Rus og voksenbefolkningen

Transkript

1 RAPPORT 211 Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN:

2 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Rus og voksenbefolkningen Stiftelsen Bergensklinikkene. Forfatter: Cecilie Schou Andreassen Stiftelsen Bergensklinikkene ISBN: Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 515 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Cecilie Schou Andreassen Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv Prosjektrapport Utgitt av Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

4 FORORD I 21 utviklet Stiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret et interaktivt/digitalbasert tidlig intervensjonsprogram og kartleggingsverktøy på rusområdet til bruk i voksenbefolkningen. Helsedirektoratet er oppdragsgiver til Kompetansesenteret og arbeidet med tidlig intervensjon i voksenbefolkningen inngår som et av flere prioriterte innsatsområder. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å styrke vår satsing på dette feltet i nært samarbeid med aktuelle interessenter og samarbeidspartnere i arbeidslivet, siden arbeidslivet er vurdert som en egnet arena for å nå den aktuelle målgruppen. Denne rapporten oppsummerer resultater fra prosjektet som ble gjennomført i utvalget som deltok. Vi ønsker å takke de som tok seg tid til å delta i prosjektet. På basis av et godt samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne og ledelsen på utvalgte arbeidsplass/organisasjon kunne prosjektet gjennomføres på kort tid og på en effektiv måte. Vi ser det hensiktsmessig å presentere en helhetlig oversikt over prosjektet og sette de organisasjonsspesifikke resultatene inn i en overordnet ramme først da gir de mening. I følgende avsnitt gis derfor en kort presentasjon av prosjektet med hensyn til bakgrunn, mål og sentrale problemstillinger, metode og tilnærming, resultater, konklusjon samt relevante vedlegg, slik at det kan bidra til å gi innblikk i prosjektet og resultatene, og hva de betyr for deltagende utvalg samt feltet. Vi har lagt vekt på å presentere prosjektet så pedagogisk som mulig, og dermed unnlatt spesifikke faguttrykk og en tung akademisk fremstillingsform. Bergen, mai 211 Cecilie Schou Andreassen Psykologspesialist/PhD Prosjektansvarlig Vibeke Johannessen Prosjektsjef Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 2 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

5 INNHOLD Bakgrunn...4 Mål og sentrale problemstillinger...5 Metode og tilnærming...6 Resultater Potensielle feilkilder...19 Investeringen... 2 Evaluering...21 Konklusjon...22 Referanser...23 Figurer...24 Vedlegg...32 Prosjektmedarbeidere Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 211 3

6 Bakgrunn Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsningsområde i regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 27). Som ledd i denne satsingen har Helsedirektoratet utarbeidet en veileder for tidlig intervensjon et konkret verktøy for å nå bestemte målgrupper i en tidligere fase enn ved utviklet avhengighet (Helsedirektoratet, 29). Det er videre konkludert med at innsatsen som til nå har vært gjort i forhold til voksengruppen på dette feltet har vært mangelfull (Nesvåg, Backer-Grøndahl, Duckert, Enger, Huseby, & Kraft, 27). Når det gjelder tidlig intervenering er andre arenaer enn behandling og helsetjenestene vurdert aktuelle for om mulig komme inn i en tidligere fase av risikofylt rusbruk (Nesvåg et al., 27). Kompetansesenteret har i oppgave å implementere kunnskap om tidlig intervensjon på rusområdet på ulike arenaer. Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med AKAN Kompetansesenter nylig avsluttet er forskningsprosjekt om rus i arbeidslivet (Skutle, Buvik, & Iversen, 29). Kompetansesenteret ønsket å anvende samt implementere kunnskapen fra det arbeidet i dette prosjektet. Implementeringsforskning viser at flere ulike faktorer kan påvirke implementering av tidlig intervensjon på systemnivå (Barbor & Higgins-Biddle, 2; Nesvåg et al., 27). Det viser seg blant annet at fravær av tid, kunnskaper og ressurser reduserer sannsynligheten for å intervenere tidlig, mens nærvær av kompetanse, veiledning, verktøy og prosedyrer øker sannsynligheten - og er nødvendig for gjennomføring av tidlig intervensjon (Nesvåg et al., 27). En systematisk gjennomgang av litteraturen viser i tillegg store ubrukte teknologiske muligheter med tanke på å overføre kompetanse samt kommunisere med voksengruppen på (Hester & Miller, 26; Squires & Hester, 22). Det et stort rom for metodeutvikling på feltet (Nesvåg et al., 27). Vi ville med foreliggende prosjekt starte med et slikt målrettet utviklingsarbeid. På denne bakgrunn ønsket vi å rekruttere et større yrkesaktivt utvalg til å delta i et interaktivt og teknologibasert utviklingsprosjekt. I denne forbindelse henvendte vi oss til etablerte samarbeidspartnere i arbeidslivet, siden arbeidslivet er vurdert som en egnet arena for å nå den prioriterte målgruppen (voksne). 4 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

7 Mål og sentrale problemstillinger Siden risikofylte rusvaner og avhengighet påfører individer, arbeidsplasser/grupper og samfunnet store økonomiske kostnader (Skutle et al., 29; Storvoll et al., 21), var/er vårt overordnede mål å implementere faktorer som er nødvendige for nøkkelpersonell til å drive tidlig intervensjon på rusområdet i voksenbefolkningen slik at de når risikogrupper i en tidligere fase enn ved utviklet avhengighet. Basert på status i feltet, nasjonalt og internasjonalt, ligger det store vinninger i å utvikle teknologibaserte tidlige intervensjoner (Hester og Miller, 26; Nesvåg et al., 27). I rammeverket av slike tidsriktige teknologiske nyvinninger og brobyggende teknologi var således hovedmålene for prosjektet å: (1) Kartlegge rusvaner, rusens funksjon og ruskultur i et større yrkesaktivt utvalg ved hjelp av internettsurveys for å skape fokus, bevisstgjøring, motivasjon og eierskap til det videre implementeringsarbeidet skissert under. (2) Implementere et interaktivt (nettbasert kompetanseoverføring) og intensivt ruskompetanseutviklingsprogram i tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv for nøkkelpersoner på utvalgte arbeidsplass basert på veilederen Fra bekymring til handling (Helsedirektoratet, 29) slik at de er i stand til å drive sin egen effektive tidlig intervensjonsprosess i sitt miljø. (3) Synliggjøre Stiftelsenes Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain på utvalgte arbeidsplass. Samlet sett sikret disse tre hovedmålene høy kvalitet, interaktiv og kostnadseffektiv kompetanseoverføring som var lett tilgjengelig, gjennomførbart, tilrettelagt og tilpasset et moderne høyteknologisk samfunn og utvalgte arbeidsplass. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 211 5

8 Metode og tilnærming Prosjektet bestod av to hoveddeler: 1) kartlegging av rusvaner, rusens funksjon og ruskultur i en større enhet av en utvalgt arbeidsplass og 2) interaktivt ruskompetanseutviklingsprogram for et lite knippe deltakere fra den samme arbeidsplassen. Naturlig nok ble det benyttet ulik metodikk og tilnærming i de to hoveddelene. I de følgende avsnitt gis først en oversikt av relevante karakteristika ved utvalget som deltok i kartleggingsdelen, før det gis en nærmere beskrivelse av utvalget som deltok i det interaktive ruskompetanseprogrammet. Videre beskrives måleinstrumenter som inngikk i kartleggingsdel og innhold/ form på ruskompetanseprogrammet, samt prosedyre, prosess og fremdrift i prosjektet som helhet. I tillegg til at viktige statistiske og etiske aspekter ved prosjektet skisseres, illustrerer også denne delen på en skjematisk måte de ulike fasene i prosjektet. Utvalg Første del av prosjektet bestod av å kartlegge samt tilbakemelde om rusvaner, rusens funksjon og opplevelse av ruskultur på egen arbeidsplass. Utvalget som deltok i denne delen bestod av voksne og yrkesaktive personer av begge kjønn. Til sammen 2719 ansatte på en større arbeidsplass ble invitert til å delta i kartleggingsundersøkelsen, hvorav 736 svarte. Dette gir en svarprosent på 27%. Utvalget inkluderte 51 kvinner (68%) og 235 (32%) menn, som gjenspeilte en kjønnsfordeling for den aktuelle arbeidsplassen. Arbeidsplassen kunne i så måte bli definert som kvinnedominert. Personal- og organisasjonsavdelingen ved denne arbeidaplassen hadde etablerte retningslinjer, prosedyrer og rutiner i forbindelse med rusforebygging blant de ansatte. Til andre del av prosjektet var det ønskelig at nøkkelpersoner fra eksempelvis bedriftshelsetjenesten, personal- og avdelingsledere, AKAN-kontakter, verneombud, HMS-personell og ansatte i personalavdelinger deltok. Personal- og organisasjonsavdelingen på gjeldende arbeidsplass avgjorde hvem som skulle rekrutteres, med en øvre grense på maksimum 16 personer. Det var etablert enighet mellom prosjektmedarbeiderne om at utvalgte personer skulle være motivert for å delta og at ingen skulle bli oppfordret til å delta mot sin egen vilje. Utvalget på denne delen bestod av voksne og yrkesaktive personer, og begge kjønn var inkludert. Ni nøkkelpersoner ble endelig invitert til å delta på programmet, hvorav 5 gjennomførte programmet, som gir en deltagerprosent på 56%. Utvalget inkluderte 3 kvinner (6%) og 2 (4%) menn. Instrumenter Demografi: Demografiske spørsmål i kartleggingsundersøkelsen omfattet kun kjønn. For å øke sannsynligheten for pålitelige svar og deltagelse ble andre bakgrunnsvariabler som eksempelvis alder, sivilstand, utdanning og stilling utelatt. Alkoholkultur: Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 25). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt) (for eksempel Ledelsen på min arbeidsplass er tilbakeholdne med å servere alkohol til ansatte på sosiale arrangementer, ved feiringer o.l og Ledelsen på min arbeidsplass reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler på en ikke akseptabel måte ). Lave verdier indikerer en liberal alkokultur, mens høye verdier indikerer en konservativ alkokultur på arbeidsplassen. 6 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

9 Rusens funksjon: Rusens funksjon/utfall ble målt med åtte enkeltspørsmål vedrørende hvilken grad respondentene hadde opplevd at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter (medikamenter som er brukt på annen måte enn det lege har forskrevet) det siste året har ført til alt fra eksempelvis en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap til kolleger eller eksterne arbeidsforbindelser til arbeidsulykker. Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Aldri), 2 (Noen få ganger), 3 (Stort sett månedlig), 4 (Stort sett flere ganger i uken) til 5 (Stort sett hver dag) (Nesvåg, 25). Alkoholvaner: Alkoholvaner ble målt med det velkjente instrumentet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) (Saunders, Aasland, Babor, De La Fiente, & Grant, 1993). AUDIT, som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, består av 1 testledd eller spørsmål vedrørende alkoholvaner som til sammen måler hvorvidt en persons alkoholkonsum kan ansees som skadelig. Instrumentet tapper tre aspekter eller dimensjoner ved alkoholvaner: (1) alkoholkonsum, (2) avhengighet og (3) alkoholrelaterte problemer/ konsekvenser. AUDIT er egnet til å skille mellom tegn på avhengighet ( rød sone), risikofylt forbruk ( gul sone) og annet forbruk ( grønn sone). Høye skårer indikerer rød sone. På bakgrunn av forskjellen mellom menn og kvinners gjennomsnittsvekt, blodvolum og forbrenning av alkohol (Snow, 27), ble spørsmålet som måler hvor ofte man drikker mer enn et gitt antall alkoholenheter (AE) ved samme anledning, tilpasset kjønnene (6 AE ble brukt for menn og 4 AE for kvinner). Kartleggingen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding på sin AUDIT-skåre, og hvorvidt de rapporterte at alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte. Sumskårer og graden av risiko ble rangert slik: lav (-7), økende risiko (8-15), høy risiko (16-25) og svært høy risiko (26-4). Respondentene fikk i denne sammenheng mulighet til å klikke seg inn på en webside som tilbød våre selvhjelpsprogrammer for alkohol, cannabis og kokain ( Samlet bestod kartleggingsbatteriet av spørreskjemaer (se vedlegg) som i fagmiljøet, nasjonalt og internasjonalt, blir ansett som godt dokumenterte målemetoder og som tilfredsstiller de viktigste testtekniske krav om validitet (treffsikkerhet), reliabilitet (pålitelighet), normering (tilpasset norske forhold) og generaliserbarhet. Webbasert selvhjelpsprogram Undersøkelser har vist at selvhjelp kan ha betydelig helsefremmende effekt. Denne dokumenterbare effekten har også vist seg i studier hvor man har evaluert tidlige rusintervensjoner ved hjelp av interaktive selvhjelpsmetoder (Hester & Miller, 26). Som nevnt tidligere fikk alle respondenter som deltok på kartleggingsundersøkelsen omtalt i denne rapporten tilgang til et slikt program via nettadressen Her tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene en internettside for interaktive og digitalbaserte tester og selvhjelpsprogrammer. Den webbaserte selvhjelpsportalen ble første gang presentert 11. september 29, og er et interaktivt tiltak rettet mot dem som anonymt ønsker å utforske sine rusvaner (alkohol, cannabis og kokain) via internett. Metodikk, program og innhold brukt i webportalen er forskningsmessig evaluert som effektive (Blankers, Kerssemakers, Schramade, & Schippers, 27; Blankers, Koeter, & Schippers, 29). Som opplyst på nettsiden, er de døgnåpne programmene beregnet for personer med milde til moderate alkohol-, cannabis-, og/eller kokainproblemer, og som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kolleger. Interaktivt ruskompetanseutviklingsprogram Det interaktive ruskompetanseprogrammet bestod av en rekke webinarer (mini-seminarer på nett) som ble fasilitert av en psykologspesialist i rus- og avhengighetsproblematikk og bestod av en kombinasjon av Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 211 7

10 teori og oppgaver som vekslet mellom informasjon, forelesninger og egne bidrag. Det teoretiske innholdet i programmet bygde på Helsedirektoratets nyutviklede veileder for tidlig intervensjon på rusområdet og forskning på rus og arbeidsliv. Hovedmålet var å gjøre deltakerne i stand til å utføre sin egen effektive tidlig intervensjonsprosess på rusområdet i sitt miljø. Programmet bestod av følgende moduler eller såkalte kjernewebinarer: 1. Introduksjon Her ble det først og fremst fokusert på en innføring i en del sentrale begreper, mål og hensikt med programmet. 2. Identifisering av rusrelaterte problemer Her ble fokus rettet mot hvordan man kan identifisere et rusrelatert problem på arbeidsplassen, risiko- og beskyttelsesfaktorer samt kjønnsforskjeller. Rusens funksjon, fakta om ulike rusmidler samt tentative data i forbindelse med kartleggingen som pågikk på egen arbeidsplass relatert til prosjektet ble tematisert. 3. Fra bekymring til handling Her ble fokus rettet mot lederrollen og eget mandat i tidlig intervensjon av rusproblemer, hvordan man kan gå fra bekymring til handling med konkrete forslag og hjelp/ferdighetstrening i den nødvendige samtalen, hvilke hjelpeinstanser som finnes og som kan kontaktes når. De allerede etablerte retningslinjer på gjeldende arbeidsplass ble også fokusert og drøftet. I tillegg ble tentative data om de ansattes skåre på AUDIT og alkokultur skissert og diskutert. 4. Intervensjonsmetoder Her ble metoden Motiverende Samtale ( Motivational Interviewing MI, Miller & Rollnick, 22) fokusert, og selvhjelpsportalen nevnt i forrige avsnitt ble gjennomgått. Prosedyre, prosess og fremdrift Kartleggingen i del 1 foregikk ved bruk av websurvey-programmet SurveyXact. Dette programmet ble levert av Perspektivanalyse AS, som tilbyr tjenester relevant for internettsurveys. Alle respondentene fikk grundig, skriftlig informasjon om undersøkelsen og ble invitert til å delta via en generell e-post til enheten de arbeidet ved høsten 21. I denne e-posten kunne de som valgte å delta bruke en lenke som ga dem tilgang til selve spørreskjemaet. I tillegg til informasjon om hensikt og målsetning med undersøkelsen (se vedlegg), ble deltakelse via e-post i forkant fremhevet som ønskelig og positivt fra ledelsen på arbeidsplassen. Respondentene fikk umiddelbar, dog generell, tilbakemelding på sine rapporterte alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte. I tillegg fikk respondentene tilgang til lenken som viste vei til Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal. Portalen består av et knippe nettbaserte selvhjelpsprogrammer og ulike online testverktøy for ulike rusproblemer. Påminnelse ble gitt med én ukes mellomrom med oppfordring til dem som fortsatt ikke hadde deltatt om å fylle ut skjemaet (2 ganger). Det ble imidlertid fremhevet at deltakelse var frivillig, og vi garanterte fullstendig anonymitet overfor den enkelte respondent. Ruskompetanseprogrammet eller webinarene (nettbaserte mini-seminarer) ble fasilitert av en psykologspesialist i rus og avhengighetsproblematikk i et aktivt og inkluderende læringsmiljø med fokus på informasjonsdeling, ferdighetstrening og nettverksbygging i løpet av høsten 21. Det interaktive programmet ble utformet slik at det kunne gjennomføres for medarbeidere på de fleste nivåer i organisasjonen, da webinarene gjennomføres der deltakerne selv ønsket å være ved hjelp av PC med internettilgang og telefon. Invitasjon og relevant informasjon og lenke til hvert webinar ble gitt dagen i forveien til deltakernes 8 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

11 arbeidsregistrerte e-postadresse. Webinarene varte 1,5 timer per gang med maksimum 8 deltakere i hver gruppe. Webinarrekken (til sammen 4 stk) ble gjennomført over en periode på 3 uker. Umiddelbart etter hvert webinar fikk deltakerne mulighet til å rapportere sin grad av tilfredshet med form, innhold, samspill i gruppen, ledelse og relevans for webinaret via et anonymt tilfredshetsbarometer. Illustrasjonen nedenfor gir en skjematisk oversikt over prosess og fremdrift, samt en kortfattet beskrivelse av hva som er og ble gjort ved de ulike fasene i prosessen. Evaluering Fase 1 Masterplan Fase 2 Kartlegging Fase 3 Program Fase 4 Rapport 1. & 2. Q & 4. Q & 4. Q Q 21 Fase 1: Masterplan Grundig gjennomgang av prosjektskisse og operasjonalisering av denne Godkjenning av prosjektet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD Oppretting av kontakt og kontrakt med ledelsen i utvalgte organisasjoner/arbeidsplasser Formidling av hensikt og mål for initiativet til virksomheten og målgruppen Godkjenning av hovedverneombud, fagforening og tillitsvalgte i utvalgte organisasjoner Fase 2: Kartlegging Orientering om prosjektet og oppfordring til å delta ble sendt til alle i utvalget fra øverste ledelse via den ansattes e-post samme dag som testbatteriet ble sendt ut fra Kompetansesenteret Lenke til testbatteriet ble sendt ut til utvalget sammen med informasjonsskriv via elektronisk post til en arbeidsregistrert e-postadresse gitt av ledelsen Hver enkelt respondent fikk umiddelbart tilbakemeldt sin rapporterte AUDIT-skåre samt tilgang og informasjon om ulike webbaserte og anonyme selvhjelpsprogrammer En ansatt ved Kompetansesenteret var til enhver tid tilgjengelig til umiddelbart å besvare spørsmål relatert til prosjektet fra deltakende organisasjon og deres ansatte Utfylte spørreskjema ble tilbakesendt fra Perspektivanalyse AS til prosjektansvarlig Dataene fra undersøkelsen ble behandlet av teknisk personell hos Perspektivanalyse AS og prosjektansvarlig som har forskerkompetanse (PhD) slik at de kunne analyseres og bearbeides videre Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 211 9

12 Fase 3: Ruskompetanseprogram Utvalgte nøkkelpersoner deltok i et interaktivt og intensivt ruskompetanseprogram for tidlig intervensjon på deres arbeidsplass Tentative hovedlinjer og funn ved kartleggingen fra egen arbeidsplass (se fase 2) ble presentert og drøftet i løpet av programmet for å skape eierskap og innsikt i implementeringsarbeidet Deltakerne rapporterte sin grad av tilfredshet med programmet i et anonymt tilfredshetsbarometer Fase 4: Tilbakemelding/oppfølging (her er vi nå) Hovedlinjer og resultater fra prosjektet ble presentert til ledelsen via et webmøte 22. desember 21. Helsedirektoratet ble også invitert til å delta Hovedlinjene sammenfattes i en skriftlig sluttrapport som sendes oppdragsgiver samt ledelsen i utvalgt organisasjon Dersom organisasjonen ønsker det, går vi nå i dialog om eventuell videreføring av prosjektet og diskuterer nye samarbeidsmuligheter for å sette inn adekvate tiltak for tidlig intervensjon på rusområdet på deres arbeidsplass Statistikk Det er knyttet statistisk og metodologisk ekspertise til prosjektet. Systematiske forskjeller er analysert med vanlige statistiske metoder (SPSS 16. for Windows). Gjennomsnitt, standardavvik og prosentvis fordeling er regnet ut for de ulike variablene i kartleggingsundersøkelsen. Kun deskriptive (beskrivende) statistiske parametre er beregnet, således er fortolkende og mer avanserte former for statistiske analyser utelatt. Etikk og kvalitetssikring Prosjektet følger vanlige etiske retningslinjer. Prosjektet ble før oppstart søkt godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), Personvernombudet for forskning. I alle ledd av prosjektet foretok vi intern kvalitetssikring og vurderte jevnlig prosjektets fremdrift, arbeidsmåter og resultater. Alle som er knyttet til prosjektet er/var bundet av sin taushetsplikt, og alle forhåndsregler ble fulgt med hensyn til anonymisering av enkeltpersoner og utvalg. Av denne grunn rapporteres ingen data som kan tilbakeføres til enheter på mindre enn tjue personer. 1 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

13 Resultater I denne delen av rapporten vil de mest relevante resultatene fra prosjektet rapportertes. Som nevnt tidligere, blir kun enkle og deskriptive forhold rapportert, slik at fortolkende og mer avanserte former for statistiske beregninger dermed blir utelatt. Dette gjøres både på bakgrunn av kostnadsmessige, pedagogiske og forskningsmessige (senere publikasjoner og lover knyttet opp mot dette) hensyn. Som vi har sett hittil omfavner prosjektet en rekke rusrelaterte temaer om tidlig intervensjon i voksenbefolkningen på tre ulike nivåer. Disse temaene eller innsatsene kan hovedsakelig grupperes etter henholdsvis webbasert kartlegging, interaktiv kompetanseutvikling og webbaserte selvhjelpsprogrammer. I rapporten er resultatene derfor delt inn deretter, og vises under følgende overskrifter: > Kartlegging omfatter mål på alkoholkultur på arbeidsplassen, rusens funksjon og alkoholvaner > Interaktiv kompetanseutvikling omfatter mål på det interaktive ruskompetanseprogrammet > Webbasert selvhjelpsportal omfatter mål på Stiftelsen Bergensklinikkenes selvhjelpsprogrammer Kartlegging Nedenfor rapporteres resultater fra tre viktige rusrelaterte forhold som har betydning for tidlig intervensjon på rusområdet i voksengruppen: alkoholkultur på arbeidsplassen, rusens funksjon og alkoholvaner. Faktorene kan naturligvis henge sammen med hverandre, men som nevnt over, vil ikke slike fortolkende analyser bli rapportert. Stolpediagrammene i avsnittene under viser, der det er hensiktmessig, gjennomsnittsverdier for utvalget (n=antall personer). I egne avsnitt blir eventuelle forskjeller mellom menn og kvinner kommentert. Kommentarene baserer seg på statistiske beregninger og sier noe om størrelsen på avviket/forskjellen mellom kjønnene. Når kjønnsforskjeller angis som statistisk signifikante angis et signifikansnivå (p=probability). Signifikansnivået forteller oss den statistiske sannsynligheten for at forskjellen skyldes tilfeldigheter. Når det statistisk sett er mindre enn 5% (p<.5) sannsynlighet for at analyseresultatene skyldes tilfeldigheter har vi avdekket et statistisk signifikant resultat, hvor det i tråd med vitenskapelige konvensjoner konkluderes med at resultatene er signifikante. Dette bør ligge til grunn for den videre lesning. Noen avsnitt viser også hvor mange respondenter som har lave eller høye skårer på de ulike variablene/dimensjonene. Variablene/dimensjonene er satt sammen av 1-1 enkeltspørsmål. Se vedlegg side 32. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

14 Alkoholkultur Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 25). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt). Lave verdier indikerer en liberal alkoholkultur, mens høye verdier indikerer en konservativ alkoholkultur. Figuren nedenfor viser gjennomsnittsskåre for alle spørsmål om opplevd alkoholkultur for både menn og kvinner. Standardavvik (SD) eller spredning i svarene står i parentes (jo høyere verdi, jo større spredning). Figur 1: Alkoholkultur på arbeidsplassen (N=735, 235 menn/5 kvinner menn kvinner SD=1,2 SD=1,2 3,8 3,9 1, 1,8 2,6 3,4 4,2 5, Sammenlignet mellom kjønnene indikerer gjennomsnittet i utvalget (brutt ned på enkeltspørsmål): - At menn opplever at ledelsen er mer tilbakeholdne med å servere alkohol til ansatte på sosiale arrangementer, ved feiringer og lignende, enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=13.3, p<.1). - At menn rapporterer i mindre grad enn kvinner at de opplever at ledelsen uttrykker klare holdninger til at rusmiddelbruk og arbeid ikke hører sammen. Forskjellen er statistisk signifikant (F=1.7, p<.1). - Ingen signifikante kjønnsforskjeller mht opplevelsen av at ledelsen reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler på en ikke akseptabel måte. - Ingen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder opplevelsen av at nærmeste kolleger mener det er galt å ta seg en øl, et glass vin eller en drink i lunsjpausen eller andre pauser i arbeidet. - Ingen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder opplevelsen av at nærmeste kolleger mener det er galt å ta seg en øl, et glass vin eller en drink rett etter arbeidsdagens slutt. Prosent ansatte med høye eller lave verdier (verdi 1-2 eller 4-5): - 59% (n=433) opplever i stor grad at ledelsen på arbeidsplassen er tilbakeholdne med å servere alkohol til ansatte på sosiale arrangementer, ved feiringer og lignende, mens 21% (n=152) opplever at dette i liten grad stemmer. - 86% (n=632) opplever i stor grad at ledelsen på arbeidsplassen uttrykker klare holdninger til at rusmiddelbruk og arbeid ikke hører sammen, mens 6% (n=34) opplever at dette i liten grad stemmer. - 74% (n=535) opplever i stor grad at ledelsen på arbeidsplassen reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler på en ikke akseptabel måte, mens 1% (n=69) opplever at dette i liten grad stemmer. - 98% (n=71) opplever i stor grad at sine nærmeste kolleger mener det er galt å ta seg en øl, et glass vin eller en drink i lunsjpausen eller andre pauser i arbeidet, mens 1% (n=1) opplever at dette i liten grad stemmer. - 11% (n=76) opplever i stor grad at sine nærmeste kolleger mener det er galt å gå ut sammen for å ta seg en øl, et glass vin eller en drink rett etter arbeidsdagens slutt, mens 69% (n=53) opplever at dette i liten grad stemmer. Se figurer side Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

15 Rusens funksjon Rusens funksjon/utfall ble målt med åtte enkeltspørsmål vedrørende hvilken grad respondentene har opplevd at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter (medikamenter som er brukt på annen måte enn det lege har forskrevet) det siste året har ført til alt fra eksempelvis en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap til kolleger eller eksterne arbeidsforbindelser til arbeidsulykker. Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Aldri), 2 (Noen få ganger), 3 (Stort sett månedlig), 4 (Stort sett flere ganger i uken) til 5 (Stort sett hver dag) (Nesvåg, 25). Sammenlignet mellom kjønnene indikerer gjennomsnittet i utvalget (brutt ned på enkeltspørsmål): - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en økning i arbeidskapasitet, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=25.3, p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en reduksjon i arbeidskapasitet, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=8.2, p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap til kolleger eller eksterne arbeidsforbindelser, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=31.1, p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en har slappet av etter en anstrengende arbeidsdag, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=4.2, p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til at en har vært i stand til å dempe stress i jobben, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=72.6, p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en har vært borte fra arbeidet, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=29., p<.1). - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til at en har blitt involvert i en arbeidsulykke, noe mer enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=8.4, p<.4). - Ingen signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder rapporering om at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til at en har vært beruset/påvirket på arbeid. Prosent ansatte med høye eller lave verdier (verdi 1-2 eller 4-5): % (n=698) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter (medikamenter som er brukt på annen måte enn det lege har forskrevet) aldri (n=682)/noen få ganger (n=16) det siste året har ført til en økning i arbeidskapasitet, mens.3% (n=2) opplever dette stort sett flere ganger i uken % (n=69) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri (n=584)/ noen få ganger (n=16) det siste året har ført til en reduksjon i arbeidskapasitet, mens.4% opplever dette stort sett flere ganger i uken (n=2)/hver dag (n=1). Se figurer side 27. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

16 - 96.9% (n=678) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri/noen få ganger (n=224) det siste året har ført til en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap til kolleger eller eksterne arbeidsforbindelser, mens 2.6% (n=18) opplever dette stort sett månedlig,.4% (n=3) stort sett flere ganger i uken og 1 person opplever dette stort sett hver dag % (n=617) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri (n=439)/ noen få ganger (n=178) det siste året har ført til at en slapper av etter en anstrengende arbeidsdag, mens 9.6% (n=67) opplever dette stort sett månedlig, 2% (n=14) stort sett flere ganger i uken og 2 personer opplever dette stort sett hver dag % (n=683) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri (n=624)/ noen få ganger (n=59) det siste året har ført til at en har vært i stand til å dempe stress i jobben, mens 1.9% (n=13) opplever dette stort sett månedlig,.4% (n=3) stort sett flere ganger i uken og 1 person opplever dette stort sett hver dag. - 1% (N=7) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri (n=68)/ noen få ganger (n=2) det siste året har ført til at en har vært borte fra arbeidet, mens ingen rapporterer større grad av fravær relatert til rusmidler i undersøkelsen % (n=698) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri det siste året har ført til at en har blitt involvert i en arbeidsulykke, mens 1 person rapporterer at dette har skjedd noen få ganger % (n=698) rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter aldri det siste året har ført til at en har vært beruset/påvirket på arbeid, mens 2 personer rapporterer at dette har skjedd noen få ganger. Alkoholvaner Alkoholvaner ble målt i spørreskjemaet med det velkjente screeningverktøyet AUDIT (Saunders et al., 1993), som består av 1 testledd eller spørsmål vedrørende alkoholvaner. Skjemaet er egnet til å fange opp risikofylt alkoholbruk. Respondentene kan oppnå en totalskåre mellom og 4. Lav skåre indikerer lav risiko, mens høy skåre derimot indikerer risikofylt alkoholforbruk. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskåre for menn og kvinner og det totale utvalget. Standardavvik (SD) eller spredning i svarene står i parentes (jo høyere verdi, jo større spredning). På bakgrunn av kjønnsforskjeller med hensyn til alkohol og beruselse (Snow, 27), ble det foretatt en kjønnstilpasning av spørsmålet som omhandler konsumering av antall alkoholenheter per anledning (se metodeavsnitt, side 7). Figur 2: Alkoholvaner (N=69, 223 menn/467 kvinner SD=3,2 totalt (4,4) SD=2,7 kvinner (3,8) SD=3,9 menn (5,5) 1 1,8 2,7 3,5 4,3 5, Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

17 I følge Verdens helseorganisasjon er cutoff-skår eller grenseverdien for et klart risikofylt alkoholforbruk ut fra AUDIT en skåre på 8 (7 for kvinner) eller mer. Ulike aktører på feltet opererer imidlertid med noe ulike grenseverdier. Det eksisterer altså en viss uenighet på feltet om hvor grenseverdien skal settes (Conigrave, Hall, & Saunders, 1995). Opererer man med for lav verdi (eks. 6) risikerer man å kategorisere for mange med risikofylt alkoholforbruk. Det betyr at man overrapporterer risikofylt alkoholforbruk og putter folk inn i en kategori de ikke nødvendigvis passer inn i. Opererer man derimot med betydelig høyere grenseverdi, eksempelvis 8, risikerer man å kategorisere for få med risikofylt alkoholforbruk, og ender opp med å underrapportere risikofylt alkoholforbruk i den populasjonen man ønsker å kartlegge. Sammenlignet mellom kjønnene indikerer gjennomsnittet i utvalget: - At menn rapporterer høyere skårer på AUDIT, enn kvinner. Forskjellen er statistisk signifikant (F=25., p<.1). Figurene nedenfor viser prosentvis fordeling av risikogrupper basert på AUDIT-skåre for menn og kvinner. Sumskårer og graden av risiko ble kategorisert på følgende måte: sumskåre fra til 7=lav risiko; sumskåre mellom 8 og 15=økende risiko; sumskåre mellom 16 og 25=høy risiko, og sumskåre fra 26 og oppover=svært høy risiko. Gjennomsnittskåre for AUDIT i utvalget, og for menn og kvinner, er vist i figurene under: Figur 3: AUDIT-skåre etter kjønn, prosentuert etter kjønn 25 Figur 4: Risikoestimert AUDIT-skåre % for menn og kvinner (N=69, 223 menn/467 kvinner) 1 kvinner menn totalt kvinner menn totalt Lav ( 7) Økende (8 15) Høy (16-25) Svært høy (26-4) Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

18 Prosent ansatte med høye eller lave verdier (verdi -7, 8-15, eller 26-4): - 88% (n=66) av utvalget rapporterer en AUDIT-skåre som indikerer lav grad av risiko (skåre fra -7), 91% av kvinnene og 81% av mennene. - 1% (n=71) av utvalget rapporterer en AUDIT-skåre som indikerer økende grad av risiko (skåre fra 8-15), 15% av mennene og 8% av kvinnene. - 2% (n=13) av utvalget rapporterer en AUDIT-skåre som indikerer høy grad av risiko (skåre fra 16-25), 4% av mennene og 1% av kvinnene, mens ingen personer rapporterer en AUDIT-skåre som er forbundet med svært høy grad av risiko (skåre fra 16-4). Oppsummert rapporterer utvalget: - Alkoholkultur på arbeidsplassen oppleves generelt som noe mer liberal av menn enn av kvinner. - At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har ført til en økning og/eller reduksjon i arbeidskapasitet, styrking av sosiale relasjoner og felleskap til kolleger eller eksterne arbeidsforbindelser, at en har slappet av etter en anstrengende arbeidsdag, vært i stand til å dempe stress i jobben, vært borte fra arbeid og blitt involvert i en arbeidsulykke, noe mer enn kvinner. - At menn rapporterer mer risikofylte alkoholvaner enn kvinner. - At menn inntar alkohol oftere og mer enn kvinner, noe som er helt i tråd med annen forskning på feltet. Vi finner større andel menn (19%) enn kvinner (9%) med et risikofylt alkoholforbruk, til tross for at vi justerte skåringen for ett av AUDIT-spørsmålene for å kunne fange opp flere kvinner med risikofylt alkoholforbruk. - At 88% av de ansatte har, noe færre menn enn kvinner, alkoholvaner som ikke er forbundet med risiko. 16 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

19 Interaktivt ruskompetanseutvikling Nedenfor rapporteres relevante resultater fra arbeidet med det interaktive ruskompetanseprogrammet langs følgende dimensjoner: form, innhold, ledelse, samspill i gruppen og relevans for tidlig intervensjon på rusområdet i voksengruppen. Som tidligere nevnt i rapporten ble ruskompetanseprogrammet eller webinarene (nettbaserte miniseminarer) fasilitert av en psykologspesialist i rus og avhengighetsproblematikk i et aktivt og inkluderende læringsmiljø med fokus på informasjonsdeling, ferdighetstrening og nettverksbygging i løpet av høsten 21. Det interaktive programmet ble utformet slik at det kunne gjennomføres for medarbeidere på de fleste nivåer i organisasjonen, da webinarene ble gjennomført der deltakerne selv ønsket å være ved hjelp av PC med internettilgang og telefon. Invitasjon og relevant informasjon og link til hvert webinar ble gitt dagen i forveien til deltakernes arbeidsregistrerte e-postadresse. Webinarene varte 1,5 timer per gang. Webinarrekken (til sammen 4 stk) ble gjennomført over en periode på 3 uker. Utvalget på denne delen bestod av voksne og yrkesaktive personer, og begge kjønn var inkludert. Ni nøkkelpersoner ble i siste instans invitert til å delta på programmet, hvorav 5 gjennomførte programmet, noe som gir en deltagerprosent på 56%. Utvalget inkluderte 3 kvinner (6%) og 2 (4%) menn. Umiddelbart etter hvert webinar fikk deltakerne mulighet til å rapportere sin grad av tilfredshet med form, innhold, samspill i gruppen, ledelse og relevans for webinaret via et anonymt tilfredshetsbarometer. Form Med form menes selve den teknologibaserte tilnærmingen til kompetanseheving. Deltakerne var svært positive i sine tilbakemeldinger, selv om de ikke hadde erfaring fra lignende metodikk. Til tross for at det tok litt tid mht pålogging og at det oppstod noen tekniske hindringer ved første webinar, vurderte de samlet sett likevel formen som svært bra på en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært bra). Det var noe problematisk å rekruttere deltakere til å delta i programmet. Vi åpnet for at opptil 2 grupper á 8 personer kunne delta. Det er mulig at selve metodikken er såpass ukjent, at dette for noen representerte en barriere for deltakelse. Forhold ved selve rekrutteringsprosessen og promotering av programmet til de ansatte kan naturligvis også ha påvirket påmelding til å delta. Innhold Selve innholdet var hovedsalig bygget på veilederen Fra bekymring til handling nylig utarbeidet av Helsedirektoratet (29). I tillegg ble det lagt opp til informasjonsdeling, ferdighetstrening og erfaringsutveksling mellom deltakerne i programmet. Tilbakemeldingen var også her bra, det skal dog bemerkes at utvalget hadde erfaring fra rusområdet. Dette gjorde at innholdet var nokså kjent for dem. I så måte burde man ved senere anledninger legge mer vekt på å skreddersy programmet/innholdet til gruppen som skal delta. Her blir det viktig å vurdere sammensetningen av deltakere på hvert program samt ferdighetsnivå. Ledelse Ruskompetanseprogrammet eller webinarene ble fasilitert av psykologspesialist i rus og avhengighetsproblematikk. Deltakerne fikk også muligheten til å rapportere sin grad av tilfredshet med programmets ledelse og administrasjon. Deltakerne gjennomsnittsskåre lå mellom 4 og 5 for hvert webinar. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

20 Gruppens samspill Til tross for at ruskompetanseprogrammet ble levert via nett, ble betydningen av at læringen skulle foregå i et aktivt og inkluderende læringsmiljø med fokus på informasjonsdeling, ferdighetstrening og nettverksbygging, vektlagt. På denne bakgrunn fikk deltakerne mulighet til å rangere sin grad av tilfredshet med samspillet i gruppen. Gjennomsnittsskårene varierte mellom 4 og 5 for hvert webinar. Det ble tilbakemeldt at tilnærmingen legger godt til rette for muligheten til erfaringsutveksling på en effektiv og kostnadseffektiv måte, uten at man mister vesentlig mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling. Relevans Grad av relevans for eget arbeid om tidlig intervensjon på rusområdet i sitt miljø ble også vurdert. Tilbakemeldingene varierte fra 3 til 5, men at selve den teknologiske metodikken ville bli relevant for deres videre arbeid generelt. Webbasert selvhjelpsportal Som nevnt tidligere fikk alle respondenter som deltok på kartleggingsundersøkelsen mulighet til å klikke seg inn på nettadressen Her tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene sin internettside for interaktive og digitalbaserte tester og selvhjelpsprogrammer. Den webbaserte selvhjelpsportalen ble første gang presentert 11. september 29, og er et interaktivt tiltak for dem som anonymt ønsker å utforske sine rusvaner (alkohol, cannabis og kokain) via internett. Metodikk, program og innhold brukt i webportalen er forskningsmessig evaluert som effektive (Blankers et al., 29). Som opplyst på nettsiden, er de døgnåpne programmene beregnet for personer med milde til moderate alkohol-, cannabis-, og/eller kokainproblemer, som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kolleger. Vi har ikke hatt anledning til å vurdere hvorvidt noen fra kartleggingen har benyttet seg av tilbudet da det er anonymisert. Vårt mål var imidlertid å synliggjøre at programmene finnes for de som foretrekker en slik tilnærming til atferdsendring, da forskning viser at tidlige rusintervensjoner via tilsvarende digitale medier kan ha betydelig effekt (Hester & Miller, 26). 18 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

21 POTENSIELLE FEILKILDER Dataene og dermed resultatene fra prosjektet kan ha blitt påvirket av en rekke forhold. Vi ønsker derfor å påpeke noen slike mulige begrensninger. Samtlige instrumenter/skjemaer benyttet til kartleggingsundersøkelsen involverer selvrapportering. Selvseleksjon kan for eksempel ha ledet til responsskjevhet. Selve markedsundersøkelsen av kartleggingen ( Kortfattet arbeidslivsundersøkelse ) kan ha tiltrukket/ frastøtt seg ulike grupper informanter. Vi fikk tilbakemeldinger fra enkelte at de opplevde at svaralternativene ikke passet for dem, og at de dermed unnlot å svare. Kartleggingen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding på sin AUDIT-skåre, og hvorvidt de rapporterte alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte. Sumskårer og graden av risiko ble rangert slik: lav (-7), økende risiko (8-15), høy risiko (16-25) og svært høy risiko (26-4). Grenseverdien som ble satt for risikofylt alkoholbruk og tilbakemeldingen enkelte endte opp med har trolig økt sannsynligheten for at noen valgte å svare på ny, da de ikke kjente seg igjen i kategorien de havnet i. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra arbeidsplassen vet vi at noen dobbeltrapporterte. Samtidig var ikke målsetningen i prosjektet å forske, men å skape fokus og bevisstgjøring rundt tidlig intervensjon på rusområdet i voksengruppen noe vi konkluderer med at vi langt på vei fikk til. Videre er det viktig å nevne at rusvaner ofte er tabubelagt, som i sin tur øker sannsynligheten for underrapportering i undersøkelser hvor dette er fokus særlig i en arbeidslivssetting. Vi forsøkte å bøte mot dette ved å kun spørre om kjønn og utelate alle andre bakgrunnsvariabler. Ubehaget ved rusfokus kan også ha bidratt til den lave svarprosenten (27%). Vi vet ingenting om dem som ikke deltok, eller hvorfor de unnlot å svare. I spørreskjemaundersøkelser kan respondentene etter hvert gå lei og svare mer tilfeldig enn nøyaktig, særlig når undersøkelsene består av mange spørsmål. Dette mener vi i mindre grad påvirket denne undersøkelsen, da skjemaet tok om lag 5 minutter å fylle ut (til sammen 24 spørsmål). Avslutningsvis blir det viktig å understreke at det er viktig at disse potensielle feilkildene tas med i betraktning når man vurderer de organisasjonsspesifikke resultatene og betydningen av dem. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

22 INVESTERINGEN Vi gjennomførte prosjektet i en organisasjon som allerede hadde etablerte og klare retningslinjer, prosedyrer og rutiner knyttet til rusforebyggende arbeid. Selv om kartleggingen i dette prosjektet er basert på anonymiserte data, vil den likevel gi verdifull informasjon om risikofylte rusvaner på den aktuell arbeidsplass, og hvordan ansatte opplever ruskulturen på sin arbeidsplass. Dataene vil kunne tjene som et verdifullt bidrag til organisasjonenes øvrige organisasjonsanalyser. Rapporten og deltakelse på prosjektet kan ha tjent til å: - Identifisere/kartlegge risikofylte rusvaner blant de ansatte - Stimulere til økt bevissthet om risikosituasjoner- og målgrupper - Starte en bevisstgjøringsprosess hos den enkelte respondent ved utfylling av skjemaet - Synlig- og tilgjengeliggjøre webbasert hjelp til selvhjelp - Hjelpe personalavdelingen til å sette viktige tema på dagsorden - Avdekke mulige utviklingsområder for organisasjonen som deltok - Forbedre kompetansen hos nøkkelpersonell i å drive med tidlig intervensjon på rusområdet - Bygge nettverk mellom involverte parter (kompetansesenteret og deltakende organisasjon) 2 Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

23 EVALUERING I alle ledd av prosjektet har vi foretatt intern kvalitetssikring og jevnlig vurdert prosjektets fremdrift, arbeidsmåter og resultater i tett samarbeid med alle involverte parter. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

24 KONKLUSJON På bakgrunn av at tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsningsområde i regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet, samt at mangelfull innsats er gjort i forhold til voksengruppen spesielt, så Helsedirektoratet det som hensiktmessig å bevilge midler til det foreliggende prosjektet Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsperspektiv. Etter systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen på feltet ønsket vi å realisere det store potensialet som ligger i utvikling av teknologibaserte tidlige intervensjoner. I rammeverket av tidsriktige teknologiske nyvinninger har derfor prosjektet initiert tidlig intervensjon i voksengruppen på tre ulike nivåer: (1) Kartlagt rusvaner og ruskultur på en større arbeidsplass ved hjelp av internettsurveys, hvor om lag 8 personer fikk umiddelbar og kortfattet tilbakemelding på sine alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte basert på det velkjente skjemaet AUDIT (Saunders et al., 1993). (2) Implementert et interaktivt og intensivt kompetanseutviklingsprogram i tidlig intervensjon for nøkkelpersoner på den utvalgte arbeidsplassen basert på veilederen Fra bekymring til handling slik at de for ettertiden ble i stand til å drive sin egen effektive tidlig intervensjonsprosess i sitt miljø. (3) Synliggjort Stiftelsen Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain på den deltagende arbeidsplass, ved at respondentene i kartleggingen (se nivå 1 over) fikk mulighet til å klikke seg inn på en link som tilbyr disse selvhjelpsprogrammene. Samlet sett sikret disse tre innsatsene høy kvalitet, og prosjektene ble gjennomført innenfor kvalitetssikre og etiske rammer, og i tett samarbeid med den utvalgte arbeidsplassen hvor innholdet ble skreddersydd organisasjonens gjeldende normer, behov, ønsker og rus- og personalpolitikk. Resultatene fra prosjektet tilsier videre bruk av metodikken, da den synes kostnadseffektiv, er lett tilgjengelig og er tilpasset et moderne samfunn, samt at det gir et verdifullt bidrag for videre implementeringsarbeid på rusområdet i praksis. Prosjektet har banet vei for videreføring av de 3 ulike nivåene i nye store organisasjoner, som vil følges opp av Kompetansesenteret i Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv

25 REFERANSER Babor, T. F., & Higgins-Biddle, J. C. (2). Alcohol screening and brief intervention: Dissemination stratgeies for medical practice and public health. Addiction, 95(5), Blankers, M., Kerssemakers, R., Schramade, M., & Schippers, G. (27). Initial experiences with internet self-help for problem drinkers. Maandblad Geesrelijke Volksgezundheid, 62 (12, Blankers, M., Koeter, M., & Schippers, G. M. (29). Evaluating real-time internet therapy and online self-help for problematic alcohol consumers: a three-arem RCT protocol. BMC Public Health, 9, 16. Conigrave, K. M., hall, W. D., & Saunders, J. B. (1995). The AUDIT questionnaire: choosing a cut-off score. Addiction, 9, Helse- og omsorgsdepartementet. (27). Opptrappingsplan for rusfeltet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra %2FHA/Opptr.plan.pdf Helsedirektoratet.(29a). Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (Veileder IS-1742). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra Hester, R. K., & Miller, J. H. (26). Computer-based tools for diagnoses and treatment of alcohol problems. Alchohol Research & Health, 29, Nesvåg, S. (24). Alkokulturer i norsk arbeidsliv. Doktoravhandling, Universitet i Oslo. Miller, W. R., & Rollnick, S. (22). Motivational Interviewing. Prepering people for change. The Guildford Press. Nesvåg, S., Backer-Grøndahl, A., Duckert, F., Enger, Ø., Huseby, G., & Kraft, P. (27). Tidlig intervensjon på rusfeltet en kunnskapsoppsummering. Rapport IRIS 27/21. Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., De La Fiente, J. R., Grant, M. (1993). Development of The Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO Collaboration. Project on Early Detection of Persons with Harmful Alcohol Consumption II. Addiction, 88(6), Skutle, A., Buvik, K., & Iversen, E. (29). Et glass vin etter jobben. Rapport Stiftelsen Bergensklinikkene/AKAN kompetansesenter. Snow, R. (27). Sex, gender & vulnerability: Background paper prepared for the Woman and Gender Equity Knowledge Network of the WHO Commision on Social Determinants of Health. International Institute, School of Public Health, Population Studies Center, Michigan, USA. Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I.S., Norström, T., Scheffels, J., & Lauritzen, G. Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Rapport SIRUS - 21/3. Squires, D. D., & Hester, R. K. (22). Development of a computer-based, bgrief intervention for drinkers.: the increasing role for computer in the assessment and treatment of addictive behaviors. The Behavior Therapist, 25, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport