Studieplan. Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan. Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring"

Transkript

1 Studieplan Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

2 Innholdsfortegnelse 1. Opptakskrav Læringsutbytte Studiets overordnede struktur Vurderingsformer Utveksling/internasjonalisering Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse for Cellebiologi (MED1) Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 1 (MED2) Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 2 (MED3) Emnebeskrivelse for Generell sykdomslære og farmakologi (MED4) Emnebeskrivelse for Spesiell sykdomslære (MED5) Emnebeskrivelse for Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi (MED6)... 14

3 Innledning I et samfunn med økende forekomst av livsstilssykdommer, en aldrende befolkning og økt fokus på kropp og helse, er det et stort behov for helsekompetanse. Årsenheten i grunnmedisin består av halvårsenheten i anatomi og fysiologi samt en halvårsenhet i sykdomslære. Her lærer du først om den friske menneskekroppen og deretter om forskjellige sykdomsprosesser og sykdommer som rammer oss. Dette studiet er spesielt nyttig for deg som ønsker å bygge på eksisterende utdanning for å få kompetanse innenfor helsefag, eller for deg som vurderer medisinstudier eller andre profesjonsstudier innenfor helsefag. Studiet kan også brukes som byggestein for videre bachelorstudier innenfor akupunktur, osteopati og friskliv og lokalt folkehelsearbeid ved Norges Helsehøyskole. 1. Opptakskrav Studiet krever generell studiekompetanse eller realkompetanse. 2. Læringsutbytte Det overordnede målet for årsenheten i grunnmedisin er å gi personer uten medisinsk bakgrunn en grundig innføring i medisinske basalfag og kunnskapsbasert tenkemåte. Læringsutbyttet for årsenheten i grunnmedisin deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Etter å ha fullført årsenheten i grunnmedisin skal studentene ha følgende overordnede kunnskaper: kunne beskrive de grunnleggende prinsippene for cellens oppbygning og funksjon kunne gjøre rede for ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap samt forklare grunnleggende statistiske metoder som brukes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning kunne gjøre rede for den grunnleggende oppbygningen av menneskekroppen, både på mikroskopisk og makroskopisk nivå kunne gjøre rede for grunnleggende fysiologiske prosesser innenfor sentrale emner som nervesystemet, hormonsystemet, sirkulasjonssystemet, immunologi, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet og muskel-skjelettsystemet kunne gjøre rede for de viktigste vevsforandringene som finner sted ved sykdom kunne forklare viktige sykdomsprosesser (f.eks. betennelse, aterosklerose, hypertensjon og svulstutvikling) som rammer mennesket kunne gjøre rede for legemidlers (inkludert rusmidlers) generelle virkningsmekanisme og hvordan de behandles i menneskekroppen kunne forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom kunne beskrive forskjellige helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan våre tanker og adferd påvirker helsen vår kunne gjøre rede for hvordan helse og funksjon påvirkes av miljø, psykologiske og sosiale faktorer kunne gjøre rede for grunnbegreper innenfor etikk kunne gjøre rede for samfunnsmedisin som fag, samt beskrive de grunnleggende fokusområdene innenfor fagområdet 1

4 kunne beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner Ferdigheter: Etter å ha fullført årsenhet i grunnmedisin skal studentene ha følgende overordnede ferdigheter: kunne beherske basale teknikker innenfor topografisk overflateanatomi kunne identifisere viktige anatomiske strukturer på humane preparater kunne ta opp en god sykehistorie (anamnese) kunne utføre enkle kliniske undersøkelser kunne evaluere forskningslitteratur og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse: Etter å ha fullført årsenhet i grunnmedisin skal studentene ha følgende generell kompetanse: kunne arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse kunne reflektere over etiske problemstillinger kunne identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig 3. Studiets overordnede struktur Årsenheten i grunnmedisin består av seks emner Årsenhet á 10 studiepoeng. i grunnmedisin Alle emnene er obligatoriske. 2. semester MED 4 10 SP 10 SP MED 6 10 SP MED 5 Generell sykdomslære og Helsepsykologi, etikk, Spesiell sykdomslære farmakologi samfunnsmedisin og epidemiologi 1. semester MED 1 Cellebiologi 10 SP 10 SP 10 SP MED 2 Anatomi og fysiologi I MED 3 Anatomi og fysiologi II Fellesemner Fordypningsemner 4. Vurderingsformer Multiple choice eksamen Denne eksamensformen brukes primært på teoretiske emner. Eksamensformen egner seg godt til å teste mengde teoretisk kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende forståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å forholde seg til det de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen: flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige) matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise) riktig/galt (to alternativer hvor ett er riktig og ett galt) Individuell skriftlig eksamen Denne eksamensformen brukes i størst utstrekning ved hovedsakelig teoretiske emner. Den benyttes primært ved slutten av et emne (10 stp). Studentene kan få spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne pluss spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Poenget er at studentene ut over i studiet hele tiden stimuleres til å forholde seg til alt de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. 2

5 Eksamensformen kan også gjennomføres som en kombinasjon av multiple choice og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester studentenes evne til fakta pugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt område. Oversikt over studiets emner og summative vurderingsformer (alle emner er 10 sp) KODE NAVN SEMESTER VURDERING* SENSOR MED1 Cellebiologi 1 MC Intern MED2 Anatomi og fysiologi 1 MC Intern MED3 Anatomi og fysiologi 2 1 MC Intern MED4 Generell sykdomslære og farmakologi 2 MC Intern MED5 Spesiell sykdomslære 2 MC Intern MED6 Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi 2 SE Intern *følgende koder brukes for beskrivelse av vurderingsmetoder MC Multiple choice, individuell eksamen SE Skriftlig, individuell eksamen 5. Utveksling/internasjonalisering Det tilrettelegges ikke for utveksling for denne årsenheten. 6. Emnebeskrivelser For hvert emne foreligger det en egen emnebeskrivelse. 3

6 6.1 Emnebeskrivelse for Cellebiologi (MED1) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Cellebiologi/histologi: cellenes oppbygning og funksjon genetisk informasjon og proteinsyntese celledeling transport gjennom cellemembranen membranpotensial aksjonspotensial kjemisk kommunikasjon mellom celler Hva er histologi? cellekontakter forskjellige vevstyper: o epitelvev o støttevev o muskelvev o nervevev o flytende vev Hormonsystemet: oppbygning og grunnleggende virkemåte oversikt hormoner hypotalamus og hypofysen skjoldbruskkjertelen binyrene hormonell regulering av kalsiumomsetningen hormonell regulering av karbohydrat-, protein- og fettomsetningen Introduksjon til vitenskapsteori: hva er vitenskap? den hypotetisk-deduktive metode verifikasjon og falsifikasjon/hypotesetesting vitenskap i praksis Introduksjon til statistikk: basal sannsynlighetsregning estimering og hypotesetesting sentral- og spredningsmål normalfordeling generelt om forskningsdesign, utvalg, populasjon, generalisering 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Cellebiologi/histologi: beskrive cellens oppbygning gjøre rede for funksjon av cellen og dets organeller gjøre rede for nøkkeltrinnene i proteinsyntesen; transkripsjon, translokasjon og translasjon gi eksempler på proteiners rolle i menneskekroppen gjøre rede for celledelingens funksjon hos mennesket 4

7 gjøre rede for de to typene celledeling; mitose og meiose beskrive hvordan celledelingen reguleres beskrive forskjellige typer transport over cellemembranen gjøre rede for membranpotensialet og dets betydning for cellekommunikasjon gjøre rede for utviklingen av aksjonspotensialer gjøre rede for hvordan aksjonspotensialer brukes til signaloverføring mellom celler beskrive de viktigste formene for cellekommunikasjon gjøre rede for histologiens bruksområde beskrive cellekontakters struktur og funksjon gjøre rede for klassifisering av vev beskrive forskjellige typer vevs mikroskopiske oppbygning Hormonsystemet: beskrive hormonsystemets generelle oppbygning og virkemåte gjøre rede for reguleringen av hormonsystemet beskrive de enkelte endokrine organers oppbygning og navngi hormonene de produserer redegjøre for de enkelte hormonenes funksjon og hvordan hormonsystemet påvirker homeostasen Vitenskapsteori og statistikk: gjøre rede for sentrale teorier og arbeidsmåter innenfor vitenskapsteori og statistikk og se hvordan disse bidrar til kunnskapsbasert praksis bruke grunnleggende statistiske metoder (normaldistribusjon, sentralmål, spredningsmål, hypotesetesting) kritisk kunne lese en artikkel og forstå de grunnleggende metodene og designene 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V, Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006). Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Jokic, I., Kalinichenko, P. (2007) Histologi. Elnesvågen: Dalefag. ISBN:

8 6.2 Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 1 (MED2) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Nervesystemet: nervevev inndeling av nervesystemet nerveledning hjerne og ryggmargshinnene cerebrospinalvæsken og hjernehinnene ryggmargen og spinalnervene hjernen det autonome nervesystem hjernenervene spinalnervene Sansene: fellestrekk ved sansesystemet kroppssansene smerte lukt smak hørsel likevekt syn Muskelfysiologi: inndeling og kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens oppbygning og virkemåte sarkomerens oppbygning kryssbroer og kontraksjonsmekanismen regulering av muskelkontraksjonen skjelettmuskelens mekaniske egenskaper energiomsetning i skjelettmuskler ulike typer muskelarbeid glatt muskulatur: oppbygning og funksjon hjertemuskulatur: oppbygning og funksjon Skjelett- og muskelanatomi: inndeling og kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens oppbygning og virkemåte grunnleggende biomekanikk knoklene leddene individuelle knokler og ledd plan og akser topografisk anatomi de enkelte skjelettmusklene o muskler med virkning på ankelleddet o muskler med virkning på kneleddet o muskler med virkning på hofteleddet 6

9 o o o o o muskler med virkning på ryggsøylen muskler med virkning på brystkassen muskler med virkning på skulderbladet muskler med virkning på skulderleddet muskler med virkning på albueleddet 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Nervesystemet: beskrive hva som kjennetegner nervevevet gjøre rede for inndeling av nervesystemet beskrive nervesystemets utvikling, anatomiske oppbygging og funksjonelle organisering redegjøre for begrepene membranpotensial, synapsepotensial og aksjonspotensial tegne og forklare hvordan en synapse er bygget opp og fungerer forklare hvordan synapsene kan bearbeide signaler gjøre rede for hjernens modning beskrive ryggmargens oppbygning, inndeling og funksjon beskrive hjernehinnenes anatomiske struktur og funksjon beskrive cerebrospinalvæskens produksjon og funksjon gjøre rede for det autonome nervesystemet oppbygning, inndeling og funksjon forklare hvordan nervesystemets oppbygning og funksjon påvirker muskelskjelettsystemet Sansene: gjøre rede for fellestrekkene i sansesystemet forklare betydning av begrepene: o signaloverføring o informasjonskoding o adaptasjon o sanseopplevelse o reseptive felt beskrive grunnleggende oppbygning av de ulike sansesystemene gi en grunnleggende redegjørelse for hvordan sansepåvirkningen resulterer i en sanseopplevelse i de ulike sansesystemene Muskelfysiologi: beskrive inndeling og kjennetegn ved de tre ulike typene av muskelvev beskrive skjelettmuskulaturens oppbygning gjøre rede for kontraksjonsmekanisme forklare grunnlaget for kontroll av kontraksjonskraften i en muskel og muskelcelle forklare betydningen av begrepene: twitch, tetanisk kontraksjon, summasjon, motorisk enhet og latensperiode gjøre rede for energiomsetningen i skjelettmuskelfibrene gjøre rede følgende typer muskelarbeid: eksentrisk, konsentrisk og isometrisk beskrive grunnleggende oppbygning, kjennetegn og virkemåte til glatt muskulatur beskrive grunnleggende oppbygning, kjennetegn og virkemåte til hjertemuskulatur Skjelett- og muskelanatomi: redegjøre for akser, plan og grunnleggende biomekaniske prinsipper, som er relevant i forhold til kroppens bevegelser beskrive bevegelser basert på krefter i ulike ledd 7

10 beskrive bevegelser innen større muskelsystemer og forklare sammenhenger mellom muskler virkning på ulike ledd liste opp skjelettets oppgaver beskrive skjelettets oppbygning (knokler, periost, beinmarg og ledd) gjøre rede for hvordan musklene er festet til skjelettet forklare hva som menes med agonister, synergister og antagonister gjøre rede for samspillet mellom muskel og skjelettsystemet (enkel biomekanikk) kjenne til betydningen av et utvalg latinske ord og uttrykk gjøre rede for kroppens ulike plan og bevegelsesakser navngi enkeltmusklers utspring, feste og leddpåvirkning med fokus på følgende grupper: o muskler med virkning på ankelleddet o muskler med virkning på kneleddet o muskler med virkning på hofteleddet o muskler med virkning på ryggsøylen o muskler med virkning på brystkassen o muskler med virkning på skulderbladet o muskler med virkning på skulderleddet o muskler med virkning på albueleddet Generelt: jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor nevrofysiologi, muskel-skjelettanatomi og endokrinologi, både muntlig og skriftlig anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskaps bygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Gilroy, A. M., MacPherson, B.R., Ross, L.M. (Eds.). (2008) Atlas of anatomy. Stuttgart: Thieme. ISBN:

11 6.3 Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 2 (MED3) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Sirkulasjonssystemet og blod: sirkulasjonssystemets oppgaver sirkulasjonssystemets oppbygning sirkulasjonssystemets funksjon regulering av blodtrykk blodets sammensetning og egenskaper Immunsystemet og respirasjonssystemet: immunsystemets hovedfunksjoner respirasjonssystemets oppgaver respirasjonssystemets oppbygning respirasjonssystemets funksjon regulering av ventilasjonen Fordøyelsessystemet: næringsstoffene fordøyelsessystemets generelle oppbygning prosessene i fordøyelsen Nyrene og urinveiene: nyrenes oppgaver nyrenes og urinveienes oppbygning nyrenes funksjon (glomerulus- og tubulusfunksjonen) nyrenes regulering av kroppens væskevolum og osmolaritet 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Sirkulasjonssystemet og blod: gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppgaver skissere og beskrive hjertets og blodårenes oppbygning gjøre rede for hjertets pumpefunksjon gjøre rede for hjertets elektriske ledningssystem og EKG signalet forklare hva blodtrykk er, hvordan det måles og hvilke faktorer som påvirker blodtrykket gjøre rede for hvordan kroppen regulerer blodtrykket gjøre rede for lymfesystemets oppbygning og funksjon navngi de forskjellige celletypene i blodet beskrive hovedfunksjonen til de forskjellige celletypene i blodet Immunsystemet og respirasjonssystemet: gjengi immunsystemets viktigste oppgaver beskrive de spesifikke og de uspesifikke forsvarsmekanismer gjøre rede for respirasjonssystemets oppgaver skissere og beskrive hovedstrukturene i øvre og nedre luftveier gjøre rede for alveolenes oppbygning og virkemåte forklare mekanismene bak lungenes ventilasjon beskrive faktorer som påvirker ventilasjonen gjøre rede for de ulike lungevolumene gjøre rede for lungenes gassutveksling og hvordan gasser transporteres i 9

12 blod forklare hvilke faktorer påvirker ventilasjonen og reguleringsmekanismene som ligger til grunn Fordøyelsessystemet: gjøre rede for fordøyelsessystemets oppgaver skissere og beskrive de generelle trekkene i fordøyelsessystemets oppbygning gjøre rede for de ulike prosessene i fordøyelsen gjøre rede for reguleringsmekanismer knyttet til fordøyelsesprosessen forklare appetittregulering gjøre rede for funksjonen til følgende strukturer: o munnhule o svelg og spiserør o magesekken o bukspyttkjertelen o leveren og galleblæren o tynntarmen o tykktarmen o endetarmen Nyrene og urinveiene: gjøre rede for nyrenes oppgaver skissere og beskrive nyrenes- og urinveienes oppbygning gjøre rede for nyrenes ulike arbeidsmåter (filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon) gjøre rede for nyrenes behandling av viktige stoffer (glucose, proteiner og salter) forklare mekanismene som ligger til grunn for at nyrene kan produsere konsentrert urin beskrive hvordan nyrene bidrar til regulering av kroppens væskevolum og osmolaritet redegjøre for mekanismene bak urinlating Generelt: vise praktiske ferdigheter i identifisering av viktige strukturer i anatomiske preparater av hjerte, lunger, fordøyelsessystem og nyrer 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Gilroy, A. M., MacPherson, B.R., Ross, L.M. (Eds.). (2008) Atlas of anatomy. Stuttgart: Thieme. ISBN:

13 6.4 Emnebeskrivelse for Generell sykdomslære og farmakologi (MED4) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Generell patologi: celleskade, celledød og adaptasjon betennelsesreaksjonen tilheling av vev hemodynamiske tilstander, trombose og sjokk sykdommer i immunapparatet svulstlære sykdommer relatert til genetikk og arv miljø- og ernæringsrelaterte sykdommer infeksjoner sykdommer i blodårene Generell farmakologi: feilbruk av legemidler farmakodynamikk farmakokinetikk legemiddelformer og tilførselsveier legemiddelinteraksjoner bivirkninger misbruk av rusmidler 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: gjengi generelle vevsforandringer ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser, deres årsaker og risikofaktorer gjengi mekanismer bak svulstutvikling, klassifisering og nomenklatur av svulster, samt deres patologiske anatomi gi eksempler på hvordan både miljøfaktorer og feil- og underernæring kan føre til sykdom beskrive generelle vevsforandringer - og immunsystemets respons- ved infeksjoner forklare viktige sykdomsprosesser i blodårene gjengi medikamenters generelle virkningsmekanismer i organismenfarmakodynamikk gjengi hvordan legemidler behandles i organismen-farmakokinetikk liste opp forskjellige legemiddelformer, hvordan de kan administreres og potensielle legemiddelinteraksjoner beskrive forutsigbare og uforutsigbare bivirkninger beskrive forskjellige rusmidlers farmakologi, rusmisbruk og dets utbredelse i samfunnet, samt effekter på organismen reflektere over hvordan kunnskaper om sykdommers årsaker/risikofaktorer kan benyttes i forebyggende helsearbeid jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor generell patologi anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskapsbygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 11

14 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Næss, O. (2012): Sykdomslære og patologisk anatomi. Høvik: Vett og viten. ISBN: Anbefalt litteratur Simonsen, T., Aarbakke, J., Lysaa, R. (2011). Illustrert farmakologi, bind 1, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN:

15 6.5 Emnebeskrivelse for Spesiell sykdomslære (MED5) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold anamnese hjertesykdommer lungesykdommer sykdommer i nyre og urinveier sykdommer i fordøyelsessystemet, inkludert lever, galleblære og pankreas sykdommer i det endokrine system sykdommer i muskel og skjelettsystemet sykdommer i nervesystemet geriatri og pediatri fokus: livsstilssykdommer 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett forklare viktige sykdommers etiologi, risikofaktorer og patogenese, med spesiell vekt på hvordan vår livsstil kan påvirke forekomsten av sykdommene, og hvordan de derved kan forebygges gjengi de viktigste sykdommers symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer forklare forskjellen mellom primær- og sekundærforebygging av sykdommer gjengi de vanligste behandlingsformene (både forebyggende og kurativ behandling) ved viktige sykdommer ta opp en sykehistorie presentere og gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, for eksempel blodtrykksmåling og reflekser utlede aktuelle differensialdiagnoser basert på et pasientkasus (anamnese, funn, resultater av kliniske undersøkelse) reflektere over hvordan kunnskaper om spesifikke sykdommers årsaker/risikofaktorer kan benyttes i forebyggende helsearbeid jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor spesiell patologi 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Næss, O. (2012): Sykdomslære og patologisk anatomi. Høvik: Vett og viten. ISBN: Anbefalt litteratur Orth-Gomér, K., Perski, A. (red) (2008): Preventiv Medicin-teori og praktik. Lund: Studentlitteratur. ISBN:

16 6.6 Emnebeskrivelse for Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi (MED6) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Helsepsykologi: hva er helsepsykologi? modeller og teorier om helseatferd personlighet og sykdom/mestring av sykdom stress- og depresjonsmestring Etikk: etiske grunnbegreper biomedisinsk etikk konsekvensetikk pliktetikk taushetsplikt aktiv dødshjelp abortproblematikken HIV/AIDS problematikken Samfunnsmedisin: helse, samfunnet og individet individuell risikointervensjon livsstil, samfunn og helse samfunnsmessige utfordringer i en aldrende populasjon innvandring og fellesskapets utfordring miljøforurensinger og helsevern røyking og rus legemidlenes rolle for folkehelsen maten som risikofaktor organisering av helsevesenet i Norge folketrygdens betydning for folkehelsen Epidemiologi: de vanligste forskningsdesignene populasjon/utvalg og utvalgsstørrelse kvalitativ eller kvantitativ forskning? variabler/presisjon og nøyaktighet reliabilitet og validitet andel, rate, risiko og ratio prevalens og insidens tilfeldige og systematiske feil seleksjonsskjevhet og informasjonsskjevhet confounding 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: gjøre rede for de grunnleggende psykologiske teoriene som ligger bak helseatferd og atferdsendring gjøre rede for helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan vi reagerer på, og mestrer stress og sykdom 14

17 forklare sammenhenger mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer for helse og velvære vurdere hvordan ulike teorier om helseatferd kan brukes i praktisk arbeid beskrive etiske grunnbegreper og gjøre rede for de to hovedretningene innenfor moralfilosofi; pliktetikk og konsekvensetikk gjengi hvordan konsekvensetikken og pliktetikken forholder seg til viktige samfunnsmessige spørsmål, som f.eks. abort, taushetsplikt, dødshjelp og genteknologi kort beskrive samfunnsmedisin som fag gi eksempler på grunnleggende begreper for beskrivelse av folkehelsen, samt hovedtrekk for dens utvikling i Norge forklare viktige prinsipper for individrettet og miljørettet helsevern beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner begrunne valg av epidemiologiske undersøkelser til forskjellige formål beskrive tilfeldige og systematiske feil som kan gi feiltolkning av resultater identifisere yrkesetiske dilemmaer knyttet til folkehelsearbeid reflektere over verdien av forebyggende og helsefremmende arbeid reflektere over egne holdninger i forhold til samfunnsaktuelle spørsmål jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor psykiatri, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskapsbygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Skriftlig, individuell eksamen. Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Espenes, G.A. & Smedslund, G. (2009): Helsepsykologi, Oslo: Gyldendal akademisk. S ISBN: Tranøy, K.E. (2005): Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN: Larsen, Ø., Alvik, A., Hagestad, K., Nylenna, M. (2003): Samfunnsmedisin. Oslo: Gyldendal akademiske. ISBN: Magnus, P. og Bakketeig, L.S. (2005): Epidemiologi. Oslo: Gyldendal akademiske. ISBN: Anbefalt litteratur LS (2005): Epidemiologi. Gyldendal akademiske. ISBN:

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Studieplan. Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan. Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Innholdsfortegnelse 1. Opptakskrav... 1 2. Læringsutbytte... 1 3. Studiets overordnede struktur... 2 4. Vurderingsformer...

Detaljer

Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Halvårsenhet i anatmi g fysilgi (30 studiepeng) Nettbasert gjennmføring Innhldsfrtegnelse Innledning... 1 1. Opptakskrav... 1 2. Læringsutbytte... 1 3. Studiets verrdnede struktur... 2 4. Vurderingsfrmer...

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2016-2019

Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2016-2019 Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2016-2019 Godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.2013 (HK-sak 66/13) Sist revidert 21.09.2015 (HK-sak 44/15) Sist oppdatert 16.10.2015 (UUV-sak 80/15)

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Personlig trener 1 nett og samling Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå «Personlig Trener I Nett- og samlingsbasert» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Studiet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Grunnmedisin, Våren 2014

Grunnmedisin, Våren 2014 Grunnmedisin, Våren 2014 NNH- Godkjent Anatomi & fysiologi, offentlig godkjent, 10 studiepoeng Patologi & Sykdomslære Mikrobiologi, Førstehjelp www.sirius-skole.no, post@sirius-skole.no Copyright Sirius

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN PERSONLIG TRENER UTDANNING

STUDIEPLAN PERSONLIG TRENER UTDANNING STUDIEPLAN PERSONLIG TRENER UTDANNING Studiet kan tas som et heltidsutdanning, eller som separate delkurs (PT1 eller PT2). Årsutdanningen har en total arbeidsramme på 1600 timer, fordelt på 800 timer på

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte: 1. Videreutdanning i Naturfag 1, Kompetanse for kvalitet, 1. 7. trinn 2. FS kode: K2NATFAG1 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 01.08.2014 5. NOKUT akkreditert 6. Sist revidert 7. Innledning Studiet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår Side 1/8 Studieplan 2014-2015 Hudpleie for 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100 8060

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø Skoleåret 2014/2015 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol,

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Studieplan Folkehelse

Studieplan Folkehelse Studieplan Ernæring, livsstil og fysisk aktivitet 15 + 15 studiepoeng Høgskolen i Finnmark Innledning Det er et økende behov for kunnskap og kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid. Store grupper

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak Studieplan for Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent 16.01.2013 1 Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122 Litteraturliste for Bachelor i 1.studieår, kull 122 2010-2011 Emne: 4SYE Sykepleiefaget, yrkesgrunnlaget og eldreomsorg Bielecki, T. & Børdahl, B.(6.utg. 2009) Bertelsen,B. I.(2000) Legemiddelhåndtering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Personlig trener 2 Spesialisering innen helse og rehabilitering Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Det er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå på 30 studiepoeng med

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester

Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester 1. Grader Profesjonsgrad D.O. Det fjerde året i osteopatiutdannelsen er et fordypningsår med klinisk praksis ved studentklinikken, emnespesialisering, teoretisk

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Årsstudium i idrett Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid på ett år. Bakgrunn for studiet Høgskolen

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Vår utvidede målsetning er å tilby de beste utdannelsene i Norge, samt å bli den mest komplette utdannelseinstansen innen trening, ernæring og helse.

Vår utvidede målsetning er å tilby de beste utdannelsene i Norge, samt å bli den mest komplette utdannelseinstansen innen trening, ernæring og helse. Om personlig trening Trenings- og helseindustrien er i dag en multimilliard- industri og interessen for personlig trening vokser sammen med økningen i interessen for helse og de aspekter knyttet til forbedringen

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer