Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark Miljøfaglig Utredning Notat Dato: 25. august 2015

2 Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Hamar Pukk og Grus AS/Oustad Holth Eiendom AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hans Ola Oustad Referanse: Larsen, B. H Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark. Miljøfaglig Utredning Notat s. ISBN Sammendrag: Hamar Pukk og Grus AS og Oustad Holth Eiendom AS ønsker å ta ut masser til bruk under arbeidet med E6 nord for Kolomoen i Stange. Etter avslutning av uttaket planlegges bruk av området til næringspark. Reguleringsplan for tiltaket er under utarbeidelse. Miljøfaglig Utredning har kartlagt naturverdiene i området og vurdert konsekvenser av tiltaket for naturmangfoldet. Planområdet ligger like nord for Kolomoen i Stange og består av et småkupert skogsterreng. Furu- skog dominerer på kollene og i tørre deler, mens det i forsenkninger og på forsumpet mark står granskog. Typisk er lysåpen furuskog med noe underskog av gran. Det er mindre hogstflater mot E6 i nord og i søndre del av planområdet. Dominerende naturtype er blåbærskog, med frekvent innslag av bærlyngskog og noe lyngskog på koller hvor det er mer tørkeutsatt mark. Mindre arealer med fattig gransumpskog finnes særlig i østre deler. Floraen i selve uttaksområdet er generelt artsfattig, med noen få helt dominerende arter. Langs planlagt atkomstveg er det en noe rikere sumpskog. Beitemark eller slåttemark ble ikke påvist, men det er små engpregete arealer langs traktorvegen inn fra sørvest, og trolig har det her vært hagemark eller beiteskog tidligere. De nedre m av Våletjernsbekken og Vestre Starelva ned mot E6 har blitt kanalisert og har relativt nyetablerte plantesamfunn langs breddene og i selve bekkeløpet. Her renner bekken rolig, mens det er noe mer strøm i bekken lenger opp, hvor også bekkeløpet er naturlig. Hele vegen langs bekken er det kalkrike vannkantsamfunn med jevn forekomst av vassveronika (nær truet). Dronningstarr (nær truet) finnes fortsatt sparsomt i en kanal inn mot næringsområdet i vest. Svartelistearten kjempespringfrø (svært høy risiko) danner tette bestander på den kanaliserte strekningen av Våletjernbekken og Vestre Starelva. Et hønsehaukreir i nordre del av utredningsområdet vil gå tapt som konsekvens av tiltaket. Bygging av to nye reir sør for planlagt uttaksområde er foreslått som kompenserende tiltak av tiltakshaver. Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark bistår med anbefaling av lokalisering og bygging av reir. Bygging av nytt reir som kompenserende tiltak for hønsehauk har blitt gjort flere steder i Hedmark, men med varierende resultat. Noen steder har hønsehauk tatt reiret i bruk raskt, mens andre 2

3 steder har musvåk eller vepsevåk tatt reiret i bruk og i noen tilfeller har reiret blitt stående ubenyt- tet. Effekten av et slikt kompenserende tiltak er derfor usikkert, men det er positivt at dette gjen- nomføres dersom reguleringsplanen vedtas. Videre ønsker også tiltakshaver å bygge en dam for salamander mellom E6 og uttaksområdet som et kompenserende tiltak. Dette vil gi et positivt bidrag for våtmarksfaunaen lokalt, og det ligger godt til rette for etablering av småsalamander der hvor dammen planlegges (spredning mulig fra nærliggende lokaliteter og muligheter for overvintring nært dammen). Anleggelse av dammen må gjøres uten andre inngrep i Våletjernbekken enn inntak av vann til dammen fra bekken. Det foreslås også tiltak for å hindre ytterligere spredning av kjempespringfrø langs Våletjernbekken og inn til den planlagte dammen (luking inntil det har etablert seg et tett vegetasjonsdekke av gras, starr og lignende langs dammen). 3

4 Innhold 1 INNLEDNING METODIKK NATURVERDIER I PLANOMRÅDET KJENTE NATURVERDIER REGISTRERINGER I Naturtyper og flora Fauna VURDERING AV KONSEKVENSER OG AVBØTENDE/KOMPENSERENDE TILTAK KILDER LITTERATUR OG NETTSTEDER MUNTLIGE KILDER

5 1 Innledning Hamar Pukk og Grus AS og Oustad Holth Eiendom AS ønsker å ta ut masser til bruk under arbeidet med E6 nord for Kolomoen i Stange. Etter avslutning av uttaket planlegges bruk av området til næringspark. Det er varslet oppstart av reguleringsplan for området, og i høringen av planpro- grammet påpekte Fylkesmannen i Hedmark behovet for å utrede konsekvenser for biologisk mang- fold, og da spesielt konsekvenser for hekkende hønsehauk (NT), de rødlistede planteartene dron- ningsstarr (NT) og vassveronika (NT) og for svartelistearten kjempespringfrø (SE). Rambøll har oppdraget med å utarbeide konsekvensutredning for tiltaket, mens Miljøfaglig Utred- ning har blitt innleid for å gjøre en kartlegging av de biologiske verdiene i området og vurdere konsekvenser for disse. Næringsparken planlegges i et skogområde sør for Uthuskrysset langs vestsida av dagens E6, se figur 2. Selve uttaksområdet ligger øst for Våletjernbekken, med atkomstveg gjennom og sør for eksisterende næringsområde i Ljøstad skog. Figur 1. I søndre del av området veksler det mellom mindre hogstflater og koller med barblandingsskog. 5

6 Figur 2. Plangrense for reguleringsplanen for Stange næringspark. Kilde: Rambøll

7 2 Metodikk Området ble befart , sammen med grunneier Hans Ola Oustad, med tilleggsregistreringer langs Våletjernsbekken Det ble kartlagt prioriterte naturtyper i henhold til DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), rødlistearter (jf. Kålås mfl. 2010), svartelistearter (jf. Gederaas mfl. 2012) og viktige viltområder (jf. DN- håndbok 10 om viltkartlegging). Kartlegging av naturtyper er utført etter Miljødirektoratets system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. For å identifisere og verdisette lokaliteter har de nye faktaarkene for naturtyper som ble sendt ut av Miljødirektoratet i juni 2014 til fylkes- mennene og konsulenter/kartleggere blitt benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Norsk rødliste (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCN sine rødlistekategorier: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Artsdatabanken ga i 2012 ut publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 (Gederaas mfl. 2012). Dette er en oversikt over alle fremmede arter i landet fordelt på organisme- grupper, og med ei oppdatert svarteliste med vurderinger av økologisk risiko. De økologiske risiko- vurderingene er delt i 5 kategorier (se tekstboks 2). NK = ingen kjent risiko (No known impact) LO = lav risiko (Low impact) PH = potensiell høy risiko (Potensially high impact) HI = høy risiko (High impact) SE = svært høy risiko (Severe impact) Under feltarbeidet ble GPS benyttet til hjelp ved stedfesting av artsfunn og lokaliteter. I tillegg ble det tatt foto av interessante arter, elementer og miljøer. 3 Naturverdier i planområdet 3.1 Kjente naturverdier De to rødlisteartene vannplantene dronningstarr (NT) og vassveronika (NT) er registrert langs Vålet- jernbekken og Vestre Starelva (Våletjernbekken møter Brenneribekken og danner Vestre Starelva ca. 50 m sør for E6). Det er gjort flere funn av begge artene fra E6 og m sørover langs vassdraget. Her er også andre våtmarksarter som tiggersoleie, kjempepiggknopp og klourt regi- strert, sammen med svartelistearen kjempespringfrø (SE). Det er ikke registrert prioriterte naturty- per i planområdet (Miljødirektoratet 2015). Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark har meldt inn forekomst av et hønsehaukreir innenfor planområdet. Eksakt lokalisering med koordinater er gitt til skogbrukssjefen i Stange kommune. Det ble påvist vellykket hekking i reiret både i 2013 og 2014 (Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark 2014). 7

8 Figur 3. Hønsehaukreir i furu i nordre del av utredningsområdet. 3.2 Registreringer i Naturtyper og flora Undersøkelsesområdet ligger i sørboreral vegetasjonssone (sørlig barskogsone) og overgangssek- sjonen mellom oseanisk og kontinental vegetasjonsseksjon. Planområdet ligger like nord for Kolo- moen i Stange og består av et småkupert skogsterreng. Furuskog dominerer på kollene og i tørre deler, mens det i forsenkninger og på forsumpet mark står granskog. Typisk er lysåpen furuskog med noe underskog av gran. Det er mindre hogstflater mot E6 i nord og i søndre del av planområ- det. Dominerende naturtype etter NiN versjon 2.0 er blåbærskog (T4-1), med frekvent innslag av bær- lyngskog (T4-5) og noe lyngskog (T4-9) på koller hvor det er mer tørkeutsatt mark. Mindre arealer med fattig gransumpskog finnes særlig i forsenkninger i østre del av planområdet. Floraen innenfor det planlagte uttaksområdet er generelt artsfattig, med noen få helt dominerende arter. Langs atkomstvegen finnes en noe rikere sumpskog med bla. forekomst av langstarr og arter som spring- frø, andemat (i dam langs bekk), skogburkne, vendelrot og soleiehov. Langs Våletjernbekken nedenfor E6 er det dyrket mark, samt vest for kryssingen av bekken i tilknyt- ning til atkomstvegen (begge steder i influensområdet og ikke innenfor selve planområdet). Beite- mark eller slåttemark ble ikke påvist, men det er små engpregete arealer langs traktorvegen inn fra sørvest, og trolig har det her vært hagemark eller beiteskog tidligere. Av engarter her kan nevnes tiriltunge, gulaks, legeveronika, rødknapp og prestekrage. 8

9 De nedre m av Våletjernbekken og Vestre Starelva ned mot E6 har blitt kanalisert og har relativt nyetablerte plantesamfunn langs breddene og i selve bekkeløpet. Her renner bekken/elva rolig, mens det er noe mer strøm i bekken lenger opp, hvor også bekkeløpet er naturlig. Hele vegen langs bekken er det kalkrike vannkantsamfunn med arter som vassveronika (nær truet) skogsivaks, vasshøymol, selsnepe, klourt, vendelrot, tiggersoleie, sumpmaure og gulldusk. Dronningstarr (nær truet) finnes fortsatt sparsomt i en kanal inn mot næringsområdet i vest. Figur 4. Forekomsten av dronningstarr (NT) innenfor eksisterende næringsområde har så vidt overlevd etter utfylling av det meste av det gamle bekkeløpet den står i. Steinfylling ses i bakgrunnen. Nedenfor beskrives og avgrenses lokaliteten langs bekken med naturtypen vannkantsamfunn. Våletjernsbekken/Vestre Starelva Naturtype: Vannkantsamfunn Delnaturtype: Rikstarr- sump (10 %), for øvrig uten spesifisert delnaturtype Verdi: Viktig - B Innledning Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid og Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Hamar Pukk og Grus AS, i forbindelse med planer om utvidelse av Stange næringspark i Stange kommune. Fra tidligere foreligger registreringer av karplanter lagt ut på Artsobservasjoner.no av Norsk Botanisk Forening. Rødlistestatus for arter er basert på norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten ligger øst for Stange næringspark, langs Våletjernbekken og Vestre Starelva fra E6- kryssingen og til sørvestre delen av næringsområdet. Den omfatter selve bekken/elva og et smalt 9

10 belte langs begge sider av denne, samt en liten, delvis gjenfylt kanal som går mot nordvest inn i næringsområdet. Berggrunnen i området består av rike leirskifrer, og det er et relativt grunt more- nelag over berggrunnen her. Våletjernbekken renner mot nord og går sammen med Brenneribek- ken og danner Vestre Starelva rett sør for E6- kryssingen. Figur 5. Avgrensning av lokaliteten med vannkantsamfunn langs Våletjernsbekken/Vestre Starelva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Lokaliteten er kartlagt som vannkantsamfunn, med innslag av rikstarr- sump. På det meste av strek- ningen er bekken kanalisert og har varierende innslag av vegetasjon langs kantene, men enkelte uvanlige arter opptrer frekvent på tross av inngrepet. Artsmangfold Den største kvaliteten knyttet til lokaliteten er forekomsten av rødlistearten vassveronika (NT), som vokser spredt i bekkekanten på hele den kartlagte strekningen. Den står delvis ut i bekken på fint substrat. Av andre arter i bekkekanten kan nevnes tiggersoleie, klourt, flikbrønsle, skogsivaks, 10

11 vassmynte og selsnepe. Tidligere gikk det et bekkeløp også innover på industriområdet. Dette er nå nesten helt gjenfylt, men en liten arm er intakt, og her vokser det sparsomt med dronningstarr (NT) sammen med bla. selsnepe, vassveronika og mannasøtgras. Bruk, tilstand og påvirkning Som nevnt er Vestre Starelva og de nedre meterne av Våletjernsbekken kanalisert på strekningen. Dette ble gjort i forbindelse med etablering av Stange næringsområde. Det er dyrket mark på begge sider av Vestre Starelva innenfor lokaliteten, og det skjer trolig en del avrenning av næringsstoffer til elva. Fremmede arter Kjempespringfrø (SE) danner massebestander langs nedre del av Våletjernsbekken og Vestre Starel- va på den kartlagte strekningen. Del av helhetlig landskap Trolig er det flere strekninger med samme type artsrike vannkantsamfunn langs Vestre Starelva videre nordover. Figur 6. Vassveronika (NT) langs Våletjernsbekken. Verdivurdering I henhold til faktaark for naturtypen vannkantsamfunn fra november 2014 oppnår lokaliteten mid- dels vekt på størrelse, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på artsmangfold, lav vekt på påvirk- ning, lav vekt på stabilitet, middels vekt på fremmede arter og middels vekt på hyppighet av natur- typen i regionen. Dette gir til sammen grunnlag for å gi lokaliteten verdien viktig B (middels vekt på artsmangfold, større enn 1 daa og middels vekt på regional hyppighet). 11

12 Skjøtsel og hensyn Kjempespringfrø bør ideelt sett bekjempes, men trolig har den fått så godt fotfeste at dette blir svært ressurskrevende. Det viktigste blir derfor å hindre spredning ved å unngå langvarig blottleg- gelse av mineraljord langs vassdraghet. Ytterligere inngrep bør unngås Fauna Grunneier Hans Ola Oustad påviste hønsehaukreiret under befaringen Reiret ligger i lysåpen furuskog med underskog av ung gran, ca. 150 m sør for fersk hogstflate langs E6 og m fra litt eldre hogstflate mot nordvest. Hønsehauk (NT) hekket vellykket her i 2013 og 2014 (Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark 2015). I 2015 ble hekking påbegynt (pynting av reir), men avbrutt, trolig før egglegging (Per Nøkleby pers. medd ). Det ble ikke registrert andre viltverdier av betydning i planområdet. 4 Vurdering av konsekvenser og avbøtende/kompenserende tiltak En gjennomføring av masseuttak og senere etablering av næringsområde vil medføre tap av hekke- område for rødlistearten hønsehauk. Hønsehauk har ofte fra 2-4 reir som benyttes alternativt mellom år, men kan også ha bare ett reir. Det er ikke funnet alternative reir innenfor dette reviret på tross av mye leting (Per Nøkleby pers. medd ). Det er derfor sannsynlig at dette er det eneste reiret paret benytter. Vellykket hekking her både i 2013 og 2014, samt påbegynt hekking i 2015, viser at dette uansett er parets prefererte reir. Det som vanligvis skjer når reirtreet hogges eller hekkeplassen på annen måte ødelegges, er at paret bygger nytt reir i nærheten. Men dette vil da nødvendigvis bli et mindre ideelt reirområde, i og med at det valgte reirområdet ikke kan benyt- tes. I utgangspunktet vil derfor utbyggingen få store negative konsekvenser for arten. Tiltakshaver har i løpet av planprosessen presentert en plan for å bygge nytt reir for hønsehauk utenfor reguleringsplanområdet, innenfor egen skogteig. Det er en del godt egnet hønsehaukhabi- tat sørover på Kolomoen, bla. innenfor tiltakshavers skogeiendom. Den ble aktuelle lokaliteter for utplassering av reir befart sammen med to representanter for NOF avd. Hedmark og grunneier. På befaringen ble det foreslått å bygge to reir, hvorav et settes opp i åpen barblandings- skog i nedkant av kolle med furuskog ca. 1 km m sørvest for eksisterende reir og ett i liknende terreng og skogtype vel 1 km sør- sørvest for eksisterende reir. Det er begrenset med erfaringer knyttet til flytting eller bygging av reir for hønsehauk i Norge. Bygging av nytt reir som kompensa- sjon for tap av reirområde (enten i forbindelse med hogst eller inngrep) har blitt prøvd i noen tilfel- ler i Hedmark før den nye skogforskriften kom, og erfaringene har vært vekslende. Noen ganger har hønsehauken tatt i bruk det nye reiret, noen ganger har andre arter tatt det i bruk (musvåk, ve- pesvåk) og andre ganger har det blitt stående ubenyttet (Per Nøkleby pers. medd ). Det er derfor stor usikkerhet knyttet til om et slikt kompenserende tiltak blir vellykket. Samtidig er det viktig å få mer erfaring med denne type tiltak, og i dette tilfellet er bygging av nytt reir eneste aktuelle kompenserende tiltaket dersom reguleringsplanen vedtas med foreslått arealbruk. 12

13 Figur 7. Barblandingsskog sør for utredningsområdet, ett av to aktuelle områder for oppsetting av reir som kompenserende tiltak for hønsehauk (NT). For å kompensere tap av våtmark (hovedsakelig konstruert våtmark pga. kanalisering av Våletjerns- bekken inn mot eksisterende næringsområde), har tiltakshaver foreslått å etablere en dam i tilknyt- ning til Våletjernsbekken mellom den foreslåtte næringsparken og E6. Dammen må plasseres på dyrket mark og inn mot bergknausene innenfor det foreslåtte utbyggingsområdet. Bygging av ny E6 gjør at dammen må anlegges mer enn 50 m fra eksisterende veg. Lokalisering av en dam ble disku- tert på befaring med to representanter for NOF avd. Hedmark (våtmarksgruppa) og grunneier Et areal vist i figur 8 ble foreslått av grunneier, og representantene for våtmarksgruppa mente en slik plassering ville være gunstig mht. småsalamander. Det vil være spredningsmuligheter langs bekken fra nærliggende lokaliteter, samtidig som det er overvintringsmuligheter i bergsprek- ker og lignende. inn mot næringsområdet. Dette forutsetter at det settes igjen en vegetasjons- skjerm på ca m mellom uttaksområdet og dagens elveslette (i praksis den nærmeste kollen). Det er viktig at det ikke foretas inngrep i Våletjernbekken under anleggelsen av dammen, annet enn at vann ledes inn fra bekken til dammen. Med utgangspunkt i dagens planer vil ikke forekomstene av rødlistede planter bli rammet av direkte arealinngrep, men utslipp fra steinbruddet kan skade artene på sikt. Det er derfor viktig at det etableres bassenger inne på næringsarealet der slampartikler bunnfelles. 13

14 Figur 8. Aktuelt område for graving/anleggelse av dam, særlig med tanke på etablering av småsalamander. Dammen må legges så langt inn på dyrkemarka pga. at ny E6 vil ta de nærmeste 50 m til eksisterende E6. Markeringen viser ikke nøyaktig plassering av dammen, men innenfor hvilket område det er aktuelt å anlegge den. Størrelsen vil bli om lag halvparten av inntegnet areal. Kjempespringfrø har etablert tette bestander langs Våletjernbekken og Vestre Starelva. Arten koloniserer raskt bar jord i friske og fuktige miljøer, og kanaliseringen av vassdraget ga derfor gode spredningsmuligheter fra bla. vegkanter langs E6. Det må settes inn tiltak for at den ikke skal spre seg ytterligere ved gjennomføring av reguleringsplanen. Viktigst er det å unngå langvarig blottleg- gelse av mineraljord langs vassdraget i forbindelse med vegkryssing og lignende. Videre må spred- ning inn til salamanderdammen hindres. For å unngå det må det lukes årlig inntil det har etablert seg et tett vegetasjonsdekke av gras, starr og lignende langs dammen. 5 Kilder 5.1 Litteratur og nettsteder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang- fold. DN- håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.- K. (red.) Fremmede arter I Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis- prosjektet. Inter- nett: 14

15 Norsk Ornitologisk Hedmark avd. Hedmark Stange næringspark. Forslag til planprogram. Høring ang. oppstart av planarbeid. Uttalelse datert , 1 s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsda- tabanken, Norway. Rambøll Stange næringspark. Planprogram. 23 s. 5.2 Muntlige kilder Per Nøkleby, Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark, tlf: Leif Skar, miljøvernsjef i Stange kommune, tlf: Trond Vidar Vedum, Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark, tlf: