Med nytt blikk på joik

Transkript

1 Utarbeidet av: Filmregissør Ellen Astri Lundby i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. En stor takk til Karen Anne Buljo for gjennomgang av opplegget - og for gode innspill. TITTEL «Med nytt blikk på joik Samisk undervisningsopplegg basert på dokumentaren Joikefeber BAKGRUNN Med nytt blikk på joik er et nyskapende undervisningsopplegg innenfor temaene samisk identitet, kultur og historie i nåtid og fortid. Opplegget kan anvendes på ungdomsskole og på videregående skole i fagene levende kulturarv (valgfag ungdomsskole), sal og scene (valgfag ungdomsskole), norsk, historie, samfunnsfag, musikk, RLE, kunst og handverk, musikk/dans og drama og medieproduksjon. Opplegget er også tilrettelagt for norsk, samfunnsfag og musikk for elever med samisk som førstespråk -samisk læreplan. Opplegget tar utgangspunkt i dokumentarfilmen Joikefeber (regi: Ellen-Astri Lundby) og musikkvideoen Tim Tam Tam som inngår i filmen. Filmen handler om sangeren og skoleeleven Ylva fra Oslo som ønsker å lære seg å joike på tradisjonelt vis, men i musikkvideoen Tim Tam Tam går hun sine egne veier og lager en ny versjon av en gammel joik ved å kombinere den med moderne popmusikk. Mens Joikefeber er en personlig fortelling om hvordan joik oppstår og blir til og hvordan man gjør det gir undervisningsopplegget med musikkvideoen Tim Tam Tam et innblikk i hvordan man kan ta en gammel joik og aktualisere den for vår tid. Eller sagt med andre ord: Hvordan skape en levende kulturarv? Joik er ofte forbundet med melodier fra det innlandssamiske området. Men 1

2 joiken som ligger til grunn for musikkvideoen Tim Tam Tam er en sjøsamisk personjoik som tilhørte Karen Nilsen (f.1855) fra Snefjord, Måsøy kommune. I joiken sies det at Karen en gang var forelsket i en gutt fra reindrifta, men hun slo opp med ham. Etterpå angrer hun seg og tenker på hvor fint hun kunne hatt det, hvis hun hadde valgt Johan Mikkel til kjæreste. Etterkommere av Karen Nilsen har klart å bevare joiken frem til i dag så den er sikkert mer enn 135 år gammel. Men hadde det ikke vært for musikkforsker Ola Graff ved Universitetet i Tromsø, så hadde nok joiken gått i glemmeboka med Gjertrud Matheussen (f. 1920). Hun er den siste gjenlevende som husker joiken og er barnebarnet til Karen Nilsen. Ola Graff la ned et stort forskningsarbeid i Snefjord som resulterte i boka og doktorgradsarbeidet Om kjæresten min vil jeg joike (2004) der han dokumenterer en helt særegen sjøsamisk joiketradisjon. Han intervjuet lokalbefolkningen og tok opp det som de eldre husket av de gamle joikene på lydbånd. Dette materialet har igjen inspirert samiske kunstnere til å lage både samisk gjøglerteater (Sara Magrethe Oskal), nye versjoner av joikene, film og musikkvideo. Filmskaper Ellen-Astri Lundby ble kjent med Snefjord-joikene da hun arbeidet med den personlige dokumentarfilmen Min mors hemmelighet (2009). Filmen handler om regissøren som oppdager at hennes mor skjulte deres samiske bakgrunn hele livet. I Joikefeber tar regissørens datter Ylva Soriano Lundby den samiske arven tilbake. Når Ylva begynner på musikklinja på videregående skole i Oslo vil hun ha joik på pensum, men siden skolen ikke har noen lærere som kan joike og undervise i faget, må hun gjøre det på fritiden. De neste skoleferiene drar hun til Troms og Finnmark for å lære seg og joike - og med et filmteam på slep. Filmen følger henne over tre år. MÅLSETTING Kunnskapsdepartementet og Diehtosiida (Det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino) har 2

3 etablert en ordning som heter «Ofelaččat/veivisere. Dette er fire ungdommer som reiser rundt i landet og underviser andre unge mennesker om samisk kunst og kultur. Til tross for tiltak som dette er samisk kunst og kultur generelt sett lite kjent i Norge, og selv om joik har fått et oppsving i senere tid, er det fortsatt en del myter og misforståelser rundt joik. En av disse mytene er at man ikke kan joike i kirka. Det er flere steder hvor det er forbudt med joik i kirka, men det finnes også steder i Sápmi (den kulturelle regionen tradisjonelt bebodd av samer) hvor man joiker Gud. I Jokkmokk joiket for eksempel presten inn til nattverden. I visse områder i Sapmi var det lenge forbudt å joike på offentlige plasser. Joik var for eksempel forbudt i grunnskolene i Kautokeino helt fram til slutten av 80- tallet, og det har senere også både blitt diskutert om det skal være lov med joik på pub og på offentlig sted uten polititillatelse. (Kent Valio, Nrk Sapmi: I Kautokeino fikk et utested en egen joikebod for ikke å forstyrre andre gjester som ikke tolererte joik. kunne for eksempel joike villreinen dit de ville ha den. Joik ble brukt til å formidle kunnskap om samefolkets historie og identitet, og den virket som et hemmelig språk for de innvidde. I dag brukes og formidles joik i mer varierte sammenhenger, noe som gjør at den når ut til et bredere publikum og på denne måten blir mer tilgjengelig også for folk uten samisk tilknytning. Da svensk-colombianske Jon Henrik Fjällgren, oppvokst i en samisk familie, brakte joiken til topps i svenske Talenter - var ikke et øye tørt på dommerbenken. Ei heller i salen. Målsettingen med undervisningsopplegget Nytt blikk på joik er å gi lærere en mulighet til å belyse temaene samisk identitet, kultur og historie i fortid og nåtid overfor sine elever. Joik er levende kulturarv og som filmen og opplegget viser er den ikke statisk, men like mye i endring som resten av samfunnet vi lever i. Gjennom ulike oppgaver og støttemateriell vil elevene kunne fordype seg i temaene som er beskrevet. Opplegget er ment for ungdomsskole og for videregående skole innenfor en rekke fag. I gamle tider kunne joik være noe man tydde til i krisesituasjoner. En sjaman 3

4 og til bruk i planleggingen av undervisningen. Prosjektbeskrivelsen inneholder: Bakgrunn, målsetting og plan for gjennomføring av prosjektet, samt fordypningsoppgaver. Støttemateriell: OMFANG Undervisningsopplegget (utenom filmvisningen av Joikefeber), kan ta fra 1-4 skoletimer. Det gis også mulighet til å jobbe med opplegget som et prosjektarbeid over flere dager. Se punktet om fordypningsoppgaver. RESSURSER OG STØTTEMATERIELL I tilknytning til filmen, musikkvideoen og oppgavene som følger dette undervisningsopplegget, er det utarbeidet digitale tekster og annet fordypningsmateriale for både lærere og elever. Andre hjelpemidler er linker til lydopptak av joiker, musikkvideoer og et eksklusivt video-intervju med filmens hovedkarakter Ylva. Her er en oversikt over hjelpemidler og støttemateriell til bruk i undervisningen Informasjonstekst Om Karens joik : Se vedlegg 1. Informasjonstekst Bakgrunnsinformasjon om joik : Se vedlegg 2. Ark med oversikt over linker. Se vedlegg 3. - Link til trailer for filmen: Joikefeber - Link til musikkvideoen: Tim Tam Tam - Link til tre gamle lydopptak av joiken til Karen Nilsen, (med tillatelse fra Ola Graff/Tromsø Museum) - Link til 6 musikkvideoer fra Snefjord som blant annet inneholder en karaoke-tekstet musikkvideo med joiken til Karen Nilsen, fremført av Elisabeth Misvær(vokal) og Andrej Stepanov (akkordion) 4

5 - Link til intervju med Ylva Soriano Lundby som forteller om arbeidet med Tim Tam Tam Dokumentarfilmen Joikefeber. Kan bestilles via Her kan man også bestille dokumentarfilmen «Min mors hemmelighet» som det refereres til. Linker til fordypningsmateriale om joik og samiske tema (Et utvalg): - En nettutstilling om Samisk tro & Mytologi, Varanger museum: ndex.php?sladja=77&vuolitsla dja=130&giella1=nor - Joikeside for barn med ulike ressurser: Senter for nordlige folk. - Artikkel fra NRK, bl.a om ungdom som er redd for å lage nye personjoiker fordi de er redd for at de plagierer allerede eksisterende joikemateriale. re-redd-for-plagiering CD: Ábifruvvá/havfrua. Mearrasámi luođit mánáide/ Sjøsamisk joik for barn Karen Anne Buljo ISBN CD og sangbok som passer i barnehage og som læremiddel i skolen: Suga, suga, su Sangbok, Elisabeth Utsi Gaup. Isbn: og CD med artister: Utsi/Blind/Vardagsgruppen isbn: Frode Fjellheim: «Med joik som utgangspunkt», en lærebok i musikk med joik som utgangspunkt. Du lærer her å joike, men du lærer også noter, musikkteori, komponering, arrangering, stemmebruk og mye mer. Alt med joik som utgangspunkt. Boka henvender seg til alle som har lyst til å lære noe om musikk. Det følger med en CD med eksempler, komp og oppgaver. Boka inneholder en del tilleggsstoff som også gjør den anvendelig i ikke-samiske områder, samt i andre skoleslag (folkehøgskoler, musikklinjer v/videregående skoler m. fl.) Bok fås gratis ved henvendelse til Sametinget, kan lånes på 5

6 biblioteket eller ved å kontakte - CD: «Juoiggas», Johan Sara jr. og Mikkel Sara. Et interaktivt og metodisk læremiddel i det å bruke joikestemmen. ISBN For voksne/ ungdom. - «Šuoŋaid šaldi». Bok og cd med barnesanger. Språk: Nordsamisk. CD: ISBN Bok: ISBN: Davvi girji (2008) - Om temaet joik og dans: og ( bl.a. intervju med Elle Sofe Henriksen som er med i Joikefeber + Ola Stinnerbom som lar seg ) Litteratur: - Graff, Ola: Om kjæresten min vil jeg joike, Hætta, Odd Mathis: Samene: Nordkalottens urfolk, Solbakk, John Trygve, red.: Samene: en håndbok, 2004 (1. utg. 1990), - Jensen, Hege & Buljo, Karen Anne: På vei til de åtte årstiders land, Hylland Eriksen, Thomas: Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi, 2010 (1.utg. 1993), side273 om assimilasjon og integrasjon. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANVERKET: Det er laget en egen oversikt (se vedlegg 4) med beskrivelse av hvordan opplegget kan knyttes til ulike kompetansemål innenfor følgende fag: Ungdomsskole Valgfagene sal og scene og levende kulturarv, kunst og handverk, samt norsk, historie, musikk, RLE og samfunnsfag: og 10. trinn. Musikk i samisk læreplan og 10. trinn, norsk i samisk læreplan etter 10. trinn for elever med samisk som første språk og læreplanmål etter 10 trinn i samfunnsfag samisk. 6

7 Videregående skole Medieproduksjon, musikk, dans og drama programfag vg1, norsk vg1 studieforberedende, vg2 yrkesfaglig, norsk vg2 og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, historie vg2 og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, samfunnsfag vg1 og vg2. Samisk læreplan - Norsk for elever med samisk som førstespråk. Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Elevene vil i dette undervisningsopplegget utvikle sin kompetanse innenfor fire av de fem grunnleggende ferdighetene: Digitale ferdigheter Tilegne seg og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og kunne utøve digital dømmekraft innenfor digitale verktøy, medier og ressurser. Muntlige ferdigheter Skape mening gjennom å lytte, tale og samtale, skape mestring gjennom ulike språklige handlinger. Elevene får mulighet til å kunne ytre seg med begrunnende synspunkter og drøfte faglige spørsmål innenfor samisk språk, kultur og identitet. Leseferdigheter Skape mening fra tekst, få innsikt i andres erfaringer, meninger opplevelser og skaperkraft gjennom lesing. Elevene vil i dette opplegget kunne utvikle leseferdigheter innenfor det å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer også symboler og illustrasjoner som i denne sammenhengen er spesielt sentralt. Skriveferdigheter Elevene vil gjennom skriftlige oppgaver kunne øve seg i å ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere dette med andre. Dette inkluderer å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formålet med skrivingen. TILPASSET OPPLÆRING Undervisningsopplegget Nytt blikk på joik, kan tilrettelegges ulike elevgrupper og læringsnivå både på ungdomstrinnet og i den videregående skole. 7

8 Ved å ta utgangspunkt i musikkvideoen Tim Tam Tam, kan hver enkelt lærer tilpasse arbeidsoppgavene og aktivitetene slik at det skaper variasjon og mangfold i undervisningen. Fordypningsoppgavene vil passe spesielt bra for elevgrupper som ønsker større utfordringer i tilnærmingen til stoffet. PROSESSBESKRIVELSE Undervisningsopplegget gir et innblikk i: - Hvordan joik fungerte i gammel tid og hvordan joik som immateriell kulturarv blir brukt, ivaretatt og videreutviklet i dag. - Hvordan samiske artisters bruk av joik i dag er en videreføring av den revitaliseringen av samisk kultur som skjedde samtidig med den samiske rettighetskampen på tallet. I tillegg til tradisjonsjoiker fra Finnmark er det spesielt den sjøsamiske joiketradisjonen fra Snefjord i Vest Finnmark som opplegget griper fatt i. Undervisningsopplegget vil også kunne inspirere til å hente inn eksempler fra andre samiske områder og muligheter for å finne paralleller i den norske folkevisetradisjonen og kveding. PLAN FOR GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Oppskrift hvordan gjøre det og hva er ingrediensene? 1) Introdusere undervisningsopplegget Nytt blikk på joik ved å vise traileren til Joikefeber eller selve filmen (57 min). Musikkvideoen Tim Tam Tam som er finalenummeret i filmen, er utgangspunktet for undervisningsopplegget. (Se under punktet med støttemateriell). Ved å se filmen eller traileren vil elevene få en rask innføring i hva prosjektet dreier seg om. Den unge hovedkarakteren Ylva Soriano Lundby er dessuten en person elevene lett kan identifisere seg med og ha sympati for. I filmen er det flere musikkvideoer av gamle joiker hvor Ylva opptrer i noen av dem, og i Tim Tam Tam er hun i tillegg delansvarlig for idé og gjennomføring av videoen. Bruk bakgrunnsinformasjonen for prosjektet fra dette dokumentet/prosjektbeskrivelsen, samt vedleggene info-ark om Karens Joik og bakgrunnsinformasjon om joik i 8

9 undervisningsopplegget (Se under punktet med støttemateriell). 2) Undervisningsopplegget bygger på kunnskap om en personjoik fra Snefjord som tilhørte Karen Nilsen(f.1855) bosatt i Snefjord i Vest Finnmark. Hennes joik har levd helt opp i vår tid, og musikkvideoen Tim Tam Tam er en modernisering av denne. 2a) Fortell elevene om de vanligste former for joik, personjoik, sted- og dyre-joik. Bruk bakgrunnsinformasjon om joik og eget ark om Karens joik (Se under punktet med støttemateriell). I tillegg til dette: Joik er en muntlig tradisjon og er ført videre fra generasjon til generasjon, men hvis det samiske samfunnet joiken hører hjemme i, går i oppløsning, forsvinner også joiken fra dagliglivet. Det skjedde bl.a. i Snefjord som en gang hadde et vitalt samisk miljø, men som i løpet av første halvdel av forrige århundre mistet mye av sin samiske identitet på grunn av fornorskningen. Barna måtte gå på internatskole, og norsk var det eneste tillatte undervisningsspråket. Det gjorde at mange samer fikk en følelse av at ens egen kultur ikke var noe verd siden man måtte forandre seg og bli norsk. Det var nok en av grunnene til at samene i Snefjord sluttet å dikte joik til hverandre, og på og 1990-tallet var det bare noen få eldre mennesker som husket de gamle joikene i Snefjord. Man må også huske at mange samiske kulturminner, blant annet knyttet til joik, forsvant da nedbrenningen av Finnmark fant sted på slutten av 2. Verdenskrig. Dette førte til en ytterligere fornorskning fordi man mistet mange ting som var knyttet til den samiske kulturen. Etter krigen sto man på mange måter med blanke ark, og de kunne da likegodt fylles med det norske som med det samiske. For mange ble den samiske kulturen gjennom fornorskningsprosessen noe man helst skulle skjule og glemme. 2b) Spill av lydopptak av joiken til Karen fremført av 3 personer i Snefjord (se link til Tromsø museum under punktet med støttemateriell). De er spilt inn av musikkforsker Ola Graff. Den som husker joiken best er Gjertrud Matheussen, og det er hennes bestemor Karen som eier den. 3) Fordypning i Karens joik 3A) Elevene leser selv info-arket Om Karens joik. 3B) Be elevene om å diskutere hvordan man kan oppfatte innholdet i joiken. Hva 9

10 slags forhold hadde Karen og Johan Mikkel? Hvilke tolkninger finnes det av joiketeksten? Kan Karen ha lagd den selv? musikkvideoen som musikksjanger, dans og dramatiseringer. Forslag til spørsmål til elevene: 4) Modernisering av joik. Til orientering for elevene: Mange samiske artister lar seg inspirere av joik og bruker det i sin musikk. Tradisjonelle joikere bruker også instrumenter i sin fremføring av joik nå. Fra gammel tid var tromma det eneste instrumentet som ble brukt av sjamanen, men tromma ble forbudt. I dag kan man til og med danse til joik. Det tror man ikke var vanlig i gamle dager med unntak av rituelle sammenhenger som for eksempel i forbindelse med bjørne-jakten. Men det finnes profesjonelle dansere og koreografer som forsker på bevegelse og dans knyttet til joik i dag. Se mer informasjon om temaet i link under støttemateriell «Om joik og dans». 4A) Vis musikkvideoen Tim Tam Tam som er inspirert av Karens joik og som er det siste vi ser i filmen. Ylva har hatt mange av ideene til hvordan musikken og videoen skulle se ut. I tillegg fremfører hun joiken og korer. 4B) Umiddelbare reaksjoner fra elevene på Tim Tam Tam. Oppfordre elevene til å reflektere over det samiske innholdet i Hva gjenkjenner dere av den gamle joiken i musikkvideoen? Kan dere høre en kjent stemme fra det materialet vi tidligere har lyttet til? (Gjertruds stemme fra opptaket gjort av Ola Graff er samplet inn i musikken) Hvordan brukes innholdet/kjærlighetshistorien fra Karens joik visuelt i musikkvideoen? Hvilke ulike musikksjangre er med i videoen og er det flere typer joik? I Joikefeber sier Ylvas grandtante at Karens joik ikke høres ut som joik hva skyldes det, tror du? Hva er det som gjør at vi identifiserer musikkvideoen som et samisk univers? Spiller videoen på samiske stereotypier og benytter seg av klisjeer? I hvilken grad brukes det samiske identitetsmarkører, f.eks i klesstil? Finnes det innslag som peker mot andre kulturer enn den samiske? 10

11 I hvilken tid foregår handlingen(e)? 5) Vis intervjuet med Ylva der hun forteller hva de gjorde med den gamle joiken (ca. 7 minutter. Se under punktet med støttemateriell) Spørsmål til elevene: Hva er årsakene til at Ylva ville modernisere joiken til Karen? 6) Fra samisk religionsutøvelse via forbud til revitalisering. samene) å beholde sin kultur og identitet samtidig som de lever i et majoritetssamfunn? Hva er forskjellen på å la seg assimilere og det å la seg integrere? (Se litteraturreferanse til Hylland Eriksen under punktet om støttemateriell). Vil du si at samene er integrert i det norske samfunnet eller er de assimilert? Del ut arket bakgrunnsinformasjon om joik å la elevene lese det og besvare spørsmålene (To og to går sammen og arbeider med oppgavene. Enten muntlig eller skriftlig. Elevene kan også jobbe i grupper og ha en gruppepresentasjon av svarene som inneholder ulike presentasjonsteknikker): Hva har skjedd med bruken av joik gjennom tidene? Og hvordan speiler joikens historie samfunnsutviklinga? Går det an å beholde sin kultur, samtidig som man lar seg påvirke eller blir påvirket av andres kulturer? Hvordan går det an for et minoritetsfolk (som for eksempel FORDYPNINGSOPPGAVER FOR UNGDOMSSKOLE Plukk og velg Norsk/samfunnsfag/historie/valgfaget levende kulturarv Oppgave 1) Spørsmål til elevene i plenum eller svar i grupper på to og to: Hvordan er lokalhistoriske plasser brukt i videoen Tim Tam Tam? Bruk Info-arket om Karens joik. Oppgave 2) Mange lokalsamfunn i Norge er rik på historie, og kanskje 11

12 finnes det fortellinger, sagn, joiker og folkeviser som kan knyttes opp til disse. Motivér elevene til å gå på skattejakt på hjemstedet og ta kontakt med kulturbærere i kommunen. Kjenner elevene til kulturminner som finnes på deres egen hjemplass? Oppgaven vil da være å beskrive en lokalhistorisk plass eller kulturminne. Musikk, valgfaget sal og scene og kunst og handverk Oppgave 1) Fortell om en joik eller en tradisjonell norsk folkevise du kjenner. Hvis joiken eller visa handler om en person, hvordan blir vedkommende karakterisert gjennom tekst, melodi og rytme. Hvordan vil du selv fremføre den? Oppgave 2) Om joik og dans. Be elevene gå sammen to og to for å diskutere følgende spørsmål: Hvilke bevegelser var det i musikkvideoen? Hvordan ville elevene bevege seg til joik? Søk opp joik på Youtube og be elevene finne eksempler derfra. Det finnes tradisjonelle bevegelser til joik: Svinge med armen joikehånden, hoppe, trampe eller banke takten, mimikk. Den som fremfører kan bruke bevegelser til å fremheve ord i teksten for understreke mening eller herme etter ganglaget til den som joikes. Oppgave 3) Vise en tolkning av Karens joik gjort av Elisabeth Misvær(vokal) og og Andrej Stepanov (akkordion) som musikkvideo i stumfilm-stil med samiske karaoke-tekster, slik at det er mulig å joike med (det kan være spennende for norske elever å se samisk på trykk). (For samisk språklige elever bør det gjøres oppmerksom på at teksten er skrevet ned slik den ble joiket, og derfor ikke har en helt korrekt samisk skrivemåte av i dag.) Valgfaget Levende kulturarv (samt fagene musikk, valgfaget sal og scene og kunst og handverk) Oppgave 1) Skriv et forslag til hvordan man kan bruke et kulturminne i filming og kombinere det med sang, musikk, dans og bevegelse. Musikkvideoen Tim Tam Tam kan brukes som eksempel. Finn ut hvor og hvordan den er filmet. Se info-arket Om Karens joik og intervjuet med Ylva Soriano Lundby der hun forteller om hvordan de lagde musikkvideoen. Oppgave 2) Skriv et forslag til en egen musikkvideo/spill (spel) knyttet til kulturarv. Beskriv et egnet kulturminne som opptakssted/scene for en musikkvideo/spill og begrunn hvorfor. 12

13 Hva vet dere om stedet? Hva slags aktivitet(er) var knyttet til plassen? Hvilke mennesker hadde tilholdssted der? Fortell hvordan dere vil bruke det som «location» for en musikkvideo eller levende fremføring. Oppgave 3) Lag musikkvideoen beskrevet i oppgave 2. Fordel klassens elever i to team: De FORAN kamera og de BAK kamera. Foran er dansere, skuespillere, musikere og sangere. Bak er filmteamet med fagfunksjoner som produksjonsledelse, regissør, fotograf, redigerer, musikkprodusent, kulisse, kostyme og scenografi-ansvarlig. I små grupper må man kanskje ha flere funksjoner/roller. I større elevgrupper kan to og to gå sammen om fagfunksjonene i filmteamet. (Dette er en prosjektbasert oppgave som vil ta flere skoledager). produksjon med utgangspunkt i fordypningsoppgavene under valgfaget Levende kulturarv på ungdomstrinnet. Oppgave 2) Skriv et forslag til en egen musikkvideo/spill knyttet til lokal kulturarv. Oppgave 3) Lag musikkvideoen på location for kulturminnet. Lag eventuelt kulisser som supplerer «den naturlige scenen». Design og sy kostymer som passer til musikkvideoen. Her kan man koble inn historikk og bakgrunn til kostymene. Oppgave 4) Ha en levende fremføring, bruk kulturminnet som «scene». Alternativ til oppgave 3) Ha en levende fremføring av kulturminnet som viser plassens historie. FORDYPNINGSOPPGAVER FOR VIDEREGÅENDE SKOLE Fag/linjer Fagene Medier og kommunikasjon (medieproduksjon), formgivningsfag og musikk, dans og drama kan hver for seg eller sammen inngå i en tverrfaglig 13