Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø. Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø

Transkript

1 Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i

2 Sted slik vi har forstått sted Fysisk; bygningsstruktur, lokalisering, geografi Noe stabilt, varig, bestandig Tydelig identitet; industristedet, fiskeværet, Sørlandsbyen, bygdebyen. Er det fortsatt slik?

3

4 Noe skjer Den nye mobiliteten Det lokale og det globale Modernitet Avindustrialisering Urbanisering Rokker ved både det fysiske uttrykket og det som foregår der

5 Ikke-stedet finns det? Steder som er ribbet for identifiseringspunkter, laget for gjennomstrømming De er nøytrale, anonyme og monotone, representerer en «glatt, maskinmessig effektivitet» Steder som mangler det som gjør dem unike og forskjellige fra andre Kilder til avlokalisering og frikopling av kulturelle fenomener fra en sammenheng «Modernitetens kulturelle former har det kjennetegn at de er stedløse. De er masseproduserte og forbløffende like overalt. Det finnes flere globale kulturelle fellesnevnere i vår tid, som på konkrete måter skaper en global kultur på siden av de lokale og derved utfordrer dem. Et slikt ikke-sted er flyplassen har du sett en har du sett alle. Selvsagt er ikke flyplasser identiske, men de forholder seg til det samme grunnleggende sett av regler. Med andre ord går det an å lære seg regler og konvensjoner på ên flyplass for så og overføre dem til en annen. De kan betraktes som globale sentralbord som tilbyr et felles grensesnitt» Thomas Hylland Eriksen: Kulturelle veikryss

6 «A global sence of place» Hva er egentlig lokalt?

7 Lokalt Globalt: Er Selbu-mønsteret egentlig fra Selbu? Poenget: forståelsen av sted ikke stabilt og entydig, men komplekst og sammensatt

8 Identitetsdimensjonen Stedets identitet referer til en historisk og materiell kontinuitet Det kollektive vi på et sted, de delte oppfatningene av hva som kjennetegner stedet og dets kultur, ofte historisk forankret, og som endres langsomt Vår personlige stedsidentitet ikke entydig mens folks forhold til stedet kan være flyktig eller vi kan ha tilknytning til flere steder flerstedlige identiteter Anvendt i stedsutvikling: noe særegent, ofte historiske trekk som fornyes og rendyrkes

9 Stedidentitet: faktorer som former et steds identitet Fysiske særpreg og romlige kvaliteter: - Arkitektur og fysisk utforming - Natur og landskap - Beliggenhet - Snetralitet/lokalisering - Infrastruktur - Kommunikasjon Kultur og historie: - Tradisjoner i lokalsamfunnet - Fysisk kulturarv og miljø - Immaterielle kulturminner - Kulturliv som tilbud, opplevelser og aktiviteter - Hendelser og begivenheter som preger folk og sted - Rituelle arrangementer og Næringsliv: - Næringslivshistorie - Næringsstruktur - Handelsvirksomhet - Næringsbygg- og anlegg - Næringsarealer/Områder - Utviklingstendenser Lokalbefolkning og det sosiale liv: - Befolkningssammensetning - Verdier - Vaner og sosial praksis - Den sosiale takhøyden - Lokal mentalitet - Sosiale miljøer og nettverk - Tradisjoner for dugnader, medvirkning og fellessinnsats

10 Å velge seg et sted: Om stedsidentitet som flyktig og flerstedlig Vi kan ha mer enn en stedsidentitet eller tilknytning til sted Det moderne mennesket håndterer mange stedsidentifikasjoner på en gang Flere velger seg et sted som passer med egen identitet og livsstil! Tilhørighet til sted er ikke borte som følge av globalisering men antar nye former stedsidentiet mer kompleks!

11 Nytt fokus på sted Et mye større fokus på stedsutvikling og regionalisering i hele Europa Økt konkurranse mellom byer og regioner; viktig å posisjonere seg for å tiltrekke seg kapital, kunnskap og interessante prosjekter- viktigere å skape attraktive steder Lokal identitet og lokale særtrekk blir salgsvare gjennom branding og markedsføring Strukturelle næringsmessige endringsprosesser som endrer regionens/stedets livsgrunnlag: Det postindustrielle samfunn -fra industri til kultur Krav til større sensitivitet overfor nye livsformer og hvilke kvaliteter ved et sted ulike befolkningsgrupper verdsetter Krav til å være mer dynamiske fordi vi i stadig større grad må forholde seg til en global kontekst

12 Globalisering Branding Stedsutvikling Konkurranse Stedsidentitet

13 Jakten på det unike og autentiske Hva er særegent her hos oss? Hva særpreger stedet? Hva har vi som ingen andre har? - Interessant historie? Sterke fortellinger? - Godt bevarte kulturminner og kulturmiljøer? - Spektakulær natur? - Særegen arkitektur? - Spesielle opplevelser?

14 Hvordan forstår vi sted? Sted er noe mer enn arkitektur! Og stedsutvikling mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, aktivitet, vitalitet, bevegelse Sted er ikke stabilt! Sted både VAR, ER og BLIR Doreen Massey: Sted som møtested: er i stadig endring, det er flyktig og dynamisk, uoversiktlig og vanskelige å gripe, og oppleves forskjellig for ulike mennesker!

15 Doreen Massey: ledende stedstenker: What is spesial about place is not som romance of a pre-given collective identity or the eternity of the hills. Rather, what is special about place is precisely that throwntogetherness, the unavoidable challenge om negotiation a here-and now; and a negotiation which must take place within and between both human and nonhuman» Doreen Massey, 2005:140)

16 The Fluid City is fundamentally about a city becoming unsettled Kim Dovey

17 Hva er egentlig et sted? Et sted er ingen container det er ingen lukka boks, men tvert imot, det er Dynamisk: alltid i endring, det er åpent, flytende og porøst Mangfoldig: det oppleves forskjellig av forskjellige mennesker Komplekst: sammensatt av det bygde landskapet, nature, symboler og opplevelser

18 To forståelser: Tradisjonell oppfatning: Statisk, stabilt Lukket Faste grenser En identitet Homogent «Røtter» Lokalisert, romlig form Nyere forståelse: Dynamisk, alltid i endring, prosess Åpent Flytende/grenseløst Flere identiteter Heterogent «Føtter» Nettverk til resten av verden

19 Stedsutvikling er Sammensatte prosesser Vekselvirkning mellom materielle og symbolske endringsprosesser Stor kompleksitet Stedsutvikling handler derfor ikke bare om å produsere stedet i ny drakt det handler om stedets identitet og det handler om samfunnsbygging Slike forhandlinger kan man ikke overlate til overivrige investorer eller til enkeltgrupperinger med særlige interesser i å tilføre stedet en ny profil Stedsutvikling er derfor en prosess som må følge demokratiske regler for medvirkning og dialog

20 Hva slags steder er Kiruna, Ibestad og Vågan med dette perspektivet? Kiruna: Sveriges desidert største kommune i areal 50 ulike bygder: Kiruna by i midten Relativt liten by dominert av 1 storindustriell aktør: LKAB: Hjørnestensbedrift: ca 2000 ansatte Befolkningsnedgang kontinuerlig siden 1970-tallet: innb.

21 Stedsutvikling i Kiruna Transformasjon blir et for tamt begrep «Stadsomvandlingen» vedtatt 2004 Fravær av stabilitet Stor dynamikk både fysisk, økonomisk og sosialt Extreme Makeover

22 Hva bidrar det åpne stedsperspektivet med? Industristedet ikke eneste identitet Maskulint dominert arbeiderklasseby Hjalmar Lundbohm: etablerte LKAB 1900:mønsterbyens visjoner: forventes videreført i den nye byen Byplanen utarbeidet av byplanlegger Hallman var Sveriges først klima-tilpassede byplan Etnisk sammensatt: en av de største samiske kommunene i Norden: etniske spenninger Mobilitet: man beveger seg i et stort landskap grensen mellom by og land utydelig Rural mentalitet kombinert med industriarbeid; ut i naturen så snart man har anledning: fiske, jakt, skuter rural mentalitet : byen bare et sted for nødvendig livsopphold: livet leves i naturen Et pragmatisk folk: lite protester

23 Vågan: Svolvær og Kabelvåg: intern konkurranse om å være senteret, både historisk og delvis også i dag. Fiskeværet som ble by: Svolvær Kabelvåg: Historisk fiskerisenter Borg: Høvdingsete i Vikingtid

24 To studier: Karin Marie Antonsen: Å velge bosted i Lofoten: En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv (2011) Sarah Marie Peters: Naturbaserte aktiviteter som livstil, arbeid og grunnlag for valg av bosted i Lofoten (2014).

25 Noen poenger Livsstil som flyttemotiv: livsstilsflytting Glokal stedsidentitet Livsstilsentreprenører Det urbane i det rurale

26