MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAM-komiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha befaring på Rv 704 samme dag. Foreløpig er tidspunktet usikkert. Det kan bli aktuelt å delta på befaringen for kommunestyrets medlemmer, underveis i møtet. Nærmere beskjed vil bli gitt ved oppmøte på rådhuset kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 40/09 07/101 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET 41/09 09/38 ØKONOMIRAPPORT NR /09 09/54 DRIFT AV KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN 43/09 09/274 KLÆBU INDUSTRIER AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI 44/09 08/276 TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING 45/09 03/534 FULLFØRING AV SAGMYRA BOLIGFELT 46/09 07/7 FOLKEAKSJONEN - JA TIL NY OG TRYGG RV NEI TIL BOM I KLÆBU

2 47/09 07/201 HENVENDELSE FRA KLÆBU AP, KRF OG SV OM KLÆBU FRP OG VARAORDFØRERENS ROLLE I PROTESTAKSJON FOR NY BEHANDLING AV SAKEN OM RV 704 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 40/09 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Dokumentliste over journalposten og delegerte vedtak i tiden ble referert i nødvendig utstrekning. Formannskapets vedtak: Konsesjonskraft Formannskapet utvider arbeidsgruppas mandat slik at gruppa kan fortsette sitt arbeid. Presentasjon legges fram for kommunestyret Formannskapet behandling : Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Konsesjonskraft Oppnevnt arbeidsgruppe presenterte sitt arbeid til nå, og foreslo alternativ til vegen videre. Videre ble det stilt spørsmål om: - Granmo - Konkurranseutsetting av sykehjemmet - Rv Arbeidet med framtidig godsterminal - Miljøbussen inviteres til Klæbu 29. oktober - Valgprotokollen ble delt ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over journalposter i tiden Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Side 3 av 17

4 Sak 41/09 ØKONOMIRAPPORT NR Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Økonomirapport nr Økonomirapport nr. 3 vedlegg 1 3. Økonomirapport nr. 3 vedlegg 2 Økonomirapport nr. 3 legges fram i formannskapets møte. Side 4 av 17

5 Sak 42/09 DRIFT AV KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Klæbu kommune inngår avtale dat med Klæbu Historielag om drift av Klæbu Bygdemuseum Teigen. Beløpet for 2009 dekkes opp av disposisjonsfondet. Fra og med budsjettet for 2010 tas utgiftene inn som egen post. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende tilleggsforslag: Beløpet for 2009 dekkes opp av disposisjonsfondet. Fra og med budsjettet for 2010 tas utgiftene inn som egen post. Ved votering ble innstillingen med ordførerens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Klæbu kommune inngår avtale dat med Klæbu Historielag om drift av Klæbu Bygdemuseum Teigen. SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til avtale om drift av Klæbu bygdemuseum Teigen Saksopplysninger: Eiendommen Teigen, gnr.28 bnr 3, er i dag Klæbu Bygdemuseum, og Klæbu kommunes eiendom. Bygdemuseet ble etablert tidlig på 1970 tallet, og har i dag en solid samling av kulturminner fra bygda. Teigen er bærer av Klæbus gamle historie både med sine bygninger og gjenstander. Gården ligger vakkert plassert ved Selbusjøen og er et ettertraktet utfartssted for kommunes innbyggere. Side 5 av 17

6 Sak 42/09 I 2001 ble det inngått en driftsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Historielag som innebar at historielaget overtok ansvaret for driften av museet, mot et tilskudd fra kommunen. Formannskapet foreslår i sak 61/09 om at det opprettes en egen avtale med Klæbu Historielag for drift av for museet. Det er nå framforhandlet en ny avtale basert på tidligere avtaler. Denne legges nå fram til politisk behandling. I Utvalg for tjenesteyting behandling av sak 33/09 Fordeling av tilskudd til kulturarbeid 2009, ble ,- kr avsatt for å kunne benyttes til dette formålet. Vurdering: Driftsavtalen som Klæbu kommune har hatt med Klæbu Historielag om museet, har vært en betydelig ressurs for å bevare museet. Det kan nevnes at historielaget blant annet har benyttet tilskuddet de mottar for driften, til investeringer i nyttig utstyr for museet. Side 6 av 17

7 Sak 43/09 KLÆBU INDUSTRIER AS - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: 1. Klæbu kommune garanterer for Klæbu industrier AS sitt lån i Kommunalbanken til oppføring av tilbygg/nybygg. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol, inntil 8,0 mill. kr, med tillegg av påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet, som betales i sin helhet etter 30 år. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen for godkjennelse. Formannskapet behandling : Medlem May O. Aarø meldte seg inhabil, jf. forvaltningsloven 6, 1. ledd, pkt. e. Medlem Petter A. Hosen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget falt mot 2 stemmer (Frp). Ved votering ble innstillingen vedtatt med 4 mot 2 stemmer (Frp). Rådmannens innstilling: 1. Klæbu kommune garanterer for Klæbu industrier AS sitt lån i Kommunalbanken til oppføring av tilbygg/nybygg. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol, inntil 8,0 mill. kr, med tillegg av påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet, som betales i sin helhet etter 30 år. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen for godkjennelse. Side 7 av 17

8 Sak 43/09 SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Søknad om kommunal lånegaranti av m/vedlegg Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har i brev av søkt om kommunal garanti til låneopptak i forbindelse med oppføring av et nybygg. KI er et heleid kommunalt aksjeselskap (eierandel 100 %), som hovedsakelig driver med arbeidstrening for spesielle grupper. KI har vedtatt å oppføre et nytt tilbygg til Brandhaugvn. 2, som skal erstatte lokalene som selskapet leier i Åsveien 1 (eier: Klæbu kommune). Til å finansiere prosjektet har KI fått tilsagn om lån i Kommunalbanken på 8,0 mill. kr under forutsetning av pant i eiendommen og kommunal garanti. En kommunal garanti fungerer på samme måte som når en privatperson kausjonerer for et lån opptatt av en tredjemann (eks: foreldre som kausjonerer for lån opptatt av sine barn). En kommunal garanti utløser i utgangspunktet ingen økonomisk forpliktelse for kommunen. Garantiansvaret trår først i kraft hvis KI eventuelt misligholder sine forpliktelser. Da kan långiver gå på garantisten for å få innløst lånet. En garanti kan gis enten som simpel kausjon eller som selvskyldnerkausjon. Ved en simpel kausjon må långiver først søke dekning for sine krav hos debitor, i dette tilfelle KI, og deretter gå på kausjonisten. Ved en selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten (Klæbu kommune) sammen med debitor (KI), og långiver kan søke dekning direkte hos kausjonisten uten å gå veien om KI først. I begge tilfellene må det først inntre en misligholdelse av lånet i fra KI sin side. Vurdering: Klæbu kommune har ingen lang tradisjon eller praksis med å gi kommunal garanti til lån opptatt av andre enn kommunen selv. Per i dag har ikke Klæbu kommune noe garantiansvar i forbindelse med andre aktørers forpliktelser. Andre kommuner har en langt mer liberal praksis på dette området. Mange kommuner har egne heleide ASVO-bedrifter (lik Klæbu industrier), og det er vanlig praksis å gi kommunal garanti for eventuelle låneopptak som disse gjør. Årsaken til dette er at kommunene har betydelig interesse av selskapenes tjenesteproduksjon, samtidig som en kommunal lånegaranti gir selskapene lavere lånekostnader. En kommune kan ikke gi en kommunal lånegaranti til næringsvirksomhet. Hovedformålet til KI er arbeidstrening for spesielle grupper. Selv om selskapet, i noen tilfeller, driver med produksjon for salg, antas KI å falle utenfor næringsvirksomhetsbegrepet. Det vil bestandig være en risiko med å stille garanti for en annen aktørs låneforpliktelser. Risikoen er knyttet til hvorvidt selskapet er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. I verste fall vil hele lånet bli overført til kommunen. I slike tilfeller må kommunen søke dekning hos verdier i selskapet, i dette tilfelle overta f.eks eierskapet til nybygget. KI har i dag en relativt sunn økonomi. Selskapet gikk med et overskudd på rundt kroner i 2008 (av et budsjett på rundt 8,2 mill. kr). I 2009 budsjetterer KI med et overskudd på rundt Side 8 av 17

9 Sak 43/09 kroner. Dette gir imidlertid ingen garanti for framtidig resultatutvikling. En økonomisk analyse av situasjonen før og etter investeringen er gjort av selskapet selv. Selv om slike analyser er heftet med betydelig usikkerhet, viser denne analysen at årlige kostnader knyttet til nybygget vil være tilnærmet lik dagens kostnader med å leie lokaler i Åsveien 1. Med tanke på at en drift i et nybygg vil være mer rasjonelt enn dagens todelte løsning, samtidig som kommunen kan disponere Åsveien 1 til egne formål etter ferdigstillelsen av nybygget, kan det synes som at dette er et godt prosjekt. Hvorvidt kommunen skal stille med simpel garanti eller selvskyldnergaranti er et spørsmål om risiko kontra økonomi. Ved å stille med selvskyldnergaranti øker kommunens risiko, samtidig som KI får lavere lånerente ved dette alternativet (- 0,25 %). I og med at dette er et selskap med kommunale interesser både på eier- og tjenestesiden er det av felles interesse at selskapets økonomi er så god som mulig. Hvis KI skulle få betydelige økonomiske problemer vil det være sannsynlig at dette vil få konsekvenser i en eller annen form for kommunen i neste omgang. Derfor vil rådmannen anbefale at kommunen stiller med en selvskyldnergaranti i dette tilfelle. En kommunal lånegaranti skal vedtas av kommunestyret og deretter sendes til Fylkesmannen for godkjennelse. Side 9 av 17

10 Sak 44/09 TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra kroner til kroner. Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Formannskapet behandling : Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Sæterbø trakk utsettelsesforslaget. Ved votering ble innstillingen vedtatt med 4 mot 3 stemmer (Ap, SV). Rådmannens innstilling: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra kroner til kroner. Økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vedtok kommunestyret følgende når det gjelder tilskuddet til menighetsrådet (jf. handlingsprogrammet s. 23): Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon så vil tilskuddet til menighetsrådet bli redusert. Deler av reduksjonen i kommunens tilskudd til menighetsrådet dekkes ved økt festeavgift. Forbehold om revurdering av overføringer til kirka når kirkas endelige regnskap foreligger i begynnelsen av Eventuell økning tas fra disposisjonsfondet. Økning begrenses oppad til kr Side 10 av 17

11 Sak 44/09 Kirkelovens 15 regulerer det økonomiske forholdet mellom kommunen og menighetsrådet. 15 sier følgende: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, lønnskjøring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsrådets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Noe av årsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilhørende sykepengerefusjoner. Rådet har et disposisjonsfond (frie midler) på rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for å foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsrådet har rådmannen lagt rådets regnskap for 2008 til grunn. Følgende driftsutgifter antas å ligge inn under kommunens økonomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): 15a) kirker kr b) kirkegårder kr c) stillinger: Lovpålagte: Klokker 25 % Organist 80 % Daglig leder 100 % Ikke lovpålagte: Diakon 100 % - statstilskudd diakon 50 % Kateket 50 % Sekretær 20 % kr kr kr kr kr kr kr 15d) administrasjon kr e) konfirmasjon kr Side 11 av 17

12 Sak 44/09 Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (rådets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikjøp 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjøp 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videreføring av menighetsrådets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt spørsmål som kan reises er hvorvidt menighetsrådets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsrådet, eller om de skal gå til avkorting av kommunens økonomiske ansvar. Frikjøp av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gjør for overformynderiet. Det er ført opp to ganger i 2009, da frikjøpet i 2008 ikke er inntektsført i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal være på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal følge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsrådets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill. kr) dekker de lovpålagte aktivitetene til menighetsrådet (sum ikke lovpålagte stillinger utgjør kr ). Det kan derimot reises spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å kutte dette tilbudet i løpet av ett år, eller om menighetsrådet må gis anledning til over tid å redusere tilbudet. Menighetsrådet har et ordinært driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) på 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgjør dermed om lag 22 % av dette. For å vurdere om dette er et urimelig krav har rådmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt på kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: Rådmann B.hage Skole Helse Hjemmetj. Sykehjem BFT Kjøkken Kultur NUT Drift - 3 % - 3 % - 3% - 11 % - 10 % - 12 % - 4 % 0-4 % 0-10 % Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsrådet. Flere av kommunens enheter har vært gjennom tilsvarende kutt i tidligere år, noe som gjør at innsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er også enhetenes muligheter til å påvirke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsrådet på 22 % i løpet av ett år kan være urimelig. Men ut fra kommunens økonomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt på kommunens øvrige drift, er det naturlig at også menighetsrådets drift og økonomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner, som er den øvre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for menighetsrådet bli på kr (- 11 %). Dette er på linje med det øvre skiktet av kommunens enheter. Rådmannen vil derfor tilrå at tilskuddet økes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tråd med kommunestyrets intensjoner/vedtak. Side 12 av 17

13 Sak 44/09 Rådmannen er klar over at også dette innsparingskravet vil være tøft for menighetsrådet, spesielt med tanke på at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. Rådmannen mener imidlertid at over tid bør dette være realistisk, og på kort sikt kan menighetsrådet tære på sitt disposisjonsfond for å komme i balanse. Størrelsen på tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Menighetsrådet har fått informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra rådet tilpasses de frister som kommunens egne enheter har fått. Side 13 av 17

14 Sak 45/09 FULLFØRING AV SAGMYRA BOLIGFELT Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Det bevilges kr ,- til delfinansiering av gjenstående kompletteringsarbeider i Sagmyra boligfelt. Beløpet finansieres ved tomterefusjoner i bruk av tidligere avsetninger på eget tomtefond. Eventuelt ubrukt del av bevilgningen overføres til Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til delfinansiering av gjenstående kompletteringsarbeider i Sagmyra boligfelt. Beløpet finansieres ved tomterefusjoner i bruk av tidligere avsetninger på eget tomtefond. Eventuelt ubrukt del av bevilgningen overføres til SAKSUTREDNING Innenfor Sagmyra boligfelt igjenstår en del arbeider. Flere av boligbyggerne etterlyser fullføring av kompletteringsarbeider som kantstein og topplaget med asfalt. Totalt resterende arbeider for hele Sagmyra med reasfaltering av Gammelvegen er kr 1.5 mill. i 2009 priser. Det står kr på fond øremerket Sagmyra/Brannåsen tomteområde. I tillegg er det innbetalt kr i tomterefusjoner så langt i Side 14 av 17

15 Sak 45/09 Rådmannen foreslår derfor at de pengene som er innbetalt av tomtekjøperne på Sagmyra, og står på fond pr. dato, bevilges til å utføre kompletteringsarbeider så langt pengene rekker i Det mangler innbetaling av tomterefusjoner for 2 områder som er regulert til feltutbygging. Dette utgjør til sammen ca kr 2.0 mill. Sagmyra kan ferdigstilles når dette beløpet er innbetalt. Side 15 av 17

16 Sak 46/09 FOLKEAKSJONEN - JA TIL NY OG TRYGG RV NEI TIL BOM I KLÆBU Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/09 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Folkeaksjonen underskriftslister 2. Kommunestyrets sak 30/09, møte Organisering og finansiering av planlegging og bygging av ny Rv 704 Saksopplysninger: Ordfører har mottatt underskriftslister fra Folkeaksjonen Ja til ny og trygg RV 704 Nei til Bom i Klæbu, jf. vedlegg 1. Av listene framgår følgende: Denne underskriftskampanjen har til hensikt å samle nok underskrifter, til å få tatt opp saken om bomfinansiert riksvei 704, i Klæbu Kommunestyre på nytt, med en alternativ finansiering og et privat alternativt forslag til utbygging. Vi er alle enige om at denne veien må gjøres om, slik at barna får en trygg skolevei og at den blir tilpasset den trafikken som går på veien i dag. De som underskriver gir sin tilslutning til at saken tas opp igjen og bekrefter samtidig sin motstand mot bom, som i realiteten er en dobbel skattlegging, da bilistene har betalt for dette og andre prosjektet mange ganger, gjennom andre bilavgifter. Saksframlegg og behandlingen i Utvalg for næring, miljø og samferdsel, formannskapet og kommunestyret går fram av vedlegg 2. Vurdering: Kommunestyret bes vurdere om saken skal tas opp til ny behandling. Side 16 av 17

17 Sak 47/09 HENVENDELSE FRA KLÆBU AP, KRF OG SV OM KLÆBU FRP OG VARAORDFØRERENS ROLLE I PROTESTAKSJON FOR NY BEHANDLING AV SAKEN OM RV 704 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/09 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Henvendelse fra Klæbu AP, KrF og SV, dat Saksopplysninger: Klæbu AP, KrF og SV ønsker vedlagte forslag behandlet i kommunestyret. Vurdering: Henvendelsen legges med dette fram til behandling. Side 17 av 17