Nyere stedsforståelser. Forelesning Samplan, Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Transkript

1 Nyere stedsforståelser Forelesning Samplan, Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

2 Sted slik vi har forstått det; Fysisk, bygningsstruktur, lokalisert, geografi Noe stabilt, varig, bestandig Tydelig identitet; eks industristedet, det nord-norske fiskeværet, den hvite sørlandsbyen, bygdebyen.. Er det fortsatt slik? Hva med: forstedet, sovebyen, drabantbyen, feriestedet, destinasjonen, hyttebyen, ikke-stedet, «gated communities», det tomme stedet, det fraflyttede stedet, «gamlebyen», osv Hva slags steder er dette? Og passer de inn i hva vi forstår med sted? Passer dagens flerkulturelle, avindustrialiserte og ikke minst mobile virkelighet inn her?

3 I fiskeværtypologien: Nyksund: Fra tettbygd fiskevær med tydelig identitet til i dag- et «turistvær»: Tvangsfraflytta, «tomt», «anektert» av tyske ungdommer, revitalisert som attraktivt turiststed og bosted for en gjeng «særinger» Myre: Moderne industrialisert fiskevær etablert fra intet på 1960-tallet et sted på mange måter uten historisk identitet

4 To forståelser av sted: Tradisjonell oppfatning: statisk, stabilt Lukket Faste grenser En identitet Homogent «Røtter» Lokalisert, romlig form Nyere stedsforståelsen: Dynamisk, alltid i endring, prosess Åpent Flytende/grenseløst Flere identiteter Heterogent «Føtter» Nettverk til verden

5 Identitetsdimensjonen Stedets identitet refererer til en historisk og materiell kontinuitet Det kollektive «Vi» på et sted, de delte oppfatningene om hva som kjennetegner stedet og dets kultur, ofte historisk forankret, og som endres langsomt Vår identitet til stedet ikke entydig folks forhold til stedet kan være flyktig eller vi kan ha tilknytning til flere steder flerstedlige identiteter Anvendt i stedsutvikling: noe særegent, ofte historiske trekk som fornyes og rendyrkes Ofte utgangspunkt for revitalisering og stedsutvikling

6 Sjøgata i Mosjøen: Gjenoppstått fra slum til byens smykke

7 Sjøgata i dag: En merkevare for Mosjøen De fleste av byens kultur-aktiviteter foregår i dag i Sjøgata, den er blitt festivalarena (Tiendebytte), et yrende kafeliv, gode uterom BBC-oppslag; Heroes of Sjøgata Fremstår i dag som et eksempel på en vellykket bevaringsstrategi som også innebærer et løft for Mosjøens image: Sjøgata er blitt en attraksjon ikke bare i turismesammenheng, byens egne innbyggere har gjenoppdaget Sjøgata

8 Stedidentitet: faktorer som former et steds identiteter Fysiske særpreg og romlige kvaliteter Arkitektur og romlig utforming Natur og landskap Beliggenhet Sentralitet/lokaliserihg Infrastruktur Kommunikasjon Kultur og historie: Tradisnoner i lokalsamfunnet Fysisk kulturarv og miljø Immaterielle kulturminner Kulturliv som tilbud, opplevelser og Næringsliv: Næringslivshistorie Næringsstruktur Handelsvirksomhet Næringsbygg ogg anlegg Næringsarealer/Områder Utviklingstendeser Lokalbefolkning og det sosiale liv: Befolkningssammensetning Verdier Vaner og sosiale praksis Den sosiale «takhøyden»

9 Hvordan forstås sted i nyere stedsforskning? Sted er mer enn arkitektur! Og stedsutvikling er mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, kamp, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, vitalitet, bevegelse Sted som både endring og stabilitet på en gang Sted bår VAR, ER, og BLIR Oppleves forskjellig for ulike mennesker; stor variasjon

10 Doreen Massey: ledende stedstenker «What is special about place is not some romance of a pre-given collective identity of the eternity of the hills. Rather, what is special about place is precicely that throwntogetherness, the unavoidable challenge of negotiation here and now;..» Doreen Massey, 2005:140 Sted som «møtested» : i stadig endring, flyktig, uoversiktlig og vanskelig å gripe Et sted er ingen container det er ingen lukka boks, men tvert imot, det er Dynamisk: alltid i endring, det er åpent, flytende og porøst Mangfoldig: det oppleves forskjellig av forskjellige mennesker Komplekst: sammensatt av det bygde landskapet, nature, symboler og opplevelser

11 Hva med tilhørighet? Tilhørighet eller tilknytning til sted ikke borte, men varierer svært mye Sentralt begrep: ELECTIVE BELONGING Vi velger i større grad det stedet vi knytter oss til Kan variere over livsløpet

12 Å velge seg et sted; Om stedsidentitet som flyktig og flerstedlig Vi kan ha mer enn en stedsidentitet eller tilknytning til sted Det moderne mennesket håndterer mange stedsidentifikasjoner på en gang Flere velger seg et sted som «passer» med ens egen identitet og livsstil man søker mening ved bestemte steder for å underbygge sin egen identitet og dyrke sine interesser Tilhørighet til sted er ikke borte som følge av globalisering men antar nye former stedsidentitet mer kompleks Folk organiserer livene sine på andre måter i et samfunn preget av flyt av tjenester, mennesker og muligheter

13 Andre begreper i nyere stedsteori: Flerstedlig identitet/tilknytning: Vi opparbeider tilknytning til flere steder; stedet vi vokste opp, stedet der man har sin hovedbolig, til leiligheten i Syden, til hytta på fjellet,.. Vi pendler mellom flere slike tilknytningspunkter Stedselastisitet: Hvordan grenser mellom steder strekker seg ut gjennom sosiale og familiære nettverk som opprettholdes gjennom moderne transport og kommunikasjonsteknologi

14 Har dette implikasjoner for hvordan vi driver planlegging og stedsutvikling? Sammensatte prosesser; det sosiale, det materielle, det kulturelle og det økonomiske og selvsagt også politikk! Krever tverrfaglig kunnskap Hvordan fungerer stedet som bosted, arbeidssted og fritidssted? Hvem befolker stedet til ulike tider? Dagbefolkning, nattbefolkning, weekendbefolkning? Hvordan brukes stedet til ulike formål? Vekselvirkning mellom materielle og symbolske endringsprosesser Stor kompleksitet; det finnes ingen konsensus om hva sted er fordi det forhandles og forandres kontinuerlig Stedsutvikling handler ikke bare om å produsere stedet i ny drakt det dreier seg om forhandlingsprosesser om stedsidentitet; hva stedet skal være for hvem. Slike forhandlinger kan man ikke overlate til et konsulentselskap eller til investorer som bare er opptatt av det som kan selges Stedsutvikling er derfor en prosess som må følge demokratiske regler for medvirkning og dialog Torill Nyseth, Universitetet i Tromsø

15 To studier: Karin Marie Antonsen: Å velge bosted i Lofoten: En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv (2011) Sarah Marie Peters: Naturbaserte aktiviteter som livsstil, arbeid og grunnlag for valg av bosted i Lofoten (2014).

16

17 Noen poenger: Livsstil som flyttemotiv muliggjort gjennom fremveksten av en opplevelsesøkonomi og turisme Glokal stedsidentitet globtrottere har vært over «hele» verden og har globale nettverk samtidig opptatt av bevaring av det lokale både natur og kultur Translokalitet hvordan det lokale spiller sammen men nasjonale og globale prosesser Livstilsentreprenører skaper sine egne jobber i pakt med livsstilen lite skille mellom jobb og fritid Urban bruk av natur naturen brukes på en annen måte ikke som tradisjonell ressurforvaltning men som «lek»: natur som opplevelse

18 Hva bidrar det åpne og dynamiske stedsperspektivet med? Steder har ofte flere identiteter: Eks Kiruna: Industristedet ikke eneste identitet Mange steder i nord har en blandet etnisk sammensetning: Eks Kiruna: en av de største samiske kommunene i Norden: etniske spenninger Mobilitet i mange former: Inn/utflytting bare en form. På et sted som Kiruna beveger en seg i et STORT landskap grensene mellom by og land utydelig Rural mentalitet kombinert med industriarbeid; ut i naturen så snart man har anledning; fiske, jakt, skuter; rural mentalitet: byen bare et sted for nødvendig livsopphold: livet leves i naturen Stadsflyttingen: Fravær av stabilitet Extreme makeover; stor dynamikk både fysisk, økonomisk og sosialt Et pragmatisk folk : lite protester mot stadsflyttingen: avhengigheten av LKAB i ryggmargen; uten LKAB ingen stad!

19 Hva slags sted er Vadsø? Nå: Krise som følge av Regionreformen Det moderne Vadsø: administrasjonshovedsak men har også vært fiskevær og sentrum for pomorhandelen (russehandelen) Geografien: Varangerhalvøyas nordside Etnisitet: Sterkt kvensk innslag: 1875: 50%: også kalt Kvenhovedstaden men preger i liten grad byen idag Kulturby: Hermetikken næringshage Noen studier: Mai Camilla Munkejord: Hjemme i Nord (Orkana 2011) Trine Kvidal-Røvik: Sted som retorikk (i boka Med sans for sted): analyserer betydningen av Kvenmonomentet eller Innvandrermonumentet

20 Avslutning: Hvem inviteres inn i stedsutviklingsprosesser? Er det de kommersielle interessene som vil selge stedet, eller er det «folk flest? Et sted eller en by kan oppleves svært ulikt av ulike befolkningsgrupper ikke minst som følge av økt mobilitet og innvandring Bor vi i den samme byen? Bestemte former for stedsutvikling kan forsterke opplevelse av fragmentering, segregering, polarisering