Rus og voksenbefolkningen
|
|
- Erik Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT 2012 Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN:
2 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Stiftelsen Bergensklinikkene Forfatter: Cecilie Schou Andreassen 2012 Stiftelsen Bergensklinikkene ISBN: Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft
3 Cecilie Schou Andreassen Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Prosjektrapport Utgitt av Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene
4 FORORD I 2010 utviklet Stiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret et interaktivt/digitalbasert tidlig intervensjonsprogram og kartleggingsverktøy på rusområdet til bruk i voksenbefolkningen (Andreassen & Johannessen, 2011). Helsedirektoratet er oppdragsgiver til Kompetansesenteret og arbeidet med tilrettelegging av forskning og tidlig intervensjon i voksenbefolkningen inngår som et av flere prioriterte innsatsområder. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å styrke vår satsing på dette feltet. Korus Bergen har særlig ansvar for å utvikle kompetanse innen kjønn og rus. På denne bakgrunn har vi valgt å følge dette perspektivet gjennomgående også i denne rapporten. Denne rapporten oppsummerer resultater fra et nytt prosjekt/undersøkelse som ble gjennomført i mars Vi ønsker å takke de om lag personene som tok seg tid til å delta i undersøkelsen. I tillegg ønsker vi å takke Det psykologiske fakultet, UiB, ved Professor Ståle Pallesen og Trude Remme for teoretiske og tekniske innspill, TV2 ved Lørdagsmagasinet og reporter Haakon Eliassen og DN.no ved journalist Line Kaspersen. På basis av et godt samarbeid mellom involverte parter kunne prosjektet gjennomføres på kort tid og på en effektiv måte. Vi ser det hensiktsmessig å presentere en helhetlig oversikt over prosjektet og sette de spesifikke resultatene inn i en overordnet ramme først da gir de mening. I følgende avsnitt gis derfor en kort presentasjon av prosjektet med hensyn til bakgrunn, mål og sentrale problemstillinger, metode og tilnærming, resultater, konklusjon samt relevante vedlegg, slik at det kan bidra til å gi innblikk i resultatene fra undersøkelsen, og hva de betyr for feltet. Vi har lagt vekt på å presentere prosjektet så pedagogisk som mulig, og dermed unnlatt spesifikke faguttrykk og en tung akademisk fremstillingsform. Bergen, januar 2012 Cecilie Schou Andreassen Psykologspesialist PhD Prosjektansvarlig Vibeke Johannessen virksomhetsssjef Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 2 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
5 INNHOLD Bakgrunn 4 Mål og sentrale problemstillinger 5 Metode og tilnærming 6 Resultater 12 Potensielle feilkilder 43 Investeringen 44 Evaluering 45 Veien videre 46 Konklusjon 48 Referanser 49 Vedlegg 50 Prosjektmedarbeidere 52 Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
6 Bakgrunn Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsningsområde i regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Det er videre konkludert med at innsatsen som til nå har vært gjort i forhold til voksengruppen på dette feltet har vært mangelfull (Nesvåg, Backer-Grøndahl, Duckert, Enger, Huseby, & Kraft, 2007). Når det gjelder tidlig intervenering er andre arenaer enn behandling og helsetjenestene vurdert aktuelle for om mulig komme inn i en tidligere fase av risikofylt rusbruk (Nesvåg et al., 2007). Kompetansesenteret har i oppgave å legge til rette for forskning samt implementere kunnskap om tidlig intervensjon på rusområdet på ulike arenaer. Kompetansesenteret har nylig avsluttet et prosjekt om rus og voksenbefolkningen ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv (Andreassen & Johannessen, 2011), hvorpå vi ønsket å anvende samt implementere kunnskapen fra det arbeidet i det foreliggende prosjektet. Systematisk gjennomgang av litteraturen viser i tillegg store ubrukte teknologiske muligheter med tanke på å kommunisere med voksengruppen på (Hester & Miller, 2006; Squires & Hester, 2002). I vårt prosjekt fra 2010 utførte vi et målrettet utviklingsarbeid/metodeutvikling i tråd med dette (Andreassen & Johannessen, 2011), som vi så hensiktmessig å anvende videre. Forskningslitteraturen viser imidlertid at man trenger flere undersøkelser som måler rus i voksenbefolkningen. Behovet for økt kunnskap om rus i voksenbefolkningen samt mangelfull innsats på tidlig intervensjon av rus i voksenbefolkningen, var derfor utgangspunktet for denne rusundersøkelsen/prosjektet. På denne bakgrunn ønsket vi å formidle samt rekruttere et større (yrkesaktivt) utvalg fra ulike yrker og bransjer til å delta i en webbasert kartleggingsundersøkelse om rus. I denne forbindelse ønsket vi i særlig grad å komme i kontakt med yrkesaktive, siden arbeidslivet er vurdert som en egnet arena for å nå den prioriterte målgruppen (voksne). 4 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
7 Mål og sentrale problemstillinger Siden risikofylte rusvaner og avhengighet påfører individer, arbeidsplasser/grupper og samfunnet store økonomiske kostnader (Skutle et al., 2009; Storvoll et al., 2010), var/er vårt overordnede mål å skaffe til veie kunnskap som kan forklare, forebygge og behandle dette på individ- og gruppenivå. I tråd med dette er også vår hensikt å implementere faktorer som er nødvendige for tidlig intervensjon på rusområdet i voksenbefolkningen slik at vi når risikogrupper i en tidligere fase enn ved utviklet avhengighet. Basert på status i feltet, nasjonalt og internasjonalt, ligger det store vinninger i å anvende teknologibaserte tidlige intervensjoner og forskningsmetoder (Hester og Miller, 2006; Nesvåg et al., 2007). I rammeverket av slike tidsriktige teknologiske nyvinninger og brobyggende teknologi var således hovedmålene for dette prosjektet å: (1) Kartlegge alkoholvaner, alkoholbruk og alkoholkultur i arbeidslivet i et større (yrkesaktivt) utvalg ved hjelp av internettsurveys for å fremskaffe solide forskningsdata på feltet (Forskning). (2) Tilbakemelde risikograd på alkoholvaner og potensielle forslag til tiltak til respondenter for å skape fokus, bevisstgjøring, motivasjon og eierskap til egne alkoholvaner (Tidlig intervensjon). (3) Synliggjøre Stiftelsenes Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain (Tidlig intervensjon/behandling). (4) Formidle kunnskapen generert fra det nylig avsluttede prosjektet Rus i Voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv (Andreassen & Johannessen, 2011) via sentrale nasjonale mediekanaler i den hensikt å skape fokus på alkoholbruk og tidlig intervensjon av rus i arbeidslivet til flest mulig. Samlet sett sikret disse fire hovedmålene høy kvalitet, interaktiv og kostnadseffektiv forsknings- og implementeringsarbeid som var lett tilgjengelig, gjennomførbart, tilrettelagt og tilpasset et moderne høyteknologisk samfunn. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
8 Metode og tilnærming For å kunne studere slike sammenhenger/faktorer som er beskrevet tidligere i rapporten var det nødvendig med tilgang til et bredt datamateriale fra en yrkesaktiv målgruppe. Datamaterialet ble innhentet via et webbasert kartleggingsbatteri bestående av ulike standardiserte spørreskjemaer. I de følgende avsnitt gis først en oversikt av relevante sider ved utvalget som deltok i undersøkelsen. Videre beskrives måleinstrumenter som ble brukt samt prosedyre, prosess og fremdrift i undersøkelsen og prosjektet som helhet, i tillegg til at viktige statistiske og etiske aspekter ved prosjektet skisseres. Utvalg Totalt personer, 6543 menn og 3623 kvinner, besvarte spørreskjemaundersøkelsen. Gjennomsnittsalder i utvalget var 41.8 (SD=13.6), med et aldersspenn fra 19 til 90 år. En stor andel av utvalget var gifte/ samboere/partnere (n=6528) og yrkesaktive (n=7111). Utdanningsmessig hadde 3496 personer utdanning på universitets/høyskolenivå, 3845 yrkesskole/fagskole, 1390 gymnas og 1437 grunnskole som høyeste oppnådde utdanning. Av de som var yrkesaktive bestod utvalget av ansatte i privat sektor (n=4225), offentlig sektor (n=2486) og selvstendig næringsdrivende (n=276) fordelt på 25 bransjer personer, over halvparten av de som var yrkesaktive, hadde lederoppgaver på ulike nivå. Tabell 1 gir en oversikt av utvalget. N står for antall besvarelser. Tabell 1: demografiske variabler i utvalget (N=6,987 10,171) Variabel N % Kjønn (n=10166) Mann Kvinne Alder (n=10121) < < Sivil status (n=10167) Gift/samboer/partner Enslig/skilt/separert/enke/enkemann Høyeste utførte utdannelse (n=10168) Grunnskole Gymnas Yrkesskole/fagskole Universitet/høyskole opptil bachelor Universitet/høyskole opptil master Universitet/høyskole opptil doktorgrad Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
9 Variabel Primær yrkesstatus (n=10171) Lønnet arbeid Pensjonist Student/elev Uføretrygdet På avklaringspenger Arbeidsledig Hjemmeværende Annet Yrkessektor (n=6987) Privat Offentlig Franchiese/selvstendig næringsdrivende Bransje (n=6979) Adm/kontor/personal Bank/finans/forsikring Forskning/utvikling Helse/sosial Hotell/restaurant/storhusholdning Håndverk/bygg/anlegg/mekanikk IT/telekommunikasjon/internett Industri/produksjon Ingeniøryrker Interesseorganisasjoner Jordbruk/skogbruk/fiske Konsulenter/frie yrker Kunst/kultur Luftfart Media/Informasjon/PR Offentlige tjenester/forvaltning Olje/Gass Off-/Onshore/Maritim Personlige tjenester og service Reiseliv Renhold/renovasjon Salg/markedsføring Transport/logistikk/lager Utdanning/undervisning/forskning VVS Varehandel N % Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
10 Variabel Stilling/lederoppgaver (n=6979) Toppleder Mellomleder Andre ledende oppgaver Ingen ledende oppgaver Arbeidstid per uke (n=6977) 1-5 timer 6-10 timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer timer Mer enn 81 timer N % Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
11 Instrumenter Demografi: Demografiske spørsmål i undersøkelsen omfattet kjønn, alder, sivil status, utdannelse, primær yrkesstatus, yrkessektor, bransje, stilling og ordinær arbeidstid per uke. I tilsvarende undersøkelser gitt i arbeidslivet utelater man ofte en del bakgrunnsvariabler for å øke sannsynligheten for pålitelige svar og deltagelse. Siden denne undersøkelsen ikke var administrert av for eksempel en arbeidsgiver til sine ansatte, antok vi at underrapportering ikke ville være like gjeldende om vi valgte å ta med flere bakgrunnsvariabler. Alkoholkultur: Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt, hos de respondentene som kryste seg av som yrkesaktive, med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 2005). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt) (for eksempel Ledelsen på min arbeidsplass er tilbakeholdne med å servere alkohol til ansatte på sosiale arrangementer, ved feiringer og lignende og Ledelsen på min arbeidsplass reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler på en ikke-akseptabel måte ). Lave verdier indikerte en liberal alkokultur, mens høye verdier indikerte en konservativ alkokultur på arbeidsplassen. Alkohol og arbeidsliv: I tillegg ble respondentene bedt om å svare på tre spørsmål som handlet om hvor ofte de det siste året hadde (1) unnlatt å gå på jobb på grunn av bakrus, (2) hatt problemer med å fungere i jobben dagen derpå samt (3) hvor ofte de hadde drukket alkohol i jobbsammenheng. Spørsmålene skulle besvares på en skala fra 1 (Aldri) til 5 (Daglig eller nesten daglig). Alkoholvaner: Alkoholvaner ble målt med det velkjente instrumentet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) (Saunders, Aasland, Babor, De La Fiente, & Grant, 1993). AUDIT, som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, består av 10 testledd eller spørsmål vedrørende alkoholvaner som til sammen måler hvorvidt en persons alkoholkonsum kan ansees som skadelig. Instrumentet tapper tre aspekter eller dimensjoner ved alkoholvaner: (1) alkoholkonsum, (2) avhengighet og (3) alkoholrelaterte problemer/ konsekvenser. AUDIT er egnet til å skille mellom tegn på avhengighet ( rød sone), risikofylt forbruk ( gul sone) og annet forbruk ( grønn sone). Høye skårer indikerer rød sone. På bakgrunn av forskjellen mellom menn og kvinners gjennomsnittsvekt, blodvolum og forbrenning av alkohol (Snow, 2007), ble spørsmålet som måler hvor ofte man drikker mer enn et gitt antall alkoholenheter (AE) ved samme anledning, tilpasset kjønnene (6 AE ble brukt for menn og 4 AE for kvinner). Undersøkelsen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding på sin AUDIT-sumskåre, og hvorvidt de rapporterte at alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte med forslag til potensielle tiltak. Sumskårer og graden av risiko ble rangert slik: lav (0-7), økende risiko (8-15), høy risiko (16-25) og svært høy risiko (26-40) i tråd med de grenseverdier Verdens helseorganisasjon opererer med. Respondentene fikk i denne sammenheng kjennskap samt mulighet til å klikke seg inn på en nettside som tilbød våre selvhjelpsprogrammer for alkohol, cannabis og kokain ( Samlet sett bestod testbatteriet av spørreskjemaer som i fagmiljøet, nasjonalt og internasjonalt, blir ansett som godt dokumenterte målemetoder og som tilfredsstiller de viktigste testtekniske krav om validitet (treffsikkerhet), reliabilitet (pålitelighet), normering (tilpasset norske forhold) og generaliserbarhet. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
12 Webbasert selvhjelpsprogram Undersøkelser har vist at selvhjelp kan ha betydelig helsefremmende effekt. Denne dokumenterbare effekten har også vist seg i studier hvor man har evaluert tidlige rusintervensjoner ved hjelp av interaktive selvhjelpsmetoder (Hester & Miller, 2006). Som nevnt tidligere fikk alle respondenter som deltok på undersøkelsen tilgang til et slikt program via nettadressen Her tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene en internettside for interaktive og digitalbaserte tester og selvhjelpsprogrammer. Den webbaserte selvhjelpsportalen ble første gang presentert 11. september 2009, og er et interaktivt tiltak rettet mot dem som anonymt ønsker å utforske sine rusvaner (alkohol, cannabis og kokain) via internett. Metodikk, program og innhold brukt i webportalen er forskningsmessig evaluert som effektive (Blankers, Kerssemakers, Schramade, & Schippers, 2007; Blankers, Koeter, & Schippers, 2009). Som opplyst på nettsiden, er de døgnåpne programmene beregnet for personer med milde til moderate alkohol-, cannabis-, og/eller kokainproblemer og som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kolleger. Prosedyre, prosess og fremdrift Utvalget ble rekruttert til en webundersøkelse om rus i voksenbefolkningen i forlengelsen av en tvreportasje (Lørdagsmagasinet, TV2) om rus i arbeidslivet basert på et nylig avsluttet prosjekt (Andreassen & Johannessen, 2011) laget av en nasjonal TV-kanal/stasjon. På slutten av reportasjen ble seerne invitert til å delta i en webbasert undersøkelse ved å gå inn på kanalens nettside ( hvor en link til undersøkelsen lå, der de i tillegg fikk umiddelbar skåre på sine egne alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte (med kortfattet forslag til eventuelle tiltak). Respondenter ble opplyst om at testen/undersøkelsen ble gjennomført av TV2 i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene. De ble opplyst om at formålet med testen/undersøkelsen var å måle alkoholvaner, hvor resultatene som ble samlet inn ville bli brukt i forskningsøyemed. I tillegg ble potensielle deltakere orientert om at svarene som ble avgitt var helt anonyme, og således ikke kunne tilbakeføres til enkeltpersoner. Avslutningsvis fikk respondentene tilgang til lenken som viste vei til Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal. Portalen består av et knippe nettbaserte selvhjelpsprogrammer og ulike online testverktøy for ulike rusproblemer. Samme prosedyre ble utført i samarbeid med en nasjonal nettavis (DN.no), hvor det ble laget en reportasje på deres nettside sammen med link til undersøkelsen. Undersøkelsen ble administrert av et firma som leverer internettsurveys. Alle svar ble lagret på en server administrert av dette firmaet. Etter en måned ble dataene samlet og sent på en Excel-fil som inneholdt alle de samlede dataene til forskningsteamet ved UiB/Stiftelsen Bergensklinikkene. Statistikk Det ble knyttet statistisk og metodologisk ekspertise til undersøkelsen/prosjektet. Systematiske forskjeller ble analysert med vanlige statistiske metoder (SPSS for Windows). Gjennomsnitt, standardavvik og prosentvis fordeling ble regnet ut for de ulike variablene i undersøkelsen. Stort sett ble kun deskriptive (beskrivende) statistiske parametre beregnet, således ble fortolkende og mer avanserte former for statistiske analyser begrenset. Dette ble gjort både på bakgrunn av kostnadsmessige, pedagogiske og forskningsmessige (lover knyttet opp mot senere publikasjoner) hensyn. For å imidlertid kunne utforske forholdet mellom ulike variabler noe mer detaljert ble noen hierarkiske multiple regresjonsanalyser gjennomført. 10 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
13 Etikk og kvalitetssikring Undersøkelsen fulgte vanlige etiske retningslinjer. Den ble før oppstart søkt godkjent og tilrådd av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), Personvernombudet for forskning. I tillegg ble det rettet en henvendelse til Regional Komitè for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Helse Vest (REK Vest) for å høre hvorvidt det var nødvendig å søke prosjektet godkjent før oppstart. I alle ledd av prosjektet fortok vi intern kvalitetssikring og vurderte dets fremdrift, arbeidsmåter og resultater. Alle som er/var knyttet til undersøkelsen er/var bundet til sin taushetsplikt, og alle forhåndsregler ble fulgt med hensyn til anonymisering av enkeltpersoner og utvalg. Av denne grunn rapporteres ingen data som kan tilbakeføres til grupper på mindre enn tjue personer. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
14 RESULTATER I denne delen av rapporten vil hovedsakelig de mest relevante resultatene fra webundersøkelsen rapporteres. Som vi har sett hittil omfavnet undersøkelsen en rekke rusrelaterte temaer og tidlig intervensjon i voksenbefolkningen på ulike nivåer (fire nivåer om vi inkluderer selve tv-reportasjen i beste sendetid med om lag seere og innlegg på DN.no med om lag lesere). Disse temaene eller innsatsene kan grupperes etter henholdsvis webbasert kartlegging/undersøkelse, tilbakemelding på rusvaner, webbaserte selvhjelpprogrammer og formidling av rusrelatert kunnskap. Demografiske faktorer som eksempelvis kjønn, alder, sivilstatus, utdanning etc. er behandlet i metodeavsnittet over (under utvalg ). I rapporten er resultatene derfor delt inn deretter, og vises langs følgende overskrifter: > Kartlegging omfatter mål på alkoholkultur, alkoholvaner og alkoholbruk i arbeidslivet > Tilbakemelding på alkoholvaner omfatter mål på tilbakemelding av AUDIT-skåre (alkoholvaner) > Webbasert selvhjelpsportal omfatter mål på Stiftelsen Bergensklinikkenes selvhjelpsprogrammer > Formidling omfatter mål på formidling av rusrelatert kunnskap til befolkningen Kartlegging Nedenfor rapporteres resultater fra noen viktige rusrelaterte forhold som har betydning for tidlig intervensjon på rusområdet i voksenbefolkningen: alkoholkultur på arbeidsplassen, alkoholvaner og alkoholbruk i arbeidslivet. Faktorene kan naturligvis henge sammen med hverandre, men som nevnt over, vil slike fortolkende analyser være begrenset. Stolpediagrammene i avsnittene under viser, der det er hensiktmessig, gjennomsnittsverdier (m=mean) for utvalget (n=antall personer). Standardavvik (SD) står for spredning i svarene (jo høyere verdi, jo større spredning). I egne avsnitt blir eventuelle gruppeforskjeller (eksempelvis mellom kjønn, aldersgrupper) kommentert. Kommentarene baserer seg på statistiske beregninger og sier noe om størrelsen på avviket/forskjellen mellom gruppene. Når gruppeforskjeller angis som statistisk signifikante angis et signifikansnivå (p=probability). Alkoholkultur Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 2005). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt). Lave verdier indikerer en liberal alkoholkultur, mens høye verdier indikerer en konservativ alkoholkultur. Figurene (1-4) nedenfor viser gjennomsnittsskåre for opplevd alkoholkultur for ulike grupper. 12 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
15 Figur 1: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter kjønn (N=6,272 4,104 menn/2,168 kvinner) kvinner menn 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom kjønnene indikerer gjennomsnittet i utvalget: - At menn (M=3.37, SD=0.90) opplever alkoholkulturen på arbeidsplassen som noe mer liberal enn kvinner (M=3.57, SD=0.89). Forskjellen er statistisk signifikant (F=71.0, P>.001). Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
16 Figur 2: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter sektor (N=6,272) yrkessektor offentlig privat franchise/selvstandig næringsdrivende 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom de 3 sektorene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At offentlig sektor (M=3.68, SD=0.83) rapporterer om mer konservativ alkoholkultur, enn privat sektor (M=3.30, SD=0.89) og selvstendig næringsdrivende (M=3.30, SD=0.98). Forskjellen er statistisk signifikant (F=133.34, p<.001). 14 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
17 adm/kontor bank/finans helse/sosial hotell/restaurant håndverk/bygg IT industri/produksjon ingeniøryrker interesseorganisasjoner forskning/utvikling konsulenter/frier yrker kunst/kultur luftfart media/pr offentlige tjenester/forvaltning olje/gass personlige tjenester reiseliv renhold salg/marked transport/logistikk utdanning/undervisning VVS varehandel jordbruk/skogbruk/fiske Figur 3: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter bransje (N=6,272) 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Liberal Alkoholkultur Konservativ Sammenlignet mellom de 25 bransjene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At renhold/renovasjon (M=3.84, SD=0.96) er den bransjen som rapporterer om mest konservativ alkoholkultur, tett etterfulgt av helse/sosial (M=3.76, SD=0.82), utdanning/undervisning/forskning (M=3.78, SD=0.81) og VVS (M=3.71, SD=0.78). - At media/informasjon/pr (2.79, SD=0.96) er den bransjen som rapporterer om mest liberal alkoholkultur, tett etterfulgt av bank/finans/forsikring (M=2.99, SD=0.89), salg/markedsføring (M=3.07, SD=0.82), IT/telekommunikasjon/internett (M=3.08, M=0.87), hotell/restaurant/storhusholdning (M=3.14, SD=0.94), konsulenter/frie yrker (M=3.17, SD=0.95) og kunst/kultur (M=3.18, SD=0.99). - Forskjellene er statstisk signifikante (F=22.34, p<.001). Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
18 Figur 4: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter stilling (N=6,272) Stillingsnivå toppleder mellomleder andre lederoppgaver ingen lederoppgaver 1,0 1,8 2,6 3,4 4,2 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom de fire stillingstypene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At mellomledere (M=3.40, SD=0.87) rapporterer om mer liberal alkoholkultur, enn de andre stillingstypene, mens toppledere (M=3.46, SD=0.92) rapporterer om mest konservativ alkoholkultur. Forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante (F=1.62, p<.182). 16 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
19 Effekt av demografiske og jobbrelaterte variabler på alkoholkultur Tabell 2 viser resultatet av en multippel regresjonsanalyse for ulike demografiske og jobbrelaterte variabler mot opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass. Vi har foretatt en teoretisk vurdering før vi valgte de uavhengige variablene, og forsøkte på denne bakgrunn å finne ut om kjønn, alder, sivil status, utdanningsnivå, sektortilhørighet, stillingsnivå og AUDIT-skåre hadde betydning på opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass. På trinn 7 for alkoholkultur (avhengig variabel), var alle demografiske og jobbrelaterte (uavhengige) variabler signifikante, bortsett fra kjønn og sivil status, og forklarte til sammen 13.8 prosent av den totale variansen. Personer med høy alder, lav utdanning, i offentlig sektor, i lederstillinger, med lav AUDIT-skåre indikerte mer konservativ alkoholkultur på sin arbeidsplass. Mens personer med lav alder, høy utdanning, i privat sektor, i stillinger med mindre lederoppgaver, med høy AUDIT-skåre indikerte mer liberal alkoholkultur på sin arbeidsplass. AUDIT-skåre/alkoholvaner var den sterkeste bidragsvariabelen i modellen, mens kjønn og sivil status utgjorde ingen bidrag til variansen av skårer på alkoholkultur. Tabell 2: Hierarkisk multippel regresjonsanalyse med Opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass som avhengig variabel (N=6,039) Opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass Trinn Variabel 1 Kjønn a 2 + Alder 3 + Sivil status b 4 + Utdanning c 5 + Sektor d 6 + Stillingsnivå e 7 + AUDIT f β R² R² ***.011***.119***.049***.038*** *** ***.060***.010***.192***.092***.033***.040**.093***.001**.226***.138***.045*** *p <.05, **p <.01, ***p <.001. a Kjønn (1=mann, 2=kvinne) b Sivil status (1=partner, 2=ikke partner) c Utdanning (1=grunnskole, 2=gymnas/yrkesskole, 3=bachelor, 4=master, 5=doktorgrad) d Sektor (1=privat/selstendig næringsdrivende, 2=offentlig) e Stillingsnivå (1=toppleder, 2=mellomleder, 3=andre lederoppgaver, 4=ingen lederoppgaver) f AUDIT (Sumskåre AUDIT) Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
20 figur 5: Demografiske og jobbrelaterte faktorers påvirkning på opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (N=6,039) uforklart varians alder kjønn sivil status utdanning sektor AUDIT-skåre stillingsnivå Figur 5 viser hvor mye hver enkelt av de uavhengige variablene bidrar til de forklarte 13.8 % av variasjonen i alkoholkultur. Forenklet forklart viser R² i tabellen over hvor mange prosent av variasjonen i den avhengige variabelen som skyldes variasjon på de uavhengige variablene, mens R² viser hvor mange prosent hver enkelt uavhengige variabel bidrar til de forklarte 13.8 prosentene av variasjonen i alkoholkultur. AUDIT-skåre forklarer alene 4.5% av variasjonen, alder forklarer alene 3.8% av variasjonen, sektor 3.3%, kjønn 1.1%, utdanningsnivå 1%, stillingsnivå 0.1%, mens sivil status forklarer ingenting i modellen. 18 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
21 Alkohol og arbeidsliv Utvalget ble også bedt om å besvare tre sentrale spørsmål om hvor ofte det siste året man har latt være å gå i arbeid på grunn av bakrus /dagen derpå, hatt problemer med å fungere i jobb dagen derpå og drukket alkohol i jobbsammenheng. Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Aldri), 2 (Sjeldnere enn månedlig), 3 (Noen ganger i mnd), 4 (Noen dager i uken) til 5 (Daglig eller nesten daglig). Figurene (6-8) nedenfor viser prosentvis fordeling og/eller gjennomsnittsskåre brutt ned på enkeltspørsmål for ulike grupper. Figur 6: Prosentvis fordeling av hvor ofte det siste året er drukket alkohol i jobbsammenheng (N=6,210) Prosent aldri sjeldnere enn månedlig noen ganger i mnd noen dager i uken daglig eller nesten daglig 0 Aldri Drukket alkohol i jobbsammenheng Daglig Prosent av utvalget med høye og lave verdier: % (n=1087) av utvalget rapporterer at det aldri er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året % (n=4202) av utvalget rapporterer at det sjeldnere enn månedlig er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året % (n=747) av utvalget rapporterer at det noen ganger i måneden er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året % (n=119) av utvalget rapporterer at det noen ganger i uken er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året % (n=55) av utvalget rapporterer at det daglig eller nesten daglig er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport
Rus og voksenbefolkningen
RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 5 Rusfag nr. 1 2012 Av: Cecilie Schou Andreassen, KoRus - Bergen Mer enn 10 000 personer har deltatt i en webbasert kartleggingsundersøkelse om rus. Alkoholkultur på arbeidsplassen
DetaljerRus og voksenbefolkningen
RAPPORT 211 Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for
Detaljerartikkelsamling fra Regionale Kompetansesentre Rus nr 1 2012
artikkelsamling fra Regionale Kompetansesentre Rus nr 1 2012 Kompetansesentervirksomheten utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet Regionale Kompetansesentre Rus har som hovedoppgave å sikre ivaretakelse,
DetaljerAlkohol og arbeidsliv
Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Rapport publisert juni 2016 Forfattere: Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik Folkehelseinstituttet (FHI) Kartlegge: Hovedformål med
DetaljerALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015
ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerArbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerForebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017
Forebygging og tidlig tiltak Arbeidslivet som arena 11. Oktober 2017 Hva kan Wirus-studien bidra med? Kulturen sin betydning Arbeidsgiveren, ledere, kollega Mer fokus på risikodrikking BHT sin rolle Noen
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
Detaljer8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød
Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For
DetaljerAlkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet
Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerArbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll
DetaljerFra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter
Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon
DetaljerMulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen
Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter
Detaljer«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "
«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster
DetaljerAlkoholkultur og Gråsoner i det moderne arbeidslivet Bergen, 10. mai
Alkoholkultur og Gråsoner i det moderne arbeidslivet Bergen, 10. mai 2019 Silje.lill.rimstad@rogaland-asenter.no Alkohol og arbeidsliv i et moderne perspektiv Høy sysselsetting og bred yrkesdeltakelse
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerArbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet
Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker
DetaljerSCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET
SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol
DetaljerVelkommen til «Ung i Finnmark»!
Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv
«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 HVA ER AKAN AKAN Kompetansesenter gir råd og veiledning til bedrifter. Formål med AKAN Forebygge rus- og avhengighets problemer i norsk arbeidsliv
DetaljerProsjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012
Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres
DetaljerSnakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner
Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerKOMMENTERT HOVEDRAPPORT
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2015 HØGSKOLEN I HEDMARK KOMMENTERT HOVEDRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsesperiode: 13. mars til og med 27. mars Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent:
DetaljerStatus og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag
Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no
DetaljerUMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser
UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for
DetaljerProblematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet
Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet Beate Du går inn i heisen klokken 9 om morgenen. Idet du går inn kommer en av dine kolleger ut, -og du kjenner lukten av alkohol i heisen. Lukten
DetaljerTEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre
TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket
DetaljerDet går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken
Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerDet psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 2016
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge befolkningsstudien 215 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 216 BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerOppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen
Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret
DetaljerBærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
DetaljerGjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.
Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en
DetaljerDødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*
og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerFROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerTema i undersøkelsen:
Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerLikestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.
Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til
DetaljerRapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt
1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon
Detaljer«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold
«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold 2017-18 RØRE-prosjektet 2018 1 Innledning RØRE-prosjektet gjennomførte høsten 2017 undersøkelsen «Min livsstil» for elever på fem ulike ungdomsskoler
DetaljerLEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport I: Alkohol og meg selv Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Eget drikkemønster Egenevaluering av egne alkoholvaner Evaluering av omgangskretsens alkoholvaner
DetaljerAlkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus
Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,
DetaljerTobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.
Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser
DetaljerBegrepsavklaring I de vedlagte tabeller benyttes følgende statistiske begreper:
Brukerundersøkelse Politisk sekretariat våren 2011. Vedlagt følger resultatene fra brukerundersøkelsen for Politisk sekretariat i Stavanger kommune. Undersøkelsen ble foretatt våren 2011. Innhold Vedlagte
DetaljerROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen
RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord ROP-undersøkelsen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets
DetaljerBrukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010
Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler
DetaljerArbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet
Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerEndring i spilleatferd over to år ( )
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi Endring i spilleatferd over to år (2013-2015) Ståle Pallesen Professor BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer
DetaljerAldring og rusmidler omsorgskonferansen Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge
Aldring og rusmidler omsorgskonferansen 22.11.18 Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus-Midt) arbeider med ulike kompetansutviklingstiltak for ansatte i kommuner,
DetaljerProsjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
!" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
DetaljerHumankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved
Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge
DetaljerStavanger på bydel. Eiganes, Våland
Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
Detaljer2
1 2 3 4 5 6 Ledelsesbarometeret 2017 har 2582 svar, 22 prosent av Ledernes medlemmer. I årets barometer har vi tatt opp spørsmål om tillit, konflikt og konflikthåndtering i det norske arbeidslivet. Analysene
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 2 124 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerKonsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet
Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak
DetaljerBarrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1
2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag
DetaljerEldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av
DetaljerFastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr
Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Indre Sogn DPS PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerResultater for Senter for psykisk helse Ofoten
Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerKandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB
Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 177 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerBrukererfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene Institusjonsvise resultater
Brukererfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene Institusjonsvise resultater PasOpp-rapport 2 2012 fra Kunnskapssenteret Tittel Institusjon Anlig
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 50 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 31% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerDato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.
Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerFORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen
FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerAndelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018
Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018 Om undersøkelsen i 2018 Denne undersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup AS) på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet
Detaljer