Begrenset Fortrolig. Svein Harald Glette. Kjell-Gunnar Dørum, Ove Hundseid og Svein Harald Glette

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med prosess, teknisk sikkerhet, barriere- og vedlikeholdsstyring for Knarr FPSO Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-F Deltakere i revisjonslaget Oppgaveleder Svein Harald Glette Kjell-Gunnar Dørum, Ove Hundseid og Svein Harald Glette Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i tidsrommet tilsyn med Teekay Petrojarl (TKPJ) og selskapets design og bygging av Knarr FPSO. Aktiviteten omfattet områdene prosess, teknisk sikkerhet, barriere- og vedlikeholdsstyring. Det ble gjennomført et oppstartsmøte i Trondheim hvor selskapet presenterte prosjektstatus, gjennomførte tiltak etter tidligere tilsyn innen risiko- og barrierestyring, system for ferdigstillelse og uttesting av innretningen samt noen utvalgte løsninger innen prosesssikring og nødavstengning. I perioden ble det gjennomført tilsyn ved byggeverkstedet Samsung Heavy Industries (SHI) i Korea. Det ble gjennomført samtaler både med personell fra TKPJ og SHI og det ble foretatt verifikasjoner om bord på innretningen. TKPJ deltok med en observatør under denne delen av tilsynet. 2 Bakgrunn Som en del av utbyggingen av Knarr-feltet har BG Norge tildelt TKPJ en kontrakt for bygging og drift av en flytende produksjonsinnretning (FPSO). TKPJ skal eie og drive innretningen. Dette medfører at selskapet må søke Petroleumstilsynet om en samsvarsuttalelse (SUT) for innretningen, da denne skal registreres i et nasjonalt skipsregister. TKPJ's har planlagt å søke om SUT for innretningen i 4. kvartal Tilsynet inngår som en aktivitet under Ptils hovedprioritering for 2013 om barrierer, med formål at barrierer skal etableres og ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig. 3 Mål Målsettingen med oppgaven var å verifisere at tiltakene etter tidligere oppgave om barrierestyring var gjennomført og verifisere hvordan resultatene fra arbeidsprosessene med

2 2 videreutvikling av systemene var benyttet i prosjektet. Oppfølgingen ble foretatt i form av faglige verifikasjoner hovedsakelig knyttet til utstyr og systemer for prosessikring og nødavstengning. Målsettingen var også å verifisere selskapets system for prosjektstyring, ferdigstillelse og utprøving av utstyr og systemer, herunder hvordan vedlikeholdet planlegges, da spesielt hvordan informasjon fra ferdigstillelsesprosessen om sikkerhetskritisk utstyr/barrierer implementeres og planlegges benyttet i operasjonsfasen. 4 Resultat Det var både i basisorganisasjonen i Trondheim og i prosjektet i Korea utført mye arbeid for å utvikle styrende dokumentasjon og tilrettelegge for prosesser som sikrer at kravene til risikoog barrierestyring ivaretas. Fremdeles gjenstår arbeid med å videreutvikle kravene og sørge for at prosjektet har oppdaterte barrierestrategier og ytelsesstandarder som grunnlag for ferdigstillelse og uttesting av systemene om bord. Når det gjelder ferdigstillelse og uttesting av systemer har Knarr-prosjektet ansvar inntil første olje er om bord med en gradvis overlevering av utstyr og systemer til driftsorganisasjonen. SHI har ansvar for Mechanical Completion og Commissioning (ferdigstilling og uttesting) av skrogsystemer. For topsides systemer har SHI ansvar for Mechanical Completion mens TKPJ har overtatt hovedansvaret for Commissioning. Det ble informert om at nivå 3 planer for uttesting av systemer var utarbeidet av TKPJ og gitt til SHI for å sikre at Mechanical Completion ble utført med nødvendig tid for Commissioning. TKPJ informerte om at det var lagt opp til et tett samarbeid med SHI for å sikre at innretningen er ferdigstilt før avgang fra Korea. Det ble foretatt verifikasjoner av designgrunnlaget for deler av prosessanlegget. Det ble avdekket noen mangler som ikke var godt nok ivaretatt og det vises i denne forbindelse til rapportens kapittel 5. Det ble foretatt verifikasjoner om bord, men store deler av det prosesstekniske utstyret som rør, ventiler, instrumenter, kabler, osv. var ikke installert i prosessmodulene. Under verifikasjonsrunden om bord ble det registrert som positivt at det var utført en del fysisk preservering av rør, ventiler og større utstyrsenheter. Imidlertid ble det registrert at merkesystem for gjennomført preservering ikke ble utført eller fulgt opp som beskrevet. Merking av utstyr og komponenter, spesielt i skrogdelen, var ikke i henhold til Norsok eller selskapets egne krav. Det ble imidlertid opplyst at 5 systemer i skroget med sikkerhetskritisk utstyr skulle merkes i henhold til Norsok. Det ble også opplyst at 10 andre systemer i skroget skulle merkes på nytt. Mangelfull eller manglende merking vil kunne få konsekvenser for klassifiseringarbeidet, beslutningsunderlaget for vedlikeholdsformål, størrelsen på vedlikeholds/ ressursbehov og for å kunne utføre og prioritere nødvendig vedlikehold. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket.

3 3 Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Barrierestyring generelt Krav og retningslinjer i selskapet som på en helhetlig måte ivaretar regelverkets krav til risiko- og barrierestyring var ikke utarbeidet i form av godkjente prosedyrer og retningslinjer. Ifølge tilbakemelding på tidligere gjennomførte tilsyn innen barrierestyring skulle eksisterende dokumentasjon revideres i løpet av 2012 (AP 801, 802e og 810). AP 810 ble revidert i november 2012, men prosedyrene AP 801 og AP 802e var foreløpig ikke revidert som planlagt. Nytt overordnet "Barrier Management Philosophy " dokument var utarbeidet for å angi prinsippene for barrierestyring i selskapet. Under tidspunktet for revisjonen forelå dette i "draft" utgitt i desember Det var utarbeidet AP 803 "Barrier Management in Design and Engineering", "working draft" mottatt av oss i mars 2013, usignert og uten revisjonsnummer. Hensikten med dette dokumentet var å angi krav og retningslinjer for nødvendige prosesser i designfasen som skulle danne nødvendig basis for operasjonsfasen. Det var forventninger i basis om at Knarr-prosjektet skulle utarbeide strategier og ytelsesstandarder i henhold til overordnede krav. Kravene forelå foreløpig ikke i godkjente prosedyrer fra basis, jf AP 803. Nytt dokument AP 802 "Barrier Management in Operation" var ikke utarbeidet. Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon og 5 om barrierer Barrierestrategier og ytelsesstandarder for Knarr Det var ikke utarbeidet et strategidokument som ivaretar kravene i regelverket. Utarbeidelse av ytelsesstandarder pågikk, men aktuelle krav var ikke verifisert og tilstrekkelig spesifikke i forhold til løsningene på Knarr. 33 ytelsesstandarder for Knarr var utarbeidet av GL Noble Denton. DNV i Trondheim gjennomførte 3. parts verifikasjon av ytelsesstandardene og mange kommentarer ble mottatt og behandlet av site team. Aksjoner ble fulgt opp i "Action tracker" og "Gap register". Det fremkom under samtaler at TKPJ generelt mente at kravene var ivaretatt, men ytelsesstandardene var ikke oppdatert etter at verifikasjonene var gjennomført. Eksempler på kommentarer til mottatte ytelsesstandarder PS001, PS007 og PS020 : o Kravene er generelt ikke spesifikke for Knarr FPSO. Hvilke seksjonaliseringsventiler som har ESD-funksjon fremgår ikke. Hvilke ventiler har kombinert ESD/PSD-funksjon fremgår ikke. o Kravene til interne lekkasjerater, brannbeskyttelse, etc for ESD-ventiler fremgår ikke av ytelsesstandarden for ESD.

4 4 o Krav til brannmotstand og eventuell behov for brannbeskyttelse fremgår ikke. o Kravene i PS020 er ikke spesifikke i forhold til kravene på Knarr o Ifølge AP 803 pkt skal det utarbeides ytelseskrav for operasjonsfasen. Mottatte ytelsesstandarder dekker ifølge tittelen "Design, construction and commissioning". Om aktuelle operasjonskrav skal inkluderes i eksisterende ytelsesstandarder er uklart. Dokumentet FES & EERS (Safety Strategy) var oppdatert senest I dokumentet er det referert til AP 803, men det var uklart om dokumentet var ment å ivareta kravene i AP 803 kapittel og til "Barrier Strategy", ref. også ISO Dokumentet ivaretok ikke kravene til områdespesifikke strategier/beskrivelser, eks stigerørsområde, turret, tankdekk, prosessområde, osv. hvor alle farer er identifisert og det er konkludert hvilke barrierer som må være på plass for å håndtere disse. FES & EERS angir i kapittel 4 ytelseskrav til barrierer og inneholder mange av de samme kravene som fremgår av utarbeidede ytelsesstandarder. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier, 4 om risikoreduksjon og 5 om barrierer Mangler ved design av prosessikringssystemet I forbindelse med design av prosessikringssystemet var det ikke vurdert om hydrater kan resultere i overtrykking av innløpsarrangementet på Knarr FPSO. Knarr FPSO skal på feltet kobles opp til undervannsbrønner. I forbindelse med innstengning av brønnene skal produksjonslinjene fra brønnene til produksjonsskipet inhiberes med metanol for å hindre hydratdannelse. Dersom det ved en feil ikke inhiberes eller det ikke inhiberes tilstrekkelig med metanol kan det oppstå hydrater i systemet. I innløparrangementet frem til separator reduseres trykklassen fra 300# til 150#. Den delen av innløpsarrangementet som har redusert trykklasse har lavere designtrykk enn brønnenes innstengingstrykk. Det er ikke vurdert om en hydratplugg kan overtrykke rørsystemet dvs. trykk over kodens tillatte trykk. Prosessanlegget skal designes slik at enkeltfeil ikke resulterer i overtrykking av systemet. Innretningsforskriften 34 om prosessikringssystem Mangelfull konsekvensvurdering ved stigerørslekkasje Det var ikke vurdert konsekvenser ved stigerørslekkasjer Den ansvarlige skal utføre risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. Analysene skal være formålstjenlige i forhold til å gi beslutningstøtte relatert til den eller de operasjoner eller faser en står ovenfor. Risikoanalyser skal utføres for å identifisere og vurdere bidragsytere til storulykkes- og

5 5 miljørisiko, samt vise hvilken effekt ulike operasjoner og modifikasjoner har på storulykkes- og miljørisikoen. Risikoanalysene skal identifisere fare- og ulykkessituasjoner, analysere ulykkesekvensene og mulige konsekvenser. Det fremkom under samtaler at eventuelle konsekvenser på Knarr ved lekkasjer på stigerøret oppstrøms første sikkerhetsventil ikke var risikovurdert. Styringsforskriften 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser Mangelfull analyse av konsekvenser ved brann Det var ikke gjennomført nødvendige analyser som viste alle konsekvenser ved brann. I følge dokumentet AP 801 "Management of Major Accident Risk" skal hovedsikkerhetsfunksjonene opprettholdes i minimum 1 time eller til innretningen er evakuert. Gjennom intervju ble vi informert om at brannsimuleringene utføres med varighet på 1 time med bakgrunn i at innretningen skal kunne evakueres i løpet av denne tiden. Konsekvensene for branner som kan ha varighet ut over 1 time var ikke vurdert slik at en har oversikt over hvilke konsekvenser dette kan medføre for innretningen. Det var ikke utarbeidet en oversikt over hvilke brannscenarioer som kan resultere i tap av innretningen og/eller resultere i akutt forurensing. Det var lagt til grunn standard brann i alle beregninger som angår seksjonering. Det var ikke vurdert om dette var dekkende for alle aktuelle områder. Hvis beregninger viser at ved XV-feil at brannbelastningen blir større en dimensjonerende last for aktuelle område er ventilen å regne som ESD-ventil. Styringsforskriften 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser Merking Manglende og mangler med merking av systemer, utstyr og komponenter Ved verifikasjonsrunden om bord på innretningen ble det registrert at det var mangelfull merking av utstyr, komponenter og systemer, spesielt i skrogdelen. I tillegg var en del merking vanskelig å avlese på grunn av plassering, skifttype, avstand og lignende. Eksempelvis kan det nevnes at sikkerhetskritisk utstyr som gassdetektorer, PSV-er manglet merking. Aktivitetsforskriftens kap IX om vedlikehold, Preservering

6 6 Preserveringsrutiner og/eller preserveringsprosedyrer om bord på innretningen ble ikke alltid fulgt. Hverken byggeverkstedet eller prosjektet følger beskrevne prosedyrer eller regelverkets krav fullt ut når det gjelder preservering av utstyr og komponenter. Eksempler på dette var: Beskyttelsespresenninger/duk var ødelagt, delvis åpne eller manglet helt. Elektriske kabinetter/ koblingsskap/bokser sto åpne eller var delvis åpne (preserveringen var brutt) med muligheter for eksponering av støv, slipestøv og fuktighet. Bruk av silicagel eller liknende var generelt mangelfull. Preservation Action Card ble ikke benyttet i samsvar med prosedyre, eller var mangelfullt utfylt. Aktivitetsforskriftens kap IX om vedlikehold, Vedlikehold Manglende vedlikeholdsprogram for igangsatt utstyr Det kunne ikke fremlegges et vedlikeholdssprogram som ivaretok vedlikehold eller historikk på allerede igangsatt utstyr om bord på innretningen. Aktivitetsforskriftens kap IX om vedlikehold, Forbedringspunkter Prosjektets verifikasjons- og oppfølgingsplaner Forbedringspunkt: Uoversiktlig og lite strukturert tilsynsplan for prosjektet Prosjektets tilsynsplan for 2013 var en opplisting (punch liste) av eksempelvis: planlagte og utførte aktiviteter for perioden tilsyn og intervjuer HSE og Quality aktiviteter interne og eksterne aktiviteter myndighetstilsyn BG tilsyn prosjekttilsyn utførte og planlagte inspeksjoner av utstyr, komponenter og systemer blanding av informasjon knyttet til utførende personell/datoer i samme kolonne osv.

7 7 Rammeforskriften 18 om kvalifisering og oppfølging av andre deltakere og 19 om verifikasjoner. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, 21 om oppfølging. 6 Andre kommentarer 6.1 Vurdering av "choke collaps" I dokumentet "PJ5-04-P-00-RA Dynamic Simulation Report for Inlet Flowline Arrangement" står det at kollaps av produksjonsstrupeventil ikke er et relevant overtrykksscenario på Knarr. Gjennom samtaler i tilsynet har vi imidlertid blitt informert om at dette skal vurderes som et av overtrykksscenarioene. 6.2 Plassering av tilbakeslagsventiler og EV-ventiler i stigerørsområdet Under samtaler med representanter fra TKPJ og representanter fra SHI kom det fram at det var litt ulik omfatning av hvor tilbakeslagsventiler og EV-er i området burde plasseres. Det fremkom også litt ulik oppfatning av hvilken funksjon de aktuelle ventilene skulle ivareta. Ptil opplyste at det i regelverket ikke er konkrete krav til plassering av denne typen utstyr. Det forventes at utstyret ivaretar tiltenkt funksjon og at endelig plassering tas hensyn til i analysene og risikovurderingene som gjennomføres. 6.3 Bruk av Gap Register Oppfølgingssystemene som ble benyttet om bord bestod blant annet av "Action Tracking System", "Deviation Request System" og "Gap Register". Den ansvarlige hadde god oversikt over status i de forskjellige systemene. Bruken av "Gap Register" var ikke definert eller beskrevet på lik linje med de andre systemene. 6.4 Manglende dokumenter etterspurt under tilsynet Følgende dokumentasjon ble etterspurt under tilsynet, men er ikke mottatt. Sertifikat som bekrefter krav til brannmotstandsevne for ESDV ventiler for stigerør Status Knarr FPSO, Independent Verification Plan 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Svein Harald Glette, fagnettverk prosessintegritet (oppgaveleder) Kjell- Gunnar Dørum, fagnettverk prosessintegritet Ove Hundseid, fagnettverk prosessintegritet 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: AP 801 Management of Major Accident Risk, rev. 0, AP 802e Management of Barrier Systems, re. 1, AP 803 Barrier Management in Design and Engineering, working draft

8 8 AP 810 Technical Authorities Roles and responsibilities, rev. 3, Barrier Management Philosophy, rev 01, PS 001, Flare, relief and blowdown system performance standard PS 007, Emergency Shutdown System performance standard PS 020, Ignition Control performance standard FES & EERS (Safety Strategy), PJ5-01-S-00-FD , rev. 04, Knarr FPSO Independent Verification Plan Tecnical Specification For On Off Valves ( Including SDS,BDV) SHI Mechanical Completion Procedure For Topside, Rev 2, Teekay Petrojarl FPSO 2013 Audit Plan Knarr FPSO Project Audit Matrix, rev 6, Quality Reprting/ Recording Process ( Currently Agreed) PSA Audit(s) Action Summary Report Weekly Engineering Meeting- TKPJ/SHI- 12 th March 2013 ( Week 11) Job Description- Lead Compliance Engineer- Knarr, Rev PJ5- Knarr, Monthly Report No. 20- February 2013 PJ5- Knarr, Weekly Report No OTM On-board Test Method) Number/ description Preservation Procedure for Topside, Jordbær FPSO Topside Project, rev 2, PJ5- Knarr FPSO, Equipment Preservation and maintenance Procedure, rev 3, BG Jordbær, Maintenace Management Philosopy, rev 4, Commissioning and Start Up Procedure, rev 2, Commissioning and Start-Up Philosophy, rev 03, System Completion Procedure, rev 03, Mechanical Completion Procedure for Topside, rev 02, Punch List Procedure for Knarr FPSO, rev 03, Gap Matrix for Knarr FPSO Deviation permit SHI-TKP-7092-D-0023-R, rev. 1 Dynamic depressurization report, buyers No. PJ5-04-P-00-RA , rev.02 Quantitative Risk Analysis, main report, ST , rev. 2.0 Dynamic Simulation report for inlet flowline arrangement, PJ5-04-P-00-RA , rev. 05 Preservation of E&I equipment, PJ5-SE-010 Electrical Outfitting HV Cable installation, PJ5-SE-042 Gas detector layout, PJ5-12-S-00-RA , rev.01 Deluge design verification reports, PJ5-13-S-71-RA to , rev.01 Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.