Vestre Toten skytterlag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vestre Toten skytterlag"

Kåre Økland
7 år siden
Visninger:

1 Vestre Toten skytterlag Wilhelm Cristian Magelsen tok initiativet til å stifte Vestre Toten skl. I juni 1861 la han ut en protokoll på kommunelokalet ved Aas kirke, hvor interesserte kunne skrive seg på. Søndagen den 11. August 1861 var det møte på kommunelokalet hvor det ble laget lover og skytereglement. Dette er lagets stiftelsesdato. Lørdag den 1. September ble det første styret valgt. Formann ble Lars Blilie. (Gårdbruker og ordfører i Vestre Toten ) Nestformann og sekretær ble Wilhelm Magelsen. (Ordfører i Vestre Toten , sogneprest i Vestre Toten fra 1842 og Prost i Toten prosti fra 1860) Kasserer ble M. Røse (usikker på etternavn). Den 26. April 1862 ble lagets første generalforsamling gjennomført på kommunelokalet ved Aas kirke. Her møtte det 49 medlemmer. Det var aktivitet frem til 8. januar 1876 hvor laget ble lagt ned og skytterlagets flagg ble den 16. feb. S.å. overlevert formannskapet på møte i Aas kommunelokale. Dermed var første avsnitt av Vestre Toten Skytterlags saga ute. Laget ble startet på ny våren 1880 og har siden vært i full virksomhet. En av grunnene til Vestre Toten skl. ble lagt ned i januar 1876 kan ha vert at W. C. Magelsen døde og ble gravlagt den 2. februar M1849/55 18 lødig Kammerladningsgevær Våpen som ble bruk ved starten av VTS. Et slikt gevær ble gitt til VTS av W. C. Magelsen, hvor hans initialer var slått inn i kolben med små messingspikre. 1

Kuler som ble brukt til Kammerladningsgevær. Cal. 18 lødig. I starten var det ikke bare skyting, men også eksersis og gymnastikk. Aldersgrensen for å bli medlem var at du var konfirmert.

2 Kuler som ble brukt til Kammerladningsgevær. Cal. 18 lødig. I starten var det ikke bare skyting, men også eksersis og gymnastikk. Aldersgrensen for å bli medlem var at du var konfirmert. Vestre Toten skl. var stedets første idrettsforening og bygdas naturlige samlingspunkt, både til edel kappestrid og fest, slik som 17. mai feiring. VTS har også arrangert trekkspill og dansekonkuranse på Folkets Hus Raufoss. I 1947 var VTS og andre store skyttere og våpenforetninger med på å teste ny 6,5 ammunisjon fra RA. Denne ammunisjonen fikk meget bra kritikk og var bedre enn ammunisjonen fra før krigen. I 1953 deltok VTS i finansieringsstafetten til deltakelse i OL i 1956, vor vi fikk diplom. Finansieringen forgikk ved at VTS solgte lodder. Vestre Toten skl. har også vert med å starte andre foreninger i Vestre Toten. I tilknytning til VTS ble det også stiftet en sangforening og i 1885 stiftet VTS Vestre Toten musikkforening, som endret navn til Bøverbru musikkforening i VTS ga musikkforeningen en økonomisk støtte til anskaffelse av instrumenter. VTS var også med å få til Håkonshallen, hvor vi hadde 1/3 av aksjene helt frem til for noen år siden, da dette ble overdratt til Bøverbru Velforening vederlagsfritt. I 1865 hadde VTS en underavdeling i Einatraktene. Dette ble rundt 1890 til Eina skl. VTS er også mor skytterlag til Nohr skl. Videre var VTS på dette tidspunktet meget sentral i etableringen av mange foreninger i distriktet, slik som Raufoss turnforening, nå idrettslag. Dette har jo også den sammenheng at det i VTS var mange av distriktets sentrale store herrer med i styre og stell. For eksempel Magelsen (lagets far), Presteseter, Hermanrud og Rødfoss Patronfabrikk sine ledere. VTS har opp gjennom årene holdt til på flere skytebaner. Den første kjente banen var på Klufttåjet. Dette var i skogen ved en av prestegårdens husmannsplasser. I 2

3 1866 hadde VTS skytebane ved gården Øfstaas. Gården lå i nærheten av Aas kirke. Her ble det skutt på 250 og 500 alen. Dette tilsvarer 157,5m og 315m. I 1896 ble banen lagt på søndre del av Morterud og sørover inn i eiendommen til Aannerud. VTS fikk et område med skyteavstand på inntil 400m. Kontraktens varighet var på 5 år. Her var det nedtegnet i kontrakten at det kun var tillat å skyte på søndag ettermiddag, dog ved premieskyting kunne det skytes på søndag formiddag når en grunneier er underrettet på forhånd. Leien var på kr. 5,- til hver av grunneierne pr. år. Fra 1902 og frem til 1912 hadde VTS skytebane på Bøverbru. Ca. ½ km. fra Bøverbru stasjon. Banen lå på østsiden av Totenkjøtt. Disponibel skyteavstand var på inntil 1000m. Leien var på kr. 35,- pr. år. I 1915 inngikk VTS en kontrakt med Reinsvold Bruk om ny skytebane. Banen ble lakt på vestsiden av Dammen og sørover. Skyteavstandene var 100m, 200m og 400m. Leikontraktens varighet var på 20 år. Årlig leie var på kr. 50,- pr. år som var mye den tiden. I 1934 ble kontrakten fornyet på nye 21 år da kontrakten ble underskrevet 1 år før den gamle kontrakten utløp. Grunnen til dette var at graven på 300m var rast sammen og måtte fornyes. Leien var fortsatt kr. 50,- pr. år. Det ble også påbegynt ny 600m. For å få penger til byggingen så søkte VTS sosialdepartementet om et bidrag på kr ,-. Dette bidraget ble kalt daksverksbidrag og ble innvilget. Samt at VTS fikk et kortsiktig lån på kr. 500,- fra Totens Sparebank som styre i VTS kausjonerte for. I 1950 begynte VTS å se seg om etter nytt område å ha skytebane på. Det første alternativet var i Prøven skogen. Eierne av området var Mathias Prøven og Arne Roseth. Høsten 1950 ble V. Toten Skogråd bedt om en befaring av området. Etter at Forsvarsdepartementet hadde trukket tilbake ekspropriering av området ble det noen runder i retsaparatet i 1955 p.g.a. økonomisk erstatning til grunneierne. I 1956 hadde VTS fått nytt område på Vildåsen på Raufoss og samme år startet byggingen av ny skytebane. Byggingen tok 6 år og først høsten 1962 hadde VTS åpningsstevne på den nye banen. I 1995 begynte VTS å bygge ny 200m. Den ble finansiert av midler fra forsvaret og DFS. Åpningen av den nye 200m var i 1996, og åpningsstevnet var et NC. Mellom 2000 og 2005 ble det bygget elektroniske skiver. Først på 200m og litt senere på 100m. Pr. i dag har vi 8 skiver på 100m og 10 skiver på 200m som er elektroniske. Videre blir området brukt til feltskyting på vinteren med avstander fra 50m til 340m. Innendørs holder vi til i kjelleren til Raufoss Ungdomsskole. Her har vi holdt til i mange år. Til å begynne med var avstanden 50m hvor vi benyttet salong. I den senere tid er banen ombygd til 15m, og for et par-tre år siden ble det bygd nytt oppholdsrom og elektroniske skiver på 15m. 3

4 Per i dag har vi ca. 150 betalende medlemmer fra år. Hovedsakelig jegermedlemmer. Vestre Toten skl. har arrangert mange store stevner opp gjennom årene. NC, LKS, FM og SM. På våre åpne banestevner ligger vi på ca 160 deltagere på Nammostevnet (kveldsstevne over 2 dager) og ca 300 deltagere på vårt tradisjonsrike Raufossstevnet. Banerekorden på vår 200m er 350p og på vår gamle 300m var banerekorden på 349p. Begge rekordene satt av Roger Ottosen. Tidligere medlem i laget. 4

5 W. C. Magelsen skrev også en skyttersang. Melodien er ukjent, men slik lød teksten. 1. Målet nøie Skarpt for øie, Stø i hånd og arm Så sig bør en skytte, Som vil bære bytte. Når det kvelder, Solen helder :/:Efter dagens larm:/: 2. Nattevakten, morgenjakten Alltid fullt beredt Må på post ham finne. Jevnlig vil han vinne. Hvile siden Efter striden :/:Udi hjemmets fred:/: 3. Noe annet Fedrelandet - O i skyttens Sinn: Nu er vi med gammen Komme her til sammen, Fred bør vike Ufred snike :/:Sig mot landet inn:/: 4. Hold for øie Voldsmenn nøie! Riflen inn til kinn! Udi fredens dage Bruk den, sikt du lage! Når det gjelder Da du feller :/:Den som bryter inn:/: 5. Så går ordet Her ved bordet Rundt fra mann til mann: Ei til lyst alene. Riflen er, vi mene. Sikre hender. Kuglen sender, :/:Værger fedreland:/: 6. Noe annet Fedrelandet Og i skyttens sjel: Med et øie Skue fremad nøie. Freidig ånden Flittig hånden :/:Ramme landets held:/ 5

Like dokumenter

Årsberetning. Grenland Pistolklubb. Årsberetning GPK 2017

Årsberetning. Grenland Pistolklubb. Årsberetning GPK 2017 Årsberetning Grenland Pistolklubb 2017 1 Styrets sammensetning Styret Formann: Svein Findal Nestformann: Tor Henning Dåpan Kasserer 1: Thor-Johnny Finsrud Kasserer 2: Tom Erik Holland Sekretær: Finn Robert