Studieplan. Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Transkript

1 Studieplan Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

2 Innholdsfortegnelse 1. Opptakskrav Læringsutbytte Studiets overordnede struktur Vurderingsformer Utveksling/internasjonalisering Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse for Cellebiologi (MED1) Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 1 (MED2) Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 2 (MED3) Emnebeskrivelse for Generell sykdomslære og farmakologi (MED4) Emnebeskrivelse for Spesiell sykdomslære (MED5) Emnebeskrivelse for Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi (MED6)... 14

3 Innledning I et samfunn med økende forekomst av livsstilssykdommer, en aldrende befolkning og økt fokus på kropp og helse, er det et stort behov for helsekompetanse. Årsenheten i grunnmedisin består av halvårsenheten i anatomi og fysiologi samt en halvårsenhet i sykdomslære. Her lærer du først om den friske menneskekroppen og deretter om forskjellige sykdomsprosesser og sykdommer som rammer oss. Dette studiet er spesielt nyttig for deg som ønsker å bygge på eksisterende utdanning for å få kompetanse innenfor helsefag, eller for deg som vurderer medisinstudier eller andre profesjonsstudier innenfor helsefag. Studiet kan også brukes som byggestein for videre bachelorstudier innenfor akupunktur, osteopati og friskliv og lokalt folkehelsearbeid ved Norges Helsehøyskole. 1. Opptakskrav Studiet krever generell studiekompetanse eller realkompetanse. 2. Læringsutbytte Det overordnede målet for årsenheten i grunnmedisin er å gi personer uten medisinsk bakgrunn en grundig innføring i medisinske basalfag og kunnskapsbasert tenkemåte. Læringsutbyttet for årsenheten i grunnmedisin deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Etter å ha fullført årsenheten i grunnmedisin skal studentene ha følgende overordnede kunnskaper: kunne beskrive de grunnleggende prinsippene for cellens oppbygning og funksjon kunne gjøre rede for ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap samt forklare grunnleggende statistiske metoder som brukes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning kunne gjøre rede for den grunnleggende oppbygningen av menneskekroppen, både på mikroskopisk og makroskopisk nivå kunne gjøre rede for grunnleggende fysiologiske prosesser innenfor sentrale emner som nervesystemet, hormonsystemet, sirkulasjonssystemet, immunologi, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet og muskel-skjelettsystemet kunne gjøre rede for de viktigste vevsforandringene som finner sted ved sykdom kunne forklare viktige sykdomsprosesser (f.eks. betennelse, aterosklerose, hypertensjon og svulstutvikling) som rammer mennesket kunne gjøre rede for legemidlers (inkludert rusmidlers) generelle virkningsmekanisme og hvordan de behandles i menneskekroppen kunne forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom kunne beskrive forskjellige helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan våre tanker og adferd påvirker helsen vår kunne gjøre rede for hvordan helse og funksjon påvirkes av miljø, psykologiske og sosiale faktorer kunne gjøre rede for grunnbegreper innenfor etikk kunne gjøre rede for samfunnsmedisin som fag, samt beskrive de grunnleggende fokusområdene innenfor fagområdet 1

4 kunne beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner Ferdigheter: Etter å ha fullført årsenhet i grunnmedisin skal studentene ha følgende overordnede ferdigheter: kunne beherske basale teknikker innenfor topografisk overflateanatomi kunne identifisere viktige anatomiske strukturer på humane preparater kunne ta opp en god sykehistorie (anamnese) kunne utføre enkle kliniske undersøkelser kunne evaluere forskningslitteratur og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse: Etter å ha fullført årsenhet i grunnmedisin skal studentene ha følgende generell kompetanse: kunne arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse kunne reflektere over etiske problemstillinger kunne identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig 3. Studiets overordnede struktur Årsenheten i grunnmedisin består av seks emner Årsenhet á 10 studiepoeng. i grunnmedisin Alle emnene er obligatoriske. 2. semester MED 4 10 SP 10 SP MED 6 10 SP MED 5 Generell sykdomslære og Helsepsykologi, etikk, Spesiell sykdomslære farmakologi samfunnsmedisin og epidemiologi 1. semester MED 1 Cellebiologi 10 SP 10 SP 10 SP MED 2 Anatomi og fysiologi I MED 3 Anatomi og fysiologi II Fellesemner Fordypningsemner 4. Vurderingsformer Multiple choice eksamen Denne eksamensformen brukes primært på teoretiske emner. Eksamensformen egner seg godt til å teste mengde teoretisk kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende forståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å forholde seg til det de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen: flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige) matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise) riktig/galt (to alternativer hvor ett er riktig og ett galt) Individuell skriftlig eksamen Denne eksamensformen brukes i størst utstrekning ved hovedsakelig teoretiske emner. Den benyttes primært ved slutten av et emne (10 stp). Studentene kan få spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne pluss spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Poenget er at studentene ut over i studiet hele tiden stimuleres til å forholde seg til alt de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. 2

5 Eksamensformen kan også gjennomføres som en kombinasjon av multiple choice og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester studentenes evne til fakta pugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt område. Oversikt over studiets emner og summative vurderingsformer (alle emner er 10 sp) KODE NAVN SEMESTER VURDERING* SENSOR MED1 Cellebiologi 1 MC Intern MED2 Anatomi og fysiologi 1 MC Intern MED3 Anatomi og fysiologi 2 1 MC Intern MED4 Generell sykdomslære og farmakologi 2 MC Intern MED5 Spesiell sykdomslære 2 MC Intern MED6 Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi 2 SE Intern *følgende koder brukes for beskrivelse av vurderingsmetoder MC Multiple choice, individuell eksamen SE Skriftlig, individuell eksamen 5. Utveksling/internasjonalisering Det tilrettelegges ikke for utveksling for denne årsenheten. 6. Emnebeskrivelser For hvert emne foreligger det en egen emnebeskrivelse. 3

6 6.1 Emnebeskrivelse for Cellebiologi (MED1) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Cellebiologi/histologi: cellenes oppbygning og funksjon genetisk informasjon og proteinsyntese celledeling transport gjennom cellemembranen membranpotensial aksjonspotensial kjemisk kommunikasjon mellom celler Hva er histologi? cellekontakter forskjellige vevstyper: o epitelvev o støttevev o muskelvev o nervevev o flytende vev Hormonsystemet: oppbygning og grunnleggende virkemåte oversikt hormoner hypotalamus og hypofysen skjoldbruskkjertelen binyrene hormonell regulering av kalsiumomsetningen hormonell regulering av karbohydrat-, protein- og fettomsetningen Introduksjon til vitenskapsteori: hva er vitenskap? den hypotetisk-deduktive metode verifikasjon og falsifikasjon/hypotesetesting vitenskap i praksis Introduksjon til statistikk: basal sannsynlighetsregning estimering og hypotesetesting sentral- og spredningsmål normalfordeling generelt om forskningsdesign, utvalg, populasjon, generalisering 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Cellebiologi/histologi: beskrive cellens oppbygning gjøre rede for funksjon av cellen og dets organeller gjøre rede for nøkkeltrinnene i proteinsyntesen; transkripsjon, translokasjon og translasjon gi eksempler på proteiners rolle i menneskekroppen gjøre rede for celledelingens funksjon hos mennesket 4

7 gjøre rede for de to typene celledeling; mitose og meiose beskrive hvordan celledelingen reguleres beskrive forskjellige typer transport over cellemembranen gjøre rede for membranpotensialet og dets betydning for cellekommunikasjon gjøre rede for utviklingen av aksjonspotensialer gjøre rede for hvordan aksjonspotensialer brukes til signaloverføring mellom celler beskrive de viktigste formene for cellekommunikasjon gjøre rede for histologiens bruksområde beskrive cellekontakters struktur og funksjon gjøre rede for klassifisering av vev beskrive forskjellige typer vevs mikroskopiske oppbygning Hormonsystemet: beskrive hormonsystemets generelle oppbygning og virkemåte gjøre rede for reguleringen av hormonsystemet beskrive de enkelte endokrine organers oppbygning og navngi hormonene de produserer redegjøre for de enkelte hormonenes funksjon og hvordan hormonsystemet påvirker homeostasen Vitenskapsteori og statistikk: gjøre rede for sentrale teorier og arbeidsmåter innenfor vitenskapsteori og statistikk og se hvordan disse bidrar til kunnskapsbasert praksis bruke grunnleggende statistiske metoder (normaldistribusjon, sentralmål, spredningsmål, hypotesetesting) kritisk kunne lese en artikkel og forstå de grunnleggende metodene og designene 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V, Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006). Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Jokic, I., Kalinichenko, P. (2007) Histologi. Elnesvågen: Dalefag. ISBN:

8 6.2 Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 1 (MED2) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Nervesystemet: nervevev inndeling av nervesystemet nerveledning hjerne og ryggmargshinnene cerebrospinalvæsken og hjernehinnene ryggmargen og spinalnervene hjernen det autonome nervesystem hjernenervene spinalnervene Sansene: fellestrekk ved sansesystemet kroppssansene smerte lukt smak hørsel likevekt syn Muskelfysiologi: inndeling og kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens oppbygning og virkemåte sarkomerens oppbygning kryssbroer og kontraksjonsmekanismen regulering av muskelkontraksjonen skjelettmuskelens mekaniske egenskaper energiomsetning i skjelettmuskler ulike typer muskelarbeid glatt muskulatur: oppbygning og funksjon hjertemuskulatur: oppbygning og funksjon Skjelett- og muskelanatomi: inndeling og kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens oppbygning og virkemåte grunnleggende biomekanikk knoklene leddene individuelle knokler og ledd plan og akser topografisk anatomi de enkelte skjelettmusklene o muskler med virkning på ankelleddet o muskler med virkning på kneleddet o muskler med virkning på hofteleddet 6

9 o o o o o muskler med virkning på ryggsøylen muskler med virkning på brystkassen muskler med virkning på skulderbladet muskler med virkning på skulderleddet muskler med virkning på albueleddet 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Nervesystemet: beskrive hva som kjennetegner nervevevet gjøre rede for inndeling av nervesystemet beskrive nervesystemets utvikling, anatomiske oppbygging og funksjonelle organisering redegjøre for begrepene membranpotensial, synapsepotensial og aksjonspotensial tegne og forklare hvordan en synapse er bygget opp og fungerer forklare hvordan synapsene kan bearbeide signaler gjøre rede for hjernens modning beskrive ryggmargens oppbygning, inndeling og funksjon beskrive hjernehinnenes anatomiske struktur og funksjon beskrive cerebrospinalvæskens produksjon og funksjon gjøre rede for det autonome nervesystemet oppbygning, inndeling og funksjon forklare hvordan nervesystemets oppbygning og funksjon påvirker muskelskjelettsystemet Sansene: gjøre rede for fellestrekkene i sansesystemet forklare betydning av begrepene: o signaloverføring o informasjonskoding o adaptasjon o sanseopplevelse o reseptive felt beskrive grunnleggende oppbygning av de ulike sansesystemene gi en grunnleggende redegjørelse for hvordan sansepåvirkningen resulterer i en sanseopplevelse i de ulike sansesystemene Muskelfysiologi: beskrive inndeling og kjennetegn ved de tre ulike typene av muskelvev beskrive skjelettmuskulaturens oppbygning gjøre rede for kontraksjonsmekanisme forklare grunnlaget for kontroll av kontraksjonskraften i en muskel og muskelcelle forklare betydningen av begrepene: twitch, tetanisk kontraksjon, summasjon, motorisk enhet og latensperiode gjøre rede for energiomsetningen i skjelettmuskelfibrene gjøre rede følgende typer muskelarbeid: eksentrisk, konsentrisk og isometrisk beskrive grunnleggende oppbygning, kjennetegn og virkemåte til glatt muskulatur beskrive grunnleggende oppbygning, kjennetegn og virkemåte til hjertemuskulatur Skjelett- og muskelanatomi: redegjøre for akser, plan og grunnleggende biomekaniske prinsipper, som er relevant i forhold til kroppens bevegelser beskrive bevegelser basert på krefter i ulike ledd 7

10 beskrive bevegelser innen større muskelsystemer og forklare sammenhenger mellom muskler virkning på ulike ledd liste opp skjelettets oppgaver beskrive skjelettets oppbygning (knokler, periost, beinmarg og ledd) gjøre rede for hvordan musklene er festet til skjelettet forklare hva som menes med agonister, synergister og antagonister gjøre rede for samspillet mellom muskel og skjelettsystemet (enkel biomekanikk) kjenne til betydningen av et utvalg latinske ord og uttrykk gjøre rede for kroppens ulike plan og bevegelsesakser navngi enkeltmusklers utspring, feste og leddpåvirkning med fokus på følgende grupper: o muskler med virkning på ankelleddet o muskler med virkning på kneleddet o muskler med virkning på hofteleddet o muskler med virkning på ryggsøylen o muskler med virkning på brystkassen o muskler med virkning på skulderbladet o muskler med virkning på skulderleddet o muskler med virkning på albueleddet Generelt: jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor nevrofysiologi, muskel-skjelettanatomi og endokrinologi, både muntlig og skriftlig anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskaps bygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Gilroy, A. M., MacPherson, B.R., Ross, L.M. (Eds.). (2008) Atlas of anatomy. Stuttgart: Thieme. ISBN:

11 6.3 Emnebeskrivelse for Anatomi og fysiologi 2 (MED3) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Generell studiekompetanse 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Sirkulasjonssystemet og blod: sirkulasjonssystemets oppgaver sirkulasjonssystemets oppbygning sirkulasjonssystemets funksjon regulering av blodtrykk blodets sammensetning og egenskaper Immunsystemet og respirasjonssystemet: immunsystemets hovedfunksjoner respirasjonssystemets oppgaver respirasjonssystemets oppbygning respirasjonssystemets funksjon regulering av ventilasjonen Fordøyelsessystemet: næringsstoffene fordøyelsessystemets generelle oppbygning prosessene i fordøyelsen Nyrene og urinveiene: nyrenes oppgaver nyrenes og urinveienes oppbygning nyrenes funksjon (glomerulus- og tubulusfunksjonen) nyrenes regulering av kroppens væskevolum og osmolaritet 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Sirkulasjonssystemet og blod: gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppgaver skissere og beskrive hjertets og blodårenes oppbygning gjøre rede for hjertets pumpefunksjon gjøre rede for hjertets elektriske ledningssystem og EKG signalet forklare hva blodtrykk er, hvordan det måles og hvilke faktorer som påvirker blodtrykket gjøre rede for hvordan kroppen regulerer blodtrykket gjøre rede for lymfesystemets oppbygning og funksjon navngi de forskjellige celletypene i blodet beskrive hovedfunksjonen til de forskjellige celletypene i blodet Immunsystemet og respirasjonssystemet: gjengi immunsystemets viktigste oppgaver beskrive de spesifikke og de uspesifikke forsvarsmekanismer gjøre rede for respirasjonssystemets oppgaver skissere og beskrive hovedstrukturene i øvre og nedre luftveier gjøre rede for alveolenes oppbygning og virkemåte forklare mekanismene bak lungenes ventilasjon beskrive faktorer som påvirker ventilasjonen gjøre rede for de ulike lungevolumene gjøre rede for lungenes gassutveksling og hvordan gasser transporteres i 9

12 blod forklare hvilke faktorer påvirker ventilasjonen og reguleringsmekanismene som ligger til grunn Fordøyelsessystemet: gjøre rede for fordøyelsessystemets oppgaver skissere og beskrive de generelle trekkene i fordøyelsessystemets oppbygning gjøre rede for de ulike prosessene i fordøyelsen gjøre rede for reguleringsmekanismer knyttet til fordøyelsesprosessen forklare appetittregulering gjøre rede for funksjonen til følgende strukturer: o munnhule o svelg og spiserør o magesekken o bukspyttkjertelen o leveren og galleblæren o tynntarmen o tykktarmen o endetarmen Nyrene og urinveiene: gjøre rede for nyrenes oppgaver skissere og beskrive nyrenes- og urinveienes oppbygning gjøre rede for nyrenes ulike arbeidsmåter (filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon) gjøre rede for nyrenes behandling av viktige stoffer (glucose, proteiner og salter) forklare mekanismene som ligger til grunn for at nyrene kan produsere konsentrert urin beskrive hvordan nyrene bidrar til regulering av kroppens væskevolum og osmolaritet redegjøre for mekanismene bak urinlating Generelt: vise praktiske ferdigheter i identifisering av viktige strukturer i anatomiske preparater av hjerte, lunger, fordøyelsessystem og nyrer 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur Gilroy, A. M., MacPherson, B.R., Ross, L.M. (Eds.). (2008) Atlas of anatomy. Stuttgart: Thieme. ISBN:

13 6.4 Emnebeskrivelse for Generell sykdomslære og farmakologi (MED4) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Generell patologi: celleskade, celledød og adaptasjon betennelsesreaksjonen tilheling av vev hemodynamiske tilstander, trombose og sjokk sykdommer i immunapparatet svulstlære sykdommer relatert til genetikk og arv miljø- og ernæringsrelaterte sykdommer infeksjoner sykdommer i blodårene Generell farmakologi: feilbruk av legemidler farmakodynamikk farmakokinetikk legemiddelformer og tilførselsveier legemiddelinteraksjoner bivirkninger misbruk av rusmidler 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: gjengi generelle vevsforandringer ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser, deres årsaker og risikofaktorer gjengi mekanismer bak svulstutvikling, klassifisering og nomenklatur av svulster, samt deres patologiske anatomi gi eksempler på hvordan både miljøfaktorer og feil- og underernæring kan føre til sykdom beskrive generelle vevsforandringer - og immunsystemets respons- ved infeksjoner forklare viktige sykdomsprosesser i blodårene gjengi medikamenters generelle virkningsmekanismer i organismenfarmakodynamikk gjengi hvordan legemidler behandles i organismen-farmakokinetikk liste opp forskjellige legemiddelformer, hvordan de kan administreres og potensielle legemiddelinteraksjoner beskrive forutsigbare og uforutsigbare bivirkninger beskrive forskjellige rusmidlers farmakologi, rusmisbruk og dets utbredelse i samfunnet, samt effekter på organismen reflektere over hvordan kunnskaper om sykdommers årsaker/risikofaktorer kan benyttes i forebyggende helsearbeid jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor generell patologi anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskapsbygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 11

14 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Næss, O. (2012): Sykdomslære og patologisk anatomi. Høvik: Vett og viten. ISBN: Anbefalt litteratur Simonsen, T., Aarbakke, J., Lysaa, R. (2011). Illustrert farmakologi, bind 1, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN:

15 6.5 Emnebeskrivelse for Spesiell sykdomslære (MED5) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold anamnese hjertesykdommer lungesykdommer sykdommer i nyre og urinveier sykdommer i fordøyelsessystemet, inkludert lever, galleblære og pankreas sykdommer i det endokrine system sykdommer i muskel og skjelettsystemet sykdommer i nervesystemet geriatri og pediatri fokus: livsstilssykdommer 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett forklare viktige sykdommers etiologi, risikofaktorer og patogenese, med spesiell vekt på hvordan vår livsstil kan påvirke forekomsten av sykdommene, og hvordan de derved kan forebygges gjengi de viktigste sykdommers symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer forklare forskjellen mellom primær- og sekundærforebygging av sykdommer gjengi de vanligste behandlingsformene (både forebyggende og kurativ behandling) ved viktige sykdommer ta opp en sykehistorie presentere og gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, for eksempel blodtrykksmåling og reflekser utlede aktuelle differensialdiagnoser basert på et pasientkasus (anamnese, funn, resultater av kliniske undersøkelse) reflektere over hvordan kunnskaper om spesifikke sykdommers årsaker/risikofaktorer kan benyttes i forebyggende helsearbeid jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor spesiell patologi 10. Vurdering Multiple choice (to timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Næss, O. (2012): Sykdomslære og patologisk anatomi. Høvik: Vett og viten. ISBN: Anbefalt litteratur Orth-Gomér, K., Perski, A. (red) (2008): Preventiv Medicin-teori og praktik. Lund: Studentlitteratur. ISBN:

16 6.6 Emnebeskrivelse for Helsepsykologi, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi (MED6) 1. Studium Årsenhet i grunnmedisin 2. Studiekode MDS Forkunnskaper Bestått MED1-MED3 fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 4. Semester Fri progresjon 5. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 7. Faglig innhold Helsepsykologi: hva er helsepsykologi? modeller og teorier om helseatferd personlighet og sykdom/mestring av sykdom stress- og depresjonsmestring Etikk: etiske grunnbegreper biomedisinsk etikk konsekvensetikk pliktetikk taushetsplikt aktiv dødshjelp abortproblematikken HIV/AIDS problematikken Samfunnsmedisin: helse, samfunnet og individet individuell risikointervensjon livsstil, samfunn og helse samfunnsmessige utfordringer i en aldrende populasjon innvandring og fellesskapets utfordring miljøforurensinger og helsevern røyking og rus legemidlenes rolle for folkehelsen maten som risikofaktor organisering av helsevesenet i Norge folketrygdens betydning for folkehelsen Epidemiologi: de vanligste forskningsdesignene populasjon/utvalg og utvalgsstørrelse kvalitativ eller kvantitativ forskning? variabler/presisjon og nøyaktighet reliabilitet og validitet andel, rate, risiko og ratio prevalens og insidens tilfeldige og systematiske feil seleksjonsskjevhet og informasjonsskjevhet confounding 8. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: gjøre rede for de grunnleggende psykologiske teoriene som ligger bak helseatferd og atferdsendring gjøre rede for helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan vi reagerer på, og mestrer stress og sykdom 14

17 forklare sammenhenger mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer for helse og velvære vurdere hvordan ulike teorier om helseatferd kan brukes i praktisk arbeid beskrive etiske grunnbegreper og gjøre rede for de to hovedretningene innenfor moralfilosofi; pliktetikk og konsekvensetikk gjengi hvordan konsekvensetikken og pliktetikken forholder seg til viktige samfunnsmessige spørsmål, som f.eks. abort, taushetsplikt, dødshjelp og genteknologi kort beskrive samfunnsmedisin som fag gi eksempler på grunnleggende begreper for beskrivelse av folkehelsen, samt hovedtrekk for dens utvikling i Norge forklare viktige prinsipper for individrettet og miljørettet helsevern beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner begrunne valg av epidemiologiske undersøkelser til forskjellige formål beskrive tilfeldige og systematiske feil som kan gi feiltolkning av resultater identifisere yrkesetiske dilemmaer knyttet til folkehelsearbeid reflektere over verdien av forebyggende og helsefremmende arbeid reflektere over egne holdninger i forhold til samfunnsaktuelle spørsmål jobbe problembasert og formidle sentralt fagstoff innenfor psykiatri, etikk, samfunnsmedisin og epidemiologi anvende faglige kunnskaper og ferdigheter i felles, tverrfaglig kunnskapsbygging gjennom gruppearbeid 9. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 10. Vurdering Skriftlig, individuell eksamen. Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor. 11. Pensumlitteratur Espenes, G.A. & Smedslund, G. (2009): Helsepsykologi, Oslo: Gyldendal akademisk. S ISBN: Tranøy, K.E. (2005): Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN: Larsen, Ø., Alvik, A., Hagestad, K., Nylenna, M. (2003): Samfunnsmedisin. Oslo: Gyldendal akademiske. ISBN: Magnus, P. og Bakketeig, L.S. (2005): Epidemiologi. Oslo: Gyldendal akademiske. ISBN: Anbefalt litteratur LS (2005): Epidemiologi. Gyldendal akademiske. ISBN: