Overvåkningsprogram Rommen avfallsdeponi

Transkript

1 Overvåkningsprogram Rommen avfallsdeponi Forurensningsseksjonen, 02/2012

2 Innhold Historikk... 2 Generell informasjon... 3 Vannovervåkning... 3 Målepunkter... 4 Prøvetakingsmetode... 7 Kvantitet... 7 Analyseparametere og målefrekvens... 7 Gass Drift av gassanlegget Emisjonsmålinger Måleparameter/-metodikk og grenseverdier Setningskontroll Referanser Historikk Rommen avfallsfylling ble brukt av Oslo kommune i perioden 1959 til Fyllingsområdet benyttes i dag til idrettsbaner, friområde og noe næring/industri/lager. Det er anlagt flere veier på/i de forurensede massene; Østre Aker vei, Haavard Martinsens vei, Kristoffer Robins vei og Maria Dehlis vei. Mye av det gamle deponiområdet er fremdeles eid av Oslo kommune, den formelle eier er Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). EBY har siden 2006 vært ansvarlig for å følge opp etterdriften av fyllingen. Siden deponiet ble lagt ned er det gjennomført en rekke undersøkelser og utredninger. Oslo kommune v/avdeling for miljørettet helsevern foretok på begynnelsen av 1990-tallet en studie av fyllingens historie, utbredelse og problemer knyttet til deponigass og sigevann. NGI gjennomførte så omfattende kontroll og overvåking i perioden I perioden ble det gjennomført overvåking av sigevann fra deponiet til lokale vannforekomster og avløpsnettet. Overvåkingen ble gjennomført av Interconsult. Oslo kommune fikk i brev av beskjed fra Fylkesmannen om at kommunens beslutning om å avslutte overvåkingen etter 1. kvartal 2002 ikke var i samsvar med pålegg om overvåking av Kravet til overvåking var i følge miljømyndigheten ikke tidsbegrenset, og overvåkingen frem til 2002 viste at det var uklarheter rundt sigevannsmengder og sigevannets spredningsveier. Kommunen ble også pålagt å gjennomføre en miljørisikovurdering av Rommen avfallsfylling, samt å komme med forslag til nytt kontroll og overvåkingsprogram. Ny miljørisikovurdering ble gjennomført høsten 2005 av Hjellnes COWI og NGI, nytt kontroll- og overvåkingsprogram ble utarbeidet i Siden 2006 har overvåkningen blitt utført i regi av EBY. Siden den gang har det skjedd store oppgraderinger av teknisk infrastruktur på deponiet. Programmet har fulgt samme opplegg i femårsperioden, med enkelte justeringer ift. prøvetaking og kjemiske analyseparametere. Det dukker stadig opp nye miljøgifter vi ønsker å kartlegge. Basert på erfaringer fra arbeidet som er gjort underveis, og i forbindelse med at rapporteringen fra og med 2010 blir gjort via Altinn, var det behov for en ny revisjon av programmet fra Hovedtrekkene fra overvåkningsprogram av 2006 er beholdt. 2

3 Generell informasjon Dette overvåkningsprogrammet gjelder i perioden og er en del av kvalitetssystemet for Rommen avfallsdeponi (jfr. prosedyre i EBYs miljøstyringssystem). Forurensningsseksjonen (FUS) i EBY er ansvarlig for at overvåkingsprogrammet følges. Vannprøvetaking og andre overvåkningsoppgaver utføres av driftspersonell fra FUS eller innleide konsulenter. Gjennom Altinn.no-systemet rapporteres kvalitative og kvantitative data innen 1. mars påfølgende år. For utdyping av resultatene (tidstrender, vurderinger, kommentarer osv.) benyttes funksjonen Vedlegg. Vedlegget benyttes i tillegg til: - Presentasjon av oversiktskart som viser overvåkningspunktene for vann, med kartkoordinater der sigevannet slippes på resipient - Driftsoppsummering for gassanlegget - Oversiktskart som viser resultater av emisjonsmålinger av deponigass - Resultater fra setningsmålinger de årene dette er aktuelt (med oversikt over målepunkter) - Avviksrapportering - Oppsummering av gjennomførte tiltak på deponiet i løpet av overvåkningsperioden (rehabiliteringer m.m.) - Presentere planlagte tiltak for kommende år Rutiner ved avvik Dersom det som en følge av overvåkingen oppdages forhold som kan medføre helsefare for brukere av fyllingsområdet og som da krever ekstraordinære tiltak, skal EBY sørge for at berørte varsles. Den operative beredskapsplanen med rutiner for varsling finnes i kvalitetssystemet. Vannovervåkning Måleparametere og prøvepunkter er valgt ut på bakgrunn av resultater av tidligere undersøkelser, krav fra myndigheter, og erfaringer med gjennomføring Overvåkningen vil bestå av et basis- og et utvidet prøveprogram. De årene utvidet program gjennomføres, inkluderes også parametere fra basisprogrammet. I kommende periode er det planlagt følgende rekkefølge for gjennomføring av overvåkningsprogrammet: 2012 basis + utvidet prøveprogram (da dette ikke ble gjennomført som planlagt i 2011) 2013 basis prøveprogram 2014 basis prøveprogram 2015 basis prøveprogram 2016 basis + utvidet prøveprogram Vannprøvene tas ut en gang per år i juni måned. 3

4 Målepunkter En beskrivelse og plassering av overvåkningspunkter er beskrevet i tabellen på neste side, samt illustrert i figur 1, 2 og 3. Prøvepunktet G1 har vist seg å være en dårlig referanse for grunnvann oppstrøms deponiet, da dette vannet er mye påvirket av andre forurensningskilder (bl.a veitrafikk). Det blir satt ned en ny overvåkningsbrønn våren 2012 som erstatning, den er planlagt satt nordøst for deponiet opp mot Fossum borettslag (figur 3). Overvåkningspunktet B1 har representert et oppkomme nord i måledammen, der vannet siver ut fra en skråning som kan ha vært det gamle utløpet av Julsbergbekken. Overvåkningen har vist at kvaliteten av dette vannet har vært dårlig, men at kildene til vannet like mye skyldes avrenning fra vei og annen nærliggende virksomhet som av deponiet. Mengden vann som tilføres måledammen fra oppkommet er liten. I 2009 ble dammen ombygd og demmet noe opp, som en del av prosjektet med turvei D10 i forbindelse med Groruddalssatsingen. Etter dette har utløpet for oppkommet ligget under vann, og analyseresultatene fra 2010 og 2011 viser at det ikke lenger er mulig å skille denne kilden fra vannet ellers i dammen på grunn av fortynningseffekten. Det ble utført sedimentanalyser ved B1 i 2010 for å se om det kunne være potensiale for mobilisering av stoffer avsatt der dalbunnen tidligere lå over vann. Sedimentet tilfredsstiller tilstandsklasse 2 «God» iht. sedimentveilederen. På bakgrunn av dette, blir overvåkningspunktet B1 tatt ut av programmet. Registreres en tydelig endring i vannkvaliteten nedstrøms deponiet i forbindelse med overvåkningen, vil det uansett settes i gang kildesporing der også punkt B1 vil inngå. Tabell 1. Oversikt over målepunkter for vannanalyser Målepunkt Beskrivelse 1. S1 Sigevann Ut Kum i tilknytning til pumpestasjon ved Måledammen, antatt historisk utløp for sigevann fra fyllingen. Pumpes til avløpsnettet. 2. S5 Sigevann Overvåkningsbrønn 102A satt i avfallsmasser ved Motorsenteret (mulig løp for gamle Tokerudbekken) Internkontrollpunkt, rapporteres normalt ikke i Altinn 3. S6 Sigevann Overvåkningsbrønn 103 satt i avfallsmasser ved Motorsenteret. Internkontrollpunkt, rapporteres normalt ikke i Altinn 4. S8 Sigevann Ut Vann pumpet fra deponiet, prøveuttak i sandfang før påslipp kommunalt avløpsnett ved Kr. Robins vei 5. G1 Grunnvann, oppstrøms Overvåkningsbrønn oppstrøms deponiområdet Ny plassering i 2012 (erstatter brønn 101 brukt ) 6. G2 Grunnvann, Overvåkningsbrønn 104 sør for Garver Ytteborgs vei nedstrøms 7. B2 Overflatevann, Julsbergbekken fra øst, før utløp til Måledammen nedstrøms 8. B3 Overflatevann, nedstrøms I kulvert/bekkelukking før utløp av Tokerudbekken til Måledammen (VAV kum nr ) 9. B4 Overflatevann, nedstrøms Måledammen, ved utløp under jernbanen. Samlepunkt nedstrøms deponi + sidebekker 10. B5 Overflatevann, oppstrøms Tokerudbekken oppstrøms deponiet, før bekkelukking Referansepunkt bekk 11. B6 Overflatevann fra idrettsbaner Kum plassert på søndre fortau i Kr. Robins vei (VAV kum nr ), før påslipp overvannsnett (ledes til Julsbergbekken) 4

5 Figur 1. Alle overvåkningspunkter unntatt B5 og G1. Skravert område angir antatt utbredelse av deponiet. Sigevann pumpes fra tre sigevannsbrønner til avløpsnettet via prøvepunkt S8. 5

6 Figur 2. Referansepunktet for overflatevann; B5. Ligger ca. 600 meter nord for fyllingsområdet, i Tokeruddalen sør for Rommen golfbane. Figur 3. Planlagt plassering av nytt referansepunkt for grunnvann; G1. Etableres utenfor deponiet opp mot Fossum borettslag 6

7 Prøvetakingsmetode Sigevannskummer S1: På grunn av tidligere registrerte øyeblikksvariasjoner i væsketilførselen til S1 tas vannet ut som blandprøve ved hjelp av en automatisk sampler. Denne tar ut en delprøve hvert 10. minutt over en periode på fire timer. S8: Alle tre sigevannspumper settes i drift, og det tas en punktprøve i samlekummen S8 når det pumpes jevnt fra alle brønnene. Overvåkningsbrønner S5, S6, G1 og G2: Punktprøver direkte fra brønn til prøveemballasje ved bruk av engangspumper. Brønner lenses dagen før prøveuttak. Overflatevann B2, B4, B5: Prøver tas ut som punktprøver direkte i prøveemballasjen iht. beskrivelse i veileder for overvåkning av miljøtilstand i vann, vedlegg 5 (Direktoratet for naturforvaltning, ). B3 og B6: Uttak fra kum med god gjennomstrømning. Vannet hentes opp i plastbøtte som overføres prøveflasker umiddelbart. Kvantitet Mengden vann som pumpes fra pumpekummen ved S1 og videre til avløpsnettet beregnes av VAV på årsbasis (Inntil videre skjer dette på bakgrunn av pumpens gangtid). Mengden sigevann som pumpes ut fra sentralt deponiområde via det nye sigevannssystemet måles kontinuerlig i S8. Det er ikke lagt opp til å måle mengden overvann som går i bekker og rør på og ved fyllingen. Analyseparametere og målefrekvens SFTs veileder om overvåking av sigevann fra avfallsfyllinger (i daglig drift) og tidligere undersøkelser er benyttet som hovedgrunnlag for valg av kontrollparametere. For deponier i etterdriftsfasen er det mulig å tilpasse måleprogrammet til de faktiske forhold. Det er viktig å fange opp endringer i kvaliteten på sigevannet og påvirkningen av bekken nedstrøms, noe som gjøres ved å analysere alle prøvepunkter en gang i året på følgende indikatorparametere: ph, ledningsevne, totalt organisk karbon, bor, klorid og fenoler (ref. Miljørisikovurdering fra 2005, Hjellnes COWI AS). Sigevannspåslippene til avløpsnettet S1 + S8 (og delvis også overvann i B4 og B6) analyseres etter mal fra veilederen med enkelte tillegg der det er registrert ujevne tilførsler fra deponiet. Vi fortsetter screening av en rekke organiske miljøgifter i det 5-årige programmet, og innfører noen parametere som ikke er analysert tidligere. Parametere som er viktige for VAV og Bekkelaget renseanlegg tas med for sigevannspåslippene. I ny veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann i henhold til vannforskriften (ref. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009) er det listet opp en rekke prioriterte stoffer i kystvann og ferskvann som tidligere ikke er overvåket. En del av disse stoffene, som kan være aktuelle i forbindelse med det gamle deponiet, tas derfor med første år for å kartlegge om de finnes i sigevann/resipient. 7

8 Alle analyser utføres på ufiltrert prøve. Temperatur, ph og ledningsevne logges ved prøveuttak. I overvåkningsbrønnene registreres også vannivå (før lensing av brønn). Tabell 2. Måleparametere og frekvens i alle overvåkningspunkter Parameter Kommentar S5 S6 S1 S8 G1 G2 B4, B6 ph Temperatur Ledningsevne Suspendert stoff Bor (B) Klorid Sporingsstoff og krav i forb. med påslipp avløpsnett Sporingsstoff og krav i forb. med påslipp avløpsnett B2, B3 B5 KOF-Cr BOF-5 TOC Tot-N Ammonium-N (NH 4 -N) Tot-P Barium (Ba) Jern (Fe) Mangan (Mn) Tungmetaller: Pb, Cd, Cr, Zn, Cu, Ni, As og Hg Magnesium (Mg) Krav i forbindelse med påslipp til kommunalt avløpsnett. Sulfat Krav i forbindelse med påslipp til kommunalt avløpsnett. Oljeforbindelser PAH (16) BTEX Akutt toksisitet screening (Microtox) Bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, TBBP-A) Bisfenol A *Tas også med i S5+S6 i 2012 som førstegangsscreening * Alkylfenoler og - etoksilater *Tas også med i S5+S6 i 2012 som førstegangsscreening * Fenoler Klorfenoler Tinnorganiske forbindelser Ftalater Klorbenzener Flyktige klorerte hydrokarboner Lineære alkylbenzensulfonater (LAS) *Tas også med i S5+S6 i 2012 som førstegangsscreening * Fenoksysyrer *Tas også med i S5+S6 i 2012 som førstegangsscreening * 8

9 Parameter PFAS (PFOS/PFOA) Kortkjedete klorparafiner (C10-13) Klorerte pesticider (HCB, lindan, hexaklorbutadien, endosulfan) Akutt toksisitet vannplante/alge Akutt toksisitet krepsdyr Mutagenitetstest Kommentar *Tas med i alle punkter i 2012 som screening pga. vanndirektivet. Vurderes etter dette. *Tas med i alle punkter i 2012 som screening pga. vanndirektivet. Vurderes etter dette. S5 S6 S1 S8 G1 G2 B2, B3 B5 B4, B6 * * * * * * * * * * EBY sendte søknad til VAV i 2009 om tillatelse til påslipp av sigevann til avløpsnettet. Muntlig godkjenning ble gitt i 2010, uten konkrete krav til kvalitet. EBY forholder seg derfor inntil videre til grenseverdier satt i midlertidig påslippstillatelse fra 2008: Parameter Påslippskrav /grenseverdier ph 6 9,5 Ledningsevne Ms/cm 3 - Tilleggsavgifter: Kjemisk oksygenforbruk KOF Cr Total Fosfor Tot-P 600 mg/l 8 mg/l Total Nitrogen Tot-N 60 mg/l Korrosive stoffer: Sulfat - SO 4 Magnesium - Mg Ammonium - NH 4 Klorid Cl Tungmetaller: Kadmium Cd Kvikksølv Hg Bly Pb Kobber Cu Sink Zn Nikkel Ni Krom - Cr tot Arsen As Bor B 300 mg/l 300 mg/l 60 mg/l 2500 mg/l 0,002 mg/l 0,002 mg/l 0,05 mg/l 0,2 mg/l 0,5 mg/l 0,05 mg/l 0,05 mg/l 1,0 mg/l 10 mg/l 9

10 Gass Gassanlegget på deponiet består i dag av 65 gassbrønner. Oppsamlet deponigass leveres til Tokerud varmesentral (TV) som benytter energien til boligoppvarming. Eventuell overskuddsgass fakles av ved gasspumpestasjonen (vil eksempelvis skje ved vedlikehold av gasskjelen). Drift av gassanlegget Tokerud Varmesentral står for den daglige oppfølgingen av gasspumpestasjonen (døgnvakt). Volum og prosent metan i gassen måles kontinuerlig. TV leverer data over mengde utvunnet deponigass til EBY hvert kvartal. EBY rapporterer driftsresultatene videre til Altinn.no, hvor også en driftsoppsummering for anlegget inkl. avvik blir gitt. EBY drifter gassbrønnene. Det foretas funksjonstesting av gassbrønner ca. 2 ganger per måned hvor flow, H 2 S, oksygen- og metankonsentrasjon i hver brønn måles. Brønnene innreguleres for å få best mulig gassuttak og jevn drift. Emisjonsmålinger Det kan vilkårlig oppstå emisjon av gass fra deponioverflaten der toppdekket ikke innehar den ønskede tetthet. Aktuelle måleområder/-punkter er ved setninger/sprekkdannelser i fyllingens toppdekke, områder som har avvikende vegetasjon, ved overgang toppdekke/fjell og ved tekniske installasjoner. Deponigass kan også lekke inn i overvannsnettet om det oppstår lekkasjepunkter i rørsystemene på grunn av setninger i grunnen. Måling av gasslekkasjer gjennom deponioverflaten utføres på sannsynlige punkter/områder for diffuse utslipp og stokastisk på overflaten. Det foretas minimum 20 målinger på overflaten, hovedsakelig på/ved de arealene hvor det i dag er idrettsbaner. Målingene blir gjort en gang hvert år på høsten, fortrinnsvis i september/oktober. Sluk og kummer på hele idrettsanlegget (sentralt deponiområde) kontrolleres for lekkasjer en gang per måned (totalt ca. 80 målepunkter). Om det oppdages metankonsentrasjon over satt akseptgrense (se neste avsnitt), blir det utført tiltak. Eksempler på midlertidige strakstiltak er tetting av sprekker med tetningsmasse, tetting av spetthull på kumlokk eller avsperring av kum. Mer omfattende tiltak på kummer utføres etter nærmere vurdering. Utvalgte bygninger som ligger på deponiet eller i randsonen blir kontrollmålt for deponigass en gang per år samtidig med målingene av diffuse utslipp. Enkelte bygg har installert gassvarslingssystemer hvor eier/forvalter har ansvaret for kontroll, drift og vedlikehold. EBY kontrollerer følgende bygninger; - Ungdommens Motorsenter (Kristoffer Robins vei 7) - Lager-/Verkstedbygget (Haavard Martinsens vei 27-33) - Oslo Bilauksjon (Haavard Martinsens vei 17) Måleparameter/-metodikk og grenseverdier Det benyttes bærbar hydrokarbon(hc)-detektor ved målingene, en såkalt sniffer som detekterer hydrokarboner på gassform. Mengden HC er direkte relatert til utslippskonsentrasjonen av metangass, og oppgis i ppm eller % LEL (nedre eksplosjonsgrense). 10

11 For å gjøre målinger i områder med diffuse utslipp, for eksempel gjennom toppdekket, blir det brukt en bøtte for å samle opp gassen. Den plasseres opp ned på bakken slik at deponigass som diffunderer opp fra grunnen samler seg i bøtta. Over tid vil gasskonsentrasjonen i bøtta bli lik den i toppdekket, det innstiller seg likevekt. Måleinstrumentet føres inn i bøtta via et hull i bunnen. Deteksjon av gass i sluk og kummer blir gjort ved å holde «snifferen» over eller ned i ov-slukristen eller bevege føler langs skjøten på kumlokk. Inne i bygg konsentreres søket til sannsynlige lekkasjepunkter, f. eks i forbindelse med rørgjennomføringer for EL eller VA, eller synlige sprekker i grunnmur/gulv. EBY vurderer måleverdier over 200 ppm som lekkasje av deponigass. Veiledning for biogassanlegg (DBE, 1998) anbefaler 20 % av LEL som alarmgrense innendørs (= ppm). I mangel på andre retningslinjer, benytter vi oss av dette som mal for tiltaksgrenser. Innendørs ppm; obs-område, overvåkes. - > ppm; tiltak Deponioverflate/overvannsnett ppm; overvåkes ppm; tiltak utredes - > ppm; strakstiltak 11

12 Setningskontroll Det oppstår nivåendringer/setninger i fyllingen over tid når avfallet brytes ned. Dette kan bl.a. påvirke funksjonaliteten til gassoppsamlingsanlegg og øke faren for gasslekkasjer, og er ugunstig for overvannsdreneringen. Det er etablert 6 fastpunkter ved fyllingen (FM1-FM6) og 14 målepunkter (MS1 MS14) på fyllingen. Kartet nedenfor angir plasseringen til målepunkter og fastmerker. Som det framgår er målepunktene plassert på/ved idrettsanlegget. Målingene gjennomføres hvert tredje år ved hjelp av totalstasjon. Målinger ble sist utført i 2010, slik at i kommende overvåkningsperiode vil setningskontroll utføres i 2013 og Visuelle kontroller av fyllingsområdet utføres regelmessig i forbindelse med andre overvåkningsoppgaver. Oppdages det setninger som kan medføre problemer for oppsamlingen av overvann eller deponigass, vil det bli gjennomført korrigerende tiltak i sammenheng med aktuell kommunal forvalter. Figur 4. Oversikt over målepunkter for setningskontroll og etablerte fastmerker. 12

13 Referanser - Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Rommen avfallsfylling - Overvåkingsprogram. Januar Hjellnes Cowi AS. Rommen avfallsdeponi, Miljørisikovurdering. Rapport utarbeidet for Oslo kommune, Eiendoms og byfornyelsesetaten Direktoratet for naturforvaltning. Veileder for overvåkning av miljøtilstand i vann SFT. Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier. TA-2077/ Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Veiledning om biogassanlegg. August SFT. Revidert klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i sediment. TA- 2229/ Direktoratsgruppa Vanndirektivet. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 01: