Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø. Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samplan, 26.05. 2015. Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø. Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø"

Transkript

1 Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i

2 Sted slik vi har forstått sted Fysisk; bygningsstruktur, lokalisering, geografi Noe stabilt, varig, bestandig Tydelig identitet; industristedet, fiskeværet, Sørlandsbyen, bygdebyen. Er det fortsatt slik?

3

4 Noe skjer Den nye mobiliteten Det lokale og det globale Modernitet Avindustrialisering Urbanisering Rokker ved både det fysiske uttrykket og det som foregår der

5 Ikke-stedet finns det? Steder som er ribbet for identifiseringspunkter, laget for gjennomstrømming De er nøytrale, anonyme og monotone, representerer en «glatt, maskinmessig effektivitet» Steder som mangler det som gjør dem unike og forskjellige fra andre Kilder til avlokalisering og frikopling av kulturelle fenomener fra en sammenheng «Modernitetens kulturelle former har det kjennetegn at de er stedløse. De er masseproduserte og forbløffende like overalt. Det finnes flere globale kulturelle fellesnevnere i vår tid, som på konkrete måter skaper en global kultur på siden av de lokale og derved utfordrer dem. Et slikt ikke-sted er flyplassen har du sett en har du sett alle. Selvsagt er ikke flyplasser identiske, men de forholder seg til det samme grunnleggende sett av regler. Med andre ord går det an å lære seg regler og konvensjoner på ên flyplass for så og overføre dem til en annen. De kan betraktes som globale sentralbord som tilbyr et felles grensesnitt» Thomas Hylland Eriksen: Kulturelle veikryss

6 «A global sence of place» Hva er egentlig lokalt?

7 Lokalt Globalt: Er Selbu-mønsteret egentlig fra Selbu? Poenget: forståelsen av sted ikke stabilt og entydig, men komplekst og sammensatt

8 Identitetsdimensjonen Stedets identitet referer til en historisk og materiell kontinuitet Det kollektive vi på et sted, de delte oppfatningene av hva som kjennetegner stedet og dets kultur, ofte historisk forankret, og som endres langsomt Vår personlige stedsidentitet ikke entydig mens folks forhold til stedet kan være flyktig eller vi kan ha tilknytning til flere steder flerstedlige identiteter Anvendt i stedsutvikling: noe særegent, ofte historiske trekk som fornyes og rendyrkes

9 Stedidentitet: faktorer som former et steds identitet Fysiske særpreg og romlige kvaliteter: - Arkitektur og fysisk utforming - Natur og landskap - Beliggenhet - Snetralitet/lokalisering - Infrastruktur - Kommunikasjon Kultur og historie: - Tradisjoner i lokalsamfunnet - Fysisk kulturarv og miljø - Immaterielle kulturminner - Kulturliv som tilbud, opplevelser og aktiviteter - Hendelser og begivenheter som preger folk og sted - Rituelle arrangementer og Næringsliv: - Næringslivshistorie - Næringsstruktur - Handelsvirksomhet - Næringsbygg- og anlegg - Næringsarealer/Områder - Utviklingstendenser Lokalbefolkning og det sosiale liv: - Befolkningssammensetning - Verdier - Vaner og sosial praksis - Den sosiale takhøyden - Lokal mentalitet - Sosiale miljøer og nettverk - Tradisjoner for dugnader, medvirkning og fellessinnsats

10 Å velge seg et sted: Om stedsidentitet som flyktig og flerstedlig Vi kan ha mer enn en stedsidentitet eller tilknytning til sted Det moderne mennesket håndterer mange stedsidentifikasjoner på en gang Flere velger seg et sted som passer med egen identitet og livsstil! Tilhørighet til sted er ikke borte som følge av globalisering men antar nye former stedsidentiet mer kompleks!

11 Nytt fokus på sted Et mye større fokus på stedsutvikling og regionalisering i hele Europa Økt konkurranse mellom byer og regioner; viktig å posisjonere seg for å tiltrekke seg kapital, kunnskap og interessante prosjekter- viktigere å skape attraktive steder Lokal identitet og lokale særtrekk blir salgsvare gjennom branding og markedsføring Strukturelle næringsmessige endringsprosesser som endrer regionens/stedets livsgrunnlag: Det postindustrielle samfunn -fra industri til kultur Krav til større sensitivitet overfor nye livsformer og hvilke kvaliteter ved et sted ulike befolkningsgrupper verdsetter Krav til å være mer dynamiske fordi vi i stadig større grad må forholde seg til en global kontekst

12 Globalisering Branding Stedsutvikling Konkurranse Stedsidentitet

13 Jakten på det unike og autentiske Hva er særegent her hos oss? Hva særpreger stedet? Hva har vi som ingen andre har? - Interessant historie? Sterke fortellinger? - Godt bevarte kulturminner og kulturmiljøer? - Spektakulær natur? - Særegen arkitektur? - Spesielle opplevelser?

14 Hvordan forstår vi sted? Sted er noe mer enn arkitektur! Og stedsutvikling mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, aktivitet, vitalitet, bevegelse Sted er ikke stabilt! Sted både VAR, ER og BLIR Doreen Massey: Sted som møtested: er i stadig endring, det er flyktig og dynamisk, uoversiktlig og vanskelige å gripe, og oppleves forskjellig for ulike mennesker!

15 Doreen Massey: ledende stedstenker: What is spesial about place is not som romance of a pre-given collective identity or the eternity of the hills. Rather, what is special about place is precisely that throwntogetherness, the unavoidable challenge om negotiation a here-and now; and a negotiation which must take place within and between both human and nonhuman» Doreen Massey, 2005:140)

16 The Fluid City is fundamentally about a city becoming unsettled Kim Dovey

17 Hva er egentlig et sted? Et sted er ingen container det er ingen lukka boks, men tvert imot, det er Dynamisk: alltid i endring, det er åpent, flytende og porøst Mangfoldig: det oppleves forskjellig av forskjellige mennesker Komplekst: sammensatt av det bygde landskapet, nature, symboler og opplevelser

18 To forståelser: Tradisjonell oppfatning: Statisk, stabilt Lukket Faste grenser En identitet Homogent «Røtter» Lokalisert, romlig form Nyere forståelse: Dynamisk, alltid i endring, prosess Åpent Flytende/grenseløst Flere identiteter Heterogent «Føtter» Nettverk til resten av verden

19 Stedsutvikling er Sammensatte prosesser Vekselvirkning mellom materielle og symbolske endringsprosesser Stor kompleksitet Stedsutvikling handler derfor ikke bare om å produsere stedet i ny drakt det handler om stedets identitet og det handler om samfunnsbygging Slike forhandlinger kan man ikke overlate til overivrige investorer eller til enkeltgrupperinger med særlige interesser i å tilføre stedet en ny profil Stedsutvikling er derfor en prosess som må følge demokratiske regler for medvirkning og dialog

20 Hva slags steder er Kiruna, Ibestad og Vågan med dette perspektivet? Kiruna: Sveriges desidert største kommune i areal 50 ulike bygder: Kiruna by i midten Relativt liten by dominert av 1 storindustriell aktør: LKAB: Hjørnestensbedrift: ca 2000 ansatte Befolkningsnedgang kontinuerlig siden 1970-tallet: innb.

21 Stedsutvikling i Kiruna Transformasjon blir et for tamt begrep «Stadsomvandlingen» vedtatt 2004 Fravær av stabilitet Stor dynamikk både fysisk, økonomisk og sosialt Extreme Makeover

22 Hva bidrar det åpne stedsperspektivet med? Industristedet ikke eneste identitet Maskulint dominert arbeiderklasseby Hjalmar Lundbohm: etablerte LKAB 1900:mønsterbyens visjoner: forventes videreført i den nye byen Byplanen utarbeidet av byplanlegger Hallman var Sveriges først klima-tilpassede byplan Etnisk sammensatt: en av de største samiske kommunene i Norden: etniske spenninger Mobilitet: man beveger seg i et stort landskap grensen mellom by og land utydelig Rural mentalitet kombinert med industriarbeid; ut i naturen så snart man har anledning: fiske, jakt, skuter rural mentalitet : byen bare et sted for nødvendig livsopphold: livet leves i naturen Et pragmatisk folk: lite protester

23 Vågan: Svolvær og Kabelvåg: intern konkurranse om å være senteret, både historisk og delvis også i dag. Fiskeværet som ble by: Svolvær Kabelvåg: Historisk fiskerisenter Borg: Høvdingsete i Vikingtid

24 To studier: Karin Marie Antonsen: Å velge bosted i Lofoten: En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv (2011) Sarah Marie Peters: Naturbaserte aktiviteter som livstil, arbeid og grunnlag for valg av bosted i Lofoten (2014).

25 Noen poenger Livsstil som flyttemotiv: livsstilsflytting Glokal stedsidentitet Livsstilsentreprenører Det urbane i det rurale

26

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kongsberg Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kongsberg Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kongsberg 1.06.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Når kategoriene ikke lenger passer; sted forstått som: Fysisk, bygningsstruktur,

Detaljer

Nyere stedsforståelser. Forelesning Samplan, Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Nyere stedsforståelser. Forelesning Samplan, Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Nyere stedsforståelser Forelesning Samplan, Tromsø 24.05.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Sted slik vi har forstått det; Fysisk, bygningsstruktur, lokalisert, geografi Noe

Detaljer

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kirkenes Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet

Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kirkenes Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kirkenes 5.09.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet By og land: hand i hand? Mange steder er begge deler, både by og bygd eller

Detaljer

Hva gjør oss attraktive?

Hva gjør oss attraktive? Hva gjør oss attraktive? Hedmark fylke 2020 konferanse Elverum 28.februar 2012 Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Arbeidsliv Næringsliv Stedskvaliteter Lokal

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale

Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder?... På sporet av teorier,

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Kristiansand en liten storby?

Kristiansand en liten storby? Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres

Detaljer

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark Nasjonalt forum for stedsutvikling, Røst 15. juni 2016, Lene Hennum, Tfk Torget hjertet i byen møteplassen og festplassen solspeilidé 1913-2013

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010

Detaljer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Er distriktsungdom blitt urbane? Medienes betydning for bostedspreferanser og bostedsvalg

Er distriktsungdom blitt urbane? Medienes betydning for bostedspreferanser og bostedsvalg Agnete Wiborg, Nordlandsforskning: Er distriktsungdom blitt urbane? Medienes betydning for bostedspreferanser og bostedsvalg - et innspill til Distriktskommisjonen Sted, mobilitet og identitet er tre stikkord

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Forelesning i kulturplanlegging Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Disposisjon Hva er kulturplanlegging og hvorfor er det interessant i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur

Detaljer

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november 2015 Morten Clemetsen Introduksjon Konsulentens ubehag: - kan et landskap ha liten verdi? Landskapsverdi avhengig av ståsted for

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Hanne K. Jakhelln, prosjektleder Landskonferanse om stedsutvikling 2008, Bodø 1. september 15.09.2008 1 Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hovedmål

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Peter Butenschøn Nordland fylkeskommune, Leknes 20. september 2017 Noen utfordringer en kjølig høstmorgen. Lofoten og Leknes har

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 3. Desember 2013 Susanne Søholt Innvandringens bidrag til befolkningsveksten 2008

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.

Detaljer

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional

Detaljer

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune Kulturminner i by- & stedsutvikling Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?

Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører

Detaljer

Kulturarv i byenes randsoner

Kulturarv i byenes randsoner Kulturarv i byenes randsoner En studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Innlegg på konferansen Verdifull natur Miljø 2015-konferansen

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et

Detaljer

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan

Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Nyere tids kulturminner kunnskapsstatus i Nordland - betydningen av en kulturminneplan Kari Torp Larsen Mai 2016 Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Kunnskapsstatus / Status for kulturminneplaner Kommunedelplan

Detaljer

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Tettstedsutvikling Eidsvåg, Sentrumsprosjektet Tettstedsutvikling Eidsvåg, I samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommunes tettstedsutviklingsprogram. Vekstkommuneprogrammet v/john Helge Frøystad Nesset mål for kommunesenteret i Eidsvåg

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

Å sette mennesket i sentrum: en introduksjon til hvordan man kan bygge gode lokalsamfunn

Å sette mennesket i sentrum: en introduksjon til hvordan man kan bygge gode lokalsamfunn Å sette mennesket i sentrum: en introduksjon til hvordan man kan bygge gode lokalsamfunn HILDE EVENSMO Samfunnsgeograf MA, Københavns Universitet Konsulent og prosjektleder CITITEK Rådgivning og konsultasjon

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om

Detaljer

Kulturens som kraft i stedsutvikling

Kulturens som kraft i stedsutvikling Kulturens som kraft i stedsutvikling Varazdat Grigoryan (Vili), redaktør for Nordlig Regnbue Likestillings- og mangfoldspris 2012 Karl-Heinz Cegla Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kulturminner i planlegging

Kulturminner i planlegging Kulturminner i planlegging Kari Torp Larsen 10.12.2015 Foto: Peter Hamlin Kulturminne Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N Tomas Colbengtson FORTRELLINGENS KRAFT K Á T J Á Den

Detaljer

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar Byan ti kvaren Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune i Komité for miljø og byutvikling desember 2011 Johanne Gillow Konstituert byantikvar Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struktur, form og

Detaljer

Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering.

Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering. Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering. 25.10.16. Plankonferansen i Hordaland 1 Disposisjon: Levekår, helse

Detaljer

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Bærekraftig transport i en rural kontekst Bærekraftig transport i en rural kontekst Arbeidsverksted Lillestrøm 23. november 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt

Detaljer

PARKMØTE HØSTEN 2015 OSLO

PARKMØTE HØSTEN 2015 OSLO PARKMØTE HØSTEN 2015 OSLO PROGRAM 10:00-10:30 Velkommen, kort presentasjon og intro til park v/ Kristian Bjørnstad, sekretariatsleder, Norske Parker 10:30-13:15 (lunsj 12:00-12:30) Presentasjoner fra etablerte

Detaljer