- Fyresdal kommune er godt kjent for å ha ein innovativ tenking og gå sine eigne vegar for å utvikle kommunen.

Transkript

1 Fyresdal kommune 2. Kontaktperson: Rådmann Ketil O. Kiland 3. E-post: 4. Telefon: / (3) 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: - Fyresdal kommune er den minste kommunen i Telemark med 1320 innbyggjarar, men den tredje største i areal. - Fyresdal kommune er godt kjent for å ha ein innovativ tenking og gå sine eigne vegar for å utvikle kommunen. - Fyresdal kommune sin visjon er: Gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke. - Fyresdal kommune er kjent for å levere gode tenestar og ordføraren set standarden for dette med si uttale: "Vi ynskjer ein kultur i Fyresdal kommune som er gjennomsyra av innovasjon og nytenking. Det skal leggast vekt på å vere fyrst/tidleg ute med å finne nye og betre måtar å levere tenester på. Dette skal brukast aktivt i profilering og marknadsføring av bygda". - Med dette som bakgrunn har Fyresdal kommune peika ut to område der innovasjon og nytenking som i sær skal prege kvardagen. Dette er næring og folkehelse. - Fyresdal sine mål for desse to fagområda er: Handlekraft og kreativitet skal prege næringsarbeidet i Fyresdal slik at nåverande og nye verksemder får lyst og mot til å satse. Fyresdal kommune skal vere blant dei beste i landet på folkehelse. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: - Fyresdal kommune sin visjon handlar om innovativ tenking og handling som kan dokumentere resultat. Dette handlar om å skape ein kultur som involverer innbyggjarane og næringslivet i kommunen til nytenking, skape identitet, vere stolte og vere med på å gje bygda eit godt omdøme. - Gjennom ei politisk forankring er det over tid skapt ein kultur for innovativ tenking og forståing og aksept for at ikkje alt gir resultater og at noko kan mislykkast. - Det er ein stor fordel at kommuneadministrasjonen er samlokalisert med private aktørar som gjennom si prosjekttenking er innovative. Dette gir gode synergieffektar mellom offentleg og privat sektor. - Prosjekta ein samarbeider om er konkrete og skal gi synlege resultat som er lokale og til nytte for kommunen som tenesteleverandør. - Utan kommunen som hovudaktør for å få til Fyresdal næringshage og ei samlokalisering av offentlege og private kompetansemiljø hadde ein aldri oppnådd eit +100 resultat. 100

2 kompetansearbeidsplassar samla under same tak er ei satsing og eit resultat som vi er stolte av og som neppe finnes tilsvarande av i andre kommunar. - Fyresdal kommune si prosjekttenking og etablering av Fyresdal næringshage som er eit samarbeid og ei samlokalisering har gitt mange nye kompetansearbeidsplassar knytt til FOU-aktivitet, men har i tillegg gitt auka buatraktivitet og nyetableringar som verksemda Telemarkrøye as. Å bruke attføringsverksemda som leverandør av tenester for å sikre godt integreringsarbeid har vore særs vellykka. Fylkesmannen sitt tilsyn er ei stadfesting om at det å bruke ei verksemd som er gode på attføring også med hell kan bruke sin tenking for at flyktningane skal få seg arbeid og kunne bli buande i kommunen. - Å ta nye metodar i bruk for å fremje folkehelsa og nytte alternativ tenking og kompetanse som overlege Audun Mysja står for på tvers i organisasjonen skal auke læringsopptaket til elevane og redusere sjukefråværet for tilsette. Løsning 1: Fyresdal næringshage 1. Beskriv løsningen med to setninger: - Fyresdal næringshage er eit +100 konsept med offentleg og privat sektor samla under same tak. - Innovasjon og nytenking skal prege det samla kompetansemiljøet for å skape fleire arbeidsplassar og buatraktivitet. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? - Fyresdal kommune har mange ungdomar som tar høgare utdanning. For å få desse til å vende attende er det viktig å kunne legge til rette med eigna lokaler og eit sterkt fagmiljø for å lykkast med dette. - For å få familiefolk til å flytte til Fyresdal er ein gjerne avhengig av at båe foreldra får seg arbeid. Med å ha eit sterkt kompetansemiljø i vekst som samhandlar med det offentlege er sjansane mykje større for å skaffe arbeid for båe. Nyleg avslutta trivsel/buattraktvitetsprosjektet «Heim=Fyresdal», syner at vi har lykkast med dette og det er da gildt at det er ein av verksemdene i Næringshagen som har hatt ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Brosjyre oversendt i pdf-format. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? - Fyresdal kommune har saman med private aktørar bygd Fyresdal næringshage og lagt til rette for +100 kompetansearbeidsplassar. Samlokalisering av offentleg og privat sektor er spesielt, spanande og har gitt resultat. - Fyresdal kommune sitt engasjement saman med FOU-aktiviteten i Næringshagen og private aktørar har ført til etablering av oppdrettsverksemda Telemarkrøye as. Som ein synergieffekt av denne etableringa har Fyresdal kommune tatt på seg prosjektleiinga for prosjektet «Sustainable Arctic Char Farming (Green Char)» i regi av høgskolen i Sørøst Norge som har søkt om 10 mill. kr i av forskingsmidlar for gjennomføring av prosjektet. (bilete av organisering)

3 - Fyresdal kommune engasjerer seg nå i eit nasjonalt program for leverandørutvikling med det som mål å byggje fleirbrukshall i massivtre og bruke lokal kompetanse for å få dette til. Fyresdal kommune har i samarbeid med 10 andre kommunar og fylkeskommunen tatt på seg leiinga av prosjektet «Bygg i tre». Eit prosjekt som ein av verksemdene i Fyresdal Næringshage har søkt om. - Fyresdal kommune har saman med fylkeskommunen finansiert prosjektet «Telemark mot bioøkonomien» med kr i Eit prosjekt Innovasjon Norge vil følgje opp i ettertid. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? - Fyresdal kommune har hatt eit svært godt samarbeid med Telemark fylkeskommune både økonomisk og politisk engasjement etter at SIVA ikkje valte Fyresdal kommune som destinasjon for sin Næringshage i Telemark. - Prosjektet har vore solid forankra i Fyresdal kommune både politisk og ute blant innbyggjarane. Dette vil vi og det skal vi få til. - Det er og spesielt at Fyresdal næringsorganisasjon og Fyresdal Skogeigarlag deltek med kr inn i byggeprosjektet og at verksemder med kontorplass i bygget også har gått inn med tilsvarande beløp. I tillegg har eit interkommunalt næringsselskap gått inn med kapital og naturlegvis Fyresdal kommune. Det har vore ei brei mønstring og mykje godt arbeid utført både administrativt og politisk lokalt, regionalt og på fylkesnivå for å få dette til. Det har vi lykkast med og byggesteg to måtte setjast i gang da første byggesteget frå 2014 snart var fullt. Fyresdal kommune og fylkeskommunen har gjennom tre år sikra drift og utvikling av Næringshagen og har løyvd midlar for inneverande år og. Til saman 4. mill. kr. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? - Fyresdal næringshage er bygd og samlokaliseringa er på plass frå 1. november Næringshagen er eit bygg på m2 med plass til 100 arbeidstakarar. (bilete om prosjektutvikling, resultat, private og offentlege verksemder i Fyresdal næringshage samt to bilete av Næringshagen blir sendt i mail og er fint om blir lagt ved her)

4 5-minuttar samfunn

5 Ideen om eit kompetansesenter som utviklingsverktøy i Fyresdal 2003 Bussgarasje - prosjekt ny næringsvirksomhet 2006 Næringshagen VS 1.0 FAUN flytter inn 3-4 bedrifter Kafe SIVA Prosess - NEGATIV Prosjekt Næringshage i Fyresdal del 2 TFK + FK ( ) 2014 Byggetrinn 1 klar. 45 kontor. Private bedrifter og attføring Byggetrinn 2 ferdig. Kommune, NAV og Kirke + 11 nye kontor - Om lag 30% av kontora er i dag leigd av offentleg Næringshagebedrifter Signe Greivstad AS Fyresdal Ambulansetjeneste Fyresdal Plan og Oppmåling sektor. Dei resterande av privat sektor.

6 Utvikling privat sysselsetting Leigetakar Faun Naturforvaltning 7 10 AT Skog SA 3 3 Ravn Webveveri 1 1 Telemark Lys AS 7 11 Lun Design 1 0 Fyresdal Ambulanseteneste 5 6 Silva Consult AS 0 3 Animalia 0 1 Signe Greivstad AS 0 1 Treungenfestivalen AS 0 1 NC Spectrum 0 1 Vest-Telemark 0 1 Rekneskapsservice Fyresdal Kart og oppmåling 0 1 Førstehjelpskompetanse 0 1 Orbis (Onnie Kiland) 0 1 Optimal Ytelse Det er bygd med ekstra kontor som nå Næringshagen arbeider med å få leigd ut til private. - Studentar blir tilbydd gratis plass i bygget når dei arbeider med studiane sine. Dette for at dei etter endt studie kan få lyst til å halde fram hos oss. - Samarbeidet med kommunen si attføringsverksemd Telemark Lys as er og eit godt døme på innovativ tenking. Kantina i bygget som og er open for innbyggjarar og tilreisande blir drive av dei og er ein jobbarena for flyktningar og som attføringstiltak. Dette har ført til at flyktningar har fått fast tilsetting både i kantina og for reinhald av Næringshagen. Kommunen har i dag 54 innbyggjarar med flyktningebakgrunn og tar i mot 10 nye kvart år. Fyresdal kommune kjenner ikkje til at andre kommunar organiserer denne tenesta via attføringsverksemda si og IMDI Sør i Kristiansand stadfester at i deira region (Aust- og Vest-Agder og Telemark) er dette den einaste kommunen som gjer det på denne måten. Tilbodet har gitt gode resultat og sekundærflyttinga er avtakande. Grunngjevinga for dette er at ei attføringsverksemd har dette med å finne arenaer for jobbtrening og få folk ut i arbeid i blodet frå før. Denne organiseringa og tenkinga har gitt betre resultat, trur vi, enn om vi hadde organisert tenesta i eigen regi. - Fylkesmannen valte Fyresdal kommune ut som ein av dei første kommunane som fekk tilsyn for korleis flyktningetenesta blir utført. Tilsynet vart gjennomført utan merknad eller lovbrot. Dette i seg sjølv er eit kvalitetsstempel. (Bilete av flyktningar).

7 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? - Etter første byggesteg var det 24 private arbeidsplassar i bygget. Nå er det 44 arbeidsplassar og fleire som prøvar ut om dei vil leige kontor. (Bilete som syner bedriftene i Næringshagen) - Fleire samarbeidsprosjekt mellom kommunen og private verksemder i Næringshagen er gjennomført eller er i gang. Dette er: Etablering og utvikling av verksemda Telemarksrøye as. Sustainable Arctic Char farming (Green Char) Deltaking i nasjonalt program for leverandørutvikling. Prosjekt «Bygg i tre». Prosjekt «Telemark mot bioøkononomien». Prosjekt «Heim=Fyresdal». Prosjekt «Sportsdestinasjon Fyresdal». 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? - Prosjektet har vore breitt politisk forankra i kommunen, i regionen og på fylkesnivå og vore ei viktig drivkraft for at fleire kommunar tenkjer å følgje Fyresdal når det gjeld å etablere sine Næringshagar. Kommunane Vinje, Tokke og Seljord er godt i gang og det blir byggestart i Vinje kommune seinare dette året. - Næringshagesatsinga i Vest-Telemark har vore godt koordinert og kommunane har valt ulike satsingsområde. Dette fører til at ein kan samarbeide meir mellom hagane framfor å konkurrere. I Fyresdal er det natur og miljø, Kviteseid IKT og i Vinje er helse satsingsområde. Eit døme på dette er

8 at Næringshagen i Kviteseid har fått eit ansvar for etablerartenesta i regionen og får kontorplass ved dei andre næringshagane. - Vi har hatt og ventar vitjing frå andre kommunar utanfor regionen og frå andre fylke som ynskjer å bli orientert om denne satsinga Fyresdal kommune har gjort med samlokalisering av privat og offentleg sektor. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Fyresdal kommune har fått status som utviklingskommune og er i desse dagar i gang med å etablere styre og arbeidsplan etter at prosjektplanen nå er ferdig. Dette arbeidet er i første omgang finansiert opp for tre år med høve til å halde fram i ytterlegare tre år. Gjennom dette programmet vil ein ta for seg ein del målbedrifter og bruke eige kompetansemiljø, men og annen spisskompetanse for å utvikle desse og skape nye verksemder. Ei av målbedriftene er aktuell for å bruke massiv tre i sin produksjon som vi da kan hjelpe med kompetanse frå Næringshagen både i forhold til produktutvikling og marknadsføring. Fyresdal kommune og fylkeskommunen har stilt 1 mill. kr til disposisjon for Næringshagen for vidare framdrift i Dette i tillegg til at Næringshagen og eigedomsselskapet sjølv yter kr Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? - Etableringa av verksemda Telemarkrøye as har vore ein krevjande prosess. Det var den første konsesjonen som vart gitt for oppdrett i ein norsk innsjø. Ein konsesjon som var på 300 tonn og som nå blir søkt om utvida til 900 tonn og som ytterlegare har potensiale i seg i andre norske innsjøar (Bilete frå mæra i Fyresvatn).

9 - Ting tar tid og pengane tar slutt. Ny frisk kapital kom inn og selskapet er i dag på trygg økonomisk grunn med eigenkapital som er utvida til 18. mill. kr. - Mange tekniske og fysiske utfordringar som blir løyst under vegs. - Næringshagen skulle og finansierast. Med kommunen som garantist og langsiktige leigeavtaler fekk ein til gunstige leigeavtaler som sikrar framtidig drift av bygget for alle. I tillegg fekk vi gjennom vårt samarbeid med private ei oppføring av bygg til ein pris på pr. m2 som er svært gunstig. - Sjølv med noko motgang kan vi ikkje gi uttrykk for anna enn at ting tar tid, men at vi har fått det til og at løysingar er funne undervegs. Løsning 2: Alternativ folkehelse 1. Beskriv løsningen med to setninger: - Redusert sjukefråvær ved å gje tilsette verktøy til å meistre vekst og sjølvinnsikt. - Overføringsverdi der metode for å redusere sjukefråvær kan overførast til born og ungdom i barnehage og skule for å gi ein betre kvardag og eit betre læringsmiljø. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Ordføraren har over tid vore mykje opptatt av at vestleg medisin ikkje aleine er godt for kroppen og at alternativ tenking vil kunne gjere kvardagen betre for folk og få ned sjukefråværet. Som ein del av denne tenkinga vart overlege Audun Mysja invitert til kommunen si "alternativveke". Dette vart opptakten til eit tverrsektorielt samarbeid med han. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Audun Mysja er overlege og har lang erfaring frå nevrologisk musikkterapi og er sertifisert tomatiskonsulent. Han har doktorgrad I bruk av musikk i eldreomsorga og meiner overføringsverdien er stor for andre grupper I kommunar. Mysja har ikkje før arbeid tversektorielt og ein arbeider nå

10 saman med Helsedirektorat for om ein kan utvikle ein "Fyresdal-modell" der kommunen kan bli ein nasjonal pilot. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Ordføraren har eit stort engasjement. Saman med rådmann og leiargruppa I kommunen har ein forsøkt å forankre prosjektet I kommunen. Kommunestyret har avsett ekstra midlar til folkehelse der delar av dette er øyremerka dette prosjektet. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Prosjektet er nå under utprøving I barnehage og skule og blir nå utvida til og å gjelde helse og omsorg. Det vil bli gjennomført kurs for alle leiarane I kommuen og tidleg haust vil det blir gjennomført Mysja-skulen som vil gå over tre dagar, Programmet her er under utvikling, men skal da femne tverrsektorielt. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Audun Mysja har leia og gitt vegleiing I mange kvalitetsfremmande prosjekt I organisasjonar og kommunar. Mysja er godt kjent og har skrive fleire bøker om sin tenking og bruk av bla. musikk som terapiform. Gjennom dette arbeidet og doktorgrad kan Mysja dokumentere resultat. Det spennande blir her om desse resultata kan overførast på tvers av sektorane I ein kommune og gje eit betre liv for både tilsette og dei som får tenestar frå kommunen. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Ordføraren er ein drivar I prosjektet. Han er og regionordførar og har etter kvart mange sentrale verv der denne tenkinga blir fortalt. Gjennom alternativveka I kommunen vart innbyggjarane godt kjent med Mysja og ordføraren si tenking rundt eit slikt samarbeid og elles tenking rundt bruk av andre alternativer enn bruk av vestleg medisin. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Fyresdal kommunen har oppretta eit folkehelseteam. Folkehelseteamet er leia av ordføraren. Elles er både lege, helsesyster, rådmann, skule og omsorg representert. Teamet rapportere direkte til kommunestyret. Forutan alternativ satsing syner folkehelseprofilen for Fyresdal at innbyggjarane har ei god folkehelse og kommunen arbeider godt med folkehelse, jfr. brosjyre"heim=fyresdal". 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Å forankre noko som er utradisjonelt og at dette kunne oppfattast som å kome på toppen av alt anna arbeid som skal gjerast I kommunen har vore krevjande. Iveren etter å kome I gang, få resultat kontakten med foreldre, skepsis blant tilsette m.m. har vore ei utfordring som ein har lært mykje av. Dette har forsinka prosessen, men likevel vore viktig å kome igjennom for å kome vidare.