LØSNING TIL EKSAMEN I FAG ABMST 1292 og ABMVA 1292 INNEMILJØ KLASSE: 3BM, 3BA TID: ONSDAG 19. MARS 1997

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØSNING TIL EKSAMEN I FAG ABMST 1292 og ABMVA 1292 INNEMILJØ KLASSE: 3BM, 3BA TID: ONSDAG 19. MARS 1997"

Transkript

1 SIDE 1 AV 9 INGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK LØSNING TIL EKSAMEN I FAG ABMST 1292 og ABMVA 1292 INNEMILJØ KLASSE: 3BM, 3BA TID: ONSDAG 19. MARS 1997 TILLATTE HJELPEMIDLER: INGEN VEDLEGG: Vedlegg til eksamen i INNEMILJØ Oppgave 1 (Vektlegging 12%) 1.1 Hva er radon og radondøtre? Hvorfor er radon skadelig og hva er tidsperspektivet for skaden? Radon i våre bygninger kommer fra radium 226, et radioaktivt grunnstoff som finnes overalt i naturen. Ved spaltning dannes edelgassen radon. Radon spaltes igjen til radondøtre, som består av radioaktive metallatomer. Ved spaltning utsendes iosniserende stråling. Radondøtre kan feste seg til luftveiene, der de ved videre spalting bl.a. sender ut alfastråling som kan skade cellene i luftrør og lunger, slik at risikoen for lungekreft øker. Dette kan representere en fare for personer som bor lenge i boliger med høye konsentrasjoner av disse radioaktive gassene. Risikoen er størst hos personer som samtidig røyker. Men i motsetning til andre helseeffekter i forbindelse med dårlig innemiljø, oppstår ikke lungekreft akutt, men utvikles etter mange år. Vanlighvis regner man med en latenstid på minst 20 år. Hva kombinasjonene av passiv røyking og radon fører til, ved vi ikke, men man frykter en noe økt risiko. 1.2 Hvilke krav har Helsedirektoratet satt for radon for fremtidig bebyggelse og eksisterende bebyggelse? Fremtidig bebyggelse: Planleggingsnivå: Under 200 Bq/m 3 Eksisterende bebyggelse: - Mellom 200 og 800 Bq/m 3 Enkle tiltak bør gjennomføres. - over 800 Bq/m 3 Mer omfattende og kostbare tiltak er berettiget, men også enkle tiltak kan føre til målet. 1.3 Kan du begrunne hvorfor kvaliteten på inneluften er viktig for mennesker? Et voksent menneske forbruker ca. 1 kilo mat og vel 1,5-3 kg væske pr døgn. Det puster også inn kilo luft pr døgn. Barn forbruker relativt mer luft i forhold til kroppsvekten. De fleste av oss er inne ca 90% av tiden. Derfor blir innemiljøet og inneluften, spesielt i boliger, viktigst! Luften inne kommer utenfra, og kvaliteten av uteluften betyr derfor en god del. Likevel er det i de fleste tilfeller forurensningene som kommer til inne som først og fremst bestemmer kvaliteten på inneluften. Viktige faktorer her er bl.a. kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.

2 SIDE 2 AV 9 Oppgave 2 (Vektlegging 12%) 2.1 Hvorfor er fukt uønsket i bygg? Høy fukt gir følgende uønskede konsekvenser: - Økt livsmulighet for mikroorganismer som bryter ned organisk materiale. Kan svekke bygningsdeler og skape lukt- og helseproblemer. - uorganiske bygningsmaterialer kan også brytes ned og/eller avgi kjemisk emisjon. 2.2 Hvor er det mest vanlig å få fuktproblemer i bygg, og hva er de vanligste årsakene til problemene? Årsakene til en del problemer skal drýftes slik at det fremgår at kandidaten har forståelse for sammenhengen mellom konstruksjon/bruk og konsekvens. Problemområde Trevirke og isolasjon i konstruksjoner Fuktige rom (bad) Kalde overflate Krypkjeller Gulv på grunnen Fuktige kjellervegger Kondens i tak av tre Sanitærinstallasjoner Årsak Regn i byggeperioden, ikke tørre materialer Betonggulv. Våte gulv under belegg, sagflis/- trevirke som ikke er fjernet Høy temperatur, og fuktighet, dårlig ventilasjon Kondensdannelse: lav innetemperatur og høy luftfuktighet (soverom) Dårlig drenering, dårlig ventilasjon, høy luftfuktighet Dårlig uttørking, oppfukting fra grunnen Dårlig drenering, innebygging før uttørking Feil utførelse, lekkasje Lekkasje 2.3 Drøft hvordan en kan kartlegge fuktskader i bygg Kartlegging av fuktskader i bygg: Kandidaten skal vise hvilke faktorer som skal kartlegges, hvordan og hvilke målinger som kan gjøres og hvordan resultatene skal vurderes avhengig av hvilke konsekvenser skaden kan få. Forundersøkelse: lukt, misfarging, helsemessige plager, fuktproblemer Inspeksjon: Fuktmåling, prøvetaking (av luft, materialer) Analyse: luft og materialprøver analyseres Vurdering: hvordan skade, hvilken type rom, hvilke konsekvenser (eksempel: større risiko dersom skaden er i kjellerrom som er oppholdsrom enn om skaden er på loft. Større risiko dersom skadeorganisme avgir mye sporer enn om den ikke avgir sporer)

3 SIDE 3 AV 9 Oppgave 3 (Vektlegging 20%) 3.1 Hvilke tiltak kan man gjøre for å redusere mengden av skitt som trekkes inn i bygningen utenfra? Med et hensiktsmessig utformet inngansparti kan man få et renere hus samt redusere renholdskostnadene, spesielt i offentlige lokaler og forretningslokaler. Et godt inngansparti kan alene redusere renholdskostnadene med 10%. En god utforming av inngangspartiet begynner allerede utendørs. Et hensiktsmessig utformet skjermtak eller et inntrukket inngansparti reduserer mengden av slat, søle og snø som trekkes inn. Gang- og kjøreveier nærmest inngangen bør ikke være gruset. De skal helst være belagt med betong- eller steinprodukter, og partiet nærmest inngangen bør ha varmekabler. Foran inngangen bør det ligge et fotskraperist som dekker hele bredden på inngangen og er helst 2 m lang i gangretningen. Risten bør være delt opp i flere seksjoner for å forenkle håndteringen ved renhold. Etter skraperisten bør det være en børstematte som tar bort smuss og fuktighet. Også den må være så lang at man tvinges til å ta flere skritt på den. I en tredje sone bør det ligge utskiftbare tekstilmatter som gjør "finpussen". Disse mattene bør været utformet slik at de har konstant effekt hele tiden, dvs. at de fungerer like bra hele tiden mellom hver gang det blir gjort rent. Mattene må også være utformet og seksjonert slik at de er lette å håndtere for renholdspersonalet, og de må til sammen være minimum 2 m lange. For å minske spredningen av allergifremkallende stoffer som kommer utenfra, er det ønskelig at boliger utformes med en luftsluse i form av et vindfang e.l. som kan lukkes. Her kan også skitne sko og klær tas av før man går videre inn i boligen. 3.2 Hva er loddenfaktor? Man bør i størst mulig grad benytte materialoverflater som er rengjøringsvennlige. Det bidrar til enklere og bedre rengjøring og mindre støvdannelse. Tekstiler bidrar til støvdannelse. I tillegg vil tekstiler, papirmaterialer m.v. holde på en del gasser, lukte en stund og så gi det fra seg litt etter litt til inneluften. Begrepet loddenfaktor benyttes i denne forbindelse. Jo mer flater som kan samle støv og/eller gass, desto høyere loddenfaktor. Loddenfaktor er definert som arealet av lodne flader delt på volumet av det aktuelle rommet og angis i m 2 /m 3. Lavest loddenfaktor oppnår man med glatte flater (og få pyntegjenstander utenom møbler), mye fri gulvplass, glatte møbelstoffer og gardiner, vaskbare vegger og ingen tepper. Høyest loddenfaktor får man med teppegulv samt strie- eller stofftapeter og i tillegg mange møbler og gjendstander. 3.3 Hvorfor kan CO2-innholdet i lufta brukes som indikator på luftkvaliteten? En person produserer mellom 15 og 20 liter CO 2 pr. time ved utånding. Hvor stor konsentrasjon CO 2 som forblir i rommet avhenger av rommets størrelse og luftsirkulasjonen. CO 2 - innholdet kan således være en indikator for inneluftkvaliteten. Konsentrasjonen måles ofte i ppm, parts per million, eller mg/m 3.CO 2 -innholdet i luften bør ikke overstige 1000 ppm = 1800 mg/m 3 ifølge Helsedirektoratets normer for inneluftkvalitet.

4 SIDE 4 AV Hva er de viktigste grunnene til at renhold bør tas på alvor? En av de faktorene som har stor betydning for helsen i våre hus er renholdet. Smuss og støv gjør romluftens kvalitet dårligere og kan forårsake allergier og andre overfølsomhetsreaksjoner. Smuss i fuktig og varmt miljø, f.eks. i baderom, gir desuten god grobunn for mugg og andre mikroorganismer. Vanlig støv innenførs kan være sammensatt av f.eks. partikler av jord, sand, mineraler, sot, matavfall, hudavfall, soppsporer, pollen m.m., flere av dem kjente allergener. Støvpartiklene kan også fungere som absorpsjonskjerner for andre stoffer som bakterier, virus og kjemiske eller radioaktive stoffer. Høyt partikkelinnhold i romluften utgjør en potensiell helsefare, og spesielt partikkelstørrelsen er av betydning. 3.5 Hvorfor er det ikke tilstrekkelig med grundig rengjøring av bygget ved overlevering? Inneklimaet er ofte betydelig dårligere i nye bygninger enn i bygninger som har vært i drift en tid. Dette skyldes ikke bare avgassing fra nye byggematerialer og høy fuktighet, men også forurensninger i form av støv og avfall som ikke fjernes under byggeprosessen. Slike forurensninger finnes ofte i store mengder innelukket i ventilasjonskanaler, over himlinger osv., og frifjøres gradvis når bygget tas i bruk. Det er ikke nok med en grundig rengjøring etter at arbeidene er avsluttet. Ryddighet og renhold under hele byggeprosessen er like viktig for å legge forholdene tilrette for et godt innemiljø. Undersøgelser viser at god hygiene i byggeperioden også gir mindre materialskader, lavere byggeomkosninger, lavere sykefravær hos de som utfører byggearbeidene og mindre behov for forurensende etterarbeider. Oppgave 4 (Vektlegging 16%) Sidehenvisninger i denne oppgave : «Hus og helse», Statens Bygningstekniske etat 4.1 Hva er overfølsomhetssykdommer og hvilke hovedtyper fysisk overfølsomhet har vi? - Overfølsomhet: et samlebegrep for sykelig forhøyet følsomhet i ett eller flere av kroppens organer eller vev, en reaksjon på normale / lave påvirkninger som ikke gir reaksjon hos folk flest. Sykdommene gjelder hovedgruppene Allergi, Hyperaktivitet og Spesifikk kjemisk overfølsomhet. (side 41) Forklar hva tålegrense er og hvordan den fungerer. - Tålegrense: menneskets motstandsevne mot ytre påvirkning, varierer fra person til person og fra tid til annen hos samme person. Må kunne forklare forholdet mellom dose, effekt og tåleevne, mengde og tid, gjerne med eksempel om demningen (fra boka) eller bøtta som renner over ved en dråpe for mye. (fra forelesning) (side 29-30) Hva er bygningsingeniørens oppgave i forebyggelse av overfølsomhetssykdommer? - Det viktigste er å kjenne til at ingeniøren bærer ansvaret for hvor stor forekomst av overfølsomhetsframkallende stoffer som bringes inn i innemiljøet.

5 SIDE 5 AV 9 Bør referere dette til tålegrensespørsmålet, og forklare viktigheten av sanering = å unngå (eller fjerne) så mange av risikostoffene som mulig, for å holde summen av allergener og irritanter lavest mulig totalt. Totalmengden kan overstige tålegrensen, det vet vi aldri før den er overskredet, derfor må bygningsingeniøren arbeide etter føre - var - prinsippet. (Litt.: gjennomgående i hele pensum + forelesningene) 4.2 Den menneskelige organismen har flere forsvarsverker som skal beskytte oss mot sykdom. Hvilke forsvarsverker er det snakk om? - Forsvarsverkene: Fysiske: Hud, slimhinner, nese Kjemiske: Stoffskiftet med hjelpestoffet Enzym, det immunologiske cellesystemet. Sansene og psyken. (side 35-36) Et av disse forsvarsverker ligger i luftveiene. - hvordan fungerer dette - Hva skjer i dette forsvarsverket i møtet med miljøpåvirkninger slik at det utvikles sykdom? - Slimhinnene: Forklare flimmerepitelets og slimkjertlenes funksjon. (side 33-34, 45) - flimmerepitelet blir lammet forurensing irriterer lokalt + glir ned i lungene og kan forårsake sykdom. Bra om kandidaten forklarer mekanismen og detaljene i det som skjer. 4.3 Astma - hva slags overfølsomhetssykdom er dette - hva skjer i kroppen ved astma - hva kan utløse astma - hva slags plager og problemer gir astma for mennesket - Hyperaktivitet, uspesifikk - En kjemisk reaksjon i cellene i slimhinnene i bronkiene. «Varslinggystemet» i cellene overreagerer, slimhinnene svulmer opp, kjemiske reaksjoner øker plutselig, enormt. (s. 45) - irritanter, side Kraftige pusteproblemer, sliming osv., sykdomsperioder, nedsatt allmentilstand, nedsatt yteevne, følger for sosial deltakelse, utvikling, selvbilde, læring _ evt. utdanning.

6 SIDE 6 AV 9 Oppgave 5 (Vektlegging 10%) 5.1 Av diagram side 377 i DANVAK-boken avleses for M = 2 met, I cl = 1 clo, v ar = 0,4 m/s: to =17qC 5.2 Av figur 1.1 side 21 i DANVAK avleses for en sittende avslappet person: M = 1 met. Av diagram side 375 i DANVAK for M = 1 met og I cl = 1,5 clo avleses følgende: _ ta =24,5qC og tr =14,5qC Oppgave 6 (Vektlegging 10%) 6.1 Emisjon fra golv, tak, vegger: Golv: 3,6 4,8 m 2 70 g/m 2 h = 1.209,6 g/h Tak: 3,6 4,8 m 2 60 g/m 2 h = 1.036,8 g/h Vegger: [ ( 2 (3,6 2,8 m 2 +4,8 2,8 m 2 ) ) - 3 1,44 m 2 ] 85 g/m 2 h= 3.631,2 g/h Total emisjon S tot = g/h Formel (4.20), jevnfør formel (4.14) for v: S tot - F V min = ( v ) -1 (m 3 /h) C i -C o Helsedirektoratet anbefalte verdi for totalmengden av flyktige organiske forbindelse TVOC kan avleses i Hus & Helse i vedlegg 2, dvs 400 g/m 3. I formlen i boken står enheten i mg/h, men vi kan likegodt anvende g/h forutsatt at man er konsekvent: g/h V min = (0,8) -1 (400-40) g/m 3 (m 3 /h) = 20,4 m 3 /h _ 5,7 l/s Den nødvendige lufttilførsel til rommet, for at Helsedirektoratet anbefalte verdi skal være oppfylt, blir således: 20,4 m 3 /h _ 5,7 l/s (dette svarer til et luftskifte på n = 0,42 h -1 )

7 SIDE 7 AV 9 Nødvendig lufttilførsel ut fra TVOC-nivå blir svært beskjedent, og andre forhold, f.eks. menneskelukt vil ofte kreve større mengder. I denne oppgaven er det kun nødvendig med et luftskifte svarende til n = 0,42 h Når luftskiftet er kjent (n = 0,5) blir TVOC konsentrasjonen: VOL = 3,6 4,8 2,8 m 3 = 48,4 m 3 Med n = 0,5 fås: Formel (4.20): VENT = VOL n = 48,4 m 3 0,5 h -1 = 24,2 m 3 /h S - F V min = ( v ) -1 (m 3 /h) C i -C o S - F C i = C o ( v ) -1 (m 3 /h) V min C i = 40 + ( / 24.2 ) (0,8 ) -1 Ci = 344 g/m 3 Oppgave 7 (Vektlegging 10%) Av figur 1.1 side 21 i DANVAK kan aktivitetsnivået avleses for studenter og lærer til henholdsvis 1 met og 1,2 met. Av formel (1.24) side 33 i DANVAK kan karbondioksidstrømmen beregnes: q V,CO2 = 17 M (l/h) q V,CO2 = ( ,2 ) = 0,445 m 3 /h I ENØK formel (4.7) side 111 benyttes en lavere verdi: q V,CO2 = 15 M (l/h) Denne formelen er selvfølgelig like rett å benytte: q V,CO2 = 0,393 m 3 /h Beregninger ved bruk av denne står i parentes i det følgende. Volumet av rommet blir: V r =12 6 3m 3 = 216 m 3

8 SIDE 8 AV 9 Luftskiftet i rommet: n = 2,5 Forurensningskonsentrasjonen: c i = 350 ppm = Tidsstart kl 8.15: Tid 8.30 = 15 min = 0,25 time Tid 9.00 = 45 min = 0,75 time Kl 8.15 er forurensningskonsentrasjonen: ci = 350 ppm = m 3 CO2/m 3 For å beregne hva CO 2 -konsentrasjonen blir kl 8.30 og 9.00 benyttes fortynningsligningen (1.19) side 33 i DANVAK boken, der det gjelder at c o =c i : c = q (n V r ) ( 1 - exp(-n )) + ( c o -c i ) exp(-n ) + c i c = q (n V r ) ( 1 - exp(-n )) + c i c = 0,445 (2,5 216 ) ( 1 - exp(-2,5 0,25)) + 3, For kl 8.30 c = ( 3,83 + 3,5 ) 10-4 c = 7, m 3 CO2/m 3 = 733 ppm ( 647 ppm ) For kl 8.30 c = 0,445 (2,5 216 ) ( 1 - exp(-2,5 0,75)) + 3, For kl 9.00 c = ( 6,98 + 3,5 ) 10-4 c = 10, m 3 CO2/m 3 = 1050 ppm ( 926 ppm ) For kl 9.00 Helsedirektoratets normer for inneluftkvalitet for CO 2 er på 1000 ppm. Normene er altså en litt overskredet etter DANVAK og ligger litt under ved bruk av ENØK-boken. Men uansett er overskridelsen minimal på dette tidspunkt. En bør dog gjennomregne hele dagen for å se, hvorledes det utvikler sig, men dette er utenfor rammene for denne oppgaven.

9 SIDE 9 AV 9 Oppgave 8 (Vektlegging 10%) 8.1 Ifølge formel (1.3) i "DANVAK, Varme og Klimateknik, [2]" kan den operative temperatur t o beregnes: t o =A t a + (1-A) t r hvor t a er lufttemperaturen t r -middelstrålingstemperaturen A -faktor for den relative lufthastighet (A=0,6, da v ar =0,3 m/s) Middelstrålingstemperaturen t r finnes af formel (1.1) side 22 i DANVAK: t r = p-1 t 1 + p-2 t 2 + p-3 t 3 + p-4 t 4 t r = 0,15 5 C + 0,25 10 C + 0,4 16 C + 0,2 22 C t r =14,1 C Dermed kan den operative temperatur finnes: t o =0,6 17,5 C + 0,4 14,1 C to = 16,1qC Svaret blir ikke: t o =0,5 17,5 C + 0,5 14,1 C t o = 15,8 C 8.2 Nødvendig bekledning for at personen skal være i termisk komfort kan finnes i DANVAK side 374 og 375 med følgende inngangsverdier: M = 2 met t a = 17,5 C og V ar = 0,3 m/s Forsøk med I cl lik henholdsvis: 0 clo; 0,5 clo; 1 clo; 1,5 clo skal gi middelstrålingstemperatur: t r = 14 C Bekledning (clo) 0 clo 0,5 clo 1 clo 1,5 clo Middelstrålingstemperatur 39 C 28 C 14,5 C0,5 C herav ses at bekledningen skal være lik: Icl = 1,0 clo

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 50%)

Oppgave 1 (Vekt 50%) HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 18. Desember 2007 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Forskjellen(e) på begrepene innemiljø

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess Ren byggeprosess Fag STE 6228 Innemiljø Ren byggeprosess Støv fra byggeprosessen og fukt avsettes i konstruksjoner og hulrom (sjakter, rom over nedforede himlinger, rom under oppforede golv, ventilasjonskanaler

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer

13-1. Generelle krav til ventilasjon

13-1. Generelle krav til ventilasjon 13-1. Generelle krav til ventilasjon Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 16.12.2015 13-1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10 Måling av inneklima ved Postgården, Kirkenes Innhold 1. Innledning.....2 2. Bakgrunn og hensikt... 2 3. Verdier..2 4. Gjennomføring...4 5. Resultater...4 6. Vurdering med forslag til tiltak.....10 Bestilling

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?

Detaljer

Velkommen hjem! 3. Gode råd for et godt innemiljø 4. Oppbevaring og lagring av klær og utstyr 15

Velkommen hjem! 3. Gode råd for et godt innemiljø 4. Oppbevaring og lagring av klær og utstyr 15 ET SUNNERE HJEM INNHOLD Velkommen hjem! 3 Gode råd for et godt innemiljø 4 Renhold 6 Flytteprosessen 10 Barnerommet 13 Oppbevaring og lagring av klær og utstyr 15 Et sunnere hjem Utgitt desember 2015 av

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen Renhold og innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Rådhus-undersøkelsen Dansk spørreundersøkelse 1984-85 Ved sammenligning av symptomer fra personer som arbeidet i rom med harde golvflater, med personer som arbeidet

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Hva sier forskriftene om allergi

Hva sier forskriftene om allergi Om inneklima Innhold Allergi Astma Hva sier forskriftene om allergi? Inneklima og helse Mugg og fuktskader Støv, partikler og renhold Luftskifte og ventilasjon Emisjon fra materiale Temperatur Tobakksrøyk

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

-HØGSKOLEN I NAVIK, IBDK, INTEGET BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : FEDAG 17. Desember 2004 Oppgave 1 (vekt: 40%) a) Helse Helse er en tilstand av fysisk, psykisk

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Høgskolen i Narvik Integrert Bygningsteknologi FORMELSAMLING STE 6228 INNEMILJØ STØRRELSER, ENHETER Størrelser, enheter: Størrelse Enhet Beskrivelse a [ ] s m 2 Basisbehov (luft) C e [decipol], [ kg ]

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

HO 1/2009. Hus og helse

HO 1/2009. Hus og helse HO 1/2009 Hus og helse Hus og helse Hus og helse Hus og helse Emneord: Helse, inneklima, fukt, ventilasjon, byggematerialer, bygningsutforming, FDVU ISSN 0802 9598 ISBN 978-82-536-1046-7 Fagredaktør: Knut

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN Obligatorisk øving: ØVING 1 Innemiljø som fagområde er i konstant utvikling, og nye

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

Termisk inneklima. STE 6228 Innemiljø. Termisk inneklima

Termisk inneklima. STE 6228 Innemiljø. Termisk inneklima Termisk inneklima STE 6228 Innemiljø Termisk inneklima Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, 8-36 Termisk inneklima. Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron- og Bærum kommune 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

GULVMATERIALER OG INNEMILJØ. Rengjøringsvennlighet

GULVMATERIALER OG INNEMILJØ. Rengjøringsvennlighet GULVMATERIALER OG INNEMILJØ Rengjøringsvennlighet Av Steinar K. Nilsen Seniorforsker/Enhetsleder Gevinster ved rengjøringsvennlige bygg Reduserte renholdskostnader (utgjør 20 30 % av driftskostnad, men

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning CYTOX AS Nedre Nøttveit 58 N- 5238 Rådal Telefon: 55 99 86 00/02 Telefax: 55 99 86 01 E- post: paal@cytox.no Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012 Oppdragsgiver: Bergen Kommune BKB, v/morten Bjordal

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013 Hvorfor er inneklima viktig for KOLS og astma-pasienter? Du puster

Detaljer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer Litt informasjon Fukt kan føre til helseplager! - Mennesker som bor i boliger med fuktproblemer og mugg har en langt høyere risiko enn andre for å pådra seg luftveisinfeksjoner, allergier og andre liknende

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

NAAF en løsningsorientert organisasjon som bistår ved bygging, rehabilitering og drift av bygg.

NAAF en løsningsorientert organisasjon som bistår ved bygging, rehabilitering og drift av bygg. NAAF en løsningsorientert organisasjon som bistår ved bygging, rehabilitering og drift av bygg. BYGG FOR MENNESKER Norsk Murdag 2014 Gamle Logen i Oslo 8. mai Astma- og Allergiforbundet dekker hele landet

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø Focus. Trust. Initiative. Fagsamling I Loen 21. - 22. november 2007 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Postboks 4 3101 Tønsberg Tlf: 33 35 16 00 Faks:

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer