MILJØRAPPORT Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØRAPPORT 2014. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog"

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2014 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

2 Status: Revisjon 3 Side: 2 FORORD Det er i denne rapporten blant annet lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet og den øvrige aktiviteten ved Miljøstasjonen på Dal Skog representerer. Et betydelig antall parametere er overvåket. Dette gjelder både organiske og uorganiske miljøgifter. Det er forsøkt å etablere delprøver som utgangspunkt for blandprøver i alle uttak av sigevann. Delprøvene er tatt ut som ukentlige stikkprøver i løpet av en måned mens laboratoriet har hatt ansvaret for å etablere blandprøver. Dette gjelder ikke prøver som skal analyseres med hensyn på parametre som ikke tåler å lagres. Der nivåer i en eller flere analyser er rapportert med konsentrasjoner under LOQ (limit of quantification) er det benyttet 0,5 x LOQ for å beregne gjennomsnitt der dette er nødvendig. Dette innebærer en økt usikkerhet i rapporten. For summering av miljøgiftsgrupper hvor konsentrasjonen er mindre enn LOQ er konsentrasjonen satt til 0. Dette i henhold til vannforskriftens vedlegg VIII punkt E. Det tas forbehold om mulige feil ved overføring av tall til regneark og andre elektroniske formater. Denne rapporten inneholder et eget kapittel utarbeidet av sikkerhetsrådgiver i henhold til ADR-forskriften. I henhold til ADR skal arbeidet utføres under ansvar av virksomhetens leder. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Berg i Bjørn E Berg AS. ØRAS Mars 2015 Pål Torneby Daglig leder

3 Status: Revisjon 3 Side: 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL Miljøpolitikk Miljømål MILJØSTYRING OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL Totale mengder mottatt Utvikling av deponiet Mottak av bygge og gravemasser Risikovurdering lukt Håndtering av farlig avfall - årsrapport OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR Prøvetaking Prøveprogram Sigevann Grunnvann OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN Lokal rensing av sigevann Prøvetaking OVERVÅKNING AV SIGEVANN Bakgrunn Effektivitet i behandlingsanlegg for sigevann Basisprogram for sigevann Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Overvåkning av miljøgifter i sigevann Måling av sigevannets toksiske egenskaper Konklusjon OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT Prøvetakingsplan Resultater Konklusjon OVERVÅKNING AV GRUNNVANN Bakgrunn Resultater Konklusjon VANNBALANSE I DEPONIET Flater som drenerer til sigevannsanlegget Overdekningsmasser Hydrauliske data Avfallskarakteristikk Overvann fra slamkompostering - harde flater Parametre i vannbalanse Sigevannsmengde - registrert LC Nedbørsmengde - PR Vannmagasinering i deponiet - ST Evapotranspirasjon - EP Beregning av sigevannsmengde Usikkerhet... 42

4 Status: Revisjon 3 Side: OVERVÅKNING AV DEPONIGASS Beskrivelse av anlegget Drift av gassanlegget Påvirkning på klimaet Diffuse utslipp av CH Prøvetakingsplan Eksperimentelt Usikkerhet Klimatiske forhold under prøvetaking Resultater Konklusjon INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING Registrering av avvik REFERANSER... 50

5 Status: Revisjon 3 Side: 5 1. SAMMENDRAG Det er gjennomført et basis og et utvidet program for å kartlegge forurensningssituasjonen relatert til sigevann. Programmet er tilnærmet i henhold til veilederen fra SFT. Der det er mulig med hensyn på konservering, er det gjennomført uttak av delprøver til blandprøver. I tillegg er det gjennomført prøvetaking av sigevannsediment. Diffuse utslipp av deponigass er også målt i Grunnvann Prøver av grunnvann er tatt ut dagen etter tømming av brønnene. Grus og løsmassene nedstrøms deponiene er en del av rensingen av sigevannet fra Dal Skog. Basert på registrering av indikatorforbindelser, er det lite som tyder på at forurensningssituasjonen er endret fra Brønn B1 som ligger i nærheten av B5 er påvirket av sigevann. Kun tre prøver ble tatt ut i Viktig at det gjennomføres fire målinger i Sigevann Det er dokumentert en mengde sigevann på m 3 i Dette er en økning på ca m 3 sammenlignet med 2013 og er en faktor 1.6 over Qdim. På tross av dette har slamvolumet vært målt til over 100 ml mesteparten av perioden hvor det er tatt ut prøver. Et tiltak for å redusere vannmengden inn i sigevannsanlegget ble gjennomført, ved å lede overvann foran Optibag utenom aktivt slamanlegget. Driften av behandlingsanlegget for sigevann fungerer bedre i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen i vannet. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i infiltrasjonsbassenget, hvor produksjon av O 2 via alger vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av is på vannet. Vurderes nivåene av basisparametre med foreslåtte utslippskrav i infiltrasjonsbassenget, er konsentrasjonen i vannet tilfredsstillende med hensyn på kravene. I perioden fra 2004 og frem til i dag, er det observert en tilnærmet lineær reduksjon i mengde nitrogen og KOF som vaskes ut av deponiet. Sedimenteringen som skal gjennomføres i etterkant av den biologiske behandlingen fungerer i liten grad. Siktedypet er tilnærmet ikke målbart og mengden suspendert stoff er høyere i utløpet enn i innløpet. Dette vil medføre at belastningen på infiltrasjonsbassenget blir høyere og returslammet blir fortynnet. Dette vil i neste omgang kunne redusere slamvolumet. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. Derimot, er for flere av elementene, en høyere konsentrasjonen i utløpet enn i innløpet. I og med at tungmetallene er adsorbert til partikler vil dette være en naturlig følge av den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Cu og Ni for høyt. For noen prøver overstiger også konsentrasjonen av Zn de foreslåtte grensene. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Utslippet fra sedimenteringsbassenget er godt under de foreslåtte utslippskravene for organiske miljøgifter. Det er i denne måleserien kun målt toksisitet med bruk av bakterier (Microtox). Det er ikke dokumentert toksiske egenskaper i noen av målepunktene. Dette er viktig med hensyn på

6 Status: Revisjon 3 Side: 6 driften av det biologiske rensetrinnet. Den effektive omsetningen av NH 4 + underbygger denne konklusjonen om lav toksisitet. Sigevannssediment En vurdering av vertikal spredning av miljøgifter i sedimenteringsbassenget viser at det er de øverste 50 mm som påvirkes av sigevannet. Vurdert i forhold til tilstandsklassene for grunnforurensning var det konsentrasjonen av As og THC som dro kvaliteten av sedimentet ned til klasse III. Klasse III tilsier moderat forurenset. Prøver tatt ut i dyp ned til 400 mm dokumenterte en kvalitet som tilsvarte normverdiene for mest følsomme arealbruk. Den vertikale forurensningsprofilen tilsier også at infiltrasjonsbassenget fungerer tilfredsstillende. Innholdet av organisk materiale følger samme tendens. I det øverste laget var TOC litt i overkant av 5 % mens prøver tatt ut nede på 400 mm var nivået under 1 %. Vannbalanse Måling av brutto mengde sigevann basert på nedbøren gav en overensstemmelse på ca 50 % ut i fra et definert areal på m 2 med deponiareal. Forutsatt en definert avrenning kombinert med evapotranspirasjon og forbruk av vann i blant annet i komposteringsprosessen ble den nominelle mengden sigevann beregnet til omlag 90 % av den registrerte mengden. I tillegg var korrelasjonen mellom nedbørsmengde og sigevannsproduksjonen svært tilfredsstillende. Dette må innebære at oppsamlingssystemet er effektivt. Imidlertid bør det arbeides videre med tiltak for å avskjære eventuelt fremmedvann inn i deponiet. Deponigass Volummengde tatt ut i 2014 var m 3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan har i perioden vært 37,2 %. Dette representerer Nm 3 med metan 1. Tilgjengeligheten på anlegget var tilnærmet 99 %. Basert på en definert prøvetakingsplan ble tre områder prøvetatt og målt med hensyn på emisjon av CH 4. Både en sannsynlighetsbasert og en bedømningsbasert tilnærming til valg av prøvepunkter ble benyttet. I bare et av områdene ble det registrert lekkasje av deponigass. Konsentrasjonen av CH 4 ble målt til ppm som er en betydelig konsentrasjon. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak i dette området. Toppdekke Toppdekke på Dal Skog II benyttes i dag som mottak for betong, jord og steinmasser som husholdningene leverer. Tiltak beskrevet i miljørisikovurderingen er delvis gjennomført i Overvåkning av miljøgifter i overvann nedstrøms lageret ble ikke gjennomført i 2014 og må settes opp i planen for Farlig avfall Avvik og observasjoner må utbedres og tiltak iverksettes. Oppdatering i henhold til endringer i forskrift må implementeres i løpet av første halvår Benyttet tetthet forutsetter normalverdier

7 Status: Revisjon 3 Side: 7 Registrering av avvik Det er registrert 30 avvik i De fleste avvikene er definert som mindre avvik. Både optibag anlegget og kompostanlegget har hatt driftsproblemer knyttet til stans/havari av matesystemer og fysisk behandling. Blant annet ble jordproduksjonen redusert på grunn av misstanke om salmonella. Dette viste seg å være en problemstilling knyttet til testing av prøvene og ikke en problemstilling knyttet til produksjonen. Det er registrert 6 avvik som er valgt kategorisere som alvorlige avvik. Det ble blant registrert to avvik knyttet til farlig avfallsmottaket. Det ene var hensetting av labkjemikalier med ukjent opphav og oljelekkasje fra mottaksbrønn for olje. De to avvikene gitt av FM er også valgt å kategorisere som alvorlige. Det er også feilkastet gassbeholdere i metallavfallet. Henholdsvis en 5 kg og en 2 kg propanbeholder. I tillegg ble det målt svært høye konsentrasjoner av Cr i sigevannet i en måleperiodene. Dette ble tilskrevet uhell med konserveringsmiddel tilsatt emballasje med lekkasje under transport til anlegget. Det er registrert tre situasjoner som er valgt å kategorisere som kritiske. To av disse er knyttet til lekkasje/oversvømmelse av sigevann. Det siste var en klemskade som ledet til et legebesøk. Forslag til handlingsplan Område/aktivitet Observasjon Forslag til tiltak Sigevann Høy konsentrasjon av partikler i utløpet Høyere konsentrasjon av tungmetaller i utløpsvannet vs rått sigevann Kapasiteten på sedimenteringsbassenget må vurderes Overvann Usikkerhet i sigevannsmåling må utredes Beregnet produksjon av sigevann er omlag 90 % av målt mengde sigevann Mulig fremmedvann må ledes utenom behandlingsanlegget Mangelfull gjennomføring av tiltak i miljørisikovurdering. Gjennomgå overvannsystem for vurdere lekkasjer til sigevannsystem. Vurdere utjamningsbasseng før behandlingsanlegget Analyser av innholdet av miljøgifter i overvannet nedstrøms lager av tungmasser må implementeres i prøvetakingsplanen for 2015 Luktrisiko Handlingsplan i risikovurdering Implementeres i intern kontrollen Grunnvann Mangelfull overvåkning Fire målinger må gjennomføres i Programmet må også inkludere tungmetaller. Farlig avfall Etter besøk på mottaksanlegg og mellomlager Se egen handlingsplan

8 Status: Revisjon 3 Side: 8 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN ØRAS eies av de fire kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Virksomheten gjennomfører 22 årsverk. I tillegg er det leid inn personale fra Bygdeservice. Foruten drift av et deponi for ordinært avfall samles matavfall inn og behandles i en aerob teknikk i form av trommelkompostering med etterfølgende behandling i ranker. Utsortering av avfall foregår basert på en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er basert på optibag-metoden. I tillegg behandles forurensede masser i en biologisk prosess land farming. Etter behandling brukes disse massene som overdekningsmasser. Alt sigevann som genereres behandles lokalt i et biologisk rensetrinn før det etterpoleres i en fakultativ biodam før infiltrering i grunnen. Anlegget er rehabilitert og ble satt i ny drift i uke ØRAS har også lagt til rette for en bringeordning med en gjenvinningsstasjon på Dal Skog. I tillegg driftes en mobil gjenvinningsstasjon. Denne utplasseres i en uke, vår og høst i Hurdal kommune. Det ble registrert besøkende på gjenvinningsstasjonen ved Dal Skog i Hovedaktivitetene ved virksomheten er illustrert i figuren nedenfor. Figur 1. Aktiviteter ved ØRAS IKS

9 Status: Revisjon 3 Side: 9 3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL 3.1. Miljøpolitikk 3.2. Miljømål

10 Status: Revisjon 3 Side: MILJØSTYRING ØRAS startet arbeidet med å tilpasse seg miljøstandarden NS EN ISO og EMAS i 2007 og ble sertifisert våren En liste over miljøaspekter med påfølgende målsetninger for 2014 er illustrert i matrisen nedenfor. Tabell 1. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2014 OPPDATERT MATRISE - IMPLEMENTERES I ENDELIG RAPPORT.

11 Status: Revisjon 3 Side: OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL 5.1. Totale mengder mottatt En oversikt over totale mengder avfall er satt opp i Figur 2 og Figur 3. I sistenevnte er også avfall til energiutnyttelse tatt med. Det er mottatt totalt 34500,73 tonn med avfall til gjenvinning/sluttbehandling/energiutnyttelse hos ØRAS i Dette inkluderer også forurensede masser og dekkmasser. Mengdene fordeler seg på fire hovedfraksjoner som illustrert Figur 3. Mengden materiale som er sortert til gjenvinning 2 har en positiv trend i perioden. I et lineært system øker mengden med omlag 1700 tonn i perioden 2004 til 2014 (Figur 2), mens nedgangen i bruken av sluttbehandling er på ca 550 tonn pr. år fra 2004 til og med Bruken av avfall til produksjon av energi er også en viktig målsetning for ØRAS. Energiproduksjon gjennomføres også lokalt med oppvarming av administrasjonsbygg med kvernet trevirke. Total mengde med avfall til energiproduksjon har vært tilnærmet konstant i perioden 2011 til Tonn Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning Figur 2. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog Dekkmasse Sluttbehandling Tonn Til gjenvinning Til forbrenning Lineær (Til gjenvinning) Lineær (Sluttbehandling) Figur 3. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog 5.2. Utvikling av deponiet Totalt areal på Dal Skog II fra oppstart og frem til i dag er ca m 2. Om lag 500 m 2 er område som er i bruk til deponering til enhver tid. Deponiet fylles opp lagvis med dekkmasse i mellom hvert sjikt. Bruk av dekkmasse er i henhold til praktisk tilnærming. Total restkapasitet er anslått til ca m 3. Asbest legges i egne celler. Det er planlagt en ny innmåling av deponiet i 2015 for å kunne planlegge videre drift. 2 Mengden hageavfall er ikke inkludert i mengden avfall til gjenvinning.

12 Status: Revisjon 3 Side: Mottak av bygge og gravemasser I forbindelse med miljøvernavdelingens kontroll av mottak av BA-avfall hos ØRAS i 2012 ble det gitt avvik på manglende mottakskontroll og fare for mottak av farlig avfall. Arbeidet med å gjennomføre en miljørisikoanalyse ble påbegynt i 2012, og avsluttende rapport etter iverksetting av tiltak ble skrevet sammen i august 2013 [1]. Etter tiltak ble det konkludert med ti hendelser som fortsatt må følges opp. Den ene av disse hendelsene var knyttet til mottak av gjenvinnbare fraksjoner, mens den andre hendelsen var rettet mot farlig avfall i massene som mottas. Det videre arbeidet ble nedfelt i en tiltaksplan. Det er viktig at tiltakene gjennomføres og en revisjon av risikovurderingen gjennomføres etterkant. Det var også satt opp prøvetaking av overvann nedstrøm lageret. Dette for å vurdere om det eventuelt mobiliseres miljøgifter fra lageret. Dette er ikke gjennomført og må settes opp på planen i Risikovurdering lukt Det ble gjennomført risikovurdering knyttet til lukt høsten Vurderingen inkluderte alle områder/aktiviteter på Dal Skog [2]. FM vurderte analysen som tilstrekkelig. Arbeidet må implementeres i internkontrollen.

13 Status: Revisjon 3 Side: Håndtering av farlig avfall - årsrapport ØRAS IKS har betydelig fokus på farlig avfall. Selskapet mottar, lagrer, emballerer og videreformidler farlig avfall til miljømessig forsvarlig destruksjon/energiutnyttelse. Avfallet mottas på miljøstasjonen på Dal Skog. Figur 4. Lager og mottaksanlegg for farlig avfall En oversikt over mengder og kategorier farlig avfall er satt opp nedenfor. Totalt ble det håndtert over 1000 tonn med farlig avfall igjennom ØRAS IKS sitt system i Dette representerer en liten nedgang sammenlignet med Tabell 2. Mengde og kategorier farlig avfall levert fra ØRAS til behandling (kg) Varenummer ADR Klasse Fraksjon Refunderbar spillolje Ikke refunderbar spillolje Olje/fett-avfall, fast,småk For.dr.stoff-f.olje,fat >11,5MJ/kg Ik Brukte oljefilter Org.løsemidl.m/halogen,småk Organiske løsemidler u halogen Maling,lim osv.løsemb.småkolli Spraybokser Kvikksølvholdig avfall Ik Amalgam Uorg. salter o.a. fast stoff,småk Ik 1 Blybatterier Ik Småbatterier Id Id Litiumbatterier Id Id Uorganiske løsninger og bad,småk Ik CCA-impregnert trevirke Cyanidholdig avfall Bekj.middel u/kvikksølv, flytende,småkolli / 6.1 Polymerende stoff, Isocyanater,småk / 5.1 / 8 Sterkt reaktivt stoff Herdere, organiske peroksider Uorganiske syrer, småk Uorganiske baser,fast,småk Ik Rengjøringsmidler,fat,flyt Surt organisk avfall flyt.småk Ik / 3 / 6.1 Organisk avfall m halogen Ik / 3 / 4.1 Organisk avfall u/halogen

14 Status: Revisjon 3 Side: 14 Varenummer ADR Klasse Fraksjon Medisinavfall Ik Kreosotbehandlet trevirke Ik Avfall med ftalater Ik Isolerglass med klorparafiner PCB og PCT-holdig avfall Ik PCB holdige isolerglassruter Ik Fotokjemikalier Halon KFK-gass Ik Asbest Gassflasker/beholdere Totalt Ikke klassifiseringspliktig forutsatt pakket i henhold til SP 598b i ADR Ikke farlig avfall 7153 er en ikke eksisterende avfallskode - NS 6101 er medisiner Id - ikke definert Ik - ikke klassifiseringspliktig Som det fremgår av tabellen er det først og fremst avfallsstoff nr 7051 og 7098 som representerer hovedtyngden av farlig avfall som mottas. I tillegg ble det mottatt 33 tonn med refunderbar spillolje (NS 7011) og 71 tonn med startbatterier/bilbatterier (NS 7092). Av PCB vinduer ble det tatt i mot 15,5 tonn (NS 7211) mens det ble tatt i mot 40,11 tonn med klorparafinvinduer (NS 7158). For isolerglass med farlig avfall har det vært en liten økning. I 2014 ble det tatt i mot og deponert 62,4 tonn asbest. Dette representerer en ikke ubetydelig nedgang sammenlignet med Rapportering av medisinsk avfall som farlig avfall må opphøre. Dette er ikke definert som farlig avfall. Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved ØRAS IKS. Det er lite avfall som blir stående udeklarert og ukjent avfall lagres i en egen container. Personale fra Renor rekvireres for å bidra til å riktig klassifisering. I henhold til avtale er det gjennomført et besøk ved mottaksanlegget i Gjennomgangen er gjennomført på stikkprøvebasis, og de observasjonene som er gjort i forbindelse med mottak og emballering av farlig avfall er satt opp i tabellen på neste side. I forhold til opplæring skal det være etablert planer som viser planlagte kurs som den enkelte medarbeider må gjennomføre.

15 Status: Revisjon 3 Side: 15 Tabell 3. Observasjoner fra befaring i farlig avfallsmottak Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Følgende avfallsfraksjoner er ikke tillatt å ta i mot og lagre: Klasse 1: Eksplosiver Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmede stoffer Klasse 7: Radioaktivt materiale Det må etableres egne prosedyrer for håndtering av avfall som ikke kan mottas. For sprengstoff med umiddelbar varsling av politi. I tillegg må kontrollen i farlig avfallsmottaket intensiveres. Alltid en i bygget. Plakater i inngangspartiet som lister opp det som ikke kan håndteres Mangler skilting for ADR-klasse 4.2 og 7 Smittefarlig avfall er ikke definert som farlig avfall. Næringsdrivende som produserer slikt avfall må etablere egne ordninger. Hvis ØRAS skal motta denne typen avfall må man ha egen tillatelse. Ikke fulgt opp Mottak og lagring av potensielt smittefarlig avfall Ny oljetank for refunderbar spillolje med påmontert nivåmåler og lyd/lysalarm Etablere fast testing av lyd og lysalarm Lysalarmen fungerte ikke ved testing Bunnløs kum i kaldt lager for farlig avfall. Kummen bør blendes for å redusere sannsynligheten for diffus spredning av farlig avfall ved lekkasjer og eventuelt VOC og eventuell lukt og øvrig gassfare i lageret etter lekkasjer. Uklart om dette er gjennomført. Kum i kaldtlager for farlig avfall

16 Status: Revisjon 3 Side: 16 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Filter A1 er kun designet for organiske gasser. Det bør brukes multifiltre som også inkluderer uorganiske gasser. Se orientering fra arbeidstilsynet - best nr. 539 Har fortsatt ikke tilgang på filter i henhold til risikoen og de stoffene som er lagret. Dette er påpekt mange ganger. Filter til gassmaske Har etablert elektronisk lager. Mangler opprinnelse på avfallet. Tydeliggjøring av avfallets opprinnelse. Videreføring av tidligere mangler. Journalføring Det tok svært lang tid å finne lager for adsorpsjonsmiddel. Lite adsorbent tilgjengelig i sorteringshallen. De som arbeider med farlig avfall må ha tilgang på mellomlager med adsorbent. Etablere lager som er vurdert ut i fra et forventet behov Tvilsom lagring og emballering av ukjent avfall Sikre emballasje og lagring på en måte som hindrer søl og uhell Ble ikke vurdert denne gangen.

17 Status: Revisjon 3 Side: 17 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Bruk av fareseddel Faresedler må settes på ytteremballasjen når denne tas i bruk. Har bedret seg men noen mangler fortsatt

18 Status: Revisjon 3 Side: OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR Prøvetaking Prøvene som er tatt ut av sigevann, er basert på dels stikkprøver og dels blandprøver. Stikkprøver er tatt ut i løpet av en dag og sendt laboratoriet dagen etter prøvetaking. Delprøver til blandprøver tatt ut over en periode på maks en måned. Dette i henhold til konserveringsprotokoll. Grunnvann er tatt ut som stikkprøver etter tømming av brønnene en dag før prøveuttaket. I henhold til prøvetakingsplanen skulle det ha vært gjennomført fire uttak i Man klarte kun tre prøveuttak av grunnvann Prøveprogram Målsetning for overvåkningsprogrammet har vært blant annet: Verifisere og optimalisere driften av renseanlegget Følge opp spredning av renset sigevann i infiltrasjonssystemet og i grunnvann Sigevann Programmet som er gjennomført for sigevann er i henhold til det årlige programmet i vedlegget fra SFT er gjennomført 3. I tillegg til å ta ut prøver til analyse, er det også gjennomført målinger av slamvolum og siktedyp i sedimenteringsbassenget. Siktedypet har i stor grad vært tilnærmet ikke-eksisterende i perioden. Dette kan også observeres på den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. Slamvolumet har i lange perioder vært over 100 ml. Dette på tross av den betydelige hydrauliske overbelastningen Grunnvann Basisprogrammet for grunnvann har vært identisk i de siste årene. Hensikten med programmet er først og fremst å dokumentere spredning av forurensning fra sigevannet i grunnen. Det ble tatt ut kun tre prøver av grunnvann i Det innebar også at uttaket av tungmetaller ikke ble gjennomført. Det er derfor viktig at dette gjennomføres i Tabell 4. Koordinatposisjonering (EUREF89) av grunnvannsbrønner Koordinater Brønn Lokalisering x Y 1 Inne på deponiområdet ved bomstasjonen , ,082 2 Nordvest for deponiet , ,753 3 Nordvest for deponiet , ,667 4 Sørøst for deponiet , ,937 6 Sør for det nye deponiet , ,280 7 Ved renseanlegget for sigevannet , ,220 8 Øst/nordøst for fyllplassen , ,885 3 SFT, "Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier", TA-2077 (2005)

19 Status: Revisjon 3 Side: OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN 7.1. Lokal rensing av sigevann Sigevannet som genereres på deponiet fra Dal Skog renses i et biologisk renseanlegg basert på aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering. I tillegg behandles effluenten i et infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. Det er tre infiltrasjonsbasseng som alternerer i bruk (se Figur 8). En skisse av anlegget er vist i figuren: Infiltrasjonsbasseng Luftebasseng Sedimentering Infiltrasjon i grunnen Infiltrasjonsbasseng Returslam Bioslam Infiltrasjonsslam Figur 5. Flytdiagram som illustrerer renseanlegg for sigevann Anlegget er dimensjonert ut i fra en hydraulisk belastning på Q dim = 82 m 3 /døgn mens mengden som ble tilført anlegget i 2014 i snitt var 131 m 3 /døgn. Totalmengde sigevann i 2014 var m 3 mot m 3 i Dette innebærer at anlegget fortsatt er betydelig overbelastet. Det ble etablert en handlingsplan for reduksjon av belastningen på behandlingsanlegget i Overvann foran optibag skulle ledes utenom aktivslam anlegget og rett i infiltrasjonsbassenget. Dette ble iverksatt i løpet av sommeren i På tross av den betydelige hydrauliske belastningen har slamvolumet vært over 100 ml i løpet av sommeren og ut i oktober. I desember var dette sunket til omlag 10 ml. Samtidig har partikkelmengden i sedimenteringsbassenget vært høyt Prøvetaking Renseanlegget ved Miljøstasjon Dal Skog består av et aktivt slamanlegg med etterfølgende sedimentering og infiltrasjonsbasseng. Det er tatt ut prøver både fra influent og effluent fra anlegget. I henhold til planen skal prøvene tas ut i tre punkter vist i henholdsvis Figur 6 og Figur 7. I forbindelse med uttak av prøver fra infiltrasjonsbassengene er det viktig at prøvene analyseres etter filtrering. Filtrering gjennomføres på laboratoriet.

20 Status: Revisjon 3 Side: 20 Innløp sigevann Utløp sigevann Figur 6. Prøvetakingspunkter for sigevann i renseanlegget Det har til tider vært noe utfordringer knyttet til representativitet i prøvetaking i innløpssonen. Dette har vært spesielt i tørre perioder hvor tilførselen fra ulike deler av deponiområdene ikke har vært optimal. Imidlertid er prøvene tatt ut som delprøver over en lengre periode slik at de fleste situasjoner er representert. Dette skal følges opp i den videre prøvetakingen blant annet ved å vurdere å tvangskjøre pumper før uttak av prøver. Dette for å oppnå å få med prøver fra hele anlegget. Figur 7. Eksempel på infiltrasjonsbasseng De tre infiltrasjonsbasseng driftes et år av gangen. De tømmes ved hjelp av gravitasjon i grunnen. Det går ca et år før bassengene kan mudres. De tre bassengenes beliggenhet i forhold til hverandre er illustrert i Figur 8. Figur 8. Tre infiltrasjonsbasseng som benyttes på Dal Skog

21 Status: Revisjon 3 Side: OVERVÅKNING AV SIGEVANN 8.1. Bakgrunn Overvåkningsprogrammet for 2014 har tatt utgangspunkt i det årlige programforslaget i sigevannsveilederen [3]. For parameterne som kan konserveres, ble det gjennomført uttak av blandprøver. Dette gjelder ikke BTEX, ph, suspendert stoff (SS) og ledningsevne som er levert som stikkprøver. PAH og THC er prøvetatt to ganger i løpet av 7 dager mens de øvrige parameterne er konservert og levert til analyse etter en prøvetakingsperiode på 30 dager. Delprøver ble sendt til laboratoriet som hadde ansvaret for etablering av blandprøver før analyse Effektivitet i behandlingsanlegg for sigevann Som illustrert i Figur 5 er basis i behandlingsanlegget et biologisk trinn. Kapasiteten på anlegget er avhengig av en tilfredsstillende vekst av mikroorganismer. Et enkelt mål på den biologiske aktiviteten er registrering av slamvolumet. Det har tidligere vært målt mindre enn 10 ml slam. Dette er meget lavt. For å øke slamvolumet, har det vært gjennomført poding av anlegget med tilførsel av aktivt slam fra et biologisk renseanlegg for tradisjonelt avløpsvann. Dette ble ikke gjort i På tross av dette har det vært registrert slamvolum på mellom 100 og 150 ml. Dette er tilsvarende slamproduksjon som ble observert i En viss nedgang ble imidlertid registrert i løpet av høsten. Dette henger sannsynligvis sammen med redusert temperatur som påvirker den biologiske aktiviteten. I desember var slamvolumet redusert til omlag 10 ml. En må derfor kunne anta at belastningen på de etterfølgende trinnene blir større med så lav aktivitet. For å opprettholde en tilfredsstillende biologisk vekst er tilgjengeligheten av næringsstoffer helt sentralt. Et viktig næringsstoff som ofte kan være minimumsfaktor er fosfor. Sigevann inneholder tradisjonelt lave konsentrasjoner av fosfor sammenlignet med nitrogen [4]. Det har tidligere vært tilført fosfor via fosforsyre. I henhold til driftssjef, er dette ikke gjort i Innholdet av Tot-P er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår av målingene er det i perioder forskjell mellom innløp og utløpskonsentrasjonen. Det vil si at det fjernes fosfor fra sigevannet. I de to siste prøvene i 2014 ble det registrert høyere, eller tilnærmet samme konsentrasjon i utløpet sammenlignet med innløpet. Dette kan ha sammenheng med lavere biologisk vekst. Tabell 5. Tot-P i innløp og utløp (mg/l) som funksjon av tiden Parameter Innløp Utløp Mai 1,1 0,63 Juli - August 0,88 0,74 Sept. - oktober 0,84 2,1 Desember 1,1 1,0 Et viktig mål for et biologisk rensetrinn er omsetning av biologisk nedbrytbart karbon, i tillegg til omsetning av nitrogen. I et deponi vil nitrogen i stor grad forekomme på redusert form [4]. En velfungerende biologisk behandling vil kunne omsette NH 4 + til NO 3 - via nitrifikasjon. Omsetning av karbon og nitrogen er illustrert i tabellene nedenfor.

22 Status: Revisjon 3 Side: 22 Tabell 6. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden Mai Juli - August Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l Ammonium (NH4-N) mg/l 190 0, ,13 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l 18 4,6 50 6,1 I sommerhalvåret er renseffekten med hensyn på organisk stoff bedre enn 55 % mens den i vinterhalvåret er noe redusert. Det samme kan observeres når det gjelder omsetning av nitrogen. I sommerhalvåret er det tilnærmet total omsetning av NH + 4, mens effekten er mindre i vinterhalvåret. Årsaken er sannsynligvis relatert til temperaturen på sigevannet som reduseres utover høsten. I begynnelsen av oktober ble det målt temperaturer på omlag 10 ºC i aktivt slam bassenget. I slutten av oktober var temperaturen redusert ytterligere. I begynnelsen av desember har det vist seg at temperaturen er redusert til under 5 ºC. Lavere temperatur vil redusere den biologiske aktiviteten/omsetningen. Tabell 7. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden September - Oktober Desember Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l Ammonium (NH4-N) mg/l 90 0, Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l , Basisprogram for sigevann Resultatet fra basisprogrammet er satt opp i de påfølgende tabellene. En viktig parameter for å oppnå en god renseffekt er sedimenterbarhet. Denne måles først og fremst i form av suspendert stoff (SS). I sommerhalvåret er renseeffekten omlag 50 %, mens den er negativ i andre runde. I september - oktober er det svært mye slam som "spyles" ut av luftebassenget. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Situasjonen har bedret seg i desember. Det er viktig å være klar over at uttaket av prøver til analyse av SS er basert på stikkprøver. KOF-nivået pleier å følge utvikingen av SS. Uttaket av prøver til KOF er prøver tatt ut over en måned, og er derfor ikke i den grad påvirket av plutselige endringer i flow eller andre variable. En optimalisering av sedimenterbarhet er viktig for å opprettholde en stabil renseeffekt over året. Dette er sannsynligvis et kapasitetsproblem. Tabell 8. Basisprogram for sigevann (mai) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,30 7,40 8,10 Kond ms/m 572,00 413,00 381,00 SS mg/l 140,00 77,00 20,00 Cl mg/l 170,00 150,00 280,00 Tot-P mg/l 1,10 0,63 0,09 Tot-N mg/l 240,00 250,00 270,00 NH4-N mg/l 190,00 0,10 <0,1 KOFcr mg/l 260,00 180,00 140,00 BOF5 mg/l 18,00 4,60 <3 Bor µg/l Na mg/l 360,00 370,00 370,00

23 Status: Revisjon 3 Side: 23 Tabell 9. Basisprogram for sigevann (juli - august) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,20 7,20 7,60 Kond ms/m 435,00 381,00 92,10 SS mg/l 45,00 77,00 85,00 Cl mg/l 580,00 590,00 230,00 Tot-P mg/l 0,88 0,74 0,30 Tot-N mg/l 280,00 300,00 13,00 NH4-N mg/l 270,00 0,13 6,30 KOFcr mg/l 350,00 190,00 170,00 BOF5 mg/l 50,00 6,10 14,00 Bor µg/l 7300, , ,00 Na mg/l 430,00 410, Tabell 10. Basisprogram for sigevann (september - oktober) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,10 7,00 7,40 Kond ms/m 199,00 243,00 244,00 SS mg/l 21, ,00 53,00 Cl mg/l 230,00 420,00 380,00 Tot-P mg/l 0,84 2,10 0,06 Tot-N mg/l 110,00 200,00 180,00 NH4-N mg/l 90,00 0,35 <0,1 KOFcr mg/l 180,00 250,00 110,00 BOF5 mg/l 17,00 13,00 6,90 Bor µg/l 1400, , ,00 Na mg/l 100,00 290,00 250,00 Resultatene viser til dels svært lave nivåer av organisk stoff og NH + 4 i infiltrasjonsbassenget. Dette kan tyde på en god omsetning av organisk materiale. Som tidligere omtalt er omsetningen av nitrogen i form av nitrifikasjon svært god. Dette stemmer godt overrens med det lave nivået av organisk stoff. De nitrifiserende organismene er som kjent kjemoautotrofe. Tabell 11. Basisprogram for sigevann (desember) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon 1 ph 7,20 7,30 Im Kond ms/m 597,00 409,00 Im SS mg/l 110,00 170,00 Im Cl mg/l 420,00 490, Bor µg/l Na mg/l 540,00 490, KOFcr mg/l 340,00 280, BOF5 mg/l 22,00 9,30 5,2 Tot-N mg/l 350,00 310, NH4-N mg/l 300,00 25,00 86 Tot-P mg/l 0,49 1,30 0,1 1 Stikkprøve

24 Status: Revisjon 3 Side: 24 Basert på tester som ble utført på sigevannet fra Dal Skog i 2004, ble det etablert et forslag til nye utslippsgrenser fra anlegget inkludert infiltrasjonsdelen [5]. Kravene er sammenlignet med målinger i vann tatt ut i infiltrasjonsbassenget. Resultatene viser at kravene er overholdt med god margin. Tabell 12. Vannfase i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med foreslåtte utslippsgrenser (filtrerte prøver) 2014 Snitt Foreslåtte utslipps grenser (filtrert) Parameter Enhet KOF mg/l BOF 5 mg/l 6,9 150 Fe mg/l 0,16 50 Tot-N mg/l NH + 4 -N mg/l 23, Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Den totale belastningen som sigevannet representerer i resipienten er satt opp i Tabell 13. Resipienten er her definert som infiltrasjonsanlegget inkludert løsmasser i området. Resultatene er basert på blandprøver tatt over en periode på en måned. Den hydrauliske belastningen på sigevannsanlegget er beskrevet i avsnitt 7.1. I forhold til Q dim er renseanlegget overbelastet. Oppholdstiden er redusert med omlag 50 % sammenlignet med en belastning tilsvarende Q dim. Dette vil måtte få en effekt på renseeffekten. Basert på tilbakemelding fra konsesjonsmyndighetene ble det laget en plan for å redusere påslipp av fremmedvann. Blant annet innebar dette å fjerne noe av belastningen fra asfalterte flater. Et av disse områdene var foran optibag anlegget. Dette ble gjennomført i løpet av sommeren. Vannbalansen er diskutert i avsnitt 11. Tabell 13. Totale mengder ut av renseanlegget - belastning på infiltrasjonsbassenget Parameter Total belastning i 2005 kg/år Total belastning i 2006 kg/år Total belastning i 2007 kg/år Total belastning i 2008 kg/år Total belastning i 2009 kg/år Total belastning 2010 kg/år Total belastning 2011 kg/år Total belastning 2012 kg/år Total belastning 2013 kg/år Total belastning 2014 kg/år BOF KOF Tot-P NH Tot-N Fe målt som BOF 7 2 regnet om til BOF 5 ved å anta at BOF 7 er 1,16 x høyere Mengde utslipp varierer litt i begge retninger. Sammenlignet med 2013 er imidlertid mengden som vaskes ut i infiltrasjonsbassenget høyere i Dette er gjeldende for alle parametrene som er tatt med i beregningen. I Figur 9 er trenden i mengden KOF, NH 4 + og Tot-N illustrert. På tross av økningen fra 2013 til 2014 er trenden i hele perioden negativ. Mengden KOF reduseres med ca 2600 kg/år i perioden fra 2004 mens mengden NH 4 + reduseres med over 1600 kg/år. Mengden Tot-N reduseres med omlag 750 kg/år. For utviklingen i mengden tot-n er også den lineære trenden svakere med en korrelasjonskoeffisienten på 0,6. For de to andre trendene er koeffisienten bedre enn 0,8. Ut i fra resultatene er det grunn til å anta at utfasing av organisk avfall til deponiet er en av grunnene til denne utviklingen.

25 Status: Revisjon 3 Side: kg/år KOF NH4+ Tot-N Lineær (KOF) Lineær (NH4+) Lineær (Tot-N) Figur 9. Vurdering av belastning på resipienten (infiltrasjonsbassenget) 8.4. Overvåkning av miljøgifter i sigevann Programmet for miljøgifter er omfattende. Dette inkluderer både uorganiske og organiske miljøgifter. Programmet er gjennomført i fire omganger og er i henhold til det årlige overvåkningsprogrammet. Når det gjelder elementer er det analysert på de mest vanlige elementene. Resultatene er presentert i sammenheng både med PNEC (predicted non effect concentration) og rapporterte nivåer i fra andre miljøet i tillegg til forslagene til grenseverdier. I tabellene nedenfor er konsentrasjonen målt i sigevannet vurdert (markert med rødt) i henhold til forslag til grenseverdier. Tabell 14. Tungmetaller i sigevann - måling i mai Infiltrasjonsbasseng 3 Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 10,00 7,40 2, Bly (Pb) µg/l 1,30 1,60 <0, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,08 0,17 <0,008 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 2,50 8,20 3, ,05 5 Krom (Cr) µg/l 13,00 12,00 8, ,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 0,005 <0,002 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 43,00 42,00 28, Sink (Zn) µg/l 69,00 77,00 26, , fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 representerer oppkonsentrering

26 Status: Revisjon 3 Side: 26 Tabell 15. Tungmetaller i sigevann - måling i juli - august Infiltrasjonsbasseng 3 Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 15,00 5,10 4, Bly (Pb) µg/l < 0,20 0,52 0, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,08 0,11 0,04 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 2,50 8,70 2, ,05 5 Krom (Cr) µg/l 17,00 27,00 3, ,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 <0,02 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 34,00 36,00 27, Sink (Zn) µg/l 17,00 56,00 40, , fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 representerer oppkonsentrering Tabell 16. Tungmetaller i sigevann - måling i september - oktober Infiltrasjonsbasseng Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 13,00 96,00 4, Bly (Pb) µg/l 4,40 22,00 1, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,42 0,98 0,06 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 13,00 58,00 7, ,05 5 Krom (Cr) µg/l ,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l 0,03 0,09 0,003 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 9,70 45,00 23, Sink (Zn) µg/l , fra referanse 6 2 fra referanse 7 På grunn av de svært høye nivåene målt, spesielt med hensyn på Cr er prøvene tatt i perioden september - oktober reanalysert. Da resultatene var tilsvarende den første analysen, ble det tatt ut nye stikkprøver fra innløpet og utløpet fra anlegget. Resultatene er satt opp nedenfor. Årsaken til dette spesielle resultatet er forsøkt forklart under diskusjonen om avvik (se avsnitt 13.1).

27 Status: Revisjon 3 Side: 27 Tabell 17. Tungmetaller i sigevann måling i november (stikkprøve) (ug/l) Norske anlegg Geometrisk PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp middel 1 Arsen (As) µg/l 14,00 9, Bly (Pb) µg/l < 1,6 3, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,06 0,11 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l < 4 4, ,05 5 Krom (Cr) µg/l 15,00 7, ,4 35 Cr 6+ µg/l < 1.0 < 1,0 Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 29,00 21, Sink (Zn) µg/l 26,00 84, , fra referanse 6 2 fra referanse 7 Tabell 18. Tungmetaller i sigevann - måling i desember Norske anlegg Geometrisk middel 2 PNEC 2 Forslag til grenseverdi 3 Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjonsbasseng Arsen (As) µg/l , Bly (Pb) µg/l 0,62 1,4 <0, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,053 0,13 0,029 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 0,91 4,7 1, ,05 5 Krom (Cr) µg/l , ,4 35 Krom (Cr6+) ug/l < 1 1,7 < 1,0 Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 0,005 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l Sink (Zn) µg/l , islagt basseng - kun en prøve 2 fra referanse 6 3 fra referanse 7 Det er en tendens til at utslippet via utløpet har en høyere konsentrasjon av tungmetaller enn innløpet. Dette kan sammenheng med mengden partikler målt som SS i utløpet. Tungmetaller har en klar tendens til å adsorberes til partikler [8]. Det er derfor viktig å vurdere kapasiteten på sedimenteringsbassenget for å redusere belastningen på infiltrasjonsbassenget. I forhold til foreslåtte grenseverdier og nivåer i tilsvarende anlegg er det først og fremst konsentrasjonen av As, Cu, Ni og Zn som forekommer i høye konsentrasjoner. Dette gjelder både før og etter rensing men i størst grad i utløpet fra sedimenteringsbassenget. Fra infiltrasjonsbassenget påvises også Ni i alle prøvene over de foreslått grenseverdiene. Den totale mengden tungmetaller som vasker ut i grunnen på Dal Skog, via sigevann, er satt opp i tabellen nedenfor. Sammenlignet med 2013 har mengden økt. Årsaken henger sannsynligvis sammen med økende mengde sigevann.

28 Status: Revisjon 3 Side: 28 Tabell 19. Utvasking av tungmetaller i grunnen (ikke partikkelbundet) Parameter g/år As 158,8 Pb 16,3 Cd 1,6 Cu 171,9 Cr 334,3 Hg 0,2 Ni 1265,5 Zn 1731,1 Organiske miljøgifter er også overvåket i Dette inkluderer PAH, BTEX og THC. Generelt sett er nivåene i sigevannet lave, og det er tilsynelatende en reduksjon igjennom renseanlegget. Det vil si at anlegget er i stand til å fjerne/omsette et utvalg av organiske miljøgifter. Årsaken henger sannsynligvis sammen med flere variable. Blant annet vil luftinnblåsing medføre at flyktige forbindelser damper av. Dessuten kan flere av disse forbindelsene kunne bli brutt ned i en biologisk prosess. Nivået av BTEX forbindelser (mono-aromater) er satt opp i tabellen nedenfor. Av disse er toluen inkludert på Obs listen fra SFT [9]. Snitt av fire målinger er satt opp i tabellen nedenfor. Som det fremgår av resultatene, er de høyeste konsentrasjonene målt i innløpet. Summert er nivået i urenset sigevann fra Dal Skog over nivået som er målt på andre anlegg i Norge. Imidlertid er renseeffekten tilfredsstillende. Forbindelsene fjernes i stor grad i løpet av behandlingens første trinn. Utslippet er under forslag til grenseverdi. Tabell 20. BTEX målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 Forslag til grenseverdi 3 Benzen 0,73 0,15 1,35 Toluen 0,19 0,09 0,81 Etylbenzen 0,48 < 0,1 < 0,1 m,p-xylen 3,53 0,2 0,5 o-xylen 1,5 0,08 0,1 Sum BTEX 6,43 0,52 2, Fra referanse 6 2 Snitt av tre målinger 3 Fra referanse 7 Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av polyaromater. Nivået er imidlertid lavere enn for monoaromatene. Gjennomsnittet for fire målinger er satt opp nedenfor. Den forbindelsen som gir det største bidraget til den totale konsentrasjonen er naftalen. Situasjonen er tilsvarende som for mono-aromater (BTEX) som viser at utlekking fra deponiene på Dal Skog ligger over nivået fra andre anlegg i Norge. PAH forbindelser er også knyttet opp mot obs-listen både som gruppe og i form av naftalen [9]. I henhold til Okkenhaug et.al er PNEC for naftalen 2,4 ug/l [6]. Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner både i utløpet og i infiltrasjonsbassenget. Nivået er langt lavere enn forslaget til grenseverdi.

29 Status: Revisjon 3 Side: 29 Tabell 21. PAH 16 målinger i sigevann - snitt (ug/l) Norske Forslag til Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon anlegg grenseverdi 2 Geometrisk middel 1 ΣPAH 16 3,62 n.d 0,05 3 1,4-2,0 1 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 kun naftalen som er kvantifisert en måling Det er også analysert med hensyn på hydrokarboner. Nedenfor er snittet for fire målinger satt opp. I 2013 ble det målt svært høye konsentrasjoner av THC i innløpet. Årsaken til dette ble ikke dokumentert. Utløpsprøven i samme tidsrom, var imidlertid i overensstemmelse med nivået dokumentert i tidligere analyser. Resultatene viser at nivået ligger lavere enn målinger gjort på andre norske anlegg. Tabell 22. THC målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 Forslag til grenseverdi SUM THC (>C5-C35) 97,8 18,3 72, Id 1 fra referanse Måling av sigevannets toksiske egenskaper Det er i denne måleserien kun målt toksisitet med bruk av bakterier i Microtox testen. Det er ikke dokumentert toksiske egenskaper i noen av målepunktene. Dette er viktig med hensyn på driften av det biologiske rensetrinnet. Den effektive omsetningen av NH 4 + peker i samme retning Konklusjon Driften av behandlingsanlegget for sigevann fungerer bedre i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen i vannet. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i infiltrasjonsbassenget, hvor produksjon av O 2 via alger vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av is på vannet. Vurderes nivåene av basisparametre med foreslåtte utslippskrav i infiltrasjonsbassenget er konsentrasjonen i vannet tilfredsstillende med hensyn på kravene. I perioden fra 2004 og frem til i dag er det observert en tilnærmet lineær reduksjon i mengde nitrogen og KOF som vaskes ut av deponiet. Sedimenteringen som skal gjennomføres i etterkant av aktivt slam behandlingen fungerer i liten grad. Siktedypet er tilnærmet ikke målbart og mengden suspendert stoff er høyere i utløpet enn i innløpet. Dette vil medføre at belastningen på infiltrasjonsbassenget blir høyere og returslammet blir fortynnet. Dette vil i neste omgang kunne redusere slamvolumet. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseprosessen. Derimot, er det for

30 Status: Revisjon 3 Side: 30 flere av elementene, en høyere konsentrasjonen i utløpet enn i innløpet. I og med at tungmetallene er adsorbert til partikler vil dette være en naturlig følge av den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Cu og Ni for høyt fra sedimenteringsbassenget. For noen prøver overstiger også konsentrasjonen av Zn de foreslåtte grensene [7]. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Utslippet fra sedimenteringsbassenget er godt under de foreslåtte utslippskravene for organiske miljøgifter.

31 Status: Revisjon 3 Side: OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT 9.1. Prøvetakingsplan Det ble utviklet en egen prøvetakingsplan for uttak av sigevannsediment. I tillegg til å dokumentere oppkonsentrering av miljøgifter i sedimentet, var det også ønskelig å dokumentere fordeling av forurensning i vertikalplanet. Årsaken til dette henger blant annet sammen med behovet for å dokumentere mulig gjennomslag i sandlaget etablert for å retardere forurensningen. Tilstrekkelig mektighet er en viktig variabel i så måte, for å redusere spredning til grunnvannet. ØRAS drifter tre infiltrasjonsbassenger som veksles på å brukes for å polere renset sigevann. Det tar ca et år før alt vannet i bassenget er infiltrert i grunnen etter at bassenget er tatt ut av bruk. I forbindelse med etablering av prøvetakingsplanen ble det bestemt å arbeide i overgangen mellom vannfase og sedimentfase (se Figur 10). Dette for å kunne prøveta ferskt sediment samtidig som man unngikk å bruke grabb for å hente prøve fra bunnen av bassenget. I forhold til sistnevnte er det problematisk å kontrollere dybden i uttak av prøvemateriale. Figur 10. Infiltrasjonsbasseng med eksponert slamfase (rød markering) Det ble valgt en sannsynlighetsbasert strategi med et systematisk design. Prøvene ble lagt ut på linje med en definert avstand mellom hvert punkt. Figur 11. Prøvepunkter for uttak av sedimentprøver Prøvene ble tatt ut i tre ulike dybder. Prøven fra samme dybde i de tre punktene ble blandet sammen til en blandprøve. Den øverste prøven ble tatt ut i fra 0 og ned til 50 mm (D0). Den

MILJØRAPPORT 2011. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

MILJØRAPPORT 2011. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog MILJØRAPPORT 2011 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog Status: Revisjon 1 Side: 2 FORORD Det er i denne miljørapporten lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

MILJØRAPPORT 2012. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

MILJØRAPPORT 2012. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog MILJØRAPPORT 2012 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog Status: Revisjon 2 Side: 2 FORORD Det er i denne miljørapporten lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet

Detaljer

Vedlegg til årsrapport 2018

Vedlegg til årsrapport 2018 Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS

MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS VEDLEGG 9 Måleprogram for Grieg Seafood Finnmark F480 Opprett av: Dato: Revidert av: Dato: Revisjonsnummer: MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapportering for 2018 Bedrift: NB! Kravene i tillatelsene vil variere noe, fyll inn i de data dere har krav om i henhold til utlippstillatelsen.

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2006 2010. Hovedrapport

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2006 2010. Hovedrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2. Hovedrapport 2546--5-R 2. februar 22 TA-2978/22 Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr.: Dokumenttittel: Dato: 2. februar 22 to Oppdragsgiver

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

MILJØRAPPORT 2014 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall MILJØRAPPORT 2014 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall 2 FORORD Det er i denne rapporten lagt hovedvekt på å dokumentere miljøbelastningen som våre deponier representerer. Både deponiet som er i drift på Dalborgmarka

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Overvåkning HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Overvåkning HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Overvåkning 2017 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 1 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA...

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS

SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS 1 SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS Utkast til Rapportnr.: 2012.003.R. FMMR Dato for revisjonen: 26.09.2012 Kontaktpersoner for revisjonen: Dato for formøte: 12.09.2012 Fra virksomheten: Marianne

Detaljer

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller

Detaljer

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport Rapport: Slam og slippskontroll 2015 - Årsrapport DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 12.01.2016 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS RAPPORT Navn: Slam og Utslipp Årsrapport

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har

Detaljer

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:

Detaljer

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089 Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1089 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Indre Hordaland Miljøverk,

Detaljer

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser NGU Rapport 2009.059 Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser INNHOLD VEDLEGG 1: Deponier: grenseverdier VEDLEGG 2: Tilstandsklasser: grenseverdier og arealbruk 1. INNLEDNING Denne veilederen er ment å

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Franzefoss Vassfjellet, Trondheim

Franzefoss Vassfjellet, Trondheim RAPPORT Franzefoss Vassfjellet, Trondheim OPPDRAGSGIVER Franzefoss Pukk AS EMNE Statusrapport overvåkning av vannkvalitet DATO / REVISJON: 17. mars 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 411284 RIGm RAP 011 Denne rapporten

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken.

Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken. 1 Siv.ing. Bjarne Slyngstad Ellingsrudlia 57 Fagnotat Org.nr. 979 289 065 1400 Ski NG-Krutt.814rev2 Mobil: 976 88 926 E-post: bslyng@online.no Kruttverket i Nittedal Riving av dammen. Sedimentkvalitet

Detaljer

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport Rapport: Slam og slippskontroll 2014 - Årsrapport DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 26.01.2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS RAPPORT Navn: Slam og Utslipp Årsrapport

Detaljer

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann Oslo kommune Fornebubanen Dok.nr.: PF-U-070-RA-0030 Side: 2 av 11 Dokumentet er utarbeidet av Prosjekteringsgruppen Fornebubanen et COWI og Multiconsult Joint Venture 01G 01.03.2019 Første utgave L. Henninge/

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig avfall Utfylt

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008 Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008 Erfaringer fra Lier Industriterminal Fikk varsel om pålegg fra FMBu - begrunnet i risiko for spredning

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2011 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig Utfylt skjema

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Telefaks: 73 19 91 01 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2013.030.I.FMST Inspeksjonsdato: 18.6.2013

Detaljer

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg fra en YM-koordinator - Hva kan vi bli bedre på? Mette Alsvik, Statens vegvesen Reguleringsplan Reguleringsplanen danner grunnlag for politisk behandling

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017 NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2015 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2016 Underskrift fra bedrift 2 Vi

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/ /

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/ / Miljøvernavdelingen Esval Miljøpark KF Nes kommune, postboks 114 2151 ÅRNES Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen VEIDEKKE DOKKEN MILJØ - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 974108011 0301.1393.01 2014.030.I.FMOA 2014/715 3/2-2014 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Håndtering av bunnrenskmasser på ny E39 Svegatjørn-Rådal. Miljøringens temamøte, november 2017

Håndtering av bunnrenskmasser på ny E39 Svegatjørn-Rådal. Miljøringens temamøte, november 2017 Håndtering av bunnrenskmasser på ny E39 Svegatjørn-Rådal Miljøringens temamøte, 8.-9. november 2017 Anne Kristine Søvik Multiconsult Norge AS - i samarbeid med Naomi Paulsen og Silje Skarsten Statens vegvesen

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger Rivenes Eiendom AS Att.: Bjørn Rivenes Kvamsvegen 11 5265 YTRE ARNA DERES REF: VÅR REF: evb Bergen, 9. april 2014 DOKUMENTKODE: 615217-RIGm-BREV-140404 TILGJENGELIGHET: Åpen KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Hvordan kan du vite at massene er rene nok?

Hvordan kan du vite at massene er rene nok? Hvordan kan du vite at massene er rene nok? Torgeir Rødsand Daglig Leder ALS Laboratory Group Norway AS Right Solutions Right Partner www.alsglobal.com 1 Right Solutions Right Partner Kort innhold Dette

Detaljer

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Årsrapport for driftsassistansen i Follo 2012 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Driftsassistansen i Follo Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S Kontrollprøver Oppsummering

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Hvilken type masser leveres til massetipper? Hvilken type masser leveres til massetipper? Erfaringer fra tilsyn og undersøkelser i Hordaland Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Massetipp enkelt men vanskelig Et sted

Detaljer

MILJØRAPPORT 2016 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

MILJØRAPPORT 2016 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall MILJØRAPPORT 2016 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall 2 FORORD Det er i denne rapporten lagt hovedvekt på å dokumentere miljøbelastningen som våre deponier representerer. Både deponiet som er i drift på Dalborgmarka

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Franzefoss Vassfjellet, Trondheim

Franzefoss Vassfjellet, Trondheim RAPPORT Franzefoss Vassfjellet, Trondheim OPPDRAGSGIVER Franzefoss Pukk AS EMNE Statusrapport overvåkning av vannkvalitet DATO / REVISJON: 15. mars 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 411284 RIGm RAP 012 Denne rapporten

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Side 1 av 5 Rapport nr.: 2008.164.I. SFT Virksomhet: Alexela Sløvåg AS Organisasjonsnummer: 982 019 907 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Sløvåg Industriområde 5960 Dalsøyra Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer:

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2017 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2018 Underskrift fra bedrift 2 Vi

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer