Kopstad godsterminal

Transkript

1 Kopstad godsterminal Konsekvensutredning tema Naturmiljø Undertittel Fjeldstad, H. & Larsen, B.H Kopstad godsterminal i Horten, konsekvensutredning tema Naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN

2 Kopstad godsterminal K O N S E K V E N S U T R E D N I N G T E M A N AT U R M I L J Ø

3 Rapport 2011:43 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver: Rambøll Kontaktperson hos oppdragsgiver: Knut Iver Skøyen Referanse: Fjeldstad, H. & Larsen, B.H Kopstad godsterminal i Horten, konsekvensutredning tema Naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN Referat: Rambøll skal utarbeide reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Kopstad godsterminal i Horten kommune, Vestfold. I den forbindelse har Miljøfaglig Utredning utført konsekvensutredning for temaet Naturmiljø. Naturverdiene i området er beskrevet og konsekvensene for naturmiljøet vurderes å bli store negative. 4 emneord: Konsekvensutredning Samferdsel Horten Naturmiljø

4 Forord har utarbeidet en konsekvensutredning for Kopstad godsterminal i Horten kommune. Utredningen er gjort på oppdrag fra Rambøll ved Knut Iver Skøyen. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder som takkes for bidragene. Eina/Oslo 16/09/2011 Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE GENERELT ALTERNATIVENE Alternativ Alternativ METODE RETNINGSLINJER REGISTRERINGER KONSEKVENSANALYSE AVBØTENDE TILTAK REGISTRERINGER NATURMILJØET I UTREDNINGSOMRÅDET Generelle naturforhold Geologien i undersøkelsesområdet Naturtyper og viltlokaliteter i undersøkelsesområdet VURDERING AV VERDI BESKRIVELSE AV VERDIFULLE ENKELTLOKALITETER Prioriterte naturtyper Viktige viltområder Rødlistearter SAMLET VURDERING VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ALTERNATIV 0 (REFERANSESITUASJONEN) ALTERNATIV 1 - UTBYGGINGSALTERNATIVET Driftsfasen Anleggsfasen KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER... 25

6 Sammendrag Bakgrunn og formål På oppdrag fra Rambøll har utført en konsekvensutredning på temaet Naturmiljø i forbindelse med reguleringsplan for ny godsterminal på Kopstad i Horten kommune, Vestfold. Utbyggingsplanene Planene innebærer at alt utbyggingsareal innenfor planområdet benyttes til utbygging, bl.a. ved at området fylles opp. Registreringer Innenfor utredningsområdet er det registrert en naturtype av verdi viktig - B. Konsekvenvurderinger Utbyggingen vil medføre at naturtypen går tapt. Dette innebærer store negative konsekvenser for naturmiljøet i området. I tillegg vil det spesielt i forbindelse med anleggsarbeidet være fare for tilslamming av Tangenbekken som renner nedstræms utbyggingsområdet. Bekken har bestand av sjøaure. Bekken renner også gjennom Tangenbekken naturreservat. For å redusere avrenning til Tangenbekken foreslås det å etablere en permanent sedimentasjonsdam i nordre del av utbyggingsområdet. Dette vil redusere diffuse utslipp til resipient og muliggjør også oppsamling og rensning av vannet ved behov. Samlet sett vil utbyggingen medføre store negative kjonsekvenser for tema naturmiljø. Tabell 0.1 Tabellen viser omfang og konsekvenser av vegen for tema Naturmiljø i anleggsfase og driftsfase. Alternativ 0 Omfang Konsekvens Driftsfasen 0 Stor negativt Stor negativ Anleggsfasen 0 Middels negativt Middels negativ Beslutningsrelevant usikkerhet ingen Liten/middels Liten/middels Rapport 2011:43 6

7 1 Innledning Det er iverksatt planlegging av ny godsterminal ved Kopstad i Horten kommune, Vestfold fylke. Planens omfang medfører at den skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Denne utredningen skal dekke kravet om konsekvensene for tema Naturmiljø. Arealet ligger mellom motorvegen E18 og Vestfoldbanen, som skal utvides til dobbeltspor og mulighet for høyhastighetstog. Terrenget er kupert og ligger i all hovedsak lavere enn vegen og jernbanen. Det er derfor behov for mye masse for a fylle opp til et areal som kan tjene som godsterminal. Disse massene vil prosjektet fa fra jernbaneutbyggingen forbi Holmestrand, der det er et stort masseoverskudd pa grunn av en lang fjelltunnel. For Jernbaneverket vi det være gunstig a kunne anbringe overskuddsmassene i Kopstadomra det (Rambøll 2011). Figur 2 Grov ask (NT) og alm (NT) inngår i ravinen. Foto: Helge Fjeldstad Rapport 2011:43 7

8 2 Utbyggingsplanene 2.1 Generelt Under følger kart over planområdet. Miljøfaglig Utredning er bedt om å vurdere konsekvenser av utbyggingen for det artealet om ligger mellom jernbane og eksisterende E18 (lys grønn farge). Planen innebærer å fylle opp hele området for å benytte det til godsterminal. Under utfyllingsperioden vil Kopstadbekken legges i rør slik at vann som drenerer gjennom fyllingen ikke renner ut i bekken. Avløpsvann fra fyllingen renses før utslipp (Thorstensen per. medd.). Ved avsluttet utfylling vil det trolig anlegges fordrøyningsbasseng slik at ikke Tangenbekken får regulert utslipp fra industriområdet. Figur 3 Kartet viser avgrensning av planområdet. 2.2 Alternativene Det foreligger bare ett utbyggingsalternativ. Dette skal konsekvensutredes opp mot 0-alternativet Alternativ 0 0-alternativet er definert som dagens situasjon Alternativ 1 Utbyggingsalternativet omfatter utfylling av arealet mellom jenbane og E18. Rapport 2011:43 8

9 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensanalysen er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for utbygging av Kopstad godsterminal. Utredningen vurderer ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Registreringer Eksisterende informasjon Horten kommune har gjennomført naturtypekartlegging (Hanssen 1998), men i utredningsområdet er ingen naturtyper kjent. Bekken i utreningsområdet drenerer til Tangenbekken som går gjennom Tangenbekken naturreservat og naturtypelokalitet Hellandselva i Re kommune. Naturtyper i Re kommune er bl.a kartlagt av Abel (2005). Økologiske forhold i Tangenbekken er vurdert av Saltveit & Pavels (2010). I området er det kartlagt viltlokaliteter av fylkesmannen i Vestfold (Roer 1997). Feltregistreringer Det ble gjennomført befaring i området 18. mai og 21. juni 2011 i forbindelse med denne konsekvensutredningen. Omtalen av naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk. Rapport 2011:43 9

10 3.3 Konsekvensanalyse Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes DNhåndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen er DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturfor-valtning 1996). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til rødlista for 2006, bl.a. pga høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i Rapport 2011:43 10

11 artsmangfold i lokal målestokk regional målestokk nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvannslok aliteter Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil: Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Rapport 2011:43 11

12 Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsfor ekomster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsfor ekomster Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsfor ekomster Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsfor ekomster Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 4, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2011:43 12

13 Figur 4. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Sammenstilling av konsekvens Det lages en tabell som gir en oversikt over miljø eller delområder som er vurdert, og for hvert av disse angis konsekvensen av de ulike alternativene. Miljø/områder som ikke berøres, angis med en gråtone i tabellen. For hvert alternativ angis en samlet konsekvens. Denne begrunnes i teksten. I tillegg skal også alternativene gis en innbyrdes rangering. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres øverst (rang 1). 3.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2011:43 13

14 4 Registreringer 4.1 Naturmiljøet i utredningsområdet Generelle naturforhold Planområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjon svakt oseanisk seksjon (O1). Boreonemoral vegetasjonssone kjennetegnes av at edelløvskoger med varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn (Moen 1998). Planområdet består av jordbruksarealer og raviner med skog samt noen utfyllingsområder i vest. Godt jordmonn og gunstig klima medfører er artsrik og produktiv skog i området. Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Galleberg. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden på 6,2 C, med minimum i januar på gjennomsnittlig -4 C og maksimum i juli på gjennomsnittlig 16,7 C. Nedbørsnormalen for samme periode er 915 mm/år, med mest nedbør i månedene august til november (Kilde: DNMIs hjemmeside; met.no) Geologien i undersøkelsesområdet Berggrunnen i undersøkelsesområdet består hovedsakelig av basalt. Basalt er en bergart som gir grunnlag for et relativt baserikt jordmonn, noe som er gunstig for mange krevende planter. Figur 5 Berggrunnskart for området. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Rapport 2011:43 14

15 4.1.3 Naturtyper og viltlokaliteter i undersøkelsesområdet Innenfor utredningsområdet er det i Naturbase registrert 2 naturtypelokaliteter, hvorav ett naturreservat, som kommer i berøring med bekken nedstrøms utbyggingsområdet. Dette omfatter ravineområder med edelløvskog. I tillegg ble det under feltarbeidet registrert rik edelløvskog/sumpskog i sentrale deler av utbyggingsområdet. I Naturbase er det også utfigurert et viltområde helårs beiteområde for rådyr. Figur 6 Kildeløvskog med slakkstarr Foto: Helge Fjeldstad Rapport 2011:43 15

16 5 Vurdering av verdi 5.1 Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter Under følger en oversikt over de registrerte naturtypene i utredningsområdet. Rapport 2011:43 16

17 5.1.1 Prioriterte naturtyper 1 Tangen sør BM verdi: Viktig B KU verdi: Middels-stor Naturtype: Rik sumpskog (F06) og rik edellauvskog (F01) Kilde: Feltarbeide Helge Fjeldstad og Bjørn Harald Larsen Beliggenhet: Lokaliteten ligger nord for Kopstadkrysset mellom jernbanen i vest og E18 i øst. Lokaliteten er nærmere avgrenset av dyrka-mark i øst og det gamle jernbanesporet i vest. Det omfatter en ravine på leirholdige masser omkring en meandrerende bekk. Området strekker ser ut over skissert avgrensning i nord. Naturtype: Det er snakk om rik sumpskog av typen varmekjær kildelauvskog samt rik edellauvskog av typen or-askeskog. I tillegg er det bestander med granskog som trolig er plantet. Det er også noen yngre felt med gran sør i lokaliteten. Arter: Ask (NT) er dominerende treslag med innslag av gråor, alm(nt) samt betydelig innslag av gran. I tillegg inngår noe eik, hassel, lønn, selje, hegg og rogn. Mye av skogen er forholdsvis ung, men enkelttrær av ask opptil 60cm (diameter i brysthøyde) og alm opptil 40cm forekommer. Nede langs bekken dominerer strutseving i feltsjiktet i tillegg er det mjødurt, stornesle, bringebær, fredløs, skogsivaks, samt arter som bekkeblom, skogsnelle, skogstjerneblom, trollurt og maigull. I sumpområder ved bekken og sig forekommer slakkstarr, mens andemat ble registrert i et sumpområde sentralt i lokaliteten. Oppe i skråningen på noe tørrere mark inngår arter som blåveis, firblad, hengeaks, skogstorknebb, markjordbær, firkantperikum, gulaks, fingerstarr, kratthumleblom, tveskjeggveronika, krattmjølke, skogkløver, stormarimjelle og knollerteknapp. For øvrig arter som myskegras, kjempesvingel, skogsvinerot, trollbær, hvitveis og gjerdevikke. I øvre del av bekken (sør i området) ble det registrert kjølelvemose som tyder på at bekken er lite påvirket av forurensninger. Av fugler ble det registrert 2 varslende strandsniper (NT) i nord noe som indikerer hekking. For øvrig ordinære arter som ringdue, svarttrost, måltrost, spettmeis, gransanger og bokfink. Påvirkninger: Det er anlagt en trail-løype gjennom nordre del av området og stedvis er det lagt ut planker til å kjøre på i fuktige partier. Det er områder med ung granskog i sør som trolig er plantet og spor av hogst finnes i hele området Verdivurdering: Det dreier seg om et større område med rik sumpskog av typen varmekjær kildelauvskog som i rødlista for naturtyper (Lindegaard & Henriksen 2011) er vurdert som en sårbar naturtype, samt områder med edellauvskog av typen or-askeskog. Området har stor bestand av rødlistearten ask (NT) samt innslag av alm (NT). I tillegg hekker trolig strandsnipe (NT) i området. Funn av rødlistearter, rødlistet naturtype og områdets størrelse tatt i betraktning vurderes det som viktig Rapport 2011:43 17

18 naturtype - B etter metoden for kartlegging av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Verdivurdering: Liten Middels Stor 2 Tangenbekken naturreservat (VV ) BM verdi: Svært viktig A KU verdi: Stor Naturtype: Gråor-heggeskog Kilde: Naturbase, Abel 2005 Beskrivelse: Lokaliteten ligger i et ravinelandskap mellom jernbanelinjen og E-18, ca. 5 km SØ for Holmestrand. Bergrunnen består av eruptive dypbergarter, vesentlig lava. H.o.h. varierer fra m. Edelløvskogen består av gråor-heggeskog, gråor-askeskog og alm-lindeskog. Innen området fins innslag av gransamfunn. Tresjiktet domineres for det meste av ask. Isprengt vokser gran, gråor, lønn, alm og store enkelt-forekomster av bjørk. Busksjiktet er særlig velutviklet langs bekkenemed hegg, rips, korsved, og alm. Feltsjiktet er frodig: hvitveis, vårkål, strutseving, skogstjerneblom, brunrot, firblad, skogsnelle, og mjødurt. Formålet med fredningen er å bevare en frodig og sjeldent velutviklet edellauvskog i et aktivt ravinelandskap. Verdivurdering: Liten Middels Stor 3 Hellandselva (BN ) BM verdi: Viktig B KU verdi: Middels Naturtype: Rik edellauvskog Kilde: Naturbase, Abel 2005 Naturtype: Rik blandingsskog langs nordøstvendt og meandrerende elv/bekk. Det er innslag av grov gran, ask, gråor og alm. Det er noe død ved spredt i lokaliteten, både stående og liggende. Variert lokalitet med mange nøkkelelementer Viktige viltområder Tangen- Kopstad (BA ) Kilde: Naturbase Viltvekt: 1 Helårs beiteområde rådyr Verdivurdering: Rapport 2011:43 18

19 Liten Middels Stor Tangenbekken Kilde: Saltveit & Pavels 2010 Viltvekt: 1 Gyte og oppvekstområde for sjøaure. Yngel av s Sjøørret ble registrert i Tangenbekken, men vandrigshinder er trolig årsaken til at arten ikke ble registrert i sidebekken opp i deponiområdet. Bunndyrprøver dokumenterer god vannkvalitet. Verdivurdering: Liten Middels Stor Rødlistearter I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det ikke inne registreringer av rødlistearter i utbyggingsområdet. Under feltarbeidet ble det imidlertid registrert mye ask (NT), noe alm (NT) samt et strandsnipepar (NT) som trolig hekker i området. Norsk navn Latinsk navn Rødlistestatus Antall Lokalitet Ask Fraxinus excelsior NT >100 Tangen sør Alm Ulmus glabra NT Tangen sør Strandsnipe Actitis hypoleucos NT 2 Tangen sør Rapport 2011:43 19

20 Figur 7 Rik bakke med blåveis kommer inn i den østvendte skråningen i ravinen. Foto: Helge Fjeldstad 5.2 Samlet vurdering De viktigste naturverdiene i området er knyttet til ravineområdet med rik edelløvskog og rik sumpskog. I tillegg er det verdier knyttet til vassdraget som er sjøørretførende. Rapport 2011:43 20

21 6 Vurdering av omfang (påvirkning) 6.1 Alternativ 0 (referansesituasjonen) Alternativ 0 er dagens situasjon og medfører inge nye påvirkninger på de registrerte naturtypene i området. Omfang Alternativ 0 medfører pr definisjon intet omfang 6.2 Alternativ 1 - Utbyggingsalternativet Driftsfasen Utfylling av ravinen sør for Tangen medfører at naturtypen Tangen sør som er gitt KU-verdi middels til stor blir ødelagt. Levested for rødlistede arter som alm og ask blir borte samt at hekkelokaliteten for strandsnipe går tapt. Deler av et viltområde- helårs beiteområde for rådyr går tapt. Samlet sett så medfører utbyggingen stort negativt omfang. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Alternativ 1 innebærer stort negativt omfang, Vurderingen støtter seg til følgende kriterier, jfr. Tabell 3.2. Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Anleggsfasen Anleggsfasen vi medføre økt forstyrrelser og støy og virke forstyrrende på dyrelivet i området. Spesielt under anleggsarbeidet vil vassdraget Tangenbekken være utsatt for avrenning fra utfylling, samt risiko for utslipp. Tangenbekken er en lokalt viktig gyte- og oppverkstbekk for sjøørret. Bekken går innom Tangenbekken naturreservat, en gråor-heggeskog av stor verdi og gjennom naturtypen Rapport 2011:43 21

22 Hellandselva, en rik edelløvskog av stor verdi. I anleggsperioden vil drensvann fra fyllingsområdet renses slik at tilslammet avløpsvann ikke skal komme ut i bekken. Omfanget for disse lokalitetene i anleggsfasen vurderes å være lite negativt. Samlet omfang: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Rapport 2011:43 22

23 7 Konsekvensvurdering Tabell 7.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for utbyggingen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde området/lokalitetens verdi, jfr. kapittel 0, og omfanget (påvirkningen), jfr. kapittel 6, for utbyggingsalternativet. Konsekvensvifta, jfr. Figur 4, er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 7.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene. Alternativ 0 Omfang Konsekvens Driftsfasen 0 Stor negativt Stor negativ Anleggsfasen 0 Lite negativt Lite negativ Beslutningsrelevant usikkerhet ingen Liten/middels Liten/middels De største negative konsekvensene av utbyggingen er knyttet til at ravinen blir fyllt igjen og verdifulle naturområder går tapt. I tillegg vil avrenning fra terminalområdet i etterkant kunne medføre uønskede utslipp til bekken som er et sjøørretførende vassdrag. Samlet sett vil utbyggingen medføre stor negativ konsekvens. Rapport 2011:43 23

24 8 Avbøtende tiltak Det bør etableres en sedimentasjonsdam i nordkant av utbyggingsområdet som muliggjør rensing av avløpsvannet fra utbyggingsområdet. Planene bør eventuelt omarbeides slik at utfyllingen av den verdifulle ravinen unngås. 8.1 Oppfølgende undersøkelser For å sikre at miljøhensyn ivaretas under anleggsarbeidet og i drifsfasen bør man man: Utarbeide retningslinjer for anleggsarbeidet slik at uforutsette utslipp ikke finner sted. Overvåke vannkvaliteten i Tangenbekken både før under og etter at utbyggingen er gjennomført. Overvåking av fiskebestanden ved å prøvefiske i bekken før og etter at utbyggingen er utført. Rapport 2011:43 24

25 9 Kilder Abel, K Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i re kommune. Siste Sjanse-Notat Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007): vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Hanssen, S.G Vegetasjonstyper, viktige naturområder og arter. Borre Kommune Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kap VII-a. Forskrift T Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Høne-foss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Rambøll Godsterminal Kopstad. Forslag til planprogram. Roer O Viltkartlegging i Vestfold Saltveit, S.J. og Pavels, H Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekk ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 282, 10 s. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Rapport 2011:43 25

26 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars vei 10, 6630 Tingvoll Telefon: Org.nr.: MVA Hjemmeside: dning AS 3 26