Dato: 23. august 2007

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Notat Saksnr.: Saksbehandler: HIHE Emnekode: BYST-0220 Til: Fra: Arbeidsgruppen Bystyrets kontor Dato: 23. august 2007 Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune - merknader til byrådets saksframlegg Byrådet la i sak frem forslag til prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune. I saken fremmer byrådet følgende innstilling til bystyret: 1. Valgmyndigheten ved oppnevning av kommunens representanter i interne og eksterne styrer, råd og utvalg fordeles mellom bystyret og byrådet som fremgår av vedlegg Byrådet velger selv hvem som skal sitte i styrer, råd og utvalg på byrådssiden. Valgkomiteens rolle endres til å uttale seg når forslag fra byrådet foreligger. 3. Bystyrerepresentanter bør som hovedregel ikke sitte i styrer, råd og utvalg oppnevnt av byrådet. Folkevalgt representasjon i slike organer bør overlates til politikere utenfor bystyret. 4. Følgende råd utgår som rådgivende organer på byrådssiden og blir entydig utvalg på bystyresiden: a. Likestillingsutvalget b. Komite for integrering av flyktninger og innvandrere c. Kommunalt råd for funksjonshemmede d. Rusmiddelpolitisk råd e. Sentralt eldreråd Bystyredirektøren har følgende merknader og tillegg til byrådets saksframlegg: 1. Til hvilke eksterne styrer, råd og utvalg bør Bergen kommune oppnevne representanter? En oversikt over hvilke styrer, råd og utvalg kommunen oppnevner representanter til pr følger som vedlegg til byrådets saksframlegg. Med noen unntak er denne listen komplett.

2 Bergen kommune gir driftsstøtte til mange organisasjoner og lag. En vanlig måte for kommunen å følge opp de interesser kommunen har knyttet til slike tilskudd, har vært deltakelse i styret eller andre organer hos den part som mottar tilskuddet. I 2001 foreslo det daværende byrådet følgende prinsipp for oppnevning av styrerepresentanter, jf. saksfremstilling til sak 264/01: Kommunen frafaller normalt retten til å oppnevne styrerepresentanter som følge av vedtekter for ulike private tjenesteytende virksomheter og organisasjoner som mottar driftsstøtte fra kommunen. Som begrunnelse for forslaget uttalte byrådet følgende: Byrådet er i saken opptatt av at kommunen skal opptre ryddig og forretningsmessig, slik at det ikke skal reises tvil om kommunens troverdighet i de tilfeller hvor disse organisasjonene samhandler med Bergen kommune. Særlig er dette viktig med tanke på mange av de organisasjoner som ikke har kommunal representasjon gjerne konkurrerer om de samme midlene som ytes organisasjoner med kommunal representasjon. Mangelen på klare grenser mellom kommunen og eksterne parter kan videre medføre at kommunen blir holdt ansvarlig for de forpliktelser som påhviler den eksterne part. Byrådet foreslår derfor i saken at kommunen normalt ikke skal oppnevne representanter til virksomheter og organisasjoner som mottar ulike former for tilskudd og driftsstøtte fra kommunen. Forslaget ble ikke vedtatt. Bystyret vedtok i stedet følgende: Bystyret mener at Bergen kommune i fortsettelsen vil være tjent med å ha representasjon i styrer, råd og utvalg utenfor kommunen. Slik representasjon er med å styrke forholdet til tredje sektor som kommunen samhandler med. Til sammenligning vedtok Oslo kommune i 1998 et prinsipp om at Oslo kommune ikke skal oppnevne representanter til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med. Prinsippet ble reglementsfestet i Bakgrunnen for Oslo kommunes vedtak var at man ønsket å rydde opp i ulike roller og unngå den rolleforvirring som kunne oppstå som følge av at kommunen oppnevnte styrerepresentanter til private institusjoner som kommunen samhandlet med. Dersom kommunen skulle opptre i slike virksomheters styrende organer, ville det innebære at kommunen opptrådte på begge sider av bordet ved avtaleinngåelser med den private parten. Prinsippvedtaket var myntet på private tjenesteytende virksomheter innen pleie- og omsorgsektoren som kommunen kjøper tjenester av, men vil gjelde tilsvarende for annen privat virksomhet. Fra og med inneværende bystyreperiode ble imidlertid ordningen med at Bergen kommune oppnevnte representanter til eierstyrer ved private barnehager og private aldersinstitusjoner, til samarbeidsutvalgene ved de private barnehagene samt til samarbeidsutvalgene ved de private aldersinstitusjonene opphevet, jf. bystyrets vedtak i BEBY-sak 195/03, samt BEBY-sak 61/03 hva gjelder eierstyrene i private aldersinstitusjoner. Bergen kommune inngår avtale med den enkelte institusjon. I saksfremlegget til ovennevnte B-sak 061/03 trekkes bla følgende frem: Gjennom disse avtalene legges det opp til et mer atskilt og forretningsmessig forhold mellom Bergen kommune og private institusjoner. I et slikt forhold vil det ikke være naturlig for Bergen kommune å sitte på begge sider av bordet. Byrådet legger til grunn at kommunen, til enhver tid, skal opptre så ryddig og forretningsmessig som mulig. Det er derfor et hovedpoeng fra byrådets side at en så raskt som mulig endrer tilsynsform overfor de private alders- og omsorgsinstitusjoner fra tilsyn via styrerepresentasjon til et systemtilsyn i et samspill mellom bydel og byrådsavdeling. 2 av 14

3 I byrådssak 131/07 pkt 4.2 legger byrådet til grunn at de grunnleggende prinsipper for kommunens tenkning vedrørende kommunens representasjon i private barnehager og private aldersinstitusjoner, i utgangspunktet bør legges til grunn når en skal vurdere kommunens deltakelse i styrer, råd og utvalg på andre oppgaveområder. Når det gjelder Bergen kommunes representasjon i organisasjoner på kultursiden mener byrådet at de bør ha myndighet til å oppnevne representanter til styrer, råd og utvalg på områder hvor hovedbegrunnelsen for kommunens deltakelse er å følge opp kommunens eierinteresser, eller andre kommunale interesser. I de tilfeller hvor hovedaktiviteten for den aktuelle institusjonen er i en stabil driftsfase, bør kommunens oppfølging derimot først og fremst skje gjennom konkrete avtaler hvor bl.a. forventete resultater beskrives. Når det gjelder oppgaveområdet til Finans, kultur og næring viser byrådet til at Bergen kommunes representasjon i styret i Drosjebilsentralen i Bergen (Bergen Taxi), må ses med utgangspunkt i en tid der det kun var et drosjebilselskap i Bergen. Siden det i dag er konkurranse mellom ulike taxiselskap er det ikke naturlig at Bergen kommune deltar i styret i ett av disse selskapene. Byrådet foreslår derfor at Bergen kommune fra neste bystyreperiode avstår fra å oppnevne en kommunal representant i dette selskapet. Utover dette foreslår ikke byrådet noen endringer i hvilke styrer, råd og utvalg kommunen som sådan skal oppnevne representanter til. På byutviklingsfeltet foreslår byrådet at dagens ordning mht oppnevning av kommunens representanter til ovennevnte styrer, råd og utvalg videreføres. Byrådet anbefaler imidlertid at en tilsvarende som på kulturfeltet, også vurderer om det er hensiktsmessig at kommunen har styreplass i organisasjoner som mottar kommunale tilskudd. Dette gjelder først og fremst Arboretet på Milde og Bergen Skog- og Treplantingsselskap. På oppvekstfeltet viser byrådet til at Bergen kommune var blant initiativtakerne og pådriverne til etablering av Vestlandshallen, men at det etter at hallen er kommet i ordinær drift i mindre grad enn tidligere er behov for at kommunen deltar i styret. Når det gjelder de ulike legatene, som ligger under byrådsleders avdeling viser byrådet til at det bør foretas en vurdering av om det fortsatt er tjenelig at kommunen oppnevner representanter til de ulike legatene. I oppsummeringen i saksframlegget står det følgende i pkt. 6.0 nr 4: Bergen kommune bør i utgangspunktet trekke seg ut av styrer mv. i organisasjoner og institusjoner som mottar tilskudd fra kommunen jf praksis etablert for private barnehager og aldersinstitusjoner. I den grad kommunen skal være representert i slike organisasjoner, bør dette være forankret i almene samfunnsinteresser og ikke i kommunens rolle som tilskuddsyter. Bystyredirektøren slutter seg i hovedsak til ovennevnte vurderinger. Byrådet har imidlertid ikke foreslått noe vedtakspunkt i innstillingen som summerer opp redegjørelsene i saksframlegget. Bystyredirektøren anbefaler at ovennevnte prinsipper også gjenspeiles i innstillingen, og at følgende to nye vedtaskpunkter tas inn: 3 av 14

4 Bergen kommune skal ikke oppnevne representanter til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med, eller til organisasjoner og virksomheter som mottar driftsstøtte fra kommunen. Bergen kommune skal ikke oppnevne representanter til styrer i eksterne bedrifter som driver forretningsmessig virksomhet i konkurranse med andre, og hvor ikke samfunnsmessige hensyn tilsier at kommunen oppnevner. Byrådet har for øvrig i liten grad fremmet konkrete forslag om hvilke styrer, råd og utvalg Bergen kommune ikke lenger skal oppnevne representanter til. Bystyredirektøren anbefaler derfor at byrådet i forkant av bystyrets behandling gjennomgår de ulike styrer, råd og utvalg basert på prinsippene i byrådssak 131/07, og utarbeider en liste som inngår som en del av innstillingen til bystyret. 2. Valgmyndighet bystyre - byråd Vedtakspunkt 1 i byrådets innstilling lyder: Valgmyndigheten ved oppnevning av kommunens representanter i interne og eksterne styrer, råd og utvalg fordeles mellom bystyret og byrådet som fremgår av vedlegg 1 Byrådet foreslår å til sammen overføre valgmyndigheten fra 30 styrer fra byrådet til bystyret, mens valgmyndigheten for seks styrer foreslås overført fra bystyre til byråd. Valgmyndigheten foreslås overført fra byrådet til bystyret for en rekke stiftelsers og legaters vedkommende. For styrene i Bergen og Omland Havnevesen, Reiselivslaget og Fiskeriforum Vest mv. foreslås valgmyndigheten overført fra bystyret til byrådet. Begrunnelser for de foreslåtte overføringene til bystyret er dels gitt i sakens pkt. 4. For en rekke av disse styrene er det uavklart om kommunen fortsatt skal være representert i dem. Bystyredirektøren anbefaler derfor at det først tas stilling til hvorvidt kommunens representasjon skal opprettholdes før valgmyndigheten vurderes overført fra byrådet til bystyret. Vedtakspunkt 2 i byrådets innstilling lyder: Byrådet velger selv hvem som skal sitte i styrer, råd og utvalg på byrådssiden. Valgkomiteens rolle endres til å uttale seg når forslag fra byrådet foreligger. Valgkomiteen vil mest sannsynlig bli nedlagt fra neste periode, og oppgavene vil bli overført til Forretningsutvalget. Bystyredirektøren anbefaler at det tas inn en formulering om at også der byrådet oppnevner representanter bør det legges opp til at representasjonen i styrer, råd og utvalg gjenspeiler hele det politiske spekteret. 3. Ansvar for rådgivende organer bystyre - byråd Sentralt eldreråd, Kommunalt råd for funksjonshemmede, Likestillingsutvalget, Komite for integrering av flyktninger og innvandrere og Rusmiddelpolitisk råd oppnevnes i dag av bystyret og består av bystyremedlemmer/varamedlemmer, men har sekretariater på byrådssiden. Byrådet anbefaler at de nevnte utvalgene utgår som rådgivende organer på byrådssiden og blir entydige utvalg på bystyresiden. 4 av 14

5 3.1 Sentralt eldreråd I lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 1 fastsettes det at det i hver kommune skal være et eldreråd som skal velges av kommunestyret for valgperioden. Lovens 3 fastsetter bl.a. at eldrerådet skal ha til behandling alle saker som gjelder levekårene for eldre, og at saksdokumentene skal legges frem for rådet i god tid før kommunestyret behandler sakene. Protokollen fra rådsmøtet skal følge saksdokumentene til de kommunale organ som endelig avgjør saken. Nærmere retningslinjer er gitt i rundskriv I-26/98 fra Sosialdepartementet. I rundskrivet presiseres følgende: For å sikre eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i saksbehandlinga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saksførebuing og saksbehandling i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal behandlast i kommunestyret/fylkestinget. I dei tilfella der saker skal førebuast av faste utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal behandlast av kommunestyret/fylkestinget kan det vere ønskjeleg at eldrerådet får saksdokumenta til behandling før dei førebuande organa behandlar sakene. Dette vil sikre eldrerådet reell innverknad ved at rådet kan kome med innspel tidleg i saksprosessen. Vedrørende sekretariatets plassering, presiseres det i departementets rundskriv at rådets sekretariat er en del av den samlede kommunale administrasjonen og er underlagt administrasjonssjefen innenfor de rammer kommunestyret/fylkestinget fastsetter, jf kommuneloven 23 nr 1. Bystyredirektøren kan ikke se at rådets lovpålagte oppgaver og medvirkningsmuligheter kan ivaretas på en god måte ved å avgrense rådets rådgivningsfunksjon til bystyresiden. En overføring av rådets uttalerett til bystyresiden vil etter bystyredirektørens oppfatning i mange tilfelle også føre til økt tidsbruk i den politiske saksbehandlingen. Eldrerådet har oppgaver både i saker som avgjøres av byrådet og av bystyresiden. Sakene som avgjørs på bystyresiden vil i all hovedsak bli forberedt av byrådsiden. For at eldrerådet skal kunne påvirke sakene i størst mulig grad er det viktig at de kommer inn i sakene før byrådet har fattet vedtak/avgitt innstilling. På bakgrunn av dette anbefaler bystyredirektøren at rådet og sekretariatet administrativt forblir på byrådssiden. 3.2 Kommunalt råd for funksjonshemmede Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. av 17. juni 2005 fastsetter at kommunene har en plikt til å opprette råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. 2. Kommunestyret vedtar mandat for og sammensetting av rådet, jf. 6. I lovens 5 fastsettes det bla. at aktuelle saker skal legges frem for rådet i god tid før de skal avgjøres, og at uttalelsen fra rådet skal ligge ved saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken. I rundskrivet A-28/2007 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet presiseres rådets oppgaver nærmere. Departementet skriver bl.a. følgende under pkt. 2.1: 5 av 14

6 Rådet skal handsame saker som er særleg viktige for personar med nedsett funksjonsevne. I 1 nemnast tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne, samt tenester for menneske med nedsett funksjonsevne som døme på saker som er særleg viktige. Rådet skal medverke til at samfunnsskapte barrierar blir fjerna, at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidd innanfor heile det kommunale saksområdet, og at menneske med nedsett funksjonsevne får tilgang til dei kommunale tenestene og kommunal informasjon som er nødvendige for at dei skal fungere best mogleg. Rådet skal mellom anna kunne ta opp forhold innanfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skule, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstenestene (Ot.prp. nr. 87 ( )). Informasjon og kontakt med publikum er viktig på alle områder. IKT-baserte løysingar blir ofte nytta. Difor er det viktig å medvirke til at desse er tilpassa brukarar med ulike funksjonsnedsettingar. Rådet bør konsentrere seg om større og overgripande saker. Økonomiplan og årsbudsjett etter kap. 8 i kommunelova samt kommunal og fylkeskommunal planlegging etter kap. V og VI i plan- og bygningslova står sentralt. Vidare vil det vere naturleg at rådet tek del i arbeidet med planprogram og konsekvensutredningar etter plan- og bygningslova for å sikre at det vert teke omsyn til menneske med nedsett funksjonsevne, jf og 33-1 i plan- og bygningslova. Bergen kommune har opprettet et kommunalt råd for funksjonshemmede, som har fungert som et rådgivende organ for både byrådet og bystyresiden. Hovedvekten i rådets arbeid ligger på å gi uttale til byrådet og ulike byrådsavdelinger. En betydelig del av sakene som behandles i råd for funksjonshemmede sluttbehandles i byrådet. Rådet gir også uttalelser til organer på bystyresiden i forbindelse med årsbudsjett og andre saker med stor relevans for funksjonshemmede som endelig vedtas i bystyret. Sekretariatet for rådet for funksjonshemmede er plassert på byrådssiden under Byrådsavdeling for helse og sosial. Arbeids- og inkluderingsdepartementet presiserer i rundskrivet at Sekretariatet er en del av den samlede kommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innenfor de rammene kommunestyret fastsetter. Også i Oslo er rådet forankret på byrådssiden med sekretariatet plassert under Helse- og velferdsetaten. Bystyredirektøren kan ikke se at rådets lovpålagte oppgaver og medvirkningsmuligheter kan ivaretas på en god måte ved å avgrense rådets rådgivningsfunksjon til bystyresiden. En overføring av rådets uttalerett til bystyresiden vil etter bystyredirektørens oppfatning i mange tilfelle også føre til økt tidsbruk i den politiske saksbehandlingen. Sakene som avgjøres på bystyresiden vil i all hovedsak bli forberedt av byrådsiden. For at rådet skal kunne påvirke sakene i størst mulig grad er det viktig at de kommer inn i sakene før byrådet har fattet vedtak/avgitt innstilling. På bakgrunn av dette anbefaler bystyredirektøren at rådet og sekretariatet administrativt forblir på byrådssiden. 3.3 Likestillingsutvalget Likestillingsutvalget oppnevnes av bystyret. Likestillingsutvalget har iht. forskrifter, sist endret ved vedtak i bystyret 30. november 1987 følgende mandat: - Arbeide for likestilling mellom kvinner og menn på alle områder innen kommunen - Ta initiativ i saker som skal fremme likestilling - Avgi uttalelser og være rådgivende organ for kommunen i saker som har betydning for likestillingsspørsmålet - Arbeide for fremme av likestillingsspørsmål i vid forstand på sektorer hvor disse spørsmål hittil ikke har vært viet oppmerksomhet 6 av 14

7 - Være et kontaktorgan for de organisasjoner og personer som arbeider med likestillingsspørsmål innen kommunen - Fungere som kontaktledd til Likestillingsrådet Utvalget kan i prinsippet uttale seg til seg til samme sak 2 ganger, først som rådgiver for byrådet, og deretter som rådgiver for bystyret dersom Forretningsutvalget ber utvalget om en vurdering. Bystyredirektøren slutter seg til byrådets anbefaling om at utvalgets oppgaver på byrådssiden utgår. 3.4 Rusmiddelpolitisk råd Forskrifter for Rusmiddelpolitisk råd ble gitt av bystyret 10. februar Rådet velges av bystyret. Iht. forskrifter for Rusmiddelpolitisk råd, vedtatt 10. februar 1997 skal rådet bl.a.: - gi uttalelser i alle saker angående salgs- og skjenkeretter for øl, vin og brennevin og påse at de personer som er meddelt bevilling utøver virksomheten innen rammen av gjeldende bestemmelser og ev. særlige vilkår. - være et konsultativt, koordinerende ressurs- og kompetanseorgan for det forebyggende rusmiddelpolitiske arbeid i Bergen. - arbeide for å realisere bystyrets overordnede målsettinger for det rusmiddelpolitiske arbeidet i Bergen - behandle alle saker av prinsipiell og generell rusmiddelpolitisk karakter I møte 14. mai 2007 fattet Rusmiddelpolitisk råd følgende vedtak: 1. Rusmiddelpolitisk råd tar byrådssak 131/07 om Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune til orientering. 2. Rusmiddelpolitisk råd mener at rådet får en klarere rolle som et sektorovergripende kompetanseorgan for de tre aktuelle bystyrekomiteer ved at rådet knyttes nærmere bystyret. 3. Rådet bør som kompetanseorgan primært ha en aktiv og engasjert rolle mot rusfeltet for best å ivareta bystyrets tilsyns- og kontrollfunksjon av ruspolitikken som byrådet utøver. 4. Om rådet fortsatt skal bistå byrådet i oppgaver innen rusfeltet, må det være tilleggsoppgaver med en særlig begrunnelse. Bystyredirektøren slutter seg til byrådets anbefaling om at utvalgets oppgaver på byrådssiden utgår. 3.5 Komite for integrering av flyktninger og innvandrere Utvalget for integrering av flyktninger og innvandrere ble nedsatt av bystyret i 1998 for å påse at handlingsplanen Mangfold gir muligheter ble fulgt opp og rapportere om arbeidet med handlingsplanen til bystyret. Utvalget velges av bystyret, og har følgende mandat: 1. Utvalget skal arbeide for god integrering gjennom at alle innbyggerne i Bergen skal ha like muligheter for trivsel og velferd. 2. Utvalget skal følge opp kommunens handlingsplan for integrering av innvandrere og flyktninger gjennom løpende tilsyn med det administrative arbeid med planen. Utvalget kan gis anledning til å få innsikt i saker som angår innvandrere og flyktninger. 3. Utvalget skal avgi årsmeldinger til bystyret som redegjør for oppfølging av planen og forslag til prioriteringer og nye tiltak. Utvalget skal i årsmeldingen også redegjøre for andre saker utvalget har arbeidet med. 7 av 14

8 4. Utvalget skal ta initiativ i saker som fremmer vellykket integrering og motarbeide diskriminering og rasisme. 5. Utvalget skal være et kontaktorgan for organisasjoner og personer som er involvert i arbeidet med integrering og tiltak rettet mot flyktninger og innvandrere. Utvalget skal kunne ta i mot klager fra enkeltpersoner eller organisasjoner og gi uttalelse til disse. 6. Utvalget skal avgi uttalelser og være rådgivende organ i saker som har betydning for vellykket integrering. Bystyredirektøren slutter seg til byrådets anbefaling om at utvalgets oppgaver på byrådssiden utgår. Spørsmålene om hvordan utvalg og oppgaver skal organiseres på bystyresiden, herunder om utvalgene skal opprettholdes, eller om oppgavene skal legges direkte under komiteene, vurderes i et eget saksframlegg om komitestruktur. 4. I hvilke styrer bør bystyrerepresentantene sitte? 4.1 Generelle vurderinger Bystyrerepresentanters deltakelse i styrer, råd og utvalg kan føre til rollekonflikter og brudd på prinsippene i styringssystemet, og reiser således særskilte spørsmål. I Bergen kommune er det i dag ingen formelle begrensninger ut over det som reguleres av kommunelov etc. Det uuttalte hovedprinsipp er at bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan velges til alle typer styrer. Både i de styrer hvor bystyret selv er oppnevningsansvarlig og i de styrer hvor byrådet er oppnevningsansvarlig, brukes medlemmer og varamedlemmer av bystyret i utstrakt grad. Under behandlingen av sak om gjennomgang av styrer, råd og utvalg i et parlamentarisk system i bystyrets møte 17. september 2001, ønsket ikke bystyret å slutte seg til byrådets forslag om at bystyrepolitikere normalt ikke skulle brukes i styrer. jf. sak 264/01. Det som taler for en folkevalgt styrerepresentasjon i ulike styrer, råd og utvalg, er at denne vil øke bystyrerepresentantenes kjennskap til de aktuelle virksomhetene hvor de deltar. Det kan også argumenteres med at folkevalgte bør deltar direkte i styringen av virksomheter som det er viktig styres politisk, slik som kommunale foretak og aksjeselskaper hvor kommunen har eierinteresser. Argumentene mot folkevalgtes deltakelse i styrer, råd og utvalg er imidlertid mange. Slik deltakelse vil kunne føre til ofte rollekonflikter, og vil også ofte føre til at bystyrerepresentantene blir inhabile når saker som vedrører de aktuelle selskapene skal behandles i komiteer og bystyret. Om bystyremedlemmer også skulle ha verv i ulike kommunale styrer/organer som er i instruksjonslinjen under byrådet ville dette bryte med prinsippene i styringssystemet. Rollekonflikter kan også oppstå der folkevalgte har styreverv i selskaper og sammenslutninger. Det vil i slike situasjoner kunne oppstå interessekonflikter mellom selskapets interesser og kommunens interesser for øvrig, som er egnet til å skape tvil om kravet til upartisk behandling av saker i kommunale organer oppfylles. I tillegg vil en utstrakt styrerepresentasjon også kunne gi en fragmentert styring. For enkeltrepresentanter vil styreverv kunne bli viktigere enn rollen som folkevalgt bystyrepolitiker, slik at arbeidet i komiteene og bystyret nedprioriteres. Dette vil svekke de folkevalgte organers rolle og legitimitet (bystyret og bystyrekomiteene). 8 av 14

9 For å unngå interessekonflikter og brudd på prinsippene i det parlamentariske styringssystemet har Oslo kommune i 2000 vedtatt at bystyrerepresentanter og varamedlemmer ikke skal kunne velges til driftsstyrer, foretaksstyrer, styrer for interkommunal og interfylkeskommunal virksomhet, eller styrer for selskap utenfor kommunens rettssubjekt, der kommunen er deltaker. I pkt vurderes de ulike kategoriene av styrer. 4.2 Kommunale foretak (KF) kommuneloven kapittel 11 Siktemålet med opprettelse av et KF er ønsket om å oppnå bedre ledelse, styring og politisk kontroll. I Bergen kommune er myndigheten til å velge styrene til de kommunale foretakene delegert til byrådet. Valgkomiteen har en rådgivende funksjon overfor byrådet ved sammensetningen av styret, men byrådet kan opprette styrer som avviker fra valgkomiteens innstilling, og kan endre styresammensetningen. Byrådet har instruksjonsmyndighet overfor styret og kan gjøre om styrets beslutninger. Bergen kommune har opprettet flere kommunale foretak, slik som Bergen Parkeringsselskap KF, Bergen Bolig- og Byfornyelse KF, Bergen Vann KF og Bergen hjemmetjenester KF. Siden byrådet kan instruere styremedlemmer i kommunale foretak, er det uryddig og i strid med styringssystemet i Bergen kommune at det sitter bystyrerepresentanter i slike styrer. Bystyredirektøren anbefaler derfor at medlemmer av bystyret ikke skal kunne velges til KFstyrer. Bystyremedlemmer som sitter i styret for kommunale foretak vil for øvrig ikke bli automatisk inhabile i medhold av forvaltningsloven 6, 1. avsnitt, bokstav e). 4.3 Kommunale aksjeselskap Aksjeselskap er benyttet der kommunen mener driften skal baseres på forretningsmessige prinsipper, og hvor behovet for løpende politisk skjønnsutøvelse er begrenset. Aksjeselskap som er heleide av Bergen kommune er eksempelvis Bergen Bompengeselskap AS, Bergen Kino AS og Bergen tomteselskap AS. Kommunen har også eierinteresser i en rekke andre aksjeselskaper, slik som f.eks. Tide ASA og Klostergarasjen AS. Kommunens styring av aksjeselskap er begrenset til eierstyring gjennom generalforsamlingen. Kommunen har ikke instruksjonsmyndighet overfor styret, slik som i kommunale foretak. Styremedlemmer plikter i eget navn og på eget ansvar å ta stilling til saker som aktualiseres. I en eventuell interessekonflikt mellom styret og selskapets eiere skal styret ivareta selskapets interesser. Styremedlemmer vil være erstatningspliktige overfor selskapet for tap de forsettelig eller uaktsomt har forvoldt under utførelsen av sine oppgaver. Kommunene vil imidlertid indirekte kunne instruere sine styremedlemmer ved at de blir avsatt om de ikke følger instrukser. Det vil lett kunne oppstå interessekonflikter mellom selskapets og kommunens interesser. I selskaper hvor kommunen eier deler av aksjene vil bystyrerepresentantene ofte kunne bli inhabile til å behandle sakene i komiteene og bystyret. Bystyredirektøren anbefaler på bakgrunn av dette at medlemmer av bystyret ikke skal kunne velges til styrer i aksjeselskap. Bystyremedlemmer som sitter i styret for heleide kommunale aksjeselskap vil for øvrig ikke bli automatisk inhabile i medhold av forvaltningsloven 6, 1. avsnitt, bokstav e). 4.4 Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid kommuneloven 27 Dette gjelder samarbeidstiltak mellom kommuner om forvaltning, tjenesteyting og myndighetsutøving i hovedsak der samarbeidet ikke er eget rettssubjekt. Bystyret må selv 9 av 14

10 treffe vedtak om opprettelse av interkommunalt styre. Samarbeidets styre kan gis myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende virksomhetens drift og organisering. Et argument for at bystyrepolitikere skal kunne delta i slike styrer at kommunestyrepolitikere fra andre kommuner deltar. Oslo kommune har likevel innført forbud mot at bystyrerepresentanter kan oppnevnes til slike utvalg, siden det kan oppstå interessekonflikter mellom kommunen og samarbeidstiltaket. Bystyredirektøren mener det bør vurderes konkret om kommunen skal oppnevne representanter til styrer for slike samarbeidstiltak, og anbefaler ikke at det innføres et generelt forbud. Bystyremedlemmer som sitter i styret for selskap som fullt ut er eid av det offentlige vil ikke bli automatisk inhabile i medhold av forvaltningsloven 6, 1. avsnitt, bokstav e). 4.5 Interkommunale selskap - lov om interkommunale selskaper Bergen kommune deltar i flere interkommunale selskap. Et eksempel på et interkommunalt selskap hvor Bergen kommunne er medeier er Bergen interkommunale renovasjonsselskap (BIR). For interkommunale selskap gjelder et eget lovverk. Regelverket bygger i stor grad på selskapsrettslige prinsipper. Interkommunale selskap har et eget styre som normalt velges av representantskapet. Medlemmer til representantskapet velges av kommunestyret selv. Et argument for at bystyrepolitikere skal kunne delta i styrer i interkommunale selskaper er at kommunestyrepolitikere fra andre kommuner deltar. Oslo kommune har likevel innført forbud mot at bystyrerepresentanter kan oppnevnes til slike styrer, siden det kan oppstå interessekonflikter mellom kommunen og selskapet. Bystyredirektøren anbefaler at Bergen kommune innfører et tilsvarende forbud. Bystyremedlemmer som sitter i styret for selskap som fullt ut er eid av det offentlige vil ikke bli automatisk inhabile i medhold av forvaltningsloven 6, 1. avsnitt, bokstav e). 4.6 Driftsstyrer Kommuneloven har to ulike hjemler for opprettelse av driftstyrer kommuneloven 11 og 20 nr. 4 Bystyret kan iht. kommuneloven 20 nr. 4 gi byrådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Styrene skal ivareta byrådets interesser. Bystyremedlemmer bør derfor ikke velges som medlemmer til disse. Kommuneloven 11 gjelder styrer for institusjoner og lignende. Det er kommunestyret selv som oppretter eget styre for kommunale institusjoner o.l., og gir bestemmelser om styrets sammensetning. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Det vil kunne oppstå konflikter mellom institusjonens interesser og kommunens interesser for øvrig. Bystyredirektøren anbefaler derfor at bystyremedlemmer ikke bør kunne velges som medlem av slike styrer. 10 av 14

11 4.7 Stiftelser Stiftelser er selvstendige selveiende juridiske objekter regulert gjennom egen lov. Stiftelser har egne styrer og vedtekter. Kommuner som har skutt inn grunnkapital i en stiftelse har ikke kontroll- og styringsmulighet over stiftelsen i kraft av dette. Etter forvaltningsloven 6, 1 e) er en tjenestemann inhabil i sak hvor en stiftelse er part og han har en ledende stilling i eller er medlem i styret i stiftelsen. Det vil kunne utvikle seg motstridende interesser mellom stiftelsen og kommunens interesser for øvrig. Bystyredirektøren anbefaler derfor at bystyremedlemmer ikke bør kunne velges som medlem av slike styrer. 4.8 Konsekvenser av en ev. innstramming av folkevalgtes adgang til å sitte i styrer, råd og utvalg Hvem skal sitte i styrene? Dersom det innføres begrensninger i bystyremedlemmene og varamedlemmenes adgang til å sitte i styrer, råd og utvalg vil det oppstå spørsmål om hvem som skal sitte i styrene i stedet for. Det vil eksempelvis fremdeles være adgang til å velge andre politikere enn sittende bystyrepolitikere, f.eks. personer som tidligere har vært bystyrerepresentanter. I byrådets saksframlegg foreslås følgende vedtakspunkt: 3. Bystyrerepresentanter bør som hovedregel ikke sitte i styrer, råd og utvalg oppnevnt av byrådet. Folkevalgt representasjon i slike organer bør overlates til politikere utenfor bystyret. Bystyredirektøren gjør oppmerksom på at det er dårlig sammenheng mellom forslaget om at folkevalgt representasjon bør overlates til politikere utenfor bystyret, og byrådets innstilling til eierskapsmelding kapittel III pkt. 5, hvor det skrives følgende: I løpet av våren/sommeren 2007 blir det fremmet en egen sak til bystyret som omhandler nye retningslinjer for valg av personer til styrer, råd og utvalg i Bergen kommune. Da denne saken ennå ikke er behandlet i bystyret, gjøres det oppmerksom på at valgene til selskapsstyrene i dag foretas basert på forhandlinger på bystyresiden om fordeling av verv mellom partiene. En slik rekrutteringsordning for selskapene gir tverrpolitisk god fordeling i styrene, men tar ikke tilstrekkelig hensyn til selskapenes behov for kompetanse. Det er i det vesentlige medlemmer av de ulike partiene som velges, dette innebærer at utvelgelsesgrunnlaget i utgangspunktet blir for snevert. Forhandlingene foregår slik at hvert parti får et visst antall styreplasser i ulike virksomheter. Det blir så en partiintern prosess å fordele vervene partiet har oppnådd i forhandlingene. På denne måten ivaretas ikke hensynet til kompetanse, mangfold og balansert sammensetning av styrene. Den eneste føringen som her gjelder er kjønnskvoteringsregelen. Byrådets forslag var i B-sak ( ) at Pkt. 3 Bystyret vedtar at styrene i aksjeselskaper og kommunale foretak velges av byrådet etter bl.a. kompetansemodellen omtalt i saken. Bystyrets vedtak ble : Pkt. 3 Bystyret viser til det pågående arbeidet med å utrede nærmere prinsipper knyttet til representasjon i styrer råd og utvalg. Forslaget fra byrådet om representasjon for styrer i aksjeselskap og kommunale foretak vil bli behandlet av denne arbeidsgruppen, slik at man får en samlet sak til bystyret 17. september av 14

12 4.8.2 Honorar Dersom bystyrerepresentantene trekkes ut av sentrale styrer, råd og utvalg, vil flere få frigitttid til arbeid i bystyret og komiteene. Det vil derfor være en naturlig konsekvens at honorarene oppgraderes, slik at de kommer nærmere det nivået representantene i Oslo ligger på. Bystyrerepresentanter som også er komitemedlemmer får i Bergen til sammen ca i fast godtgjørelse, og ikke tillegg for møter. I Oslo får de til sammenligning fast godtgjørelse som bystyrerepresentanter på ca kr , pluss ekstra møtegodtgjørelser for møter i bystyret og komiteer på kr 1286 pr. møte. Ved 12 bystyremøter og 12 komitemøter pr år utgjør dette til sammen ca i året, altså over det dobbelte av hva som gis i Bergen. Forslag til endringer i honorarreglementet fremmes i eget saksframlegg Tilsyn og kontroll Dersom bystyrerepresentantene trekkes ut av sentrale styrer, råd og utvalg, vil det oppstå et større behov for å føre politisk tilsyn og kontroll med virksomheten gjennom de organer bystyret selv oppretter, i første rekke komiteene. For å bedre bystyrerepresentantenes innsynsmuligheter bør det innføres økte krav til rapportering på oppnådde resultater og avvik. Dette vil medføre at det pågående arbeidet med politisk tilsyn og kontroll i komiteene må intensiveres. Byrådet har fremlagt en sak om tilsyn og kontroll og rapportering (B-sak 69/07). En endring i bystyrerepresentantenes adgang til å sitte i styrer, råd og utvalg må følges opp også av byrådet med en særskilt vurdering av hvordan innsyn, tilsyn og resultatrapportering skal ivaretas. 5. Bydelsstyrene Bergen bystyre behandlet i møtet sak og fattet følgende vedtak vedrørende sammensetningen av bydelsstyrene: 4. Sak vedrørende bydelsstyrenes sammensetning sees i sammenheng med prinsipper for valg og representasjon i de øvrige styrer, råd og utvalg og overføres til arbeidsgruppen for dette. Bystyredirektøren foreslår derfor at at spørsmålet om bydelstyrenes sammensetning vurderes og avklares på bakgrunn av de konklusjoner og anbefalinger som gis mht. styrerepresentasjon mv. i denne saken. Bydelsstyrene må da settes sammen på bakgrunn av ett av følgende alternative prinsipp: - Bydelsstyrene sammensettes fortrinnsvis av bystyremedlemmer (gjennomgående representasjon) - Bydelsstyrene skal ikke ha medlemmer som er medlem eller varamedlem i bystyret - Bydelstyrene kan ha inntil x medlemmer som er medlem eller varamedlem i bystyret - Minst x medlemmer av et bydelstyre skal være medlem eller varamedlem av bystyret 6. Forhold knyttet til klagenemnden Finansbyråden har i notat av 16. mai 2007 foreslått følgende tilleggspunkt til sak 131/07: 12 av 14

13 Når klagenemnden behandler saker innenfor det personaljuridiske saksfelt, suppleres klagenemnden med sakkyndige medlemmer med erfaring fra personaljuridisk arbeid. Vedtektene for klagenemnden justeres med utgangspunkt i dette før oppnevning av klagenemnden for neste bystyreperiode finner sted. Bystyredirektøren viser til redegjørelsen i notatet, og støtter forslaget fra finansbyråden. Notatet er vedlagt byrådssaken. 7. Oppsummering bystyredirektørens forslag til innstilling På bakgrunn av ovennevnte redegjørelse foreslår bystyredirektøren at innstillingen inneholder følgende vedtakspunkt: 1. Bergen kommune skal ikke oppnevne representanter til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med, eller til organisasjoner og virksomheter som mottar driftsstøtte fra kommunen. 2. Bergen kommune skal ikke oppnevne representanter til styrer i eksterne bedrifter som driver forretningsmessig virksomhet i konkurranse med andre, og hvor ikke samfunnsmessige hensyn tilsier at kommunen oppnevner. 3. Byrådet bes fremme forslag på hvilke styrer, råd og utvalg Bergen kommune ikke lenger skal oppnevne representanter til. 4. Valgmyndigheten overføres fra bystyret til byrådet for følgende styrer, råd og utvalg BOH, styret Fiskeriforum Vest, styret Bergen reiselivslagstyret Maritimt Forum for Bergensregionen, styret Bergen mediaby, styret Tilsynsutvalget for byens utseende, styret 5. Bystyret tar stilling til en eventuell overføring av valgmyndighet fra byrådet til bystyret på grunnlag av en samlet vurdering av i hvilke organer kommunens representasjon skal opprettholdes 6. Byrådet velger selv hvem som skal sitte i styrer, råd og utvalg på byrådssiden. Valgkomiteen / Forretningsutvalget skal kunne uttale seg når forslag fra byrådet foreligger. 7. Følgende råd utgår som rådgivende organer på byrådssiden og blir entydig utvalg på bystyresiden: Likestillingsutvalget Komite for integrering av flyktninger og innvandrere Rusmiddelpolitisk råd 8. Bydelstyrenes sammensetning må basere seg på følgende modell: Alternativ 1: Bydelsstyrene sammensettes fortrinnsvis av bystyremedlemmer (gjennomgående representasjon) 13 av 14

14 Alternativ 2: Bydelsstyrene skal ikke ha medlemmer som er medlem eller varamedlem i bystyret Alternativ 3: Bydelstyrene kan ha inntil x medlemmer som er medlem eller varamedlem i bystyret Alternativ 4: Minst x medlemmer av et bydelstyre skal være medlem eller varamedlem av bystyret. 9. Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan ikke velges til: driftsstyre, jf. kommuneloven 11 og 20 nr 4 foretaksstyre, jf. kommuneloven 64 styre for interkommunal og interfylkeskommunal virksomhet, jf. kommuneloven Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan heller ikke velges til styrer i stiftelser, eller til styre for selskap og sammenslutning utenfor kommunens rettssubjekt der kommunen er deltaker, slik som aksjeselskaper og interkommunale selskaper. 11. Når klagenemnden behandler saker innenfor det personaljuridiske saksfelt, suppleres klagenemnden med sakkyndige medlemmer med erfaring fra personaljuridisk arbeid. 12. Vedtektene for klagenemnden justeres med utgangspunkt i dette før oppnevning av klagenemnden for neste bystyreperiode finner sted. Roar Kristiansen bystyredirektør Hildegunn Heinum rådgiver 14 av 14