SAMFERDSELSPLAN. for Akershus

Transkript

1 SAMFERDSELSPLAN for Akershus

2

3 Innhold INNHOLD... I FORORD... III FORMÅL... V SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL OVERORDNEDE FØRINGER OG PÅGÅENDE ARBEID MED BETYDNING FOR SAMFERDSELSPLANEN REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS SAMORDNET PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS FORSLAG TIL MÅL FOR GODS OG LOGISTIKK I OSLOREGIONEN NASJONAL TRANSPORTPLAN OSLOPAKKE K2012 RUTERS STRATEGISKE KOLLEKTIVTRAFIKKPLAN REVIDERT ØSTLANDSPAKKE INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS PERSONTRANSPORT TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET TRANSPORTINFRASTRUKTUR STATUS OG UTFORDRINGER I DE TRE REGIONENE MÅL OG STRATEGIER KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET STRATEGIER FOR KOLLEKTIVTRANSPORT LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR SKOLESKYSSTILBUDET LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR DROSJENÆRINGEN TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET DELTAKELSE I NORDISKE SAMARBEIDSPROSJEKTER FYLKESVEGNETTET I AKERSHUS STRATEGIER FOR FYLKESVEINETTET I AKERSHUS SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL II HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER AS VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP SAMFERDSELSPROSJEKTER - MIDLER TIL DRIFT OG REINVESTERING PÅ KOLSÅSBANEN TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS I

4 10 INVESTERINGSPROSJEKTER VEG NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) MINDRE UTBEDRINGER GANG- OG SYKKELVEGER TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK MILJØ- OG SERVICETILTAK KOLLEKTIVTILTAK INNFARTSPARKERING FORSKOTTERINGER REGIONVISE INVESTERINGER VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR II SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

5 FORORD I tråd med sak til hovedutvalg for samferdsel skal Samferdselsplan for Akershus gi en oversikt over fylkeskommunens oppgaver innen samferdsel. Planen skal gi politikerne i Akershus fylkeskommune et godt grunnlag for overordnet og strategisk styring av samferdselsområdet, og prioritering av samferdselsmidler. Planen består av to deler: strategidel og handlingsprogram. Samferdselsområdet vil i planperioden preges av omfattende plan- og utredningsarbeid på ulike arenaer og nivåer, både regionalt og nasjonalt. - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus: Planstrategi og program har vært på høring og skal vedtas jan/feb 2012, planarbeidet vil pågå i 2012 og Grunnlag for langsiktige prioriteringer i Oslopakke 3: Faglig arbeid ferdigstilles 2011, ny vurdering av prioritering vinter/vår Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen: Er sendt på høring og vil behandles politisk våren Nasjonal transportplan: Transportetatenes forslag sendes på høring våren 2012, Regjeringen vil fremme stortingsmelding om NTP våren Planene vil på ulike måter gi føringer for Akershus fylkeskommunes langsiktige samferdselspolitikk. Det er for eksempel viktig at fylkeskommunen har økonomisk handlingsrom for å kunne følge opp resultatet av Regional plan for areal og transport. I samferdselsplanen for har fylkeskommunen påbegynt arbeidet med å lage en strategisk samferdselsplan, men det er på grunn av de pågående planarbeidene vurdert at det ikke riktig å gjøre prioriteringer utover planperioden. Handlingsprogrammet er utvidet til å omfatte drift og investering på kollektiv, samt drift på fylkesvegnettet i tillegg til investeringer på fylkesvegnettet som de tidligere handlingsprogram har omhandlet. De nye områdene er løftet inn i sin helhet fra forslag til ØP for Akershus Den delen som omhandler investering på fylkesvegnettet er en enkel rullering av fjorårets handlingsprogram, med minst mulig bindinger etter Strategidelen må videreutvikles. En fullverdig samferdselsplan vil først legges frem for I henhold til Planstrategi for Akershus (vedtatt våren 2010) skal den ha status som regional plan. Planen vil inneholde et fireåring handlingsprogram som vil rulleres årlig. Fylkeskommunen gjør prioriteringer for transportsystemet med et regionalt perspektiv, ut fra hva som samlet gir best oppnåelse av vedtatte mål. Det innebærer at tiltak som for kommunene er svært viktige for utvikling av lokalsamfunn, kan komme langt bak i den regionale prioriteringen. Fylkeskommunen har løst en del slike saker ved at kommunen gis adgang til forskottering, ofte kombinert med kostnadsdeling i de tilfellene kommunene inngår utbyggingsavtaler med private for realisering av prosjekt. Hovedutvalget for Samferdsel har bedt om at det legges fram en sak som klargjør prinsippene for kostnadsfordeling i fylkesvegprosjekt (FT ). For å skape forutsigbarhet er det ønskelig å få definerte prinsipper så raskt som mulig. I en sak om kostnadsfordeling må det også avveies fylkeskommunens ressursbruk til å støtte utviklingen i kommunene, i forhold til hvilket handlingsrom fylkeskommunen ønsker for å gjennomføre egne regional prioriteringer. Problemstillingen omfatter også hva som er konsekvensene av kostnadsfordeling og utbyggingsavtaler i et samfunnsperspektiv. Det er ønskelig å fastsette SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS III

6 prinsipper for kostnadsdeling som en del av en totalvurdering som beskrevet ovenfor. Arbeidet er påbegynt, men er ikke kommet langt nok til å ta inn i denne utgaven av samferdselsplanen. Egen sak om prinsipper for kostnadsdeling vil legges frem i god tid før neste rullering av samferdselsplanen. Den foreliggende Samferdselsplan for Akershus er en samlet oversikt over eksisterende politikk, samtidig som den peker fremover mot den nye planen. Parallelle beslutningsprosesser i planperioden som kan ha konsekvenser for Akershus fylkeskommunes prioriteringer, vil vurderes i de årlige rulleringene av samferdselsplanens handlingsprogram. IV SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

7 FORMÅL Samferdselsplan for Akershus har som formål å utforme og vedta fylkeskommunens politikk for transportsystemet. Med transportsystemet menes i denne sammenheng infrastrukturen som tilrettelegger for transport av personer og gods, og bruken av denne. Samferdselsplanen skal være førende for Akershus fylkeskommunes utøvelse av sin beslutningsmyndighet, og dermed gi forutsigbarhet for aktører både innenfor og utenfor samferdselssektoren. Samferdselsplanen skal sikre at beslutninger for utforming av infrastruktur og bruk av infrastruktur ses i en sammenheng. Transportsystemet er et felles system for transport på veg, bane og sjø, og luftfart. Ulike aktører har ansvar og beslutningsmyndighet for ulike deler av systemet (fylkeskommunens ansvar er nærmere beskrevet i vedlegg 1): - staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar for vegnettet, - staten og fylkeskommunene har ansvar for baner og kollektivtransport, - staten og private/offentlige har ansvar for lufthavner, - kommunene har ansvar for havner, - stat, fylkeskommune og kommune har ansvar for regulerende tiltak som påvirker bruk av infrastrukturen. Samferdsel er derfor et politikkområde hvor de ulike beslutningstakerne ikke alene kan utforme politikken for sitt ansvarsområde. Mål og strategier må utformes sammen av de aktørene som har tilgrensende ansvar innen samferdselsområdet. Samferdsel påvirkes av beslutninger innen andre samfunnsområder, og legger samtidig rammebetingelser for mulig utvikling innen andre samfunnsområder. Aktørene med beslutningsansvar innen samferdsel må derfor samarbeide om mål og strategier for samferdselspolitikken. De må utformes i samspill med aktører innen andre samfunnsområder. I kommuneplaner og regionale planer sammenholdes og prioriteres de ulike samfunnsforhold for å ivareta helheten og oppnå ønsket utvikling. Disse planprosessene er arenaer for å sette mål for samferdselspolitikken. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS V

8 VI SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

9 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL 1

10 1 OVERORDNEDE FØRINGER OG PÅGÅENDE ARBEID MED BETYDNING FOR SAMFERDSELSPLANEN 1 OVERORDNEDE FØRINGER OG PÅGÅENDE ARBEID MED BETYDNING FOR SAMFERDSELSPLANEN Som nevnt innledningsvis vil samferdselsområdet i perioden preges av omfattende plan- og utredningsarbeid på ulike arenaer og nivåer. Mange av de planprosessene som vil utgjøre de viktigste føringene for samferdselspolitikken er under arbeid, og vil bli lagt frem for politiske organer etter behandling av samferdselsplanen. De er likevel viktige forutsetninger, og vil omtales i dette kapittelet. 1.1 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Fylkeskommunen er gjennom Plan og bygningsloven pålagt å utarbeide Regional planstrategi. Hensikten med Regional planstrategi er å ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging i planperioden. En regional planstrategi skal vedtas av regjeringen ved kgl.res. Regional planstrategi for Akershus ble vedtatt våren 2011 og skal rulleres I henhold til vedtatte Regional planstrategi skal det utarbeides en Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med vedtak 2012/2013. Videre skal Samferdselsplan for Akershus utarbeides som regional plan med vedtak i Føringene for samferdselsplanen legges dermed i et planarbeid som ser samferdsel i et bredere regionalt utviklingsperspektiv. 1.2 SAMORDNET PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS Planstrategi og planprogram for samordnet areal og transport i Oslo og Akershus har vært ute til høring, og skal sluttbehandles av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vinteren Planstrategien skal godkjennes i kgl.res. Selve planarbeidet skal startes opp i januar Målene for samordnet plan for areal og transport i Oslo og Akershus legges til grunn for utarbeidelsen av Samferdselsplan : Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grøntstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Det heter videre at plansamarbeidet skal bidra til at: 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen 3. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord 4. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. 1 Planstrategi og planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus. 2 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

11 5. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. 6. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. 7. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. 8. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. Planen skal avklare hvordan et flerkjernet Oslo/Akershus skal utvikles, og skal konkretiseres i form av et strategisk arealkart. 1.3 FORSLAG TIL MÅL FOR GODS OG LOGISTIKK I OSLOREGIONEN Samarbeidsalliansen Osloregionen har utarbeidet et forslag til en felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Forslaget er sendt på høring frem til januar Forslagets fem overordnede mål for gods- og logistikk er: Gods- og logistikkvirksomheten i Osloregionen skal bidra til å styrke konkurranseevnen for eksportrettet industri og legge til rette for nye vekstnæringer basert på regionens ressurser Gods- og logistikkvirksomheten skal levere varer til næringsliv og forbrukere i Osloregionen og til øvrige Norge på en effektiv og miljøvennlig måte Godstransporten skal gi sitt bidrag til reduksjon av veksten i klimagassutslipp. Veksten i godstransport på veg skal dempes og mest mulig gods skal gå på sjø og jernbane Godsknutepunkter (mottak, omlasting og distribusjon av gods) skal ha høy arealeffektivitet. Lokalisering og utviklingen av godsknutepunkter skal ta hensyn til behovet for byutvikling i regionen og slik at arealkonflikter og lokale miljøvirkninger blir minst mulig Transportårer for gods skal utvikles slik at de ivaretar framkommelighet for godset på en effektiv og trafikksikker måte og med minst mulige negative virkninger på naturmiljø og lokalsamfunn. Forslaget til gods- og logistikkstrategi i Osloregionen vil bli lagt frem som egen sak i Akershus fylkeskommune. 1.4 NASJONAL TRANSPORTPLAN St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan er regjeringens stortingsmelding om mål og strategier for transportpolitikken. Nasjonal transportplan ble behandlet av Stortinget i juni Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken i inneværende periode er: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Den nasjonale transportplanen beskriver regjeringens planer for transportsektoren i tiårsperioden, innenfor vegsektor, jernbanesektor, kyst og flytransport, og antyder tilhørende rammer for at målene i planen skal nås. De nasjonale føringene i nasjonal transportplan, SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

12 1 OVERORDNEDE FØRINGER OG PÅGÅENDE ARBEID MED BETYDNING FOR SAMFERDSELSPLANEN danner føringer også for den regionale transportpolitikken som Akershus er en del av. Det gjelder særlig investeringene i veg og jernbane. De statlige transportetatene arbeider nå med forslag til ny NTP. Denne sendes på høring våren Akershus fylkeskommunes høringsuttalelse vil legges frem som egen sak i fylkeskommunen. Regjeringen vil fremme stortingsmelding om NTP våren OSLOPAKKE 3 Oslopakke 3 er en finansieringspakke for raskere utvikling av transporttilbudet i Oslo og Akershus. Finansieringskilden i stor grad av bompenger, men i tillegg brukes det statlige midler til jernbane- og riksvegnettet og kommunale/fylkeskommunale midler til fylkesvegnettet i Akershus og det kommunale vegnettet i Oslo. Med utgangspunkt i målene i St.meld. nr. 17 ( ) Om Oslopakke 3 trinn 2 har styringsgruppen for Oslopakke 3 formulert fem hovedmål med tilhørende indikatorer for porteføljestyring tiltakene. Disse legges også til grunn for utformingen av Samferdselsplan : God fremkommelighet for alle trafikantgrupper Større andel av transport med kollektiv, til fots og på sykkel Et sikkert transportsystem Et attraktivt og universelt utformet kollektivsystem Redusere miljøproblemer og bidra til god by- og tettstedskvalitet Det er i Oslopakke 3s handlingsprogram for lagt vekt på å sikre midler til rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter og realøkonomisk opprettholdelse av rammene til drift og mindre investeringer til kollektivtrafikk (Ruter), store kollektivprosjekter, programområder, samt lokale vei- og kollektivtiltak. Videre er det lagt til grunn oppstart og rasjonell gjennomføring av prosjekter i NTP og tiltak prioritert av styringsgruppen i forrige handlingsprogram. I løpet av 2011 avsluttes en omfattende prosess for å gi et bredt faglig beslutningsgrunnlag for prioritering av de neste 10 årene av midlene i Oslopakke 3 ( ). Prosessens arbeidstittel har vært Oslopakke 3 grunnlag for langsiktige prioriteringer (GLP). Resultatet av prosessen skal legges frem for politisk behandling i begynnelsen av 2012 som en fagutredning. Behandlingen av saken vil kunne danne et grunnlag for Akershus fylkeskommune og Oslo kommunes høringsinnspill til Nasjonal transportplan K2012 RUTERS STRATEGISKE KOLLEKTIVTRAFIKKPLAN Den strategiske planen 2 er Ruters forslag til premisser for utviklingen av kollektivtilbudet innen Ruters ansvarsområde. Dette omfavner planlegging, samordning, bestilling og markedsføring av kollektivtrafikk i Akershus og Oslo. Noen av strategiene i K2012 er løftet inn i denne Samferdselsplanen. Ruter la frem den strategiske K2012 i juli Den vil bli fremmet som egen sak i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune og vil gi en total vurdering av hele plandokumentet, økonomiske betraktninger samt et forslag til prioriteringer og videre oppfølging. 2 Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan. Ruterrapport 2011:10 4 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

13 1.7 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN I Østlandssamarbeidets innspill til Nasjonal transportplan legges det vekt på å prioritere samferdselstiltak som kan redusere klimagassutslippene fra transportsektoren samtidig som det legges til rette for en balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet gjennom utvikling av byer i flerkjernestruktur. I følge Østlandspakka, er en effektiv og helhetlig transportutvikling også nødvendig for å utvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. Utbygging av jernbanen, med dobbeltspor i Intercity-triangelet Oslo Halden, Oslo Skien og Oslo Lillehammer innen 2023, har høyest prioritet i planen. I tillegg pekes det på store gjenstående utfordringer for å få en fullgod standard på vegene. I denne sammenheng understrekes det at fylkeskommunene er blitt landets største veieiere etter gjennomføringen av forvaltningsreformen og at de må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av veger overtatt fra staten. Østlandspakka legger dessuten vekt på at finansieringen av kollektivtrafikken må få et større fokus i NTP Det store behovet for utbygging av kollektivtrafikken betinger en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning. Østlandssamarbeidets innspill til Nasjonal transportplan ble politisk behandlet av fylkestinget i Akershus i mai Fylkestinget fattet følgende vedtak: Akershus har i dag over 50 % av alle jernbanereiser i landet Dette fordrer en god samordning mellom Ruters kollektivtilbud og jernbanesystemet som Staten er ansvarlig for med bla. bussmating til viktige kollektivknutepunkter i Akershus. Ruter har i dag opparbeidet en betydelig kompetanse når det gjelder av kollektivtrafikktjenester fra ulike transportører. Det bør derfor vurderes om ikke Ruter bør overta oppkjøpansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Dette ville medføre en mer robust og effektiv samordning mellom de lokale og regionale togtjenestene med den øvrige kollektivtilbudet i regionen. Ved eventuelle togproblemer vil Ruter kunne lettere håndtere omdirigeringer og omdisponeringer av transportmateriell enn NSB i dag. E-18 er i dag en av de viktigste europavegene mellom Sverige og Norge og er stamvegen fra Stockholm til Stavanger via Oslo. Bompengeprosjektet Oslofjordforbindelsen vil være ferdig nedbetalt i Dette innebærer at det vil bli mer attraktivt, spesielt i rushtiden, å benytte denne forbindelsen for E-18 trafikken både for trafikken fra Østfold/Akershus og Buskerud istedenfor å kjøre i gjennom Oslo sentrum og Bærum/Asker. Det bør derfor vurderes nærmere om ikke en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E 18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende Ringåre 4 syd for Oslo. Moderne godsterminaler med tilhørende adkomst må planlegges spesielt for transportkorridoren Oslo-Halden-Gøteborg og videre til Kontinentet som er Norges viktigste forsyningskorridor for landets eksport og import. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

14 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Akershus fylke er et fylke i vekst. Det bodde personer i fylket per 1. januar I middels-vekst alternativet til Statistisk sentralbyrå (SSB) er det anslått at befolkningsveksten fram mot 2040 vil bli på nærmere 40 prosent en økning i overkant av personer. Dette innebærer et økt volum av transportbevegelser innad og til og fra fylket. Hovedstadsområdet, som ved siden av Oslo og Akershus inkluderer nabofylkene, vil kunne ha 2,5 millioner innbyggere i Hovedutfordringene i transportsystemet er i dag kapasitetsproblemer. I rushtidstoppene om morgenen og kvelden er systemet nær kapasitetstaket og over dette på enkelte strekninger. Dersom en tar høyde for den store fremtidige befolkningsveksten vil det være en svært krevende oppgave å etterkomme transportbehovet ved utbygging av vegsystemet. Det vil være lettere å løse dette ved å styrke kollektivtrafikksystemet ved en samordnet areal- og arealplanlegging. Spesielt vil de statelige investeringen i jernbanesystemet være avgjørende for at kollektivandelen skal øke i tiden fremover. Vegtrafikkindeksen er et uttrykk for den generelle trafikkutviklingen på vegnettet. Den beregnes ut fra Statens vegvesens maskinelle tellepunkter. Dette er altså total trafikk på veg, både personbiler, lastebiler og busser. Figuren under viser trafikkutviklingen i Akershus, sammenliknet med Oslo og landet som helhet i perioden I dette tidsrommet har trafikken i Akershus hatt en generell vekst på 57 prosent mens den i Oslo har vært på 24 prosent. På landsbasis økte trafikken med 44 prosent i samme periode. Når vi ser hele landet under ett har det vært en relativt jevn vekst på ca 2 prosent pr år gjennom hele perioden. I Oslo og Akershus ble det for første gang i denne perioden registrert en markert nedgang i trafikken fra 2008 til Nedgangen kan i stor grad tilskrives en kombinasjon av finanskrise, økte satser i bomringen og et betydelig bedre kollektivtilbud. Fra 2009 til 2010 ser vi igjen en svak vekst i biltrafikken i Oslo og Akershus. 4 3 Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan. 4 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

15 Figur 1 Trafikkutviklingen i Akershus, sammenliknet med Oslo og landet som helhet i perioden Hovedtendensene når det gjelder endringer i vegtrafikk mellom 2009 og 2010 i Akershus er de følgende: Vegtrafikken økte med 1,5 prosent fra 2009 til I bomringen i Bærum (på bygrensa mot Oslo) ble det registrert en liten oppgang i trafikken (0,9 prosent) fra 2009 til Vegstrekningen med den største trafikkbelastningen i Akershus er E18 gjennom Bærum. Mellom Lysaker og Sandvika avvikles det daglig mellom kjt/døgn (ÅDT). Her er det også verdt å merke seg at hverdagstrafikken (YDT) overstiger kjt/døgn (utgjør ca 113 prosent av ÅDT) og at helgetrafikken (HDT) går ned mot kjt/døgn (utgjør ca 76 prosent av ÅDT) Lavest trafikkvolum på riksvegnettet i Akershus ble registrert på Rv 35 ved Brovoll ved fylkesgrensa mot Oppland kjt/døgn. Det er utbredt pendling mellom Oslo og Akershus, mellom kommunene i Akershus og mellom Akershus og omkringliggende regioner. Internt i Akershus er det nesten personer som jobber i en annen kommune i Akershus enn den de er bosatt i (2010-tall). 6 Videre er det nesten personer som bor i Akershus, men pendler inn til Oslo. Det er særlig Bærum, Asker og Skedsmo kommuner som er utpendlingskommunene. Når det gjelder pendlingen fra Akershusregionene til Oslo, så har bosatte i Asker og Bærum sine arbeidsplasser mer konsentrert til Oslo vest/nord enn fra de andre delene av Akershus. 7 De bosatte på Romerike har sine arbeidsplasser fordelt over store deler av Oslo, men områdene som dominerer er sentrum og området fra Helsfyr/Løren og nordover. Folloinnbyggerne sprer seg også utover Oslo, men det store flertallet jobber i sentrum. Hovedvekten av de sysselsatte i Akershus jobber i Oslo, eller et annet sted i Akershus, men fra Asker og Bærum er det også en god del pendling vestover mot Buskerud, særlig Drammen og Lier. 5 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Statistikkbanken, tabell TØI (20i1): Det sømløse transportsystem. Et forprosjekt om bedre utnyttelse av transportsystemet i Oslo og Akershus. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

16 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Det er også pendlingsstrømmer inn til Akershus, særlig fra Oslo. Det er også en del pendling fra Vestfold, Buskerud og Østfold til Akershus. For pendlere som skal til Oslo indre by er kollektivandelen relativt høy sett i forhold til for pendlere som skal til Oslo ytre by. Dette er et fellestrekk for reiser fra alle regionene i Akershus, og viser at det sentrumsrettete kollektivtilbudet er godt, men at tilbudet for andre reisekombinasjoner har stort forbedringspotensial. Trafikkstrømmene og dermed markedspotensialet er klart størst fra de regionene som er del av det sammenhengende byområdet (Asker og Bærum og Nedre Romerike). Figuren nedenfor viser størrelsen på trafikkstrømmene mellom de ulike regionene i Akershus og Oslo indre/ytre by, og fordeling bil/kollektiv. Figur 2 Personturer per yrkesdøgn (YDT) mellom Oslo og Akershus fordelt på person- og kollektivtransport. For virkedager, målt i tusen personer.[1] OBS: Arealdata og trafikktall er fra henholdsvis 2003 og På grunn av problemer med trafikkmodellkjøring i NTP og Oslopakke 3 har vi ikke fått oppdaterte tall. Illustrasjonen vil oppdateres når tallene foreligger. Hovedbildet som beskrevet er gjeldende også for dagens situasjon. 8 8 Transportmiddelberegning i forbindelse med Oslopakke 3 GLP, basert på trafikktall år 2005 og arealdata år SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

17 2.1 PERSONTRANSPORT PRIVATBIL Bilholdet i Akershus har vokst betraktelig de siste årene. I perioden fra 1975 til 2010 økte befolkningen med ca. 40 prosent mens bilparken vokste med 300 prosent. 9 Vegtrafikken har også økt mer enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Dersom trenden i denne utviklingen fortsetter vil Osloregionen totalt sett oppleve en 40 prosents økning i biltrafikken fram mot år Økende privatbilisme vil innebære redusert framkommelighet for vare- og kollektivtransporten, og for gående og syklende. Figuren under viser belastningsgrad for ulike strekninger i Oslo og Akershus i 2030 for trendalternativet. Figur 3 Belastningsgrad for vegnettet år 2030, dersom dagens trendutvikling fortsetter. 11 I dagens situasjon er kapasiteten på vegnettet og andelen kollektivreisende er svært forskjellig i de tre korridorene inn mot Oslo. Vegkapasiteten er høyest og kollektivandelene lavest i nordøstkorridoren, sørkorridoren har de høyeste kollektivandelene, mens bilkøene og trengselen er størst i vestkorridoren. I alle korridorene er kollektivandelene høyest for reiser 9 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Statens vegvesen(2011): Hvordan henger rutene sammen? Innspill til rutevise utredninger i Oslo og Akershus. 11 Statens vegvesen(2011): Hvordan henger rutene sammen? Innspill til rutevise utredninger i Oslo og Akershus. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

18 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS til Oslo sentrum. I ytre by og i enda større grad i Akershus er det privatbilen som dominerer. Dersom det ikke innføres tiltak som påvirker reisemiddelvalget, er det særlig antallet bilturer som vil vokse i tiden framover KOLLEKTIVTRAFIKKEN I REGI AV NSB OG RUTER Totalt gjennomføres det nærmere 70 millioner kollektivreiser i året i Akershus. 12 Denne trafikken består av en kombinasjon av interntrafikk i Akershus og det vesentlige av den grensekryssende trafikken. Av dette er ca. en tredel interne reiser i Akershus, mens to tredeler er grensekryssende mellom Akershus og Oslo. Omtrent 20 prosent av den fylkesgrensekryssende trafikken foretas av bosatte i Oslo. Kollektivtrafikkens marked i Akershus er sterkt varierende og sammensatt fra det nokså urbane til spredtbygde områder. Dette reflekteres i en markedsandel for kollektivtrafikken som varierer fra under 10 prosent til over 35 prosent av all motorisert trafikk. Figuren under illustrerer variasjonene i markedsandel. Figur 4 Kollektivandel i kommunene i Akershus 13 Gjennomsnittlig markedsandel for kollektivtrafikken til og fra Akershus er 18 prosent, mens den er 45 prosent i Oslo. Akershus har likevel, i norsk sammenheng, en høy kollektivtrafikkandel. De senere årene har kollektivtrafikken vokst sterkere enn befolkningen og vegtrafikken, og dette gir økte markedsandeler. Kollektivtrafikkens andel av akershusbefolkningens motoriserte transport økte fra 14 prosent i 2007 til 18 prosent i Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 13 Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 10 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

19 Nesodden har den klart høyeste kollektivtrafikkandelen i Akershus, og båten har en avgjørende betydning for mobiliteten til befolkningen på Nesodden. Det er også et regionalt båttilbud til Vollen og Slemmestad. Båtene i akershustrafikk har årlig vel 3 millioner passasjerer, som benytter et tilbud med avganger, båtkilometer og båttimer. Metrotilbudet i Akershus består av linjene til Østerås og Bekkestua og det går en trikkelinje til Jar. Kolsåsbanen gjenåpnes i etapper videre fra Bekkestua til Gjønnes, Avløs og Kolsås i Trikkelinjen forlenges til Bekkestua i 2012/13. Jernbanen er stammen i kollektivtrafikktilbudet i Akershus, med særlig betydning for de lengre reisene. Med 21 millioner reiser i året står toget for ca. 30 prosent av trafikken til, fra og innad i Akershus. Årlig er det til sammen 1,1 million regionbussavganger til, fra og innad i Akershus. Det kjøres ca. 28 millioner busskilometer og busstimer. Tilbudet benyttes av ca. 40 millioner passasjerer. Oppegård kommune og Fornebu/Snarøya i Bærum betjenes vesentlig av bybusstilbudet som del av nettet i Oslo. I de kommende årene vil det være en betydelig utfordring for kollektivtilbudet å fortsatt kunne ta i mot vekst i antall passasjerer og i markedsandeler. For å styrke kollektivtilbudet trengs det realvekst i tilskudd og/eller økte billettinntekter gjennom prisøkning ut over inflasjonsjusteringer SKOLESKYSS Akershus fylkeskommune har skyssansvar for ca grunnskoleelever og elever i den videregående skole. Akershus er dermed det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Fylkeskommunens totale kostnader til skoleskyss vil i 2012 utgjøre i underkant av 300 mill. I mange kommuner i randsonen av Akershus utgjør skoletransporten det eneste kollektivtilbudet for befolkningen. Det er derfor en viktig målsetning at skoletransporten er godt samordnet med det ordinære kollektivtilbudet. Her bør transporten tilrettelegges som et grunntilbud med fleksible ruter som både er universelt utformet og som samordner flere trafikantgrupper. Kostnadene for spesialtransport organisert gjennom Ruters kjørekontor Konsentra har økt med 53 % fra 2007 (104 mill.) til 159 mill. i Det er derfor nødvendig med fokus på kostnadene rundt den administrative organiseringen av skoleskyssen og samordningen mellom rute-, skole- og spesialskyss for å påvise eventuelle muligheter for effektiviseringsgevinster. Regjeringen har fremmet forslag om en ny forskrift gjeldende fra høsten 2015 om innføring av særskilte sikringstiltak ved skoleskyss i buss. I henhold til vedtak i fylkestinget har Ruter beregnet kostnadene ved raskere innføring av sitteplass for skoleelever med rett til skoleskyss. Av hensyn til inngåtte kontrakter og muligheter for anskaffelser av andre busstyper er det gitt en kostnadsberegning for en gradvis innføring av sitteplasser. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

20 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS ANNEN KOLLEKTIVTRAFIKK I AKERSHUS TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE (TT) TT-ordningen i Akershus har pr. i dag ca brukere. Til sammenligning hadde tjenesten brukere i Det ble i 2010 avsatt 47,2 millioner kroner til ordningen. 75 prosent av brukerne i Akershus er over 70 år. I gjennomsnitt reiser en TT-bruker ca. 15 turer i året, med en kjørelengde på ca. 8 km. Erfaringer viser at en stor andel av brukerne ikke benytter kortet, og tar en dette med i beregningen kan aktive TT-brukere i gjennomsnitt reise 26 turer i året. Sammenlignet med resten av landet, er det bare i Oslo og Nord-Trøndelag hvor brukerne får et høyere antall turer (Solvoll 2010). Brukerne bestiller transport ved valgfri drosjesentral. Sentralene i Akershus har lokal dekningsplikt, og konkurransen er begrenset. Ut fra dagens situasjon er det ikke mulig å konkurranseutsette kontraktene med de økonomiske fordeler dette kan ha. Enkelte aktører tilbyr i dag rabatterte priser til TT-brukere. Antall TT-brukere og kostnadene ved slik transport vil fortsette å øke med dagens ordning. I løpet av de neste årene vil opp imot en fjerdedel av befolkningen være 67 år eller eldre. En hovedutfordring vil være og fortsatt kunne tilby funksjonshemmede et transporttilbud innenfor en begrenset økonomisk ramme. Skal en løse denne utfordringen er det derfor behov for å utvikle nye transportløsninger for å kunne dekke både dagens og fremtidens økende behov for transport. DROSJELØYVER I Akershus er det utstedt 813 drosjeløyver (2011). Samtlige har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, det vil si at fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Behovsprøvingen innebærer en begrensning i forhold til fri etablering i næringen, og skal også bidra til et tilfredsstillende drosjetilbud for publikum. Drosjeløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute. Akershus og Oslo er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. Persontransport utenfor rute tillates også for turvogner. Turvognløyver gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over ni personer. I Akershus er det utstedt 1083 turvognløyver (2011). Det gjelder ikke en tilsvarende driveplikt for turvogner som for drosjer. I kontraktsmarkedet kan turvognnæringen delta i konkurranse med drosjenæringen. Drosjenæringen i Oslo og Akershus er fritatt fra maksimalprisforskriften. Konkurransetilsynet har på denne bakgrunn bedt fylkeskommunene å påse at konkurransen i drosjenæringen styrkes. Fylkestinget vedtok i sak 73/08 kriterier for behovsprøvingen i Akershus. Det ble videre vedtatt opprettelse av to nye drosjesentraler. Det er etablert konkurrerende sentraler, en i Asker og Bærum og en på Nedre Romerike. Det er fortsatt behov for å følge utviklingen, og vurdere tiltak for å styrke konkurransen i næringen. 12 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

21 En utfordring i forhold til drosjenæringen er å legge til rette for konkurranse samtidig som det skal settes begrensninger i hvor mange drosjeløyver som skal tildeles. I tillegg til økning av antall løyver kan konkurransen også påvirkes av fylkeskommunens valg av sentralstruktur. En annen utfordring er å tilby befolkningen et transporttilbud innen rimelig tid. Det forutsetter at drosjene returnerer til stasjoneringsstedet etter turer i andre deler av kjøreområdet, som omfatter Oslo og Akershus. OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN Oslo lufthavn Gardermoen (OSL) er landets største flyplass, og bidrar også til økt transport på veg og bane i Akershus. 57 prosent av de reisende kommer fra Oslo. Flyplassen skal utvides med en terminal 2. Dette vil bidra til ytterligere økning i transportbehovet i denne delen av fylket. OSL har en sentral posisjon for kontakten mellom Akershus og Oslo og resten av landet. I tillegg til å være viktig for kontakten med utlandet og en viktig forutsetning for norske firmaers og offentlig administrasjons kontakt med Europa og resten av verden. OSL hadde i mill passasjerer personer reiser fra Gardermoen hver dag. Veksten var i 2010 på 7 %, og framskrivinger tilsier at den fortsetter. Den viktigste forutsetningen er stabil økonomi i Norge og verden, med en viss vekst. Bygging av Terminal 2 vil øke potensialet for å handtere 30 millioner passasjerer. I 2008 var det ansatte på Gardermoen. Med passasjervekst kan tallet stige kraftig til Utvikling av Gardermoen Næringspark kan også gi viktige bidrag til næringsutviklingen. Mens OSL har bidratt med betydelig vekst for Romerike og Oslo, har ikke veksten vært tilsvarende for de søndre delene av Hedmark og Oppland. Utbygging av Terminal 2 på Oslo Lufthavn Gardermoen og Gardermoen Næringspark medfører økt trafikk både på det overordnete og det lokale vegnettet. «Flyplasskrysset» mellom E6 og Rv 35 bør utvikles til et fullt kryss. Tilsvarende bør «Næringspark krysset» utvikles. Det bør videre sikres utforming av gode vegforbindelser til Hedmark og Oppland. OSL har en kollektivandel for passasjerer på 65 %, og andelen er økende. Kollektivandel for ansatte er lavere enn for passasjerer. Det vil bli gjennomført en studie for å finne tiltak som kan stimulere til en høyere kollektivdekning, særlig blant de ansatte. OSL har også en meget god dekning av parkeringsplasser. EKSPRESSBUSSER Av all busstrafikk som går gjennom Bussterminalen, utgjorde ekspressbussene 32 prosent i Dette er en økning fra 1999, da andelen var på 20 prosent. 14 Når det gjelder antall bussanløp i perioden mellom 1999 og 2010 har ekspressbussene økt med 163 prosent, mens Ruters trafikk har økt med 41 prosent. Det finnes ikke data for den enkelte ekspressbussrute, men dersom antall passasjerer svarer omtrent til antall anløp, innebærer det at ekspressbussene hadde ca. 3 millioner reisende i Ekspressbussmarkedet er i vekst, men det er utfordringer knyttet til benyttelse av knutepunktene. Passasjerer blir satt av på de store hovedvegene ved at ekspressbussene ikke kjører innom knutepunktene i Akershus. 14 Akershus kollektivterminaler (AKT). SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

22 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS 2.2 TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET På landsbasis har næringslivets transportarbeid doblet seg de siste 15 årene. 15 Kjøreavstandene øker dobbelt så mye som godsvolumet, fordi handelspartnerne er lengre unna enn tidligere. Dette skyldes blant annet økt frihandel og reduserte handelsbarrierer. Alle de store varedistribusjonskanalene er lokalisert i Osloregionen. De nasjonale godsnavene for sjø- og banetransport er i Oslo. Godstrafikken øker mot hovedstaden. Varestrømmene innen gods i Osloregionen kan illustreres i følgende figur (2009-tall). Figur 5 Stykkgods til/fra Osloregionen 16 Det pågår regional godskonsentrasjon. Generelt er aksen nord for Oslo Norges nye ferskvaresentrum, mens aksen sør for Oslo mot Østfold i hovedsak lokaliserer bedrifter som har høy andel import (viktig å være nærme havn og Sverige). Figuren under viser trender for konsentrasjon av gods og logistikkbedrifter i regionen. 15 Berg (2011): Gods og logistikk i Osloregionen 16 Berg (2011): Gods og logistikk i Osloregionen 14 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

23 Figur 6 Trender for konsentrasjon av gods og logistikkbedrifter i regionen 17 Godstrafikken øker inn mot hovedstaden. Trafikktellinger på E6 viser at antallet tunge kjøretøy er tredoblet på fylkesgrensa mellom Oslo og Akershus. 18 Osloregionen står dermed overfor store utfordringer når det gjelder gods og logistikk: Forventet sterk vekst i eget forbruk av varer, både gjennom økonomisk vekst og befolkningsvekst Fortsatt sentralisering av nasjonale distribusjonssentra for volumkrevende varer til regionen, med økt transportvolum og økt arealbehov for denne industrien Mer gjennomgangstrafikk til/fra andre land, som følge av globalisering og sentralisering av produksjons- og distribusjonssentra Gods og logistikknæringen flytter ut av hovedstatsområdet og etablerer seg langt unna de offentlige godsterminalene, med mer biltransport som resultat Mer kø i de viktigste transportkorridorene og økt godstranport i sideveger som ikke er tilrettelagt for dette Endringer i befolkningens verdigrunnlag, der hensyn til friluftsliv, miljø og jordvern blir relativt sett viktigere i forhold til økt sysselsetting og økt økonomisk vekst. Når det gjelder godsstrømmene for import viser nedenforstående figur som illustrerer fordelingen på ulike transportformer for stykkgods, hvor lastebiltransporten er svært dominerende i forhold til jernbanen i dag. Lastebilen vil også være dominerende i fremtiden hvis ikke jernbanesystemet moderniseres. 17 Berg (2011): Gods og logistikk i Osloregionen 18 Berg (2011): Gods og logistikk i Osloregionen SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

24 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Figur 7 Fordelingen mellom ulike transportformer for importert stykkgods til Osloregionen, for sjø, lastebil, lastebil på ferge og jernbane i tonn tall for Berg (2011): Gods og logistikk i Osloregionen 16 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

25 2.3 TRANSPORTINFRASTRUKTUR Det er 1810 km fylkesveger i Akershus. Ved gjennomføring av forvaltningsreformen ble det overført 691 km veg fra staten til fylkeskommunen. Det er ca. 3 km kollektivfelt og ca. 546 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene. 240 km av gang- og sykkelvegen går langs det som tidligere var øvrige riksveger. Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i virkeligheten blir delt i to. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både i forhold til et trygt bomiljø og miljøforurensninger DRIFT OG VEDLIKEHOLD All drift og vedlikehold av veier i Akershus er konkurranseutsatt. Akershus er delt i fem geografisk avgrenset ordinære femårige driftskontrakter (eller områdekontrakter). I tillegg lyses det ut fagkontrakter med en annen inndeling. Dekkefornyelser, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger, men andre er mindre og mer avgrenset. Det har gjennomsnittlig vært fem tilbydere per tilbudskonkurranse. Tilbyderne har vært de store riksdekkende entreprenørselskapene samt noen regionale og lokale entreprenører. Tilbudsprisene har, etter en periode med nedgang etter 2003, nå steget igjen til et nivå som anslås til å ligge ca prosent over 2002 nivået. Prisstigningen i Akershus har ligget under det nivået som har utviklet seg for øvrig i landet. Dette skyldes trolig at konkurransesituasjonen er bedre i Oslo og Akershus, noe som har betydning for prisen. For å sikre utviklingen for drifts- og vedlikeholdskontrakter har Statens vegvesen besluttet at det skal etableres minst en alternativ kontrakt i hver region. Disse alternative kontraktene er i dag enten under planlegging eller nylig startet opp. Erfaringen fra gjennomføringen er derfor foreløpig begrenset. De alternative kontraktene innebærer i hovedsak endringer med følgende kjennetegn: Endret kontraktsperiode, med spesielle kriterier for forlengelsesopsjon Endret kontraktsområde, endret vegnett Oppdeling av driftskontraktsområde i fag-kontrakter: Geografisk oppdeling i flere vinterkontrakter, grøntskjøtsel, rekkverk/skilt, drenering/renhold, mm. Spesielle krav eller opplegg: Lærlinger, ressurser (maskiner/utstyr), metodevalg, mm Kontrakter med større grad av byggherrestyring, tiltak styrt direkte av byggherren Mange av de alternative kontraktene legger opp til oppsplitting av kontraktene til mindre kontrakter med større ansvar på byggherren for overvåking av tilstanden på vegnettet og bestilling av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Evalueringen av konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i Statens vegvesen fra Dovre Group viser at større kontrakter trolig kan gi mer rasjonell utførelse for både entreprenør og byggherre. Statens vegvesen Akershus ønsker derfor å fortsette videre med fem driftskontrakter, men satse på videre utvikling av beskrivelsene og prisstrukturen. Det er også fullt mulig innenfor denne strategien å endre på risikofordelingen slik at byggherre tar et større ansvar for styringen av kontrakten. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

26 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Kontraktsmalen for driftskontraktene blir bedre. Det har tidligere vært kritisert at mangelfulle beskrivelser gir lite forutsigbart arbeidsomfang og gir entreprenørene unødvendig og kostnadsdrivende risikobelastninger. Det er viktig å jobbe videre med å utbedre beskrivelsene ytterligere når nye kontrakter utarbeides. Det kan være aktuelt å trekke ut fagfelt som ikke har behov for beredskap for å se hvordan dette vil påvirke kvalitetene og prisene på det spesifikke området. Det kan være for eksempel være et alternativ å utarbeide en eller flere kontrakter for grøntskjøtsel av parklignende områder i Akershus. Akershus fylkeskommune har ved flere anledninger varslet en prinsipiell gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsstandarder, hvor også vinterdriftsstandard skal drøftes. I denne omgang foreslår Statens vegvesen å beholde dagens kontraktsområder med en videre utvikling av prisstruktur og beskrivelse, samt vurdere å skille ut fagkontrakter for grøntskjøtsel av parklike områder. Vegvesenet peker på at dersom det er et mål å redusere kostnadene for kontraktene, så er dette mulig ved å redusere standarden som bestilles i kontraktene. Dette er noe som må legges frem for fylkeskommunen. Ny tilstandsanalysen for 2011 vil legges til grunn for nye/reviderte kostnadsoverslag. På bakgrunn av dette vil det legges frem en plan for hvordan etterslepet kan tas igjen. I forbindelse med forvaltningsreformen ble det gjennomført en tilstandsanalyse av vegnettet. I den kommer det fram at etterslepet på vedlikehold av faste dekker på fylkesvegene i Akershus anslås til i størrelsesorden mill og viser i tillegg at det er behov for ca. 700 mill.kr. til oppretting av forfall og forsterkning av fylkesvegene i Akershus. Et samlet etterslep for både de gamle og nye fylkesvegene på mill. De største behovene er knyttet til bruer og til veifundament, men også til tunell, veiutstyr og dekker. Forsterkninger og bruvedlikehold må dekkes inn over mindre utbedringer TRAFIKKSIKKERHET Akershus hadde 46 drepte og hardt skadde på fylkesvegene i Ulykkesutviklingen på det vegnettet som er dagens fylkesvegnett har imidlertid vært positiv over de siste 10 år, med en stadig reduksjon i tallene, og et gjennomsnitt på 50 drepte og hardt skadde pr. år i perioden. Ulykkeskostnaden 20 for fylkesvegene i 2010 var 800 mill. kroner, med mange drepte, alvorlig og lettere skadde personer. Ulykkeskostnaden for riksveger i Akershus i 2010 var 470 mill.kr. Møte og utforkjøringsulykker er dominerende ulykkestype med 68 % av drepte og hardt skadde i I denne femårsperioden var det 38 drepte på dagens fylkesvegnett, mot 37 på riksvegene. I 2010 hadde Akershus flere drepte og hardt skadde pr. km. veg enn gjennomsnittet for (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland), men færre per innbygger. I de ti første månedene av 2011 var det to drepte/hardt skadde. I arbeid med trafikksikkerhet bør en prioritere tiltak mot de vegstrekninger der det kan forekomme ulykker med høyest skadegrad. For fylkesveinettet er dette utforkjøringer og møteulykker. Aktuelle tiltak vil være bearbeiding av sideterreng, etablere midtdelere og nedsatt fartsgrense. 20 Ulykkeskostnader er realøkonomiske komponenter knyttet til medisinske, materielle og administrative kostnader, samt produksjonsbortfall. I tilegg kommer en komponent som er beregnet ut fra folks betalingsvilje til å forhindre tap av velferd. 18 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

27 På aktuelle vegstrekninger hvor det forekommer ulykker og hvor det ikke er etablert veilys bør dette vurderes. Veglys på slike strekninger vil erfaringsmessig gi en god trafikksikkerhetsgevinst i form av færre ulykker. Trafikkulykker som inntreffer etter at det er mørkt har ofte en høyere alvorlighetsgrad sammenlignet med lignende ulykker i dagslys VEILYS Det meste av veglys langs fylkesveger er satt opp av kommunene (eller de tidligere kommunale el-verkene) og anleggene er kommunale. Utbygging av veglys har i utgangspunktet vært et kommunalt kostnadsansvar også i forbindelse med fylkeskommunale investering i fylkesvegen. Imidlertid har det gjennom aksjon skoleveg vært gitt tilskudd til investeringer (50/50) til kommunene i forbindelse med veglysprosjekter langs fylkesveg. I forbindelse med bygging av fortau/gang- og sykkelveger var det fram til 2003 i Akershus en praksis med at 50 prosent av kostnaden ble gitt som tilskudd til kommunen fra fylkeskommunen og dekket av fylkesbevilgningen til prosjektet. Driften har fortsatt å være kommunenes ansvar siden de var eiere av veglyset. Dette har i varierende grad blitt fulgt opp etter Veglys langs riksveger har vært dekket fullt ut over prosjektets riksvegbevilgning og staten har dekket driftsutgiftene til slike veglys når de har tilfredsstillende standard. Fra 2010 er det således blitt ulike regler for veglys lang gamle og nye fylkesveger. I forbindelse med forvaltningsreformen ble en rekke riksveger overført til fylkeskommunen Det var en forutsetning at reformen ikke skulle medføre økte utgifter for primærkommunene. De nye fylkesvegene driftes nå gjennom funksjonskontrakt for veglys som Statens vegvesen administrerer. På de gamle fylkesvegene eier kommunen og lokale vel fremdeles veglysene. Et fylkestingsvedtak i 2006 medførte at veglys på veger med mer enn 3000 i årsdøgntrafikk skal overtas og driftes av fylket. Statens vegvesen er i en prosess for å overta disse anleggene, men har ikke overtatt alle ennå. Det blir betalt tilskudd til kommunene for at de selv skal drifte og vedlikeholde anlegg som ennå ikke er overtatt av fylket. På fylkesveg med lav trafikk (under 3000 i årsdøgntrafikk) eies og driftes veglysene av kommune, vel og andre. Fylkeskommunen har i hovedutvalgs møte 7. juni 2011 sak 21/11 varslet at tilskudd til kommunene for veglysanlegg på fylkesveger med over 3000 kjøretøy/døgn bortfaller fra 2013 for de kommuner som i løpet av 2012 ikke aktivt bidrar til en formell overdragelse til fylkeskommunen, etter forutsetningene i fylkestingssak 85/06. Innføring av Led-teknologi, inkludert vurdering av strømforbruk og kostnader, vil bli omhandlet i Vegvesenets leveranse om intelligent vegbelysning, som skal behandles i Hovedutvalget for Samferdsel GANG- OG SYKKELVEGER Akershus fylkeskommune har overtatt gang- og sykkelveger langs nye fylkesveger fra staten pr På de gamle fylkesvegene er det kommunen som eier og drifter gang- og sykkelvegene. Gang- og sykkelvegen er da å betrakte som en kommunal veg som ligger ved siden av en fylkesveg. Dersom det er fortau langs vegen er det andre regler som gjelder. Fortau regnes som en del av vegen og eies og driftes av veiholder. Dette er vanskelig å forholde seg til for beboere og trafikanter som ikke vet hvor de skal rette klager og forespørsler. Det er også komplisert for entreprenører og utbyggere som må forholde seg til to eiere når de skal krysse vegen med ledninger eller søke om andre inngrep på vegen og gangvegen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

28 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Akershus fylkeskommunen har bestilt en utredning av Statens vegvesen for å få vurdert hva det kan innebære at fylkeskommunen overtar alle gang- og sykkelveger langs fylkesvegene. Bestillingen omfatter en gjennomgang av eierforhold og driftsutgifter. Det er registrert at gang- og sykkelvegnettet langs det gamle fylkesvegnettet er om lag 275 km. Statens vegvesen arbeider med å definere et regionalt sykkelvegnett, hvor staten kan ta ansvar for investeringer i gang- og sykkelveier selv om traseene går langs fylkeskommunal veg og fylkeskommunen fortsatt vil eie og ha ansvar for drift av dette gang- og sykkelvegnettet. Gang/sykkel veg prosjekter på det fylkeskommunale vegnettet bør ses i sammenheng med de prioriteringer Statens vegvesen gjør på Riksvegnettet for å sikre en helhetlig utbygging FREMKOMMELIGHET Fylkesvegene sammen med riksvegene i Akershus inngår som en del av transportsystemet i Osloregionen. For å sikre et balansert transportsystem som utnytter kapasiteten i vegsystemet på en god måte, er det viktig å sikre god fremkommelig for bl.a. kollektivtrafikken inn mot knutepunktene. Videre bør næringstrafikken ha god fremkommelighet for å redusere tidskostnadene og sikre forutsigbarhet i vareleveringen. Visse flaskehalser i vegsystemet er med å bidra til forsinkelser og køer som igjen vil forplante seg bakover til andre deler av vegsystemet. Naturgitte forhold eller konstruksjoner med vektbegrensning eller høydebegrensning, eller veger med dårlig kurvatur er med på å redusere kapasiteten i vegsystemet som igjen bidrar til forsinkelser. Utbedring av flaskehalser er dermed viktig for å sikre god fremkommelighet, men også for å sikre god personkapasitet. Flaskehalsene på fylkesvegnettet i Akershus er knyttet til dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikken i vegsystemet, dårlig fremkommelighet gjennom konstruksjoner og smal vegbane, samt et par rasutsatte strekninger. Oversikten over flaskehalser på fylkesveinettet støttes av utredninger som er gjort for kollektivtrafikken. 21 Listen er ikke uttømmende men påpeker områder og strekninger hvor kollektivtrafikkens fremkommelighet er dårlig. Disse bør prioriteres. Slike tiltak vil ha stor betydning for svært mange trafikanter i Akershus dersom det etableres sammenhengende kollektivfelt helt frem til viktige knutepunkt og på gitte strekninger i fylkesvegnettet. De viktigste flaskehalsene på fylkesvegnettet i Akershus kan oppsummeres slik: ROMERIKE-KORRIDOR Fv.352 Visperud i Lørenskog. Det er registrert forsinkelser for kollektivtrafikken gjennom fremkommelighetsregistrering fra Oslo grense og inn i Lørenskog. Kollektivfelt er under planlegging. Bygges i Fv.175. Jernbaneundergang ved Nedre Hagaveg i Nes. Undergangen er for smal slik at store kjøretøy må kjøre fv. 478 Øvre Hagaveg. Fv.33 hovedparsell 2, km. 19,8.- 20,4 i Eidsvoll. Dette er en strekning rett sør for fylkesgrensa. Her er vegen smal med kun ett kjørefelt. Litt nord for Minnesund, hovedparsell 2, km 1,2 til 1,8 har vegen store setninger med fare for utglidning på noe lengre sikt. Disse strekningene er også rasutsatt pga. dårlig fjell. Begge disse 21 Ruter AS. Fremkommelighetsstrategi (Ruterrapport 2011:4) 20 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

29 strekningene, sammen med at hele Fv 33 gjennom Feiring har en svært dårlig trafikksikkerhetsmessig standard, gjør at store deler av Fv 33 må betraktes som en flaskehals. Fv. 120 nord for Skedsmokorset. Her står det lange køer i morgenrushet, hvor også bussen blir forsinket. Det er planlagt utbygd et kollektivfelt på strekningen inn mot rundkjøringa i Skedsmokorset. Jessheim sentrum/jessheim syd (Trondheimsveien) Lillestrøm sentrum Solheimsveien/Karihaugen FOLLO-KORRIDOR Kryss mellom fv.30 og fv.154 i Ski tettsted. Fv. 30 som går gjennom et boligområde har køer inn mot krysset i rushtiden. Fv.156 ved Vinterbro i Oppegård har lange køer når Oslofjordtunellen er stengt. Ski Fv. 152 gjennom Ås VEST-KORRIDOR Fv.201 ved Fekjan i Asker. Her er det fremkommelighetsproblemer på fylkesvegen når det er kø på E18 pga. av at mange bruker denne som alternativ til E18. Fv. 165 Slemmestadveien i Asker har trafikkbelastning helt opp til kjøretøy i døgnet, og har store køproblemer i rushtrafikken. Dette er en viktig busstrase, og selv om det ble åpnet kollektivfelt på strekningen Hvalstad-Holmen i 2011, så representerer Slemmestadveien en flaskehals både for kollektivtrafikken og øvrig trafikk. Fv.167 Røykenveien i Asker har også stor trafikkbelastning, helt opp i ÅDT på inn mot Asker sentrum. Denne strekningen er derfor også en flaskehals både for kollektivtrafikken og øvrig trafikk. Sandvika Gamle Ringeriksvei Slemmestadveien Vollsveien Snarøyveien Sandviksveien (Slependen Blommenholm) Oversikten er basert på innspill fra Statens vegvesen og Ruter 22 og er ikke uttømmende. Den gir en indikasjon på områder og strekninger hvor kollektivtrafikkens fremkommelighet er dårlig og hvor det mangler et sammenhengende kollektivfelt INNFARTSPARKERING Innfartsparkering inngår som en del av en kollektivreise. Det finnes i dag omtrent registrerte innfartsparkeringsplasser i Akershus og Oslo. Mesteparten av plassene er lokalisert ved jernbanestasjonene i Akershus. Ser en hele systemet under ett er det i dag begrenset ledig kapasitet. Det er i dag et gjennomsnittlig belegg på 83 prosent. 22 Ruter AS. Fremkommelighetsstrategi (Ruterrapport 2011:4) SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

30 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS For kollektivreiser fra Akershus til og fra arbeid i Oslo omfatter 7 prosent innfartsparkering. Kostnaden varierer mye, fra kroner pr. plass for de rimeligste til kroner pr. plass for de dyreste overflateanleggene. Akershus fylkeskommunes innfartsparkeringsstrategi ble behandlet av hovedutvalg for samferdsel mai Strategien vil bli fulgt opp på bakgrunn av de politiske føringer for mål, strategier og organisering og ansvarsdeling. Lokalisering og omfang vil samordnes i den regionale areal- og transportplanen i Akershus og Oslo og sees i sammenheng med det kollektive rutenettet. Investeringer vil sees i sammenheng med målene for transportsystemet ved kostnad-nytteanalyse for enkelttiltak BANENETTET Baneinfrastruktur i Akershus består i hovedsak av jernbane, med tunge forbindelser i alle tre regionene. I tillegg går to av Ruters metrolinjer og en av trikkelinjene et stykke inn i fylket i vest. JERNBANEN Satsing på jernbane har variert over tid. I en tidlig periode, fra 1850 til tidlig 1900-tall, ga jernbaneinvesteringer samfunnet et løft. Deretter kom en periode preget av konsolidering, med nedlegging av sidebaner, omorganisering og små investeringsmidler. I dag er oppmerksomheten rettet mot å ta igjen etterslep på vedlikehold for å sikre bedre driftsstabilitet, samt å bygge nye strekninger for å modernisere nettet. Jernbanens infrastruktur i Oslo-området er planlagt videreutviklet ved å: Utbedre og forsterke dagens infrastruktur. Bygge ut innerstrekningene med 4 spor (Asker-Lillestrøm-Ski). Bygge ut IC-området med 2 spor (Skien-Lillehammer-Halden). Utvikle Alnabru som knutepunkt i det nasjonale godsnettet. Noe av dette er allerede utført, mens annet fortsatt er under planlegging. Bedre utnyttelse av jernbanens fortrinn i persontransportmarkedet i Osloområdet/på Østlandet innebærer å: Utnytte jernbanens hastighetspotensial for å binde byene i Østlandsområdet sammen. Utnytte jernbanens kapasitet bedre ved å prioritere å betjene de største etterspørselsvolumene. Utnytte jernbanens miljøfortrinn når det gjelder utslipp og arealforbruk. Akershus fylkeskommune vil få mulighet til nærmere drøfting av jernbanens rolle og utvikling i forbindelse med NTP-arbeidet. METRO- OG TRIKKENETT I Akershus strekker metrolinjene seg til Østerås og Bekkestua i Bærum, sistnevnte er foreløpig endestasjon for Kolsåsbanen. I 2014 vil banen gjenåpne helt ut til Kolsås. Trikkelinjen som tidligere sluttet på Jar forlenges til Bekkestua. Disse linjene sammen med det øvrige metro- og trikkenettet i Oslo spiller en viktig rolle i Akershusinnbyggernes kollektivreiser. Hovedutfordringen for nettet er store vedlikeholdsetterslep og omfattende fornyingsbehov. Oslo kommunes infrastruktureier, Kollektivtransportproduksjon AS (KTP), fremla i desember 2010 en omfattende utredning om omfanget av etterslepet i infrastrukturfornyelsen for metro og trikk. Der ble samlet behov anslått til 6,7 milliarder 22 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

31 kroner. Dette inkluderer samtidig en modernisering og oppgradering til dagens standard og gjelder i hovedsak Oslo. Alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu er utredet av Ruter på oppdrag fra Oslo og Akershus. Det er anbefalt å gå videre med en metroløsning som foreløpig ikke er fullfinansiert. Det legges derfor opp til en god bussbetjening på kort og mellomlang sikt. Utredninger i regi av Oslopakke 3 vil omfatte ulike store kollektivtrafikkprosjekter, som ny metrotunnel i Oslo, metrolinje til Akershus universitetssykehus (Ahus) og forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkin. I rulleringen av NTP er det et prosjekt som ser nærmere på langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området. Fokus for prosjektet er å se på et funksjonsdyktig hovedstadsområde. Kraftig befolkningsvekst som gir stor økning i antallet reiser. Denne veksten må i så høy grad som mulig tas av kollektivtrafikken og gange og sykkel. Dette gir dramatiske utfordringer for kollektivtrafikken og behov for store investeringer i baner og økte driftskostnader. Prosjektet skal vurdere behov for både ny jernbanetunnel og metrotunnel og mulighet til nye ruteopplegg med vesentlig økt frekvens og kvalitet i kollektivtrafikken. Prosjektet skal også vurdere hvordan man kan redusere sårbarheten i samfunnet og transportsystemet. 2.4 STATUS OG UTFORDRINGER I DE TRE REGIONENE REGION VEST Tabellen under viser utviklingen årsdøgntrafikken på de vegene som går over bygrensa (til Oslo) i vest, mellom 2007 og Tabell 1 Utvikling i årsdøgntrafikk (ÅDT) over bygrensa i vest. 24 Tpkt nr Veg Sted Fv 166 Strandvegen E18 25 Drammensveien Rv 150 Granfosstunellen Rv 160 Bærumsveien Rv 168 Griniveien Figuren under viser trafikkutviklingen mellom 2000 og 2010, på de samme strekningene. 23 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Anleggsarbeider ved Lysaker gjør trafikkbildet svært labilt i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

32 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Figur 8 Trafikkutvikling , bygrensa i vest. 26 E18 Drammensveien er den dominerende vegen i vest med mer enn dobbelt så mye trafikk som den nest mest trafikkerte vegen i vest som er Rv 150/Ring 3. Trafikken på E18 har i perioden ligget relativt stabilt på om lag kjt/døgn. I 2009 ble det registrert en markert nedgang på ca kjt/døgn (5 prosent). Denne nedgangen fortsatte i 2010 med ca kjt/døgn (4 prosent) slik at den gjennomsnittlige årsdøgntrafikken (ÅDT) på E18 ved Lysaker nå er kjt/døgn. Dette er det laveste volumet på mange år. I samme periode har trafikken i Granfosstunnelen (Rv 150) vært relativt stabil på kjt/døgn. På de tre andre vegene som krysser bygrensa i vest har vi også registrert nedgang i trafikken de to siste årene om enn i noe mindre grad. Totalt har dette medført at trafikken over bygrensa i vest er redusert med ca kjt/døgn (8 prosent) de siste to årene. Ved siden av den avtagende trafikkveksten i Akershus og nedgangen i biltrafikken i Oslo på 2 3 prosent, antas det at innføringen av en ny bomring på bygrensa mellom Oslo og Bærum og et forbedret kollektivtilbud i begge fylker, har vært en av hovedårsakene til den markerte trafikkreduksjonen over bygrensa i vest. Dagens kollektivtilbud i vestområdet preges av et finmasket bussnett som supplerer banenettet. Bussene gir forbindelse på mange viktige relasjoner som ikke betjenes av bane, og særlig inn mot de viktigste knutepunktene, som er Skøyen, Lysaker, Sandvika, Bekkestua og Asker. Den mest trafikkerte busslinjen i vest går til Rykkinn via Sandvika med ca. 2 millioner kunder pr år. Andre linjer med over én millioner kunder er linjene til Bærums verk over Bekkestua og linjene til Slemmestad. 26 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

33 Bussene sliter med dårlig fremkommelighet mange steder i Asker og Bærum. Dette er spesielt problematisk der rutetilbudet er bygd opp rundt korrespondanser i knutepunkter. Sandvika stasjon, for øvrig en godt tilrettelagt terminal for bytte mellom tog/buss eller buss/buss, blir med dagens vegnett en for stor omvei for flere av linjene vestfra. For eksempel kjører Slemmestadbussen forbi uten å stoppe, da en avstikker til terminalen ville bety 5-10 minutter ekstra reisetid for kundene som i dag sitter ombord. Dette kan utfordre knutepunktenes viktige rolle i transportsystemet. I rushtidene suppleres de ordinære linjene av et nett av rushekspresser. Rushtidslinjene kjøres ordinært som lokalstoppende, før de velger raskeste veg uten stopp mot sentrum. Kjøretiden på sentrumsrettede relasjoner er som regel konkurransedyktig med bil, samtidig som rushlinjen avlaster ordinære busslinjer på tilsvarende strekninger. Trafikken preges av høy kvalitet, direktereiser uten overgang og som regel sitteplass til alle. I vestkorridoren finnes det i dag omtrent registrerte innfartsparkeringsplasser med et gjennomsnittlig belegg på 80 prosent. Av kollektive arbeidsreiser som går over grensen mellom Akershus og Oslo er andelen som benytter en innfartsparkeringsplass på 3,7 prosent. Av de som reiser med tog er andelen 6,1 prosent, for t-bane 12,5 prosent og svært liten for buss på 0,2 prosent REGION ROMERIKE Tabellen under viser utviklingen årsdøgntrafikken på de vegene som går over bygrensa (til Oslo) i nordøst, mellom 2007 og Tabell 2 Utvikling i årsdøgntrafikk (ÅDT) over bygrensa i nordøst. 28 Tpkt nr Veg Sted Rv 4 Trondheimsveien E6 Djupedalsveien Rv 163 Østre Aker vei Kv Høybråtenveien Kv Starveien Rv 159 Strømsveien Kv Karihaugveien Figuren under viser trafikkutviklingen mellom 2000 og 2010, på de samme strekningene. 27 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport 191. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

34 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS Figur 9 Trafikkutvikling , bygrensa i nordøst. 29 I nordøst er det spesielt to veier som har stått for omtrent hele veksten i perioden Det er E6 Djupdalsveien og Rv 159 Strømsveien. Men også på disse veiene ble det registrert en liten nedgang i 2009 på ca kjt/døgn (vel 1 prosent). I 2010 ser vi igjen en liten vekst på disse to veiene. På de øvrige veiene har trafikkvolumet holdt seg temmelig stabilt gjennom hele perioden. Dagens busslinjer fra Romerike mot Oslo er gir en god flatedekning. Bakgrunnen er til dels at disse linjene også skal gi lokale forbindelser. Konsekvensen er at linjene blir lite konkurransedyktige mot bil på lengre distanser på grunn av lang reisetid. Noe av markedet for lengre Oslorettede reiser blir dekket av ekspressavganger i rushtiden. Rushlinjene gir et raskere tilbud enn hovedlinjene, men gir ikke noe tilbud utover de typiske arbeidsreisene. Rushtilbudet preges av at mange boligfelt har sin ekspresslinje inn mot Oslo, men med relativt få avganger. Dette gir et godt, til dels nokså skreddersydd tilbud for arbeidsreiser til Oslo sentrum. Rushtilbudet er svært ressurskrevende samtidig som det i mottakerkapasiteten i Oslo ligger begrensinger på hvor mange direktebusser som kan kjøre inn og ut av sentrum. I nordøstkorridoren finnes det i dag omtrent registrerte innfartsparkeringsplasser med et gjennomsnittlig belegg på 80 prosent. Av kollektive arbeidsreiser som går over grensen mellom Akershus og Oslo er andelen som benytter en innfartsparkeringsplass på 10 prosent. For reisende med tog er andelen 18 prosent og for buss er andelen 3 prosent REGION FOLLO Tabellen under viser utviklingen i årsdøgntrafikken på de vegene som går over bygrensa (til Oslo) i sør, mellom 2007 og Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

35 Tabell 3 Utvikling i årsdøgntrafikk (ÅDT) over bygrensa i sør. 31 Tpkt nr Veg Sted Rv 155 Enebakkveien Kv siggerudveien E6 Europaveien Fv 132 Nedre Prinsdals vei Kv Toppåsveien Kv Rosenholmveien E18 Mosseveien Fv 130 Gamle Mossevei Fv 126 Ingenierstrandveien Figuren under viser trafikkutviklingen mellom 2000 og 2010, på de samme strekningene. Figur 10 Trafikkutvikling , bygrensa i sør. 32 I syd har E6 Europaveien har tatt omtrent hele trafikkveksten i perioden Trafikken her har økt fra kjt/døgn i 2000 til vel kjt/døgn i En økning på 54 prosent. Spesielt har økningen vært stor det siste året etter at vegen ble ferdig utbygd som 4 felts veg mellom Oslo og Vinterbru og for den saks skyld helt til Svinesund. På E18 Mosseveien har trafikken vært avtagende gjennom det meste av perioden. Også her har endringen vært spesielt stor det siste året. I tillegg til den generelle trafikkoverføringen fra E18 til E6, kan nok kapasitetsproblemer og anleggsarbeider på E18 i forbindelse med Bjørvikautbyggingen, ha vært medvirkende årsaker til den store nedgangen i trafikken de to siste årene. 30 Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport Prosam (2010): Trafikkutvikling i Oslo og Akershus i Rapport 191. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

36 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TRANSPORTSYSTEMET I AKERSHUS På de øvrige vegene over bygrensa i syd er trafikkvolumene små (< kjt/døgn) og stabile. Kollektivtrafikken i Follo 33 har høye markedsandeler, men det er stor variasjonen kommunene imellom. Nesodden er i en særstilling med 38 prosent. Ski har 19 prosent, Vestby 18 prosent, Frogn 14 prosent, Ås 11 prosent og Enebakk 9 prosent. Mye skyldes et jernbaneorientert utbyggingsmønster, tidligere svakt utbygd vegkapasitet, og ikke minst Nesoddbåtens sterke posisjon og konkurransefortrinn i forhold til biltrafikken. Både geografisk og med hensyn til trafikkvolum er Folloregionen relativt liten. Regionen inneholder ca innbyggere og det foretas ca. 14 millioner kollektivreiser i året. Hvorav toget har 4 millioner og buss og båt på Nesodden nærmere 6 millioner. Den høye togandelen (50 prosent utenom Nesodden) gjør at kundene i Follo rammes ekstra hardt av den svikten togtilbudet har hatt med hensyn til regularitet og kapasitet. Det er åpenbart grunnlag for en frekvensstyrking på tog i regionen. Det må imidlertid i hovedsak vente til Follobanen åpner. Trafikkvekst har ellers gitt kapasitetsproblemer på drøbakbussen og linjen mellom Drøbak, Ås, Ski og Vevelstad/Bøleråsen. Videre er det fremkommelighets- og dermed korrespondanseproblemer ved knutepunkter som Ski og Ås. På mange av disse stedene er stoppestedsstandarden alt for lav, noe som bekreftes i kundeundersøkelser. Båttrafikken utgjør vel 1,5 prosent av Ruters totale trafikk. Nesoddbåtene står alene for ca. 1,2 prosent. På Nesodden har båtene til dels avgjørende betydning for mobiliteten for de aktuelle brukerne, da bilbruk betyr betydelige omveier til og fra Oslo og store deler av regionen for øvrig. I Folloregionen finnes det i dag omtrent registrerte innfartsparkeringsplasser med et gjennomsnittlig belegg på 90 prosent. Av kollektive arbeidsreiser som går over grensen mellom Akershus og Oslo er andelen som benytter en innfartsparkeringsplass på 11 prosent. For reisende med tog er andelen 18 prosent, for buss er andelen 2,5 prosent og for Nesoddbåtene er andelen på 8 prosent. 33 Oppegård kommune er utelatt fra oversikten da dette inngår i det Ruter definerer som bytrafikk. 28 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

37 3 MÅL OG STRATEGIER I arbeidet med mål og strategier for samferdselssektoren i Akershus, må det tas utgangspunkt i status og utfordringer, jf kap 2 og det må skje en koordinering med andre planer, mål og strategier, jf kap 1. Regional plan for areal og transport innebærer at samferdselspolitikken skal understøtte ønsket arealutvikling, en innovativ region, reduserte klimautslipp og bidra til samspill mellom alle transportetater. Tilsvarende vil målsettinger med tilhørende måleindikatorer utviklet i Oslopakke 3-samarbeidet ligge til grunn for mål og strategier for samferdselssektoren i Akershus. Forslagene til strategier i tabellen peker på hvordan fylkeskommunen prioriterer for å nå målene. Fylkeskommunen vil som omtalt tidligere, arbeide videre med samferdselsplansystemet. Dette innebærer også videreutvikling av mål og strategier. Tabell 4 Forslag til målsettinger og strategier for transportsystemet i Akershus. Målsettinger for transportsystemet: A. Bedret fremkommelighet for alle trafikantgrupper B. En større andel av transport gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange C. Et sikrere transportsystem D. Et mer attraktivt og universelt utformet transportsystem Akershus fylkeskommunens strategier: Kollektivtrafikken skal få målbart bedre fremkommelighet med sikte på økt punktlighet og forutsigbar reisetid. All infrastruktur skal driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas. På fylkesvegnettet skal gange/sykkel, kollektivtransport, næringstransport og beredskap prioriteres. Kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Kollektivtilbudet skal utvikles som et samlet system med gode omstigningsmuligheter i knutepunkter. Akershus fylkeskommune skal arbeide for at staten tar sin del av den økte kollektivsatsingen i hovedstadsregionen. Akershus skal lette tilgjengeligheten til kollektivtrafikken gjennom å etablere flere nye innfartsparkeringsplasser. Asker, Oppegård, Ullensaker og Skedsmo skal utvikles som sykkelbyer. Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang- og sykkelveger nær skoler skal trygges. Økning i antall gående og syklende skal skje uten økning i antall ulykker med myke trafikanter. Ulykkesutsatte strekninger og punkter på fylkesvegnettet skal prioriteres. Reisetid med kollektivtrafikk skal være forutsigbar. Det skal etableres et godt, felles informasjonssystem som omfatter all kollektivtrafikk i regionen. Ved nybygg og rehabilitering av eksisterende infrastruktur skal kravene for universell utforming ivaretas. Alternativ finansiering av holdeplasser og terminaler skal vurderes. Alternativ organisering av kollektivtrafikken på tvers av SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

38 3 MÅL OG STRATEGIER forvaltningsnivå skal vurderes på lang sikt. E. Redusere klimautslipp og lokale miljøproblemer Akershus fylkeskommune skal iverksette nye tiltak for å videreutvikle infrastruktur for hydrogenbiler og elbiler, i form av fyllestasjoner og ladepunkter. F. Forbedre by- og tettstedskvaliteten G. Transportsystemet skal bidra til at Osloregionen er konkurransedyktig og bærekraftig Infrastrukturen i byer og tettsteder skal bidra til levende lokalsamfunn. En felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen skal utvikles med utgangspunkt i forslag fra Samarbeidsalliansen Osloregionen. Akershus fylkeskommune skal arbeide for en nødvendig modernisering av jernbaneinfrastruktur med sikte på økt kapasitet og tilpasset stoppestedsstruktur. I behandlingen av sak 110/11 Samferdselsplan i fylkestinget , ble det vedtatt endringer i mål og strategier. Tabellen over er endret i henhold til vedtak. Formulering av mål E med strategi er endret, mål F er skilt ut som eget mål, og tidligere mål F er nytt mål G. 30 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

39 4 KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET Strategi for utvikling av kollektivtrafikktilbudet i Akershus skal bygge opp under målene for transportsystemet. Kollektivtrafikk omhandler i denne sammenheng både ordinær kollektivtrafikk, men også skoleskyss, transporttjenesten for funksjonshemmede og trafikk med drosje. Disse fire områdene presenteres hver for seg i dette kapittelet. 4.1 STRATEGIER FOR KOLLEKTIVTRANSPORT Tabellen over Mål og strategier for utvikling av transportsystemet i Akershus i kapittel 3 viser at strategier for å nå de overordnede målene omfatter både vei- og kollektivtiltak. Strategier for innfartsparkering, utvikling av terminaler/holdeplasser og tiltak på veg for å bedre fremkommeligheten er sentrale i utviklingen av Akershus sitt kollektivtrafikktilbud. De er imidlertid også en del av tiltaksområdet veg og vil i denne samferdselsplanen omtales i kapittel 6 Fylkesvegnettet i Akershus. MÅLSETNING A: BEDRET FREMKOMMELIGHET FOR ALLE TRAFIKANTGRUPPER ALL INFRASTRUKTUR SKAL DRIFTES, VEDLIKEHOLDES OG UTVIKLES SLIK AT VERDIENE IVARETAS. Som nevnt i kapittel 2 er hovedutfordringen for trikk- og metronettet store vedlikeholdsetterslep og omfattende fornyingsbehov. Dette skyldes at det over lang tid har vært lagt vekt på å opprettholde og utvikle et godt trafikktilbud fremfor ivaretakelse av eksisterende verdier. Samtidig har det vært betydelig større vilje til nyinvestering enn til å satse på vedlikehold og reinvestering. Dette har bidratt til at infrastrukturen forfalt. Med en modernisert Kolsåsbane på plass får metronettet i Akershus en tilfredsstillende standard. Fornyelsesbehovet inkluderer ved siden av ren reinvestering også elementer av modernisering. Ren innhenting av etterslep gir ikke automatisk moderne og effektiv kollektivtrafikk. Det løser den umiddelbare krisen, og kan bringe standarden tilbake til opprinnelig nivå, som regel etablert for flere tiår siden. Gammel infrastruktur trenger derfor modernisering, for å bli brakt opp på en konkurransedyktig standard, i tråd med hva kundene forventer. For nå å ta vare på verdiene og unngå at nye etterslep oppstår, er løpende reinvestering nødvendig. For investeringer i ny infrastruktur er nå eller annen form for avsetninger til fremtidige reinvesteringer inkludert i prosjektet. Dette slik at det sikres midler for fremtidige fornyelser. Dette er inkluder i det pågående arbeidet med oppgraderingen av Kolsåsbanen Akershus fylkeskommune skal ta initiativ til å utvikle et samarbeid mellom Statens vegvesen, Akershus kollektivterminaler, Ruter og Oslo kommune som infrastruktureier (Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) og Bymiljøetaten) for å utvikle vedlikeholdsstandarder som hindrer at nye vedlikeholdsetterslep oppstår for modernisert infrastruktur, for eksempel Kolsåsbanen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

40 4 KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET MÅLSETNING B: EN STØRRE ANDEL AV TRANSPORT GJØRES MED KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDLER, SYKKEL OG GANGE KOLLEKTIVTRAFIKKEN SKAL TA DET VESENTLIGE AV VEKSTEN I MOTORISERT TRAFIKK Når det vesentlige av motorisert trafikkvekst skal tas kollektivt, bør en på lang sikt forberede seg for en dobling av kollektivtrafikken. Hvis befolknings- og aktivitetsveksten kommer uten en høy grad av styrt tilrettelegging, vil resultatet uunngåelig bli et transportsystem som fungerer dårlig og kjennetegnes ved køer og trafikkorker og negative miljø- og klimakonsekvenser. Det vil samtidig medføre sterk økning i forurensning og energibruk. Det er avgjørende at en lykkes i samarbeidet om en arealbruk og utbyggingspolitikk som i enda større grad legger til rette for effektiv kollektivtrafikk. Dette innebærer blant annet konsentrasjon om knutepunkter i byer og stasjonsbyer i Akershus. Nær stasjoner som en vil satse på bør jordvernhensyn avveies mot andre og kanskje enda sterkere miljøhensyn. Det skal utvikles trafikkplaner for alle de tre regionene i Akershus. Disse vil gi vil gi en konkretisering av hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå ambisjonen om å ta trafikkveksten kollektivt. I det videre presenteres de viktigste strategiene innenfor de tre regionene. STRATEGIER FOR ØKT KOLLEKTIVANDEL I REGION VEST Det lokale rutetilbudet i vestområdet skal styrkes, blant annen ved omdisponering av ressursene ved redusert parallellkjøring. Når togene får fast 10 minutters frekvens, et tiltrengt kapasitetsløft gjennom nye togsett og etter gjenåpning og/eller frekvensstyrking på metrolinjene, legges det opp til at bussene i vest i større grad mater passasjerer til bane. For de samme vognkilometerne som bussene kjører til/fra Oslo sentrum i dag, kunne man alternativt doblet eller tredoblet frekvensen lokalt. En tilleggseffekt er at Oslo sentrum avlastes, samt at man får bedre utnyttelse av de tunge investeringene i baneinfrastruktur. Et godt samspill mellom buss og bane i et nettverk er avhengig av en høy frekvens og kapasitet, som kan gi mange omstigningsmuligheter uten lange ventetider. Det er planer om 7,5 minutters rute på Østeråsbanen når tilstrekkelig mange nye MX-tog er levert. På Kolsåsbanen er det foreløpig ikke planer eller grunnlag for mer enn 15 minutters rute, etter hvert som den gjenåpnes etappevis. Det bør vurderes en ny bussforbindelse (Asker-) Sandvika Bekkestua - Eiksmarka/Østerås Ring 3. Denne kan gi et nytt tilbud på relasjoner som ikke har et attraktivt tilbud i dag. Utfordringen er imidlertid at manglende prioritering, f eks over Røa, gjør at en slik linje vil få dårlig punktlighet. STRATEGIER FOR ØKT KOLLEKTIVANDEL I REGION ROMERIKE Busstilbudet på Nedre Romerike skal forsterkes gjennom å legge om de største bylinjene. Da forutsettes det nettverksfrekvens på minimum 10 minutter, og høy pålitelighet, komfort og miljøstandard. En samordning av busstilbudet i Groruddalen og Nedre Romerike kan gi muligheter til mer effektive kollektivtransport. Høsten 2011 er arbeidet igangsatt med en helhetlig trafikkplan for hele området. På Romerike kan det i noen områder være grunnlag for en omlegging av busstilbudet med sikte på å gi et bedre tilbud i tett befolkede områder, blant annet for å unngå køproblemer. 32 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

41 Etter knutepunktene Gardermoen, Jessheim og Lillestrøm kommer flere lokale knutepunkter der det legges opp til overgang mellom lokale busser og hurtiggående oslorettede tilbud. Jernbanen får jevn 10 min frekvens fra Lillestrøm, mens Hovedbanen med lokalstoppende tog i første omgang får kvartersrute. Dette gir grunnlag for å legge opp til mer mating fra lokalbusser mot knutepunktene. Bussressursene kan da i større grad benyttes til å betjene tverrgående tilbud, som vil styrke kollektivtrafikken lokalt. Det bør satses enda sterkere på raskere hovedlinjer mellom knutepunkter gjennom hele driftsdøgnet, kombinert med lokale tilbud som gir flatedekning med overgang i knutepunktene. Ulempen ved økt grad av overgang søkes oppveiet av økt frekvens. Hovedlinjene må benytte materiell med høy kapasitet, og leddbusser kan være aktuelt på tyngre linjer. Dette vil bidra til færre, men større enheter i Oslo. Mating til hovedlinjer kan bidra til å gi stort nok kundegrunnlag til å kjøre med nettverksfrekvens på hvert 10. minutt eller bedre. I tynt befolkede områder vil det være aktuelt å tilby bestillingsruter minimum én gang i uka for å gi mobilitet. Opplegget bør også ta hensyn til fritidsaktiviteter på kveldstid. Der åpne skoleruter har vesentlig betydning for arbeidsreiser, skal det vurderes et mulig tilbud i ferier. For at jernbanen skal kunne rendyrke sitt fortrinn som kapasitetssterk og rask transport mellom knutepunkter, kan det vurderes om enkelte av de mindre holdeplassene bør betjenes med buss. Det legges da opp til matelinjer på tvers og langs banen. Matelinjene bygger opp under regionsenter og stasjonsbyer. Ny bussbro på Fetsund bør utredes for å gi et samlet sett effektivt tilbud, uten køforsinkelser for bussene. STRATEGIER FOR ØKT KOLLEKTIVANDEL I REGION FOLLO Follo er første delregion i arbeidet med å få frem samlede trafikkplaner. Et drøftingsgrunnlag ble lagt frem i Målene for arbeidet er økt markedsandel, økt belegg, økt kundetilfredshet og en netteffektivisering som skal gi en gevinst på 5 millioner kroner. Samtidig er det i Oslopakke 3s driftsprogram satt av 16 millioner kroner til tilbudsstyrking i Follo. Planarbeidet tar også sikte på å dekke utredningskrav- og ønsker om bybuss i Ski, bedre forbindelse mellom Nesodden og Ski og mellom Vestby og Moss. Samlet inneholder planskissen en netto produksjonsøkning på 30 prosent etter omdisponeringer. Planutkastet bygger generelt opp om Skis rolle som regionsenter og knutepunkt for samspill tog/buss. Det legges opp til fire hovedlinjer mot Oslo; toget, Nesoddbåten og bussene til/fra Drøbak og Enebakk. Disse hovedlinjene prioriteres mht. frekvensøkning, sammen med forbindelsen Drøbak-Ås-Ski. Ved siden av Ski vil Nesoddtangen, Dyrløkke og Vinterbrosenteret være viktige knutepunkter. Åpning av Follobanen vil gjøre det enda mer aktuelt å legge opp til overgang fra lokalbusser til tog i stasjonsbyene. Disse byene er antatt å få en betydelig vekst som følge av det attraktive togtilbudet til Oslo sentrum. Kollektivtrafikken må sikres forutsigbare kjøretider til stasjonene av hensyn til sikre korrespondanser, og dette kan bare garanteres gjennom separate traseer. Slike grep må vurderes før områdene bygges igjen og presset på gatebruken blir for høyt. Særlig frem mot Ski stasjon er pålitelig fremkommelighet så vesentlig at det bør vurderes egne bussveger som ledd i utviklingen av Skibyen med ny stasjon. En gateterminal i 34 Ruter (2010). Trafikkplan Follo. Ruterrapport 2010:13. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

42 4 KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET Jernbanevegen i Ski må dimensjoneres for fremtidig vekst. Vegene inn mot Ås stasjon bør også gjennomgås med hensyn til bussframkommelighet. Ett eksempel på en mulig bedre koordinering mellom flere aktører, kan være å ta utgangspunkt i TIMEkspressen til Mysen, som har billettsamarbeid med Ruter. Det vil bli vurdert om denne kan gå via Ski og eventuelt kombineres med en omlegging av dagens Flybussekspress mellom Ski og Gardermoen. På denne måten kan det gis et høystandard busstilbud direkte mot Bryn, Groruddalen og Nedre Romerike med Ahus, mens toget tar den sentrumsrettede trafikken. Bedre forbindelser mellom Vestby/Son og Moss ble innført april 2011, i samarbeid med Østfold Kollektivtrafikk, og med timestrafikk vanlige hverdager. Etablert billettsamarbeid gjør at Ruters busser også inngår i bybusstilbudet fra Sjøhagen og Kambo mot Moss sentrum. Bedre forbindelser mellom Nesodden og Ski og Follo for øvrig foreslås gitt ved ordinær bussforbindelse mellom Nesodden og Vinterbro, hvor det vil være gode korrespondanser mot Ski, Oslo og Drøbak. Drøbakbussen foreslås gitt en mer direkte trasé med færre stopp mellom Drøbak og Vassum, ved at en kjører riksveg 23. Områder langs nåværende trasé kan få bestillingslinjer i tillegg til skolebussene. Bestillingstrafikk i Garder og Kroer vurderes også KOLLEKTIVTILBUDET SKAL UTVIKLES SOM ET SAMLET SYSTEM MED GODE OMSTIGNINGSMULIGHETER I KNUTEPUNKTER For at regionen skal kunne ta den forventede store befolkningsveksten, må det satses på kollektivtransport og langsiktig utvikling av et tilfredsstillende kollektivtrafikknett. Som omtalt i kapittel Samordnet plan for areal og transport i Oslo og Akershus, skal utbyggingsmønsteret i regionen være arealeffektivt og baseres på prinsipper om flerkjernet utvikling AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SKAL ARBEIDE FOR AT STATEN TAR SIN DEL AV DEN ØKTE KOLLEKTIVSATSINGEN I HOVEDSTADSREGIONEN. Det er bred faglig og politisk enighet om at økt satsing på kollektivtransport sammen med en styrt kollektivtrafikkorientert arealbruk er viktig for effektiv trafikkavvikling. Miljøgevinsten ved slik politikk er en bonus. Utviklingen de senere årene i Oslo og Akershus har vist at det nytter. Siden 2008 har Oslo og Akershus fått 19 prosent flere kollektivreiser. Med 271 millioner reiser i 2010 hadde området ca. 55 prosent av kollektivtrafikkreisene i Norge. Markedsandelene har økt kraftig, og kollektivtrafikken har 31 prosent av de motoriserte reisene i regionen. Kollektivtrafikken i de sentrale delene av regionen har imidlertid vekstsmerter. En årlig befolkningsvekst i området 1,5-2 prosent kan neppe håndteres innenfor dagens økonomiske rammer, når målet er at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av motorisert trafikkvekst. En oppfølging av gjeldende mål tilsier at kollektivtrafikken skal kunne ha dobbelt så mange reiser som i dag om 20 år. Det er ikke realistisk å basere seg på at dette skal kunne skje uten tilsvarende økte økonomiske rammer. Økt kollektivtrafikk gir nye stordriftsfordeler, men samtidig stiger kravene til standard fra både kunder og omgivelser. Tunnelløsninger og økt pålitelighet og sitteplassandel er eksempler på tiltak som medfører økte kostnader. Utredninger viser at det bør investeres og reinvesteres i ny og mer effektiv kollektivtrafikkinfrastruktur for 180 milliarder kroner i løpet av de kommende 50 årene. 34 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

43 Dette inkluderer jernbanetiltak i regionen. Omfanget tilsvarer et årlig gjennomsnitt på 3,6 milliarder kroner. Dette er foreløpig ikke finansiert. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på kollektivtrafikk i hovedstadsområdet. Kollektivtrafikkens samfunnsregnskap viser en samfunnsnytte per tilskuddskrone i regionen i dag på 1,78. Beregninger viser at nivået bør økes med 750 millioner kroner utover dagens nivå for å bli samfunnsøkonomisk optimalt. 35 Dette kan ikke finansieres med dagens finansieringsordninger. Selv om passasjerene, bilistene og fylkeskommunen skulle øke sine bidrag vesentlig, vil det være langt igjen til et slikt nivå. Akershus deltar aktivt i arbeidet med NTP og O3. Dette er viktig for at mål om økt kollektivsatsing skal nås. MÅLSETNING D: ET MER ATTRAKTIVT OG UNIVERSELT UTFORMET TRANSPORTSYSTEM REISETID MED KOLLEKTIVTRAFIKK SKAL VÆRE FORUTSIGBAR. Mer forutsigbar reisetid oppnås i utgangspunktet ved at kollektivtrafikken har god og stabil fremkommelighet gjennom blant annet bruk av trafikkstyring. Dersom påliteligheten i forhold til tidtabellen er for dårlig, og andre tiltak ikke synes å kunne gi umiddelbar effekt, bør avgangstidene justeres. Stive ruter (faste minuttall) har store fordeler i kundekommunikasjonen, men bør vurderes fraveket når avvikene i rushtid blir for store. Et punktlighetsmål kan være at minst 80 prosent av avgangene skal være maksimalt 3 minutter forsinket ved avgang, ved knutepunkt underveis og ved ankomst. Et slikt mål tar høyde for store variasjoner i trafikkbildet i løpet av dagen og ønsker om å ha faste minuttall for avgangene, i hvert fall store deler av driftstiden. God fremkommelighet og punktlighet frem til terminaler og stasjoner av særlig betydning. Med usikker korrespondanse blir nettverkseffekten dårlig, og må det legges til ekstra tid i tidtabell og/eller hos kundene blir reisetiden lang og kollektivtrafikken lite attraktiv. Det er nå en tendens til at gevinster ved økt kjørehastighet, dvs. bedre fremkommelighet på gate og veg mellom stoppestedene, spises opp av økte stoppestedsopphold. Økt stoppestedsopphold skyldes en kombinasjon av flere passasjerer og tid til billettering mv. Sterk trafikkvekst har gitt behov for økt stoppestedskapasitet og mer effektive betalingsløsninger for å lette avviklingen DET SKAL ETABLERES ET GODT, FELLES INFORMASJONSSYSTEM SOM OMFATTER ALL KOLLEKTIVTRAFIKK I REGIONEN Den teknologiske utviklingen går særlig raskt når det gjelder reiseplanleggere og oppdatert avviksinformasjon, hvor digital distribusjon og mobiltelefoner spiller en stadig større rolle. Likevel vil det alltid være behov for en forståelig veiledning ute i trafikken, til og på stoppesteder, stasjoner og knutepunkter og i vognene. Det vil være en god ide å gi kundene bedre korrespondanseinformasjon i sanntid inne i selve transportmiddelet. Det bør også åpnes opp for utvikling mot toveis kundekommunikasjon. Når det gjelder avvikssituasjoner, vil en felles sentral kunne gi bedre informasjon og gi en bedre mulighet for omdisponering av kapasitet. 35 Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

44 4 KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET ALTERNATIV ORGANISERING AV KOLLEKTIVTRAFIKKEN PÅ TVERS AV FORVALTNINGSNIVÅ SKAL VURDERES PÅ LANG SIKT Organisering og finansiering av kollektivtrafikken i regionen bør på lengre sikt vurderes på tvers av forvaltningsnivå. Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet og omtrent hver tiende kollektivtrafikkreise i regionen gjøres med tog. Kundene benytter et felles billettsystem og reiser i betydelig grad på tvers av lokalt og statlig ansvar. Det hersker også bred enighet om at det er riktig å satse mer på toget og at busstilbudet skal bygge opp under et utvidet togtilbud i knutepunktene. For å få en mer sømløs organisering, ansvarsdeling og finansiering av kollektivtransporten, anbefales det utredning av flere alternative modeller for ansvar og myndighet i kollektivtrafikken i hovedstadsregionen. Alle berørte parter må delta i utredningsarbeidet. MÅLSETNING E: REDUSERE KLIMAUTSLIPP OG LOKALE MILJØPROBLEMER I behandlingen av sak 110/11 Samferdselsplan i fylkestinget , ble det vedtatt endringer i mål og strategier. Formulering av mål E er endret fra «Redusere lokale miljøproblemer og forbedre by- og tettstedskvaliteten AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SKAL IVERKSETTE NYE TILTAK FOR Å VIDEREUTVIKLE INFRASTRUKTUR FOR HYDROGENBILER OG ELBILER, I FORM AV FYLLESTASJONER OG LADEPUNKTER. I behandlingen av sak 110/11 Samferdselsplan i fylkestinget , ble det vedtatt endringer i mål og strategier. Formulering av strategi til mål E er endret fra «Akershus fylkeskommune skal satse på utvikling av alternative klima- og miljøvennlige drivstoff.» Teksten under er ikke oppdatert i henhold til ny strategiformulering. De rutegående bussene i Akershus går i dag på enten biodiesel, bioetanol, biogass, dieselelektrisk (hybrid) eller ordinær diesel. Miljøtiltakene har medført at mens antall kollektivtrafikkreiser har økt, har utslippene gått ned. CO2-utslippet per personkilometer var 40 prosent lavere i 2010 enn i Fra 2012 innføres forsøksdrift med hydrogenbusser i Oslo syd og Oppegård, med base på Rosenholm. Det legges til rette for informasjon om klima- og miljøvennlige drivstoff i regionen, som eksempelvis kan være rettet mot fagmiljøer og skoleklasser. For å få et bedre grunnlag for valg av miljøteknologi for buss har TØI utarbeidet en sammenlignende analyse om miljøegenskaper for bybusser. Ser en på miljøkostnader alene, er bildet relativt enkelt. Hydrogenbuss kommer gunstigst ut, fulgt av biogass. Tradisjonell diesel er verst. Hybridteknologi, bioetanol og biodiesel kommer i en mellomstilling. Miljøvalg bør imidlertid ikke tas uten at også tas hensyn til andre kostnadselementer. Totalkostnadene, som ved siden av miljø også omfatter kapital, drivstoff og vedlikehold, er lavest for tradisjonell diesel og hybridteknologi, mens hydrogenbusser er relativt kostbart. Hybridløsninger kan således være et godt valg med tanke på kostnadseffektivitet, og da gjerne i kombinasjon med biogass. Mye av gevinsten ved hybridbusser skyldes ca. 30 prosent 36 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

45 lavere energiforbruk, med tilsvarende lavere utslipp. En interessant videreutvikling av hybridbusser kan bli rent elektriske busser, med rask ladning på stoppestedene. Biogass har åpenbare miljøfortrinn, ved at klimagassen metan, som ellers ville gått ut i atmosfæren til ren skade, gjør nytte for seg på vegen. Med små forbehold er dermed dette drivstoffet klimanøytralt. I dag produseres det nok biogass på Bekkelaget i Oslo til å dekke behovet for ca. 80 busser. Kommende anlegg i Nes og Asker kan øke tilbudet med henholdsvis 160 og 240 busser, i alt kan inntil 480 busser gå på biogass. Akershus fylkeskommune vil legge frem en egen strategisk plan for klima- og miljøvennlige drivstoff. 4.2 LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR SKOLESKYSSTILBUDET I mange kommuner i randsonen av Akershus utgjør skoletransporten det eneste kollektivtilbudet for befolkningen. Det er derfor viktig å samordne skoleskyssen med det ordinære kollektivtilbudet. I disse områdene bør transporten tilrettelegges som et grunntilbud med fleksible ruter som både er universelt utformet og som samordner flere trafikantgrupper. Bestillingstransport kan være et godt tilbud i områder med lavt passasjergrunnlag. Det forutsettes imidlertid at bestillingsordningen og transporten er brukervennlige og forutsigbare. Videre er det behov for å fokusere på kostnadssiden. Skoleskysstilbudet tar utgangspunkt i skoleelevenes behov, og det er i stor grad skolelokalisering og skolenes timeplaner som styrer kostnadene. Samtidig representerer de åpne skolerutene i en del spredtbygde områder det eneste kollektivtrafikktilbudet, definert som et minimumstilbud. Det er behov for nærmere utredning av muligheter og begrensninger med hensyn til et bedre samspill mellom skole- og kollektivtrafikkplanleggingen, og dermed også med primærkommunene. Fylkeskommunen må også i samarbeid med Ruter ha fokus på kostnadene rundt den administrative organiseringen av skoleskyssen og samordningen mellom rute-, skole- og spesialskyss for å påvise eventuelle muligheter for effektiviseringsgevinster. En innføring av forskrift om krav til setebelter og sitteplasser for alle skyssberettigede elever vil gi en tryggere skolereise. Denne dimensjoneringsplikten forutsetter et investeringsbehov som det i fremtidige budsjetter må tas høyde for. Etablering av gang- og sykkelveier i tilknytning til grunnskoler og videregående skoler vil legge til rette for redusert motorisert transport og økt fysisk aktivitet. 4.3 LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE Transport for funksjonshemmede til fritidsreiser (TT-ordningen) er en del av fylkeskommunens ansvar for kollektivtransporttilbudet. En målsetning er å tilrettelegge kollektivtransporten slik at den i større grad kan benyttes av flere passasjergrupper. Det lokale kollektivtilbudet skal kunne benyttes av flest mulig av de mest mobile TT-brukerne. Akershus fylkeskommune startet i 2011 et 2-årig forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal. I tråd med nasjonale føringer, har prosjektet som formål å kartlegge om en stor andel av TT-brukerne kan få dekket hele eller store deler av sitt transporttilbud med mer tilpasset kollektivtransport. Tilbudet om bestillingstransport bidrar til at en stor gruppe mennesker få mer transport enn med TT-ordningen. Samtidig vil TT-ordningen avlastes og SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

46 4 KOLLEKTIVTRANSPORTSYSTEMET således kunne forbedres for en mindre gruppe, for eksempel for yngre funksjonshemmede. En annen målsetning med prosjektet er å bidra til at alle innbyggerne i kommunene vil få et bedre transporttilbud, ved at det tidligere kjøreområdet er utvidet. Bestillingstransporten vil også være en sentral del i fylkeskommunens målsetning om et grunntilbud av kollektivtransport i alle deler av fylket. I 2011 ble fylkeskommunen tildelt kroner i KID (kollektivtransport i distriktene) - midler til blant annet bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet. KID-prosjektet er en støtteordning etablert av Samferdselsdepartementet, hvor formålet er å utvikle et mer brukertilpasset og kostnadseffektivt kollektivt transporttilbud i distriktene i Norge. 38 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

47 4.4 LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR DROSJENÆRINGEN Fylkeskommunens langsiktige mål med drosjenæringen er at publikum skal ha et godt drosjetilbud med høy kvalitet og riktig prisnivå og at det skal etableres konkurranse om kundene. Behovsprøvingen i et konkurranseutsatt drosjemarked medfører at løyveantallet bør være så høyt at det blir en reell konkurranse om kundene, men ikke så høyt at det reduserer kvaliteten på tjenesten. Kundenes interesser og behov skal stå i fokus, samtidig som det skal tas hensyn til at det skal være et tilstrekkelig inntekstgrunnlag for løyvehaverne. Målet for behovsprøvingen i Akershus er at antall løyver er tilstrekkelig høyt til at det er konkurranse om kundene. Strategier for å oppnå målsetningene vil være å fastsette et riktig nivå på antall løyver og sentraler i den enkelte region i fylket. Konkurransen kan styrkes ved at det er tilbud om drosjetjenester fra flere sentraler, og fordelingen av løyver mellom sentralene. Det vil derfor være aktuelt å styrke de nyetablerte sentralene, og vurdere opprettelse av sentraler i områder med bare èn tilbyder av drosjetjenester. På sikt skal det legges til rette for at drosjesentralene også må konkurrere om løyvehaverne. I områder med mer spredt bosetting kan det være nødvendig med større vern av næringsgrunnlaget for drosjene for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til publikum. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

48 5 TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET 5 TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET Samarbeidsalliansen Osloregionen har utarbeidet et forslag til Regional gods- og logistikkstrategi. Forslaget er sendt på høring fram til januar Det følgende er i stor grad basert på høringsutkastet, fordi det innebærer en strategi for næringslivets transport som bygger opp under målene for transportsystemet i Akershus. Transport for næringslivet omhandler i denne sammenheng hovedsakelig gods og logistikk. 5.1 LANGSIKTIGE MÅL OG STRATEGIER FOR TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET Befolkningen i Osloregionen er i dag på 1,8 millioner innbyggere og forventes å øke med 40 prosent fram til Godstransportarbeidet vil i samme periode kunne øke til det dobbelte av dette. Godstransport på veg vil øke mest. Statlige, regionale og lokale myndigheter må bli enige om en felles strategi for å møte denne utfordringen for Osloregionen slik at både logistikknæringen og kommunene gis klare føringer for utviklingen på lang sikt. Osloregionen har nylig utredet et forslag til felles strategi for gods- og logistikk i Osloregionen der det foreslås de følgende strategier for den kommende tiårsperioden i NTP ( ) når det gjelder godstransport: Utbygging av dobbeltspor på InterCity - strekningene må knyttes til utvikling av godstransportsystemet Follobanen må fullføres og utbygging av Østfoldbanen til Kornsjø må forseres Staten må få avtale med Sverige om oppgradering av jernbanen Kornsjø Øksnered i Sverige Utbygging av hovedvegnettet slik det tidligere er vedtatt ATP-strategien for Osloregionen Staten må bevilge tilstrekkelig med midler til at Alnabruterminalen kan videreutvikles som et effektivt godsknutepunkt Staten må styrke sin rolle når det gjelder godsknutepunkter, særlig mht. Jernbanen Nåværende havnestruktur må utvikles med en klarere spesialisering og et bedre samarbeid mellom havnene Alnabruterminalen og Oslo Havn vil være viktige godsknutepunkter, både for landet og Osloregionen. Deres potensial for å håndtere godsveksten har likevel sin begrensning, og det må derfor etableres andre godsknutepunkter i Osloregionen som kan supplere dette navet. Det bør skje en desentralisert konsentrasjon i nye godsknutepunkter i form av et navsatellitt konsept. Både nav og satellitter bør utvikles i takt med endring og økning i godsstrømmene. Arealer for framtiden til slike store godsknutepunkter må bestemmes og reserveres i tide før de blir bundet opp av annen virksomhet. Nye store godsknutepunkter må lokaliseres ved jernbane og hovedveg og med god tilknytning til havn. Det må søkes samlokalisering av terminaler, produsenter, grossister og store kjøpere av varer. Kortest mulig transport mellom vareeierne og terminalen øker mulighetene for mer gods på bane og på sjø. Utvikling av næringsklynger av logistikkbedrifter vil skape et relativt bredt spekter av arbeidsplasser. Det er ikke ønskelig at all logistikkvirksomhet i Osloregionen i framtiden samles i et fåtall store godsknutepunkter. Eksisterende terminaler vil bestå og utvikles. Men hovedtyngden av veksten i gods og logistikkvirksomhet må konsentreres til et begrenset antall for at 40 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

49 godsvolumene skal bli store nok til at kollektiv godstransport på jernbane og sjø skal være konkurransedyktige i forhold til lastebil, og for å oppnå en høy arealeffektivitet. Nav-satellitt - strategien går ut på utvikling av tre gods- og logistikklynger, ett i hver retning med Oslo Havn og Alnabru som nav : 1. Et gods- og logistikknutepunkt i sørøst, for eksempel i Follo/Østfold med tilknytning til sjø, veg og bane, med tilleggsfunksjon rettet mot import og avlastning av Alnabru for containerisert gods. 2. Et gods- og logistikknutepunkt i nordøst, for eksempel i nærheten av Gardermoen (fly, bil, bane), med spesielt fokus på temperert gods (kjøle- og frysevarer). 3. Et gods- og logistikknutepunkt i sørvest for eksempel i Nedre Buskerud/Vestfold med tilknytningtil sjø, veg og bane og med fokus på industrigods og tredjepartslogistikk (håndtering avgods på vegne av sender og mottaker) på bane. Samarbeidsalliansen foreslår at fylkene i samarbeid med berørte kommuner bidrar til å avklare løsninger for nye godssatellitter utenfor Oslo. Samarbeidsalliansen understreker at kapasiteten for godstransport på jernbane gjennom Oslo må styrkes. Aktuelle tiltak som ny Oslotunnel og Bryndiagonalen mellom Follobanen og Bryn, må utredes og eventuelt gjennomføres for å øke kapasiteten og redusere konkurransen mellom framføring av persontog og godstog. Transportkapasiteten må styrkes for gods på jernbane mot Europa gjennom Sverige, spesielt over Kornsjø, men også over Charlottenberg. Fylkeskommunen må i samarbeid med Osloregionen synliggjøre overfor statlige myndigheter den sentrale betydningen jernbanenettet i regionen har for godstransporten. De statlige transportetatene bør ha en langsiktig gods- og logistikkstruktur i Osloregionen som særskilt tema i NTP Siktemålet er å få Stortinget til å bestille igangsatt en samordnet planprosess frem mot neste rullering av NTP hvor veg, bane, sjø og terminaler utredes i sammenheng, i nær dialog med logistikknæringen og berørte fylkeskommuner. Akershus fylkeskommune vil legge frem egen sak om samarbeidsalliansens forslag i forbindelse med høringsprosessen. 5.2 DELTAKELSE I NORDISKE SAMARBEIDSPROSJEKTER Samarbeidet innen Corridor of Innovation and Cooperation (Coinco) hvor Akershus Fylkeskommune deltar bør videreføres. Formålet med Coinco er å styrke bærekraftig vekst og utvikling gjennom å redusere kostnader knyttet til gods og persontransport. Utviklingen av effektive togløsninger er avgjørende for å øke mobiliteten og binde sammen regionen. Den langsiktige målsetningen er at strekningen Oslo-København skal kunne tilbakelegges på under 3 timer og at denne transportkorridoren utbedres til en «Green Freight Corridor». Dette er et arbeid som er igangsatt i Gøteborg-Oslo Samarbeidet (GO) og utføres i samarbeid med nasjonale samferdselsmyndigheter i Norge og Sverige. En samlet transnasjonal visjon skal lede til ustrakt samarbeid innenfor områdene infrastruktur for transport, innovasjon og næringsliv, samt kultur og opplevelse, for å skape en av verdens mest konkurransedyktige regioner. Samarbeidet innen Coinco har også som mål å påskynde prosessene slik at Inter Citysystemene oppgraderes til at de kan kobles sammen med eventuelle fremtidige høyhastighetssystemer. Et modernisert Inter City-system er en forutsetning for velfungerende arbeidsmarkeder i og rundt de tre byområdene Osloregionen, SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

50 5 TRANSPORT FOR NÆRINGSLIVET Göteborgregionen og Øresund, som er de tre økonomiske motorene i denne delen av Skandinavia. Dette er problemstillinger som vil bli utredet nærmere i det foreslåtte samarbeidsprosjektet Coinco II, som er knyttet opp mot Den skandinaviske arena (DSA) som omfatter samarbeid på strekningene Oslo-Göteborg og Malmö-København. 42 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

51 6 FYLKESVEGNETTET I AKERSHUS Utgangspunktet for arbeidet med fylkesvegnettet har vært politiske vedtak, handlingsprogram for fylkesveger , Samferdselsplan , kontaktmøter med kommunene. Disse planene og møtene har vært styrende for prioritering av planressurser de siste årene. Med bakgrunn i dette arbeidet er det prioritert noen nye prosjekter. Disse prosjektene er vurdert i forhold til planstatus og gjennomførbarhet. Alle prosjekter beskrives i det vedlagte handlingsprogrammet. Denne samferdselsplanen er en første versjon hvor det legges opp til en samlet fremstilling. Det leggs opp til en mer omfattende og strategisk rullering av portefølje og satsningsområder i Samferdselsplan for Akershus Denne planen vil ha status som en regional plan. 6.1 STRATEGIER FOR FYLKESVEINETTET I AKERSHUS Strategiene i dette kapitelet følger målsetningene fra kapittel 3, Mål og strategier, på side 29. MÅLSETNING A: BEDRET FREMKOMMELIGHET FOR ALLE TRAFIKANTGRUPPER KOLLEKTIVTRAFIKKEN SKAL FÅ MÅLBART BEDRE FREMKOMMELIGHET MED SIKTE PÅ ØKT PUNKTLIGHET OG FORUTSIGBAR REISETID I kollektivtrafikken blir ofte gjennomsnittlig reisehastighet brukt som mål på fremkommelighet. I tillegg kan det settes mål for punktlighet. Det viser seg at et tidligere satt mål om reisehastighet på 20 km/h for trikk og hovedlinjer for bybuss og regionbuss i bytrafikk er vanskelig å nå, selv om noe forbedret kjørehastighet er oppnådd. Gjennomgang av erfaringene de senere årene, som dokumentert i årsrapportene om fremkommelighet (jf Ruterrapport 2011:3), medfører ikke at Ruter foreslår å endre opprinnelig kortsiktig mål. Registreringer langs veinettet i Akershus viser hvor kollektivtrafikkens fremkommelighet er for dårlig, og hvor tiltak bør prioriteres. I handlingsprogrammet for er det foreslått 3 kollektivfremkommelighetsprosjekter: Kollektivfelt Slemmestadveien, kollektivfelt Solheimsveien og kollektivfelt Skedsmovollen. Akershus fylkekommune ber om at det også legges vekt på forutsigbarheten i kollektivtrafikken, slik at trafikantene på forhånd vet hvor lang tid reisen vil ta hhv i og utenfor rushtrafikken ALL INFRASTRUKTUR SKAL DRIFTES, VEDLIKEHOLDES OG UTVIKLES SLIK AT VERDIENE IVARETAS Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at fylkesvegnettet har en tilfredsstillende standard før man legger nytt dekke og dermed utnytter investeringene til nytt dekke fullt ut. Akershus fylkeskommune har derfor bedt Statens vegvesen utarbeide en strategisk plan for vegvedlikehold for riks- og fylkesvegnettet. Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. Fylkesvegene i Akershus har et betydelig behov for forsterkning, foreløpig anslått til millioner kroner. Det arbeides med å kartlegge forsterkningsbehovet. Foreløpig anslag for forsterkningsbehov omfatter bare vegfundament, altså ikke eventuell vegutbedring der det er nødvendig. I mange tilfeller må det til mer omfattende vegutbedring for å få bredde nok til forsterket vegfundament. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til gjennomgående vegutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet (drift), og bedre dekkelevetid. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

52 6 FYLKESVEGNETTET I AKERSHUS Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved å gjøre nødvendig forsterkning av vegfundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden, fordi vi vil få et treffsikkert tiltak for økning av dekkelevetidene og dermed et betydelig bidrag til å holde kostnadene for dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan dels utføres som en del av dekkearbeidet, eller dels som en særskilt vegutbedring. Der forsterkning er avhengig av vegutbedring kommer dette i tillegg. Kartlegging av tilstanden på fylkesvegnettet er et nødvendig grunnlag for strategiske vurderinger for å vurdere behovet for utbedringer av selve veg kroppen før man eventuelt legger nytt dekke. Videre er det viktig å få et rapporterings system slik at man sikrer kvaliteten på det arbeidet som utføres og at vi har fått levert det vi har bestilt, enten det er forsterkninger/mindre utbedringer eller dekkelegging. Når vegvesenet er ferdig med planen vil den bli sendt fylkeskommunen og lagt frem som egen sak. Vegvesenets forslag til den strategiske planen skal foreligge i november, og vil være et viktig grunnlag for en langsiktig tiltaksplan for vegvedlikeholdet på fylkesvegnettet. Når utredningen foreligger vil dette måtte innarbeides i rulleringen av handlingsprogrammet. I forbindelse med overtagelse av det nye fylkesvegnettet ble også etterslepet både for dekklegging og forsterkning grovt anslått til 500 mill. kr. Dette vil som sagt justeres når en ny vurdering foreligger. Det pågår ulike forsøk i ulike deler av landet hvor det testes ut forskjellige typer driftskontrakter. Det pågår også et eget arbeid hvor det ses på utvikle ulike modeller for driftskontrakter, med sikte på å redusere kostnadene for kontraktene. Det vurderes større eller mindre kontrakter, byggherrestyrte delentrepriser eller andre varianter for om mulig å finne billigere løsninger. Det er et pågående arbeid for å få bedre kontroll med kvalitetskontroll av driftskontraktene. Erfaringene fra disse, samt en vurdering av hva som passer vår region vil være grunnlag for å se på mulige måter å utvikle dagens driftskontrakter i Akershus. Det vil bli lagt frem egen sak om dette i Akershus fylkeskommune. Akershus fylkeskommune mener at det er naturlig at Staten tar ansvar for å finansiere det etterslepet de selv har skapt da de hadde ansvaret for denne delen av vegnettet PÅ FYLKESVEGNETTET SKAL GANGE/SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORT, NÆRINGSTRANSPORT OG BEREDSKAP PRIORITERES Ved utarbeidelse av fremtidige handlingsprogram, og derigjennom utvelgelse av hvilke tiltak som skal prioriteres innenfor området fylkesveg, skal tiltakene ha minst et av følgende områder som formål: Gange/sykkel Kollektivtransport Næringstransport Beredskap GANGE/SYKKEL I forbindelse med fylkestingets behandling av FT-sak 44/11 ( ) Inntektsrammer og strategier for ØP ble det gjort følgende vedtak: Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang- og sykkelveger nær skoler skal være trygget, senest i løpet av utgangen Statens vegvesen 44 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

53 og kommuner må legge trykk på arbeidet med å framskaffe nødvendige planer for å få gjennomført disse tiltakene. Midler til gang- og sykkelveier innarbeides i ØP av fylkesrådmannen. I tillegg vedtok Hovedutvalget for Samferdsel og Miljø følgende: Akershus fylkeskommune utpeker Asker, Oppegård, Ullensaker og Skedsmo som deltakere i sykkelbyprosjektet Prosjektet skal få fram eksempler på tilrettelegging for sykkel i Akershus, og skal bidra til at fylket på sikt kan doble sykkelbruken. Begge disse vedtakene ligger til grunn for arbeidet med handlingsprogrammet for I 2011 pågår det et stort faglig arbeid i regi av Oslopakke 3 under tittelen Grunnlag for langsiktige prioriteringer. Det skal gi et revidert og best mulig faglig underlag for prioriteringene innenfor Oslopakke 3 de neste 10 årene. I denne forbindelse har Statens vegvesen gjort en korridorvis gjennomgang av sykkelvegnettet, på grunnlag av innspill fra kommunene. Anslått behov for nye sykkelveger i fylket er cirka 150 km med et omtrentlig kostnadsoverslag på mill kr. Dette overslaget er meget omtrentlig og kvalitetssikring er nødvendig. Allikevel tilsier anslaget at behovet er stort. KOLLEKTIVTRANSPORT Strategier for kollektivtransport er omtalt i kapittel 4. NÆRINGSTRANSPORT Strategier for næringstransport er omtalt i og næringstransport i kapittel 5. BEREDSKAP Akershus fylkeskommune skal utarbeide en egen plan for beredskap og krisehåndtering av fylkesvegnettet i Akershus. Hendelser som skal vurderes i beredskapsplanen er klimarelaterte hendelser som flom, ras og is-sprengning. Videre vurderes terror og ulykker. Det skal ses på hvilke konsekvenser det har for fylkesvegnettet dersom det skjer hendelser på riksvegnettet som gjør at en må ta i bruk fylkesvegnettet som omkjøringsveg utover det vanlige. Det skal videre ses på fylkesvegstrekninger og punkter som er spesielt sårbare fordi det er spesielle forhold, som f.eks. hensyn til trafikkmengde og transportfunksjon eller fordi en veg kan være eneste veg til en bygd eller en større bedrift. I arbeidet med beredskapsplanen vil det bli tatt utgangspunkt i kriseplanen til Statens vegvesen, avdeling Akershus, for å se om denne også kan bli dekkende for hendelser på fylkesveg. Videre vurderes tiltak for å bøte på risikofylte forhold som avdekkes i risikovurderingene. Der det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å gjøre tiltak, utarbeides beredskapsplaner for å håndtere strekningen eller punktet. Risikovurderingene, beredskapsplaner og omkjøringsveger skal dokumenteres i VEGCIM, som er et dataverktøy for krisehåndtering. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

54 6 FYLKESVEGNETTET I AKERSHUS MÅLSETNING B: EN STØRRE ANDEL AV TRANSPORT GJØRES MED KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDLER, SYKKEL OG GANGE AKERSHUS SKAL LETTE TILGJENGELIGHETEN TIL KOLLEKTIVTRAFIKKEN GJENNOM Å ETABLERE FLERE NYE INNFARTSPARKERINGSPLASSER. Innfartsparkering er et virkemiddel som skal bidra til at kollektivsystemet tar hoveddelen av den motoriserte trafikkveksten frem mot Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Innfartsparkering for bil skal ikke erstatte bruk av sykkel og gange på korte avstander. Innfartsparkering for sykkel skal bygges ut i tilstrekkelig omfang. Følgende prinsipp skal legge føringer ved etablering av nye innfartsparkeringsplasser: Prisregulering skal legges til grunn som reguleringsprinsipp når p-plassene er fulle og det ikke er mulig å øke kapasiteten på en kostnadseffektiv måte. Brukerbetaling skal inngå som del av finansieringsgrunnlaget på steder hvor etterspørselen ikke kan dekkes ved å bygge rimelige overflateanlegg. Spesielt i byområdene skal innfartsparkeringsanleggene være felles for alle driftsarter og må være en del av en samlet areal- og transportplanlegging i Oslo og Akershus Status og utfordringer for innfartsparkering er omtalt i kapittel Innfartsparkering ASKER, OPPEGÅRD, ULLENSAKER OG SKEDSMO SKAL UTVIKLES SOM SYKKELBYER En del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan er å utvikle Sykkelbyer. Det nasjonale målet er at sykkelandelen skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av planperioden , og i byene skal sykkeltrafikken dobles. Det er lagt opp til et samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for en ekstra satsing, økonomisk og ressursmessig, på en eller noen få sykkelbyer i hvert fylke. Prosjektet har som mål å oppnå synlige effekter på sykkelbruk på kort sikt. Statens vegvesen jobber med å definere et regionalt sykkelvegnett, hvor staten bør ta ansvar for investeringer for gang- og sykkeltrafikken selv om traseene går langs fylkeskommunal veg. Fv 152 Vevelstadveien Smedsrudveien (Langhus i Ski) og Fv 454 Trondheimsveien: Kløfta Jessheim (Ullensaker) er eksempel på prosjekter som er aktuelle å prioritere utenfor fylkekommunens handlingsprogram. Disse prosjektene er derfor fjernet fra listen med aktuelle prosjekter. MÅLSETNING C: ET SIKRERE TRANSPORTSYSTEM TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I FORBINDELSE MED SKOLER SKAL PRIORITERES. ALLE VESENTLIGE GANG- OG SYKKELVEGER NÆR SKOLER SKAL TRYGGES Akershus fylkeskommune har, i samarbeid med Statens Vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk, utarbeidet en handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden Av denne framgår det følgende fokusområder: Trafikkopplæring i barnehage og skole Aksjon skoleveg og følgevennordningen 46 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

55 Ungdom år Voksne Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Mesteparten av trafikksikkerhetstiltakene i handlingsplanen er rettet mot barn og ungdom, og det er særlig opplæringstiltak gjennom skolen, som gjør seg gjeldende ØKNING I ANTALL GÅENDE OG SYKLENDE SKAL SKJE UTEN ØKNING I ANTALL ULYKKER MED MYKE TRAFIKANTER. Det skal satses på trafikkopplæring i barnehage og -skole, ungdom år, voksne og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Med en omfattende satsing på gang- og sykkelveger i nærheten av skoler er det sentralt å motivere flere til å gå og sykle. Det er viktig at økning i antall gående og syklende skal skje uten at antall ulykker med myke trafikanter samtidig stiger Det er også behov for økt satsing på de eldre med opplæring for de over 65 år ULYKKESUTSATTE STREKNINGER OG PUNKTER PÅ FYLKESVEGNETTET SKAL PRIORITERES Det gjøres systematiske registreringer av hvor på veinettet ulykker skjer. Dette gjør det mulig å prioritere ulykkesutsatte strekninger og punkter. På vegstrekninger med overrepresentasjon av ulykker i mørke i forhold til trafikkmengden, vil belysningsprosjekter erfaringsmessig gi en god trafikksikkerhetsgevinst i form av færre ulykker. Trafikkulykker i mørke har dessuten ofte høyere alvorlighetsgrad enn trafikkulykker i dagslys. Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i virkeligheten blir delt i to. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både i forhold til et trygt bomiljø og miljøforurensninger. MÅLSETNING D: ET MER ATTRAKTIVT OG UNIVERSELT UTFORMET TRANSPORTSYSTEM VED NYBYGG OG REHABILITERING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR SKAL KRAVENE TIL UNIVERSELL UTFORMING IVARETAS. Universell utforming - tilgjengelighet for alle - følger av lov og forskrift. Det er ønskelig å gi et trafikktilbud som er sikkert og trygt og gis universell utforming, så raskt som praktisk og økonomisk mulig. I nye anlegg følges lovverket. Det store problemet i kollektivtrafikksystemet er å få tilpasset eksisterende infrastruktur. Ruter mener at det er behov for investeringer på 1,8 mrd kroner i regionen for å oppnå en standard i samsvar med lov, mål og intensjoner. Av dette gjelder ca. 500 millioner kroner busstopp i Akershus ALTERNATIV FINANSIERING AV HOLDEPLASSER OG TERMINALER SKAL VURDERES Akershus fylkeskommune skal utrede alternativ finansiering av utvikling og oppgradering av holdeplasser og terminaler. Det skal innhentes erfaringer fra Oslo kommune og andre relevante storbyområder. Et slikt utredningsarbeid vil ha nytte av etablering av en felles SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

56 6 FYLKESVEGNETTET I AKERSHUS ressursgruppe med representanter fra Statens vegvesen, Akershus kollektivterminaler, Ruter og Oslo kommune som infrastruktureier (KTP og Bymiljøetaten). 48 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

57 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

58 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL II HANDLINGSPROGRAM 50 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

59 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

60 HANDLINGSPROGRAM INNHOLD DEL II HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER AS Innføring av ny pris- og sonestruktur Prisøkning i Forventet trafikkvekst Rutetilbudet for Ruters arbeid med effektivisering og mål- og resultatkrav Skoleskyss Oslopakke 3 - bompengeinntekter til drift av kollektivtrafikk Belønningsordningen/BRA-midler/KID-midler VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP SAMFERDSELSPROSJEKTER - MIDLER TIL DRIFT OG REINVESTERING PÅ KOLSÅSBANEN TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG INVESTERINGSPROSJEKTER VEG NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i Samferdselsplan ) AKTUELLE TILTAK I NESTE 6 ÅRSPERIODE ( MARGINALLISTA ) MINDRE UTBEDRINGER Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i Samferdselsplan ) GANG- OG SYKKELVEGER Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i SP ) Aktuelle tiltak i neste 6 årsperiode ( marginallista ) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i SP ) MILJØ- OG SERVICETILTAK Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i SP ) KOLLEKTIVTILTAK Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i SP ) INNFARTSPARKERING Omtale av nye prosjekter Omtale av prosjekter (som også er omtalt i SP ) FORSKOTTERINGER REGIONVISE INVESTERINGER VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

61 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

62 HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM FOR Handlingsprogrammet er utvidet i forhold til tidligere år til å omfatte drift og investering på kollektiv, samt drift på fylkesvegnettet i tileggtillegg til investeringer på fylkesvegnettet som de tidligere handlingsprogram har omhandlet. De nye områdene er løftet inn i sin helhet fra forslag til ØP for Akershus Den delen som omhandler investering på fylkesvegnettet er en enkel rullering av fjorårets handlingsprogram og det er vektlagt å ha minst mulig bindinger etter 2015 Kapitel 7 Drift og vedlikehold er basert på forslag til økonomiplan Kapitel 8 Investeringsprosjekter kollektiv er basert på handlingsplan for Oslopakke , mens kapitel 9 drift og vedlikehold veg og kapitel 10 Investeringsprosjekter veg er basert på en enkel rullering av handlingsprogram og økonomiplan Handlingsprogrammet har fokus på å følgende prioriterte områder: Ivareta vegkapitalen og ta igjen deler av etterslepet Videreføre handlingsprogram for å være forutsigbar Gi størst mulig handlingsrom etter 2015 Spesielt fokus på gange/sykkel- og kollektivtiltak. Ved utarbeidelse av ny Samferdselsplan for perioden legges det opp til en større rullering av handlingsprogrammet. Da vil man basere seg på den forestående rullering av Oslopakke 3, Felles areal og transportplan for Oslo og Akershus og nytt forslag til Nasjonal transportplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

63 HANDLINGSPROGRAM 7 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Det foreslås en realøkning til Ruter på 43 mill. kr i 2012 for å finansiere den forventede passasjer-veksten. Fylkestingets mål innen samferdsel og transport er imidlertid ambisiøse, og det trengs en ytterligere tilførsel av økte ressurser til både kollektivtrafikk og fylkesveier dersom alle målene skal oppnås. Det er nødvendig med streng prioritering innenfor sektoren i økonomiplanperioden. På kollektivområdet i Akershus innføres ny pris- og sonestruktur fra Ny pris- og sone-struktur gir lavere kollektivtakster i Akershus og dermed lavere billettinntekter for Ruter. Ruter kompenseres for inntektsbortfallet gjennom økt driftstilskudd fra Akershus, både for ordinære reiser og for skyss for elever i videregående skole. Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 719 mill. kr i 2012 til kollektivtransport, dvs. en realvekst på 43 mill. kr fra Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As Kjøp av tjenester av Akershus KollektivTerminaler FKF 7.1 DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER AS Det foreslås 681,4 mill. kr i driftstilskudd til Ruter As for Dette er en realvekst på 43 mill. kr fra Til grunn for rammen ligger er en videreføring av reelt 2011-tilskuddsnivå, med tillegg for: Kapasitetsøkning forventet vekst 43 mill. kr Økt tilskudd ny pris- og sonestruktur 20 mill. kr Kompensasjon for reduserte skyssinntekter (skoleskyss) 20 mill. kr Driftstilskuddet og Ruter AS ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter tilskudd til drift av baner grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover den månedskortprisen som belastes opplæringsbudsjettet) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole I Ruters budsjettinnspill skriver Ruter at trafikktilbudet i Akershus må økes tilsvarende et beløp på 47 mill. kr i 2012 for å nå målet om at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av den forventede veksten i motorisert trafikk. Veksten i motorisert trafikk anslås til 5 prosent. Dette er bakgrunnen for at Akershus fylkeskommune øker tjenestekjøpet med 43 mill. kr fra På grunn av den totale økonomiske situasjonen for fylkeskommunen og salderingen av budsjettet, er det ikke fullt ut lagt inn det beløpet som Ruter omtaler. I 2013 er det videreført 31 mill. kr, 46 mill. kr i 2014 og 47 mill. kr i INNFØRING AV NY PRIS- OG SONESTRUKTUR Ny pris- og sonestruktur for Oslo og Akershus ble innført fra 2. oktober I Øp ble det vedtatt at Ruters anslåtte netto inntektstap i Akershus på 100 mill. kr årlig knyttet til SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

64 HANDLINGSPROGRAM ny pris og sonestruktur skulle finansieres ved en kombinasjon av midler fra Oslopakke 3, økt driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune og økte billettinntekter. I tillegg ble Ruter kompensert for bortfall av skoleskyssinntekter for elever i videregående skole. Det er stor usikkerhet om hva den faktiske effekten vil være på Ruters inntekter ved en så stor endring av pris- og sonestruktur. Dette vil AFK komme tilbake til når det foreligger faktisk informasjon om trafikkinntektene etter en tids drift. I ØP legges det foreløpig til grunn en videreføring av kompensasjonen av Ruters anslåtte inntektsbortfall på 100 mill. kr fra ØP : Oslopakke Økte billettinntekter Tilskudd AFK Sum Tabellen viser at AFK øker Ruters driftstilskudd til ny pris- og sonestruktur med 20 mill. kr fra 2011, til totalt 40 mill. kr i I tillegg brukes 60 mill. kr i midler fra Oslopakke 3. Ruter kompenseres også for bortfall av skyssutgifter for elever i videregående skole med helårsvirkning på 36 mill. kr i Kompensasjonen finansieres av AFK ved å bruke av tilsvarende besparelse på fylkeskommunens skyssbudsjett. Ruter har i sitt budsjettinnspill i tillegg bedt om til sammen 29 mill. kr som kompensasjon for spesifikke prisforhold som Ruter ikke har tatt budsjettmessig høyde for. Fylkesrådmannen presiserer at Ruter har fått delegert prisansvar (takstansvar) fra fylkestinget. Det er derved Ruters ansvar å ta budsjettmessig ansvar høyde for alle prisforhold ved utforming av prisstruktur og -nivå. Fylkesråd-mannen har derfor ikke fulgt opp Ruters budsjettinnspill. Ruter må innpasse dette ved neste prisjustering PRISØKNING I 2012 I henhold til gjeldende aksjonæravtale utgjør Ruters handlingsrom for prisøkning 3,25 prosent i FORVENTET TRAFIKKVEKST 2012 Ruter legger til grunn en forventet trafikkvekst for 2012 på ca 8,7 prosent for Oslo og Akershus samlet og 10,3 % i Akershus. Trafikkvekstanslagene er løpende under vurdering påvirket av prognosen for 2011, erfaringstall etter innføring av ny pris- og sonestruktur, samt fastsettelse av nivå på prisendringen fra 1. februar RUTETILBUDET FOR 2012 For å sikre at en større andel transport gjøres med kollektive transportmidler økes kollektivtransportproduksjonen i 2012 ut over 2011-nivå. Videre må Ruter fortsatt ha en kontinuerlig tilpasning av rutetilbudet blant annet basert på tilbakemeldinger fra kunder, operatører og eiere. Videre har Ruter som mål å tilpasse tilbudet i henhold til den trafikkveksten de forventer i 2012, og som de forventer vil forsterkes ytterligere ved innføringen av ny pris- og sonestruktur fra oktober SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

65 HANDLINGSPROGRAM Ruter har to hovedruteendringer i året, og høstens hovedruteendring sammenfaller med innføringen av ny pris- og sonestruktur. Hovedruteendringen som ble foretatt høsten 2011 var i all hovedsak en styrkning av bussproduksjonen. Endringene omfattet følgende tiltak i Akershus: Opprydning og forbedring i rutetilbudet i Akershus vest. Enkelte forsterkninger i rutetilbudet mellom Enebakk/Rælingen og Oslo. Follo får forsterkninger internt i området. Generell kapasitetsstyrking knyttet til å ta etterspørselsveksten RUTERS ARBEID MED EFFEKTIVISERING OG MÅL- OG RESULTATKRAV Ruter har utarbeidet en rapport som indikerer effektgevinster som en følge av etableringen av Ruter. Fylkesrådmannen vil følge opp dette i samarbeid med Oslo kommune, og vurdere en videre behandling i For T-bane og trikk forventer Ruter en årlig effektivisering på 2 prosent. For buss, båt og spesials-kyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder også om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus SKOLESKYSS Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som bor henholdsvis 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf. opplæringsloven. Elever som er varig eller midlertidig funksjonshemmet, har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Retten til skoleskyss administreres av Ruter, og spesialskyssen organiseres gjennom Ruters kjørekontor og heleide datterselskap Konsentra AS. Ruter mottar månedskortpris fra fylkeskommunen for skyssutgiftene for hver elev med rett til gratis skoleskyss i videregående opplæring og kupongkortpris fra kommunene for hver elev med gratis skoleskyss i grunnskolen. Dette dekker imidlertid ikke Ruters totale skoleskyssutgifter, slik at Ru-ters resterende skoleskyssutgifter finansieres av fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter. For 2012 utgjør dette 70 mill. kr. De totale fylkeskommunale kostnadene for skoleskyss for grunnskole- og videregående skole utgjør 297 mill. kr i Innføringen av ny pris- og sonestruktur i kollektivtrafikken fra oktober med lavere priser i Akershus - gir Ruter lavere skoleskyssinntekter fra kommuner og AFK. Akershus fylkeskommune kompenserer Ruter for bortfall av inntekter knyttet til skyss av elever i videregående skole Innføring av sitteplass og setebelter for elever med rett til skoleskyss innføring av plikt til dimensjonering Regjeringen har sendt ut forslag til en ny forskrift gjeldende fra høsten 2015 om innføring av særs-kilte sikringstiltak ved skoleskyss i buss. I henhold til vedtak i fylkestinget har Ruter har beregnet kostnadene ved raskere innføring av sitteplass for skoleelever med rett til skoleskyss. Av hensyn til inngåtte kontrakter og muligheter for anskaffelser av andre busstyper er det gitt en kostnadsberegning for en gradvis innføring av sitteplasser. Ruter SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

66 HANDLINGSPROGRAM anslår at det fra høsten 2012 kan anskaffes inntil 15 busser som settes inn på grunnskoleruter med ståplasser med en merkostnad på 5 mill. kr i I 2013 kan ytterligere 15 busser settes inn, med en anslått merkostnad på 15 mill. kr og 20 mill. kr i Det foreslås at det ikke legges inn midler til dette før forskriften trer i kraft i OSLOPAKKE 3 - BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT AV KOLLEKTIVTRAFIKK Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikk kommer som tillegg til fylkes-tingets vedtatte tilskuddsrammer til Ruter. Midlene disponeres gjennom Samferdselsplan for Akers-hus som legges fram samtidig med økonomiplanen. Indeksregulert beløp for Akershus fylkeskommune utgjør 279 mill. kr fra og med BELØNNINGSORDNINGEN/BRA-MIDLER/KID-MIDLER Belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder ble etablert med bakgrunn i St. meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport og St.prp. nr.1 ( ). Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene. Det skal gjøres ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Samferdsels-departementet har også tilskuddsordninger til kommunesektoren som skal gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell, aktiv logistikkforbedring» (BRA) og «Kollektivtransport i distriktene» (KID). Ruter vil i 2012 søke om midler fra Belønningsordningen og BRA i samarbeid med Oslo kommune og etter innspill fra Akershus fylkeskommune. Det vil også bli søkt om KID-midler i samarbeid med Akershus fylkeskommune. I 2011 fikk Ruter tildelt 60 mill kroner fra Belønningsordningen og 8 mill kroner fra BRA-midlene. I 2011 har Ruter fått tildelt 0,85 mill kroner fra KID-midlene. Det forventes ikke at Ruter ved Oslo kommune tildeles midler fra Belønningsordningen i Videre forventes det at Ruter tildeles BRA og KID-midler tilsvarende Kun en liten andel av de søkte BRA-midlene for 2012 er tiltak i Akershus. 7.2 VATERLAND BUSSTERMINAL AS Det foreslås et tilskudd på 14 mill. kr til Vaterland bussterminal AS for Dette er en reell videreføring av tilskuddet i forhold til Bussterminaler er en nødvendig del av infrastrukturen for å drive kollektivtrafikk i fylket. Vaterland bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune (78,5 prosent eierandel) og Oslo kommune (21,5 prosent eierandel). Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo bussterminal, som etter av-tale er satt bort til Akershus KollektivTerminaler FKF. Det er ingen ansatte i selskapet. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjet-tet/regnskapet til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), skilles ut i regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

67 HANDLINGSPROGRAM Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene og andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tilskudd til driften gis i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. 7.3 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus KollektivTerminaler på 23,7 mill. kr for Dette er en reell videreføring av tilskuddet i forhold til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst, Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: Romerike: Terminalene: Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgård Asker og Bærum: Terminalene: Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker brygge Follo: Terminalene: Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen brygge Oslo: Oslo Bussterminal etter avtale med Vaterland Bussterminal AS Aker brygge AKT har avtale med Vaterland bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnittet 721 Vaterland Bussterminal AS i Økonomiplanen Det vises til omtale i kapittel 4 der AKTs investeringsrammer omtales. 7.4 TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP Det budsjetteres med ca. 0,7 mill. kr i netto merinntekt (overskudd) knyttet til transportløyver og beredskap i 2012, dvs. på samme nominelle nivå som for Netto merinntekten overføres til disposisjonsfond. Det budsjetteres med samme nivå på netto merinntekt også i de øvrige år i perioden. I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunene ansvar for å tildele løyver til personog godstransport. 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Det budsjetteres med omlag 1,6 mill. kr i inntekt fra løyvegebyr og 0,4 mill. kr i utgifter knyttet til returgebyr når løyvet opphører, samt 0,5 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av internettløsning, utarbeidelse av analyser og oppfølging av beredskapsplaner). SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

68 HANDLINGSPROGRAM 7.5 SAMFERDSELSPROSJEKTER - MIDLER TIL DRIFT OG REINVESTERING PÅ KOLSÅSBANEN Oslopakke 2 og Oslopakke 3 har omfattet et påslag i billettprisen på 75-øre pr passasjer i Oslo og Akershus. Ordningen har vært bundet i avtaler med Oslo og staten ut Fra 2012 utgår dermed 75-øringen fra Oslopakke 3. Fylkesrådmannen foreslår at billettprisene i 2012 ikke settes ned som følge av at 75-øringen utgår fra Oslopakke 3. Påslaget i billettprisen foreslås beholdt og øremerket finansiering av drift og reinvestering på Kolsåsbanen. Videreføring av billettpåslaget utgjør ca 32 mill. kr i Administrasjonen vil utrede disponeringen av midlene videre, og komme tilbake til fylkestinget med en politisk sak om dette i løpet av første halvår Akershus fylkeskommune har lånt ut midler til Oslo Vognselskap AS til bruk for innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. Tilbakebetaling av lånet skjer fra , der renter på lånet i 2012 anslås til å utgjøre ca 8,2 mill. kr og de årlige låneavdragene er på 8 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår at renter og avdrag på lånet sees i sammenheng med utgifter til drift og reinvestering knyttet til Kolsåsbanen. Det legges fram en sak for fylkestinget om dette i løpet av første halvår TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE Det foreslås 46,5 mill. kr til TT-transport (transport for funksjonshemmede) i 2012, dvs. på samme reelle nivå som i Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten til fritidsreiser for funksjonshemmede. Ordningen gjelder hovedsakelig for funksjonshemmede som ikke kan gjøre seg bruk av det ordinære kollektivtilbudet på stedet. Pr. september 2011 er det registrert godkjente brukere i ordningen. Dette tilsvarer en økning på 1,8 prosent siste år. Forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal ble innført fra 2011 og skal evalueres etter to år. Prosjektet finansieres med 1,6 mill. kr årlig i 2011 og SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

69 HANDLINGSPROGRAM 8 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde både store kollektivtiltak og mindre investeringsog driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke minst drift på planlagte utvidelser. Kollektivtiltak på veg står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene beskrives i kapittel 10.6, Kollektivtiltak, på side 90. Tabellen under viser de større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3. Tabell 5 Større kollektivtiltak finansiert av Oslopakke 3 i perioden Tiltak Kolsåsbanen Kollektivbetjening Fornebu Bane til Ahus* SUM * I 2012 vil det brukes av ordinære planleggingsmidler til videre arbeid med Ahusbanen. 8.1 KOLSÅSBANEN Kolsåsbanen ble gjenåpnet til Jar stasjon desember Planlagt åpning av nye stasjoner på Ringstabekk og Bekkestua i august Bekkestua vil som Jar stasjon, også bli tilrettelagt for trikk som kjører Lilleakerbanen via Skøyen og Solli plass og videre gjennom Oslo sentrum. Anleggsarbeidet på parsellen Bekkestua Gjønnes startet opp mars Ny stasjon på Gjønnes med innfartsparkering er planlagt tatt i bruk i Reguleringsplan og konsekvensutredning ble godkjent høst 2010 for strekningen Gjønnes til Haslum og det arbeides med kvalitetssikring av kostnadsanslaget. Planlagt byggestart tidlig 2012 og åpning høsten For neste delstrekning Haslum til Avløs foreligger det vedtatt reguleringsplan. Planlagt byggestart våren 2012 og åpning sent Reguleringsplaner for neste delstrekninger frem til Valler/Gjettum og videre til Kolsås er ventet vedtatt i løpet av Planlagt byggestart tidlig 2013 og åpning av hele Kolsåsbanen høsten På grunnlag av oppdatert framdrift er utbetalingene skjøvet noe ut i tid sammenliknet med fjorårets handlingsprogram. I alt foreslås det satt av 1,15 mrd til prosjektet Styringsgruppen har forutsatt en kostnadsramme på 1 mrd kr på strekningen Bekkestua Kolsås. 8.2 KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu som et felles oppdrag for Oslo og Akershus. Det er anbefalt å gå videre med en tung skinnegående løsning som ikke er fullfinansiert p.t. Det må derfor planlegges tiltak for å sikre god bussbetjening på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn kollektivfelt eller egen trasé på Fornebu. Denne skal kunne knyttes til separat busstrasé som planlegges i E18 vestkorridor-prosjektet. Foreløpig settes av 70 mill. kr i perioden til kollektivbetjening av Fornebu. Dette SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

70 HANDLINGSPROGRAM inkluderer fremkommelighetstiltak for buss og midler til videre planlegging av langsiktig kollektivløsning. Dette er et usikkert anslag. Det er ventet bedre grunnlag ved neste rullering av handlingsprogrammet. Statens vegvesen planlegger fremkommelighetstiltak for buss. Ruter har satt i gang reguleringsplanarbeid for å sikre en trasé for fremtidig kapasitetssterk kollektivløsning Fornebu Lysaker. Ruter har lagt opp til at avklaring av driftsart vil skje i forbindelse med behandling av Ruters strategiske kollektivplan K Finansiering og nærmere avklaring av kollektivløsning vil bli behandlet gjennom den tyngre revisjonen av Oslopakke 3 som er planlagt 2011/ KOLLEKTIVBETJENING AHUS På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig T- baneforlengelse fra Ellingsrud til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i fylkestingets møte 23. september (sak nr. 78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. Samtidig vedtok man at fylkeskommunen skal ta direkte kontakt med bl.a. Oslo kommune og Lørenskog kommune. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering. Det har vært avholdt møter med både Lørenskog og Oslo kommune. Det er ikke endelig avklart i Oslo kommune hvordan den videre prosessen skal legges opp. Dette vil trolig bli avklart mot slutten av 2011 og arbeidet kan startes opp i Ruter (2011): K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan. Ruterrapport 2011: SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

71 HANDLINGSPROGRAM 8.4 MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Tabellen under viser Ruters forslag til prioriteringer de kommende årene. Tiltakene finansieres av Oslopakke 3s driftsmidler. Tabell 6 Innsatsområder og tiltak kollektivtrafikken Tiltak Oppgradert infrastruktur Modernisering av infrastruktur Metrodrift Kolsåsbanen Bekkestua* Røabanen 7.5. min. rute 7 Kolsåsbanen Bekkestua-Kolsås Trikkedrift Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Bussdrift Busstilbud Kløfta-Jessheim 5 Opprettholdt busstilbud, Romerike Busstilbud Drøbak, Åsenhagen, Slemmestad Opprettholdt busstilbud, Follo Opprettholdt busstilbud, Asker og Bærum Styrking av busstilbud, Oppegård Styrking av busstilbud, Fornebu Styrking av busstilbud, Follo Styrking av busstilbud, Ahus Styrking av busstilbud, Øvre Romerike Styrking av busstilbud, uspesifisert Båtdrift Nesoddbåtene Plan, informasjon, pris Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Nytt, forenklet sone - og prissystem SUM AKERSHUS Årlig Ramme Rammeavvik Programmet inneholder blant annet følgende for de kommende årene: Økt kapasitet og nye forbindelser Fornebu, sett i sammenheng med tilsvarende tiltak i Oslo vest. Viktigste tiltak er fortsatt økt frekvens på linje 31, samt forsøk med superbussmateriell (dobbeltleddede busser). Videre styrkes direkteforbindelsene mellom Majorstuen og Fornebu og busslinjer som knytter Fornebu bedre til knutepunkter i Bærum. Tiltakene er under nærmere utredning, for gjennomføring i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

72 HANDLINGSPROGRAM Styrket frekvens og kapasitet på buss i Oppegård, sett i sammenheng med tilsvarende i Oslo syd (fra oktober 2010). Blant annet er frekvensen doblet i grunnruten på linjene 81 og 83. Tilbudsforbedring i Follo utenom Oppegård skal skje som en oppfølging av Ruters trafikkplan Follo, som legges frem for endelig behandling i løpet av Endringene sees også i sammenheng med ny ruteplan for jernbanen fra desember Viktige tiltak i planforslaget for Follo er frekvens- og kapasitetsøkning Oslo-Enebakk, Oslo- Drøbak og Drøbak-Ås-Ski. Dessuten styrkes forbindelsen mellom Nesodden og resten av Follo ved sterkt utvidet forbindelse til et styrket Vinterbro knutepunkt. Bedre forbindelse mellom Vestby og Moss ved timesrute over fylkesgrensen er allerede etablert i samarbeid med Østfold Kollektivtrafikk. Styrket tilbud på Øvre Romerike utredes som ledd i trafikkplan for nordøstkorridoren i 2011/2012. Drift av Kolsåsbanen til Bekkestua fra 2011 og senere til Kolsås (2014) er lagt inn i samsvar med fremdrift i utbyggingen. Frekvensøkning på Røabanen (2015) inngår også i programmets oslodel, og sees i sammenheng med økt vognpark ved opsjon SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

73 HANDLINGSPROGRAM 9 DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG Det foreslås 175 mill. til vedlikehold av fylkesveier i Dette omfatter 141 mill. kr til dekkelegging, 24 mill. kr til bruvedlikehold og 10 mill. kr til øvrig vedlikehold. Det foreslår videre en ramme på 203 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 151 mill. kr til funksjonskontrakter, 26 mill. kr til øvrig drift og 26 mill. kr til vegoppmerking. Rammene for drift og vedlikehold av fylkesveier innebærer styrket dekkelegging slik at etterslepet reduseres ytterligere med om lag 10 prosent. Forventet kostnadsøkning for driftskontrakter dekkes i 2012, men det er foreløpig ikke satt av ekstra midler senere i planperioden. Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveier. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f. eks. dekkelegging. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f. eks. brøyting og strøing. Fylkesveinettet utgjør km vei, i tillegg til gang- og sykkelveier. All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene (tidligere omtalt som funksjonskontrakter) er femårige og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f eks brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelser, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveier, men andre er mindre og mer avgrenset. Alle tall er nettobeløp, eksklusive mva. Mva-beløpene varierer mellom de forskjellige drift- og vedlikeholdstiltakene da det bare er vareandelen som mva-belegges. I snitt dreier dette seg om ca 8 prosent av totalforbruket. Fylkestinget vedtok FT-sak 44/11 følgende Årets høye nivå på vedlikehold av fylkesveiene videreføres i perioden. Det avsettes økte midler (anslagsvis 33 millioner kr) i 2012 til vedlikehold av fylkesveier. Vedtaket gir en planleggingsramme på 376 millioner kroner. Fylkestingsvedtaket innebærer en realøkning i forhold til budsjettet for 2011 på nær 4 prosent. Budsjettet for 2011 innebar også en betydelig realøkning i forhold til nivået i Det var i Økonomiplanen for gitt en nettoramme på 355,3 mill kr til drift og vedlikehold fylkesveger i 2011, en realvekst på 38,5 millioner kr. Statens vegvesen arbeider med en strategisk plan for vegvedlikehold for riks- og fylkesvegnettet. Oversikt over tilstanden på fylkesvegnettet vil ettersendes, slik at kartleggingen kan følge Samferdselsplanen som et vedlegg. Den strategiske planen, som skal være avsluttet i november, vil være et viktig grunnlag for en langsiktig tiltaksplan for vegvedlikeholdet på fylkesvegnettet. Med fylkestingets vedtak om rammer og strategi for ØP , er det en ramme på 376 millioner kroner til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i Akershus. Tabellen under oppsummerer budsjett for SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

74 HANDLINGSPROGRAM Tabell 7 Driftstiltak budsjett 2012 Samferdsel og miljø Regnskap Budsjett Endring Økonomiplan (tall i 1000 kr) E - Fylkesveier Utg Innt Netto DEKKELEGGING OG FORSTERKNING I forslaget til prioritering er det foreslått 141 millioner kroner i 2012 til dekkefornyelse. Budsjettnivået som opprettholder dekketilstand anslås til vel 100 millioner kroner. Dette anslaget er basert på levetidsanalyse. Det er imidlertid oppstått en usikkerhet ved dette anslaget og en ny beregning vil gjennomføres, som muligens vil føre til en justering av anslaget. I forbindelse med forvaltningsreformen ble det gjennomført en tilstandsanalyse av vegnettet. I den kommer det fram at etterslepet på vedlikehold av faste dekker på fylkesvegene i Akershus anslås til i størrelsesorden 2-3 årsbudsjett. En foreløpig kartlegging viser at det er behov for ca. 700 mill.kr. til oppretting av forfall og forsterkning av fylkesvegene i Akershus. De største behovene er knyttet til bruer og til vegfundament, men også til tunell, vegutstyr og dekker. Forsterkninger og bruvedlikehold må dekkes inn over mindre utbedringer. Ny tilstandsanalysen for 2011 vil legges til grunn for nye/reviderte kostnadsoverslag. På bakgrunn av dette vil det legges frem en plan for hvordan etterslepet kan tas igjen, som igjen vil måtte innarbeides i rulleringen av fremtidige handlingsprogram. Det er med dagens oversikt over etterslepet mulig å avvikle etterslepet innenfor en 10- årsperiode ved å øke årlig budsjett tilsvarende. Med 30 millioner kroner ekstra per år (10 prosent) anslås at forfallet kan avvikles i løpet av 10 år. Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. Fylkesvegene i Akershus har et betydelig behov for forsterkning, foreløpig anslått til millioner kroner. Det arbeides med å kartlegge forsterkningsbehovet. Foreløpig anslag for forsterkningsbehov omfatter bare vegfundament, altså ikke eventuell vegutbedring der det er nødvendig. I mange tilfeller må det til mer omfattende vegutbedring for å få bredde nok til forsterket vegfundament. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til gjennomgående vegutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet (drift), og bedre dekkelevetid. Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved å gjøre nødvendig forsterkning av vegfundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden, fordi vi vil få et treffsikkert tiltak for økning av dekkelevetidene og dermed et betydelig bidrag til å holde kostnadene for dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan dels utføres som en del av dekkearbeidet, eller dels som en særskilt vegutbedring. Der forsterkning er avhengig av vegutbedring kommer dette i tillegg. Det foreslåes at det i investeringsbudsjettet tas inn en egen post med et forsterkningsprogram. For de neste årene bør nivået på denne posten baseres på en 66 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

75 HANDLINGSPROGRAM behovsregistrering. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor dekkekontraktene. Det er på sikt ønskelig med et årlig budsjett på anslagsvis 25 million kroner til forsterkning, i tillegg til dekkebudsjettet. DRIFT FASTE KONTRAKTER Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveger. Vegvedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, slik som dekkelegging og bruvedlikehold. Drift av vegnettet omfatter de løpende oppgavene som sikrer at vegene er farbare, for eksempel brøyting og strøing. Drift og vedlikehold satt bort i konkurranse, hovedsakelig gjennom store geografisk avgrensede driftskontrakter, men også gjennom spesielle fagkontrakter. Det er hovedsakelig dekkefornyelser, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr som settes bort i egne fagkontrakter. Driftskontraktene og noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger. De faste kontraktene omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av vegnettet. Tabellen under gir en oversikt over de faste kontraktene. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

76 HANDLINGSPROGRAM Tabell 8 Faste kontrakter drift Kontraktsnavn/område Entreprenør Varighet Fra o.m Til o.m 0201 Asker og Bærum (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Vest (Driftskontrakt) Oslo vei As Follo (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Øst (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Midt (Driftskontrakt) Peab NUF Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Otera Veglys for hele Akershus Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Asker og Bærum Siemens Otera Signalanlegg PROXLL Strøm Bergen energi Det var en sterk prisøkning for driftskontraktene i perioden , men det ser nå ut som at prisnivået har stabilisert seg i forhold til de første årene etter konkurranseutsetting. DRIFT ØVRIG (INKLUDERT HOLDNINGSSKAPENDE TRAFIKKSIKKERHETSARBEID) Drift øvrig omfatter trafikktekniske tiltak som signalanlegg, skilt og sikring, samt holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. SIGNALANLEGG, SKILTING OG SIKRING Denne posten inneholder drift av signalanlegg og planlegging av nye signalanlegg. Posten omfatter dessuten oppsetting av nye skilter som nye fartsgrenser og forkjørsregulering, skiltfornying der en systematisk går gjennom skiltingen på en strekning og forbedrer den. Videre omfatter posten utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt. HOLDNINGSSKAPENDE TRAFIKKSIKKERHETSARBEID Denne posten omfatter trafikksikkerhetstiltak rettet mot trafikantene som trafikksikkerhetskampanjer og opplæring. Disse tiltakene er beskrevet i Handlingsplan for trafikksikkerhet Det skal satses på trafikkopplæring i barnehage og -skole, ungdom år, voksne og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I 2011 ble det bevilget 6,3 millioner kroner til tiltak innen disse fokusområdene. Statens vegvesen forslår å øke innsatsen betydelig. Dette fordi det med den store satsingen på gang- og sykkelveger i 68 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

77 HANDLINGSPROGRAM nærheten av skoler blir enda mer aktuelt å få flere til å gå og sykle. Statens vegvesen ønsker at økning i antall gående og syklende skal skje uten økning i antall ulykker med myke trafikanter. Når flere går til skolen oppnås også en helsegevinst og miljøgevinst. Det foreslås også økt innsats på ungdomsgruppen som er overrepresentert i trafikkulykkene. Dette er en gruppe der det er stort potensiale for å redusere antall drepte og hardt skadde. Det er særlig Si i fra! kampanjen og russen det satses på. Det er også behov for økt satsing på de eldre med opplæring for de over 65 år. Etter vedtak i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus skal det i 2012 og hvert andre år framover arrangere en trafikksikkerhetskonferanse for kommunene, aktuelle etater og organisasjoner. VEGOPPMERKING I forslaget til prioritering er det foreslått 26 millioner kroner i 2012 til oppmerking. Dette er nok for å sikre tilfredsstillende oppmerking på hele fylkesvegnettet. I nye vegmerkingskontrakter fra 2011 er det gitt rom for økt innsats i nedfresing av langsgående linjer, som gir bedre funksjon og levetid av vegmerking. Dette er gjennomført innenfor kostnadsrammen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

78 HANDLINGSPROGRAM 10 INVESTERINGSPROSJEKTER VEG Investeringer til samferdsel og miljø omfatter investeringer i vei- og kollektivtiltak Økonomiplanen er basert på forslag til Samferdselsplan for Akershus som vil bli lagt frem i egen sak samtidig med økonomiplanen. Den delen av finansieringsgrunnlaget som er bompenger føres ikke i fylkeskommunens budsjett, men blir vist som annen finansiering i tabellen nedenfor (kolonner merket BOM ). Bompengebidragene er i samsvar med foreløpig utkast til handlingsprogram for Oslopakke 3. Forslaget ble godkjent av fylkestinget i juni 2011 og av Bystyret i Oslo i august 2011, og skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for I økonomiplanen skal fylkestinget ta stilling til rammen for investeringer i fylkesveiene som finansieres over fylkeskommunens budsjett (og derved disponeringen av bompenger, fordi midlene må sees i sammenheng i samferdselsplanen). Tabellen nedenfor viser investeringer i henhold til Samferdselsplan for Akershus : Tabell 9 Innsatsområder og tiltak veger P.NR PO7 SAMFERDSEL OG MILJØ (tall i mill kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Store kollektivtiltak 218,0 218,0 452,0 452,0 385,0 385,0 50,0 50,0 Strekningsvise tiltak 31,0 0,0 31,0 56,0 7,0 63,0 12,0 0,0 12,0 10,0 0,0 10,0 Mindre utbedringer 21,0 0,0 21,0 23,0 0,0 23,0 29,0 0,0 29,0 61,0 0,0 61,0 Gang- og sykkelveger 63,5 14,5 78,0 40,0 8,0 48,0 38,5 31,0 69,5 27,0 104,0 131,0 Trafikksikkerhetstiltak 38,4 0,0 38,4 29,5 4,0 33,5 42,5 0,0 42,5 56,0 0,0 56,0 Miljø- og servicetiltak 35,3 11,9 47,2 18,5 4,0 22,5 7,0 0,0 7,0 6,0 3,0 9,0 Kollektivtiltak 66,9 60,8 127,7 47,0 115,0 162,0 58,0 107,0 165,0 12,0 31,0 43,0 Planlegging 20,7 20,7 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 PO7 SUM SAMFERDSEL OG MILJØ 256,1 325,9 582,0 214,0 615,0 829,0 187,0 548,0 735,0 172,0 213,0 385,0 * i 2012 omfatter rammen gjenbevilgning på 51,325 mill. kr fra I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt å bruke 30 millioner ekstra i 2012 til bygging av gang- og sykkelveier i nærheten av skoler, og økt investeringsramme for kollektivtiltak med 5 mill. kr i 2012, 20 mill. kr i 2013 og 2014, og 5 mill. kr i 2015, til Heggedal stasjon. Disponeringen av midlene til gang- og sykkelveier ble vedtatt i Hovedutvalg for samferdsel , i sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i Av de 30 er 6 mill. kr lagt til posten for Aksjon skolevei under programområde Trafikksikkerhetstiltak (kap. 10.5). Tabellen over og teksten under er endret i henhold til vedtak. Det er vedtatt et investeringsnivå på 256,1 mill. kr i 2012, 204 mill. kr i 2013, 187 mill. kr i 2014 og 1720mill. kr i 2015, dvs en investeringsramme til fylkesveier på 829,1 mill. kr Investeringsrammen i 2012 inkluderer gjenbevilget beløp fra 2010 knyttet til bundne fondsmidler på 51,3 mill. kr. I tillegg kommer et bompengetilskudd til programområder og planlegging på 559 mill. kr. I tillegg frigjøres og omdisponeres 37,9 mill. kr i bompengetilskudd fra bl.a. avsluttede fylkesvegprosjekter, slik at disponible bompengetilskudd på fylkesvegområdet utgjør 596,9 mill. kr i Det foreslås også mill. kr i bompenger på Kolsåsbanen og kollektivbetjening Fornebu (store kollektivtiltak) i perioden. Totale samferdselsinvesteringer i Akershus i perioden utgjør med dette ca 2,4 mrd. kr SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

79 HANDLINGSPROGRAM Forslaget til investeringsprogram vil i hovedsak følger opp Lokal samferdselsplan med tilhørende prosjektbindinger for Vesentlige endringer i forhold til Lokal samferdselsplan : Rammen for bompengemidler i Oslopakke 3 for 2012 er redusert med 93 mill. kr. AFK har vedtatt i juni 2011 å tilbakebetale forskotteringer på ca 42 mill. kr noe tidligere enn planlagt. Fylkestinget har vedtatt forskotteringssaker i 2011 som innebærer 50 mill. kr i økt binding for perioden etter Økt finansieringsbehov for Løkkåstunellen, Heggedal stasjon og innfartsparkering på Årnes. Det vises til omtale i Samferdselsplanen Disse hendelsene har gjort at de økonomiske rammene har blitt strammere siden behandlingen av Lokal Samferdselsplan På samferdselsfeltet vil det komme vesentlig beslutningsgrunnlag i 2013 og 2014 gjennom presentasjonen av Grunnlag for Langsiktige Prioriteringer (GLP) i Oslopakke 3. Dette vil gi grunnlag for fornyet vurdering av prioriteringer i løpet av I tillegg vil arbeidet med areal- og transportplan ferdigstilles i Arbeidet med planen innebærer en utvikling av forpliktende avtaler mellom kommuner og Akershus fylkeskommune for å samordne kommunenes arealutvikling og fylkeskommunens transportløsninger. Arbeidet i Oslopakke 3 med GLP vil føre til at fylkeskommunen har behov for å gjøre en fornyet vurdering av sine prioriteringer i 2013 og I 2012 bør derfor Akershus fylkeskommune ikke prioritere eller vedta nye tiltak utover de som allerede ligger inne i Samferdselsplanen. Dette for å ha et handlingsrom for å kunne eventuelt omprioritere som følge av de nye plan- og prioriteringsdokumentene som da vil ligge føre. Det er spesielt viktig å peke på at fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye forskotteringsprosjekter før etter den politiske behandlingen av GLP og areal- og transportplanen er ferdigstilt. RASSIKRING I vedtatt nasjonal handlingsplan for rassikring er det satt av 5 millioner kroner til Fv 21 ved Bjørnebassheia i 2013, og foreslått 15 millioner kroner til prosjektet i perioden AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF Det foreslås 1,81 mill. kr i finansiering av investeringer til kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Det er foreslått 116 millioner kroner til strekningsvise investeringer i perioden på fylkesveger i Akershus. Tabellen under viser tiltakene foreslått i perioden Tabell 10 Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak) SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

80 HANDLINGSPROGRAM Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak) Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2015 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv 154 Ski Fv 154. Nordbyveien; Solberg-Ski (etappe 1+etappe 2). 15,0 0,0 15,0 25,0 25,0 12,0 12,0 52,0 0,0 52,0 Fv 164 Bærum Fv 164. Løkkåstunnelen 14,0 0,0 14,0 23,0 7,0 30,0 37,0 7,0 44,0 Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon Ullensaker innen ,0 0,0 25,0 25,0 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 3. Refusjon innen ,0 0,0 25,0 25,0 Fv 459 Ullensaker Ringveg Jessheim sentrum. Refusjon innen ,0 0,0 15,0 15,0 Fv33 Eidsvoll Feiring - Oppland gr 10,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Fv 380 Skedsmo Oml. Bråteveien (Strømmen) 0,0 0,0 25,0 25,0 Div Pott for kjøp av eiendom i fremtidig veglinje 2,0 2,0 8,0 8,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 Sum 31,0 0,0 31,0 56,0 7,0 63,0 12,0 0,0 12,0 10,0 0,0 10,0 109,0 7,0 116,0 90,0 0,0 90, OMTALE AV NYE PROSJEKTER FV 380 OMLEGGING BRÅTEVEIEN PÅ STRØMMEN - SKEDSMO Det vises til FT-sak 40/11 ( ) om finansiering av omlegging av Fv 380 Bråteveien på Strømmen. Fylkestinget fattet følgende vedtak: Akershus fylkeskommune vil bidra med en tredjedel av kostnadene til Fv 380 Bråteveien over Bråtejordet ved et framtidig vedtak om finansiering av denne. Skedsmo kommune bes om å legge denne kostnadsfordelingen til grunn ved videre planlegging og avtaler om utbygging. Det er fra fylkeskommunens side ikke tatt stilling til prioritering av prosjektet. Dette vi tidligst skje i forbindelse med forankring av Samferdselsplan Det kan derfor bli nødvendig med kommunal forskuttering av prosjektet. I kommuneplanen for Skedsmo er Fv 380 Bråteveien på Strømmen vist omlagt over Bråtejordet. Omleggingen er nødvendig for at kommunen skal få bygget ny ungdomsskole til ca. 360 elever, barnehage for ca. 200 og idrettsanlegg i området. Skolen er planlagt å stå ferdig høsten Vegbyggingen må da starte tidlig i 2013 og byggeplan utarbeides i Omleggingen gir grunnlag for sentrumsnær boligbygging med ca. 550 boliger. Det nye boligområdet vil ligge nær Strømmen stasjon og kollektivterminal med god kollektivdekning både av tog og buss. Reguleringsplan for Bråtejordet (veg, ny skole og boligutbygging) ble vedtatt av kommunen Planen er imidlertid ikke gyldig før det foreligger dispensasjon fra Riksantikvaren vedrørende arkeologiske utgravinger i planområdet. Arkeologiske utgravinger må gjennomføres før byggestart. Byggeplanlegging bør utføres i Den omlagte Bråteveien over Bråtejordet vil bygges som fylkesveg, og den avlastede vegstrekningen vil omklassifiseres til kommunal veg. Det er enighet med kommunen om at utbyggingen må finansieres i fellesskap av Akershus fylkeskommune som vegeier, Skedsmo kommune som utbygger av skoletomta og utbygger av boligfeltene Kommunen har kostnadsberegnet prosjektet til ca. 75 millioner kroner. I det videre arbeidet med prosjektet vil kostnadsoverslaget bli nærmere vurdert, slik at det blir sikrere før arbeidene lyses ut. Kostnadsanslag vil bli gjennomført etter Statens vegvesens metodikk for slike anslag. Det er ikke foreslått å bevilge penger til prosjektet i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

81 HANDLINGSPROGRAM KJØP AV EIENDOM I FREMTIDIG VEGLINJE. I FT-sak 115/10 Kjøp av eiendom til fremtidig veglinje for fylkesveger i Akershus er det bedt om at SVRØ utarbeider et forslag til økonomisk ramme for kjøp av eiendom i fremtidig veglinje og kommer tilbake til dette i Samferdselsplanen. Vegvesenet erverver eiendommer i en tidlig fase når eiendommer er lagt ut for salg og bør eller må innløses av hensyn til et kommende vegprosjekt (strategiske kjøp), og dersom grunneier krever eiendommen innløst. Det er hensiktsmessig at slike kjøp får en midlertidig finansiering gjennom en pott avsatt til formålet, hvor det aktuelle prosjektet betaler tilbake til potten på det tidspunkt prosjektet skal realiseres. Denne løsningen har fungert tilfredsstillende i en 15-års periode etter at løsningen ble implementert i sin tid i Statens vegvesen Akershus. Potten ble i sin tid bygd opp av riksvegmidler og ved salg av eiendom. Ordningen er videreført i Statens vegvesen Region øst. Med større nedslagsfelt og økt aktivitetsnivå er pottens størrelse (ca 20 millioner kroner) for liten. Potten brukes til kjøp både på riks- og fylkesveger i hele Region øst. Det er derfor ønskelig at fylkeskommunene nå bidrar med et engangsbeløp til potten, slik at vi har en pott som er mer robust i forhold til de strategiske kjøp og de innløsningskrav som måtte komme. Det foreslåes at det settes av til sammen 10 millioner kroner i 2013 og 2014 som et engangsbeløp til en slik felles pott. Dette vil gi nødvendig handlingsrom og mulighet til strategisk kjøp og å innfri innløsningskrav OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SAMFERDSELSPLAN ) Under er de viktigste strekningsvise prosjektene omtalt. FV 154 NORDBYVEIEN SKI (ETAPPE 1 OG ETAPPE 2) - SKI Søndre Tverrveg har erstattet Nordbyveien som innfartsveg til Ski. Nordbyveien har følgelig fått endret funksjon fra hovedveg til lokalveg. Prosjektets mål er å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten for syklister, gjøre Nordbyveien mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt å gi vegen en mer lokal funksjon tilpasset omgivelsene. Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig sykkelfelt på nivå med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer og det foreslås skiltet hastighet redusert til 40 km/t i begge kommunene. Byggestart for begge etapper i Behov i 2012 på 15 millioner kroner som i SP Behov for 25 millioner kroner i 2013 og 12 millioner kroner i FV 164 LØKKÅSTUNNELEN, BÆRUM Prosjektet innebærer bygging av en tunnel mellom Engervannsveien og Leif Larsens vei. Løkkåstunnelen er siste lenke i Ringveisystemet i Sandvika, og er en viktig brikke i videre byutvikling for Sandvika. Prosjektet vil bedre framkommeligheten for kollektivtrafikk, bedre sikkerheten for fotgjengere og syklister og redusere trafikkbelastningen for nærmiljøet. Byggearbeidet startet opp sommeren Ny tunnel gjennom Løkkeåsen skal etter planen åpnes sommeren På det tidspunktet skal også ny atkomstveg fra Skytterstien via gamle Solbergvei være ferdig. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

82 HANDLINGSPROGRAM I forbindelse med byggeplanlegging av prosjektet ble det utarbeidet kostnadsoverslag for prosjektet som visste at prosjektet ville koste om lag 127 millioner kroner. Fylkesutvalget behandlet sak om kostnader for Løkkåstunnelen NY TVERRVEG JESSHEIM SENTRUM - ULLENSAKER Tiltaket omfatter en ny vegforbindelse mellom Fv 174 og Fv 454 Ringvegen med kulvert under jernbanen. Ny tverrveg fra Ringvegen til Rv.174 v/gystadmyra vil bli en viktig forbindelse fra øst, under jernbanen og til Jessheim sentrum og stasjonen, og skal avlaste dagens veg over jernbane. Tverrvegen er foreslått med sykkelfelt og fortau på begge sider av vegen, og vil derfor også bli en viktig forbindelse for syklende og gående til sentrum og stasjonen (kollektivknutepunkt). Reguleringsplanen ble vedtatt Kommunen har anslått kostnadene for ny Tverrveg til totalt ca. 100 millioner kroner (2010- prisnivå). Kostnadene er usikre. Tiltaket finansieres 50/50 med kommunen/utbyggere. Fylkestinget/ utvalget har godkjent at kommunen forskotterer fylkeskommunens andel opp til 50 millioner kroner (FT-sak 28/10 og FU-sak 12/11). Arbeidet med byggeplan pågår. Som en del av dette skal det gjennomføres kostnadsanslag. Det er forutsatt at vegen bygges som kommunal veg med fylkesvegstandard slik at den kan omklassifiseres til fylkesveg når den er ferdig bygget. Ullensaker kommune blir byggherre for prosjektet, men har bedt Statens vegvesen bidra med prosjekt- og byggeledelsen. Det tas sikte på anleggsstart våren FV 459 RINGVEGEN: NY TVERRVEG-FV 454 TRONDHEIMSVEGEN. JESSHEIM SENTRUM - ULLENSAKER Byggingen av ny Tverrveg og utbedring av Ringvegen vil gi en helhetlig vegløsning for trafikken fra Fv 174 og gjennom Jessheim sentrum i tråd med byplanen for Jessheim. Det er viktig at vegen utbedres med hensyn på trafikksikkerhet. Reguleringsplan for området ble vedtatt 9. september I planen er det lagt vekt på å legge til rette for syklister og fotgjengere samt universell utforming. Kryssene er planlagt bygget om til rundkjøringer for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Det skal anlegges sykkelfelt på begge sider av vegen, samt gang og sykkelveg på nordøstre side. Utbedring av Ringvegen på denne strekningen er av kommunen antatt å koste ca. 30 millioner kroner og overslaget er usikkert. Utbedringen er planlagt finansiert med 50 prosent fra fylkeskommune og 50 prosent fra kommunen/utbyggere. I FT-sak 28/10 ble det godkjent at kommunen kunne forskottere fylkeskommunes andel på 15 millioner kroner. Opprinnelig var det forutsatt at Ullensaker kommune skulle gjennomføre prosjektet og stå som byggherre. Ullensaker kommune har bedt Statens vegvesen stå for gjennomføring på vanlig måte på vegne av fylkeskommunen. Kommunen vil da bidra med midler til gjennomføringen (både kommunes/utbyggers andel og forskotteringen av fylkeskommunens andel). Arbeidet med byggeplan pågår og er samkjørt med tilsvarende arbeid for ny Tverrveg. Som en del av dette skal det gjennomføres kostnadsanslag. Anleggsstart er planlagt våren 2012 og vil bli samkjørt med ny Tverrveg i utgangspunktet i samme entreprise SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

83 HANDLINGSPROGRAM FV 33 FEIRING OPPLAND GRENSE - EIDSVOLL Tiltaket omfatter forsterkning, utbedring og rassikring og kan gjennomføres etappevis. Strekningen har større setningsskader, vegen er smal og det er rasfare på strekningen. I tillegg vil økt trafikk, spesielt tungtrafikk, føre til økt behov for å bygge gang- og sykkelveg gjennom tettsteder og steder med randbebyggelse. Akershus fylkeskommune søkte i 2009 om tilskudd på om lag 140 million kr til prosjektet i nasjonale handlingsplan for rassikring , men prosjektet ble ikke prioritert. Statens vegvesen har utarbeidet forprosjekt for utbedring og rassikring av Fv 33. Basert på forprosjektet anbefaler Statens vegvesen at det i første omgang startes opp reguleringsplanarbeid for tunnel på strekningen Byrudberga. Denne strekningen er kostnadsberegnet til ca. 110 mill (+/- 40 prosent). prosent). Det er foreslått å bevilge 10 millioner kroner til mindre tiltak i I Oppland pågår et utredningsarbeid om framtidig standard og mulig finansiering av utbedring av Fv 33. Større tiltak på Akershussiden bør vurderes i den sammenheng. Oppland er orientert om arbeidet med forprosjektet i Akershus AKTUELLE TILTAK I NESTE 6 ÅRSPERIODE ( MARGINALLISTA ) Det er ikke laget en fullstendig liste over nye prosjekter som er aktuelle neste 6-årsperiode. Det er allerede store bindinger for perioden etter 2015, og handlingsrommet er lite med en årlig ramme på 25 millioner kroner til nye vegprosjekter. Det er spesielt viktig å peke på at fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye forskotteringsprosjekter før etter den politiske behandlingen av Oslopakke 3 og areal- og transportplanen er ferdigstilt. I Hp var ny Bølervei og ny Gardervei nevnt som mulige fremtidige prosjekter, men det er heftet stor usikkerhet ved kostnadene for disse prosjektene. Ny tverrvei i Nannestad og tiltak på Fv 152 i Follo er andre tiltak som må vurderes nærmere. Fylkesutvalget vedtok (sak 125/10) at prosjektet fv 152 Måna-Gislerud i Frogn kommune skulle utredes på nytt. Ny planprosess pågår og forprosjekt skal være ferdig i løpet av 2011, og det arbeides for å legge til rette for mulig byggestart i 2014 jf. forslag til prioritering i Samferdselsplan for Midlene som var bevilget til Ottarsrud Gislerud til og med 2010, ble i sak 27/11 vedtatt omdisponert til to konkrete prosjekt. Det foreslås at Ottarsrud Gislerud tas opp til ny bevilgning når det foreligger nytt plangrunnlag MINDRE UTBEDRINGER Behovene for mindre utbedringer er i all hovedsak knyttet til utbedringer som går på drenering, grøfting, forsterkning og fjellsikring. I tillegg er det innmeldt et betydelig behov på oppgradering av bruer og tunneler. I forslaget foreslås det også at det settes av en samlepost til forsterkning i slutten av perioden. Samlet er det foreslått 134 millioner kroner til mindre utbedringer i perioden på fylkesveger i Akershus. Tabellen under viser tiltak i perioden SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

84 HANDLINGSPROGRAM Tabell 11 Mindre utbedringer Mindre utbedringer Binding etter Veg Kom Prosjekt Sum AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Ski Ustvedt bru 5,0 5,0 27,0 27,0 32,0 0,0 32,0 Fv260 Sørum Frogner bru 0,5 0,5 0,5 0,0 0,5 Bærum Bru Kirkeveien, ifb Kolsåsbanen 4,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Fv604 Bærum Gangbro Stabekk 5,0 5,0 5,0 0,0 5,0 Div Div mindre tiltak, Romerike 1,0 1,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 7,0 0,0 7,0 Div Forsterkningsprogram 7,0 7,0 15,0 15,0 15,0 15,0 25,0 25,0 62,0 0,0 62,0 Fv21 Div Brufornying 2,5 2,5 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 5,0 16,5 0,0 16,5 Div Div mindre tiltak, FAB 1,0 1,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 7,0 0,0 7,0 Sum 21,0 0,0 21,0 23,0 0,0 23,0 29,0 0,0 29,0 61,0 0,0 61,0 134,0 0,0 134,0 0,0 0,0 Aurskog- Høland Rassikring på fylkesveg, statlige midler FV 21 Bjørnbassheia. 5 mill i 2013 og 15 i NTP ,0 5,0 0,0 5,0 Som det framgår av tabellen er det ingen bom-midler som benyttes for å finansiere disse prosjektene. Det er ingen bindinger på disse prosjektene etter OMTALE AV NYE PROSJEKTER FV 604 KRYSSUTBEDRING OG GANGBRO STABEKK - BÆRUM Dagens situasjon fører til trafikale problemer som oppstår i krysset Kveldsroveien x Gamle Drammensvei like sør for broen over jernbanen. I tillegg er det behov for å bytte ut gangbroen som knytter seg til broen. Grov kostnadsberegning for prosjektet er 5 millioner kroner. Det er en målsetning å gjennomføre tiltaket samtidig som togsporene stenges i FV FROGNER BRU - SØRUM Frogner bru har behov for omfattende vedlikehold for å opprettholde krav til bæreevne og sikkerhet for trafikantene. Forholdene for myke trafikanter er spesielt dårlige med smalt fortau og dårlig rekkverk. Strekningen er skoleveg. Det ble gjennomført et forprosjekt for ny bru i 2007 som viste, at det var lønnsomt å bygge ny bru istedenfor å renovere den gamle, at ny bru måtte legges på samme sted som eksisterende bru, og at det var behov for en midlertidig gangbru over elva for å opprettholde gangtrafikk til skolen i byggeperioden. Statens vegvesen har bestilt og satt i gang arbeidet for å få på plass en midlertidig prefabrikkert elementbru, som var tenkt å skulle stå i 5-10 år frem til ny Frogner bru med gangbane var bygd ferdig. Arbeidet viser imidlertid at det er fordeler med å etablere elementbru permanent. Statens vegvesen har derfor anbefalt fylkeskommune i notat av at det etableres permanent gang-/sykkelbru og at nødvendige midler for å fullfinansiere prosjektet i 2012 innarbeides i økonomiplanen for Elementbrua, er designet for 100 års levetid, og ved bedre fundamentering kan brua stå fast på stedet. Fordelene med å beholde gangbrua permanent i forhold gang- og sykkelveg på ny bru er blant annet: Linjeføringen for gang- og sykkeltrafikken blir bedre da man ikke får skifte mellom fortau og gang- og sykkelveg. Myke trafikanter blir ikke utsatt for sprut ved mye søle i vegbanen på brua. Enklere mht. vinterdrift. Kostnaden ved å sette opp brua permanent er ca millioner kroner. Den økte kostnaden skyldes behov for andre fundamenter og bedre fundamentering i grunnen, behov for støttemurer, samt at vi kjøper brua framfor å betale leie for brua i 5-10 år. Av vedtatt budsjett 76 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

85 HANDLINGSPROGRAM til bruforsterkning for 2011 ble det brukt 6 millioner kroner til midlertidig bru. I tillegg vedtok Fylkestinget i sak 42/11 å omdisponere 6 millioner kroner ubrukte midler fra 2010 til etablering av midlertidig gang- og sykkelvegbru. Det er derfor behov for ekstra 0,5 millioner kroner i Det er også behov for ny kjørebru innen 5-10 år. Ny kjørebru ved Frogner vil kunne bygges uten fortau, som en følge av at det etableres en egen gang- og sykkelbru. Kjørebrua er foreløpig kostnadsberegnet til cirka 22 millioner kroner. Totalkostnad for ny kjørebru og permanent gang- og sykkelbru vil være ca. 34,5 millioner kroner. Sykkelbru krever dispensasjon fra kommuneplanen. Dersom det foreligger planvedtak i kommunen i november 2011, er målet at permanent gang- og sykkelvegbru er på plass høsten Dersom det skulle vise seg at det blir vanskelig å få godkjenning av plan- og byggesak for permanent gang- og sykkelvegbru, kan elementbrua fortsatt brukes som en midlertidig løsning og flyttes når alternativ bruløsning er på plass. Totalkostnad for ny kjørebru tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk og midlertidig gang- og sykkelbru vil være ca. 38 millioner kroner. BRU OVER KIRKEVEIEN - BÆRUM Ved Haslum stasjon går Kolsåsbanen i bru over Kirkeveien som er fylkesveg. Brua er i så dårlig stand at den må skiftes i forbindelse med oppgradering av banen. Samtidig er det problemer med lav frihøyde på brua (skiltet frihøyde 3,2 meter), dårlige forhold for de gående langs Kirkeveien og ikke tilfredsstillende siktforhold i krysset Kirkeveien Faret. I et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Kolsåsbaneprosjektet, Statens vegvesen og Bærum kommune har man kommet fram til en løsning som både ivaretar behovet for oppgradering av banen og som bedrer trafikksikkerhetssituasjonen i området. Reguleringsplanen ble vedtatt i oktober 2010 og det foreligger kvalitetssikring (KS2) som også dekker dette området. Planlagt byggestart for Haslumparsellen inkl. bru og vegløsning er våren 2012 med åpning høsten Arbeidene med bru og veg er kostnadsberegnet til 8 million kroner som deles 50/50 mellom Kolsåsbaneprosjektet og fylkesvegbudsjettet. Det er behov for 4 millioner kroner i OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SAMFERDSELSPLAN ) FV 29 - USTVEDT BRU - SKI Eksisterende bru over jernbanen er 3,5m bred og har sammen med tilliggende veger svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Det planlegges ny bru med mer optimal kryssing av jernbanen, noe som krever etablering av tilliggende vegsystem etter vegnormalstandard. Tiltaket krever derfor reguleringsplan. Prosjektet blir vesentlig dyrere enn tidligere antydet, da forutsetningene er endret fra kun ny bru, til også å omfatte nytt vegsystem. Dette gir imidlertid et mer fremtidsrettet vegsystem i området. Forprosjekt er ferdigstilt og arbeidet med reguleringsplan startes høsten SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

86 HANDLINGSPROGRAM Det foreligger flere alternativer med et kostnadsspenn på 32,2 til 60,4 millioner 2010-kroner. Dette er betydelig mer enn tidligere antatt. Det er foreslått satt av til sammen 32 millioner kroner i FV 82 TUSSE - HOLTBRÅTAN - FROGN Utvidelse/forsterkning av eksisterende veg. Mesteparten av prosjektet er ferdigstilt. Her skjedde det en glipp i reguleringsplanen ved at det ikke ble tatt hensyn til fornminner. Arbeidet med siste delstrekning på cirka 850 m ble satt på vent i påvente av frigivelse av fornminner. Utgraving av fornminner bestilles høsten Byggearbeidet forventes startet opp våren 2012 og ferdigstilt rundt sommeren FORSTERKNINGSPROGRAM Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. En foreløpig kartlegging viser at det er behov for ca. 700 millionkr. til oppretting av forfall og forsterkning av fylkesvegene i Akershus. De største behovene er knyttet til bruer og til vegfundament, men også til tunell, vegutstyr og dekker. Det er på sikt ønskelig med et årlig budsjett på anslagsvis 25 millioner kroner til forsterkning. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til gjennomgående vegutbedring. Det bør opprettes et forsterkningsprogram. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor dekkekontraktene, men flere prosjekter krever planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er viktig med forutsigbare økonomiske rammer. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet (drift), og bedre dekkelevetid. STRAKSTILTAK/DIVERSE UTBEDRING Samleposten strakstiltak og diverse utbedringer omfatter mellom annet tiltak som utbedring av stikkrenner og kulverter, utbedring av rekkverk, murer og kantsteiner, samt rehabilitering av gamle støyskjermer. Det er også behov for midler til strakstiltak som dukker opp. BRUFORNYING Brufornying er en samlepost for mindre utbedringer av bruer og omfatter flere typer utbedringer. Noen bruer tilfredsstiller ikke lastklassen Bk 10. Årsaker til dette kan være skadesituasjon eller klassifiseringsår/byggeår. Slike bruer er flaskehalser for vegtransporten. Dette gjelder særlig de bruene som ligger på omkjøringsvegnettet. En del eldre bruer har ikke fuktisoleringsmembran på brudekke under asfalten. Når det saltes på bruer som ikke er fuktisolert vil en få kloridinntrengning i betongbrudekke og følgeskader som armeringskorrosjon og betongavskallinger som krever reparasjon. Formålet med tiltaket er å hindre utvikling av skader som må repareres på grunn av salting Brurekkverk på en del eldre bruer motstår ikke påkjørsler. Kjøretøy kan i verste fall kjøre gjennom rekkverket og utfor brua. Avslutningene av en rekke eldre brurekkverk kan også føre til fatale konsekvenser ved påkjørsel. Tiltakene er i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, men er oppført under samleposten brufornying SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

87 Samleposter HANDLINGSPROGRAM BELYSNING OG ELEKTROTEKNISK UTSTYR Denne samleposten omfatter mellom annet en rekke mindre tiltak knyttet til punktvis og strekningsvis utskifting av veglys som ikke er i henhold til standard, samt dokumentasjon av veglyset og etablering av styresystem for tenning og slukking (ENØK) GANG- OG SYKKELVEGER Gang- og sykkelveger og fortau vurderes som et viktig bidrag til bedre framkommelighet og sikkerhet, og gir for de fleste gående og syklende en økt trygghetsfølelse. Spesielt det å gå langs en veg uten tilstrekkelig plass for fotgjengere kan være svært utrivelig, og i verste fall livsfarlig. I perioden er det i Samferdselsplan foreslått en ramme på cirka 303 millioner kroner til gang- og sykkelveger over 4 år. Innspillene fra kommunene viser at de generelt prioriterer gang- og sykkelveger svært høyt. Dette sammen med etterslepet fra inneværende handlingsprogramperiode, tilsier at behovet er stort. Med en slik investeringstakt vil det ta nærmere 50 år å dekke de skisserte behovene. Tabellen under viser foreslåtte tiltak. Tabell 12 Gang og sykkelveger Binding etter Veg Kom Prosjekt Sum AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv 160 Bærum Bærumsveien Ringstadbekk - Jar 20,0 20,0 20,0 0,0 20,0 Fv 152 Oppegård Mastemyrveien, Liaveien - Trollåsveien 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 Fv 167 Asker Løvhaugen - Guiveien 7,0 7,0 4,0 4,0 4,0 4,0 0,0 15,0 15,0 Fv 165 Asker Hampenga - Buskerud grense 9,0 9,0 11,0 11,0 13,0 13,0 33,0 0,0 33,0 Fv 152 Ås GSV Holstadveien: Sentralkrysset - Nyborgveien 10,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Aurskog- Fv 21 Høland Setskog: Setskog krk/mosebyveien-bjørknes 3,3 3,3 3,3 0,0 3,3 Fv 181 Hurdal Torget - Bundli (tilskudd) 3,5 3,5 3,5 0,0 3,5 Fv 208 Asker Gamle Drammensvei: Lihagen - V.Jansrud 3,5 3,5 0,0 3,5 3,5 Asker Fv 167 Røykenveien x Marie Lillesethsvei - Røyken grense 2,0 2,0 14,0 14,0 54,0 54,0 0,0 70,0 70,0 Aurskog- Fv 115 Høland Hjellebøl - Løken 5,0 5,0 15,0 15,0 20,0 0,0 20,0 GSV Toveien - Fjordvangveien. Refusjon senest Fv 156 Nesodden ,0 0,0 2,5 2,5 Fv171 Sørum Bruvollen-Helne 0,0 0,0 4,0 4,0 Fv 428 Gjerdrum GSV Bøndenes hus - Askenga 3,6 3,6 3,6 0,0 3,6 Fv 7 Vestby Brevikveien 6,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv. Fv 168 Bærum 168 2,0 2,0 41,0 41,0 0,0 43,0 43,0 Semsveien: Rødlåven - Sem gjestegård. Refusjon Fv 209 Asker senest ,0 0,0 10,0 10,0 Fv152 Frogn Trolldalen 23,0 2,0 25,0 23,0 2,0 25,0 10,0 10,0 Fv527 Nannestad Åsgreina: Austaddalsvegen-Damvegen 1,0 1,0 6,0 6,0 7,0 0,0 7,0 Div Sluttbevilgning på ferdigstilte prosjekt 2,6 2,6 2,6 0,0 2,6 Ikke disponert. Prosjekt fremskyndet til 2012 pga DIV økt ramme i ,0 1,0 Div Sykkelbyer 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 6,0 6,0 Div Sykkelveginspeksjoner 1,0 1,0 2,0 2,0 5,0 5,0 5,0 5,0 3,0 10,0 13,0 Div Diverse 2,0 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 10,0 4,0 14,0 Sum 63,5 14,5 78,0 40,0 8,0 25,0 38,5 31,0 68,5 27,0 104,0 131,0 145,0 157,5 302,5 26,5 0,0 26,5 I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt å bruke 30 millioner ekstra i 2012 til bygging av gang- og sykkelveier i nærheten av skoler. Disponeringen av midlene ble vedtatt i Hovedutvalg for samferdsel , i sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i Tabellen over er endret i henhold til vedtak. Av de 30 er 6 mill. kr lagt til posten for Aksjon skolevei under programområde Trafikksikkerhetstiltak (kap. 10.5). I forslag til Samferdselsplan er det foreslått å prioritere to nye prosjekter i tilknytning til skoleveg, Fv. 152 Trolldalen (Ås og Frogn) og Fv 527 Åsgreina (Nannestad). I tillegg er det foreslått å prioritere sluttføring av en manglende lenke på Fv 7 Brevikveien (Vestby). De andre prosjektene som er prioritert i perioden er hovedsakelig prosjekter som er under bygging/sluttfinansiering av prosjekter som er åpnet, samt et viktig trafikksikkerhetsprosjekt på Fv 168 Griniveien (Eiksveien Oslo grense). I tillegg er det foreslått å etablere gang- og sykkelveg på Fv 167 Marie Lillesethvei Røyken grense i Asker. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

88 HANDLINGSPROGRAM OMTALE AV NYE PROSJEKTER FV. 152 TROLLDALEN - FROGN Dette er en manglende lenke på sykkelvegnettet mellom Drøbak/Frogn og Ås. Strekningen er mye bruk av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Prosjektet innebærer utbygging av 1700 m gang- og sykkelveg, 1300 m i Frogn, 400 m i Ås. Prosjektet inkluderer også kurveutretting av ulykkesbelastet kurve, om lag 400 m. Planen ligger til offentlig ettersyn høsten Det foreligger en grov kostnadsberegning på 35 millioner kroner. Prosjektet er aktuelt med oppstart i Reguleringsplan har vært på høring i Ås kommune og ventes utlagt til høring i Frogn kommune høsten Vedtak er forventet vinteren 2011/12. FV 7 BREVIKVEIEN - VESTBY 6 millioner kroner foreslås omdisponert fra opprustning av Kolåsveien (Vestby) og kurveutretting på Fjellstrand (Nesodden), som begge var foreslått gjennomført i 2012 i Samferdselsplan Disse to prosjektene har ikke nødvendig plangrunnlag for gjennomføring. Dette prosjektet innebærer 350 m ny gang- og sykkelveg fra Brevikveien ved Søndre Brevik båthavn til Østfold grense som i dag er en manglende lenke på gang- og sykkelvegnettet. Dette er blant annet en viktig forbindelse til Kambo jernbanestasjon. Gang- og sykkelveg er regulert i reguleringsplan for Søndre Brevik båthavn datert Byggeplan er under utarbeidelse høsten Vedtak i Hovedutvalg for Samferdsel (sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i 2012): Fylkesveg 7 Brevikveien i Vestby gjennomføres i 2012 og ikke i 2013 som foreslått i Samferdselsplanen. FV 527 ÅSGREINA: AUSTDALSVEGEN DAMVEGEN, NANNESTAD. Strekningen er skoleveg (Kringler - Slattum skole) og er 0,6km lang. Foreløpig kostnadsoverslag er på 10 million Kommune/utbygger skal dekke 50 prosent. Kommunen ønsker å forskottere de resterende 50 prosent.7 million kr foreslås satt av i 2014 som fylkeskommunes andel. Reguleringsplan er vedtatt Vedtak i Hovedutvalg for Samferdsel (sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i 2012): Fv 527 Åsgreina (Austdalsvegen Damvegen) i Nannestad får en million kroner til arbeid med byggeplan OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SP ) Under er det gitt en omtale av de viktigste prosjektene. Innledningsvis gjennomgås prosjekt med et vesentlig endret restbehov i forhold til HP Deretter gis en omtale av viktige enkeltprosjekt. FERDIGSTILTE PROSJEKTER MED ENDRET RESTBEHOV: Fv 428 Bøndenes hus Askenga - Gjerdrum. Ferdigstilt. Restbehov på 3,6 millioner kroner i Fv 160 Ringstadbekk Jar - Bærum. Økte kostnader. Prosjektet er ferdigstilt. Anslått restbehov cirka 20 millioner kroner SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

89 HANDLINGSPROGRAM Vedtak i Hovedutvalg for Samferdsel (sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i 2012): Bevilgningen til fylkesveg 160 Bærumsveien (Ringstadbekk Jar) økes fra 8 til 20 millioner kroner i Fv 21 Setskog - Aurskog-Høland. Gang- og sykkelvegen forventes ferdigstilt høsten Strekningen er på 2,5 km og har kostet ca. 19 millioner kroner. Aurskog-Høland har bidratt med 7 millioner kroner som forskottering. Dette er vedtatt refundert i 2011 i tillegg kommer 3,3 millioner kroner i sluttbevilgning i 2012 Det er også satt av en pott på 2,6 millioner kroner til å dekke mindre sluttbevilgninger på avsluttede prosjekter. Dette gjelder: Fv 279-Gang- og sykkelveg Fv22-Fetsund, Fv 259/Fv 382-Gauteidveien, Fv 478-Øvre Hagaveg (Munkerudteitet Støverud), Fv 33- Feiring sør. FV 152 MASTEMYRVEIEN, LIAVEIEN-TROLLÅSVEIEN - OPPEGÅRD. Gang- og sykkelveg og rundkjøringer på strekningen Liaveien Trollåsveien. De to ulykkesbelastede kryssene ved Rosenholmveien og Trollåsveien skal bygges om til rundkjøringer. I tillegg skal det bygges del av en regional gang- og sykkelveg langs Mastemyrveien fra Liaveien til eksisterende gangvegsystem ved Trollåsveien. Anslått restbehov i 2012 ca 4 millioner kroner. Prosjektet er utvidet til også å omfatte rundkjøring. Byggearbeid har startet og er beregnet å være ferdigstilt innen utgangen av FV 167 LØVHAUGEN GUIVEIEN - ASKER Gang- og sykkelvegstrekning på 600m. Gjennomføring av dette prosjektet er et ledd i å etablere sammenhengende gang-/sykkelveg langs hele Røykenveien. I dag er det sammenhengende gang/sykkelveg langs Røykenveien fra Asker sentrum frem til denne parsellen. Anleggsarbeid starter høst/vinter 2011 og forventes avsluttet høst/vinter Det er foreslått å bevilge 7 millioner kroner i 2012 og 8 millioner kroner i FV 165 HAMPENGA BUSKERUD GRENSE - ASKER Manglende gang- sykkelveglenke fra Hampenga til Buskerud grense. På strekningen skal det etableres ca 650 meter med gang- og sykkelveg. Gjennomføring av dette prosjektet er et ledd i å etablere sammenhengende gang-/sykkelveg langs Slemmestadveien. Prosjektet er i byggeplanfasen. Forventet oppstart byggearbeider høsten Det er foreslått 9 millioner kroner i Behov for 24 millioner kroner i Revidert kostnadsoverslag fra 2006 var på 30,7 millioner kroner. Nytt anslag vil bli gjennomført i første kvartal FV 152 HOLSTADVEIEN, SENTRALKRYSSET NYBORGVEIEN - ÅS Etablering av 700 meter gang og sykkelveg langs Holstadveien, mellom Sentralholtet og Nyborgveien. Det skal etableres støyskjerm med 2,5 meters høyde på begge sider av vegen. Formålet med tiltaket er todelt. For det første vil gang- og sykkelveg og nye atkomstveger bedre trafikksikkerheten for gående/syklende og trafikanter langs fv. 152 Holstadveien. For det andre vil støyskjermen som settes opp på begge sider av Holstadveien bedre støynivået for beboerne i området. Prosjektet var ikke omtalt i HP siden det var antatt fullfinansiert. Tidligere bevilget 15 millioner kroner. Anleggsarbeidet starter høsten 2011 og skal være ferdig sommeren Restbehov ca. 10 millioner kroner. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

90 HANDLINGSPROGRAM FV 208 GAMLE DRAMMENSVEI: LIHAGEN - V.JANSRUD - ASKER Gang- og sykkelveg på sørsiden av Gamle Drammensvei fra Vestre Jansrud til Liahagen. Tiltaket er miljø og sikkerhetstiltak som skal bedre tryggheten for barn, gående og syklende. Nytt kostnadsoverslag er på 22,8 millioner kroner. Tidligere bevilget 19,3 millioner kroner. Anslått restbehov på cirka 3,5 millioner kroner. Anleggsarbeider har startet og vil bli ferdig 1. september Det avsettes kroner til beplantning våren FV167 MARIE LILLESETHSVEI - RØYKEN GRENSE, ASKER Dagens situasjon innebærer dårlig fremkommelighet for gående og syklende. Siste del av strekningen har ikke tilbud. Tiltaket innebærer etablering av 1,1 km lang gang- og sykkelveg atskilt fra vegtraseen. Reguleringsplan ligger ut på høring i kommunen sommeren 2011 og forventes behandlet i Asker kommune i vinter. Asker kommune utarbeider nytt kostnadsoverslag på grunn av ønske om kulvert. Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 70 millioner kroner. Det er foreslått en oppstartsbevilgning på prosjektet i FV 115 HJELLEBØL-LØKEN - AURSKOG-HØLAND Strekningen er 4,1 km, hvorav ca. 2 km er den tidligere traséen for Tertittbanen. Fotgjengere og syklister må i dag ferdes i kjørebanen her. Vegen benyttes som skoleveg (til Løken skole). Reguleringsplanen ble vedtatt Kostnadsoverslaget var da på 21 millioner kroner (2011-kroner) Arbeidet med byggeplan pågår og anleggsstart er planlagt høsten 2012 med fullføring i Vedtak i Hovedutvalg for Samferdsel (sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i 2012): Fylkesveg 115 Hjellebøl Løken i Aurskog-Høland startes opp i 2012 med en oppstartsbevilgning på 5 millioner kroner. FV 168 GRINIVEIEN: EIKSVEIEN - LISTUVEIEN, VOLLSVEIEN X FV BÆRUM Krysset Griniveien / Vollsveien er et ulykkesbelastet og farlig kryss i dag. Griniveien er en høyt trafikkert hovedveg og del av øst-vest forbindelse Oslo-Bærum. Tiltaket innebærer etablering av rundkjøring, samt ny gang- og sykkelveg på strekningen Eiksveien Oslo grense (ca. 1,1 km). Tegningsgrunnlaget er sendt over til Bærum kommune som utarbeider forslag til reguleringsplan. Planen forventes behandlet vinter/vår Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 43 millioner kroner. SYKKELBYER En del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan er å utvikle Sykkelbyer. Det nasjonale målet er at sykkelandelen skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av planperioden , og i byene skal sykkeltrafikken dobles. Det er lagt opp til et samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for en ekstra satsing, økonomisk og ressursmessig, på en eller noen få sykkelbyer i hvert fylke. Prosjektet har som mål å oppnå synlige effekter på sykkelbruk på kort sikt. På grunn av manglende planer er det ikke foreslått å bevilge penger til dette prosjektet i 2012, men det er foreslått å bevilge 6 millioner kroner til sykkelbyprosjekter i perioden I tillegg til midlene over fylkesvegbudsjettet, vil det også prioriteres riksvegmidlene til disse byene SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

91 HANDLINGSPROGRAM SYKKELVEGINSPEKSJONER Inspeksjon av sykkelvegnett i byer og tettsteder. Målet er å kartlegge feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak i vegnettet. Tiltakene retter seg mot trafikksikkerhet og framkommelighet. Målet er å gjennomføre inspeksjon og tiltak på 25 prosent av vegnettet. Med de midler som er foreslått nås dette målet. DIVERSE MINDRE GANG- OG SYKKELVEGER MED MER Denne samleposten omfatter mindre tiltak slik som sykkelparkering med mer AKTUELLE TILTAK I NESTE 6 ÅRSPERIODE ( MARGINALLISTA ) I forbindelse med behandlingen av HP ble det gjort følgende vedtak: Det etableres én marginalliste i forbindelse med handlingsprogrammet for fylkesveier hvorgang- og sykkelveier i forbindelse med skoler prioriteres hvor det vil være mulig for de respektive kommunene å søke om forskuttering av utbygginger. Det er gjennomgått aktuelle prosjekter for å etablere en ny liste for aktuelle prosjekter for neste seksårsperiode som det i henhold til kriterier for forskuttering skal kunne søkes om for tilbakebetaling i løpet av kommende 10-årsperiode. Marginallista fra Samferdselsplan er oppdatert med hensyn til kostnader og planstatus, se liste under. I tillegg er lista ordnet kommunevis uten prioritering mellom prosjektene, og lista er supplert med prosjekter som Fylkestinget har vedtatt inn på marginallista. Kostnadsanslagene for en del av prosjektene er fortsatt meget usikre. Det er flere viktige prosjekter som ikke står på marginallista som er under planlegging. Statens vegvesen jobber med å definere et regionalt sykkelvegnett, hvor staten bør ta ansvar for investeringer for gang- og sykkeltrafikken selv om traseene går langs fylkeskommunal veg. Fv 152 Vevelstadveien Smedsrudveien (Langhus i Ski) og Fv 454 Trondheimsveien: Kløfta Jessheim (Ullensaker) er eksempel på prosjekter som er aktuelle å prioritere som del av det regionale sykkelvegnettet. Disse prosjektene er derfor fjernet fra listen med aktuelle prosjekter. Kommune Prosjekt Km Kostnad Merknad Asker Bærum Enebakk Frogn Slemmestadveien, Furua - Blakstad 20 Gang- og sykkelveg Kirkeveien: Kirkedalsveien-Haslum kirke 1 21 Stranden skole - Kåterud Dal barnepark - Nesodden Gjennomført anslag og kostnadsoverslag økt. Reguleringsplan vedtatt. Byggeplan under utarbeidelse. Vedtatt inn på marginallisten av AFK Reguleringsplan under utarbeidelse i regi av kommunen. Vedtatt inn på marginallisten av AFK. Gjerdrum Bråtesletta - Ask 3 34 Reg. plan vedtatt. Inkl. innfartsparkering. Inkl. undergang ved Bråtesletta. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

92 HANDLINGSPROGRAM Nannestad Åsvegen: Nordbyteiet- Damvegen 7 Reg.plan vedtatt. Antatt kostnad 10 mill kr. Nes Haga st - Munkerudteiet 1 21 Reg. planlegging pågår. Nesodden Gang- og sykkelveg. Hellevikveien: Glm. Hellevikvei - Kryss Røerveien 6 Reguleringsplan utarbeidet. Kostnadsberegnet. Omfatter også TStiltak. Nesodden Fjordvangen - Torvet 36 Reguleringsplan utarbeidet. Kan utbygges etappevis. Kostnadsberegnet. Omfatter også TStiltak. Oppegård Ski Gang- og sykkelveg Sønsterudveien, parsell Fv 152-fv Gang- og sykkelveg Kråkstadveien: Ski - Ås 0 3 Forprosjekt utarbeidet. Regulering igangsettes høsten Oppgitt kostnad er usikker og må forventes å stige. Reguleringsplan er under utarbeidelse av kommunen. Oppgitt kostnadstall gjelder strekningen Ski tettsted-ås grense. Strekningen Ås grense- Kråkstad er også en del av planen. Sørum Bruvollen - Helne 1 9 Forskottering vedtatt av FU Med 6 mill. kr i refusjon i blir det 2,6 i restbehov Sørum Kryss Fv Monsrudvn Reg. plan vedtatt. Inkl. kryssing av jernbanen. 50 prosent fra utbygger Ullensaker Algarheimsvegen: Fortau Røde kors garasjen - Bergstubben 0 8 Reg plan vedtatt. Ullensaker GSV Østli - Rise bro 1 7 Regulert av kommunen Ullensaker Trondheimsveien: Ringvegen-Nordby skole (Jessheim sentrum) 0 10 Bidrag. Del av sykkelby Jessheim. Sykkelfelt med mer. 50 prosent på kom/utbyggere TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Mange av kommunene har meldt inn behov for tiltak knyttet til trafikksikkerhet. I Handlingsprogram for fylkesveger foreslås det en ramme på cirka 164 millioner 2012-kroner til trafikksikkerhetstiltak. Det er gjennomført kartlegginger av ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Akershus, både på fylkesveger og riksveger. Dette er et viktig utgangspunkt for prioritering av tiltak. Det er foreslått en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak. Flere av disse er samlet i egne samleposter. Kjennetegnet på disse tiltakene er at de har lave kostnader og høy effekt og dermed gir stor samfunnsøkonomisk nytte. Aksjon skoleveg er også tatt inn under dette programområdet, selv om mange av tiltakene er i forbindelse med gang- og sykkelveg. Tabellen under viser aktuelle tiltak innenfor trafikksikkerhet. Tabell 13 Trafikksikkerhetstiltak 84 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

93 Samleposter HANDLINGSPROGRAM Binding etter Veg Kom Prosjekt Sum AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv 176 Ullensaker Rundkjøring Sessvoll (fv 504) Sessvoll (fv 504) 1,4 1,4 1,4 0,0 1,4 Fv 173 Sørum Fosserud (x fv 257) 3,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Fv 170 Fet Kringen - Finstad 15,5 15,5 15,5 0,0 15,5 Fv 156 Frogn Kanalisering av Tussekrysset 4,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Fv 176 Nannestad Møllerstad ved Moreppen 0,5 0,5 0,0 6,5 6,5 13,5 13,5 20,5 0,0 20,5 Fv 155 Enebakk Tangenveien/Råken 7,5 7,5 6,0 6,0 0,0 13,5 0,0 13,5 Aurskog- Fv 115 Høland Rundkj. Bjørkelangen 4,5 4,5 4,5 0,0 4,5 Fv381 Skedsmo Kryssoppstramming x Jonas Lies gt 1,5 1,5 1,5 0,0 1,5 Div Aksjon skoleveg 18,0 18,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 54,0 0,0 54,0 Div Fylkesveier over gårdstun 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 5,0 10,0 4,0 14,0 Div Veglys, vilttiltak, vegetasjonsrydding, kontrollplasser mm. Akershus 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 Div TS-revisjoner og tiltak etter TS revisjon 2,5 2,5 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 14,5 0,0 14,5 Div Diverse TS tiltak 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 Sum 38,4 0,0 38,4 29,5 4,0 33,5 42,5 0,0 42,5 56,0 0,0 56,0 166,4 4,0 170,4 0,0 0,0 0,0 I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt å bruke 30 millioner ekstra i 2012 til bygging av gang- og sykkelveier i nærheten av skoler. Disponeringen av midlene ble vedtatt i Hovedutvalg for samferdsel , i sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i Av de 30 er 6 mill. kr lagt til posten for Aksjon skolevei under programområde Trafikksikkerhetstiltak (kap. 10.5). Tabellen over er endret i henhold til vedtak OMTALE AV NYE PROSJEKTER Ingen nye prosjekter OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SP ) Under er det gitt en omtale av ferdigstilte prosjekt med endret restbehov i forhold til SP og av et utvalg enkeltprosjekt. FERDIGSTILTE PROSJEKTER MED ENDRET RESTBEHOV: Fv 176 Rundkjøring Sessvoll - Ullensaker. Prosjektet er ferdigstilt. Restbehov i 2012 på 1,4 millioner kroner. FV 173 KRYSSUTBEDRING FOSSERUD SØRUM Fosserudkrysset er et ulykkesbelastet kryss, og det skal derfor vurderes tiltak som kan bedre kurvatur og siktforhold. Reguleringsplan oversendes kommunen høsten Tiltaket innebefatter heving av sideveg for å bedre sikt i krysset, samt rydding av vegetasjon langs fv. 173 for bedre viltfrisikt på strekningen. Det er behov for cirka 3 millioner kr, og prosjektet er foreslått prioritert i FV 170 KRINGEN FINSTAD, FET/SØRUM/AURSKOG-HØLAND Hele strekningen fra Kringen til Finstad er rundt 16 km lang. På grunn av en høyere skadegradstetthet enn det som er normalt for slike tofeltsveger, er det satt i gang regulering av midtrekkverk på deler av strekningen. Totalt har 99 personer blitt skadet her i årene fra 2000 til 2009, hvorav 8 drep, 5 meget alvorlig skadde, 6 alvorlig skadde og 80 lettere skadde. Totalt har det vært 60 ulykker, og det er møteulykker og utforkjøringsulykker som dominerer ulykkesbildet. Vegstrekningen deles opp i tre parseller, fordi det er ulike behov for tiltak langs den 16 km lange strekningen. Den midterste parsellen er ca. 6 km lang. Der skal det utarbeides detaljog reguleringsplan med fysisk midtdeler. På de to andre parsellene, skal det utarbeides forprosjekt hvor det skal vises hvor det er behov for merket midtfelt, fysisk midtdeler og eventuelle utbedringer av skarpe svinger og kryss. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

94 HANDLINGSPROGRAM Forprosjektet og reguleringsplanen skal være ferdig hos konsulent sommeren Videre fremdrift er behandling av detalj- og reguleringsplanen i aktuelle kommuner i løpet av høst/ vinter 2012/13. Det er foreslått 15,5 millioner kroner til oppstart av prosjektet i FV 176 MØLLERSTAD VED MOREPPEN - NANNESTAD Fv 176 ved Moreppen er smal og svingete med til dels farlig sideterreng (trær, stolper m.m). Om lag midt på den 1,9 km lange strekningen ligger Møllerstad-krysset (fv 176 x fv 529). Strekningen er noe ulykkesbelastet. Hoveddelen av ulykkene som har skjedd er utforkjøring og møteulykker, spesielt på glatt føre. Hovedhensikten med planarbeidet er å gjøre strekningen og Møllerstad-krysset mer trafikksikkert og oversiktlig/synlig samt sikre grunn til dagens gang- og sykkelvegløsning og mulighet for å få etablert en mer permanent løsning. Reguleringsplanen for tiltaket ble vedtatt Kostnadsoverslaget for de planlagte tiltakene på hele strekningen er 20,0 millioner kroner (+/-10 prosent i 2008-kr). Det ble bevilget 1 million kr i 2011 til grunnerverv og byggeplanlegging, og det foreslås 0,5 millioner kroner til oppfølging av prosjektet i 2012.Det legges opp til anleggsstart/gjennomføring i FV 155 TANGENVEIEN/RÅKEN - ENEBAKK Krysset Tangenveien x Fv 155 er uoversiktlig og det oppstår ulykker. Bussholdeplass har dårlig utforming som medfører unødige svingebevegelser for buss. Prosjektet omfatter kryssutbedring, ny bussholdeplass og innfartsparkering. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,4 millioner (+/- 10 prosent i 2010-kr). Reguleringsplan ble vedtatt 9. mai 2011 og det er foreslått å gjennomføre prosjektet i 2013 og Kostnadsoverslag for prosjektet er på 13,5 millioner kroner. FV 115 RUNDKJØRING BJØRKELANGEN - AURSKOG-HØLAND Rundkjøringen inngår i miljøgate Bjørkelangen. Det vises til omtale av prosjektet under programområdet miljø- og servicetiltak. Rundkjøringen rydder opp i trafikkbildet og fjerner to T-kryss. Det er viktig med samkjøring av de fylkeskommunale bevilgningene under disse 2 programområdene og med de kommunale bevilgningene siden dette er et spleiselag med kommunen hvor de dekker 50 prosent. Anleggsstart planlagt i oktober FV 157 KURVEUTRETTING OG BREDDEUTVIDELSE VED FJELLSTRAND - NESODDEN Prosjektet tas ut av samferdselsplanen da det mangler nødvendig plangrunnlag for gjennomføring. Midlene omdisponeres til prosjekt Fv 7 Brevikveien- Vestby (gang- og sykkelveg prosjekt). FV 2 OPPRUSTNING AV KOLÅSVEIEN MED FORTAU I SON SENTRUM - VESTBY Oppgradering av gateprofil med tanke på å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for myke trafikanter. Denne trafikantgruppen har i dag ikke noe tilbud på strekningen og spesielt sommerstid er det utfordringer i forhold til biltrafikk. Detaljplan utarbeides høsten Midlene som i Samferdselsplan var foreslått til dette prosjektet i 2012, er foreslått omdisponert til Fv 7 Brevikveien-Vestby (gang- og sykkelveg prosjekt) på grunn av henvendelse fra Vestby kommune. Det vil være ønskelig med finansiering på et senere tidspunkt SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

95 HANDLINGSPROGRAM FV 381 KRYSSOPPSTRAMNING JONAS LIES GATE - SKEDSMO Krysset i Jonas Lies gt. i Lillestrøm har ligget uforandret siden rv. 159 gikk gjennom Strømmen/Lillestrøm. Den gang var det behov for en god avvikling i krysset. I dag er krysset utflytende og det er behov for å stramme opp rundkjøringen for å få ned fartsnivået. Det har vært flere fotgjengerulykker i krysset og en oppstramming med bedre avbøyning på sidearmene vil få ned fartsnivået og bedre trafikksikkerheten ikke minst for de myke trafikantene. Krysset vil bli ombygd i løpet av høsten Prosjektet fikk bevilgning i Økte kostnader etter nytt anslag. Det er behov for sluttbevilgning på 1,5 millioner kroner i RUNDKJØRING VESTBYVEIEN KIRKEVEIEN - VESTBY Ny rundkjøring i Kirkeveien/Vestbyveien. Hensikten med rundkjøringen er å bedre trafikksikkerheten og øke fremkommeligheten. Fylkestinget vedtok i FT-sak 27/11 økt investeringsramme for Fv 06 Vestbyveien-Kirkeveien med 6 millioner kroner. Rammeøkningene ble finansiert ved at mindreforbruket i 2010 på 13,8 millioner kroner knyttet til tiltaket Fv 152 Ottarsrud-Gislerud ble overført til 2011 og omdisponert. AKSJON SKOLEVEG Skolestart for 6-åringene medfører bekymring med hensyn til trafikksikkerhet på skoleveg. Mange opplever skolevegen som lang og farlig også for de litt eldre elevene. Dette har medført at stadig flere foreldre kjører barna sine til skolen. For 6-åringene er skolevegen i stor grad blitt bilskyss, offentlig eller privat. Følgen av dette er konfliktfulle trafikkforhold og stor utrygghet ved mange skoler. Tryggere skoleveg bidrar både til økt sikkerhet og til at barn og unge kan få en aktiv skoleveg. Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. Midlene kan også benyttes til å gi tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Søknadsprosedyre, retningslinjer for tilskudd med mer er omtalt i sak 0033/00. Fra 2005 ble det åpnet for at det kunne gis tilskudd til ikke-fysiske tiltak som for eksempel lokale informasjonskampanjer og lignende. I Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Akershus er det foreslått bevilget minst 12 millioner kroner hvert år til Aksjon skoleveg. I Samferdselsplanen er det lagt til grunn en videreføring av dette nivået. Vedtak i Hovedutvalg for Samferdsel (sak 8/12 Bruk av økt ramme til bygging av gang- og sykkelveger i nærheten av skoler i 2012): Posten til Aksjon skoleveg økes med 6 millioner kroner. VILTTILTAK/SIDETERRENG/KONTROLLPLASSER Denne samleposten omfatter flere tiltaksgrupper. De viktigste er vegetasjonsrydding og grunnerverv av sikkerhets- og frisiktsonene samt vilttiltak slik som belysning. STRAKSTILTAK ETTER TRAFIKKSIKKERHETSINSPEKSJONER I forbindelse med trafikksikkerhetsrevisjoner avdekkes behov for mindre tiltak, særlig for å redusere utforkjøringsulykker eller redusere skadegraden ved dem. Aktuelle tiltak er da rekkverk eller mykgjøring (utslakking, fjerning av tre mm) av sideterrenget. Også andre mindre tiltak kan være aktuelle å gjennomføre etter trafikksikkerhetsinspeksjoner f. eks kantsteinjusteringer, endringer av avkjørsler, frisiktutbedringer med mer. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

96 Samleposter HANDLINGSPROGRAM DIVERSE TS TILTAK, RESERVE, PLANLEGGING MED MER Denne samleposten omfatter mindre trafikksikkerhetstiltak i hele fylket. Deriblant avkjørselssanering, vegbelysning, diverse fysiske strakstiltak, gangfelt, mindre tiltak ved ulykkespunkt og ulykkesstrekninger og ATK. FYLKESVEGER OVER GÅRDSTUN Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i virkeligheten blir delt i to. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både i forhold til et trygt bomiljø og miljøforurensninger. Det ble laget en statusoversikt som viser hvor mange gårdstun som har fylkesveg over gårdstun i 2002, men det foreligger ikke aktuelle planer/prioritering av hvilke gårdstun som bør prioriteres. Det er foreslått å bevilge 14 millioner kroner til gårdstun i MILJØ- OG SERVICETILTAK Dette programområdet omfatter i hovedsak støytiltak for å følge opp forskrift i forurensningsloven, rehabilitering av eksisterende støyskjermer, nødvendige tiltak knyttet til EU s vanndirektiv(fysiske og kjemiske tiltak), miljøgater og grøntanlegg/rasteplasser. Tabellen under viser aktuelle tiltak innen miljø og service. Tabell 14 Miljø- og servicetiltak Miljø- og servicetiltak Veg Kom Prosjekt Binding etter Sum AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv 120 Nannestad Miljøgate Maura 0,9 0,9 0,0 0,9 0,9 Fv 160 Bærum Støytiltak Ringstadbekk - Vollsveien 6,0 6,0 4,0 4,0 0,0 10,0 10,0 Fv 159 Skedsmo Miljøgate Strømmen 7,8 7,8 11,5 11,5 19,3 0,0 19,3 Aurskog- Fv Høland Bjørkelangen sentrum (andel) 7,0 7,0 7,0 0,0 7,0 Fv 171 Sørum Støyskjerm Frogneralleen 6,5 6,5 6,5 0,0 6,5 Aurskog- Fv 169 Høland MPG Løken 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 Fv154 Ski Støytiltak Søndre Tverrvei 3,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Div HyNor 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 Div Forurensingslov 7,0 7,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 13,0 0,0 13,0 Div Grøntanlegg 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 2,0 11,0 0,0 11,0 Div Vannforskrift 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 0,0 4,0 Div Diverse/reserve 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 0,0 3,0 Sum 35,3 11,9 47,2 18,5 4,0 22,5 7,0 0,0 7,0 6,0 3,0 9,0 66,8 18,9 85,7 0,0 0,0 0, OMTALE AV NYE PROSJEKTER FV. 154, STØYTILTAK SØNDRE TVERRVEI - SKI Ved bygging av Søndre Tverrvei ble det gjennomført støytiltak i form av støyvoll og støyskjerm. Etter ferdigstillelse av prosjektet ble det mottatt klager fra beboere om høyt støynivå. Det ble gjennomført nye støyberegninger som konkluderte med at retningslinjene overskrides for boligene nærmest Søndre Tverrvei. For å oppfylle kravet må vollen forhøyes og støyskjerm forlenges. Planlegging av tiltak er påbegynt, utførelse i FV. 169 MILJØGATE LØKEN. AURSKOG-HØLAND Prosjektet inngår i en helhetlig reguleringsplan for hele sentrumsområdet på Løken i Aurskog-Høland kommune. I samarbeidet mellom Statens vegvesen og kommunen er det utarbeidet forprosjekt for bygging av miljøgate på Løken i Aurskog-Høland. Arbeidet med byggeplan ble tatt med etter ønske fra kommunen i forbindelse med utarbeidelsen av byggeplan for gang- og sykkelveg langs fv. 115 Hjellebøl-Løken. Prosjektet har som mål å bedre trafikksikkerheten og gjøre vegen mer stedstilpasset med preg av gate i et sentrumsområde for Løken og utviklingspotensialet her SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

97 HANDLINGSPROGRAM Prosjektet omfatter en oppgradering av fv. 169 i sentrumsområdet for Løken tettsted, mellom Tuftenveien og fv Prosjektet omfatter ca. 350 miljøgate med fortau på begge sider og beplantning. I prosjektet inngår også opparbeidelse av ny innfartsparkering (ca. 30 ny plasser) ved krysset mellom fv. 115 og 169 og opprustning av eksisterende bussterminal her. Kommunen vurderer også å oppruste torget ved dagens kjøpesenter. Miljøgata vil gjøre området tryggere og hyggeligere. Kostandene for miljøgata ble på reguleringsplan/forprosjektnivået grovt vurdert til ca. 6 millioner kroner. Nytt overslag vil bli utarbeidet høsten 2011 som en del av byggeplanen. Innfartsparkeringen og opprustningen av bussterminalen vil da bli tatt. Det er lagt til grunn i forslaget til finansiering at kommunen bidrar med 50 prosent av kostnadene til miljøgata. Kommunen har gitt uttrykk for at de ønsker å forskottere fylkeskommunal andel av miljøgata slik at bygging kan skje i OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SP ) Under er det gitt en omtale av ferdigstilte prosjekt med endret restbehov i forhold til SP og av et utvalg enkeltprosjekt. FERDIGSTILTE PROSJEKTER MED RESTBEHOV: Fv 385 Miljøgate Strømmen - Skedsmo Miljøgata på Strømmen (Fv 385 Strømsveien) ble åpnet i Totalkostnadene for prosjektet ble ca. 71 millioner kroner (inkludert ledningsarbeider som dekkes av ledningseierne). Skedsmo kommune har bidratt med 42 million kr til gatedelen som dekker deres 50 prosent andel og forskottering av deler av fylkeskommunens andel. FV 171 STØYSKJERM FROGNERALLÉEN - SØRUM Det er utarbeidet forslag til byggeplan for oppsetting av ca 230 m støyskjerm. Kostnaden ved støyskjermen var anslått til ca. 5 millioner kroner. Nytt overslag basert på byggeplanen viser behov på 6,5 millioner kroner. Arbeidet startes opp høsten 2011 med fullføring tidlig i 2012 jfr. Samferdselsplan for Akershus Tiltaket samkjøres med bygging av rundkjøring i Hvalkrysset (jfr. omtale under programområdet trafikksikkerhetstiltak). FV 160 BÆRUMSVEIEN - BÆRUM I forbindelse med bygging av g/s-veg langs Bærumsveien ble det bygget støyskjerm for boligene på sørsiden av vegen (utført 2009/2010). Underveis i prosjektet ble det besluttet at også boligene på nordsiden har krav på støytiltak. Manglende bevilgninger gjorde at tiltakene ble utsatt. Detaljplanlegging er igangsatt. Det er foreslått å bevilge 10 millioner kroner til prosjektet i FV BJØRKELANGEN SENTRUM - AURSKOG-HØLAND Sentrumsområdet på Bjørkelangen har historisk vært knyttet til Fv 234 Stasjonsveien. Utviklingen har siden 1980-tallet gått i retning av at mer og mer av forretnings- og offentlige funksjoner er blitt lokalisert lenger vest, mot Rådhuset. Sentrumsområdet på Bjørkelangen er med dette blitt liggende noe bortgjemt og uten noen klar overordnet vegstruktur, samtidig som deler av Fv 234 Stasjonsveien har fått redusert betydning. Det foreligger konkrete planer om betydelig utvikling i sentrumsområdet, blant annet utvikling av et nytt større kjøpesenter og en stor utbygging av den videregående skolen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

98 HANDLINGSPROGRAM Det forutsettes ny Rådhusvei etter ferdigstillelse skal overta fylkesvegfunksjonen for Stasjonsveiens som nedklassifiseres til kommunal veg. Det overordnede vegnettet på Bjørkelangen vil med dette bli mer i samsvar med dagens og framtidig aktivitet i sentrumsområdet. Vedtatt regulerings- og bebyggelsesplan legger opp til at det etableres en rundkjøring i Fv 115 ved Bjørkelangen videregående skole, dobbeltsidig gang- og sykkelveg / fortau langs hele strekningen, samt grønne rabatter med trerekker i de deler av vegstrekningen som ligger i forretningsstrøket. Kostnadsoverslaget for vegdelen (ekskl. grunnerverv) av hele prosjektet er på 30,8 millioner kroner (+/-10 prosent i 2010-kr). Tiltakene gjennomføres som et spleiselag hvor kommunen dekker 50 prosent og fylkeskommunen 50 prosent av vegdelen. Kommunen tar grunnervervet til miljøgata mens det forutsettes at fylkeskommunen dekker grunnervervet til rundkjøring med Fv 115 (ca. 0,7 millioner kroner). Fylkeskommunes andel blir da på ca. 16,1 millioner kroner. 0,5 millioner kroner ble bevilget i 2011 fra fylkeskommunen under programområdet trafikksikkerhet og 0,5 millioner kroner under programområdet miljø. I 2012 foreslås 4,5 millioner kroner til rundkjøringen i Fv 115 under programområdet trafikksikkerhetstiltak og 7 millioner kroner på miljøtiltak. Kommunen har satt av midler (15 millioner kroner) til prosjektet i Det planlegges anleggsstart i oktober/november HYNOR Akershus fylkeskommune har besluttet at det skal settes av 25 millioner kroner til FOUprosjektet Hydrogenveien, knutepunkt HyNor Oslo Buss, fra investeringsrammen til fylkesveger. Demonstrasjonsprosjektet står for bygging av en hydrogenstasjon i Oppegård, og fra mars 2012 settes 5 brenselcelle-busser inn i ordinær rutedrift mellom Oslo og Kolbotn. Avsetningen er vedtatt dekket med 5 mill kr fra ubenyttete investeringsmidler 2008, og 20 mill kr fra Oslopakke 3 for årene 2010, 2011 og I tråd med vedtaket er det foreslått å bevilge 5 millioner kroner i FORURENSNINGSLOV Det er nødvendig å øke bevilgningen til tiltak for å innfri gjeldende og trolig strengere krav i forurensingslovens (F-lov) grenseverdiforskrift med henhold til støy. Forskriften forventes å bli strengere i løpet av perioden Det er behov for 7 millioner kroner i 2012 mot 2 millioner kroner i SP KOLLEKTIVTILTAK Dette programområdet omfatter tiltak på fylkesvegnettet for å styrke kollektivtrafikken. I foreslås det satt av cirka 448 millioner kroner til kollektivtiltak. Av dette finansieres 32 millioner kroner av midler tidligere avsatt til innfartsparkering ved Årnes stasjon. Fylkestinget vedtok at Årnes stasjon skal innarbeides med egen finansiering fra midler avsatt til innfartsparkering. I Samferdselsplan er det foreslått 3 kollektivfremkommelighetsprosjekter: kollektivfelt Slemmestadveien, kollektivfelt Solheimsveien og kollektivfelt Skedsmovollen. Statens vegvesen viser til Ruter sin Framkommelighetsstrategi. Ruter jobber kontinuerlig med kartlegging av fremkommeligheten for trikk og buss i Oslo og Akershus. Ved hjelp av 90 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

99 HANDLINGSPROGRAM ulike vurderinger og fremkommelighetsregistreringer har man kommet frem til utvalgte strekninger hvor kollektivtrafikkens fremkommelighet er for dårlig, og hvor tiltak bør prioriteres. Statens vegvesen vil i denne forbindelse påpeke at det jobbes med forprosjekt for Snarøyveien, og at det i Oslopakke 3/Samferdselsplan er foreslått midler til gjennomføring av tiltak på Snarøyveien i perioden NB Disse pengene er foreslått bevilget over posten Store kollektivprosjektet. Det er gjennomført et forprosjekt for å se på mulige tiltak for å forbedre framkommeligheten på Gamle Ringeriks vei. Det viser seg at det er svært krevende og kostbart å gjennomføre effektive tiltak på denne strekningen med dagens vegsystem i Bærum. I forbindelse med E 18 utredningen jobbes det med tiltak for å prioritere kollektivtrafikken på Gamle Ringeriks vei ved å avlaste vegen for personbiler. I tillegg vil strakstiltaket forslått under posten mindre utbedringer kunne bidra til forbedring av framkommeligheten ved Stabekk. Dette forslaget innebærer en ramme til innfartsparkering på 23,3 millioner kroner i 2012, 52 millioner kroner i 2013, 16 millioner kroner i 2014 og 20 millioner kroner i Det er få innfartsparkeringsprosjekter som er konkretisert. Tabellen under viser aktuelle kollektivtiltak. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

100 HANDLINGSPROGRAM Tabell 15 Kollektivtiltak Binding etter Veg Kom Prosjekt Sum AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Bærum Utestående på Fornebubanen, kravet fra Jernbaneverket knyttet til arbeider ved Lysaker er ikke dekket inn. 42,5 42,5 0,0 0,0 42,5 42,5 Fv 165 Asker Slemmestadveien, kollektivfelt 17,5 6,0 23,5 0,0 10,0 10,0 5,5 5,5 23,0 16,0 39,0 Nesodden Nesoddtangen terminal 14,2 14,2 14,2 0,0 14,2 Fremkommelighetstiltak inkl aktiv Div signalprioritering 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 0,0 21,0 21,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 8,0 8,0 Div Holdeplassoppgradering - TSO 8,2 8,2 10,0 10,0 9,0 9,0 9,0 9,0 8,2 28,0 36,2 Frogn Drøbak - snu/endeholdeplass 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 Skedsmo Solheimsveien ved Visperud, kollektivfelt 5,0 5,0 15,5 15,5 0,0 20,5 20,5 Fv 120 Skedsmo Kollektivfelt Skedsmovollen - Åsenhagen - Leikvoll 4,0 4,0 16,0 16,0 33,0 33,0 0,0 53,0 53,0 Asker Heggedal knutepunkt 10,0 10,0 20,0 40,0 60,0 45,0 30,0 75,0 5,0 5,0 80,0 70,0 150,0 Innfartsparkering Eidsvoll Dal stasjon, inkl innfartsparkering 3,5 3,5 0,0 3,5 3,5 Bærum Lysaker stasjon 5,0 5,0 5,0 0,0 5,0 Asker Vollen buss/båt 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 Nes Årnes stasjon (undergang og P&R) 12,0 12,0 27,0 27,0 39,0 0,0 39,0 Oppegård Innfartsparkeriung Rosenholm 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 Oppegård Oppegård stasjon 0,0 0,0 0,0 Div Sykkelparkering 0,8 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 3,8 3,8 Div Innfartsparkering ikke disponert/reserve 24,0 24,0 7,5 7,5 15,0 7,0 7,0 14,0 14,5 38,5 53,0 Sum 66,9 60,8 127,7 47,0 115,0 162,0 58,0 107,0 165,0 12,0 31,0 43,0 183,9 313,8 497,7 0,0 0,0 0,0 I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt økt investeringsramme for kollektivtiltak med 5 mill. kr i 2012, 20 mill. kr i 2013 og 2014, og 5 mill. kr i 2015, til Heggedal stasjon. Det ble også vedtatt at det i forbindelse med økonomiplan og samferdselsplan vurderes omprioriteringer med sikte på å finansiere hele eller deler av utgiftsøkningen på prosjektet Heggedal stasjon innenfor opprinnelige budsjettrammer. Tabellen over er endret i henhold til vedtak. KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU BÆRUM FINANSIERES UNDER POSTEN STORE KOLLEKTIVTILTAK I Samferdselsplan ble det planlagt bevilgninger til kollektivbetjening av Fornebu, til sammen 72 millioner. Midlene skal benyttes til to tiltak: Utrede og planlegge skinnegående kollektivløsning på Fornebu (Ruter som har ansvar) Planlegge og gjennomføre fremkommelighetstiltak for utvidet busstilbud på Fornebu. Forprosjektet som skal gjøre rede for tiltak langs fv. 166 Snarøyveien forventes ferdig i løpet av sommeren Gjennomføring av tiltak 2013/ OMTALE AV NYE PROSJEKTER FV 352 KOLLEKTIVFELT SOLHEIMSVEIEN VED VISPERUD - LØRENSKOG Bussene fra Karihaugen i Oslo og inn i Lørenskog langs fv. 352 ved Visperud har i følge fremkommelighetsmålinger fått stadig dårligere fremkommelighet i Lørenskog. Prosjektet ble startet på grunnlag av Frem-prosjektet som hadde som mål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Prosjektet vil bidra til at reisetiden for kollektivtrafikken ved Visperud reduseres. I tillegg vil også forholdene for syklistene på strekningen bedres ved at gang/sykkelvegen utbedres. Arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs sørsiden av Fv 352 er startet opp. Prosjektet ligger på grensen mellom Lørenskog kommune og Oslo. I Lørenskog er det ikke behov for ny reguleringsplan, men det er behov for dette i Oslo. Behandlingen av reguleringsplanen i Oslo kan gi forsinkelser. Kostnadsanslag vil bli utarbeidet høsten SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

101 HANDLINGSPROGRAM OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SP ) Under er det gitt en omtale av ferdigstilte prosjekt med endret restbehov i forhold til SP og av et utvalg enkeltprosjekt. FERDIGSTILTE PROSJEKTER MED RESTBEHOV Fv 165 Slemmestadveien, kollektivfelt - Asker Kollektivfelt fra Hvalstrand til Holmen. Ferdig bygget og åpnet for trafikk juli Kostnadsoverslag er økt betydelig blant annet på grunn av rettssak og behov for støyskjerming. Det er behov for 39 millioner kroner sluttfinansiering i 2012, 20 millioner kronermer enn tidligere anslått. Nesoddtangen terminal Nesodden Prosjektet er avsluttet. Terminalen på Tangen brygge er erstattet med ny terminal og bussholdeplassene er modernisert. Restfinansiering på 14,2 millioner kroner i FV 120 ÅSENHAGEN SKEDSMOKORSET, KOLLEKTIVFELT - SKEDSMO På strekningen langs fv 120 fra Åsenhagen mot Skedsmokorset er det tidvis kø og framkommelighetsproblemer for bussene fra Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Det vil med dette prosjektet bli sammenhengende kollektivfelt fra Åsenhagen og frem til Skedsmovollen. Nord for planområdet er det vedtatt reguleringsplan for kollektivfelt, og sør for planområdet er det bygd kollektivfelt. Prosjektet omfatter også ny gang- og sykkelveg fra Skedsmokorset til Åsenhagen skole og noe støyskjerming. Fylkestinget vedtok at det skulle utarbeides en sak om egen finansiering av oppstart av kollektivfelt langs fv 120 Åsenhagen/Skedsmokorset i Reguleringsplanen ble vedtatt av Skedsmo kommune , men Statens vegvesen har i ettertid bedt kommunen om å omgjøre vedtaket på grunn av saksbehandlingsfeil. Prosjektet er kostnadsberegnet til 60,6 millioner kroner.(+/- 10 prosent). I kommunens vedtak av reguleringsplanen ble det forutsatt mer omfattende støyskjerming (ca. 200 m støyskjerm) enn i planforslaget og gjeldene retningslinjer mht støyskjerming krever. Gjennomføring av kommunens vedtak fordyrer prosjektet med ca. 2 millioner kroner. Omfanget av støyskjermingen både mht. kostnader, hvem som skal dekke kostnadene, reguleringsplan og konsekvenser for andre prosjekter ved her å fravike reglene og praksisen mht. støyskjerming i denne typen prosjekter, må avklares nærmere. Usikkerhet knyttet til planvedtaket og støyskjermingen medfører at byggeplanlegging og grunnerverv ikke kan startes opp før ved årsskiftet 2011/2012 og anleggsstart først i Med 2 års byggetid forventes ferdigstillelse i Det er tidligere bevilget 8 millioner kroner til prosjektet. Dette forutsettes overført til HEGGEDAL KNUTEPUNKT - ASKER Tiltaket omfatter blant annet planfri kryssing av jernbanen/omlegging av fylkesveg og vil sammen med Jernbaneverkets planer om å forlenge plattformer og utbedre kryssingsspor, gi mulighet for et bedre og mer punktlig togtilbud på Spikkestadbanen. I tillegg legger prosjektet til rette for sentrumsutvikling og mange nye boliger innen gangavstand fra SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

102 HANDLINGSPROGRAM stasjonen. Prosjektet er et felles prosjekt mellom Jernbaneverket, Asker kommune og fylkeskommune. Prosjektet ble for første gang omtalt og prioritert i Samferdselsplan Fylkeskommunen sin delfinansiering ble i 2009 anslått til 67 millioner kroner. Arbeid med byggeplan viser at totalkostnadene for prosjektet sannsynligvis vil øke med ca. 90 millioner kroner, slik at kostnader med omlegging av fylkesvegen med planlagt løsning vil være om lag 160 millioner kroner. På grunn av denne store overskridelsen gjennomføres nå en grovmasket utredning av alternative løsninger med sikte på å få ned kostnadene. Resultatet av dette arbeidet med vurdering av konsekvenser for ulike hensyn inklusive framdrift fremmes til politisk behandling parallelt med Økonomiplanen og Samferdselsplan. Inntil videre er det i dette planforslaget tatt høyde for en rund sum på 100 mill kr i perioden Prosjektet er en del av reguleringsplan for Heggedal sentrum som ble vedtatt 16. februar Det er behov for en omregulering av prosjektet. I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt økt investeringsramme for kollektivtiltak med 5 mill. kr i 2012, 20 mill. kr i 2013 og 2014, og 5 mill. kr i 2015, til Heggedal stasjon. Det ble også vedtatt at det i forbindelse med økonomiplan og samferdselsplan vurderes omprioriteringer med sikte på å finansiere hele eller deler av utgiftsøkningen på prosjektet Heggedal stasjon innenfor opprinnelige budsjettrammer INNFARTSPARKERING OMTALE AV NYE PROSJEKTER INNFARTSPARKERING ROSENHOLM - OPPEGÅRD Rosenholm ligger helt på grensa mellom Oslo og Oppegård kommuner, med etablert jernbanestasjon langs Østfoldbanens jernbanelinje. Det er etablert innfartsparkering på Oslosiden av kommunegrensa. Dagens innfartsparkering har jevnt høyt belegg og er ofte full på dagtid. Det anses derfor å være behov for utvidelse av parkeringsområdet for å sikre flere innfartsparkeringsplasser i forbindelse med jernbanestasjonen. Dette må sees i sammenheng med Oppegård kommunes ønske om svært liten grad av parkering ved ny stasjon i Kolbotn sentrum. Tiltaket kan også ventes å bidra til færre pendlere i bil mot Oslo. Området er ferdig regulert. Detaljplan/teknisk plan utarbeides høsten OPPEGÅRD STASJON - OPPEGÅRD Tiltaket omfatter innfartsparkering ved Oppegård stasjon med ca. 75 plasser. Forprosjekt ferdigstilles høsten Antatt kostnad ca. 5 millioner kroner. Innfartsparkeringen tas inn i reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv. 152 Stenfelt-Greverud, med oppstart september 2011 og ferdigstillelse innen utgangen av OMTALE AV PROSJEKTER (SOM OGSÅ ER OMTALT I SP ) DAL STASJON - EIDSVOLL Tiltaket omfatter ca. 60 nye plasser. Tiltaket er en del av en større opprustning av Dal stasjon. Anlegget vil bli gjennomført høsten 2011 med noe sluttarbeid våren Ut fra 94 - SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

103 HANDLINGSPROGRAM entreprisen er de totale kostnadene anslått til 11,5 millioner kr. Det er behov for en sluttbevilgning på 3,5 millioner kroner i VESTBY KOLLEKTIVTERMINAL UTVIDELSE INNFARTSPARKERING - VESTBY Tiltaket omfatter utvidelse av innfartsparkering ved Vestby stasjon med 63 plasser i fase 1 (2011) og en ytterligere utvidelse ved Vestby stasjon med cirka 40 plasser i 2012/2013. Reguleringsplan ble vedtatt våren Fase 1 og 2 ble regulert samtidig. Det ble omdisponert 12 millioner kroner fra Ottersrud-Gislerud prosjektet i Tiltaket bygges samtidig med rundkjøring Vestbyveien-Kirkeveien (trafikksikkerhetsprosjekt). LYSAKER - BÆRUM Tiltaket omfatter utvidelse av innfartsparkering ved Lysaker stasjon med plasser (Jernbaneverket sitt prosjekt). Fylkeskommunen har ansvar for 70 plasser. Det er behov for 5 millioner kroner til grunnerverv i VOLLEN - ASKER Tiltaket omfatter asfaltering/oppmerking som vil gi flere plasser + sykkelparkering ved hurtigbåten fra Vollen. Tiltaket gjennomføres som spleiselag med lokale. Akershus fylkeskommunes andel er ca. 2 millioner kroner (inklusive busslomme). ÅRNES STASJON - NES Årnes stasjon har i dag parkeringsplasser tilknyttet stasjonsområdet. Tiltaket omfatter ca. 85 nye plasser vest for stasjonen basert på ny gangkulvert. Det kan være mulighet for utvidelse av innfartsparkeringen kombinert med annen parkering på arealet mot elva (Glomma). Nes kommune og Statens vegvesen fikk i 2008 utarbeidet et forprosjekt for gangkulverten. Kostnadsoverslaget (bare for gangkulverten) var på 19,1 millioner kroner (2008-kr), men var meget usikkert. Prosjektet var opprinnelig en del av Årnes kollektivterminal og forutsatt finansiert av Jernbaneverket (JBV), men falt ut av JBVs planer både på grunn av økonomi og at det ikke ble tosidig plattformsløsning da stasjonsområdet ble rustet opp i Senere ble prosjektet foreslått som spleiselag med kommunen som har ønsket en gangkulvert av hensyn til å utvikle elveområdet og gjøre dette til en del av Årnes sentrum. Fylkestinget vedtok i forbindelse med Samferdselsplanen at prosjektet skulle innarbeides i Samferdselsplanen med finansiering fra midler avsatt til innfartsparkering. I Samferdselsplan er det antatt at prosjektet vil koste 33 millioner kroner (2011 kr). Prosjektet må gjennomføres i samarbeid med JBV (togstans må avklares 1 år i forvegen). Tilbakemelding fra JBV er at de ikke kan bidra økonomisk, men at det er behov for undergangen ved en eventuell tosidig plattformsløsning en gang i framtiden. Planen legger til rette for dette. Tosidig plattformsløsning på Årnes stasjon er med på JBV s prioriteringslister, men har lav prioritet. Detalj- og byggeplanlegging ble startet opp i 2011 og er planlagt fullført slik at anlegget kan starte opp høsten Som en del av dette arbeidet er det gjennomført kostnadsanslag. Kostnadsanslaget viser at prosjektet vil kunne koste 49,1 millioner kroner, hvorav SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

104 HANDLINGSPROGRAM innfartsparkeringen utgjør millioner kroner (kostnadene ved innfartsparkeringen inngikk ikke i vurderingen av kostnadene i forprosjektet fra 2008). Det er særlig kostnadene ved kryssing av jernbanen som har vært grovt undervurdert samt omfanget av spunting og murer. Det er foreslått at kostnader knyttet til tilrettelegging for tosidig plattformløsning tas ut av prosjektet, slik at kostnadene blir redusert med ca. 10 millioner kroner dvs. til ca. 40 millioner kroner. Nødvendig spunt og mur mot parkeringsplassen må da inngå i JBV sitt eventuelle framtidige prosjekt mht. tosidig plattform. 11 FORSKOTTERINGER For å redusere mindreforbruket på fylkesveg i 2011 ble det i FT-sak 42/11 om Årsbudsjettet 2011 regulering av investeringsmidler foreslått følgende midlertidige omdisponeringer: 12,0 mill kr i refusjon til Skedsmo kommune for forskottering til miljøgate Strømmen 7,0 mill kr i refusjon til Aurskog-Høland for forskottering til fv. 21 GSV Setskog 8,29 mill kr som Nes har forskottert til fv. 478 GSV Øvre Hagaveg: Nylænne- Fjellfoten 6,0 mill kr i refusjon til Sørum for forskottering til fv. 171 GSV Bruvollen-Helne 6,0 mill kr til etablering av en midlertid gang- og sykkelbru ved Frogner bru Tabellen under oppsummerer de forskotteringene som Akershus fylkeskommune har innvilget og ikke refundert knyttet til fylkesvegene i Akershus. De forskotteringene som ble foreslått gjennomført i 2011 gjennom midlertidige omdisponeringer, vil få sin bevilgning over budsjettet i Det er spesielt viktig å peke på at fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye forskotteringsprosjekter før etter den politiske behandlingen av GLP og areal- og transportplanen er ferdigstilt SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

105 HANDLINGSPROGRAM Tabell 16 Oversikt over forskudd og refusjoner Oversikt over forskudd og refusjoner Fylkesveger i Akershus Godkjent forskotteringsbeløp FT-sak Rest å Vedtatt Gjenstående pr nr refundere pr. refundert Planlagt refundert Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp kr Sum Merknader GSV Øvre Hagaveg: Nylænne - Vedtatt som rv-forskottering. FT har vedtatt å Nes Kommune Fv 478 Fjellfoten FU 12/ ta refusjonen i Sørum kommune Fv 172 Fortau Sørumsand 500 HU 03/06 0 Vedtatt som rv-forskottering. Bev. i 2010 av 0 Afk og refundert i 2010 Vedtatt som rv-forskottering. 7 mill. kr tatt ut i Refusjonsbeløp ut fra hva som hittil er innbetalt. FT har vedtatt å ta refusjonen i Aurskog-Høland Fv 21 GSV Setskog. Mosebyveien-Bjørknes FU 150/ Vedtatt som rv-forskottering. 12 mill. kr tatt ut i som forskottering. Refusjonsbeløp Skedsmo kommune Miljøgate Fv 385 Strømmen (50 % Fv 385 andel) FU 150/ ut fra hva som hittil er innbetalt. FT har vedtatt å ta refusjonen i Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) FU 150/ Vedtatt som rv-forskottering. Bare mindre del (til 3,5 mill. kr) startes opp i Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense Vedtatt som rv-forskottering. Bygget i kom. Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne FT regi i Stipulert refusjonsbeløp. FT har vedtatt å refundere 6 mill kr i Ullensaker kommune Ringvegen Jessheim sentrum, Fv 459 tilbakebetaling innen FT 28/ Ikke igangsatt Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2, tilbakebetaling innen FT 28/ Ikke igangsatt Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3, tilbakebetaling innen FU 12/ Ikke igangsatt Asker kommune Semsveien: Rødlåven-Sem gjestegård, Fv 209 tilbakebetaling senest FU 44/ Ikke igangsatt Nesodden kommune Roerveien: Fjordvangen-Toveien, Fv 156 tilbakebetaling senest FU 43/ Ikke igangsatt SUM: I behandlingen av sak 110/11 Samferdselsplan i fylkestinget , ble det vedtatt en endret tabell for forskuttering. Tabellen over er oppdatert i henhold til vedtak. Vedtatte prinsipper for forskottering følger som vedlegg REGIONVISE INVESTERINGER Figuren nedenfor viser forslaget til investeringer på fylkesvegnettet fordelt mellom de ulike regionene. Investeringsmidlene knyttet til Vestregionen utgjør mer enn halvparten av de midlene som kan føres tilbake på en kommune. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

106 HANDLINGSPROGRAM Figur 11 Regionvise investeringer ,5 385, ,7 156,3 83, SUM VEST Sum FOLLO SUM Nedre ROMERIKE SUM Øvre ROMERIKE Ikke fordelt I behandlingen av sak 109/11 Årsbudsjett 2012 og økonomiplan i fylkestinget , ble det vedtatt økt investeringsramme for Heggedal stasjon i vest med 50 mill. kr i Oversikten over er ikke endret i henhold til vedtak. Det ble også vedtatt å bruke 30 millioner ekstra i 2012 til bygging av gang- og sykkelveier i nærheten av skoler, men disponeringen av midlene innebærer etter vedtak i Hovedutvalg for samferdsel kun en framskynding av tiltak til 2012, og således foreløpig ikke endringer i den regionvise fordelingen SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS