Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kirkenes Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Transkript

1 Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kirkenes Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

2 By og land: hand i hand? Mange steder er begge deler, både by og bygd eller noe midt imellom Rurban identitet urbane kvaliteter Introverte småbyer Bilbaserte Spredte sentrum Sentrum uten liv Eneboligen dominerer boligstrukturen Natur tett på, preger bybildet Endring!

3 Hva er driverne i dagens stedstransformasjon Verden krymper: Globalisering Den nye mobiliteten Avindustrialisering Urbanisering: fra antiurban til urban i løpet av en generasjon! Opplevelsesindustrien og besøksnæringenes vekst Økt konkurranse mellom byer og regioner; viktig å posisjonere seg for å tiltrekke seg kapital, kunnskap og interessante prosjekter- viktigere å skape attraktive steder Krav til større sensitivitet overfor nye livsformer og hvilke kvaliteter ved et sted ulike befolkningsgrupper verdsetter Grønn omstilling Folkehelse Torill Nyseth, Universitetet i Tromsø

4 Når kategoriene ikke lenger passer; sted forstått som: Fysisk, bygningsstruktur, lokalisert, geografi Noe stabilt, varig, bestandig Tydelig identitet; eks industristedet, det nord-norske fiskeværet, den hvite sørlandsbyen, bygdebyen.. Stedskategorier i fritt fall: Ikke engang et fiskevær er Hva det engang var; Nyksund, Myre, Bleik

5 Og hva med alle de andre stedstypene? Hva med: forstedet, sovebyen, drabantbyen, feriestedet, destinasjonen, hyttegrenda, ikkestedet, det tomme stedet, det fraflytta stedet, det utflytende stedet, bygder uten sentrum. Hva med de «anonyme» stedene som ikke gjør så mye av seg? Hva slags steder er dette? Og passer de inn i hva vi forstår med sted? Passer dagens flerkulturelle, avindustrialiserte og ikke minst mobile virkelighet inn her?

6 Ikke-stedet finns det? Steder som er ribbet for identifiseringspunkter, flyplasser, kjøpesentra, «veikryssstedene» De er nøytrale, anonyme og monotone Steder som mangler det som gjør dem unike og forskjellige fra andre Hokksund som et norsk kjent eksempel. - kvalt av trafikk, skitten og rotete. - Et sted man kjører igjennom uten å oppdage det

7 Noen steder fremstår som statiske at tiden har stått stille: Sjøgata i Mosjøen: Gjenopp-stått fra slum til byens smykke

8 Gjenskaping av sted: Når stedsutvikling handler om en form for re-definering og nyfortolkning av stedet. Det er snakk om endringer som gjør at stedet oppleves på en annen måte. Vårt bilde image av stedet endres. Det handler om fornyelse, men en form for fornyelse som ikke bare er materiell og fysisk, men som også berører hva stedet er og hvordan det oppfattes, like mye en symbolsk som en materiell omdanningsprosess

9 Et sted er ikke et sted før et menneske har vært der. Et menneske er ikke et menneske før det har et sted Lars Saaby Cristensen: Halvbroren

10 For å være et sted, må det være en flekk på jorden eller et område i omgivelsene våre, men ikke enhver flekk på jorden, ikke ethvert område i omgivelsene våre er et sted. Noen flekker eller områder på jorden kvalifiserer som steder, de er steder i kraft av bestemte kvaliteter Anniken Greve, 1998: Dr. avhandlingen: HER. Et bidrag til stedets filosofi

11 Hvorfor er sted viktig? Karin Sveen, norsk forfatter, : Jeg skal snart hjem, til et landskap som snakker til meg Den norske naturen er stor på den fortrolige måten, jeg savner å være i det kjente, i det jeg kan, i det som kjenner meg, for stedet der hjemme kjenner meg, vi deler noe, og minnene knytter oss sammen. Frokost med fremmede. En bok om tilhørighet (Sveen, 2005)

12 Stedsidentitet minst to ulike ting Stedets identitet: Tiltrekningskraft, kvaliteter og særpreg, det som er unikt, ofte det fysiske landskapet eller det bygde miljøet, noe historisk, en bestemt mentalitet, noe som kan dyrkes eller forsterkes, som det er mulig å markedsføre, eller bygge et omdømme på Et sted kan ha flere identiteter, eks Kirkenes Tilhørighet til sted: Mennesker tilhørighet og identifisering med sted, tilknytning, båndet mellom menneske og sted

13 Stedsidentitet i Kirkenes? Torill Nyseth, Universitetet i Tromsø

14 Eller slik? Torill Nyseth, Universitetet i Tromsø

15 Fra en by ved en grense Grensebyen Kirkenes

16 Flerstedlig identitet og valgt tilhørighet Flerstedlig identitet/tilknytning: Vi opparbeider tilknytning til flere steder; stedet vi vokste opp, stedet der man har sin hovedbolig, til leiligheten i Syden, til hytta på fjellet,.. Vi pendler mellom flere slike tilknytningspunkter Valgt tilhørighet/elective belonging: Vi velger i større grad hvilke steder vi knytter oss til og ikke knytter oss til ikke nødvendigvis arvelig, eller en følge av lang botid

17 Hva forstår vi med sted? Tradisjonell oppfatning: statisk, stabilt Lukket Faste grenser En identitet Homogent «Røtter» Lokalisert, romlig form Nyere stedsforståelsen: Dynamisk, alltid i endring, prosess Åpent Flytende/grenseløst Flere identiteter Heterogent «Føtter» Nettverk til verden

18 Sted i dag er i kontinuerlig endring: Dynamisk: alltid i endring, det er åpent, flytende og porøst Mangfoldig: det oppleves forskjellig av forskjellige mennesker Komplekst: sammensatt av landskap, symboler og opplevelser som gir steder mening for oss Et sted er derfor ingen container altså en slags lukka boks som vi bare kan pynte litt på, så har vi et nytt sted

19 Dagens forståelse: Sted er noe mer enn arkitektur! Og stedsutvikling mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, aktivitet, vitalitet, bevegelse Sted er ikke stabilt! Sted som møtested er i stadig endring, det er flyktig og dynamisk, uoversiktlig og vanskelige å gripe, og det forstås forskjellig for ulike mennesker! Sted er radikalt åpne! Sted skapes blant annet gjennom forhandlinger og kamp om hvordan stedet skal forstås!

20 Også stedstilhørighet har flere dimensjoner. Natur og landskap er en av de grunnleggende dimensjonene ved stedsfølelse som Sveen gir uttrykk for Sosial tilhørighet er den andre viktige dimensjonen det å føle seg hjemme, der samhørighet med andre er viktig Fysiske omgivelser og det bygde miljø er den tredje dimensjonen De steder vi bryr oss om, er de vi har tilhørighet til Tilhørighet til flere steder kan romme alle disse dimensjonene, eller en av dem, f.eks at det særlig er naturen og landskapet som ligner på det stedet der en har vokste opp, mens et annet sted er den sosiale tilhørigheten som er viktigst, og et tredje har de fysiske omgivelsene f.eks når man har forelsket seg i et sted der man ferierer ofte. Et sted kan ha stor følelsesmessig og identitetsmessig betydning, mens andre steder vi bruker, f.eks til handel eller service bare er viktige rent instrumentelt.

21 Har dette noe med helse å gjøre? Innenfor især psykologi så sees stedsfølselse og tilhørighet som vesentlige aspekter for så vel psykisk og emosjonell velvære som mental tilstand og handlingskapasitet Det handler om følelse av sikkerhet og trygghet Å ikke føle seg hjemme, å føle seg utestengt, fortrengt, eller ikke innlemmet kan være problematisk for tilflyttere terskelen for å flytte videre blir lav, det kan føre til stor gjennomtrekk og svak sosial kapital

22 Om å velge seg et sted; Om stedsidentitet som flyktig og flerstedlig Vi kan ha mer enn en stedsidentitet eller tilknytning til sted Vi kan håndtere mange stedsidentifikasjoner på en gang Flere velger seg et sted som «passer» med ens egen identitet og livsstil man søker mening ved bestemte steder for å underbygge sin egen identitet og dyrke sine interesser Tilhørighet til sted er ikke borte som følge av globalisering men antar nye former stedsidentitet mer kompleks

23 Karin Marie Antonsen: Å velge bosted i Lofoten: En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv (2011)

24 Noen poenger: Livsstil som flyttemotiv muliggjort gjennom fremveksten av en opplevelsesøkonomi og turisme Glokal stedsidentitet globtrottere har vært over «hele» verden og har globale nettverk samtidig opptatt av bevaring av det lokale både natur og kultur Translokalitet hvordan det lokale spiller sammen men nasjonale og globale prosesser Livstilsentreprenører skaper sine egne jobber i pakt med livsstilen lite skille mellom jobb og fritid Urban bruk av natur naturen brukes på en annen måte ikke som tradisjonell ressurforvaltning men som «lek»: natur som opplevelse

25 Hva er attraktivitet i Kiruna? «det er utsikten uansett hvor du er, åpner du døra så er du i naturen, selv om du ikke liker natur så kan du ikke unngå å verdsette den». «Byen den er en arbeidsleir, det som er fint er stiene for de fører det ut av byen». Granaas, 2012

26 Det dynamiske stedsperspektivet anvendt på Kiruna Steder har ofte flere identiteter: I Kiruna: Industristedet ikke eneste identitet Mange steder i nord har en blandet etnisk sammensetning: Kiruna: en av de største samiske kommunene i Norden: etniske spenninger Mobilitet i mange former: Inn/utflytting bare en form. På et sted som Kiruna beveger en seg i et STORT landskap grensene mellom by og land utydelig Rural mentalitet kombinert med industriarbeid; utendørsaktivitet så snart man har anledning; fiske, jakt, skuter; rural mentalitet dominerende: byen bare et sted for nødvendig livsopphold: livet leves i naturen Fravær av stabilitet Stadsflyttingen: Extreme makeover; stor dynamikk både fysisk, økonomisk og sosialt

27 Hvor er fokus i stedsutviklingsprosjekter? Ofte knyttet til stedets identitet, især til det å styrke ulike funksjoner; å styrke handel og service, skape flere arbeidsplasser, møteplasser og kulturtilbud, oppruste det fysiske miljøet, eller der man forsøker å konstruere eller rendyrke noen særtrekk som kan markedsføres Dette er også viktig, men mange av disse attraksjonene er utbyttbare dvs at de fleste andre steder også kan tilby dette Disse funksjonene skaper ikke bonding

28 Estetisering: stedsfornyelse der det materielle står i sentrum Sentrumsutvikling, fasader, brostein, maling, beplantning, gode offentlige uterom, estetisering Investeringer i nye bygg som legger vekt på design, materialbruk, utforming, arkitektur Nye funksjoner: kulturhus. Hoteller, idrettsarenaer, gågater, kjøpesentra Revitalisering av nye byområder: havnepromenader, byomdanning av industriområder, boliger i sjøkanten

29 Eksempel: tettstedsprogrammet! Stein på stein så langt budsjettet rakk Erling Dokk Holm Stein og atter stein så lenge budsjettet rekker Erling Dokk Holm

30 Så for å oppsummere; Sted er mer enn arkitektur! Og stedsutvikling er mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, vitalitet, bevegelse Sted er ikke stabilt Sted bår VAR, ER, og BLIR Sted som møtested: er i stadig endring, flyktig og dynamisk, uoversiktlig og vanskelig å gripe Oppleves forskjellig for ulike mennesker

31 Stedsutvikling er i dette perspektivet derfor Sammensatte prosesser Vekselvirkning mellom materielle, sosiale og symbolske endringsprosesser Stor kompleksitet

32 Har dette implikasjoner for hvordan vi driver planlegging og stedsutvikling? Sted er sammensatt og komplekst Forstå de kreftene som drar og påvirker stedet Når vi planlegger og utvikler steder må det være for alle steder som er gode for lokalbefolkningen er også gode for de som besøker stedet Har stedet flere identiteter? Kan de komme i konflikt dersom det satses kun på en? Hvordan fungerer stedet som bosted, arbeidssted og fritidssted? Hvem befolker stedet til ulike tider? Dagbefolkning, nattbefolkning, sommer befolkning, vinterbefolkning, weekendbefolkning? Stedsutvikling handler ikke bare om å produsere stedet i ny drakt det dreier seg om forhandlingsprosesser om stedsidentitet; hva stedet skal være for hvem. Slike forhandlinger kan man ikke overlate til et konsulentselskap eller til investorer som bare er opptatt av det som kan selges eller skumme fløten uten å tilføre lokalsamfunnet noe Stedsutvikling er derfor en prosess som må følge demokratiske regler for medvirkning og dialog Torill Nyseth, Universitetet i Tromsø