Begrenset Fortrolig. Erik Hörnlund

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Oppdater rapport - Tilsyn med teknisk integritet av bærende konstruksjoner - Shell Draugen Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T2 Deltakere i revisjonslaget Gerhard Ersdal, Terje Andersen, John Sharp*, David Galbraith* *Konsulenter Oppgaveleder Erik Hörnlund Dato Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte tilsyn med styring av teknisk integritet av bærende konstruksjoner på Draugen september Tilsynet gjennomførtes ved bruk av en metode for kapabilitetsmåling Structural Integrity Management Capability Maturity Model (SIMCMM) gjennom samtaler med nøkkelpersonell i Shell organisasjon og kontraktører samt dokumentgjennomgang. Under forberedelsen og gjennomføringen av tilsynet brukte Ptil støtte fra konsulent (OceanStructures). Hensikten med tilsynet var å vurdere Shells styring av teknisk integritet av bærende konstruksjoner. 2 Bakgrunn Draugen er et oljefelt som ligger i Norskehavet, på 250 meter havdjup. Feltet er bygget ut med en bunnfast betonginnretning med integrert dekk. Stabilisert olje blir lagret i tanker i bunnen av innretningen. Innretningen ble satt i drift Shell arbeider med levetidsstudier for Draugen og har levert søknad om levetidsforlengelse i desember Tilsynsaktiviteten er etablert for å vurdere Shells arbeid med teknisk integritet av bærende konstruksjoner på Draugen, og inngår i vårt prioriterte område om Barrierer. Vi har til bruk i tilsynsaktiviteten videreutviklet en metode for en systematisk oppfølging av barrierer. Deler av denne metoden er brukt i flere tidligere tilsynsaktiviteter med teknisk integritet av bærende konstruksjoner. 3 Mål Målet med tilsynsaktiviteten var å vurdere hvordan Shell forebygger konstruksjonssvikt, med særlig vekt på barrierestyring i forbindelse med teknisk integritet av bærende konstruksjoner. Sentrale tema i tilsynsaktiviteten var å vurdere hvordan Shell:

2 2 har identifisert, analysert og evaluert risiko har synliggjort sammenhengen mellom risiko- og farevurderingene, behov for barrierer og barrierenes rolle i det enkelte område på et anlegg (strategier) har identifisert, beskrevet og implementert ytelseskrav og/eller ytelsesstandarder for barrierer/barriereelementer opererer og vedlikeholder innretningen/anlegget i samsvar med bruksbetingelser og forutsetninger har identifisert forhold som kan redusere barrierenes ytelse over tid (endring av bruksbetingelser, endring i risikobildet, degraderingsmekanismer, aldring med mer) har etablert verifikasjonsaktiviteter og indikatorer for overvåking av barrierer og ytelse over tid i praksis jobber for å sikre kontinuerlig forbedring med hensyn til barrierestyring gjennom hele innretningens levetid. 4 Resultat Industrien skal kunne beskrive og implementere arbeidsprosesser og enkeltelementene i disse prosessene for barrierestyring i et livsløpsperspektiv gjennom å: beskrive og synliggjøre sammenhengen mellom risiko- og farevurderingene, behov for barrierer og barrierenes rolle på det enkelte område (strategier) identifisere, beskrive og implementere ytelsesstandarder for definerte barrierer og risikopåvirkende faktorer identifisere forhold som kan redusere barrierenes ytelse over tid (endring av bruksbetingelser, degraderingsmekanismer, aldring, hendelser mm), etablere indikatorer for overvåking av funksjon og ytelse og prosesser for robustgjøring av barrierefunksjon og ytelse for å håndtere disse forhold kontinuerlig forbedre barrierene og systemet for barrierestyring Resultatene bygger på presentasjoner, intervjuer med personer i utvalgte stillinger i Draugen sin organisasjon og på gjennomgang av dokumenter. Det ble funnet fem avvik og ett forbedringspunkt under tilsynet. Avvikene er knyttet til konstruksjoner og barrierer innen følgende områder: Strategi for barrierer og ytelseskrav for barriereelementer Operasjon og vedlikehold av barrierer Indikatorer og måleparametere for barriereytelse Beredskap relatert til konstruksjonshendelser Kvalitetssikring og verifikasjon Forbedringspunktet er knyttet til risikoforståelse relatert til konstruksjonshendelser. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier:

3 3 Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Strategi for barrierer og ytelseskrav for barriereelementer Sammenheng mellom risikoanalyser, strategi for barrierer og spesifikke ytelseskrav til barriereelementer er mangelfull. I forbindelse med tilsynet ba vi Shell beskrive strategiene og prinsippene som er lagt til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer relatert til konstruksjoner. Hensikten var å vurdere hvordan Shell i forhold til bærende konstruksjoner har beskrevet behovet for og rollen til barrierer og hvordan dette er forankret i utførte risiko- og farevurderinger. Konkret ville vi vurdere hvordan Shell har identifisert utstyr og konstruksjoner som må motstå laster og nedbrytning og hvordan en har kommet fram til ytelseskrav for disse konstruksjonene. Under tilsynet ble det spurt etter sammenheng mellom farer og ulykkeshendelser, risikoanalyser, beredskapsanalyser og planer, barrierer, ytelsesstandarder, robusthetsvurderinger, inspeksjons og vedlikeholdsprogrammer for barrierer (konstruksjonen som barriere) og måleparametere. Shell kunne ikke under tilsynet vise en slik styrt sammenheng. Vi ble i tilsynet presentert for såkalte «hazard map» og «bow tie diagrams». Disse sa Shell seg under tilsynet enig i at var generiske og til dels ikke direkte anvendbare for Draugen spesifikt. Videre informerte Shell under intervju at disse ikke var benyttet i forbindelse med integritetsstyring av konstruksjonene på Draugen. Videre kunne ikke Shell vise til en klar sammenheng mellom disse og QRA en for Draugen, som igjen kun sporadisk omhandler konstruksjoner. Shell kunne videre, som et resultat av dette, ikke vise spesifikke ytelseskrav for konstruksjoner som barrierer. Styringsforskriften 5 om barrierer Operasjon og vedlikehold av barrierer Mangelfull styring av vedlikehold av barrierer. Med de påviste manglene i spesifikke ytelseskrav til barriereelementer og sammenheng mellom farer, risikoanalyse, barrierer, ytelseskrav og inspeksjons og vedlikeholdsprogram (jf. kap.5.1.1) vil det ikke kunne dokumenteres at vedlikeholdsrutiner og krav til vedlikehold av de samme barriereelementene er fullt ut tilfredsstillende.

4 4 Videre framkom det i intervjuer at kritikalitetsvurdering (robusthetsvurderinger) som grunnlag for vedlikehold ikke kunne dokumenteres, og derfor kunne slike kritikalitetsvurderinger heller ikke vise sammenheng med krav til barriereytelse for barriereelementer. Ytterligere observasjoner relatert til vedlikehold: - Langtidsprogram for inspeksjoner av Draugen konstruksjoner er referert til som risikobasert, men under tilsynet fremkom det at disse i stor grad kun referer tilbake til opprinnelig inspeksjonsfilosofi. - Utarbeidelsen av langtidsprogram for inspeksjon av Draugen konstruksjoner utføres av underleverandører og godkjennes av TA2 (technical authority nivå 2). Styringsforskriften 5, tredje ledd om vedlikehold av barrierer Aktivitetsforskriften 45 om vedlikehold Indikatorer og måleparametere for barriereytelse Det er ikke etablert tilstrekkelige måleparametere, indikatorer og rutiner for å overvåke barriereytelse for konstruksjoner. Under tilsynet ble det etterspurt indikatorer og måleparametere for barriereytelse av konstruksjonene som barriere. Shell kunne ikke dokumentere spesifikke og kvantitative måleparametere i forhold til ytelsesstandarder for konstruksjonene. Videre var det uklart om avvik fra standarder som er lagt til grunn ble fullt ut identifisert. I kap påpeker vi mangelfull sammenheng mellom risikoanalyser og strategi og videre til spesifikke ytelseskrav til barriereelementer. Videre er det påpekt at det ikke i tilstrekkelig grad er etablert krav til ytelse til de elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det er vår vurdering at mangelfull spesifisering av ytelseskrav medfører mangelfullt grunnlag for kartlegging og verifikasjon av barrierer og deres ytelse ved indikatorer og måleparametere. Styringsforskriften 10 om måleparametere og indikatorer Styringsforskriften 19 om innsamling, bearbeiding og bruk av data Beredskap relatert til konstruksjonshendelser Mangelfulle prosedyrer for beredskap relatert til konstruksjonshendelser. Kriterier for hvilke konstruksjonshendelser og -skader som vil medføre en beredskapssituasjon er ikke tilstrekkelig beskrevet. Under samtale sa Shell seg enig i at det var manglende sammenheng ( rød tråd ) mellom faresituasjoner, konstruksjonenes evne til å motstå faresituasjoner, beredskapsplanlegging og beredskapsrespons. Som et resultat av dette kunne ikke Shell beskrive hvilke konstruksjonshendelser og skader som kunne medføre en beredskapssituasjon.

5 5 Aktivitetsforskriften 73 om beredskapsetablering Aktivitetsforskriften 76 om beredskapsplaner Kvalitetssikring og verifikasjon Manglende kvalitetssikring og verifikasjon av arbeidsprosessen ivaretakelse av konstruksjoners integritet. I samtaler i tilsynet fremkom det at det ikke er utført interne tilsyn rettet mot faglig ansvarlig for konstruksjoners sikkerhet og at det ikke kunne dokumenteres verifikasjoner av arbeidsprosessen for ivaretakelse av konstruksjoners integritet i drift, eller elementene i denne arbeidsprosessen. Shells prosedyre EP72 mangler beskrivelse for person som er autorisert for å akseptere konstruksjoners integritet. Rammeforskriften 19 om verifikasjoner Styringsforskriften 21 om oppfølging NORSOK N-001, Kap 5.2 og Forbedringspunkt Risikoforståelse relatert til konstruksjonshendelser Forbedringspunkt: Manglende oversikt over analyser som er utført og resultater av disse. Det ble i Shells QRA for Draugen indikert at «konstruksjonene kan motstå enhver eksplosjon». Disse vurderingene er basert på en probabilistisk beregning og ikke en støkiometrisk vurdering, og kan sådan være misvisende og gi feil vurdering av risiko og dermed gi feil risikobilde. Under tilsynet fremkom det at Hazard maps som brukes for de fleste andre områder på Draugen er ikke brukt for konstruksjoners sikkerhet. Under tilsynet kunne ikke Shell forklare hvordan resultatene av risikoanalysen (QRA) ble benyttet i ivaretakelse av konstruksjoners integritet. Styringsforskriften 16 om generelle krav til analyser Styringsforskriften 5 om barrierer (Se også veiledningen til styringsforskriften 5 tredje ledd)

6 6 6 Deltagere fra Petroleumstilsynet Gerhard Ersdal Konstruksjonssikkerhet Terje Andersen Konstruksjonssikkerhet Erik Hörnlund Konstruksjonssikkerhet (oppgaveleder) Ptil brukte følgende konsulenter under tilsynet: John Sharp, Ocean Structures og Cranfield University David Galbraith, Ocean Structures 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: 1. Draugen HSE Case, OQ.T Draugen Safety Case, February Draugen Safety Case update, July Technical Note Updated Structural Design Premises, HES.W Draugen Life Extension Study, Phase I Report, Draugen Life Extension Study, Design Basis, Phase I & II, Rapport etter inspeksjon av topside struktur på Draugen høsten 2011, OX.T AUIP 2007, OXV.T AUIP 2012, EN-0030-Draugen Draugen GBS 2012 Subsea Inspection, DRAUG/2012/N Appendix F Structural Analysis, LA (Lilleaker) 12. DRPS-SI001, Draugen Operations performance standard for sikkerhetskritisk element (28-June-2005) 13. DRPS-SI002, Draugen Operations performance standard for sikkerhetskritisk element (28-June-2005) 14. MOPO 15. Draugen Platform Updates of RBI and Inspection Programs 2011, OX.T MCDR no ( ) 17. Rammeprogram for inspeksjon av aktuell struktur på Draugenfeltet , OX.T UIE Technical Authority Manual, UIE-03.MA.10, Rev. 05 Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.