Forfalske hukommelsestap ESPEN SJØBERG, HIOA / UNI. ESSEX
|
|
- Gudrun Bakke
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forfalske hukommelsestap ESPEN SJØBERG, HIOA / UNI. ESSEX m ed Keith Jenkins (St. Andrew s Healthcare) og R iccardo R usso (Uni. Essex )
2 Innhold Hva er forfalskning? To typer hukommelsestap Prevalens av forfalskning Juridiske konsekvenser Måter å oppdage forfalskning
3 Forfalskning Når vi snakker om å forfalske hukommelsestap henviser vi til at en frisk person later som om hen har alle symptomene, eller overdriver symptomene. Det tekniske begrepet er malingering (simulering). Men jeg vil bare kalle dem «forfalskere» her. Pasienter med ekte hukommelsestap vil vanligvis bare bli kalt «ekte pasienter». Hva er motivasjonen bak å forfalske hukommelsestap?
4
5 Forfalskning Når vi snakker om å forfalske hukommelsestap henviser vi til at en frisk person later som om hen har alle symptomene, eller overdriver symptomene. Det tekniske begrepet er malingering (simulering). Men jeg vil bare kalle dem «forfalskere» her. Pasienter med ekte hukommelsestap vil vanligvis bare bli kalt «ekte pasienter». Hva er motivasjonen bak å forfalske hukommelsestap? 1. Unngå kriminell straff 2. Få økt forsikringspenger
6 Et stort tema? Forfalskning generelt er et stort tema innenfor juss og nevropsykologi. Sweet et al. (2002) gikk gjennom alle artikler relevant til rettsmedisin mellom i tre journaler. Archives of Clinical Neuropsychology Journal of Experimental and Clinical Neuropsychology The Clinical Neuropsychologist 86% av alle relevant artikler handlet om forfalskning av symptomer.
7 To typer hukommelsestap Hukommelsestap innebærer å ha redusert hukommelsesfunksjon på en eller annen måte. Engelsk: amnesia (amnesi på godt norsk) her vil bare si «hukommelsestap», men det må ikke forvirres med vanlig glemsel Vi skiller mellom to typer hukommelsestap: 1. Retrograde amnesia 2. Anterograde amnesia
8 Retrograde amnesia Dette innebærer å ikke ha noen hukommelse for hva som skjedde før skaden som forårsaker hukommelsestapet. Altså, man husker ikke fortiden.
9 Anterograde amnesia Innebærer at man ikke har evne til å lagre ny informasjon. Man kan fremdeles lære nye motoriske egenskaper, men ny eksplisitt hukommelse blir ikke lagret. Klassisk betinging fungerer også vanligvis normalt. Det mest kjente tilfellet er HM Henry Molaison. HM hadde epilepsi, og i et forsøk på å fjerne det ble deler av hjernen operert bort. Dette forårsaket sterk anterograd hukommelsestap. (men epilepsien ble kurert, da, så OK)
10 Begrepsklargjøring Anterograd hukommelsestap er ikke det samme som kort-tids hukommelsestap. Pasient KF har nedsatt korttidshukommelse (Shallice & Warrington, 1970). Hvis du gir ham fem tall å huske, f.eks.: Så vil han kanskje huske ett av disse tallene. Gir vi ham en lengre rekke tall vil presentasjonen være vesentlig bedre. Dette er fordi det da blir lagret i langtidshukommelsen.
11 Hvor mange forfalsker hukommelsestap? Mellom 10-70% av alle anklagede mordere vil påstå at de har hukommelsestap når du er i retten. Dette tallet varierer veldig fra studie til studie. jf. Bradford & Smith (1979); Parwatikar et al. (1985); Tanay (1969); Willie (1974); Mittenberg et al. (2002) En annen studie viste at 29% av alle kriminelle som ble dømt til fengsel for livstid hevdet at de hadde hukommelsestap (Pyszora, Barker & Kopelman, 2003). Noen innrømmet senere at de hadde forfalsket dette. Innenfor forfalskning av symptomer generelt, er fordeling ca. slik (Mittenberg et al., 2002): 29% personlig skade 30% uførhet / arbeidskompensasjon 19% kriminell sak 8% medisinsk eller psykiatrisk
12 Karakteristikker til fakere Sammenlignet med ekte pasienter har forfalskere noen karakteristikker: De pleier å være yngre De har høy IQ Høy emosjonell IQ (for å lese andres ansiktsuttrykk) De har et høyere antall tidligere arrestasjoner Ha høy fantasi (for å fortelle en god historie) Ikke samarbeidsvillige Uvennlige og hemmelige
13
14
15
16 Hjelper det? Når man sier at man har hukommelsestap i retten faller man under «insanity defence». Det betyr at man ikke hadde kontroll over egne handlinger under den kriminelle handlingen, eller at man ikke er i stand til å følge rettssaken. F.eks. hvis den kriminelle handlingen skjedde mens man hadde føling (diabetes), så har man ikke kontroll over egne handlinger. Parwatikar et al. (1985) har kalt det å forfalske hukommelsestap en Pyrrhisk seier. Det betyr at selv om man vinner har det hovedsakelig negative konsekvenser. Grunnen til dette er at de fleste domstolene ikke anser hukommelsestap som et godt nok forsvar mot dømming.
17 Hjelper det? For eksempel i State v. Badger (1988): En innbruddstyv mente at han ikke kunne huske noe fra hendelsen, da han hadde multiple personality disorder. «New Jersey has flatly refused to allow amnesia concerning a crime to be a bar to prosecution The court further found that amnesia would not render a defendant unable to comprehend his position or to consult intelligently with counsel in preparation of his defense (State v. Pugh, 1971).
18 Hukommelsestap i norsk rettssystem I Norge sier straffeloven 44 at: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad. Det er noe diskusjon om hva som menes med «bevisstløs» her. Ifølge den rettsmedisinske kommisjon, så faller hukommelsestap ikke inn under dette, fordi mangel på hukommelse betyr ikke at man var bevisstløs under hendelsen. Det betyr heller ikke at man ikke er i stand til å forstå rettsprosedyren. Et unntak er anterograd hukommelsestap, forårsaket av hjernerystelse e.l. Dette er fordi personen ikke vil være i stand til å følge rettsprosedyren.
19 Hvordan oppdager man en forfalsker? Først og fremst, å sjekke hjernen med skanner e.l. hjelper ikke. Man kan få hukommelsestap gjennom stress Kalles for funksjonell hukommelsestap (Kihlstrom & Schacter, 2000). Når man får hukommelsestap via hjerneskade e.l. kaller man vanligvis dette for organisk hukommelsestap.
20 Negative response bias: selv-sabotering Personer som forfalsker symptomer vil uttrykke negative response bias. Innenfor hukommelsestap kan dette illustreres lett med bare en mynt som verktøy. *illustrasjon*
21 Deskriptiv statistikk alene Resultater: Friske pasienter husker nært perfekt De med ekte hukommelsestap må gjette, og får 50% korrekt. Men de som forfalsker hukommelsestap husker sannsynligvis korrekt hånd, og så sier de feil svar med vilje. Med andre ord, de som forfalsker hukommelsestap vil aktivt forsøke å huske det riktige svaret for så å si feil svar! 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% % korrekt (hukommelse) tilfeldig 10% 0% Controls Amensiacs Fakers ESPEN SJØBERG - MALKA SEPTEMBER 2016
22 Negative response bias Forfalskere vil kontinuerlig sabotere egen prestasjon, og da vil de typisk: Score lavere enn tilfeldig sannsynlighet. Eller lavere enn ekte pasienter med hukommelsestap. Men, dette er kun en indikasjon på forfalskning hvis neurologiske lidelser er utelukket. F.eks. Staniloiu & Markowitsch (2012) rapporterte en pasient som presterte under tilfeldig sannsynlighet, men dette var trolig på grunn av redusert kognitiv svikt eller at pasienter ikke forstod oppgaven. Det er også viktig å skjønne at en pasient med ekte hukommelsestap kan selvsagt, helt tilfeldig, prestere under baseline. Derfor er det viktig å ikke bare bruke én test, men et repertoar av tester som til sammen undersøker dette.
23 Nevrologiske tegn Forfalskere bruker andre deler av hjernen enn ekte pasienter. Når de lyver om sin tilstand er spesielt ventrolateral og dorsolater prefrontal cortex mer aktivert sammenlignet med kontroll/ekte pasienter (Spence et al., 2004; Browndyke et al., 2008). Dette er svært vanskelig å forfalske! Igjen kan vi ikke trekke sikre konklusjoner, da hjerneskanning også er påvirket av andre variabler. For eksempel et høyt stressnivå kan påvirke hukommelse (Fujiwara et al., 2008; Kopelman, 2000). En annen komplikasjon er at det kan finnes hjerneskade pasienter med ekte hukommelsestap som overdriver deres egen lidelse! Dette er allikevel et sjeldent fenomen (Binder, 1993).
24 Pupiller Når man gjenkjenner et stimuli, så vil pupillene våre øke i størrelse. Dette er en biologisk mekanisme som er vanskelig å forfalske, og forfalskere vil også vise denne effekten (Heaver & Hutton, 2011). Dette er et godt tegn, men er logistisk krevende. I tillegg er det ikke foreløpig testet på personer med ekte hukommelsestap Hvis de også viser denne evnen vil metoden ikke være pålitelig. Hvis jeg skulle tippe, så tror jeg ekte pasienter også viser denne effekten. Dette er fordi prosopagnosia pasienter viser en lignende effekt ved ansiktsgjenkjennelse (covert).
25 Ting som ikke funker Polygraf. Svært upålitelig resultater (Weinstein et al., 1964). I et studie av Ekman & Sullivan (1991) fant de at profesjonelle polygraf teknikere ikke var bedre til å oppdage en løgn enn studenter uten opplæring.
26 Ting som ikke funker Hypnose Bortkastet (Spanos et al., 1980).
27 Ting som ikke funker Det er også flere studier som viser at det å oppdage løgn er svært upålitelig, og det er ingen som er vesentlig bedre på det enn andre. F.eks. politi eller psykiatere er ikke vesentlig bedre enn kontroll (Ekman & Sullivan, 1991). Det er kun ett dokumentert unntak: Secret Service agenter.
28 Forfalske: anterograde amnesia Når folk forfalsker hukommelsestap, så er det hovedsakelig anterograde amnesia som er i fokus. Dette er fordi det å ikke huske noe fra fortiden kan være vanskelig å opprettehold som løgn, spesielt foran venner og familie. Med slike forfalskere ser vi igjen negative response bias. De vil pålitelig prestere lavere enn ekte pasienter enn tilfeldig sannsynlighet på tester som: Huske ord i en ordliste (Invik et al., 1990). Gjenkjenning av tidligere presenterte ord (Lezak et al., 2004). Huske og tegne symboler (Lezak et al., 2004). Huske ord mens man teller baklengs (Binder, 1993). Mynt-i-hånden testen (Hanley et al., 1999). Huske ord basert på semantiske tips (Hanley et al., 1999).
29 Serial positioning I en standard hukommelsestest hvor man f.eks. må huske en rekke med ord, så får man typisk en slik kurve: Dette kalles for serial positiong curve. Man har best hukommelse for ting tidlig i listen (primacy effect) eller sent i listen (recency effect) Ekte pasienter vil ikke vise en primacy effect, men forfalskere vil (Wiggins & Brandt, 1988). Dette er vanskelig for forfalskere å unngå. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% % korrekt i henhold til posisjon Recency Primacy
30 Forfalske: retrograde amnesia Dette er vesentlig vanskeligere å teste fordi variablene det gjelder utenfor eksperimentørens kontroll. Hvordan kan du finne ut hva pasienten hadde kunnskap om FØR skaden? Det er vesentlig mindre forskning på dette, delvis på grunn av at det er sjeldent noen prøver å forfalske dette (Kapur, 1999).
31 Tilgjengelig tester En test er Autobiographical Memory Interview (AIM, Kopelman et al., 1989). Denne forsøker å finne informasjon om pasient fra f.eks. skoletiden, for så å spørre om dette. En annen test er dead/alive testen, som ser om pasienten vet hvorvidt en person er levende eller død, og hvorvidt det vet omstendighetene rundt døden (Kapur et al., 1992). Jenkins (2009) fant at forfalskere scorer vesentlig lavere enn ekte pasienter på disse testene. Igjen negative response bias.
32 100% treffsikkerhet Selv med et stort antall tester er det flere tredje variabler på spill. Foreløpig finnes det ikke noen nøyaktig vitenskap om forfalskning innen hukommelsestap, og man kan ikke garantere tilfellene uten en tilståelse (Delis & Wetter, 2007). Innrømmelser har skjedd, men er vanskelig å få tak it (e.g. Zago et al., 2004). Vi anbefaler at for å undersøke forfalskning bør man bruke flere, varierte tester. Hvis pasienter presterer under tilfeldighet eller under baseline for ekte pasienter, og tredje variabler er utelukket, så er det sterk mistanke om forfalskning.
33
34 Tusen takk! Håper dere har lært noe (med mindre dere har anterograd hukommelsestap) Og at dere husker denne forelesningen (med mindre dere har retrograd hukommelsestap)
35 References Bradford, J.M.W. & Smith, S.M. (1979). Amnesia and homicide: The Padola case and a study of thirty cases. Journal of the American Academy of Psychiatry and the Law, 7, Binder, L.M. (1993). Assessment of malingering with the Portland Digit Recognition Test after mild head trauma. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 15, Browndyke, J.N., Paskavitz, J., Sweet, L.H., Cohen, R.A., Tucker, K.A., Welsh-Bohmer, K.A., Burke, J.R., & Schmechel, D.E. (2008). Neuroanatomical correlates of malingered memory impairment: event-related fmri of deception on a recognition memory task. Brain Injury, 22, 6, Delis, D.C. & Wetter, S.R. (2007). Cogniform disorder and cogniform condition: proposed diagnoses for excessive cognitive symptoms. Archives of Clinical Neuropsychology, 22, Ekman, P. & O Sullivan, M. (1991). Who can catch a liar? American Psychologist, 46, Fujiwara, E., Brand, M., Kracht, L., Kessler, J., Diebel, A., Netz, J., & Markowitsch, H.J. (2008). Functional retrograde amnesia: a multiple case study. Cortex, 44, Hanley, J.R., Baker, G.A., & Ledson, S. (1999). Detecting the faking of amnesia: a comparison of the effectiveness of three different techniques for distinguishing simulators from patients with amnesia. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 21, 1, Heaver, B. & Hutton, S.B. (2011). Keeping an eye on the Truth? Pupil size changes associated with recognition memory. Memory, 19, 4,
36 References Heaver, B. & Hutton, S.B. (2011). Keeping an eye on the Truth? Pupil size changes associated with recognition memory. Memory, 19, 4, Ivnik, R.J., Malec, J.F., Tangalos, E.G., Peterson, R.C., Kokmen, E., & Kurland, L.T. (1990). The auditory-verbal learning test (AVLT): norms for ages 55 years and older. Psychological Assessment, 2, 3, Kapur, N. (1999). Syndromes of retrograde amnesia: a conceptual and empirical synthesis. Psychological Bulletin, 125, 6, Kapur, N., Ellison, D., Smith, M.P., McLellan, D.L., & Burrows, E.H. (1992). Focal retrograde amnesia following bilateral temporal lobe pathology. Brain, 115, Kihlstrom, J.F. & Schacter, D.L. (2000). Functional amnesia. In F. Boller & J. Grafman (Eds.), Handbook of Neuropsychology (2 nd Ed.), Volume 2: Memory and its disorders (pp ). Amsterdam: Elsevier Science. Kopelman, M.D. (2000). Focal retrograde amnesia and the attribution of causality: an exceptionally critical view. Cognitive Neuropsychology, 17, 7, Kopelman, M.D., Wilson, B.A., & Baddeley, A.D. (1989). The autobiographical memory interview: a new assessment of autobiographical and personal semantic memory in amnesic patients. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 11, 5, Lezak, M.D., Howieson, D.B., & Loring, D.W. (2004). Neuropsychological assessment (4 th Ed.). New York: Oxford University Press.
37 References Parwatikar, S.D., Holcomb, W.R., & Menninger, K.A. (1985). The detection of malingered amnesia in accused murderers. Journal of the American Academy of Psychiatry and the Law, 13, 1, Mittenberg, W., Patton, C., Canyock, E.M. & Condit, D.C. (2002). Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 24, 8, Pyszora, N,M., Barker, A.F., Kopelman, M.D. (2003). Amnesia for criminal offences: a study of life sentence prisoners. Journal of Forensic Psychiatry and Psychology, 14, 3, Sweet, J.J., King, J.H., Malina, A.C., Bergman, M.A., Simmons, A. (2002). Documenting the prominence of forensic neuropsychology at national meetings and in relevant professional journals from Clinical Neuropsychologist, 16, Shallice, T. & Warrington, E.K. (1970). Independent functioning of verbal memory stores: a neuropsychological study. Quarterly Journal of Experimental Psychology, 22, Sjoberg, E.A. (2014). Faking amnesia and how to detect it. Essex Student Research Online, 6, 2, Spanos, N.P., Stam, H.J., D Eon, J.L., Pawlak, A.E, Radtke-Bodorik, L.H. (1980). Effects of social-psychological variables on hypnotic amnesia. Journal of Personality and Social Psychology, 39, 4, Spence, S.A., Hunter, M.D., Farrow, T.F.D., Green, R.D., Leung, D.H., Hughes, C.J., & Ganesan, V. (2004). A cognitive neurobiological account of deception: evidence from functional neuroimaging. Phil. Trans. R. Soc. Lond. B, 359,
38 References Staniloiu, A. & Markowitsch, H. J. (2012). Towards solving the riddle of forgetting in functional amnesia: recent advances and current opinions. Frontiers in Psychology, 3, 403, State v. Badger, 229 N.J. Super. 288 (1988) Tanay, E. (1969). Psychiatric study of homicide. American Journal of Psychiatry, 125, 9, Weinstein, E., Abrams, S., & Gibbins, D. (1970). Validity of the polygraph with hypnotically induced repression and guilt. American Journal of Psychiatry, 126, 8, , Wiggins, E.C. & Brandt, J. (1988). The detection of simulated amnesia. Law and Human Behaviour, 12, 1, Wille, W. (1974). Citizens Who Commit Murder. St. Lous: Warren H. Green Inc. Zago, S., Sartori, G., & Scarlato, G. (2004). Malingering and retrograde amnesia: the historic case of the Collegno amensic. Cortex, 40,
Forfalske hukommelsestap ESPEN SJØBERG, HIOA / UNI. ESSEX
Forfalske hukommelsestap ESPEN SJØBERG, HIOA / UNI. ESSEX m ed Keith Jenkins (St. Andrew s Healthcare) og R iccardo R usso (Uni. Essex ) Innhold Hva er forfalskning? To typer hukommelsestap Prevalens av
DetaljerPål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller?
Eksperter og ekspertise og sånn Etterrettelig og vitenskapelig eller? Pål Grøndahl, Ph.d. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST Oslo To tema:
DetaljerRegionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
DetaljerEffekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
DetaljerHegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992
2015 pp.39-47 2 Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992, 1988Moffat & Resnick, 2002 e.g., Baddeley & Hitch, 1974; Logie, 1995 3 e.g, Logie,
DetaljerGIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap
GIS og folkehelse Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap Innhold Bruk av GIS innenfor folkehelse Lokalt folkehelsearbeid Muligheter med GIS i folkehelsearbeidet Hva kan brukes og hvorfor? Utfordringer
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerSolrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF. Oslo, 10. mai 2012
Solrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF Oslo, 10. mai 2012 Moderate og alvorlige traumatiske hjerneskader Dokumentert bevissthetstap Periode (dager og uker) i coma Betydelig hukommelsestap
DetaljerMalingering detection methods in neuropsychological examinations; an evaluation and comparison of symptom validity tests and inventories.
Spesialiserte metoder for avdekking av malingering i nevropsykologiske undersøkelser; en vurdering og sammenligning av symptomvaliditetstester og spørreskjema Malingering detection methods in neuropsychological
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerEksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra
Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerStrøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.
Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse
DetaljerKan ungdom bli trygge førere?
Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerSmerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)
Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerHvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering
Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering ADHD og arbeidsliv Oslo 04.12. 2014 Bjørn Gjervan, PhD Forsknings- og fagutviklingsenheten Psykiatrisk Klinikk, Helse
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerElevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?
Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:
DetaljerRehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
DetaljerKurs i behandling av kognitive vansker
KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerMekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
KVINNELIGE LEDERE TAS DE HARDERE ENN MENN NÅR DE FEILER? Mekanismer bak en mulig forklaring Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI IKKE NØDVENDIGVIS, MEN DE VURDERES FORSKJELLIG
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons
DetaljerDSM DSM-I 1952 APA, DSM. AD DSM AD Obsessive- Compulsive Disorder: OCD Posttraumatic Stress Disorder:
10(1), 10 19, 2018 DSM DSM DSM Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders DSM-I 1952 DSM-5 2013 60 AD AD DSM-I 1952 DSM-II 1968 DSM-III 1980 OCD PTSD DSM-5 2013 AD AD AD, OCD, PTSD anxiety disorder,
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerSensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen)
Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen) Generell informasjon om hvordan man skal sette karakter: - I denne sensorveiledningen beskrives det et ideelt svar, samt et minimumssvar. Minimumssvaret
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerHvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist
Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra
DetaljerMolare forsterkningsbetingelser
Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544
MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 07.02.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Margarita Novoa-Garrido,
DetaljerVerdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.
Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerEt kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK
Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerForståelsen av abstrakte størrelser
Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerSensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018
Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 Generell informasjon om hvordan man skal sette karakter: - I denne sensorveiledningen beskrives det et ideelt svar, samt et minimumssvar. Minimumssvaret er hva vi
DetaljerNår siktede ikke husker drapet: Hva gjør de rettspsykiatrisk sakkyndige?*
Når siktede ikke husker drapet: Hva gjør de rettspsykiatrisk sakkyndige?* Psykologspesialist Pål Grøndahl, overlege dr. med Henning Værøy, professor dr. med. Alv A Dahl Under en voldsom krangel tok en
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerTraumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo
Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx
DetaljerUtbredelse og betydning av psykiske lidelser
Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad
DetaljerLese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning
DetaljerAdult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview
Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International
DetaljerGood Behavior Board Game
Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania
DetaljerPostdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)
S"muli- dependent and state- dependent effects of emo"on on children s execu"ve func"ons and inten"onal forge:ng: Associa"ons with age and socio- emo"onal adjustment. Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten
DetaljerNaturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt
DetaljerHvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?
HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy
DetaljerStraff og utilregnelighet
Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerEn 13 års oppfølgingsstudie av kognitiv funksjon hos ungdommer med ADHD eller schizofreni
En 13 års oppfølgingsstudie av kognitiv funksjon hos ungdommer med ADHD eller schizofreni Denne oppfølgingsstudien viser at unge personer med schizofreni hadde en svekkelse, eller mangel på modning, av
DetaljerSamarbeid og involvering. Et pårørendeperspektiv
Samarbeid og involvering Et pårørendeperspektiv MICHAEL J. LINDHOLM Hvem er de, og hva lurer de på? -16 år, noe er ikke som det skal. -25 år, full fart mot den sikre avgrunn og jeg får ikke gjort en forbanna
DetaljerEldres oppfattelse av emosjonelle ansiktsuttrykk
Eldres oppfattelse av emosjonelle ansiktsuttrykk Undersøkelser viser at eldre blir dårligere til å gjenkjenne og huske negative ansiktsuttrykk. Vi ser også at det er andre hjernestrukturer som aktiveres
DetaljerHva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
DetaljerIVs IQ-test: Resultat
1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerNordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning
CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,
DetaljerPsykologens plass i rettspsykiatriske vurderinger
Psykologens plass i rettspsykiatriske vurderinger Rettssystemet har stort behov for nevropsykologisk kompetanse når det gjelder diagnostisk utredning, for eksempel ved utviklingshemming og ved saker med
DetaljerEffektstudier Diett for barn med autisme
Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
DetaljerPasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.
Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
Detaljer