Studieplan Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Stedlig gjennomføring Kull 2017
|
|
- Inger-Lise Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Stedlig gjennomføring Kull 2017 Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget (UUV-sak 77/16)
2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Studentutveksling og internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer
3 1. Innledning I et samfunn med økende forekomst av livsstilssykdommer, en aldrende befolkning og økt fokus på kropp og helse, er det et stort behov for helsekompetanse. Årsenheten i grunnmedisin består av halvårsenheten i anatomi og fysiologi samt en halvårsenhet i sykdomslære. Her lærer du først om den friske menneskekroppen og deretter om forskjellige sykdomsprosesser og sykdommer som rammer oss. Dette studiet er spesielt nyttig for deg som ønsker å bygge på eksisterende utdanning for å få kompetanse innenfor helsefag, eller for deg som vurderer medisinstudier eller andre profesjonsstudier innenfor helsefag. Studiet kan også brukes som byggestein for videre bachelorstudier innenfor akupunktur, osteopati, ernæring, fysisk aktivitet og ernæring, og livsstilsendring og folkehelsearbeid ved Høyskolen Kristiania. 2. Læringsutbytte Mål for studiet Det overordnede målet for årsenheten i grunnmedisin er å gi personer uten medisinsk bakgrunn en grundig innføring i medisinske basalfag og kunnskapsbasert tenkemåte. Læringsutbyttet for årsenheten i grunnmedisin deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten kan beskrive de grunnleggende prinsippene for cellens oppbygning og funksjon gjøre rede for ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap samt forklare grunnleggende statistiske metoder som brukes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning gjøre rede for den grunnleggende oppbygningen av menneskekroppen, både på mikroskopisk og makroskopisk nivå. gjøre rede for grunnleggende fysiologiske prosesser innenfor sentrale emner som nervesystemet, hormonsystemet, reproduksjonssystemet, sirkulasjonssystemet, immunologi, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, hud og varmeregulering og muskel-skjelettsystemet. gjøre rede for de viktigste vevsforandringene som finner sted ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser (f eks betennelse, aterosklerose, hypertensjon og svulstutvikling) som rammer mennesket gjøre rede for legemidlers (inkludert rusmidlers) generelle virkningsmekanisme og hvordan de behandles i menneskekroppen forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom beskrive forskjellige helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan våre tanker og adferd påvirker helsen vår 3
4 gjøre rede for hvordan helse og funksjon påvirkes av miljø, psykologiske og sosiale faktorer gjøre rede for grunnbegreper innenfor etikk gjøre rede for samfunnsmedisin som fag, samt beskrive de grunnleggende fokusområdene innenfor fagområdet beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner Ferdigheter Kandidaten kan beherske basale teknikker innenfor topografisk overflateanatomi identifisere viktige anatomiske strukturer på humane preparater ta opp en god sykehistorie (anamnese) utføre enkle kliniske undersøkelser evaluere forskningslitteratur og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse reflektere over etiske problemstillinger identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig 4
5 3. Studiets struktur Årsenheten i grunnmedisin består av seks emner á 10 studiepoeng. Alle emnene er obligatoriske. Figur 1. Oppbygging av emner Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på høyskolen sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell støttelitteratur. Emner á 10 sp Anatomi og fysiologi 1 Beskrivelse Dette emnet gir studenten kunnskap om hvordan cellene er bygget opp og fungerer, samt hvordan samspillet mellom milliarder av celler gjør menneskekroppen til den mest komplekse organismen vi kjenner til. Gode kunnskaper om cellens normale funksjon og oppbygning er helt nødvendig for alle som jobber med helsefag. Studenten vil også få undervisning innen anatomi. Studenten lærer hvordan muskler, skjelett, sener og leddbånd er bygget opp og deres funksjon. Dessuten vil det bli undervist i anatomi og biomekanikk for overekstremitetene (skulderblad og skulderledd) i vårt anatomiske læringssenter. Mye av undervisningen skjer som praktisk gruppearbeid med humane anatomiske preparater. Dette gjør læringen av anatomien enklere, bedre og mer spennende. 5
6 Anatomi og fysiologi 2 Dette emnet gir studenten utvidet kunnskap om nervesystemet (nevrofysiologi) og musklenes utvikling, oppbygning og funksjon (muskelfysiologi). I dette emnet vil biomekanikk og anatomi omhandle underekstremitetene (hofte, kne og ankel). Også her vil undervisningen være praktisk rettet med oppgaver, undervisning på anatomilaben og fellesundervisning. Studenten har ansvar for egen læring slik at det i stor grad vil bli lagt opp til at studenten selv er på anatomisk læringssenter for fordypning. Anatomi og fysiologi 3 Dette emnet gir studenten kunnskap om de indre organers oppbygning og funksjon. I dette emnet lærer studenten om hvordan sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet og nyre og urinveier er bygget opp og fungerer. Gode kunnskaper om disse organsystemenes normale oppbygning og funksjon er nødvendige for å forstå hvordan organene reagerer på sykdom. I tillegg vil studentene få undervisning i muskler på truncus (brystkassen), abdomen (magen) og columna (ryggen). Undervisningen vil bli gitt både som plenumsundervisning og veiledning på anatomilab. Sykdomslære 1 Dette emnet gir studenten kunnskap om mekanismene bak sykdomsutvikling i menneskekroppen, samt en introduksjon til hvordan lege- og rusmidler påvirker organismen vår. I tillegg får studenten en innføring i klinisk sykdomslære hvor studenten lærer å ta opp en sykehistorie og gjøre diagnostiske vurderinger. Siste delen av emnet dekker de viktigste sykdommene innenfor hjerte og karsystem og lunge- og luftveier. Sykdomslære 2 Dette emnet gir studenten kunnskap om de vanligste sykdommene som rammer oss. 6
7 I løpet av emnet får studenten en grundig innføring i hva som forårsaker de forskjellige sykdommene som rammer oss, hvordan de diagnostiseres, behandles, og ikke minst, forebygges. Undervisningen fokuserer på livsstilssykdommer og kroniske sykdommer slik som hjerte-karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes mellitus. Samfunn, individ og vitenskapelig metode Dette emnet gir studenten kunnskap om interaksjonen mellom samfunn, individ og helse samt en innføring i vitenskapelig metode For å bedre folkehelsen i Norge holder det ikke å kun fokusere på individenes ansvar for egne helsevalg, vi må også sørge for å strukturere samfunnet slik at det blir enklere for individene å ta de gode helsevalgene. Emnet gir studenten grunnleggende innføring i samfunnsmedisin, helsepsykologi, kommunikasjon, vitenskapelig metode og etikk. 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Flere studieløp tilrettelegger for studiemobilitet 3. eller 4. semester. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. 7
8 For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt Kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 5. Undervisnings- og vurderingsformer Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Studieprogrammet vektlegger studentaktiviserende læringsformer hvor fokus dreies fra undervisning, hvor foreleseren er i sentrum, til læring, hvor studenten blir subjekt i sin egen læringssituasjon. Dette stimulerer til økt læring og er også i tråd med kvalitetsreformens økte fokus på læringsutbytte. For å styrke arbeidet med bruk av gode pedagogiske virkemidler ved alle skolene i Høyskolen Kristiania er det dannet et Center of Excellence Pedagogikk, hvor alle skolene er representert. Dette er en tverrfaglig arbeidsgruppe som har som sitt mandat å stimulere til erfaringsutveksling og økt bruk av gode pedagogiske virkemidler ved Høyskolen Kristiania. Høyskolen Kristiania har som mål å tilby fremragende og innovativ FoU-basert utdanning. Vi jobber målrettet med dette og har som en del av vår langtidsstrategi, et mål om å bli Senter for Fremragende Utdanning. Det legges opp til følgende læringsformer: Forelesninger/gruppeundervisning Studentaktiviserende læringsformer o Problembasert gruppearbeid o Ferdighetstrening o Prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe o Refleksjonsnotater Selvstudium og eksamensforberedelser Nedenfor følger en oversikt over de forskjellige læringsformene som brukes i løpet av studiet. Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet og de enkelte emnene. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer, arbeid i grupper og ferdighetstrening for hvert emne. Disse læringsformene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og stimulerer til refleksjon og selvstendig tenkning. Studiet har en tydelig tematisk progresjon hvor studenten i første semester lærer om den friske menneskekroppens funksjon og struktur og i andre semester benytter denne kunnskapen til å få innsikt i og forstå hvordan sykdom og sykelige prosesser manifesteres og presenteres. I løpet av begge semestrene introduseres studentene til vitenskapsteori, statistikk og epidemiologi. Disse fagene gir studentene en innføring i kunnskapsbasert arbeid, og hjelper dem til å identifisere egne læringsog kompetansebehov for å sikre livslang læring 8
9 Forelesninger/gruppeundervisning - er en læringsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I tillegg kan denne arbeidsformen romme dialog med studenter ved at faglige spørsmål fra studentene utdypes. En foreleser har også mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan foreleseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan. Innenfor en del emner med svært rask kunnskapsutvikling, slik som for eksempel ernæringsvitenskap, vil lærebøker, innenfor enkelte emner, være utdatert kun få år etter utgivelse. En foreleser, som er oppdatert på fagområdet, vil derfor kunne formidle nyere kunnskap enn det lærebøkene kan. Bruk av relevante IKT verktøy som quiz og studentresponssystemer (SRS) i undervisningen bidrar til å aktivisere studentene. Problembasert gruppearbeid Problembasert gruppearbeid innebærer at studentene lærer gjennom å arbeide ut fra et problem. Ordet problem vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese/påstand. Problemene har tilknytning til yrkesutøvelsen, slik at det en lærer i studiet kan settes i en direkte sammenheng med yrkeslivet. Problembasert gruppearbeid innebærer stor grad av innflytelse på egen læring, definering av egne læringsbehov og ansvar for egen og andres læring. Gjennom idéutveksling, refleksjon, diskusjon, og tverrfaglig samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Det skjer en stadig utvikling, forandring og tilvekst av kunnskaper innen fagområdet vårt. Det er derfor viktig at en allerede gjennom utdanningen tar ansvar for egen læring, noe en vil får bruk for gjennom praktisk yrkesliv ved tilegnelse av nye metoder og teknikker innenfor fagområdet. Problembasert gruppearbeid er en mye brukt læringsform gjennom hele studiet. For å optimalisere læringen ved denne arbeidsformen arrangeres det seminar om studentaktiviserende læringsformer i begynnelsen av første semester, hvor gruppedynamiske prosesser og problembasert arbeid er et av temaene. Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe - Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. For stedlig gjennomføring skal studenten i løpet av studiet, i grupper, presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I større klasser, hvor det på grunn av tidshensyn, ikke er mulig at alle gruppene får presentert sitt arbeid, løses dette på følgende måte: Alle gruppene forbereder sin presentasjon. På presentasjonsdagen trekkes det ut hvilke grupper som skal presentere. De som ikke får presentert sitt arbeid får en formativ vurdering av selve presentasjonen, mens de som presenterer får en formativ vurdering av selve framførelsen i tillegg. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Denne typen læringsformer benyttes svært variert, avhengig av hvilke læringsutbytter man ønsker å oppnå. Det de forskjellige læringsformene har til felles er at de gir studentene øvelse i skriftlig 9
10 formidling. Dette er en viktig ferdighet i seg selv, da de fleste yrker krever gode skriftlige formidlingsevner. Samtidig er skriving en aktivitet som i seg selv er læringsfremmende. Refleksjonsnotat I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg, og erfaringer fra læringsprosessen. Refleksjonsnotat er et arbeidskrav ved flere av emnene ved årsenheten i grunnmedisin. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ferdighetstrening - I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler på ferdighetstrening er øvelser i anatomisk overflateanatomi, opptak av sykehistorie og enkle kliniske undersøkelser. De praktiske ferdighetene dokumenteres ved hjelp av et digitalt tjenestekort. Dette kortet fylles ut av veileder/underviser ved gjennomført/bestått ferdighetstrening og følger studenten gjennom studiet. Kortet ligger i studentens mappe på læringsplattformen, Luvit, sammen med andre arbeidskrav. Selvstudium- Her legges det til rette for individuell kunnskapservervelse og refleksjon, samt en dypere bearbeiding av fagstoffet i samspill med den øvrige undervisningen. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Tverrfaglighet- Behovet for økt samhandling mellom yrkesgruppene i helsevesenet er tydelig manifestert i Samhandlingsreformen. For å nå dette målet er det viktig at helseutdanningene har fokus på tverrfaglighet og samarbeid på tvers av profesjonsgruppene. Flere av emnene i årsenheten i grunnmedisin er felles for alle bachelorløp ved NH-CK. Dette legger forholdene til rette for læring - og samhandling - på tvers av profesjonsgrupper. Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristiania sin Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. Se siste oppdaterte emnebeskrivelse for detaljer om vurderingsform til hvert enkelt emne. 10
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 48/17) Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning...
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin 60 studiepoeng 2019 Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.02.19 (UU/H-sak
DetaljerNettstudier. Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Nettstudier Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 23.02.18 (UUV-sak 7/18) Side 1 av 9 Innhold 1.
DetaljerStudieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring
Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert
DetaljerSamlingsbasert. Studieplan 2018 Årsenhet i personlig trening (60 studiepoeng) Studiet er etablert av Høyskolekollegiet den (HK-sak 28/17)
Studieplan 2018 Årsenhet i personlig trening (60 studiepoeng) Samlingsbasert Studiet er etablert av Høyskolekollegiet den 15.06.2017 (HK-sak 28/17) Side 1 av 12 Innhold 1. Innledning...3 2. Læringsutbytte...4
DetaljerStudieplan Bachelor i osteopati Kull
Studieplan Bachelor i osteopati Kull 2017-2020 Godkjent i Høyskolekollegiet 11.05.2016 (HK-sak 12/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.2016 (UUV-sak 75/16) Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1.
DetaljerStudieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst vår 2019
Studieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst 2016 - vår 2019 Godkjent i Høyskolekollegiet 11.05.2016 (HK-sak 12/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 12.05.2016 (UUV-sak 30/16) 1 Innhold 1. Opptakskrav...
DetaljerStudieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull
Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2017-2020 Godkjent i Høyskolekollegiet 21.09.2015 (HK-sak 44/15) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.2016 (UUV-sak 74/16) Innhold Innledning...
DetaljerStudieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2016-2019
Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2016-2019 Godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.2013 (HK-sak 66/13) Sist revidert 21.09.2015 (HK-sak 44/15) Sist oppdatert 16.10.2015 (UUV-sak 80/15)
DetaljerStudieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst vår 2020
Studieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst 2017 - vår 2020 Godkjent i Høyskolekollegiet 11.05.2016 (HK-sak 12/16) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.2016 (UUV-sak 71/16) 1 Innhold 1. Opptakskrav...
DetaljerStudieplan Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring Kull
Studieplan Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring Kull 2016-2019 Godkjent i Undervisningsutvalget 17.08.2012 (UUV-sak 9/12) Sist revidert 21.09.2015 (HK-sak 43/15) Sist oppdatert 16.10.2015 (UUV-sak 79/15)
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Osteopati Kull 2017
Studieplan Videreutdanning i Osteopati Kull 2017 Godkjent i Høyskolekollegiet den 21.09.15 (HK-sak 42/15) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.16 (UUV-sak 76/15) Innhold Innledning... 3 1. Læringsutbytte...
DetaljerStudieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse
Studieplan 2018-2021 Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 21.09.15 (HK-sak 44/15) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 49/17) Side 1 av
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Osteopati Kull
Studieplan Videreutdanning i Osteopati Kull 2016-2019 Godkjent i Høyskolekollegiet den 21.09.15 (HK-sak 42/15) Godkjent i Undervisningsutvalget 11.12.15 (UUV-sak 122/15) Innhold Innledning... 3 1. Læringsutbytte...
DetaljerStudieplan Bachelor i ernæring Kull
Studieplan Bachelor i ernæring Kull 2017-2020 Vedtatt i Høyskolekollegiet 08.01.2013 (HK-sak 02-13) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.2016 (UUV-sak 72/16) Innhold Innledning... 3 1. Opptakskrav...
DetaljerStudieplan Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring
Studieplan 2018-2021 Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 21.09.15 (HK-sak 43/15) Sist godkjent i Undervisningsutvalget:14.09.17 (UUV-sak 51/17) Side 1 av 13
DetaljerStudieplan Ettårig videreutdanning i Kommunikasjon og helseledelse Nettbasert med samlinger
Studieplan Ettårig videreutdanning i Kommunikasjon og helseledelse Nettbasert med samlinger GJELDER FRA 2016 Godkjent i Høyskolekollegiet 11.04.16 (HK-sak 08/16) Godkjent i UUV 13.10.16 (UUV-sak 84/16)
DetaljerStudieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull
Studieplan Bachelor i livsstilsendring og folkehelse Kull 2015-2018 Godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.2013 (HK-sak 66/13) Sist revidert 27.01.2014 (HK-sak 04/14) Oppdatert 04.11.2014 Innhold Innledning...
DetaljerStudieplan Bachelor i osteopati
Studieplan 2018-2021 Bachelor i osteopati Studiet er godkjent i Høyskolekollegiet 11.05.16 (HK-sak 12/16) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 18.01.18 (UUV-sak 1/18) Side 1 av 15 Innhold 1. Innledning...
DetaljerStudieplan Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring Kull
Studieplan Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring Kull 2015-2018 Godkjent i Undervisningsutvalget 17.08.2012 (UUV-sak 9/12) Sist revidert 27.01.2014 (HK-sak 03/14) Oppdatert 04.11.2014 Innhold Innledning...
DetaljerStudieplan 2018 Videreutdanning i osteopati
Studieplan 2018 Videreutdanning i osteopati Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 21.09.15 (HK-sak 42/15) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 54/17) Side 1 av 12 Innhold 1. Innledning...
DetaljerStudieplan Bachelor i ernæring
Studieplan 2018-2021 Bachelor i ernæring Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 08.01.2013 (HK-sak 02/13) Sist godkjent i undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 50/17) Side 1 av 13 Innhold 1. Innledning...
DetaljerStudieplan Bachelor i osteopati Kull Godkjent i Høyskolekollegiet HK-sak 75/14
Studieplan Bachelor i osteopati Kull 2015-2018 Godkjent i Høyskolekollegiet 26.11.2014 HK-sak 75/14 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Opptakskrav... 3 2. Læringsutbytte... 3 3. Studiets overordnede
DetaljerStudieplan Bachelor i ernæring. Kull
Studieplan Bachelor i ernæring Kull 2015-2018 Vedtatt i Høyskolekollegiet 08.01.2013 (HK-sak 02-13) Oppdatert 04.11.2014 Innhold Innledning... 3 1. Opptakskrav... 4 2. Læringsutbytte... 5 3. Studiets overordnede
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerStudieplan Bachelor i akupunktur Deltid
Studieplan 2017-2021 Bachelor i akupunktur Deltid Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet 11.05.16 (HK-sak 12/16) Studieplanen er godkjent av Undervisningsutvalget: 18.01.18 (UUV-sak 3/18) og 22.03.18
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i psykologi
Programbeskrivelse Årsenhet i psykologi 60 studiepoeng 2019-2020 Studiet er akkreditert av styret: 14.12.18 (HK-sak 35.4/18) Studiet ble godkjent: 14.12.2018 (UU/H-sak 45/18) Programbeskrivelsen er godkjent
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerStudieplan Bachelor i akupunktur
Studieplan 2018-2021 Bachelor i akupunktur Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet 11.05.16 (HK-sak 12/16) Sist godkjent i Undervisningsutvalget: 18.01.18 (UUV-sak 2/18) Side 1 av 15 Innhold 1. Innledning...
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i akupunktur. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i akupunktur 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet 11.05.16 (HK-sak 12/16) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 10.10.18 (UU/H-sak
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i ernæring. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i ernæring 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 08.01.2013 (HK-sak 02/13) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 10.10.18 (UU/H-sak
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i akupunktur Deltid. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i akupunktur Deltid 180 studiepoeng 2018 Studiet er godkjent av Høyskolekollegiet 11.05.16 (HK-sak 12/16) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 10.10.18 (UU/H-sak
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerProgrambeskrivelse Videreutdanning i osteopati. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Videreutdanning i osteopati 60 studiepoeng 2019 Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 21.09.15 (HK-sak 42/15) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 31.10.18 (UU/H-sak
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerProgrambeskrivelse Årsenhet i serviceledelse. 60 studiepoeng
Programbeskrivelse Årsenhet i serviceledelse 60 studiepoeng 2019-2020 Studiet er akkreditert av styret 14.12.2018: (Sak 35.4) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget 6.12.2018: (UU/B-sak 71/18)
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i biomedisin. 180 studiepoeng Side 1 av 14
Programbeskrivelse Bachelor i biomedisin 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert av styret: 14.12.2018 (Sak 35.4/18) Studiet er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.03.2019 (UU/H-sak 11/19) Programbeskrivelsen
DetaljerStudieplan 2015/2016
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et
DetaljerStudieplan 2017/2018
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerAvansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)
Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerStudieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen
Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerStudieplan Bachelor i Akupunktur deltid Innpass i studiets andre studieår
Studieplan 2018-2021 Bachelor i Akupunktur deltid Innpass i studiets andre studieår Studiet er etablert av Høyskolekollegiet: 00.00.00 og godkjent på nytt 11.05.16 (HK-sak 12/16) Sist godkjent i undervisningsutvalget:
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø
DetaljerStudieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management
Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan; årsenhet idrett
Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 PED1003 Pedagogikk årsstudium, del 2 Dette studiet utgjør del 2 av årsstudiet i pedagogikk. For mer detaljert om studiet - se fullstendig beskrivelse under. Opptakskrav Opptakskravet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerDigital økonomi og organisasjon
NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerStudieplan 2010/2011
Årsstudium i idrett Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerPED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle Emnekode: PED1003/1 Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 4: Dannelse
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerStudieplan, årsenhet idrett
Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
Detaljer