Overvekt hos barn i grunnskolen og hvordan forebygge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvekt hos barn i grunnskolen og hvordan forebygge"

Transkript

1 Overvekt hos barn i grunnskolen og hvordan forebygge Av Mailene Danielsen 203 Veileder: Hanne Müller. Mat og helse. Bacheloroppgave i kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Antall ord: 6304.

2 Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å øke fokus på overvekt hos barn og unge i grunnskolen og hva skolen kan gjøre for å bedre barns helse. Dette er gjort gjennom å innhente data og informasjon fra forskning og arbeid gjort innen helse og ernæring i kombinasjon med innhenting av statistiske datasamlinger som viser hvordan utviklingen av helse- og livstilssituasjonen har endret seg blant barn og unge de siste 10 årene. Med dette har jeg i denne oppgaven fokusert på å fange opp trender som sier noe om både utviklingen av barns helsesituasjon samt noe om hvordan man kan iverksette tiltak for å bedre denne. Oppgavens hovedfunn viser at overvekt og fedme er et økende problem blant barn og unge i Norge i dag, og at problemet er komplisert og sammensatt. I tillegg har det vist seg at det er vanskelig å konkludere med enkelttiltak som er både forebyggende og forbedrende. Dette kan enten være forårsaket av at problemet rundt overvekt og fedme trenger løsninger fra flere innfallsvinkler, eller at det rett og slett ikke finnes god nok forskning rundt området. På tross av dette finnes det likevel tiltak som har vist seg å være effektive, og denne oppgaven drøfter hvordan disse kan inkluderes i den norske skolehverdagen for å både forhindre og forebygge vektøkning og tilhørende helseproblemer hos skoleelever. Oppgaven konkluderer med at skolen og lærere kan spille en viktig rolle i dette arbeidet, og at løsningen ligger i å fokusere på arbeidet fra flere innfallsvinkler. I tillegg må også barns foreldre inkluderes i arbeidet for å sørge for at nødvendige tiltak og livsstilsendringer tas med inn i barns hverdag for å sørge for et langsiktig resultat. Problemstillingen for denne oppgaven er: overvekt i grunnskolen og hvordan forebygge.

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for valg av tema Problemstilling Avgrensning Metode Valg av metode Ulike søkeord og databaser samt datamateriale Kildekritikk Teori Overvekt og fedme Overvekt hos barn i grunnskolen Årsaker til overvekt Kosthold Fysisk aktivitet Andre årsaker Konsekvenser av overvekt og fedme Hvordan forebygge overvekt Diskusjon Skole og forebyggende tiltak Mat- og helsefaget i forebyggingsperspektiv Kroppsøving i forebyggingsperspektiv Fysisk aktivitet i skolen (FYSAK) i forebyggingsperspektiv Skolemelk og skolefrukt i forebyggingsperspektiv Hjemmets rolle i forebyggingsperspektiv Forekomst og viktighet av overvekt Konklusjon... 21

4 Litteraturliste... 23

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Bakgrunn for valg av temaet for denne oppgaven er egen interesse innenfor områdene kosthold og ernæring, samt barns kostholdsutvikling. Jeg har valgt følgende problemstilling av flere årsaker: De siste årene har en rekke avisoppslag vært preget av ord som «fedmeepidemi», «overvekt», «dødelig fett» og mange andre lignende overskrifter og temaer. Et søk i Dagbladets database ( , kl. 12:00) gav over 7500 treff på søkeordet «overvekt». Et så stort antall treff viser at det er stor samfunnsmessig interesse for temaet, og viser samtidig at overvekt som tema er meget tilstedeværende i mediebildet. Jeg har alltid hatt stor fascinasjon for kosthold og ernæring, samt at barns kosthold og utvikling har vært et emne som har blitt diskutert fordi det blir fremstilt som et av vår tids største utfordringer. I arbeid med denne oppgaven vil jeg undersøke dette emnet dypere og bruke den tilegnede kunnskapen videre i mitt arbeid som lærer. Jeg mener overvekt blant barn og unge er en problemstilling som blir mer og mer aktuelt for grunnskolen og for lærerarbeidet, og noe som engasjerer meg som fremtidig lærer. 1.2 Problemstilling Jeg har i denne bacheloroppgaven valgt følgende problemstilling; Overvekt hos barn i grunnskolen og hvordan forebygge dette. For å svare på problemstillingen har jeg stilt følgene spørsmål: o Hvor mange barn i grunnskolealder er overvektige eller lider av fedme? o Hva er det som gjør at disse barna blir overvektige? o Hva kan man gjøre for å forebygge overvekt og fedme? o Hva kan man gjøre for å behandle overvekt og fedme? Disse spørsmålene tror jeg vil gi meg svar på problemstillingen min. 1.3 Avgrensning For å avgrense oppgaven har jeg valgt å fokusere på barn i grunnskolealder med forebyggingsfokuset hos skolen og hos foreldrene. 1

6 De studiene jeg har kommet over viser lite om korrelasjonen mellom helsedeterminanter, forebyggende tiltak og effekten av disse. Dette oppsummeres også i en rapport fra Kunnskapssenteret fra 2012, hvor det understrekes at det finnes for lite dokumentasjon av høy nok kvalitet til å slå fast om forebyggende tiltak har en positiv effekt. 2

7 2. Metode 2.1 Valg av metode I valg av metode har jeg valgt å benytte meg av litteratursøk. Litteratursøk gir en større tilgang på datamateriale som er aktuell for denne oppgaven, og er mer gjennomførbart. Observasjon og intervju som metode er mer tidkrevende og økonomisk utfordrende, de ville også vært utfordrende å bruke, da barn ikke er egnede intervjuobjekter grunnet forskningsetiske hensyn. Ved bruk av et litteratursøk vil en finne forskning som er publisert nasjonalt og internasjonalt og en har tilgang på mye litteratur innenfor området. Det har gitt meg tilgang til forskning gjort av større institusjoner og gitt meg datamateriale jeg ikke kunne ha innhentet på egenhånd ved bruk av observasjon og intervju. Et slikt søk kan også gi resultater som ikke er blitt utgitt av forlag, som ikke finnes i bokformat, men kun publisert på internett. I innhentingen av materiale har jeg benyttet meg av biblioteket ved Høgskolen i Oslo og Akershus og det Deichmanske bibliotek, samt en rekke databaser. For å finne aktuell litteratur for min oppgave og redusere antall lite relevante treff, tok jeg utgangspunkt i egen problemstilling for hvilke søkeord jeg skulle bruke. Jeg har søkt på «overvekt», «fedme», «barn», «ungdom» og «forebygging» i ulike kombinasjoner, på engelsk og norsk, i flere databaser. Disse funnene har hjulpet meg videre i leting etter flere, troverdige kilder. I første omgang har jeg fokusert på å finne kvantitativ forskning da jeg ønsker å finne ut antall overvektige barn i grunnskolen og få denne informasjonen i målbare enheter. Et slikt resultat kommer av en bredspekket undersøkelse gjort blant mange enheter og gir et presist uttrykk. I denne oppgaven velger jeg ikke å omtale metodekritikk siden jeg ikke har brukt spørreskjema eller intervju. 3

8 2.2 Ulike søkeord og databaser samt datamateriale Tabell 1: Jeg har benyttet meg av en rekke ulike databaser og søkeord. De samme søkeordene brukte jeg i flere av databasene, selv om ikke alle er med i oversikten ovenfor. Tabell 1 viser flere treff på de viktigste og mest aktuelle søkeordene. I databasen Idunn var det minimalt med treff i motsetning til Google Scholar, hvor jeg fikk flere tusen treff. Ikke alle databasene er like aktuell innenfor søk etter litteratur for min oppgave og derfor er flere av disse utelukket fra oversikten. Noen av de viktigste og mest brukte artiklene for denne oppgaven er presentert nedenfor: o Aarø, L. E., & Klepp, K.-I. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. o Pedersen, J. I., Müller, H., Hjartåker, A., & Anderssen, S. (2012). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. o Anderssen, S. A., Kollem, E., Steene-Johannessen, J., Ommundsen, Y., & Andersen, L. B. (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge -En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer: Helsedirektoratet. o Bjørneboe, G.-E. A., & Aadland, A. A. (2003). FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 4

9 o Folkehelseinstituttet. (2013). Resultater fra Barnevekststudien : Stabil andel barn med overvekt. Det er flere sentrale artikler og bøker som muligens ikke er blitt nevnt i denne oversikten men som er like relevant og aktuell for oppgaven. 2.3 Kildekritikk For å kunne være kritisk til en kilde må innholdet behandles på en informert og reflektert måte og på den måten kan en trekke holdbare konklusjoner ut fra kildematerialet som har blitt brukt. Noen aspekter en må ta høyde for når en bruker andre sitt arbeid er autentisitet, troverdighet, representativitet og tolkning/betydning av innholdet (Christoffersen & Johannessen, 2012). Forskeren må forstå hvorfor dette materialet ble publisert, hvilke motiver forfatteren hadde og sette det inn i riktig kontekst for å styrke kildens troverdighet. Kan det være feil eller faglige svakheter i kildematerialet, er opphavstidspunket av eldre forskning, kan dette være med å svekke troverdigheten til kilden. Det er med fordel at dokumentet er kvalifisert for det området forskeren undersøker og at datainnsamlingen til kilden er like representativt for arbeidet. Om kildematerialet gir rom for tolkning eller har skjulte meninger mellom linjene, kan det være vanskelig for forskeren å tolke de egentlige resultatene. De dokumentene jeg har valgt å bruke i denne oppgaven har jeg vurdert ut fra disse kriteriene og konkludert med at de er autentiske kilder med høy pålitelighet og gyldighet. I Dallands bok (2012) blir det nevnt at en kilde må vurderes i forhold til kvalitet og hvorvidt den er relevant for arbeidet. I arbeid med slike kilder må vi skille mellom informasjon og kunnskap, hvor informasjon er opplysninger hvor innholdet ikke alltid er sannhet eller fastslått, men kunnskap er opplysninger som er fastslått og kontrollert. Slik litteraturkunnskap er viktig som grunnlag for alle oppgaver og det må gå tydelig frem hvorfor den bestemte litteraturen er valgt og hvordan utvalget er gjort, samt gjøre rede for det som har blitt utelatt. «Kildekritikk er de metodene som brukes for å fastslå om en kilde er sann» (Dalland, 2012, s. 67). Jeg som forsker må vurdere en rekke kilder for å fastslå om informasjonen og kunnskapen er kontrollert og dermed kan vurderes som sann og uten spekulasjoner. Mine kriterier for valg av litteratur er at forskningen som er gjort innenfor området ikke er eldre enn 14 år. Selv om noen av studiene er av en eldre karakter, har de like stor gyldighet for min oppgave og representative innenfor sitt felt. Siden jeg ønsker å se på utviklingen innenfor vektøkning hos barn og unge er eldre forskning nødvendig, mens innenfor forebyggingsperspektivet har jeg valgt å bruke noe nyere forskning. Et annet kriteria for 5

10 litteraturvalg var at forskningen/artiklene har blitt publisert i et troverdig forum og at forfatteren av artiklene og forskningen er troverdige, gjerne med flere utgivelser enn den jeg ønsker å bruke. Mine kilder holder en høy kvalitet og innholdet er fastslått og kontrollert. Jeg har kun benyttet meg av primærkilder og dette er et bevisst valg fra min side, da jeg mener at disse er mer pålitelige og har større gyldighet enn sekundærkilder. Innenfor temaet «hvordan forebygge overvekt» finnes det store mengder informasjon, fra både seriøse og mindre seriøse aktører. For å plukke ut det jeg mener var det viktigste og beste, har jeg sett på gyldighet, holdbarhet og relevans for min problemstilling og dette har vært i stor hjelp for å eliminere de mindre seriøse kildene. 6

11 3. Teori 3.1 Overvekt og fedme Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer overvekt og fedme som en unormal eller overdreven fettansamling som utgjør en risiko for helsen (World Health Organization, udatert). En metode for å finne ut av kroppens fettansamling grovt sett, er å finne individets Body Mass Index (BMI) også kalt kroppsmasseindeks (KMI), hvor personens vekt i kilo blir delt på kvadratet av personens høyde i meter, altså vekten/høyden 2. Et resultat på 25 eller høyere kvalifiseres som overvektig, mens et resultat på 30 eller høyere kvalifiseres som fedme (Pedersen, Müller, Hjartåker, & Anderssen, 2012). Slike resultater viser ikke en direkte måling av fettvevet, men balansen mellom høyde og vekt. BMI kan ikke brukes av alle typer mennesker for å definere overvekt eller fedme. En ekstrem kroppsbygger eller en idrettsutøver har så stor muskelmasse som utgjør en såpass stor del av vekten, at dette vil tilsi at kroppsbyggeren er overvektig selv om han har lav fettprosent (Pedersen et al., 2012). Det finnes andre mer nøyaktige målinger av proporsjoner av kroppen (Øen, 2012), uten at disse vil bli nærmere utdypet her. Ulempen ved bruk av BMI-metoden på barn og unge er at de ikke har ferdig utviklet skjelett og muskelmasse før puberteten, samt at de ikke har fått en konstant høyde. Vekten vil heller ikke ennå ha blitt stabil og derfor vil resultatet bli påvirket av dette (Helsedirektoratet, 2010). Derfor er det utviklet en egen BMI-skala for barn (iso-kmi) med spesifikke kjønns- og alderskurver som tar bedre hensyn til barn med normal vekst og hvilken BMI de har i forhold til alder og kjønn (Júlíusson & Roelants 2007). Denne metoden gir uttrykk for hvilken vektklasse den målte verdien hos et barn ville vært i sammenligning med normalutregning av BMI hos voksne (Helseinformatikk, 2013). Det foreligger ingen dokumentasjon på hvilke iso- KMI-verdier hvor overvekt blir et helseproblem for barnet, men det antas at det er samme verdier som hos voksne, hvor en BMI på 25 eller høyere gir økt risiko for sykdom og dødelighet (Júlíusson & Roelants 2007; Øen, 2012). 3.2 Overvekt hos barn i grunnskolen. Det finnes lite data som viser barn og unges vektutvikling opp igjennom årene i Norge. Mye av målingene på dette området er begrenset til helsestasjoner i ulike kommuner, og disse tallene er heller ikke samlet i en felles database eller register. Folkehelseinstituttet angir at det er blitt foretatt to studier på barn og unges vektutvikling: en i Bergen hvor det ble målt vekt 7

12 og høyde med 30 års mellomrom og en studie av fireåringer i Tromsø. Disse to studiene viser at det har skjedd en vektøkning fra 1970 og frem til nå (Hovengen & Hånes, 2012). Det finnes også nyere forskning på området; i 2004 ble det gjennomført en måling på høyde og vekt av barn på 8 og 12 år som bodde i Oslo. Her vises det at så mange som 21 % av 8- og 12- åringene er overvektige (Vilimas, Glavin, & Donovan, 2005). Den overnevnte undersøkelsen fra 2004 var kun for Oslo, men en av de første landsomfattende undersøkelsene ble gjort i 2008 av folkehelsetjenesten hvor de studerte barns vekst blant 3. klassinger i 2008, 2010 og Resultatet av denne studien viser at for begge kjønn samlet var i gjennomsnitt 16 % av tredjeklassingene i 2008 overvektige og i gjennomsnitt 16 % (15 % gutter og 18 % jenter) overvektig i Dette vil si om lag hver sjette åtteåring (Folkehelseinstituttet, 2013). Et positivt resultat var at målingene som ble foretatt i 2012 ikke viste en økning av andel overvektige i forhold til 2008, på tross av en økning fra 2008 til 2010 (fra 16 % til 19 %) (Folkehelseinstituttet, 2011; Helsedirektoratet, 2012b). Samme studie fra 2011 viser at også om lag % av 15 åringene har overvekt eller fedme (Hovengen & Hånes, 2012). I perioden mars 2005 til oktober 2006 gjennomførte Norges idrettshøgskole en undersøkelse i samarbeid med Helsedirektoratet hvor de samlet inn data hvor fokuset omhandlet fysisk aktivitet blant barn i Norge. I denne undersøkelsen foretok de også målinger av kroppens proporsjoner. Resultatene viste at blant 9-årige jenter og gutter var det 14,7 % og 12,8 % som var overvektig, se figur 1. 8

13 Figur 1: Overvekt hos jenter og gutter, 9 og 15 år. Resultatet blant 15-årige jenter og gutter var 11,6 % og 9,2 % overvekt (Anderssen, Kollem, Steene-Johannessen, Ommundsen, & Andersen, 2008). Ut fra de målingene som ble gjort, kan det antas at jenter vokser av seg både overvekt og fedme, mens hos gutter er det en reduksjon i prosentandel overvekt, men en økning i prosentandel fedme 9

14 Figur 2: Utvikling av overvekt hos jenter og gutter, fra 2005/2006 til Ved å sidestille disse undersøkelsene kan vi se at andel overvektige jenter har gått fra 14,7 % i 2005/2006 til 18 % i 2012 og for gutter fra 12,8 % i 2005/2006 til 15 % i Som nevnt ovenfor, så viser resultatene en økning frem til 2010 (19 %) hvor det så har skjedd en reduksjon (16 %). Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det har skjedd en slik reduksjon da det er flere faktoren som kan ha spilt inn. 3.3 Årsaker til overvekt Kosthold Den mest vanligste årsaken til overvekt og fedme er for høyt energiinntak i forhold til kroppens energiforbruk, slik at kroppen går i positiv energioverskudd hvor dette overskuddet lagres som fett. Et slikt uheldig kosthold sammen med inaktivitet i form av stillesitting og økt skjermaktivitet, kan føre til overvekt (Helsenorge, 2011; Pedersen et al., 2012; Øen, 2012). 10

15 Ut i fra resultatene til Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring sin kostholdsundersøkelse gjort i 2000 blant 4. og 8. klasse spiser elever i stor del i samråd til hva kostholdanbefalingene sier (Øverby & Frost Andersen, 2002). Derimot inneholdt kostholdet til elevene «for mye mettet fett, for mye sukker og for lite av matvarer rike på kostfiber som grovt brød, potet, frukt og grønnsaker» (Øverby & Frost Andersen, 2002, s. 4). I denne undersøkelsen spesifikt har det ikke blitt vist en tydelig sammenheng mellom energiinntak og overvekt, bortsett fra ved inntak av sukkerholdige drikkevarer som er unntaket. Disse longitudinelle studiene rapporterer at dette kan være av den grunn at barn og unge selv har rapportert kostholdet sitt og at dette kan medføre en risiko for feilrapportering (Helsedirektoratet, 2010) Fysisk aktivitet Helsedirektoratet kom med en rapport i 2011, som inneholdt blant annet nøkkeltall for barn og unges fysiske aktivitet i Norge. Her oppgis det at henholdsvis 75 % og 91 % jenter og gutter (9 år) i 2005/2006 oppfylte aktivitetsnivået om minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag (se tabell 2). I 2010/2011 var dette redusert til 70 % og 86 %. Blant 15-årige jenter og gutter, har prosentandelen endret seg fra 50 % og 54 % til 45 % og 59 %. Her kan vi se en økning blant gutter 15 år, mens resultatene for de andre kjønns- og aldersgruppene viser en reduksjon i prosentandel som oppfyller anbefalingene om minst 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag (Helsedirektoratet, 2012b). Tabell 2: Helsedirektoratet

16 Skoleveien er også en arena for fysisk aktivitet som har endret seg de siste årene. Da Barnevekststudien ble gjennomført i 2012, ble deltagerne spurt om hvordan de kom seg til skolen. 55 % av tredjeklassingene oppga at de gikk eller syklet til skolen, mens 45 % svarte at de ble kjørt i privat bil eller benyttet seg av offentlig transport, som buss eller trikk. Det er ikke mulig å sammenligne dette resultatet med tidligere resultat siden dette var første gangen Barnevekststudien gjennomførte spørsmål om skoleveien (Hovengen, 2013). En annen årsak til den økende overvekten hos barn og unge kan være fordi i de siste årene har barns aktivitetsnivå sunket. Tidligere har barn og unge deltatt i en høyere prosentandel av organisert idrett, men dette har etter hvert blitt redusert fra 60 % i 1992 til 46 % i En av årsakene til denne reduksjonen innenfor organisert idrett kan være at hverdagen er blitt mer digitalisert, hvor barn og unge deltar mindre på ulike idretter fordi dagliglivet preges av mye stillesitting foran tv eller pc. Denne økte tiden foran ulike skjermer kan også føre til overvekt siden barn og unge blir mer inaktive ved bruk av pc, tv og andre håndholdte digitale enheter (U. Berg & Mjaavatn, 2011; Helsedirektoratet, 2010). I UngKost2000 ble det rapportert at flertallet av 4. klassingene brukte opptil 1 time per dag foran en PC- eller TV skjerm, mens størstedelen av 8. klassingene tilbrakte 2-3 timer per dag foran digitale medier (Øverby & Frost Andersen, 2002) Andre årsaker Vi har også andre årsaker til overvekt enn inaktivitet og for høyt energiinntak. Dersom en eller begge foreldrene er overvektige eller lider av fedme, har barnet opp til 80 % sjanse for å utvikle fedme, siden overvekt er en sterk genetisk faktor. Medikamenter, ulike sykdomstilstander og fødselsvekt kan også være årsaker som er med på å skape eller oppholde overvekt hos mennesker (Helsedirektoratet, 2010). Den sosiale arv som matvaner «arves» også i familier med overvekt, hvor foreldrenes matvaner påvirker barnet (NOU 2012: 15, 2012). 3.4 Konsekvenser av overvekt og fedme Overvekt og fedme kategoriseres som ikke-smittsomme vellferdssykdommer og er knyttet til overernæring og ugunstig kostholdsammensetning som vi finner i hovedsakelig i i-land. Disse helseproblemene er med på å øke faren for livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk, muskel- og skjelettlidelser, flere typer kreft, men også 12

17 psykososiale plager (Helsedirektoratet, 2011a; Pedersen et al., 2012). Det er også mer sannsynlig at barn og unge med overvekt og fedme utvikler disse ikke-smittsomme sykdommene i yngre alder enn normalvektige (World Health Organization, 2014). En BMI i mellom har alene moderate konsekvenser for dødelighet; men ved en BMI på 30 eller høyere vil det være større sannsynlighet for dødelighet (Pedersen et al., 2012). En rekke studier gjort blant voksne, viser at ved en BMI fra 25 og særlig 30, er en økt risiko for sykdom og dødelighet (Øen, 2012). Andre mindre synlige konsekvenser av overvekt er på det psykologiske plan. Barn og unge kan oppleve å bli stigmatisert og mobbet, noe som kan føre til lav selvfølelse og lavere livskvalitet. Mobbing og krenkelse grunnet overvekt kan være med på å skade identitetsutviklingen til barnet, hvor kroppsbildet og den sosiale funksjonen blir redusert kraftig (Helsedirektoratet, 2010). Den psykiske belastningen mobbing kan medføre er dårlig selvtillit, depresjon, ensomhet og/eller isolasjon (Jørgensen, Knag, Danielsen, & Júlíusson, 2008; Kvam, 2011). Dette kan videre føre til økt misnøye med egen kropp og utseende. Slik belastning bekreftes også av forskning. Den psykologiske påkjenningen mobbing har på en person som er overvektig eller lider av fedme, er vesentlig knyttet til lav selvfølelse hos den utsatte personen (Danielsen et al., 2012). 3.5 Hvordan forebygge overvekt Livstiltiltak som kostholdsendring kan føre til forbedringer innen vekt, men studier gjort på området kan ikke konkludere med den langsiktige effekten av et slikt tiltak, da det ikke er forsket på om dette alene vil forbedre eller forebygge overvekt hos barn og unge. Det kan antas at kostholdsendring kan være med på å forebygge overvekt siden kroppen går i en negativ energibalanse (Ho et al., 2012). Studien til Ho viser at en reduksjon av energiinntak innenfor kost, gav en liten endring innenfor målt BMI i forhold til ingen behandling, men det er usikkert hvor langsiktige disse resultatene varte. De mest utbredte kostrådene er å redusere energiinntaket, slik at kroppen får energiunderskudd som videre fører til vekttap, noe som kan være vanskelig å gjennomføre kun ved kostholdsendring. Selv om disse kostrådene alene kan ha begrenset effekt, er de en viktig del i behandling av overvekt i kombinasjon med andre tiltak, som økt fysisk aktivitet (McGovern L et al., 2008). Økt fysisk aktivitet vil også alene gi en liten vektreduksjon. Effekten av aktiviteten kan være vanskelig å opprettholde siden aktivitetsnivået må holdes konstant over en lengre periode 13

18 (McGovern L et al., 2008). Likevel er økt fysisk aktivitet og kostholdsendringer viktige livsstilsendringer i forebygging av overvekt, og viser at overvekt er et komplekst og sammensatt problem. Dette fremkommer også i rapporten til Kunnskapssenteret, hvor de konkluderer med at det foreligger lite dokumentasjon av god nok kvalitet på området til å kunne dra slutninger om tiltakene er effektive for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge. Det er heller lite forskning gjort på langtidseffektene av slike livsstilsendringer, om effekten vedvarer eller ikke (R. C. Berg & Underland, 2012). 14

19 4. Diskusjon 4.1 Skole og forebyggende tiltak Det er svært viktig å forebygge overvekt og fedme fordi den kan være vanskelig å behandle når den først er etablert (U. Berg & Mjaavatn, 2011). Skolen skal bistå hjemmet med å gi barn og unge en god oppvekst, og i forebyggingsperspektiv vil dette si å tilrettelegge for sunne skolemåltid, daglig fysisk aktivitet og opplæring i sunne levevaner. Dette kan skolen bidra med blant annet gjennom fagene mat og helse og kroppsøving (Helsedirektoratet, 2010). Som nevnt ovenfor er det foreløpig ikke konkrete bevis på at det finnes enkelttiltak innen forebygging som har vist en positiv effekt på overvekt og fedme i det lengre løp. Det er likevel flere studier som antar at en kombinasjon av flere forebyggingstiltak som daglig fysisk aktivitet, sammen med kostholdsendringer vil ha en positiv effekt på forebygging og behandling av overvekt og fedme. Det er viktig at skolen gir elevene kunnskap om hvilken effekt de ulike tiltakene kan ha på kroppen, slik at elevene selv kan velge en sunnere livsstil. 4.2 Mat- og helsefaget i forebyggingsperspektiv Formålet med faget mat og helse er blant annet å fremme gode matvaner og redusere helseforskjeller i samfunnet. Faget skal medvirke til at elevene får innsikt og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider slik at de får kunnskap til å bruke senere i livet. De skal bruke denne kunnskapen til å utvikle evner til å velge en helsefremmende livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2006). Det er i faget mat og helse elevene får erfaring om, og blir opplært i sunnere valg i matveiene. Et av kompetansemålene i mat- og helsefaget under området mat og livsstil etter endt 10. trinn er «[ ] samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene» (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 5). Dette kan være til hjelp for å synliggjøre de valgene elevene tar, og vise eventuelle ulikheter mellom deres egen mat og kostrådsanbefalingene til Helsedirektoratet. Det er i mat og helsefaget barn og unge lærer seg hva som skjer med de næringsstoffene de får i seg når mat omdannes til energi. Et annet kompetansemål etter endt 7. trinn er å «[ ] forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen» (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 5). Et kompetansemål etter endt 4. trinn er «velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald» (Utdanningsdirektoratet, 2006, s.7). Vi ser tydelig i læreplanen for mat og helse, at fokus på et sunt kosthold er gjennomgående og det er ønskelig fra Regjeringen sin side at vi minsker de helseforskjellene vi har i samfunnet (St.meld nr. 16, ). Det er da viktig å starte tidlig med en slik forebygging i form av kunnskap, slik at elevene har de rette redskapene for 15

20 å kunne redusere helseforskjellene i samfunnet. Derfor må barn og unge lære seg at næringsfattig mat og mat med mye mettet fett bør begrenses, mens et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet er gunstig i forebygging av overvekt (Helsenorge, udatert). Kroppens daglige energiinntak skal tilsvare kroppens behov. Mat som pizza, hamburger, kjeks, is og godteri bør spises i begrensede mengder og ikke være en del av den daglige kosten (Eriksen, 2006). Som nevnt innledningsvis kan en av årsakene til overvekt være kostholdsrelatert. Barn og unge får i seg stadig mer mettet fett og sukker og mindre av grove produkter og grønnsaker. Faget mat og helse skal være med på å skape matglede hos barna, men likeså gi dem innsikt i hva som er et sunt kosthold og hvilke tiltak en kan gjøre innenfor matlaging for å redusere mettet fett og sukkerinntak og øke konsumet av fiber, grovt brød og grønnsaker. Elevene kan lære om Nøkkelhullsmerket og kostrådsanbefalinger og bruke kunnskapen om dette senere i livet for å velge et sunt kosthold. I skolen kan mat- og helsefaget brukes som en arena for samtale om sunn mat og «riktige» valg i kostholdet, for det er hovedsakelig gjennom fag skolen kan forebygge overvekt. Derfor bør dette faget ha like stort fokus i skolen som andre fag, og tilsvarende antall timer. 4.3 Kroppsøving i forebyggingsperspektiv Læreplanen utdyper at formålet med faget kroppsøving er å «[ ] inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede» men elevene skal også få oppleve og en forståelse for at «fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s.2). Gjennom kroppsøving skal elevene bli rustet til å velge en livsstil som bringer god helse gjennom ernæring og trening. Innenfor faget kroppsøving, under hovedområdet trening og livsstil nevnes det at elevene skal lære om hvordan ulike aktiviteter kan påvirke helsen, hvilke sammenhenger det er mellom aktivitet og livsstil. I arbeid med noen av kompetansemålene kan elevene få erfaringer som vil være med å gi kunnskap om hvorfor en skal velge en aktiv livsstil og hvordan en slik livsstil kan forhindre overvekt er: etter endt 10. trinn «[ ] forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s.9) og etter endt 7. trinn «[ ] forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s.8). For å oppnå kompetanse i kroppsøvingsfaget innenfor de aktuelle emnene, må elevene reflektere over og samtale om hvorfor en fysisk aktiv livsstil er viktig. Siden forebygging av overvekt kan gjøres i fagene kroppsøving og mat og helse, er det mulig å kombinere fagene. Å utvide timeantallet i kroppsøving kan bidra til en bedre fysisk form hos barn og unge, og dette i seg selv kan virke forebyggende på helseplager (Bjørneboe & Aadland, 2003). For 16

21 mange elever er kroppsøvingsfaget den eneste formen for fysisk aktivitet og faget er da svært viktig for å fremme folkehelsen. (St.meld nr. 16, ). Men å utvide timeantallet i faget er ikke nok alene; timene må være varierte og ikke kun preges av lagsport, for da kan elever fort melde seg ut. Man må også ta i bruk sirkeltrening og lignende aktiviteter, hvor elever kan delta etter egen evne (Øen, 2012). Fysisk trening er viktig fordi det medfører energiforbruk av overflødig energi (Eriksen, 2006), og dette «[ ] kan forebygge overvekt og fedme hos personer med normal vekt og redusere vekten hos de som allerede er overvektige» (Øen, 2012, s.178). Det er flere som ikke oppfyller de anbefalte 60 minuttene med fysisk aktivitet daglig, og dette kan ha flere årsaker. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bruker nordmenn stadig mer tid på mediebruk; en økende samfunnstrend som fordrer en mindre aktiv livsstil. Vi bruker eksempelvis fremdeles mye tid på TV-titting og bruk av hjemme-pc og internett har økt dramatisk. I aldersgruppen 9 til 15 år brukes gjennomsnittlig 82 minutter per dag til fjernsyn, 71 minutter til bruk av hjemme-pc og 87 minutter til internett. Dette utgjør alarmerende 4 timer totalt daglig. I tillegg oppgir hele 82 % av barn i alderen 9 til 12 år at de har brukt enten TV-, PC- eller håndholdte spill i løpet av en gjennomsnittsdag (Statistisk Sentralbyrå, 2014b). Ser man dette i sammenheng med reduksjonen i daglig fysisk aktivitet som fremkommer i en rapport fra Helsedirektoratet i 2011 (se kap ) kan man hevde at kroppsøvingsfaget spiller en stadig viktigere rolle i den norske skolen. Hadde elevene hatt flere antall timer til kroppsøving, eller brukt kroppsøving i kombinasjon med andre fag som mat og helse, er det mulig elevene ville økt antall minutter med fysisk aktivitet daglig. 4.4 Fysisk aktivitet i skolen (FYSAK) i forebyggingsperspektiv I tillegg til aktivitetspregede fag som kroppsøving må barn også få mulighet til å være i aktivitet på andre måter når de tilbringer så mye tid som de gjør i dag på skolen. Skolen må da tilrettelegge med egnede inne- og utearealer, tilgang på utstyr og ikke minst fastsatt tid for friminutt, lek og FYSAK. Det er viktig å tilrettelegge for fri lek og spontan aktivitet som foregår før og etter skolen og i friminuttene. Som nevnt i kap. 4.3 bruker barn og unge en stor del av tiden sin til stillesittende aktiviteter som PC-bruk, TV-titting og TV/PC-spill, i tillegg til at skolehverdagen preges av mye stillesitting. Skal man påvirke barn til å være mer aktive må man sørge for at man lager rom for spontan aktivitet også. Dermed kan man implementere kreative FYSAK-løsninger hvor aktivitet inkorporeres i andre faglige aktiviteter. Som et 17

22 eksempel gjorde Trudvang Skule dette allerede i 2011, ved å overføre 5 % av alle fag til FYSAK (Svendsby, 2011). Dette betyr i praksis at elevene i samråd med sin lærer finner måter å være aktive på mens de for eksempel lærer seg matematikk. Kreativiteten setter grensen for hvordan dette lar seg gjøre, men man kan for eksempel kaste ball mens man øver på gangetabellen? 4.5 Skolemelk og skolefrukt i forebyggingsperspektiv Skolemelk er en ordning hvor barn kan få kald melk til skolemåltidet hver dag. Helsedirektoratet anbefaler at elevene drikker melk, unntatt helmelk, til skolemåltidet for å dekke det daglige behovet av kalsium (Helsedirektoratet, 2011c). UngKost2000- undersøkelsen viste en tydelig sammenheng mellom inntak av sukkerholdige drikker og overvekt, og man kan anta at om elevene er med i en skolemelkordning er det en mulighet for at de velger melk eller vann som tørstedrikk fremfor sukkerholdig drikke som juice, iste, brus eller saft medbrakt hjemmefra. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en reduksjon i inntak av sukkerholdig drikke blant unge (Statistisk Sentralbyrå, 2014a). Skolefrukt er en ordning på lik linje med skolemelk. Eleven får en frukt eller grønnsak utlevert på skolen hver dag. Ved at frukt og grønnsaker er tilgjengelig for barna vil konsumet øke, noe som er ønskelig fra myndighetene sin side. Helsedirektoratet nevner at «[ ] elever som deltar i Skolefrukt, spiser mer frukt enn elever som ikke deltar i Skolefruktordningen» (Helsedirektoratet, 2011b, avsnitt 4 ). Denne ordningen er med på å dekke Helsedirektoratet sine anbefalinger om fem frukt og grønnsaker om dagen. «5 om dagen» er et forebyggingstiltak som kan gi helsegevinster langt frem i tid (Helsedirektoratet, 2012a). Et negativ side ved disse tiltakene er at foreldrene må betale for disse ordningene. Det resulterer i at bare noen barn er mottakere av frukt og melk i en slik ordning. Prosjektlederen for Skolefrukt Tore Angelsen, uttaler i epostkorrespondanse at det kun er 17 % av elevmassen ved klasse skoler, som er mottaker av en slik ordning (Angelsen, 2014). Egen erfaring tilsier at dette stemmer, hvor jeg observerte i praksis at det kun var 5 elever som fikk en frukt eller grønnsak hver dag av en klasse på

23 4.6 Hjemmets rolle i forebyggingsperspektiv Samarbeid mellom skolen og hjemmet oppstår som regel når et barn har blitt overvektig eller lider av fedme og en ønsker å redusere dette. Det kan være vanskelig å si om et barn står i fare for å bli overvektig, men skolen kan informere foreldrene om tiltak de kan gjøre for at barn og unge skal holde seg innenfor normal vekt, og hvordan skolen arbeider med dette. Skolen må anerkjenne foreldrene som en ressurs for det er foreldrene som kjenner barna sine best. De innehar mye kunnskap om egne barn og deres utvikling og kan oppdage tidlig om barnet øker kraftig i vekt. I et slikt samarbeid mellom skole og hjem får foreldrene informasjon om hvordan skolen arbeider for at elevene skal oppnå kompetanse innenfor de forskjellige fagene som kroppsøving og mat og helse. Skolen kan inkludere foreldrene i å snakke om sunn mat, matpakker og mosjon, for eksempel som et tema på foreldremøte. Foreldrene kan også få informasjon om skolemelk- og skolefruktordningen skolen har, og hvorfor det er bra for barnet å være mottaker av en slik ordning. Det er mulig at foreldrene ikke har kunnskap om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, og da kan skolen gi opplysninger om disse slik at foreldrene kan påvirke matvanene til barnet. Andre ting som foreldrene kan endre på er holdninger de har hjemme. Når familien skal kose seg sammen burde ikke alltid dette være synonymt med godteri, snacks og brus (Øen, 2012). Familietid kan være så mye mer enn å sitte foran tven med et stort utvalg av snacks på bordet. I vår tid har voksne blitt mer og mer opptatt av karriere og selvrealisering, noe som kan gå på bekostning av sunne husholdningsrutiner. En rask utvei kan være å kompensere med «kosemat» eller med fast-food, siden tiden ikke strekker til. Det er viktig at foreldre inspirerer, motiverer og støtter barnet til fysisk aktivitet, slik at energiforbruket øker. Dette kan foreldrene selv gjøre samme med barnet. 4.7 Forekomst og viktighet av overvekt Ut fra statistikken til SSB så ser vi at prosentandelen overvektige har gått noe ned, mens antall tilfeller av fedme har økt. Vi kan da tolke dette som at flere av de overvektige utvikler fedme, og antall normalvektige ikke utvikler overvekt. Vi ser og at det har vært en økning i overvekt og fedme i alle aldersgrupper. Selv om det ikke er gjort målinger hos SSB på barn under 16 år, kan vi likevel dra slutninger om dette er en utvikling som er like aktuell hos denne aldersgruppen som resten av befolkningen. Samfunnstrenden for aldersgruppene 16-24, og år er en økning i overvekt og fedme, med flere prosent, fra

24 For å få bukt med en slik negativ utvikling hvor flere blir overvektige og flere lider av fedme, må det til en holdningsendring. Som nevnt tidligere så var det ikke tilstrekkelig å gjøre endringer innenfor kosthold eller fysisk aktivitet alene, men i kombinasjon med hverandre kunne dette gi en effekt, selv om det ikke var entydige resultater av en slik studie. Siden det ikke eksisterer slike raske løsninger og enkelttiltak bør vi synliggjøre problemene slik at vi får en holdningsendring. Er det nok at skolen legger vekt på viktigheten med kosthold og kroppsøving eller burde det vært et fag i skolen med temaet holdningsendring? Overvekt og fedme hos barn er et sammensatt og komplekst problem hvor tiltak til endring og forebygging bør oppstå på et samfunnsbasert plan og ikke nødvendigvis hos den enkelte lærer. Vi ser også at det ikke kun er i Norge at vekten øker, men også i ulike deler av den vestlige verden og i nesten alle befolkningsgrupper. Dette viser et komplekst samfunnsproblem og ikke kun et individuelt problem. Selv om både genetiske faktorer og kosthold- og aktivitetsvaner påvirker individnivået, er det mulig at samfunnet kan påvirke både kostholdsog aktivitetsutfordringene som individet opplever (Aarø & Klepp, 2009). 20

25 Konklusjon I denne oppgaven var mitt formål å kartlegge hvor mange barn og unge som var overvektig, og hvordan vi som lærere i grunnskolen kan bidra til god helse hos barn. Overvekt og fedme blir definert som en unormal eller overdreven fettansamling som utgjør en risiko for helsen. Vi ser en negativ utvikling innen vektøkning hos barn og unge i Norge i perioden med flere prosent. Om vi antar at samfunnsgruppen barn og unge følger de samme trendene som andre aldersgrupper av befolkningen når det gjelder vektøkning, kan man se at denne trenden har pågått over en lengre periode. Konklusjonen er at overvekt og fedme er et særdeles økende problem for barn og unge i grunnskolen. Dette skyldes hovedsakelig dårlig kosthold med for høye mengder sukker og mettet fett i tillegg for lite fysisk aktivitet. Dagens barn og unge er i stor grad mer inaktive enn tidligere og bruker inntil hele fire timer eller mer totalt daglig på ulike skjermaktiviteter. Andre årsaker til overvekt er medisinske eller genetiske grunner. Konsekvenser av overvekt og fedme er den økte faren for ulike livsstilssykdommer samt psykososiale plager. Som nevnt tidligere under kapittel 3 og 4 kan en ikke konkludere med at et økt aktivitetsnivå og redusert energiinntak vil gi en positiv effekt på forebygging og behandling av overvekt i det lengre løp grunnet mangelfull forskning på området. På en annen side kan en anta at det å forebygge overvekt og fedme gjennom livsstilsendringer i kombinasjon med flere forebyggingstiltak og et økt fokus på dette i tidlig alder som i grunnskolen, vil kunne gi en større effekt i arbeid med å forebygge overvekt enn ved implementering av isolerte enkelttiltak. Det er derfor viktig at vi begynner å forebygge overvekt nå. Forebyggingsfokuset i skolen innebærer å fokusere på kost og livsstil innenfor mat- og helsefaget og kroppsøvingsfaget, noe som vi ser tydelig satsing på i læreplanen for fagene. Disse fagene bør sidestilles med andre fag og ha like stort fokus i skolen med tilsvarende antall timer. Skolen skal gi elevene innsikt i hva som er et sunt kosthold og gi dem forståelse for hvorfor fysisk aktivitet er viktig hver dag. Andre tiltak som kan iverksettes i skolen er å ha tilgang på frukt og grønnsaker samt skolemelk til alle elevene, i tillegg til et større fokus på bevegelse i skolehverdagen. Skolen må se det som sin oppgave å stimulere barn og ungdom til en aktiv livsstil og samtidig gi dem kunnskap om helse og ernæring. Videre kan foreldre inspirere, motivere og støtte barnet til å være fysisk aktiv og velge en sunn livsstil. Konklusjonen er dermed at overvekt er et sammensatt og komplekst problem uten en enkel løsning, og tiltakene bør løftes vekk fra et individnivå og opp på et samfunnsnivå. Det bør 21

26 iverksettes flere langsiktige forskningstiltak og oppfølging av overvekt og fedme hos skolebarn. Når jeg kommer ut i arbeid som lærer vil jeg legge vekt på å inkludere foreldrene slik at vi i samarbeid med hverandre kan forebygge overvekt. Jeg ønsker å ha aktive undervisningstimer med elevene og gode diskusjoner rundt mat, måltid og fordelene en fysisk aktiv livsstil medfører. 22

27 Litteraturliste Aarø, L. E., & Klepp, K.-I. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Anderssen, S. A., Kollem, E., Steene-Johannessen, J., Ommundsen, Y., & Andersen, L. B. (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge -En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer: Helsedirektoratet. Angelsen, T. (2014, 22.04). [Skolefrukt]. Berg, R. C., & Underland, V. (2012). Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak på kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og seksuell helse hos barn og unge. Berg, U., & Mjaavatn, P. E. (2011). Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Retrieved 26.03, 2014, from Bjørneboe, G.-E. A., & Aadland, A. A. (2003). FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Christoffersen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forl. Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. Danielsen, Y. S., Stormark, K. M., Nordhus, I. H., Mæhle, M., Sand, L., Ekornås, B., & Pallesen, S. (2012). Factors Associated with Low Self-Esteem in Children with Overweight. Obesity Facts The European Journal of Obesity, 5, 33. doi: / Eriksen, T. B. (2006). Født til bevegelse: om fysisk aktivitet og helse. Bergen: Fagbokforl. Folkehelseinstituttet. (2011). Endring i andel overvektige barn. Retrieved , 2014, from 306&Content_6499=6178:90829::0:6271:8:::0:0 Folkehelseinstituttet. (2013). Resultater fra Barnevekststudien : Stabil andel barn med overvekt. Retrieved , 2014, from Helsedirektoratet. (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelse-tjenesten. Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Helsedirektoratet. (2011a, ). Overvekt og fedme. Retrieved , 2014, from Helsedirektoratet. (2011b). Skolefrukt. Retrieved 24.03, 2014, from Helsedirektoratet. (2011c). Skolemelk. Retrieved 24.03, 2014, from Helsedirektoratet. (2012a). Frukt og grønt i skolen - samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Retrieved 24.03, 2014, from Helsedirektoratet. (2012b). Nøkkeltall for helsesektoren 2011 Oslo: Helsedirektoratet Retrieved from 2011/Publikasjoner/nokkeltall-for-helsesektoren-2011.pdf. Helseinformatikk, N. (2013). Beregning av KMI eller ISO-KMI. from Helsenorge. (2011). Overvekt og fedme. Retrieved , 2014, from https://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/overvekt/overvekt-hos-barn.aspx Helsenorge. (udatert). Unngå overvekt. Retrieved 24.03, 2014, from https://helsenorge.no/helseogsunnhet/sider/unngaa-overvekt.aspx 23

28 Ho, M., Garnett, S. P., Baur, L., Burrows, T., Stewart, L., Neve, M., & Collins, C. (2012). Effectiveness of Lifestyle Interventions in Child Obesity: Systematic Review With Meta-analysis. Pediatrics offcial journal of the american academy of pediatrics, 130(6), 27. Hovengen, R. (Producer). (2013, September 8). Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet. Retrieved from 1&MainContent_6261=7064:0:25,6721&Area_7064=6178:107332::0:7065:1:::0:0 Hovengen, R., & Hånes, H. (2012, ). Overvekt og fedme hos barn og unge - faktaark med helsestatistikk. Retrieved 02.02, 2014, from Júlíusson, P. B., & Roelants, M. (2007). Internasjonal definisjon av overvekt og fedme hos barn: Noe for bruk i Norge? Retrieved , 2014, from Jørgensen, H. M. V., Knag, T., Danielsen, Y., & Júlíusson, P. B. (2008). Behandling av fedme hos barn og unge. Pediatrisk Endokrinologi(22), 5. Kvam, M. (2011). Er barnet ditt overvektig? Retrieved , 2014, from McGovern L, Johnson J. N, Paulo R, Hettinger A, Singhal V, Kamath C,... Montori V. M. (2008). Treatment of pediatric obesity: a systematic review and meta-analysis of randomized trials. Retrieved 09.04, 2014, from NOU 2012: 15. (2012). Politikk for likestilling. Oslo. Pedersen, J. I., Müller, H., Hjartåker, A., & Anderssen, S. (2012). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. St.meld nr. 16. ( ). Resept for et sunnere Norge -Folkehelsepolitikken. Oslo: Retrieved from html?id= Statistisk Sentralbyrå. (2014a). Levevaner, etter symptom, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel - Drikker sukkerholdige drikker daglig. En eller flere ganger. Retrieved 12.04, 2014, from https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/showtable.asp?fileformatid=2&queryfile= LevevanerX&PLanguage=0&MainTable=LevevanerX&potsize=15 Statistisk Sentralbyrå. (2014b). Norsk Mediebarometer Retrieved 12.04, 2014, from Svendsby, E. (2011, 03.06). Har laget nytt skolefag. Verdens Gang, p. 1. Retrieved from Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i mat og helse. Retrieved 18.03, 2014, from Utdanningsdirektoratet. (2012). Læreplan i kroppsøving. Retrieved 21.03, 2014, from Vilimas, K., Glavin, K., & Donovan, M. L. (2005). Overvekt hos åtte- og 12-åringer i Oslo i Tidsskrift for Den norske legeforening. World Health Organization. (2014). Childhood overweight and obesity. Retrieved 18.03, 2014, from World Health Organization. (udatert). Obesity. Retrieved 02.02, 2014, from Øen, G. (2012). Overvekt hos barn og unge: forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen: Fagbokforl. Øverby, N. C., & Frost Andersen, L. (2002). UNGKOST Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. Oslo. 24

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn «HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE HEIA-prosjektet på 7. trinn Faktaark nr 9 Målet med HEIA-prosjektet er å bidra til å: øke inntaket av frukt og grønnsaker redusere inntaket av sukkerrike drikker øke fysisk aktivitet i hverdag og helg

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Studieplan Folkehelse

Studieplan Folkehelse Studieplan Ernæring, livsstil og fysisk aktivitet 15 + 15 studiepoeng Høgskolen i Finnmark Innledning Det er et økende behov for kunnskap og kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid. Store grupper

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

04.06.2015. Diskriminering og stigmatisering. Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak?

04.06.2015. Diskriminering og stigmatisering. Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak? Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak? Prosjektkurs Barns vekst i Norge 4. juni 2015 Dosent Gudbjørg Øen Kroppsmisnøye: Forskning har stadig vist at mennesker med fedme er signifikant

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Frisklivssentralen Bydel Grorud A- hus, 21. januar 2014 Ragnhild Hovengen WHO Europa Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 17% 8-14% Lobstein

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn Definisjon av overvekt og fedme

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer