Studieplan Ettårig videreutdanning i Kommunikasjon og helseledelse Nettbasert med samlinger

Transkript

1 Studieplan Ettårig videreutdanning i Kommunikasjon og helseledelse Nettbasert med samlinger GJELDER FRA 2016 Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 08/16) Godkjent i UUV (UUV-sak 84/16)

2 Innhold Innledning Opptakskrav Læringsutbytte Studiets overordnede struktur Studiets læringsformer Vurderingsformer Utveksling/internasjonalisering

3 Innledning God kommunikasjon er den fundamentale forutsetningen for vellykket ledelse. Ledere i helsevesenet står ovenfor mange kommunikasjonsutfordringer. Mange av disse utfordringene handler om motsetningen mellom en klassisk medisinsk og en moderne økonomisk ideologi, men de har også med helsevesenets kompleksitet, rammebetingelser og profesjonsmotsetninger å gjøre. Kommunikasjon og helseledelse er spesielt godt egnet for kandidater som har jobbet noen år i helsesektoren og som ønsker å få formalisert sine kommunikasjons- og lederferdigheter. Gjennom studiet vil kandidatene lære seg viktige strategier for å styrke kommunikasjon og samspill mellom ledere og medarbeidere. Kandidaten vil blant annet få innsikt i forskjellige lederteorier, organisasjonskultur, helsepolitikk, helserett samt personalledelse. Ledere og potensielle ledere i helsevesenet vil tilegne seg nødvendig kompetanse til å kunne utøve ledelse i en kompleks sektor preget av høye krav til tverrfaglig samarbeid. Gjennom studiet vil kandidaten tilegne seg kompetanse som bidrar til å sikre rekruttering, godt arbeidsmiljø og rett ressursutnyttelse i virksomheten. 1. Opptakskrav Generelle krav Opptakskravet til videreutdanningen er fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang. Realkompetanse Søkere som ikke oppfyller dette kravet og som er 25 år eller eldre, kan tas opp dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet, jf. lov om universiteter og høgskole 3-6 (2). Det er viktig at søkerne har de faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha den formelle kompetansen. For utdanning som har tre års høgskoleutdanning som opptakskrav, kan normalt bare ett år erstattes med realkompetanse. Opptak på grunnlag av realkompetanse til master- og videreutdanninger krever at søkerne dokumenterer kompetanse som er på samme nivå som det formelle opptakskravet. Høyskolen Kristiania vil vurdere kvalifikasjoner i forhold til det faget en ønsker å studere. Faglige krav Høyere utdanning: Søkere som ikke oppfyller minstekravet for opptak må ha minimum 120 studiepoeng fra høyere utdanning innenfor fagområdet som er spesifisert for hvert enkelt studium. 3

4 2. Læringsutbytte Mål for studiet Det overordnede målet for kurset er å gi kandidatene formaliserte kunnskaper og ferdigheter innenfor kommunikasjon og ledelse i helsevesenet. Læringsutbyttet for kommunikasjon og helseledelse deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Etter å ha fullført Kommunikasjon og helseledelse skal kandidatene være i stand til å: beskrive hvordan helsevesenet er bygget opp og hvordan det styres forklare de viktigste elementene innenfor helserett og helsepolitikk gjøre rede for begrepene organisasjonsstruktur og organisasjonskultur beskrive sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonelle organisasjoner som har betydning for ledelse gjøre rede for utfordringer ved ledelse og organisering i helsesektoren forklare begrepet New Public Management diskutere kultur og verdier i organisasjoner gjøre rede for elementær retorisk teori og terminologi forklare hvordan språk, stil og samhandling brukes for å overbevise i tale og tekst beskrive potensielle konfliktområder i en organisasjon gjøre rede for lovgivers krav til utøvelse av personallederfunksjonen beskrive potensielle omstillingsprosesser i en organisasjon gjengi viktig forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter Etter å ha fullført Kommunikasjon og helseledelse skal kandidatene ha ferdigheter til å: sette sammen og organisere en enhet innenfor helsevesenet, etter lovens rammeverk følge aktuell lovgivning for å finne svar på viktige helserettslige spørsmål bruke teoretisk kunnskap til å identifisere problemområder i organisasjonen og foreslå tiltak for å kunne håndtere disse bidra til kompetanseutvikling og kvalitetsheving ved å lede kunnskapsarbeidet i egen enhet utføre ledelse som ivaretar helsesektorens krav til kvalitet, effektivitet og samhandling bidra til å utvikle kulturen i en avdeling vise hvordan ledergruppen kan bidra til organisasjonens resultater framstille en sak klart og forståelig og kunne argumentere effektivt og troverdig, både internt i organisasjonen og ovenfor eksterne aktører, f.eks. media gjennomføre konflikthåndtering i organisasjonen vise forståelse for ulike former for kommunikasjon og styring på arbeidsplassen anskaffe, forvalte og avvikle humankapital på forsvarlig vis 4

5 gjennomføre omstillingsprosesser i organisasjonen oppdatere sine kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdet Generell kompetanse Etter fullført Kommunikasjon og helseledelse skal studentene ha tilegnet seg kompetanse og holdninger til å: beherske god og effektiv ledelse innenfor helsesektoren arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring vise gode holdninger i kontakt med medmennesker med ulike forutsetninger, ambisjoner og behov utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 5

6 3. Studiets overordnede struktur Kommunikasjon og helseledelse består av åtte emner á 7,5 studiepoeng. Alle emnene er obligatoriske. 2. sem 1. sem Klinisk ledelse og samhandling Helsepolitikk og helserett Kommunikasjon i ledelse Organisasjon og ledelse Operativ personalledelse Ledelse av profesjoner og kunnskapsarbeid Endringsledelse og kommunikasjon Helseledelse og kultur Studiet har en tematisk progresjon og det anbefales å ta emnene i kronologisk rekkefølge. 4. Studiets læringsformer Studiet er basert på en fleksibel, nettbasert gjennomføring etter Høyskolen Kristianias modell for nettstudier, med bruk av videoforelesninger, øvingsoppgaver og obligatoriske innsendingsoppgaver. Ved emnet "kommunikasjon i ledelse" gjennomføres det i tillegg samlingsbasert undervisning, hvor det vektlegges varierte arbeidsformer med fokus på studentaktiviserende læringsformer. Et eksempel på dette er ferdighetstrening hvor studentene øver på presentasjonsteknikk og formidling. Stimulering til samarbeid og stor grad av egenaktivitet er også sentrale mål for studiet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Høyskolen Kristiania, institutt for helsefag har som mål å tilby fremragende og innovativ FoU-basert utdanninger. Sammen med resten at Høyskolen Kristiania har vi et tydelig fokus på et moderne, variert og fleksibelt læringsmiljø. I tråd med dette opprettet høyskolen i 2014 et IT- og Læringsteknologisenter, som legger forholdene svært godt til rette for et optimalt læringsmiljø, enten det skjer stedlig eller via nett. Gjennom de ulike emnene i studiet legges det opp til følgende læringsformer: Nedlastbare videoforelesninger Studentaktiviserende læringsformer: o Problembaserte innsendingsoppgaver o Innlevering av videopresentasjon o Øvingsoppgaver o Ferdighetstrening på samlinger Selvstudium og eksamensforberedelser Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet og de enkelte emnene. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer, arbeid i grupper og ferdighetstrening for hvert emne. Disse læringsformene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og stimulerer til refleksjon og selvstendig tenkning. 6

7 (video)forelesninger - er en læringsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. En foreleser har også mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan foreleseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan. Innenfor en del emner med svært rask kunnskapsutvikling, vil lærebøker innenfor enkelte emner, være utdatert kun få år etter utgivelse. En foreleser, som er oppdatert på fagområdet, vil derfor kunne formidle nyere kunnskap enn det lærebøkene kan. For alle emner i kurset er forelesninger gjort tilgjengelig via video. Høyskolen Kristiania har to TVstudio, og to auditorier med utstyr for opptak. I motsetning til stedlige forelesninger, som tradisjonelt gjennomføres i 45 minutters bolker, tilstrebes det å lage opptak av kortere forelesninger på maks 15 minutter. Det blir således mange flere forelesninger men av kortere varighet. Vår erfaring er at dette er mer praktisk og bedre pedagogisk sett for studentene. Nettveiledere ivaretar interaksjon og dialog med studentene på de nettbaserte emnene. Studentene har tilgang til ulike oppgaver, samt at de må levere obligatoriske innsendingsoppgaver for å kvalitetssikre progresjonen og læringsutbytte underveis i studiet. Innsendingsoppgaver studentene må gjennomføre og få godkjent to innsendingsoppgaver fra hvert emne. Innsendingsoppgavene er problembaserte og krever at studentene reflekterer og resonnerer rundt sine svar. Flere av oppgavene vil være praktisk rettet, slik at studentene i stor grad blir testet i ferdighets- og kompetansemål for det aktuelle emnet. Et eksempel på en praktisk rettet oppgave er en innleveringsoppgave i emnet "kommunikasjon i ledelse", hvor studentene skal filme seg selv mens de formidler et budskap til en bestemt målgruppe. Video av presentasjonen blir lastet opp på læringsplattformen Luvit, og vurdert av nettveileder. Ferdighetstrening I løpet av studiet skal studentene tilegne seg praktiske ferdigheter gjennom øvelser, under veiledning. Ferdighetstrening i dette studiet vil primært være tilknyttet øvelser i kommunikasjon og formidling. Læringsformen egner seg best for stedlig gjennomføring og vil derfor primært bli brukt på den undervisningen som skal gjennomføres samlingsbasert, på høyskolen. Dagens teknologi muliggjør også muligheten for å gjennomføre en variant av denne læringsformen for nettbasert undervisning. Via læringsportalen kan studenter enkelt dele videoopptak av praktiske oppgaver, enten i sanntid eller som opptak. Studenten kan så få en muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra veileder. Selvstudium Her legges det til rette for individuell kunnskapservervelse og refleksjon, samt en dypere bearbeiding av fagstoffet i samspill med den øvrige undervisningen. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. 7

8 5. Vurderingsformer Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og etter avsluttet emne. De ulike eksamens- og vurderingsformene er valgt i henhold til hvilken evne de har til å teste den kunnskap, de ferdigheter og den kompetansen som er definert som læringsutbytte i hvert emne. I tillegg skal eksamensformene bidra til et optimalt læringsutbytte underveis i emnet. Multiple choice eksamen (3 timer) Denne eksamensformen egner seg godt til å teste teoretisk kunnskap studentene har tilegnet seg. Fordi eksamen består av mange spørsmål ( stk), har man også mulighet til å teste hele pensum. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen: Flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) Flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige) Individuell skriftlig eksamen (3 timer) Eksamensformen kan være en kombinasjon av flervalgsspørsmål og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester studentenes evne til faktapugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt område. Hjemmeeksamen (3 dager) Denne eksamensformen er spesielt velegnet til å vurdere studentenes evne til faglig refleksjon og evne til å skriftlig formidle kunnskaper, ferdigheter og holdningsmål. Videre er vurderingen velegnet til å teste kandidatens evner til å jobbe kunnskapbasert, dvs å kunne innhente relevant faglitteratur og vise at de behersker kildehenvisning og kildekritikk. Oversikt over studiets emner og summative vurderingsformer (alle emner er 7,5 stp) Emne Helsepolitikk og helserett Organisasjon og ledelse Klinisk ledelse og samhandling Helseledelse og kultur Ledelse av profesjoner og kunnskapsarbeid Kommunikasjon i ledelse Operativ personalledelse Endringsledelse og kommunikasjon Vurderingsform Hjemmeeksamen (3 dager) Hjemmeeksamen (3 dager) Multiple choice eksamen (3 timer) Tabell 5.1 Oversikt over kursets emner og vurderingsformer 6. Utveksling/internasjonalisering Det tilrettelegges for utveksling med Deakin University i Australia for denne årsenheten. 8