PLANPROGRAM. Områderegulering for Storgatakvartalene 9, 10, 17, 18 og 19. Dato: Side 1 av 12

Transkript

1 PLANPROGRAM Områderegulering for Storgatakvartalene 9, 10, 17, 18 og 19. Dato: Side 1 av 12

2 Planprogram Innhold 1. Målsetting med planarbeidet Dagens situasjon Rammer og premisser Utbyggingsalternativer Antatte problemstillinger og utredningsbehov Utredninger Utbyggingsavtale Planprosess / saksgang Medvirkningsopplegg og organisering av prosjektet...11 Side 2 av 12

3 1. Målsetting med planarbeidet Bakgrunn og målsetting Bakgrunnen er Kommuneplanens arealdel , hvor det i planbeskrivelsen under kapittel om kulturminnevern heter: «Bodø kommune vil straks ta initiativ til et eget prosjektarbeid for Storgata mellom torvet og Bankgata for å få vurdert de muligheter og begrensinger som ligger i kombinasjon mellom fasadevern og de rammer for utvikling som planen gir.» Målet med planarbeidet er å lage en områdereguleringsplan som gir muligheter til å utvikle Storgata mellom Bankgata og Torvet, og som samtidig ivaretar områdets identitet og historie. Hensikten er å verne området på en hensiktsmessig måte, som gjør at en utvikling av kvartalene i området vil være mulig i større grad enn i dag. Figur 1: Kartet viser studieområdet. Planavgrensning vil være tilnærmet lik denne Planavgrensing Planområdet avgrenses slik som vist med blå linje på kartet i fig. 1. Det omfatter Storgata og kvartalene mellom Storgata og Sjøgata fra torvet til Bankgata (kvartal 9, 10), og kvartalene mellom Storgata og Dronningens gate fra Torvgata til Bankgata (kvartal 17, 18 og 19). Plangrense for områdereguleringsplan kan bli justert til å omfatte deler av tilliggende gater. Side 3 av 12

4 Tiltakshaver Bodø kommune står selv ansvarlig for planarbeidet. Utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredning Rammene for planarbeidet er gitt i kommuneplanens arealdel. Det er ikke aktuelt å regulere for tiltak som faller inn under vedlegg I eller II i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogram er derfor ikke påkrevd etter plan- og bygningsloven. Det vurderes likevel at det er hensiktsmessig med et planprogram fordi problemstillingene i planen er komplekse, krever omfattende medvirkning og har stor betydning for både samfunn og bymiljø. Figur 2: Flyfoto av planområdet sett fra nordvest med torget i forgrunnen, 1950-tallet Side 4 av 12

5 2. Dagens situasjon Figur 3: Foto av studieområdet i dag Figur 4: Foto av Storgata sett fra torget mot øst Dagens bruk og eiendomsforhold Bygningene innenfor området er etterkrigsbebyggelse fra slutten av 1940-årene og 50-årene, med et fåtall fra 60-årene og senere. Side 5 av 12

6 Bygningene er i hovedsak forretnings- og kontorbygg. De omfatter bl.a. SpareBank 1 Nord-Norges lokaler i Bodø og gamle Nordlandsbankens lokaler. I mange bygninger er det boliger i de øvre etasjene. Det er dessuten innslag av bevertning, forsamlingslokale, galleri og treningsstudio med videre. Kvartalene er oppdelt i relativt små eiendommer, de aller fleste private. Planstatus Overordnet plan er kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner innenfor området er: Kvartal 19 (2002), Bodø torg og deler av Torggata (1999), Sjøgata 22 (2001) og delvis Del av Storgata (1983). 3. Rammer og premisser Nasjonale planer og rikspolitiske retningslinjer, her nevnes: - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen - Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Fylkeskommunale planer: Fylkesplan for Nordland Denne gir klare mål for arealpolitikken i perioden. Etter innspill fra Nordland fylkeskommune ved varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram, tas følgende mål fra punkt 8.2 By- og tettstedsutvikling i Fylkesplanen med som relevante rammer for planarbeidet: d) By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet. e) Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming av fysiske tiltak. f) Sentrumsområdene skal planlegges og tilrettelegges for handel og kulturtilbud, og tilby gode og inkluderende møteplasser for alle. g) I den kommunale planleggingen skal det stimuleres til redusert bilbruk gjennom tiltak. Kommunene skal blant annet vurdere rushtidsavgift, parkeringsrestriksjoner, veiprising og by-sykler. Side 6 av 12

7 Kommunale planer: - Kommuneplan for Bodø, arealdelen Hele området er avsatt til sentrumsformål, som innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning. I første etasje mot offentlig gate eller plass tillates bare forretning, serveringsted eller kulturelle formål. Boliger tillates ikke i første etasje. Fasadene mot Storgata, torget, Torvgata og delvis mot Bankgata er bevaringsverdig i henhold til Temaplan kulturminner. Tillatt gesimshøyde i kvartal 9 og 10 er 6 etasjer/20m mot Sjøgata. I tillegg tillates 2 tilbaketrukne etasjer, totalt 8 etasjer mot Sjøgata og 7 etasjer mot Storgata. Tillatt gesimshøyde i kvartalene 17, 18 og 19 er 5 etasjer/18 m mot Dronningens gate. I tillegg tillates 2 tilbaketrukne etasjer, til sammen 7 etasjer i indre kvartal. Planbestemmelsenes gir utfyllende retningslinjer. Utnyttingsgraden er % BYA, der laveste gjelder dersom boliger inngår. Reguleringsplaner: Planområdet grenser til følgende planer: Reguleringsplan for kvartal 19, plan ID 1017, vedtatt Bebyggelsen er regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor. Reguleringsplan for Sjøgata 22, plan ID 1022, vedtatt Bebyggelsen er regulert til bolig/forretning/kontor, mens indre gård er regulert til felles trafikkområde. Reguleringsplan for Bodø torg og deler av Torvgata, plan ID 1212A, vedtatt Området er regulert til torg, park, bebyggelse for bevertning (Paviljongen) og torvhall. Rest av Reguleringsplan for del av Storgata, plan ID 1201, vedtatt Planen regulerer gata, der gjenværende del er Rådhusgata mellom Storgata og Dronningens gate. Side 7 av 12

8 4. Utbyggingsalternativer Gjennom planprosessen skal utviklingspotensialet i området avklares, med vekt på en balanse mellom utvikling og vern, og rammene fastsettes i endelig reguleringsplan. Planprosessen skal utforske handlingsrommet innenfor temaplanen for kulturminner, slik at utviklingen av Storgata blir basert på kulturminneverdiene, samtidig som disse ikke blir til hinder for utvikling. Målsettingen er å ivareta identiteten i området på en helhetlig måte som også fremmer en god utvikling. Områdereguleringsplanen skal sørge for at utviklingen av området skjer på en helhetlig måte. Ved utbygging av enkeltområder vil det i utgangspunktet være krav om detaljreguleringsplan. Dersom det gjennom planprosessen viser seg at det blir aktuelt å detaljere områder i planen for utbygging direkte fra områdereguleringsplanen, skal det fremkomme klart i bestemmelsene hvilke områder som har plankrav og ikke. 5. Antatte problemstillinger og utredningsbehov Utredningene skal begrenses til tema som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag på dette plannivå. Rammene for planområdet er fastlagt i overordnet plan, slik at utredninger på overordnet nivå er utført. Så langt det er mulig skal en basere seg på foreliggende kunnskap. Innhenting av ny kunnskap begrenses til spørsmål som er relevant i forhold til behandlingen av reguleringsplanen. Utredningstemaer: Kulturminner og kulturmiljø/kulturminnefaglig utredning (utført) Byform og arkitektur/arkitekturfaglig mulighetsstudie Barn- og unges interesser Transport- og trafikk Støy Teknisk infrastruktur Lokalklima ROS 6. Utredninger Utredningsmetode Hensikten med utredningene er å få oversikt over de vesentlige konsekvensene en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatet av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av de eventuelle avbøtende tiltakene legges til grunn for innholdet i planforslaget. Utredningene skal bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt og konsekvenser for de ulike temaene De enkelte utredningstemaer skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Presentasjonsform for de enkelte tema beskrives under de enkelte utredningstemaer. Side 8 av 12

9 Utredningene skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for tiltaket sammenliknet med 0- alternativet. Konsekvensene skal sammenliknes og vurderes temavis. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. Utredningstemaer TEMAER Problemstillinger og utfordringer Behandling/metode Kulturminner og kulturmiljø Byform og arkitektur Barn- og unges interesser Transport- og trafikk Hele bygningsrekka langs Storgata er gitt fasadevern. Det er behov for en objektiv kulturminnefaglig vurdering av de aktuelle byggene, samt en beskrivelse og verdivurdering av området som helhet. Det er nødvendig å få vurdert de muligheter og begrensinger som ligger i kombinasjon mellom fasadevern og de rammer for utvikling som kommuneplanens arealdel gir, for å komme fram til gode reguleringsmessige rammer for utvikling av området som også ivaretar byens identitet og historie. Rammene i overordnet plan tillater boliger fra andre etasje og oppover. Barn- og unges oppvekstmiljø er spesielt vektlagt i de rikspolitiske retningslinjene for barn og unges interesser i planleggingen. Storgata innenfor planområdet er delvis gågate og delvis bygate med parkeringsfunksjon. Sjøgata er hovedåre for atkomst til og gjennom bysentrum. Deler av Dronningens gate er hovedåre for kollektivtrafikk. Disse forhold har betydning for atkomst til planområdet, atkomst til parkeringsanlegg, varetransport og renovasjon mv. Det foreligger en rapport: Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum, Norconsult okt. des Denne rapporten skal danne grunnlag for å vurdere planmessige grep i forhold til kulturminnevernet. Temaet belyses gjennom tekst og illustrasjoner. Det engasjeres rådgivere med riktig kompetanse for å utvikle konseptløsninger i en prosess med Bodø kommune og berørte parter og interessegrupper, og videre evaluere konseptløsningene og gi tilrådinger til planmessige rammer, eventuelt i alternativer. Konsekvensen av forslagene utredes i forhold til vern og utvikling. Temaet belyses gjennom hensiktsmessige illustrasjoner og tekst. Barn og unges interesser vurderes i henhold til de rikspolitiske retningslinjene. Temaet belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Forholdene vurderes med utgangspunkt i kjent kunnskap om trafikkmengder og kjøremønster med videre. Side 9 av 12

10 Støy Teknisk infrastruktur Lokalklima Risiko og sårbarhet Utfordringen er i hovedsak trafikkstøy fra gatene, der trafikkbelastningen er svært forskjellige for de ulike kvartaler. Området ligger i gul flystøysone. Infrastruktur omfatter drikkevannsforsyning, avløp, kraftforsyning, telekommunikasjoner, oppvarming og energibruk. Økte byggehøyder og utforming av bebyggelsen vil påvirke lokalklimaet i tilleggende gater samt på uteplasser i tilknytning til eventuelle boliger. Dette gjelder både vind og solforhold. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for tiltaket i seg selv og for miljøet omkring. ROS-analyse er hjemlet i pbl Det vises også til kommuneplanens arealdel, 1.2. Forholdet vurderes med utgangspunkt i kjent kunnskap fra foreliggende utredninger. Eksisterende teknisk infrastruktur kartlegges og avklares i forhold til kapasitet og evt. behov for utvidelser. Forholdet vurderes med utgangspunkt i kjent kunnskap fra foreliggende utredninger. Det lages sol/skyggediagram. ROS-analyse er en del av planbeskrivelsen. 7. Utbyggingsavtale Områdereguleringen må angi rekkefølgebestemmelser for de enkelte områder og tiltak som grunnlag for utbyggingsavtaler vedrørende gjennomføring av offentlige infrastrukturtiltak (samferdsel, VA, parker og friområder mv.) 8. Planprosess / saksgang Milepæler i arbeidet er vist i fremdriftsplanen under. Det tas forbehold om mulige forskyvninger. Planprogrammet skal fastsettes av Byplansjefen etter delegasjon i henhold til Bodø kommunes delegeringsreglement. Fremdriftsplan Planprogram Folkemøte og workshop del I Ferie Varsling av oppstart og utlegging til offentlig ettersyn Rådgivende arkitekter Medvirkning med referansegruppe Uke 17 Status x 26. mai x Orientering i PNM Oppsummering fra workshop 31. august Workshop del II Rådgivende arkitekter 8. september Medvirkning med referansegruppe «Bylab» Medvirkning befolkning Medio september Endelig levering av mulighetsstudie 29.september Områdereguleringsplan Forslag til reguleringsplan Desember/januar Områdereguleringsplan Vedtak Vår 2017 Juli Side 10 av 12

11 9. Medvirkningsopplegg og organisering av prosjektet Arbeidet er organisert som et prosjekt under Byplan. Figur5: Organisasjonsplan Side 11 av 12

12 Byplansjef Annelise Bolland er prosjektansvarlig. Susanne Dale Jomås er prosjektleder. Referansegruppen vil motta fortløpende informasjon om prosjektarbeidet, og vil bli invitert til workshops. Den utvidede referansegruppen skal sikre bred involvering av berørte parter. Blant annet kommunale råd, Nordland fylkeskommune (NFK) og Kreativt byforum vil inviteres til en slik gruppe. Barn og unge ved Bodø ungdomsråd og Barnerepresentanten vil bli spesielt invitert. Representantene i den utvidete referansegruppen vil inviteres til workshops på lik linje med representanter fra Gårdeierforeningen og næringslivet. Det avholdes to workshops i forbindelse med mulighetsstudien, og engasjerte arkitekter vil ha ansvaret for å lede disse. Første workshop ble avholdt 26.mai i Bystyresalen i Rådhuset. Oppmøtte på denne var 16 stykk. Representanter fra NFK, Kreativt byforum, Gårdeierforeningen, Bodø næringsforum, ulike avdelinger i Bodø kommune (Kulturkontoret, Næring og utvikling og Byplan) og barnerepresentanten i Bodø Kommune møtte opp. Innspillene som kom frem i møtet ble tatt med videre i arbeidet med mulighetsstudien, og det ble sendt ut referat til alle møtedeltakerne. Planprogrammet ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart. Den opprinnelige fristen ble satt til 30.mai, men ble utvidet til 6. juni. I perioden kom det inn 6 innspill. Barn og unge Bodø ungdomsråd inviteres inn i utvidet referansegruppe og til workshops. Det planlegges et eget møte med Bodø ungdomsråd i løpet av høsten Målet med møtet er å sikre aktiv involvering av barn og unge i planprosessen, og møtet vil derfor ta form som en workshop. Tidspunkt for dette er ikke bestemt og avhenger av møtedatoene til rådet. Befolkning Åpent folkemøte ble avholdt 26.mai og ble holdt som en workshop med tilsvarende oppgaver som i workshop del I. Det var kun fire oppmøtte. På grunn av få oppmøtte vil det derfor vurderes et ekstra opplegg for medvirkning mot byens befolkning. Målet med et slikt arbeid er å få innspill fra de som bruker byen på hvordan de ønsker at Storgata skal se ut i fremtiden. En måte å gjøre dette på er å ha et åpent arrangement i sentrum der man inviterer til en diskusjon angående Storgata. Bruk av kommunens nettsider ut mot sosiale medier kan også være en mulighet. Politikere vil informeres om prosjektet og om problemstillingene som blir tatt opp i workshop, i møte med Komité for plan, næring og miljø. Side 12 av 12