Studieplan Bachelor i ernæring. Kull

Transkript

1 Studieplan Bachelor i ernæring Kull Vedtatt i Høyskolekollegiet (HK-sak 02-13) Oppdatert

2 Innhold Innledning Opptakskrav Læringsutbytte Studiets overordnede struktur Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering/utveksling Emnebeskrivelser

3 Innledning Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom kosthold og helse på celle-, individ-, og gruppenivå. Fagområdet inkluderer kunnskap om biokjemi, anatomi, fysiologi, sykdomslære, psykologi, kommunikasjon, kostholdsforskning og vitenskapelig arbeidsmetoder. Sentralt i ernæringsfaget er beskrivelse og analyse av forekomst, årsaker, konsekvenser, forebygging og behandling av ernæringsrelaterte tilstander. I global sammenheng er underernæring stadig et problem, og millioner av mennesker, spesielt barn, dør hvert år av sult og mangelsykdommer. I skarp kontrast til dette faktum står vestens overflodssamfunn, der overernæring og livsstilssykdommer er de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommene finner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes mellitus. Både i behandling og forebygging av disse sykdommene er ernæring og riktig kosthold viktig. Kostholdet vårt kan også føre til mindre alvorlige problemer som tannråte, overvekt, forstoppelse og matallergi-/intoleranser. Ernæringsintervensjon og kostholdsopplysning er viktig i forebygging av de fleste helseutfordringene som samfunnet vårt står ovenfor. Ernæringsarbeidet er vesentlig i folkehelsearbeidet i ulike sektorer. Tilgang på ernæringsfaglig kompetanse er svært lav i Norge og betydelige lavere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Å gjøre det enklere for befolkningen å ta de gode helsevalgene fordrer tilgang på informasjon fra kilder man har tillit til. Mangelfull tilgang på et ernæringsfaglig tilbud står i sterk kontrast til befolkningens tilgang på råd fra lekfolk og oppslag i dagspressen. Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) ønsker å utdanne studenter som kan bidra til å dekke etterspørselen av denne viktige fagkompetansen. NHCK tilbyr et bachelorprogram i ernæring, et bachelorløp som skal være tydelig profesjonsrettet. Studiet har både et biologisk og et samfunnsrettet perspektiv og vektlegger kunnskap innen forebygging, kartlegging, behandling av ernæringsrelaterte tilstander i ulike befolkningsgrupper. Formidling av ernæringsbudskap og kostrådsveiledning til både individer og grupper er også en sentral del av studiet. En bachelor i ernæring vil kvalifisere til forebyggende og rehabiliterende ernæringsarbeid, både i offentlig og privat sektor, i jobber som krever både teoretisk og praktisk forståelse. 3

4 1. Opptakskrav Opptakskravet til basisåret, årsenhet i grunnmedisin, er generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1/S1+S2 + kjemi 1 (etter Kunnskapsløftet) eller 2MX/2MY/3MZ + 2KJ (etter Reform 94) eller tilsvarende. 4

5 2. Læringsutbytte Mål for studiet Det overordnede målet for dette studiet er å utdanne reflekterte og kompetente yrkesutøvere som gjennom forebygging, veiledning og behandling av ernæringsrelaterte tilstander skal bidra til å bedre folkehelsen i Norge. Læringsutbyttet for bachelorstudiet ernæring deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Etter fullført bachelorstudium i ernæring skal studentene være i stand til å: beskrive den friske menneskekroppens struktur og funksjon kunne forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom beskrive oppbygningen av helsesektoren og gi eksempler på de utfordringer den står ovenfor beskrive vitenskapsteoretiske tilnærmingsmetoder og statistiske metoder brukt i forskningsarbeid liste opp metoder som brukes for å kartlegge kostholdet og forklare styrker og svakheter ved de ulike metodene gjøre rede for hvordan maten vi spiser fordøyes og absorberes og hvordan de forskjellige næringsstoffer og vitaminer/mineraler påvirker kroppen vår, både på organisme- og cellenivå kjenne til hovedelementene i nasjonale målsetninger og handlingsplaner for et sunnere kosthold beskrive de viktigste helseeffektene av basismatvarene i det norske kostholdet med bakgrunn i relevant forskning beskrive de viktigste alternative dietter/trenddietter i lys av tilgjengelig vitenskapelig litteratur gjøre rede for hensyn som bør ivaretas for grupper som gravide, barn/unge, eldre, funksjonshemmede, idrettsutøvere og mennesker med ulik kulturell bakgrunn som søker kostveiledning redegjøre for tiltak som kan settes i verk både for å forebygge, lindre, behandle feilernæring og livsstilssykdommer gjøre rede for de grunnleggende psykologiske prosessene som ligger bak helseatferd og atferdsendring Ferdigheter Etter fullført bachelorstudium i ernæring skal studentene ha ferdigheter til å: beregne energibehov og vurdere sammensetningen av kostholdet i forhold til anbefalt inntak av mikro- og makronæringsstoffer gi grunnleggende kostholdsråd til enkeltindivider og grupper i ulike livsfaser gjøre en vurdering av ernæringsstatus hos enkelte pasientgrupper ut i fra nødvendig informasjon, og på bakgrunn av dette gjennomføre ernæringsmessige tiltak, veiledning og oppfølging skrive journalnotat finne, henvise til og vurdere sentralt fagstoff innen ernæring kunne evaluere forskningslitteratur innen ernæring og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse og holdningsmål Etter fullført bachelorstudium i ernæring skal studentene tilegnet seg kompetanse og holdninger til å: analysere og trekke ut relevant dokumentasjon fra forsknings- og utviklingsarbeid, og bruke dette som grunnlag for å treffe begrunnede valg med hensyn til metoder i ernæringsarbeidet 5

6 arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse vise innsikt og praktisk forståelse av kommunikasjon som verktøy i en relasjonsprosess som skal føre til livsstilsendring reflektere over sin egen profesjons rolle i samfunnet samt etiske problemstillinger i forbindelse med yrkesutøvelse identifisere og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter for å sikre livslang læring formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig 6

7 3. Studiets overordnede struktur Bachelor i ernæring er et treårig studium som totalt teller 180 studiepoeng. Studiet kan overordnet deles inn i tre komponenter: basisår, fordypningsemner og fordypningsoppgave (bacheloroppgave) Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter studieår Komponent Studiepoeng Beskrivelse Basisår Fordypningsemner Bacheloroppgave, vitenskapsteori, statistikk og metode En grunnleggende kjerne av basisfag (se figur 1 under) danner et basisår. Disse emnene gir kunnskaper og ferdigheter som danner grunnlaget for videre fordypning, og skal optimalisere utbyttet av påfølgende fordypningsemner. Basisåret består av sentrale fag som inngår i de fleste bachelorløp med fordypning innenfor ernæring eller folkehelsearbeid Fordypningsdelen består av fordypning innen ernæringsfysiologi. Emnenes innhold og rekkefølge bygger på hverandre og skal dermed utgjøre en naturlig progresjon i fordypningsdelen. Fordypningsemnene dekker nøkkelområder som gir nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å jobbe med ernæringsarbeid. Gjennom disse emnene skal studentene gjennomføre et systematisk og målrettet forskningsrelatert arbeid. Disse emnene hører naturlig sammen og kalles derfor en fagstreng i vitenskapelig fordypningsarbeid. Fordypningsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 120 studiepoeng og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. Studiet gjennomføres over seks semestre og er bygget opp med tre emner à 10 studiepoeng per semester på følgende måte: 7

8 6. semester MOT 300 Motiverende kommunikasjon ERN 320 Ernæringsfysiolog i arbeid (inkl. praksis) VF 200 Bacheloroppgave 5. semester ERN 310 Ernæring gjennom livet ERN 3 Ernæring og prestasjon VF 100 Vitenskapsteori, metode og statistikk 4. semester ERN 240 Mikronæringsstoffer ERN 250 Innføring i klinisk ernæring ERN 260 Kostveiledning ved livsstilssykdom 3. semester ERN210 Mat, fysisk aktivitet helse og ERN 220 Energiomsetning ERN 230 Energigivende næringsstoffer 2. semester MED 4 Sykdomslære 1 MED 5 Sykdomslære 2 MED 6 Samfunn, individ og helse 1. semester MED 1 Anatomi og fysiologi 1 MED 2 Anatomi og fysiologi 2 MED 3 Anatomi og fysiologi 3 Figur 1. Oppbygging av emner studieår. Se emnebeskrivelser for oppdaterte emnenavn og emnekoder. 8

9 4. Læringsformer Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. NHCK vektlegger studentaktiviserende læringsformer hvor fokus dreies fra undervisning, hvor foreleseren er i sentrum, til læring, hvor studenten blir subjekt i sin egen læringssituasjon. Dette stimulerer til økt læring og er også i tråd med kvalitetsreformens økte fokus på læringsutbytte. Det legges opp til følgende læringsformer ved bachelorstudiet i ernæring: forelesninger/gruppeundervisning studentaktiviserende læringsformer o problembasert gruppearbeid o ferdighetstrening o prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe o medstudentrespons o refleksjonsnotater o praksisarbeid selvstudium og eksamensforberedelser Bortsett fra forelesninger definerer vi de resterende læringsformene som studentaktiviserende. Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert studieår. Disse læringsformene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet og stimulerer til utdannelsen av reflekterte og kompetente yrkesutøvere. Studiet har en tydelig tematisk progresjon hvor studenten går fra det generelle til det spesifikke. Det første studieåret gir studentene solide kunnskaper og ferdigheter innenfor generelle helsefag (anatomi/fysiologi/sykdomslære), mens de to neste årene gir økende grad av ferdigheter og kompetanse innenfor ernæring, helse og vitenskapelig fordypningsarbeid. Forelesninger/gruppeundervisning Dette er en læringsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I tillegg kan denne arbeidsformen romme dialog med studenter ved at faglige spørsmål fra studentene utdypes. En foreleser har også mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan foreleseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan. Innenfor en del emner med svært rask kunnskapsutvikling, slik som for eksempel ernæringsvitenskap, vil lærebøker, innenfor enkelte emner, være utdatert kun få år etter utgivelse. En foreleser, som er oppdatert på fagområdet, vil derfor kunne formidle nyere kunnskap enn det lærebøkene kan. Bruk av relevante IKT verktøy som quiz og studentresponssystemer (SRS) i undervisningen bidrar til å aktivisere studentene. Problembasert gruppearbeid Problembasert gruppearbeid innebærer at studentene lærer gjennom å arbeide ut fra et problem. Ordet problem vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese/påstand. Problemene vil ha tilknytning til yrkesutøvelsen, slik at det en lærer i studiet kan settes i en direkte sammenheng med yrkeslivet. Problembasert gruppearbeid innebærer stor grad av innflytelse på egen læring, definering av egne læringsbehov og ansvar for egen og andres læring. Gjennom idéutveksling, refleksjon, diskusjon og tverrfaglig samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. 9

10 Det skjer en stadig utvikling, forandring og tilvekst av kunnskaper innen fagområdet vårt. Det er derfor viktig at en allerede gjennom utdanningen tar ansvar for egen læring, noe en vil får bruk for gjennom praktisk yrkesliv ved tilegnelse av nye metoder og teknikker innenfor fagområdet. I begynnelsen av første semester deles studentene inn i mindre grupper. Gruppene er tverrfaglige i deler av studiet (der hvor det er fellesemner for flere bachelorgrader), og består av studenter fra forskjellige bachelorløp (ernæring, osteopati, akupunktur, fysisk aktivitet og ernæring og friskliv og lokalt folkehelsearbeid). Gruppene møtes i snitt ca. to timer per uke gjennom semesteret, og jobber etter en bestemt problemløsningssyklus (syv-trinnsmodellen). Gruppene ledes av studentene som også fordeler roller seg i mellom. Hver gruppe har en veileder fra høyskolen, som har som sin hovedoppgave å fasilitere studentenes læringsprosess. Som veiledere bruker vi kun fast ansatte fra fagstaben, og de aller fleste har mange års erfaring med veiledning av gruppearbeid. Problembasert gruppearbeid er en mye brukt læringsform gjennom hele studiet. For å optimalisere læringen ved denne arbeidsformen arrangeres det seminar om studentaktiviserende læringsformer i begynnelsen av første semester, hvor gruppedynamiske prosesser og problembasert arbeid er et av temaene. Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Bacheloroppgaven er eksempel på et prosjektarbeid. I løpet av studiet skal studentene, i grupper, presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I større klasser, hvor det av tidshensyn, ikke er mulig at alle gruppene får presentert sitt arbeid, løses dette på følgende måte: Alle gruppene forbereder sin presentasjon. På presentasjonsdagen trekkes det ut hvilke grupper som skal presentere. De som ikke får presentert sitt arbeid får en formativ vurdering av selve presentasjonen, mens de som presenterer får en formativ vurdering av selve framførelsen i tillegg. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Denne typen læringsformer benyttes svært variert, avhengig av hvilke læringsutbytter man ønsker å oppnå. Det de forskjellige læringsformene har til felles er at de gir studentene øvelse i skriftlig formidling. Dette er en viktig ferdighet i seg selv, da de fleste yrker krever gode skriftlige formidlingsevner. Samtidig er skriving en aktivitet som i seg selv er læringsfremmende. Medstudentrespons Denne læringsformen innebærer at studentene gir formativ tilbakemelding på medstudenters arbeidskrav. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. I begynnelsen av første semester arrangeres det et seminar om studentaktiviserende læringsformer, hvor et av hovedpunktene omhandler medstudentrespons. For å få denne arbeidsformen til å virke optimalt bør kriteriene som studentene gir tilbakemelding etter, være tydelige. Disse kriteriene utarbeides i samarbeid med studentene. Refleksjonsnotat I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg, og erfaringer fra læringsprosessen. Refleksjonsnotat er et arbeidskrav ved flere av emnene ved bachelorstudiet i ernæring. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ferdighetstrening Yrkesutøvelse innenfor forebyggende og helsefremmende helsearbeid krever betydelig praktiske ferdigheter. I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler på ferdighetstrening er øvelse i å gjennomføre gruppetrening, motiverende helsekommunikasjon/endringsveiledning, anatomisk overflateanatomi, kostveiledning med mer. De praktiske ferdighetene dokumenteres ved hjelp av et digitalt tjenestekort. Dette kortet fylles ut av 10

11 veileder/underviser ved gjennomført/bestått ferdighetstrening og følger studenten gjennom hele utdanningen. Kortet ligger i studentens mappe på læringsplattformen, Luvit, sammen med andre arbeidskrav. Praksis Det vil foregå to typer praksis, intern praksis og ekstern praksis. Intern praksis vil foregå ved NHCKs studentklinikk og fysiologisk testlaboratorium. Gjennom studentklinikken, som er et samarbeidsprosjekt med akupunktur og osteopatiutdanningene, vil studenter under veiledning vurdere ernæringsstatus, kartlegge kosthold, gi kostholdsråd, samt få trening i kommunikasjon og endringsveiledning. Den interne praksisen vil være en progressiv og integrert del av hele studieforløpet. Undervisningen og veiledning vil foregå i små grupper og har til hensikt å etterligne arbeidsrelevante situasjoner, men i en trygg og veiledet setting. Den interne praksisen har til hensikt å øke både kunnskaps- og ferdighetsnivået og dermed gjøre studenter bedre egnet til å møte så vel den eksterne praksisen som framtidig yrkessituasjoner. Den eksterne praksisen skal gjennomføres i løpet av siste studieår og har et omfang på 100 timer. Høyskolen oppfordrer studenter til å finne egen praksisplass, som et virkemiddel til økt læringsutbytte og engasjement. Finner studenter egen praksisplass skal imidlertid høyskolen godkjenne både praksisplassen og veileder. Høyskolen vil imidlertid til enhver tid ha et utvalg av praksisplass-avtaler og veiledere som garanterer studenter, som ikke selv har funnet egnet sted, praksisplass og veiledning. Den eksterne praksisen har til hensikt å øke relevanskvaliteten av utdanningen ved å knytte teori og arbeidsrelevante situasjoner sammen. Den eksterne praksisen skal også gi studentene et realistisk innblikk i framtidig yrkesutøvelse. Samtidig videreutvikles viktige ferdigheter, for eksempel gjennomføring av helsekartlegging, kostholdsveiledning, helsekommunikasjon, i en realistisk setting og under kyndig veiledning. Egenstudier Her legges det til rette for individuell kunnskapservervelse og refleksjon, samt en dypere bearbeiding av fagstoffet i samspill med den øvrige undervisningen. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. 11

12 5. Vurderingsformer Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og etter avsluttet emne. De ulike eksamens- og vurderingsformene er valgt i henhold til hvilken evne de har til å teste den kunnskap, de ferdigheter og den kompetansen som er definert som læringsutbytte i hvert emne. I tillegg skal eksamensformene bidra til et optimalt læringsutbytte underveis i emnet. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses det enkelte emnes egenart og som gir studentene ulike former for utfordringer, både individuelt og i grupper. Vi ønsker å styrke sammenhengen mellom undervisning/læring og vurderingsform og finne arbeidsformer som kan fungere som redskap både for vurdering og læring samtidig. Vi tilstreber i tillegg å gjøre vurderingsformen mest mulig relevant i forhold til situasjoner studenten vil stå ovenfor i praksis. Vi skiller mellom formativ og summativ vurdering. Den formative vurderingen har til hensikt å gi studenten fortløpende tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet. Den formative vurderingen har som hensikt å fremme læring hos studenten, og er således vurdering for læring. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet i slutten av et emne og gi studenten informasjon om nivået til studenten ved avslutningen av prosjektet/emnet. Den summative vurderingen er vurdering av læring. Den formative vurderingen finner primært sted gjennom mappevurdering. Den gjennomføres på ulike måter gjennom semesteret og er tilpasset det enkelte emnets egenart og mål for læringsutbytte. Gjennom studiet samler studentene arbeidskravene sine, dvs skriftlige oppgaver, presentasjoner, refleksjonsnotater, tjenestekort (dokumentasjon på praktiske ferdighetskrav) med mer i en arbeidsmappe. Noen av arbeidskravene vil være å vurdere medstudenters arbeidskrav. Studentene får en formativ vurdering av arbeidskravene sine etter innlevering. Studentene kan på bakgrunn av kommentarene forbedre arbeidskravene. Bruk av mappe som arbeidsform stimulerer studentene til å jobbe jevnt gjennom studiet og krever at studentene inntar en aktiv rolle i sin egen læringsprosess. NHCK benytter flere ulike former for summativ vurdering som er tilpasset det enkelte emnet. Eksamen er en summativ vurdering hvor vi skal vurdere om studenten har nådd målet, dvs. om de har tilegnet seg den nødvendige kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er beskrevet i læringsutbyttet. Ved summativ vurdering blir studenten vurdert etter Nasjonal karakterskala fra A-F eller bestått/ikke bestått. Multiple choice eksamen Denne eksamensformen brukes primært på teoretiske emner. Eksamensformen egner seg godt til å teste mengde teoretisk kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende forståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å forholde seg til det de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen: Flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) Flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige) Matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise) Riktig/galt (to alternativer hvor ett er riktig og ett galt) Individuell skriftlig eksamen Denne eksamensformen brukes som et alternativ til multiple choice eksamen og hovedsakelig på teoretiske emner. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne pluss at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Poenget er at studentene ut over i studiet hele tiden stimuleres til å forholde seg til alt de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Eksamensformen kan også gjennomføres som en kombinasjon av multiple choice og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester studentenes evne til faktapugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt område. 12

13 Mappe (vurdering) Ved mappeeksamen tas det utgangspunkt i de arbeidene studentene har gjort underveis i studiet. Ved å ta utgangspunkt i det arbeidet studentene har gjort underveis, vektlegges deres arbeid gjennom året. Dette stimulerer til en jevnere arbeidsprosess, som gir en bedre læringsprosess, enn en leseinnspurt mot en skoleeksamen. Mappevurdering gir rom for stor variasjonsbredde og tilbyr dermed mulighet for studenter med ulike interesser til å vise sin kompetanse på forskjellige områder. Mappe som eksamensform gjennomføres på forskjellige måter: Hele arbeidsmappen innleveres for sensurering Deler av mappen innleveres, dvs. presentasjonsmappe (studentene kan påvirke hvilken del av mappen som innleveres) Hjemmeeksamen kan bygge videre på arbeidskrav i mappen Arbeidsmappen eller presentasjonsmappen kan danne grunnlaget for muntlig eksamen Arbeidsmappen eller presentasjonsmappen kan danne grunnlag for gruppeeksamen Denne eksamensformen kan benyttes svært variert, og er blant annet velegnet til å teste studentenes evne til kritisk tenkning, refleksjon, evne til å jobbe tverrfaglig i gruppe samt helhetlige forståelse av emnet og yrkesutøvelsen. Klinisk metodisk eksamen Denne vurderingen er spesielt velegnet til å vurdere studentenes evne til faglig sikkerhet og kompetanse i møte med pasient, og studentenes utvikling som terapeuter samt helhetlig forståelse av emnet og yrkesutøvelsen. Videre er vurderingen velegnet til å vurdere studentenes evne til kommunikasjon og samarbeid. Tabell 2. Oversikt over studiets emner og vurderingsformer. Kode Navn Semester SP Vurdering Sensorer Gradering MED 1 Anatomi og fysiologi MC Én intern* A-F MED 2 Anatomi og fysiologi MC Én intern* A-F MED 3 Anatomi og fysiologi MC Én intern* A-F MED 4 Sykdomslære MC Én intern* A-F MED 5 Sykdomslære MC Én intern* A-F MED 6 Samfunn, individ og helse 2 10 HJ To interne A-F ERN 210 Mat, fysisk aktivitet og helse 3 10 HJ To interne A-F ERN 220 Energiomsetning 3 10 SE Én intern* A-F ERN 230 Energigivende næringsstoffer 3 10 SE Én intern* A-F ERN 240 Mikronæringsstoffer 4 10 SE Én intern* A-F ERN 250 Innføring i klinisk ernæring 4 10 MG To interne Bestått / ikke bestått ERN 260 Kostveiledning ved livsstilssykdom 4 10 HJ To interne A-F 13

14 ERN 310 Ernæring gjennom livet 5 10 MP En intern Bestått / ikke bestått ERN 3 Ernæring og prestasjon 5 10 SE Én intern* A-F VF 100 Vitenskapsteori, metode og statistikk 5 10 SE Én intern* A-F MOT 300 Motiverende kommunikasjon 6 10 MM To interne A-F ERN 320 Ernæringsfysiolog i arbeid 6 10 KE To interne A-F VF 200 Bacheloroppgave 6 10 Intern og ekstern A-F **følgende koder brukes for beskrivelse av vurderingsmetoder MC Multiple choice, individuell eksamen SE Skriftlig, individuell eksamen MP Mappevurdering, presentasjonsmappe HJ Hjemmeeksamen (individuelt eller i gruppe) MG Mappevurdering, gruppe KE Klinisk metodisk eksamen MM Muntlig eksamen * Ved vurderingsformer med én intern sensor skal eksamensoppgave og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor. NB: vurderingsformer og gradering kan endres, se siste oppdaterte emnebeskrivelse for detaljer om vurdering. 14

15 6. Internasjonalisering/utveksling Se eget vedlegg. 15

16 7. Emnebeskrivelser Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på NHCK sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell støttelitteratur. Se hjemmesiden: 16