MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAM-komiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha befaring på Rv 704 samme dag. Foreløpig er tidspunktet usikkert. Det kan bli aktuelt å delta på befaringen for kommunestyrets medlemmer, underveis i møtet. Nærmere beskjed vil bli gitt ved oppmøte på rådhuset kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 40/09 07/101 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET 41/09 09/38 ØKONOMIRAPPORT NR /09 09/54 DRIFT AV KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN 43/09 09/274 KLÆBU INDUSTRIER AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI 44/09 08/276 TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING 45/09 03/534 FULLFØRING AV SAGMYRA BOLIGFELT 46/09 07/7 FOLKEAKSJONEN - JA TIL NY OG TRYGG RV NEI TIL BOM I KLÆBU

2 47/09 07/201 HENVENDELSE FRA KLÆBU AP, KRF OG SV OM KLÆBU FRP OG VARAORDFØRERENS ROLLE I PROTESTAKSJON FOR NY BEHANDLING AV SAKEN OM RV 704 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 40/09 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Dokumentliste over journalposten og delegerte vedtak i tiden ble referert i nødvendig utstrekning. Formannskapets vedtak: Konsesjonskraft Formannskapet utvider arbeidsgruppas mandat slik at gruppa kan fortsette sitt arbeid. Presentasjon legges fram for kommunestyret Formannskapet behandling : Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Konsesjonskraft Oppnevnt arbeidsgruppe presenterte sitt arbeid til nå, og foreslo alternativ til vegen videre. Videre ble det stilt spørsmål om: - Granmo - Konkurranseutsetting av sykehjemmet - Rv Arbeidet med framtidig godsterminal - Miljøbussen inviteres til Klæbu 29. oktober - Valgprotokollen ble delt ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Side 3 av 17

4 Sak 41/09 ØKONOMIRAPPORT NR Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Økonomirapport nr Økonomirapport nr. 3 vedlegg 1 3. Økonomirapport nr. 3 vedlegg 2 Økonomirapport nr. 3 legges fram i formannskapets møte. Side 4 av 17

5 Sak 42/09 DRIFT AV KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Klæbu kommune inngår avtale dat med Klæbu Historielag om drift av Klæbu Bygdemuseum Teigen. Beløpet for 2009 dekkes opp av disposisjonsfondet. Fra og med budsjettet for 2010 tas utgiftene inn som egen post. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende tilleggsforslag: Beløpet for 2009 dekkes opp av disposisjonsfondet. Fra og med budsjettet for 2010 tas utgiftene inn som egen post. Ved votering ble innstillingen med ordførerens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Klæbu kommune inngår avtale dat med Klæbu Historielag om drift av Klæbu Bygdemuseum Teigen. SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til avtale om drift av Klæbu bygdemuseum Teigen Saksopplysninger: Eiendommen Teigen, gnr.28 bnr 3, er i dag Klæbu Bygdemuseum, og Klæbu kommunes eiendom. Bygdemuseet ble etablert tidlig på 1970 tallet, og har i dag en solid samling av kulturminner fra bygda. Teigen er bærer av Klæbus gamle historie både med sine bygninger og gjenstander. Gården ligger vakkert plassert ved Selbusjøen og er et ettertraktet utfartssted for kommunes innbyggere. Side 5 av 17

6 Sak 42/09 I 2001 ble det inngått en driftsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Historielag som innebar at historielaget overtok ansvaret for driften av museet, mot et tilskudd fra kommunen. Formannskapet foreslår i sak 61/09 om at det opprettes en egen avtale med Klæbu Historielag for drift av for museet. Det er nå framforhandlet en ny avtale basert på tidligere avtaler. Denne legges nå fram til politisk behandling. I Utvalg for tjenesteyting behandling av sak 33/09 Fordeling av tilskudd til kulturarbeid 2009, ble ,- kr avsatt for å kunne benyttes til dette formålet. Vurdering: Driftsavtalen som Klæbu kommune har hatt med Klæbu Historielag om museet, har vært en betydelig ressurs for å bevare museet. Det kan nevnes at historielaget blant annet har benyttet tilskuddet de mottar for driften, til investeringer i nyttig utstyr for museet. Side 6 av 17

7 Sak 43/09 KLÆBU INDUSTRIER AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: 1. Klæbu kommune garanterer for Klæbu industrier AS sitt lån i Kommunalbanken til oppføring av tilbygg/nybygg. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol, inntil 8,0 mill. kr, med tillegg av påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet, som betales i sin helhet etter 30 år. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen for godkjennelse. Formannskapet behandling : Medlem May O. Aarø meldte seg inhabil, jf. forvaltningsloven 6, 1. ledd, pkt. e. Medlem Petter A. Hosen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget falt mot 2 stemmer (Frp). Ved votering ble innstillingen vedtatt med 4 mot 2 stemmer (Frp). Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommune garanterer for Klæbu industrier AS sitt lån i Kommunalbanken til oppføring av tilbygg/nybygg. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol, inntil 8,0 mill. kr, med tillegg av påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet, som betales i sin helhet etter 30 år. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen for godkjennelse. Side 7 av 17

8 Sak 43/09 SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Søknad om kommunal lånegaranti av m/vedlegg Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har i brev av søkt om kommunal garanti til låneopptak i forbindelse med oppføring av et nybygg. KI er et heleid kommunalt aksjeselskap (eierandel 100 %), som hovedsakelig driver med arbeidstrening for spesielle grupper. KI har vedtatt å oppføre et nytt tilbygg til Brandhaugvn. 2, som skal erstatte lokalene som selskapet leier i Åsveien 1 (eier: Klæbu kommune). Til å finansiere prosjektet har KI fått tilsagn om lån i Kommunalbanken på 8,0 mill. kr under forutsetning av pant i eiendommen og kommunal garanti. En kommunal garanti fungerer på samme måte som når en privatperson kausjonerer for et lån opptatt av en tredjemann (eks: foreldre som kausjonerer for lån opptatt av sine barn). En kommunal garanti utløser i utgangspunktet ingen økonomisk forpliktelse for kommunen. Garantiansvaret trår først i kraft hvis KI eventuelt misligholder sine forpliktelser. Da kan långiver gå på garantisten for å få innløst lånet. En garanti kan gis enten som simpel kausjon eller som selvskyldnerkausjon. Ved en simpel kausjon må långiver først søke dekning for sine krav hos debitor, i dette tilfelle KI, og deretter gå på kausjonisten. Ved en selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten (Klæbu kommune) sammen med debitor (KI), og långiver kan søke dekning direkte hos kausjonisten uten å gå veien om KI først. I begge tilfellene må det først inntre en misligholdelse av lånet i fra KI sin side. Vurdering: Klæbu kommune har ingen lang tradisjon eller praksis med å gi kommunal garanti til lån opptatt av andre enn kommunen selv. Per i dag har ikke Klæbu kommune noe garantiansvar i forbindelse med andre aktørers forpliktelser. Andre kommuner har en langt mer liberal praksis på dette området. Mange kommuner har egne heleide ASVO-bedrifter (lik Klæbu industrier), og det er vanlig praksis å gi kommunal garanti for eventuelle låneopptak som disse gjør. Årsaken til dette er at kommunene har betydelig interesse av selskapenes tjenesteproduksjon, samtidig som en kommunal lånegaranti gir selskapene lavere lånekostnader. En kommune kan ikke gi en kommunal lånegaranti til næringsvirksomhet. Hovedformålet til KI er arbeidstrening for spesielle grupper. Selv om selskapet, i noen tilfeller, driver med produksjon for salg, antas KI å falle utenfor næringsvirksomhetsbegrepet. Det vil bestandig være en risiko med å stille garanti for en annen aktørs låneforpliktelser. Risikoen er knyttet til hvorvidt selskapet er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. I verste fall vil hele lånet bli overført til kommunen. I slike tilfeller må kommunen søke dekning hos verdier i selskapet, i dette tilfelle overta f.eks eierskapet til nybygget. KI har i dag en relativt sunn økonomi. Selskapet gikk med et overskudd på rundt kroner i 2008 (av et budsjett på rundt 8,2 mill. kr). I 2009 budsjetterer KI med et overskudd på rundt Side 8 av 17

9 Sak 43/09 kroner. Dette gir imidlertid ingen garanti for framtidig resultatutvikling. En økonomisk analyse av situasjonen før og etter investeringen er gjort av selskapet selv. Selv om slike analyser er heftet med betydelig usikkerhet, viser denne analysen at årlige kostnader knyttet til nybygget vil være tilnærmet lik dagens kostnader med å leie lokaler i Åsveien 1. Med tanke på at en drift i et nybygg vil være mer rasjonelt enn dagens todelte løsning, samtidig som kommunen kan disponere Åsveien 1 til egne formål etter ferdigstillelsen av nybygget, kan det synes som at dette er et godt prosjekt. Hvorvidt kommunen skal stille med simpel garanti eller selvskyldnergaranti er et spørsmål om risiko kontra økonomi. Ved å stille med selvskyldnergaranti øker kommunens risiko, samtidig som KI får lavere lånerente ved dette alternativet (- 0,25 %). I og med at dette er et selskap med kommunale interesser både på eier- og tjenestesiden er det av felles interesse at selskapets økonomi er så god som mulig. Hvis KI skulle få betydelige økonomiske problemer vil det være sannsynlig at dette vil få konsekvenser i en eller annen form for kommunen i neste omgang. Derfor vil rådmannen anbefale at kommunen stiller med en selvskyldnergaranti i dette tilfelle. En kommunal lånegaranti skal vedtas av kommunestyret og deretter sendes til Fylkesmannen for godkjennelse. Side 9 av 17

10 Sak 44/09 TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra kroner til kroner. Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Formannskapet behandling : Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Sæterbø trakk utsettelsesforslaget. Ved votering ble innstillingen vedtatt med 4 mot 3 stemmer (Ap, SV). Rådmannens innstilling: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra kroner til kroner. Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vedtok kommunestyret følgende når det gjelder tilskuddet til menighetsrådet (jf. handlingsprogrammet s. 23): Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon så vil tilskuddet til menighetsrådet bli redusert. Deler av reduksjonen i kommunens tilskudd til menighetsrådet dekkes ved økt festeavgift. Forbehold om revurdering av overføringer til kirka når kirkas endelige regnskap foreligger i begynnelsen av Eventuell økning tas fra disposisjonsfondet. Økning begrenses oppad til kr Side 10 av 17

11 Sak 44/09 Kirkelovens 15 regulerer det økonomiske forholdet mellom kommunen og menighetsrådet. 15 sier følgende: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, lønnskjøring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsrådets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Noe av årsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilhørende sykepengerefusjoner. Rådet har et disposisjonsfond (frie midler) på rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for å foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsrådet har rådmannen lagt rådets regnskap for 2008 til grunn. Følgende driftsutgifter antas å ligge inn under kommunens økonomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): 15a) kirker kr b) kirkegårder kr c) stillinger: Lovpålagte: Klokker 25 % Organist 80 % Daglig leder 100 % Ikke lovpålagte: Diakon 100 % - statstilskudd diakon 50 % Kateket 50 % Sekretær 20 % kr kr kr kr kr kr kr 15d) administrasjon kr e) konfirmasjon kr Side 11 av 17

12 Sak 44/09 Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (rådets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikjøp 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjøp 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videreføring av menighetsrådets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt spørsmål som kan reises er hvorvidt menighetsrådets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsrådet, eller om de skal gå til avkorting av kommunens økonomiske ansvar. Frikjøp av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gjør for overformynderiet. Det er ført opp to ganger i 2009, da frikjøpet i 2008 ikke er inntektsført i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal være på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal følge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsrådets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill. kr) dekker de lovpålagte aktivitetene til menighetsrådet (sum ikke lovpålagte stillinger utgjør kr ). Det kan derimot reises spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å kutte dette tilbudet i løpet av ett år, eller om menighetsrådet må gis anledning til over tid å redusere tilbudet. Menighetsrådet har et ordinært driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) på 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgjør dermed om lag 22 % av dette. For å vurdere om dette er et urimelig krav har rådmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt på kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: Rådman B.hage Skole Helse Hjemmetj Sykehje BFT Kjøkken Kultur NUT Drift n. m - 3 % - 3 % - 3% - 11 % - 10 % - 12 % - 4 % 0-4 % 0-10 % Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsrådet. Flere av kommunens enheter har vært gjennom tilsvarende kutt i tidligere år, noe som gjør at innsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er også enhetenes muligheter til å påvirke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsrådet på 22 % i løpet av ett år kan være urimelig. Men ut fra kommunens økonomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt på kommunens øvrige drift, er det naturlig at også menighetsrådets drift og økonomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner, som er den øvre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for menighetsrådet bli på kr (- 11 %). Dette er på linje med det øvre skiktet av kommunens enheter. Rådmannen vil derfor tilrå at tilskuddet økes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tråd med kommunestyrets intensjoner/vedtak. Side 12 av 17

13 Sak 44/09 Rådmannen er klar over at også dette innsparingskravet vil være tøft for menighetsrådet, spesielt med tanke på at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. Rådmannen mener imidlertid at over tid bør dette være realistisk, og på kort sikt kan menighetsrådet tære på sitt disposisjonsfond for å komme i balanse. Størrelsen på tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Menighetsrådet har fått informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra rådet tilpasses de frister som kommunens egne enheter har fått. Side 13 av 17

14 Sak 45/09 FULLFØRING AV SAGMYRA BOLIGFELT Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Det bevilges kr ,- til delfinansiering av gjenstående kompletteringsarbeider i Sagmyra boligfelt. Beløpet finansieres ved tomterefusjoner i bruk av tidligere avsetninger på eget tomtefond. Eventuelt ubrukt del av bevilgningen overføres til Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til delfinansiering av gjenstående kompletteringsarbeider i Sagmyra boligfelt. Beløpet finansieres ved tomterefusjoner i bruk av tidligere avsetninger på eget tomtefond. Eventuelt ubrukt del av bevilgningen overføres til SAKSUTREDNING Innenfor Sagmyra boligfelt igjenstår en del arbeider. Flere av boligbyggerne etterlyser fullføring av kompletteringsarbeider som kantstein og topplaget med asfalt. Totalt resterende arbeider for hele Sagmyra med reasfaltering av Gammelvegen er kr 1.5 mill. i 2009 priser. Det står kr på fond øremerket Sagmyra/Brannåsen tomteområde. I tillegg er det innbetalt kr i tomterefusjoner så langt i Side 14 av 17

15 Sak 45/09 Rådmannen foreslår derfor at de pengene som er innbetalt av tomtekjøperne på Sagmyra, og står på fond pr. dato, bevilges til å utføre kompletteringsarbeider så langt pengene rekker i Det mangler innbetaling av tomterefusjoner for 2 områder som er regulert til feltutbygging. Dette utgjør til sammen ca kr 2.0 mill. Sagmyra kan ferdigstilles når dette beløpet er innbetalt. Side 15 av 17

16 Sak 46/09 FOLKEAKSJONEN - JA TIL NY OG TRYGG RV NEI TIL BOM I KLÆBU Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/09 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Folkeaksjonen underskriftslister 2. Kommunestyrets sak 30/09, møte Organisering og finansiering av planlegging og bygging av ny Rv 704 Saksopplysninger: Ordfører har mottatt underskriftslister fra Folkeaksjonen Ja til ny og trygg RV 704 Nei til Bom i Klæbu, jf. vedlegg 1. Av listene framgår følgende: Denne underskriftskampanjen har til hensikt å samle nok underskrifter, til å få tatt opp saken om bomfinansiert riksvei 704, i Klæbu Kommunestyre på nytt, med en alternativ finansiering og et privat alternativt forslag til utbygging. Vi er alle enige om at denne veien må gjøres om, slik at barna får en trygg skolevei og at den blir tilpasset den trafikken som går på veien i dag. De som underskriver gir sin tilslutning til at saken tas opp igjen og bekrefter samtidig sin motstand mot bom, som i realiteten er en dobbel skattlegging, da bilistene har betalt for dette og andre prosjektet mange ganger, gjennom andre bilavgifter. Saksframlegg og behandlingen i Utvalg for næring, miljø og samferdsel, formannskapet og kommunestyret går fram av vedlegg 2. Vurdering: Kommunestyret bes vurdere om saken skal tas opp til ny behandling. Side 16 av 17

17 Sak 47/09 HENVENDELSE FRA KLÆBU AP, KRF OG SV OM KLÆBU FRP OG VARAORDFØRERENS ROLLE I PROTESTAKSJON FOR NY BEHANDLING AV SAKEN OM RV 704 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/09 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Henvendelse fra Klæbu AP, KrF og SV, dat Saksopplysninger: Klæbu AP, KrF og SV ønsker vedlagte forslag behandlet i kommunestyret. Vurdering: Henvendelsen legges med dette fram til behandling. Side 17 av 17

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden

19 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 07/ RÅD/RÅD/TKU /09 Sør-Trøndelag fylkeskommune PLANPROGRAM FOR FYLKESPLAN KLIMA OG ENERGI, SØR- TRØNDELAG 09/ RÅD/RÅD/LKR /09 Utdanningsforbundet MELDING OM DELEGERT VEDTAK - STILLINGER SOM LÆRERE 2009/ / RÅD/RÅD/FST /09 Deltaker MØTE I PUB.NET / RÅD/RÅD/FST /09 deltaker MØTE I WEBRED / RÅD/RÅD/IBE /09 Nordalstunet Borettslag PROTOKOLL FRA STYREMØTE 17. JUNI / RÅD/RÅD/LKR /09 Personalsjef Lillian Krokum MÅL FOR INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) I UNDERSKREVET STAND 09/ RÅD/RÅD/LKR 210 & /09 IA-ressursgruppe MELDING OM POLITISK VEDTAK - ØKONOMIRAPPORT NR OPPRETTING AV PROSJEKTGRUPPE 09/ NUT/NUT/KBR GNR /09 Haldor B. Grendstad SØKNAD OM OMDISPONERING AV AREAL TIL KOLONIHAGE

20 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 08/ DRIFT/DRIFT/SRO /09 Advokat Terje Engebtetsen M.n.a. KOPI AV BREV TIL ADV. TAPPER & CO. VEDR. TORVMARKVEIEN 6 F OG I 03/ RÅD/RÅD/RMU /09 Det Konglelige Justis- og Politidepartement HØRING: NOU 2009:9 LOV OM OFFENTLIGE UNDERSØKELSESKOMMISJONER 04/ RÅD/RÅD/LKR /09 KS A-RUNDSKRIV 2/2009: ASA AVTALE OM ØKONOMISKE VILKÅR FOR ALLMENNLEGER MED KOMMUNAL FASTLEGEAVTALE 08/ RÅD/RÅD/LKR /09 KS MELDING OM DELEGERT VEDTAK - AVTALE OM PRIVAT PRAKSIS FOR FYSIOTERAPEUTER - ASA / HJT/HJT/KSP /09 Siv Anita Aasnes Tsakem KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE - MØTEINNKALLINGER/MØTEREFERATER 09/ NUT/NUT/KBR GNR /09 Haldor B. Grendstad DIV. E-POST VEDR. SØKNAD OM KOLONIHAGE 07/ RÅD/RÅD/GSU L12 & /09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KOPI AV BREV: OVERSENDELSE TIL STADFESTINGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR FJÆREMSAUNET

21 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 91/09 NUT/NUT/GDJ GNR parter BYGGESAK - VALSTADMYRV. GNR 20/272 M.FL - 40 GARASJER - REKKEHUSAS VELFORENING 09/ DS BYG 92/09 NUT/NUT/GDJ GNR BYGGESAK - TORVMARKV 6 H - GNR 20/180 - BRUKSENDRING 09/ DS BYG 93/09 NUT/NUT/GDJ GNR Lena Smistad og John A. Gjærevoll BYGGESAK - BERGHEIM - GNR 36/81 - TILBYGG 09/ DS BYG 97/09 NUT/NUT/GDJ GNR 38 3 parter BYGGESAK - BROMSTADTRØA GNR 38/3 - TILBYGG 04/ DS BYG 98/09 NUT/NUT/GDJ GNR Parter BYGGESAK - AUNE - GNR 17/ SØKNAD OM UTTAK AV MASSER 08/ DS BYG 103/09 NUT/NUT/FSO GNR parter BYGGESAK - FLATHEIMVN 15 - GNR 39/158 - ENEBOLIG 08/ DS BYG 104/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - GNR 42/21 - KONTROLLBYGG KLÆBU TRANSFORMATORSTASJON 09/ DS BYG 105/09 NUT/NUT/GDJ GNR parter BYGGESAK - FLATHEIMVEGEN 4 GNR 41/12 - GARASJE M/BOD 09/ DS BYG 106/09 NUT/NUT/GDJ GNR parter BYGGESAK - KROKVEIEN 10 C - GNR 21/359 - FASADEENDRING

22 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 108/09 NUT/NUT/GDJ GNR 36 1 BYGGESAK - GNR 36/1 - LEDNINGSTRASE - AVLØP - MOEN - BRANNÅSEN 09/ DS BYG 109/09 NUT/NUT/GDJ GNR 40 2 Arvid Hovsten BYGGESAK - TANEM NEDRE - GNR 40/2 - OMBYGGING INNGANGSPARTI 09/ DS BYG 110/09 NUT/NUT/GDJ GNR parter BYGGESAK - KROKVEIEN 10 C - GNR 21/359 - CARPORT 08/ DS BYG 111/09 NUT/NUT/GDJ GNR BYGGESAK - OPPGRADERING/ASFALTERING- FORSETHS VEG/ORDF.J.NERVIKS V./ LANGELANDSVEGEN 09/ DS BYG 124/09 NUT/NUT/GDJ GNR Jan Morten Haugsbakk BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 B - GNR 39/176 - PLATTING PÅ HUSETS FORSID 09/ DS BYG 126/09 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 - PLATTING FORAN INNGANG 09/ DS BYG 127/09 NUT/NUT/GDJ GNR 36 1 BYGGESAK - GNR 36/1 - LEDNINGSTRASE - AVLØP - MOEN - BRANNÅSEN

23 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 129/09 NUT/NUT/GDJ GNR BYGGESAK - TULLUAN SKOLE - GNR 37/10 09/ DS BYG 135/09 NUT/NUT/GDJ GNR 35 8 BYGGESAK - "TANGEN" GNR 35/8 - TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING 08/ DS DEL 94/09 NUT/NUT/HHE GNR 21 1 DELINGSSAK - KLÆBU PRESTEGÅRD GNR 21/1 - "SVARTHÅMMÅRSETRA" 09/ DS DEL 99/09 NUT/NUT/HHE GNR parter DELINGSSAK - GNR 39/31 - GRANHEIM II 09/ DS DEL 100/09 NUT/NUT/HHE GNR parter DELINGSSAK - GNR 39/118 - FELLESAREAL TANEM 09/ DS DEL 102/09 NUT/NUT/HHE GNR 2 9 Lillian Dahl Krokum DELINGSSAK - SØRÅS - GNR 2/9 09/ DS DEL 107/09 NUT/NUT/HHE GNR parter DELINGSSAK - FORSETHSV 8 - GNR 21/444/50 - KLÆBU PRESTEGÅRD 07/ DS 170/07 RÅD/RÅD/PLA M00 parter KOMMUNALT VANN- OG KLOAKKNETT - NYE TILKOPLINGER 09/ DS 84/09 NUT/NUT/FSO GNR 15 2 BYGGESAK - VANGSMO - GNR 15/2 - TILBYGG TIL GÅRDSVERKSTED

24 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS 85/09 NUT/NUT/FSO GNR Per Tillerbakk BYGGESAK - SENTERVN 10 - GNR 21/173 - FASADEENDRING 09/ DS 86/09 NUT/NUT/FSO GNR Ivar Aftret BYGGESAK - SKILLINGSV 6 - GNR 38/12 - PÅBYGG PÅ EKSISTERENDE BYGG 09/ DS 87/09 NUT/NUT/FSO GNR 42 1 BYGGESAK - VASSFJELLKAPELLET - GNR 42/1/1 08/ DS 89/09 NUT/NUT/FSO GNR 6 14 Ketil R. Fenstad BYGGESAK - RØNNINGEN - GNR 6/14 - STALL/REDSKAPSBU 08/ DS 90/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 96/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - VINTERLEBAKKEN 16 B - GNR 20/174 - GARASJE 08/ DS 101/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 112/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 113/09 NUT/NUT/GDJ GNR BYGGESAK - FINNMYRV 3 A - GNR 21/444/43 - FASADEENDRING + OMINNREDN 09/ DS 114/09 NUT/NUT/FSO GNR 4 1 BYGGESAK - OSEN ØVRE - GNR 4/1 - RIVING OG NYBYGG

25 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 08/ DS 115/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 116/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 117/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 118/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 119/09 NUT/NUT/FSO GNR 6 7 Roar Aune BYGGESAK - GNR 6/7 - SKOGSET/RØNNINGSVN - PÅBYGG PÅ BOLIGHUS 08/ DS 120/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 121/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 122/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 123/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 125/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009

26 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 08/ DS 128/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 130/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 131/09 NUT/NUT/GDJ GNR 37 3 BYGGESAK - GNR 37/3 - UTVIDELSE AV ADKOMST TIL VARMESTUE 09/ DS 132/09 NUT/NUT/FSO GNR 29 5 Arnt og Monica Nilsen BYGGESAK - GNR 29/5/15 - BJØRKLY VESTRE - VAKUUMTOALETT 09/ DS 133/09 NUT/NUT/FSO GNR 21 1 Tonny Øien BYGGESAK - FORSETHSV 2 B - GNR 21/1/43 - LAGER/BU 09/ DS 134/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Olav Nielsen BYGGESAK - TORVULLVN 1 - GNR 39/1/143 - GARASJE 09/ DS 136/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - FINNMYRV 31 - GNR 21/101 - FASADEENDRING 09/ DS 137/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - HESTRØVN 7 - GNR 21/460 - RIVING 05/ DS 138/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK SKILLINGSV 29 C - GNR 39/85 09/ DS 139/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Torbjørn Torgersen BYGGESAK - SAGMYRV 6 - GNR 39/1/114 - VERANDA

27 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 07/ DS 140/09 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 BYGGESAK - SAGMYRA FELT B - GNR 39/1 08/ DS 142/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 143/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - ULSTADV 32 B - GNR 21/455 - BOLIG OG GARASJE 09/ DS 144/09 NUT/NUT/FSO GNR BYGGESAK - GNR 39/151 - GAMMELVEGEN 5 - ENEBOLIG

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/38-24 ØKONOMIRAPPORT NR Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Økonomirapport nr Økonomirapport nr. 3 vedlegg 1 3. Økonomirapport nr. 3 vedlegg 2 Økonomirapport nr. 3 legges fram i formannskapets møte.

29 Økonomirapport nr per 31. august 2009 Rådmannens innstilling:: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 18. desember 2008, sak 65/08 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet pr 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. Rådmannen legger med dette fram årets tredje økonomirapport. Rapporten omhandler hele regnskapet; investeringsregnskapet, fellesinntekter/-utgifter og driftsregnskapet (tjenestetilbudet). Rapporten tar for seg den økonomiske status for de ulike områdene per utgangen av august. Kommunestyret vedtok også i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr at: Formannskapet gjennomfører en revisjon av budsjett sammen med rådmannen snarest etter sommerferien. Denne økonomirapporten danner grunnlaget for den vedtatte revisjonen av budsjettet. Rådmannen vil i sin innstilling legge fram en anbefaling for revisjon av budsjettet (se del V). I tillegg legges det også fram en status på gjennomføring av tiltak som er forutsatt gjennomført i handlingsprogrammet Følgende vedlegg følger rapporten: 1. Kort statusrapport tiltaksoversikt 2. Likviditetsoversikt

30 Del I: Investeringsregnskapet Tabellen under viser status for investeringsregnskapet ved utgangen av august: Prosjekt Regnskap Revidert Opprinnelig Forbruk i % per august budsjett budsjett regnskap/ rev. budsjett 1800 KJØP AV AKSJER OG ANDELER IKT/EDB HALLSETOMRÅDET KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING VANN AVLØP EIENDOMSOMSETNING KVIKKLEIRE/RASSIKRING GJELLAN TRØÅSEN AVLØP SENTRUM - OSTANGEN AVLØP TULLUAN - TANEM RUSBOLIGER HESTESKOEN BARNEHAGE Prosjekt 1800 Kjøp av aksjer Posten gjelder kjøp av aksjer, 5,0 mill. kr, i Trønderenergi og egenkapitalinnskudd i KLP. Vi er tilbudt aksjer til en verdi av 5,0 mill. kr i Trønderenergi i tråd med kommunestyrets vedtak. Aksjekjøpet er godkjent i styret i selskapet, men blir formelt ikke gjennomført før etter at de andre eierkommunene har fått en svarfrist på to måneder om de vil benytte sin forkjøpsrett. Prosjekt 9803 Hallsetområdet Utgiften her ses i sammenheng med total bevilgning til rassikring (prosjekt 9840). Prosjekt 9825 Eiendomsomsetning Her er det forutsatt salg av resten av Torvmarkveien 6, som skal finansiere aksjekjøpet i Trønderenergi. Det gjenstår ennå noen formelle saker før salget er gjennomført. Prosjekt 9860 Rusboliger Dette er et prosjekt som er prioritert i kommunens boligsosiale handlingsplan. Det gjenstår fremdeles en del uavklarte spørsmål rundt lokalisering og tomtevalg. Prosjekt 9861 Hesteskoen barnehage Ferdigstillelse av Hesteskoen barnehage har blitt dyrere enn forutsatt. I tråd med vedtatt handlingsprogram vil prosjektets byggeregnskap bli lagt fram for politisk behandling. Rådmannen tar sikte på å legge fram dette for formannskap og kommunestyre i oktober. Rådmannen vil samtidig komme med forslag til alternativ finansiering.

31 Del II: Fellesinntekter/ - utgifter Dette kapitlet omhandler utgifter og inntekter av mer overordnet art, som ikke føres direkte på tjenesteområdene. Tabellen under viser status ved utgangen av august måned: Regnskap Periodisert Avvik Revidert Forbruk i % Opprinnelig Prognose per august budsjett budsjett hittil i år budsjett avvik per august hele året Ansvar: 100 FELLESFORMÅL PENSJONSUTGIFTER STOREBRAND STATENS PENSJONSKASSE ARBEIDSGIVERAVGIFT VEDLIKEHOLD BYGNINGER AVSATT LØNNSOPPGJØR RENTER EKSISTERENDE LÅN RENTER FORVALTNINGSLÅN AVDRAG LÅN DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS UNDERSKUDD AVSATT DISPOSISJONSFOND AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND ANDRE STATLIGE REFUSJONER RAMMETILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD FLYKTNINGETILSKUDD INVESTERINGSTILSKUDD KOMPENSASJONSTILSKUDD SKATTEINNTEKT EIENDOMSSKATT KONSESJONSKRAFTINNTEKTER RENTER BANKINNSKUDD RENTER PÅ FOND RENTER ETABLERINGSLÅN T O T A L T Rådmannen vil følge opp prognosen for pensjonsutgifter/premieavvik meget nøye framover, med tanke på de erfaringer vi gjorde oss i Så langt ser det imidlertid ut til at vi treffer langt bedre med prognosene i 2009 sammenlignet med Posten vedlikehold bygninger er ekstrabevilgningen vi fikk i forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet. Skifte av tak på sykehjemmet er i gang og vil være ferdigstilt i løpet av oktober. Anbudsfrist for de to andre prosjektene (ventilasjonsrom på Sørborgen skole og ungdomsskolen) er satt til 24/9 med ferdigstillelse i løpet av året. Dette er øremerkede midler med rapporteringsplikt, som skal brukes i løpet av ,2 mill. kr av potten til lønnsoppgjøret er ubrukt etter at de lokale forhandlingene i høst er avsluttet. Dette er midler som kan omdisponeres til andre formål. I budsjettet for 2009 ble det forutsatt en reduksjon i renteutgiftene som en følge av generelt lavere rente. I 2008 og delvis i 2007 ble en stor del av våre lån refinansiert til fast rente. Dette var en riktig strategi i 2007 og 2008, men etter at finanskrisen slo til for fullt i rentemarkedet i fjor høst har renten falt langt lavere enn tidligere antatt. I 2009 taper vi derfor på våre fastrentelån. Sammenlignet med budsjettet for 2009 vil våre renteutgifter imidlertid holde seg innenfor budsjett. Rådmannen vil følge opp dette og eventuelt gjennomføre tiltak for å kjøpe seg ut av fastrenteavtalene hvis det er økonomisk gunstig for kommunen.

32 Rådmannen foreslår å nedjustere anslaget for renteinntekter med 1,0 mill. kr. Dette skyldes blant annet lavere rentenivå i 2009, men hovedsakelig svært dårlig likviditet i store perioder av året. Låneopptaket for 2009 er nå gjennomført, slik at likviditeten ut året vil være tilfredsstillende. Se for øvrig vedlagte oversikt over likviditetsutviklingen. Kompensasjonstilskudd knyttet til ulike ordninger innenfor skole, pleie og omsorg, og kirke beregnes med utgangspunkt i Husbankens rente. Tilskuddene vil derfor delvis svinge i takt med utviklingen i rentemarkedet. Som en følge av lavere rente vil tilskuddene bli lavere enn budsjettert. Tapt inntekt i 2009 vil bli om lag 0,8 mill. kr. Tilskudd til ressurskrevende tjenester (post andre statlige refusjoner i tabellen) beregnes med utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter til spesielt pleietrengende brukere utover en kommunal egenandel på kroner per bruker. Tilskuddet for 2009 blir om lag 0,1 mill. kr høyere enn i revidert budsjett. Det er bosatt nye flyktninger i Som en følge av dette øker integreringstilskuddet med om lag 1,0 mill. kr i forhold til budsjettert. Denne økningen må ses i sammenheng med tilsvarende økt aktivitet og økte kostnader til den samme målgruppen. Skatt og rammetilskudd må ses i sammenheng. I forhold til budsjett vil vi motta om lag 1,1 mill. kr mer i rammetilskudd enn tidligere beregnet. Dette skyldes både tilleggsbevilgninger fra staten, samt mottatte skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Det er ikke mulig å si noe mer eksakt om total skatteinngang ennå. Vår skatteinngang er helt avhengig av utviklingen på landsbasis. Øker skatteinngangen på landsbasis vil det også dryppe noen kroner på oss. Så langt i år er tendensen positiv, men ennå gjenstår to normalt viktige skattemåneder. En riktig prognose vil derfor først kunne gis i desember. Øvrige positive endringer i budsjettet for fellesinntekter/-utgifter er økt eiendomsskatt (+ 0,3 mill. kr), økt konsesjonskraft (+0,05 mill. kr) og redusert avsetning til VA-fond (+0,1 mill. kr). I sum gir disse endringene et positivt bidrag på kroner. Prognosen for hele felleskapitlet gir et positivt bidrag på kroner. 1,0 mill. kr bør gå til å dekke økte utgifter knyttet til flyktningetjenesten, som en følge av flere brukere og økt aktivitet. De øvrige 2,05 mill. kr bør enten gå til økt avsetning til disposisjonsfond eller å dekke opp forventet underskudd på enkelte av enhetene. Rådmannen kommer tilbake med sine anbefalinger senere i rapporten. Del III: Driftsregnskapet (tjenestetilbudet) Generelt Når det gjelder driftsdelen viser rådmannen til den informasjon som er gitt i de to første rapportene og den kontinuerlige informasjonen som jevnlig er blitt forelagt formannskap og utvalg for tjenesteyting. Det er ikke til å unngå at noen vurderinger fra disse rapportene gjentas her. Dette fordi mye av det som gjaldt tidligere, gjelder fortsatt. Denne økonomirapporten som de to første, bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, jevnlige budsjettgjennomganger på enhetsledermøter, regnskapstall, samt egne vurderinger. Rådmannen har også denne gangen valgt å vise status på enhetsnivå.

33 Regnskap Periodisert Avvik Budsjett Forbruk i Prognose per august budsjett hele året % hittil i avvik august år hele året RÅDMANN OG FELLESUTGIFTER , BARNEHAGE ,7 0 SKOLE ,3 0 HELSE ,5 0 HJEMMETJENESTEN , KLÆBU SYKEHJEM , BARNE- OG FAMILIETJENESTEN ,1 0 NAV ,2 0 KJØKKEN OG KANTINE ,5-150 KULTUR ,7 0 NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTEN ,6-400 DRIFT OG VEDLIKEHOLD , , Tabellen over viser et positivt avvik mellom regnskap og budsjett pr på 4,8 mill. kr, og et forbruk på de åtte første månedene på 63,2 %. Jevnt forbruk over året tilsier 64,1 %. Det å iverksette vedtatte nedbemanning innenfor de ulike tjenester, har så langt krevd prosesser av ulik omfang og kompleksitet. De første tiltakene ble iverksatt med virkning fra januar i år, mens noen enheter først er ferdig i løpet av september. Generelt får alle tiltakene først helårsvirkning i Som vist til i de to tidligere rapporter, er det prosessene innenfor pleie og omsorg som er mest omfattende, og hvor resultatet er avhengig av at flere forhold virker positivt samtidig, Vi sikter her til endring i antall brukere, tjenesteomfang og bemanning (fravær). Tabellen over viser at noen enheter fortsatt har store utfordringer med å gå i budsjettmessig balanse. Dette vil bli nærmere kommentert under hver enkelt område. Hovedtrekkene fra de to tidligere rapportene gjelder også for denne. Kolonne 4 viser avvik mellom regnskapsførte netto driftsutgifter og periodisert budsjett per august i år. Avvikene er ikke nødvendigvis reelle, da det må korrigeres for usikkerhet i periodiseringen og føringer av faste utgifter og inntekter årlig, pr. halvår eller pr. måned, men jo nærmere årsavslutning en kommer, desto sikrere blir prognosen. Forventet effektivisering ved elektronisk tjenesteportal og nytt stamnett på kr er fordelt på enheten. Ubetalt spisepause er gjennomført fra mars i hele organisasjonen. Når det gjelder utgiftene til elektrisitet og fyringsolje er forbruket pr på 58,5 %, et positivt avvik på kroner. Lønnskostnader per kompensert for trygderefusjoner, viser et overtrekk på ca. 1,5 mill kroner. Overtrekkene varierer i de ulike enhetene. Den opprinnelige budsjettreduksjonen på lønn var 15.9 mill. Hittil i år er det totalt spart inn 9.8 mill på fast lønn. Sett opp mot periodisering av budsjettinnsparingene skulle

34 innsparingene vært 10,1 mill. I og med at reduksjonen har gitt og gir økende effekt hver måned, antas at beløpet ved årets slutt nærmer seg forventet budsjettreduksjon. Dette på tross av ikke oppnådd helårseffekt i (Reduksjon i fast lønn var i februar ca. 0,4 mill. kroner mot 1,2 mill kroner i august,). Hvert enkelt budsjettområde Det er sterkt fokus på innsparingstiltakene innenfor pleie og omsorgssektoren, Tiltaksplaner er utarbeidet og i løpet av september er bemanningen i sektoren totalt redusert med ca. 14 stillinger dette året. Som nevnt i tidligere rapporter, er det tre faktorer som spesielt virker inn og hindrer full effekt av iverksatte innsparingstiltak. Det er høye vikarutgifter, nye brukere med store bemanningsbehov og manglende helårsvirkning av vedtatte tiltak. I tillegg er de siste månedene også en reduksjon i oppholdsbetalingen på sykehjemmet, som følge av redusert belegg (30). Arbeidet med å overføre beboerne i Vikingveien 18 til sykehjemmet er ikke fullført. Det er vanskelig å se for seg at effekten av tiltaket skal gi nevneverdig uttelling i I dag er det 6 beboere der. I forrige rapport ble spesielt vikarsituasjonen omtalt. Situasjonen den gang gjelder fortsatt. Tidligere års erfaringer viser også at et også nødvendig å være spesielt oppmerksom på de økonomiske kostnadene ved ferieavviklingen. Dette vet vi mer om i regnskapet for september. Klæbu sykehjem inkludert hjemmesykepleien ble tilført 1 mill. med bakgrunn tiltak til ressurskrevende brukere. Det kan også nevnes at innenfor hjemmetjenesten er det i løpet av året iverksatt nye tiltak for funksjonshemmede barn/ungdom og personlig assistentordning med mer for ca. 1,5 mill. En del av innsparingskravet for hjemmetjenesten var knyttet til forventet besparelse ved å avhende Torvmarkveien og flytte brukerne til andre boliger. Dette lar seg ikke gjennomføre som planlagt. Dette utgjør om lag halvparten av det prognotiserte underskuddet for tjenesten. 1,0 mill. kr av innsparingskravet bør derfor etter rådmannens oppfatning reverseres. Det ser per dato ut som sektoren totalt vil gå med et stort underskudd. Utfordringene med å hindre overskridelser knyttet til driften av våre bygg og eiendommer videreføres fra 2008 og inn i I budsjettet er det lagt inn en besparelse på 1,0 mill. kr ved å selge og stenge kommunale bygg. Formannskapet var tidligere i år på befaring av kommunale bygg, og det synes klart at innsparingsmålet ikke er realistisk. Innsparingskravet bør derfor reverseres. Det er så langt i år foretatt innsparinger på drift- og vedlikehold knyttet til reduksjon i faste stillinger og ikke innleie ved fravær. Enheten er ikke helt i mål når det gjelder bemanningsreduksjon, men planen gir helårsvirkning fra Ellers er det et administrativt arbeid på gang når det gjelder bokførte driftsutgifter, eksempelvis elektrisitet og fyringsolje. Skolene er i rute når det gjelder innsparingstiltakene. Kostnadene ved endret timetall er fordelt mellom skolene, og tiltakene til elevene er i tråd med vedtatt budsjettramme. Innenfor barne- og familietjenesten er det gjort grep slik at regnskapet pr. dato er i balanse, men det er flere usikkerhetsfaktorer i forhold til driften, som følges tett opp av enheten.

35 Som nevnt i tidligere rapporter, har den lave aktiviteten innenfor bygg- og eiendomsbransjen medført et stort inntektstap for nærings- og utbyggingstjenesten budsjett. Derfor er den økonomiske situasjonen i enheten fortsatt svært anstrengt. Per dato ser det ut som enheten vil gå med et underskudd. Innenfor rådmannen og fellesutgifter er som nevnt i tidligere rapporter, reduksjonene i antall årsverk i rute. Det er per dato ikke igangsatt nye tiltak med økonomiske konsekvenser på rådmannens budsjett. Regnskapet viser så langt et overskudd. Det skyldes flere forhold. Eksempelvis er det i budsjettet avsatt midler til seniorpolitiske tiltakene som først vil bli fordelt i desember, og det jobbes med endelig fordeling av skjønnsmidler i barnehagene. Likeledes er det ikke utfakturert utgifter innenfor interkommunale tjenester. Det gjelder eksempelvis brann og redningstjeneste. (ca. 2,3 mill). Utgifter til elever plassert i andre kommuner (fosterhjemselever) har økt i år, både som følge av økte kostnader og flere elever. Det er tatt i mot nye flyktninger i Kostnader og aktiviteter knyttet til dette beløper seg til rundt 1,0 mill. kr, som ikke er budsjettert. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende økte inntekter på felleskapitlet (integreringstilskudd). Kompensert for dette forventes det at rådmannens budsjett går i balanse i Driften av barnehagene er innenfor vedtatt budsjett. I barnehagene er det foretatt endringer i bemanningsnormen. Antall barn pr. voksen er økt fra 6,0 til 6,4. Dette i sammenheng med andre tiltak gjør at årsverkreduksjonen er i rute. I tillegg gir overføring av barn fra Moadalen til andre barnehager en innsparing. Kjøkkenet går med et forholdsvis stort underskudd. Dette skyldes i all hovedsak store utgifter til mat. Årets vedtatte prisøkning på middagsleveransen er ikke tilstrekkelig til å kompensere for økte kostnader ved å produsere maten. Kulturbudsjettet går i balanse med de tiltak som er iverksatt. Innenfor helse er det foretatt innsparinger på i overkant av to stillinger med helårsvirkning fra Ytterligere bemanningsreduksjon vil bli iverksatt høsten Økonomisk er regnskapet for helse i balanse. NAV er godt innenfor budsjettrammen. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp synes å ha stabilisert seg på et nivå innenfor budsjettert ramme. Konklusjon: Driftsregnskapet (tjenesteproduksjonen) går mot et overforbruk på 6,5 mill. kr. Korrigert for endrede forutsetninger for noen av de vedtatte innsparingsforslagene er reelt driftsunderskudd 3,5 mill. kr. Korrigeringen skyldes: Økt aktivitet flyktningetjenesten skyldes mottak av flere flyktninger og må ses i sammenheng med økt flyktningetilskudd (1,0 mill. kr) Forutsatt besparelse Torvmarkveien i hjemmetjenesten er ikke mulig (1,0 mill. kr) Besparelse ved salg og stenging av kommunale bygg er ikke mulig å oppnå (1,0 mill. kr)

36 De største utfordringene er fremdeles knyttet til aktivitetsnivået innenfor pleie- og omsorg, samt inntektstap som følge av mindre aktivitet innenfor byggebransjen. Del IV: Spesielle saker Næringsfondet: I sitt møte den vedtok utvalg for næring, miljø og samferdsel følgende i sak 42/09: Det vises til NMS-sak 37/09 og brev av fra Kommunal- og regionaldepartementet. På bakgrunn av disse avklaringene bes rådmannen i tilknytning til økonomirapport pr , fremme forslag til nødvendig inndekning av forbrukt fondskapital, slik at næringsfondet pr har en grunnkapital i samsvar med retningslinjene. Ved inngangen til året har næringsfondet en beholdning på 1,038 mill. kr. Budsjettert bruk av fondet er 0,8 mill. kr, mens avsetning i form av konsesjonsavgifter og renteinntekter utgjør om lag kroner. Hvis dette gjennomføres vil fondets kapital være på kroner ved utgangen av året. Dette er om lag kroner lavere enn den grunnkapital som fondet, i følge sine vedtekter, skal ha. I sitt brev av 19.6 har Olje- og energidepartementet, via Kommunaldepartementet, uttalt at de ikke kan se at Klæbu kommune har anledning til å oppløse sitt kraftfond (næringsfond). Departementet har ikke uttalt seg noe om hvorvidt det er anledning til å bruke av fondets grunnkapital i kortere eller lengre perioder. Rådmannen har tidligere sagt at det er en feil i budsjettet at vi bruker mer av fondet enn det størrelsen på grunnkapitalen tilsier. Spørsmålet nå er hvorvidt kommunestyret ønsker å rette opp dette i inneværende års budsjett, eller å tilføre fondet mer kapital i 2010 for å rette opp denne feilen. Hvis kommunestyret ønsker å rette opp feilen i årets budsjett, er det tre muligheter som skiller seg ut som mest sannsynlig: 1. Foreta en ekstraordinær avsetning til næringsfondet på 0,3 mill. kr ved å redusere budsjettert avsetning til disposisjonsfondet tilsvarende. 2. Bruke 0,3 mill. kr av prognotisert overskudd på kapitlet for fellesinntekter/-utgifter til å redusere budsjettert bruk av fondet. 3. Redusere budsjettert bruk av fondet med 0,3 mill. kr ved å la næringskapitlet gå med tilsvarende underskudd i Ut fra den økonomiske situasjonen som kommunen er i vil rådmannen anbefale å bruke alternativ 1 over. Kvikkleire-/rassikringsprosjektet: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av forrige økonomirapport følgende: Undersøkelse av mulig endret finansieringsgrunnlag for igangsatt rassikringsprosjekt gis høyeste prioritet, om nødvendig med direkte kontakt og dispensasjonssøknad til angjeldende departement.

37 Bakgrunnen for vedtaket var at det fra revisorhold ble stilt spørsmål ved hvorvidt utgiftene til dette prosjektet var å betrakte som investerings- eller driftsutgifter. Dette har stor betydning for kommunen evne til å gjennomføre prosjektet. Rådmannen har foretatt noen undersøkelser vedrørende saken, blant annet telefonisk kontakt med administrativt nivå i departementet. Svaret derfra er at det ikke finnes noen generelle retningslinjer for dette, men at hver sak må vurderes for seg. I den forbindelse har vi fått kopi av tre brev til ulike kommuner med samme problemstilling. Både Overhalla kommune og Grong kommune har vært i kontakt med departementet, henholdsvis i 2007 og Konklusjonen i departementets brev til disse, er at begge kommunene har anledning til å lånefinansiere sine rassikringstiltak. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at det her dreier seg om tiltak av store felles interesser gjennom stabilisering av bekke- og elveleier, sikre liv og helse, samt sikre kommunal infrastruktur. Det var i disse tilfellene ikke snakk om sikring av enkeltpersoners interesser. Spørsmålet rundt eierforholdene til grunnen var her underordnet. Etter rådmannens syn må samme argumentasjon kunne brukes i vårt tilfelle. Rådmannens konklusjon blir derfor at våre sikringstiltak kan defineres som investeringer, med mulighet for fortsatt lånefinansiering. Del V: Forslag til revidert budsjett Rådmannen vil med bakgrunn i økonomirapporten og kravet til revidering av budsjettet, foreslå følgende endringer i driftsbudsjettet: Forslag til tilleggsbevilgninger som en følge Forslag til finansiering/inndekking av økte kostnader/reduserte inntekter Redusert bruk av næringsfondet Økt bruk av disposisjonsfond Økte kostnader flyktningetjenesten Økt flyktningetilskudd Reduserte renteinntekter bankinnskudd Reduserte inntekter kompensasjonstilskudd Økt rammetilskudd Økt eiendomsskatt Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Redusert avsetning bundne fond Økt konsesjonskraftinntekter Frigjorte midler lønnsreserven Drift og vedlikehold: eiendomsutgifter Bruk av disposisjonsfond Økte kostnader sykehjemmet Økte kostnader hjemmetjenesten Bruk av disposisjonsfond Økte kostnader kjøkken Reduserte inntekter næring- og utbygging Redusert bevilgning AFP og tiltak seniorer Sum tilleggsbevilgninger Sum finansiering Vedtatte innsparingskrav for 2009 og 2010 står fortsatt ved lag, selv om enkelte enheter av ulike årsaker får tilleggsbevilgninger i denne omgang. 1,5 mill. kr av tilleggsbevilgningen til hjemmetjenesten dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Dette må ses i sammenheng med at vi har søkt Fylkesmannen om tilsvarende beløp knyttet til nye ressurskrevende brukere, som har kommet til i år. Søknaden er ikke ferdig behandlet, slik at vi ennå ikke vet resultatet av denne. Eventuelle tildelte midler vil bli tilbakeført disposisjonsfondet.

38 Tilleggsbevilgningene gis under forutsetning av at rådmannen fremdeles har fokus på å gjennomføre vedtatte innsparinger. Dette vil lette arbeidet med budsjettet for Status for disposisjonsfondet: Saldo 1. januar Vedtatt avsatt opprinnelig budsjett Budsjettendringer i 2009 (diverse vedtak) Vedtatt bruk av disp.fond i Bruk av fondet (øko.rapport 3) Forventet saldo ved utgangen av

39 Oppfølging av tiltak i handlingsplanen (vedlegg 1 til økonomirapport nr ) Tiltak Beløp Hjemmel Start Slutt Status Investeringsbudsjettet 1. Byggeregnskap - avlegging ved større prosjekter HP Fortløpende 2. IKT/EDB: HP Papirløs politiker 200 HP OK - gjennomført 4. Skanning av faktura 400 HP Under fullførelse 5. Nytt stamnett 900 HP OK - gjennomført 6. Utskifting av gamle servere 100 HP OK - gjennomført 7. SAN 250 HP OK - gjennomført 8. Utskifting av gamle Pcer 100 HP Fortløpende 9. Nye Pcer skole 200 HP OK - gjennomført 10. MS Office - lisenser 50 HP Fortløpende 11. Tjenester på nett 300 HP OK - gjennomført 12. Egenkapitalinnskudd KLP 90 HP OK - gjennomført 13. Rådhuset - behov for endringer HP Fortløpende 14. Startlån - opptak/utlån HP OK - gjennomført 15. Hallsetområdet - gjennomgang HP Igangsatt, men forsinket 16. Gjellan - Trøåsen - utbyggingsavtale HP OK - gjennomført 17. Miljøgate - gjennomgang HP Igangsatt, men forsinket 18. Kvikkleireprosjekt HP Igangsatt 19. Avløpsledning sentrum-ostangen HP Igangsatt 20. Rusboliger HP Igangsatt, men forsinket 21. Hovedplan vann og avløp - revideres HP Igangsatt, men forsinket 22. Asfaltering 300 HP Under gjennomføring 23. Avløp Tulluan - Tanem HP Under gjennomføring 24. Låneopptak investeringer HP OK - gjennomført Driftsbudsjettet Årsverksreduksjoner 25. Rådmannens stab - reduksjon årsverk (4) HP Igangsatt 26. Barnehage - reduksjon årsverk (4) HP Igangsatt 27. Skole - reduksjon årsverk (6) HP Igangsatt 28. PLO - reduksjon årsverk (8) HP Igangsatt 29. PLO - reduksjon årsverk - fra 2008 (7,5) Igangsatt 30. Helse - redusert bemanning (2) HP Igangsatt 31. Helse - reduksjon årsverk - fra 2008 (1) Igangsatt 32. BFT - reduksjon årsverk (1) -250 HP Igangsatt med virkning fra BFT - reduksjon årsverk - fra 2008 (0,5) Igangsatt med virkning fra DoV - reduksjon årsverk (3) HP Igangsatt 35. DoV - reduksjon årsverk - fra 2008 (1,5) Igangsatt Reduksjoner til fordeling 36. Betalt spisepause - avvikling (fordeling) -500 HP OK-gjennomført 37. Elektronisk tjenesteportal - videreføring (fordeling) -250 HP Fordelt på enheter 38. Innkjøps-/controllerfunksjon - styrkes (fordeling) -250 HP Fordelt på enheter 39. Nytt stamnett - effektiviseringskrav (fordeling) HP Fordelt på enheter Betalingsregulativet 40. Betalingssatser - nye satser Regulativ OK - gjennomført 41. Utleie av kulturhus - økning i husleie -100 HP OK - gjennomført 42. Trygghetsalarm - innføring av leie -150 HP OK - gjennomført 43. Kjøkken - eksternt salg - utredning HP Fortløpende 44. Kantine - selvkost -30 HP OK - gjennomført 45. Kjøkken - prisøkning -150 HP OK - gjennomført 46. Økonomisk stønad - satser prisjusteres HP OK - gjennomført Planer/utredninger/evalueringer m.m. 47. Konsesjonskraft - arbeidsgruppe/strategi HP Under fullførelse 48. Kompetansehevingsplan - årlig rullering HP OK-gjennomføres 49. Livsfaseorientert personalpolitikk - evaluering HP Under fullførelse 50. Personalressursfordeling - gjennomgang HP Fortløpende 51. Delegasjonsreglement - gjennomgang HP Ok-gjennomført 52. Prosjekt arbeidsprosessforbedring - videreføring 250 HP Igangsatt 53. Kommunal revisjon - konkurranseutsetting HP Igangsatt - forsinket 54. Lokal Agenda 21 - oppfølging HP Fortløpende 55. Boligbyggingsprogram - utarbeidelse HP Ikke igangsatt 56. Rv opprusting/nasjonal transportplan HP Igangsatt 57. Samordnet kollektivtilbud - prosjekt HP Ikke igangsatt 58. Samarbeidsforum kommune - frivillige lag/org. HP Ikke igangsatt 59. Folkefest - etablering/bidrag/initiativ HP Igangsatt 60. Fritidstilbud barn og ungdom på Tanem - utredning HP Ikke igangsatt 61. Ungdomsrådets rolle - videreutvikling HP Ikke igangsatt 62. Kultur- og idrettsanlegg - eierskapsmodeller HP Igangsatt

40 63. Profilering av Klæbu kommune - tiltak vurderes HP Igangsatt 64. Identitetsskapende arbeid skole og barnehage HP Fortløpende 65. Ungdomsaktivitet i sentrum - tilrettelegging HP Ikke igangsatt 66. Plan for idrett og friluftsliv - revidering HP Igangsatt 67. Motorsportsanlegg - utredes HP Pågår 68. Masseuttak/-tilførsel - kommuneplan HP Pågår 69. ROS-analyse - utarbeiding HP Igangsatt 70. Serviceerklæringer - videreutvikles HP igangsatt 71. Klæbu som et miljølaboratorium - prosjekt HP Fortløpende 72. Sykefravær - reduksjon med 30 % HP Igangsatt 73. Åpningstider barnehager - utprøves HP Igangsatt 74. Etablering av friluftsbarnehager - samarbeid HP Igangsatt 75. Barnehage - system for brukerinfo og tilbakemeld. HP Igangsatt 76. Sommeråpen barnehage videreføres HP OK - videreføring 77. Prosjekt spesialundervisning, tidlig innsats 250 HP Igangsatt 78. Sammen om skole - gjennomføring HP Videreføres 79. Ungdomstrinnet - alternative skoletider utredes HP Igangsatt 80. Skolenes trafikksikkerhetsarbeid - styrking HP Igangsatt 81. "Grønn skole" - utredning HP Igangsatt 82. Prosjektgruppe "nye elevplasser" HP Igangsatt 83. Prosjektgruppe Klæbu servicesenter HP Ikke igangsatt 84. Pleie- og omsorgstjenester - konkurranseutsetting HP Pågår 85. Eldreomsorg utenfor Norges grenser - tilrettelegging HP OK-gjennomført 86. Innføring av verdighetsgaranti HP Avventer politisk framdrift 87. Nytt "Nordalstun" - forundersøkelser HP Ikke igangsatt 88. Interkommunalt samarbeid psykisk helse - utredes HP Uorganisert ungdom - aktiviteter 100 HP Igangsatt 90. Prosjekt "En ny og bedre hverdag" - videreføres HP OK - videreføring 91. DoV: konkurranseutsetting av tjenester - vurderes HP Ikke igangsatt 92. Offentlig - privat - samarbeid (OPS) utredes HP Gjennomført 93. Omdømmeprosjekt - gjennomføring 100 HP Igangsatt 94. Lokal næringsplan - utarbeides HP 8.1 Igangsatt 95. Reiselivsstrategi - utarbeides HP 8.1 Igangsatt 96. Plan for forskjønning av sentrum - utarbeides HP Ikke igangsatt 97. Prosjekt Nidelvpromenaden - tas opp igjen HP Igangsatt 98. Delmål oversendes NMS HP OK-gjennomført 99. Hyttebygging - utredes HP Ikke igangsatt 100. Klæbu næringshage - kjøp av tjenester - avklaring HP Igangsatt 101. Elevbedrift (ungdomsskolen) videreføres HP OK-gjennomført 102. Målsjøprosjektet - FM skjønnsmidler (fra 2008) Igangsatt 103. Kartlegging Biobrensel - FM skjønnsmidler (fra 2008) Igangsatt Avtaler/eksterne parter m.m Klæbu industrier - videreføring av avtale HP OK-gjennomført 105. Menighetsrådet - reduksjon tilskudd/revurdering -500 HP Til behandling 106. Frivillighetssentralen - avtale HP Igangsatt 107. Tverrfaglige nettverk forebyggende barn/ungdom HP Fortløpende 108. SLT/MOT/Restorative Justice - videreføring HP OK-gjennomført 109. SFO: utforming av tjenestetilbud HP OK-gjennomført Eiendomsforvaltning 110. Salg/stenging av bygg HP Vedtatt politisk-adm. Igangsatt 111. Kommunens eiendomsmasse - omorganisering HP Igangsatt 112. Energi- og klimaplan - utarbeides HP Pågår 113. Inneklimaplaner - utarbeides HP Igangsatt 114. Inventaroversikt - utarbeides HP Ikke igangsatt 115. Nye boligfelt, sentrum, nybygg - alternativ finansiering HP Ikke igangsatt 116. Reasfaltering 500 HP Igangsatt 117. Nye næringsarealer - regulering HP Ikke igangsatt, jf. HP Andre saker 118. Eiendomsskatt - utskriving HP OK - gjennomført 119. Lønnsoppgjør - kompensasjon/budsjettendringer HP OK - gjennomført 120. Innbyggerhenvendelser - kundemottak HP Fortløpende 121. Bostøtte - informasjon HP Fortløpende 122. Bibliotek - redusert åpningstid -180 HP OK - gjennomført 123. Bibliotekbussen - avvikling -20 HP OK - gjennomført 124. Andre kulturaktiviteter - reduksjon -200 HP OK - gjennomført 125. Kulturell skolesekk - prioriteres HP OK - gjennomført 126. Barnehager - likebehandling HP OK - gjennomført 127. Barnehager - økt barnetetthet per voksen HP OK - gjennomført 128. Etter-/videreutdanning lærere HP OK - gjennomført 129. Elektronisk bestillingsordning vaktmestertjenester HP Igangsatt 130. Næringskonferanse - støtte HP OK - gjennomført 131. Kulturell spaserstokk HP Fortløpende 132. Økonomirapport nr 1 per K-sak 65/ Politisk behandlet 133. Økonomirapport nr 2 per K-sak 65/ Politisk behandlet 134. Økonomirapport nr 3 per K-sak 65/ Under politisk behandling

41 Likvidbeholdning Likviditet jan09 - august SUMMERT LIKVIDITET Dato

42 02.jan 05.jan 06.jan 07.jan jan.09 SUMMERT LIKVIDITET , , , , NOK Folio , , , , NOK OCR , , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån , , , , NOK Legekont. (giroer) , , , , NOK Legekont. (bet.term.) , , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8628, , , , NOK Klæbu Kommune , , , ,73 SUMMERT LIKVIDITET , , , ,3

43 08.jan 09.jan 12.jan 13.jan 14.jan 15.jan 16.jan , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4

44 19.jan 20.jan 21.jan 22.jan 23.jan 26.jan 27.jan , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9

45 28.jan 29.jan 30.jan 02.feb 03.feb 04.feb 05.feb feb , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 1652, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8

46 06.feb 09.feb 10.feb 11.feb 12.feb 13.feb 16.feb , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4

47 17.feb 18.feb 19.feb 20.feb 23.feb 24.feb 25.feb , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,19 766,05 766, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,66

48 26.feb 27.feb 02.mar 03.mar 04.mar 05.mar 06.mar mar , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7

49 09.mar 10.mar 11.mar 12.mar 13.mar 16.mar 17.mar , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,85

50 18.mar 19.mar 20.mar 23.mar 24.mar 25.mar 26.mar , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,76

51 27.mar 30.mar 31.mar 01.apr 02.apr 03.apr 06.apr apr , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

52 07.apr 08.apr 14.apr 15.apr 16.apr 17.apr 20.apr , , , , , , , , , , , , , , ,7 5455, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3

53 21.apr 22.apr 23.apr 24.apr 27.apr 28.apr 29.apr , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5

54 30.apr 04.mai 05.mai 06.mai 07.mai 08.mai 11.mai mai , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6

55 12.mai 13.mai 14.mai 15.mai 18.mai 19.mai 20.mai , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,87

56 21.mai 25.mai 26.mai 27.mai 28.mai 29.mai 02.jun , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,23

57 03.jun 04.jun 05.jun 08.jun 09.jun 10.jun 11.jun , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1

58 12.jun 15.jun 16.jun 17.jun 18.jun 19.jun 22.jun , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,58

59 23.jun 24.jun 25.jun 26.jun 29.jun 30.jun 01.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3

60 02.jul 03.jul 06.jul 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6

61 13.jul 14.jul 15.jul 16.jul 17.jul 20.jul 21.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6

62 22.jul 23.jul 24.jul 27.jul 28.jul 29.jul 30.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9

63 31.jul 03.aug 04.aug 05.aug 06.aug 07.aug 10.aug , , , , , , , , , , , , ,5 2026, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1

64 11.aug 12.aug 13.aug 14.aug 17.aug 18.aug 19.aug , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,18

65 20.aug 21.aug 24.aug 25.aug 26.aug 27.aug 28.aug , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,97

66 31.aug , , , , , , , , , , ,04

67 NOK Folio , , , NOK OCR , , , NOK Remittering , , , NOK Startlån , , , NOK Legekont. (giroer) , , , NOK Legekont. (bet.term.) , , , NOK Kraftfond , , , NOK Depositum 8628, , , NOK Klæbu Kommune , , ,73

68 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

69 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

70 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

71 NOK Folio , , , NOK OCR , ,3 1652, NOK Remittering , , , NOK Startlån , , , NOK Legekont. (giroer) , , , NOK Legekont. (bet.term.) , , , NOK Kraftfond , , , NOK Depositum 8628, , , NOK Klæbu Kommune , , ,73

72 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

73 , , , , , , , , , , , , , , , ,05 766,05 766, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

74 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

75 NOK Folio , , NOK OCR NOK Remittering , , NOK Startlån , , NOK Legekont. (giroer) , , NOK Legekont. (bet.term.) , , NOK Kraftfond , , NOK Depositum 8628, , NOK Klæbu Kommune , ,73

76 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

77 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

78 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

79 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,73

80 , , , , , , , , ,04

81 NOK Folio , , , , NOK OCR , , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån , , , , NOK Legekont. (gir 11830, , , , NOK Legekont. (be 15332, , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8699, , , , NOK Klæbu Kommu , , , ,04

82 , , , , , , , , ,7 5455, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

83 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

84 , , , , , , , , ,04

85 NOK Folio , , , NOK OCR , , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån , , , , NOK Legekont. (gir 17332, , , , NOK Legekont. (be 33949, , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8699, , , , NOK Klæbu Kommu , , , ,04

86 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

87 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

88 , , , , , , , , ,04

89 NOK Folio , , NOK OCR , , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån 83971, , , , NOK Legekont. (gir 40604, , , , NOK Legekont. (be 55413, , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8699, , , , NOK Klæbu Kommu , , , ,04

90 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

91 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04

92 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

93 01.jul 02.jul 03.jul 06.jul NOK Folio , , , , NOK OCR , , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån , , , , NOK Legekont. (gir 63811, , , , NOK Legekont. (be 77302, , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8750, , , , NOK Klæbu Kommu , , , ,99

94 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul 13.jul 14.jul 15.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

95 16.jul 17.jul 20.jul 21.jul 22.jul 23.jul 24.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

96 27.jul 28.jul 29.jul 30.jul 31.jul , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

97 03.aug 04.aug 05.aug 06.aug NOK Folio , , , , NOK OCR 13357, , , , NOK Remittering , , , , NOK Startlån , , , , NOK Legekont. (gir 75782, , , , NOK Legekont. (be , , , , NOK Kraftfond , , , , NOK Depositum 8750, , , , NOK Klæbu Kommu , , , ,99

98 07.aug 10.aug 11.aug 12.aug 13.aug 14.aug 17.aug , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

99 18.aug 19.aug 20.aug 21.aug 24.aug 25.aug 26.aug , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

100 27.aug 28.aug 31.aug , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99

101 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: C56 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/54-3 DRIFT AV KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN Rådmannens innstilling: Klæbu kommune inngår avtale dat med Klæbu Historielag om drift av Klæbu Bygdemuseum Teigen. SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til avtale om drift av Klæbu bygdemuseum Teigen Saksopplysninger: Eiendommen Teigen, gnr.28 bnr 3, er i dag Klæbu Bygdemuseum, og Klæbu kommunes eiendom. Bygdemuseet ble etablert tidlig på 1970 tallet, og har i dag en solid samling av kulturminner fra bygda. Teigen er bærer av Klæbus gamle historie både med sine bygninger og gjenstander. Gården ligger vakkert plassert ved Selbusjøen og er et ettertraktet utfartssted for kommunes innbyggere. I 2001 ble det inngått en driftsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Historielag som innebar at historielaget overtok ansvaret for driften av museet, mot et tilskudd fra kommunen. Formannskapet foreslår i sak 61/09 om at det opprettes en egen avtale med Klæbu Historielag for drift av for museet. Det er nå framforhandlet en ny avtale basert på tidligere avtaler. Denne legges nå fram til politisk behandling. I Utvalg for tjenesteyting behandling av sak 33/09 Fordeling av tilskudd til kulturarbeid 2009, ble ,- kr avsatt for å kunne benyttes til dette formålet. Vurdering: Driftsavtalen som Klæbu kommune har hatt med Klæbu Historielag om museet, har vært en betydelig ressurs for å bevare museet. Det kan nevnes at historielaget blant annet har benyttet tilskuddet de mottar for driften, til investeringer i nyttig utstyr for museet.

102

103 AVTALE MELLOM KLÆBU KOMMUNE OG KLÆBU HISTORIELAG 1. Formål Formålet med avtalen er todelt: Drifte Klæbu bygdemuseum og tilgjengeliggjøre musset for kommunens innbyggere. Vedlikeholde og ta vare på Klæbu kommunes eiendom Klæbu bygdemuseum 2. Eiendommer tilknyttet avtalen Klæbu kommune stiller til rådighet alle bygninger som innbefatter Klæbu bygdemuseum, med tilhørende samling og gjenstander: i Masstue Teigtangen Gnr. 28/ bnr.36 2 Våningshus 3 Stabbur 4 Steinkjeller 5 Låve 6 Redskapshus 7 Snekkerverksted/eldhus Bjorklimark Gnr. 29/bnr Sagbruk 9 Smie 10 Lagerbygning Tippen 3. Avtaleperiode Avtalen gjelder fra til Avtalen kan gjensidig sies opp med seks måneders virkning. Oppsigelse, reforhandling eller forlengelse av avtalen skal skje skriftlig. 4. Vedlikehold og oppgradering av Klæbu bygdemuseum Arbeidsoppgaver som skal utføres av Klæbu historielag, skal avtales skriftlig med Klæbu kommune i hvert enkelt tilfelle. Organisering og innkjøp av materialer avtales for hvert enkelt prosjekt. 5. Klæbu historielags ansvar - Klæbu historielag skal ha ansvaret for den daglige drift, stell og vedlikehold av uteområder. Det gjelder plenklipping, rydding av blomsterbed etc. - Klæbu historielag skal føre tilsyn med bygningene. - Klæbu historielag skal forvalte samlingen og tilrettelegge materialet slik at det blir tilgjengelig for publikum 6. Klæbu kommunes ansvar Klæbu kommune stiller nødvendig utstyr til disposisjon for utføring av avtalte oppgaver. Det forutsettes at utstyret ikke er i bruk på annet hold.

104 7. økonomi Klæbu konmiune yter et årlig tilskudd til Klæbu historielag til gjennomfring av gjeldene avtale på kr pr. år. Beløpet indeksreguleres. Beløpet utbetales innen 15. januar hver år. Klæbu kommune dekker faste driftsutgifter til kommunale avgifter, strøm og forsikring. 8. Evaluermg Klæbu historielag holder Klæbu kommune orientert om driften og aktiviteter. Hvert år oversendes årsmelding og regnskap for driften av Klæbu bygdemuseum til Klæbu kommune. Klæbu, den... / 2009 Klæbu historielag Klæbu kommune Vedtatt av Klæbu kommunestyre den

105 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 256 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/274-5 KLÆBU INDUSTRIER AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommune garanterer for Klæbu industrier AS sitt lån i Kommunalbanken til oppføring av tilbygg/nybygg. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol, inntil 8,0 mill. kr, med tillegg av påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet, som betales i sin helhet etter 30 år. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen for godkjennelse. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Søknad om kommunal lånegaranti av m/vedlegg Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har i brev av søkt om kommunal garanti til låneopptak i forbindelse med oppføring av et nybygg. KI er et heleid kommunalt aksjeselskap (eierandel 100 %), som hovedsakelig driver med arbeidstrening for spesielle grupper. KI har vedtatt å oppføre et nytt tilbygg til Brandhaugvn. 2, som skal erstatte lokalene som selskapet leier i Åsveien 1 (eier: Klæbu kommune). Til å finansiere prosjektet har KI fått tilsagn om lån i Kommunalbanken på 8,0 mill. kr under forutsetning av pant i eiendommen og kommunal garanti. En kommunal garanti fungerer på samme måte som når en privatperson kausjonerer for et lån opptatt av en tredjemann (eks: foreldre som kausjonerer for lån opptatt av sine barn). En kommunal garanti utløser i utgangspunktet ingen økonomisk forpliktelse for kommunen. Garantiansvaret trår først i kraft hvis KI eventuelt misligholder sine forpliktelser. Da kan långiver gå på garantisten for å få innløst lånet. En garanti kan gis enten som simpel kausjon eller som selvskyldnerkausjon. Ved en simpel kausjon må långiver først søke dekning for sine krav hos debitor, i dette tilfelle KI, og deretter gå på kausjonisten. Ved en selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten (Klæbu kommune) sammen med debitor (KI), og långiver kan søke dekning direkte hos kausjonisten uten å gå veien om KI først. I begge tilfellene må det først inntre en misligholdelse av lånet i fra KI sin side. Vurdering:

106 Klæbu kommune har ingen lang tradisjon eller praksis med å gi kommunal garanti til lån opptatt av andre enn kommunen selv. Per i dag har ikke Klæbu kommune noe garantiansvar i forbindelse med andre aktørers forpliktelser. Andre kommuner har en langt mer liberal praksis på dette området. Mange kommuner har egne heleide ASVO-bedrifter (lik Klæbu industrier), og det er vanlig praksis å gi kommunal garanti for eventuelle låneopptak som disse gjør. Årsaken til dette er at kommunene har betydelig interesse av selskapenes tjenesteproduksjon, samtidig som en kommunal lånegaranti gir selskapene lavere lånekostnader. En kommune kan ikke gi en kommunal lånegaranti til næringsvirksomhet. Hovedformålet til KI er arbeidstrening for spesielle grupper. Selv om selskapet, i noen tilfeller, driver med produksjon for salg, antas KI å falle utenfor næringsvirksomhetsbegrepet. Det vil bestandig være en risiko med å stille garanti for en annen aktørs låneforpliktelser. Risikoen er knyttet til hvorvidt selskapet er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. I verste fall vil hele lånet bli overført til kommunen. I slike tilfeller må kommunen søke dekning hos verdier i selskapet, i dette tilfelle overta f.eks eierskapet til nybygget. KI har i dag en relativt sunn økonomi. Selskapet gikk med et overskudd på rundt kroner i 2008 (av et budsjett på rundt 8,2 mill. kr). I 2009 budsjetterer KI med et overskudd på rundt kroner. Dette gir imidlertid ingen garanti for framtidig resultatutvikling. En økonomisk analyse av situasjonen før og etter investeringen er gjort av selskapet selv. Selv om slike analyser er heftet med betydelig usikkerhet, viser denne analysen at årlige kostnader knyttet til nybygget vil være tilnærmet lik dagens kostnader med å leie lokaler i Åsveien 1. Med tanke på at en drift i et nybygg vil være mer rasjonelt enn dagens todelte løsning, samtidig som kommunen kan disponere Åsveien 1 til egne formål etter ferdigstillelsen av nybygget, kan det synes som at dette er et godt prosjekt. Hvorvidt kommunen skal stille med simpel garanti eller selvskyldnergaranti er et spørsmål om risiko kontra økonomi. Ved å stille med selvskyldnergaranti øker kommunens risiko, samtidig som KI får lavere lånerente ved dette alternativet (- 0,25 %). I og med at dette er et selskap med kommunale interesser både på eier- og tjenestesiden er det av felles interesse at selskapets økonomi er så god som mulig. Hvis KI skulle få betydelige økonomiske problemer vil det være sannsynlig at dette vil få konsekvenser i en eller annen form for kommunen i neste omgang. Derfor vil rådmannen anbefale at kommunen stiller med en selvskyldnergaranti i dette tilfelle. En kommunal lånegaranti skal vedtas av kommunestyret og deretter sendes til Fylkesmannen for godkjennelse.

107

108

109

110

111

112

113 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING Rådmannens innstilling: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra kroner til kroner. Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vedtok kommunestyret følgende når det gjelder tilskuddet til menighetsrådet (jf. handlingsprogrammet s. 23): Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon så vil tilskuddet til menighetsrådet bli redusert. Deler av reduksjonen i kommunens tilskudd til menighetsrådet dekkes ved økt festeavgift. Forbehold om revurdering av overføringer til kirka når kirkas endelige regnskap foreligger i begynnelsen av Eventuell økning tas fra disposisjonsfondet. Økning begrenses oppad til kr Kirkelovens 15 regulerer det økonomiske forholdet mellom kommunen og menighetsrådet. 15 sier følgende: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

114 Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, lønnskjøring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsrådets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Noe av årsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilhørende sykepengerefusjoner. Rådet har et disposisjonsfond (frie midler) på rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for å foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsrådet har rådmannen lagt rådets regnskap for 2008 til grunn. Følgende driftsutgifter antas å ligge inn under kommunens økonomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): 15a) kirker kr b) kirkegårder kr c) stillinger: Lovpålagte: Klokker 25 % Organist 80 % Daglig leder 100 % Ikke lovpålagte: Diakon 100 % - statstilskudd diakon 50 % Kateket 50 % Sekretær 20 % kr kr kr kr kr kr kr 15d) administrasjon kr e) konfirmasjon kr Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (rådets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikjøp 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjøp 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videreføring av menighetsrådets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt spørsmål som kan reises er hvorvidt menighetsrådets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsrådet, eller om de skal gå til avkorting av kommunens økonomiske ansvar. Frikjøp av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gjør for overformynderiet. Det er ført opp to ganger i 2009, da frikjøpet i 2008 ikke er inntektsført i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal være på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal følge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsrådets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill. kr) dekker de lovpålagte aktivitetene til

115 menighetsrådet (sum ikke lovpålagte stillinger utgjør kr ). Det kan derimot reises spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å kutte dette tilbudet i løpet av ett år, eller om menighetsrådet må gis anledning til over tid å redusere tilbudet. Menighetsrådet har et ordinært driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) på 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgjør dermed om lag 22 % av dette. For å vurdere om dette er et urimelig krav har rådmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt på kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: Rådman B.hage Skole Helse Hjemmetj Sykehje BFT Kjøkken Kultur NUT Drift n. m - 3 % - 3 % - 3% - 11 % - 10 % - 12 % - 4 % 0-4 % 0-10 % Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsrådet. Flere av kommunens enheter har vært gjennom tilsvarende kutt i tidligere år, noe som gjør at innsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er også enhetenes muligheter til å påvirke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsrådet på 22 % i løpet av ett år kan være urimelig. Men ut fra kommunens økonomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt på kommunens øvrige drift, er det naturlig at også menighetsrådets drift og økonomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner, som er den øvre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for menighetsrådet bli på kr (- 11 %). Dette er på linje med det øvre skiktet av kommunens enheter. Rådmannen vil derfor tilrå at tilskuddet økes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tråd med kommunestyrets intensjoner/vedtak. Rådmannen er klar over at også dette innsparingskravet vil være tøft for menighetsrådet, spesielt med tanke på at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. Rådmannen mener imidlertid at over tid bør dette være realistisk, og på kort sikt kan menighetsrådet tære på sitt disposisjonsfond for å komme i balanse. Størrelsen på tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Menighetsrådet har fått informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra rådet tilpasses de frister som kommunens egne enheter har fått.

116 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: L81 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ FULLFØRING AV SAGMYRA BOLIGFELT Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til delfinansiering av gjenstående kompletteringsarbeider i Sagmyra boligfelt. Beløpet finansieres ved tomterefusjoner i bruk av tidligere avsetninger på eget tomtefond. Eventuelt ubrukt del av bevilgningen overføres til SAKSUTREDNING Innenfor Sagmyra boligfelt igjenstår en del arbeider. Flere av boligbyggerne etterlyser fullføring av kompletteringsarbeider som kantstein og topplaget med asfalt. Totalt resterende arbeider for hele Sagmyra med reasfaltering av Gammelvegen er kr 1.5 mill. i 2009 priser. Det står kr på fond øremerket Sagmyra/Brannåsen tomteområde. I tillegg er det innbetalt kr i tomterefusjoner så langt i Rådmannen foreslår derfor at de pengene som er innbetalt av tomtekjøperne på Sagmyra, og står på fond pr. dato, bevilges til å utføre kompletteringsarbeider så langt pengene rekker i Det mangler innbetaling av tomterefusjoner for 2 områder som er regulert til feltutbygging. Dette utgjør til sammen ca kr 2.0 mill. Sagmyra kan ferdigstilles når dette beløpet er innbetalt.

117 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: N00 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/7-92 FOLKEAKSJONEN - JA TIL NY OG TRYGG RV NEI TIL BOM I KLÆBU SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Folkeaksjonen underskriftslister 2. Kommunestyrets sak 30/09, møte Organisering og finansiering av planlegging og bygging av ny Rv 704 Saksopplysninger: Ordfører har mottatt underskriftslister fra Folkeaksjonen Ja til ny og trygg RV 704 Nei til Bom i Klæbu, jf. vedlegg 1. Av listene framgår følgende: Denne underskriftskampanjen har til hensikt å samle nok underskrifter, til å få tatt opp saken om bomfinansiert riksvei 704, i Klæbu Kommunestyre på nytt, med en alternativ finansiering og et privat alternativt forslag til utbygging. Vi er alle enige om at denne veien må gjøres om, slik at barna får en trygg skolevei og at den blir tilpasset den trafikken som går på veien i dag. De som underskriver gir sin tilslutning til at saken tas opp igjen og bekrefter samtidig sin motstand mot bom, som i realiteten er en dobbel skattlegging, da bilistene har betalt for dette og andre prosjektet mange ganger, gjennom andre bilavgifter. Saksframlegg og behandlingen i Utvalg for næring, miljø og samferdsel, formannskapet og kommunestyret går fram av vedlegg 2. Vurdering: Kommunestyret bes vurdere om saken skal tas opp til ny behandling.

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138 Sak 30/09 ORGANISERING OG FINANSIERING AV PLANLEGGING OG BYGGING AV NY RV 704 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Motedato 30/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Kommunestyrets vedtak: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Kommunestyret behandling : Medlem Peter A. Hosen FRP fremmet følgende forslag: Saken utsettes til reguleringsplan er ferdig, anbudsrunde gjennomført og folkeavstemming om finansiering foretatt. Først ble votert over utsettelsesforslag, som falt med 5 (FRP) mot 18 stemmer. Medlem Petter A. ibsen FRP fremmet følgende forslag: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, private og offentlige aktører (OPS) til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny rv. 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Nødvendig finansiering av rv. 704 avklares etter gjennomført anbudsrunde og folkeavstemming den Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Side 8 av 68

139 Sak 30/09 Ved alternativ votering over formannskaps innstilling og Petter A. Hosens forslag, ble formannskapets innstilling vedtatt med 18 mot 5 stemmer (FRP). Formannskapets innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fyllceskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Formannskapet behandling : Medlem Petter A. Hosen FRP fremmet følgende forslag: Saken utsettes til reguleringsplan er ferdig, anbudsrunde gjennomført og folkeavstemming om finansiering foretatt. Ved votering falt Petter A. Hosens utsettelsesforslag med 2( FRP) mot 5 stemmer. Videre fremmet Petter A.. Hosen FRP følgende forslag: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, private og offentlige aktører (OPS) til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny rv. 704, på strekningen Sandmoen.Tulluan. 2. Nødvendig finansiering av iv. 704 avklares etter gjennomført anbudsrunde og folkeavstemming den Som NMS-utvalgets innstilling. Det ble foretatt alternativ punktvis votering over NMS-utvalgets innstilling og Hosens forslag som følger: Pkt. i ble NMS-utvalgets innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer (FRP+H). Pkt. 2 ble NMS-utvalgets innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer (FRP). Pkt. 3 ble NMS-utvalgets innstilling, enstemmig vedtatt. Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. Side 9 av 68

140 Sak 30/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Utvalgsleder Petter Anders Hosen fremmet følgende forslag: Saken utsettes til etter avholdt folkeavstemning i Klæbu vedr. pkt. 2, bompenger. Ved votering fikk Hosens forslag 1 stemme (FRP) og falt. Medlem Haldor Buan Grendstad fremmet følgende forslag til endring av pkt. 1: Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og eventuelle andre aktuelle aktører til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. Innstillingen med Grendstads endringsforslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (FRP). Rådmannens innstiffing: 1. Klæbu kommune inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune til å danne et selskap med ansvar for planlegging og bygging av ny Rv 704, på strekningen Sandmoen-Tulluan. 2. Det legges til grunn at nødvendig egenfinansiering må skje med bompenger. 3. Klæbu kommune utarbeider forslag til planprogram for reguleringsplaner og konsekvensutredninger. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksframlegg, sak 9/09 i møte i NMS-utvalget Saksprotokoll, sak 9/09 i møte i NMS-utvalget Saksprotokoll, kommunestyre Saksopplysninger/vurdering: I tråd med tidligere vedtak har rådmannen laget en skisse til hvordan kommunen bør gå frem for å realisere en forbedret standard på Rv 704 fra Sandmoen til Klæbu. I forstudie laget av Rambøll Norge AS datert er det sett på strekningen frem til Forsetdalen, men dette er ikke nødvendigvis en endelig avgrensning, jf kommunestyrevedtak , punkt 5. Spørsmålet om egenfinansieringsgrad har vært diskutert både i konsulentrapporten fra Rambøll og i politiske møter. De seinere års politikk peker i retning av at graden av egenfinansiering ved bompenger må være høg for at vegprosjekter skal bli prioritert. Pro sjektets omfang/avgrensning Kommunestyret har før bedt om at det vurderes forlengelse av prosjektet til Tulluan og i retning sentrum (jfkommunestyremøte ). Dette er en viktig forutsetning, og bør avklares tidligst mulig. Rådmannen er av den oppfatning at forlengelse til Tulluan er en logisk følge av at prosjektets kanskje viktigste hensikt er å legge til rette for næringsutvikling, jf potensialet ved Tulluan og i retning skisenteret. Det er mer tvilsomt om det er fornufiig å utvide prosjektet fra Tanem mot sentrum. En grunn til det kan være at prosjektet fort kan bli Side 10 av 68

141 Sak 30/09 for stort og utflytende. Prioritering er nødvendig for å holde totalkostnader og egenbetaling på et akseptabelt nivå. Dette er dessuten en vegstrekning som ikke har samme grad av gang- og sykkelvegproblematikk, da det allerede er en god gang- og sykkelveg mellom Tanem og Klæbu sentrum. Planlegging a.planleggingskostnader Hittil har planleggingskostnadene til ny Rv 704 beløpt seg til ca kr (forstudie). Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til planleggingskostnadene videre. Etter konferering med Vegdirektoratet i spørsmålet utgjør planlegging og administrasjon erfaringsmessig 5-15% av utbyggingskostnadene, gjennonisnittet er 7,5%. Usikkerheten kan variere en hel del. I vårt prosjekt er det sannsynlig at planleggingskostnadene vil øke ved en tunnelløsning. De tunge postene i planleggingen i et vegprosjekt er utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredninger og bygge/detaljplaner. Det antas at utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende konsekvensanalyser og geotekniske undersøkelser fort vil beløpe seg til 1-2 mill.kr. Det er ikke budsjettert med midler til planlegging av Rv 704 verken for inneværende år eller i økonomiplanen for de neste årene. Følgende altemativer kan tenkes for finansiering av planleggingen: 1. Kommunene finansierer arbeidet med reguleringsplaner og konsekvensutredninger. For Klæbus del må dette skje gjennom omdisponeringer/bruk av disposisjonsfond. 2. Utgiftene til planarbeidet forskutteres av kommunene, og blir senere dekt av aktuelt selskap. 3. Planarbeidet overlates i sin helhet til det selskapet som opprettes. I Hitra-Frøya prosjektet ble planleggingskostnadene forskuttert av kommunene, og forutsatt dekket av prosjektet senere, slik at også denne delen ble bompengefinansiert. Rådmannen er i tvil om dette er realistisk for Rv 704. b.planprog~ Opprettelse og utarbeidelse av et planprogram er en obligatorisk del av et investeringsprosjekt som ny Rv 704. Det er viktig at Klæbu kommune tar nødvendige initiativ, og at det arbeides parallelt med planlegging og finansiering/organisering. Det bør ikke være noe til hinder for at Klæbu kommune starter opp arbeidet med et planprogram i egen regi. Finansiering Når det gjelder involvering i prosjektet fra næringslivet i Klæbu, jf punkt 3 i vedtak i kommunestyret : - Bl.a. skal mulighetene for samarbeid med lokalt næringsliv om gjennomføring vurderes nærmere-, tyder tilbakemeldinger hittil på at interessen og muligheten/viljen til å bidra økonomisk er marginal. En grunn til det er at det er relativt få store aktører, og at de få som kunne tenkes å bidra i øyeblikket sliter med finansuro og dårlige tider. Rådmannen mener derfor det kun fins en realistisk egenflnansieringskilde av betydning, nemlig bompenger. Side 11 av68

142 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 033 &20 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ HENVENDELSE FRA KLÆBU AP, KRF OG SV OM KLÆBU FRP OG VARAORDFØRERENS ROLLE I PROTESTAKSJON FOR NY BEHANDLING AV SAKEN OM RV 704 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Henvendelse fra Klæbu AP, KrF og SV, dat Saksopplysninger: Klæbu AP, KrF og SV ønsker vedlagte forslag behandlet i kommunestyret. Vurdering: Henvendelsen legges med dette fram til behandling.

143 Ordfører Jarle M. Gundersen, Klæbu kommune, her Klæbu Klæbu Arbeiderparti, Klæbu Kr.Folkeparti og Klæbu SVs grupper ønsker følgende forslag behandlet i første ordinære kommunestyremøte, med mulighet for evt forberedende behandling i formannskapets møte : Klæbu formannskap og kommunestyre behandlet i siste møter før ferien 2009 oppstart og prinsipper for samarbeidsprosjekt om traseomlegging og standardforbedring for RV704 Torgårdsletta Tanem. Saksframstilling og vedtak inneholder vide fullmakter til hvordan framtidig vei skal finansieres; hen både bompengebetaling og frivalgt modell for framdrift. Klæbu FrPs forslag med nei til bomfinansiering, og mer spesifisert prosjektinstruksjon ble avvist i begge fora med stort flertall. Diskusjonen viste tydelig at bomfinansiering for RV704 ikke er spesielt ønskelig fra noe lokalt parti; men et nødvendig onde for å realisere veien i overskuelig framtid. Varaordfører bedyret samtidig i kommunestyret at han som leder i NMS- utvalget skulle følge opp vedtaket lojalt framover. Indignasjon og forbauselse ble stor i ferien, da Facebook med tydelig opphav i Klæbu FrP inn bød til underskriftsaksjon med primært formål å kreve RV 704-saken behandlet på ny. Varaordførers utsagn i Klæbuposten bekrefter ytterligere tilknytning og bifall til protestaksjonen. Protestlista inneholder kjente FrP-argument mot bomfinansiering, men her i anonymisert form. Det er sannsynlig at protesten fører til ny forsinkende behandling. FrPs landsmø~evedtak om bomfinansiering er kjent, årets Stortingsvalgkamp skjerper tydelig behovet for lokal partimarkering. Vi finner det imidlertid sterkt kritikkverdig at varaordfører, som ofte selv påpeker vervets samlende partinøytrale karakter, og flertallets største parti FrP uhemmet går i bresjen for omkamp om et ferskt kommunestyrevedtak; en arbeidsform varaordfører ofte har kritisert mindretallspartiene for å benytte. Mindretallet er kjent med de begrensede konsekvenser av kraftig kritikk og straff vår styreform hjemler. Vi mener imidlertid at både overnevnte opptreden av varaordfører, mulige forsinkelser selve utbyggingsprosjektet dermed kan få, og ikke minst den usikkerhet utad som FrPs framferd i veisaken signaliserer, gir grunn til å foreslå følgende for kommunestyret: Som reaksjon på Klæbu FrP og varaordførers rolle i protestlisteaksjon for ny behandling av saken om RV704. vedtar kommunestyret å suspendere NMS utvalget fra nærere angitt tidspunkt. Kommunens valgkomite bes fremme forslag på kandidater til nytt valg av medlemmer til samme utvalg. Klæbu AP Klæbu KrF Klæbu SV