Området beites av sau, og det ryddes trolig regelmessig for busk- og trevegetasjon. Berggrunnen er glimmerskifer/glimmergneis. Floraen er kalkkrevende og har innslag bl.a. av tørrbakkearter som hvitmaure, hvitbergknapp, sølvmure, gulmaure og smalfrøstjerne (VU) (32V ). Lavfloraen er rik og godt utviklet, med bl.a. grynrosettlav (NT), kalkrosettlav, stor steinlav, pulverdogglav, leppedogglav, puslelav, frynsenever, gråkantet oransjelav og Psora globifera. Større forekomster av bl.a. kalkrosettlav og Psora globifera viser at berget stort sett har vært fritt for krattvegetasjon i forkant over lang tid. Dette er arter som har sitt optimum på steppeelementslokaliteter. Grynrosettlav er Rapport 2008:37 104

105 noe mer skyggetålende, men denne arten foretrekker også helt åpne, noe overhengende berg. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler m.m Det er nødvendig å fortsette å fjerne busker og kratt foran bergveggen, slik at lys kontinuerlig slipper til. Positivt er det også at beitemarka holdes i hevd. Traseforslag for ny E6 går i nedkant av lokaliteten (ute på dyrket mark), men vil trolig berøre enga nedenfor selve bergveggen hvor bl.a. smalfrøstjerne vokser. Verdivurdering: Miljøet er ikke uvanlig i området, men mange bergvegger av denne typen har kratt/skog foran, sjøl på relativt sterkt beita arealer. Lavfloraen inneholder i tillegg en relativt utbredt rødlisteart. Denne forekomsten, sammen med funnet aven sårbar karplante, gir imidlertid grunnlag for verdi B (viktig). Trolig vil en undersøkelse gi ytterligere data på kravfulle lavarter. Lokalitet Øvre Forr Lokalitetsnummer (Naturbasenr) 34 Naturtype Naturbeitemark Hovedutforming Frisk/tørr, middels baserik eng Verdi A svært viktig Høyde over havet (m) Kilde/undersøkt i felt Larsen & Haugan (2006) UTM (WGS84) NP Beliggenhet: Lokaliteten ligger mellom Øvre Forr og Forrålykkja og er skarpt avgrenset mot omkringliggende kulturenger og skog med gjerder. Områdebeskrivelse: Forrlia er et stort kulturlandskapsområde med sørvendte, bratte og tørre hagemarker og beiter med svak til moderat hevd på godt drenerte masser (rasmarksvifter). I nedre, østre del av lia er det et lite areal med bedre hevd, hvor det ble funnet en del beitemarkssopp. Lokaliteten beites av sau, og hevden er god. De åpne naturengene har innslag av rikeng/tørrengarter som gulmaure, hvitmaure, flekkgrisøre, tiriltunge, gjeldkarve, kransmynte, bakkemynte, bergmynte, smalfrøstjerne (VU), kjerteløyentrrøst, dunkjempe og aurikkelsveve. På mindre, friskere partier forekommer fagerknoppurt, kjerteløyentrøst, prestekarge og rødknapp. Småbusker og kratt spredt i området. Vegetasjonstypen er vanskelig å fastslå, men forskjellige utforminger av lågurteng (sterkt truet) er representert. De tørreste partiene kan trolig plasseres inn i en sørlig utforming av kontinental tørreng. Det var god forekomst av beitemarkssopp på lokaliteten, spesielt rødskivesopp (naturlig pga tidspunktet for registrering). Av rødlistearter ble Entoloma atrocoerculeum (NT), lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum (NT) og ravnerødski- Rapport 2008:37 105

106 vesopp Entoloma corvinum (NT) notert, førstnevnte rikelig. For øvrig ble bl.a. svartblå rødskivesopp Entoloma chalybaeum og Entoloma psuedoturci funnet. Det var også området i den østre delen av lia som hadde størst potensial for lav. Av spesiell interesse for lavfloraen var godt med knauser, små åpne berg og steingjerder. Sjøl om berget er noe hardt og mesotroft, finner en gode populasjoner av flere sjeldne lavarter. Blant annet vokser en stor forekomst av den rødlistede brun punktlav (NT) på et steingjerde som går oppover lia i vestre del av lokaliteten. Prikksteinlav vokser også på dette gjerdet. Begge disse artene vokser for øvrig også på småknauser i området. Andre arter var stor steinlav (store mengder), pulverdogglav, leppedogglav, grynrosettlav (NT) (mye på loddrett til overhengende berg), eikelav (NT) (to forekomster nesten nederst ved veien) og gråkantet oransjelav. Potensialet for ytterligere funn av sjeldne lavarter er relativt stort. Skjøtsel, bruk, tilstand, hevd, trusler mv: Å opprettholde et godt beitetrykk er viktig for å bevare naturverdiene, og det må ikke gjødsles eller tilleggsfores på arealet. Bukkehamningen lenger opp i lia bør få bedre beitetrykk. Noe buskas rundt bergvegger/steiner er en fordel å få fjernet dersom det gror opp mer. Verdivurdering: Lokaliteten får verdien svært viktig (A), da det er registrert en sårbar karplante, tre rødlistede beitemarkssopper og tre rødlistede lavarter foruten sterkt truete vegetasjonstyper. Størrelse og god hevd forsterker også preget av et svært viktig område for biologisk mangfold. Viltområder: Lokalitet Olstadøya/Gåsøya Lokalitetsnummer (ev. Naturbasenr) 35 (del av BA ) Funksjon Trekk- og rasteområde for våtmarksfugl Verdi B viktig Høyde over havet (m) 185 Kilde/undersøkt i felt Sigland 2006, BHL , UTM (WGS84) NP Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger langs vestsida av E6 sør for Elstad Camping og omfatter et sumpområde som går som en kile inn mot campingplassen, samt gruntvannsområder og periodevis store blottlagte sand- og siltbanker ute i Lågen. Funksjon for vilt: Rasteområde for andefugl og vadere, særlig knoppsvane, stokkand (opptil 350 ind. høsten 2008), toppand, kvinand, laksand, gråhegre, enkeltbek- Rapport 2008:37 106

107 kasin og strandsnipe. Andre arter ses mer uregelmessig og i små antall. Av sjeldne arter registrert i området kan nevnes ringgås (5 ind ). Hekking ble ikke konstatert for noen våtmarksarter i 2008, men trolig kan både stokkand, enkeltbekkasin og strandsnipe hekke år om annet i området, foruten sivspurv. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes å ha lokal til regional betydning for rastende og næringssøkende våtmarksfugl, og det gir grunnlag for viltvekt 2 som tilsvarer verdien viktig viltområde. Rapport 2008:37 107

108 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av Naturmiljø Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Prestegardsveien 27, 6630 Tingvoll Telefon: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ing AS 108 Konsekvensutredning Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya Naturmiljø