Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse - Kirsten Hasvoll Foto: Peter Hamlin

Transkript

1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse - Kirsten Hasvoll Foto: Peter Hamlin

2 Lokal mobilisering, bolyst = blilyst, Smått er godt. Var? En gang satset vi på spredt bosetting, og trodde på smått er godt, button-up, lokal pedagogikk. I dag tror vi på målstyring, bestillerkompetanse, stort er godt, anbud, og vekst i folketall som eneste mål på lykke for et lokalsamfunn. Hva med begrep som tilhørighet, glede, demokrati og deltakelse. Vekst viktig for trivsel? Er antall innbyggere/størrelse så viktig? Vålerenga har vel ca beboere, Tverlandet 6000, Valnesfjord 1500 og Finnøy kanskje 150. Kabelvåg Bare for å ta utgangspunkt i noen steder jeg vet det jobbes godt med lokal mobilisering Lokal identitet. Vi bor alle i et lokalsamfunn, men stor forskjell på hvor stor bit av identiteten vår som ligger i dette. Jeg er for eksempel gift med en fra Lofoten, han knytter aldri sin presentasjon til Stamsund. Helst vil han si han er nordlending. Men nåde den som er fra Sulis og sier de er fra Fauske. Personlig er min identitet knyttet til det bysamfunnet jeg tilhører i dag, mens amerikaerne er fra sin vestlandsbygd i 5 generasjoner. Endres med alder

3 Røtter eller føtter? Vi snakker mye om røtter, men lite om føtter. Stadig flere kombinerer nasjonal og internasjonale tilhørighet, med veldig lokale røtter, gjerne de som har flyttet for lenge siden. Og mange som fremhever røtter, har tatt føttene fatt. De stedene som virkelig er flink på lokal mobilisering, har skjønt det og trekker med seg de opprinnelige, og de nye. Grenser for identitet. Identitetsgrenser. Kommunegrense vs. geografisk grense, ulik identitet til ulike grenser. Alle lokalsamfunn stort eller lite er avhengige av aktive innbyggere og medborgerskap for å ha et godt samfunn. Folkehelse og et godt samfunn er det samme. Folkehelsebegrepet er langt videre en fysisk helse og også omfatter trivsel, nærhet, hverdagsglede, tilhørighet.

4 Lang innledning for å komme til poenget: Folkehelse = trivsel, og for å få trivsel må en ha aktive og engasjerte innbyggere. Aktive medborgere er derfor en forutsetning både for god folkehelse og lokal samfunnsutvikling. Grenser og størrelse ikke er avgjørende. Men «identitetsgrenser» er viktig.

5 Hva påvirker lokal mobilisering Formelle rammer (kommunal styringssystem, lokalutvalg, bydelsutvalg, penger) Historie. Aktivitet sitter i veggene. (litt depressivt, men jeg tror det er slik) Møteplasser (arbeidsplasser, skole, naturlig sentrum, kafe, arkitektur, regulering, alderssammensetting. Folk, mangfold, nye ideer, bevegelse Frivillige organisasjoner Ildsjeler

6 Lokalutvalg eller ildsjeler?

7 Ulike tiltak for økt deltakelse og demokrati Nærdemokratiske ordninger etter geografi Gruppebaserte ordninger (eldreråd, ungdomsråd, råd for funksjonshemmede, innvandreråd, idrettsråd) Representativitetet og antall valgte. (spesielt kommunestyre) Planprosesser Brukermedvirkning Lokaldemokrati i skolen (FAU), beboerråd Lokalavis styrker demokratiet (Lofoten, Salten, Herøy) Innbyggerforslag Innbyggernes time. Barnas kommunestyre Frivillig sektor tilrettelegging Bli-kjent-ordninger, velkommen-ordninger Samarbeid med næringslivet E-demokrati, Kahoot

8 Alle disse er viktige

9

10 «Nærdemokratiske ordninger» kan grovt deles inn i tre hovedkategorier: Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Organ med delegert beslutningskompetanse (avgjørelsesmyndighet) og tjenesteansvar Bydelsutvalgene i Oslo, lokalutvalgene i Bodø, nærmiljøutvalgene på mindre steder (Helligvær). Stor variasjon. Eks fra Bodø, som er det eneste jeg kjenner godt. (Mørkved vs Tverlandet, ikke sentrum)

11 Innvandrerråd i Nordland fylkeskommune?

12 Barnas bystyre Framtidas aktivist

13 Viktige spørsmål - Utfordringer Geografisk inndeling Lokaldemokrati i et flerkulturelt samfunn Lokaldemokrati i et stadig eldre samfunn Lokaldemokrati uten ungdom Lokaldemokrati uten ildsjeler Lokaldemokrati i områder uten felles identitet Ikke tenke for formelt, tenk reellt. Se samlet på alt, ikke opprett det ene etter det andre, men kople de sammen, for eksempel alt i lokalutvalg. Helhet Forankring, forankring, forankring (eks. Danmark) Stille spørsmål om arbeidsoppgaver og formell beslutningsmyndighet (festkomite?) Valgordning Bevisst holdning og samspill med frivillige organisasjoner og ildsjeler

14 Hva avgjør om et lokalutvalg/grendelag lykkes? Forankring, etterspørsel, aktiv støtte og oppmerksomhet fra kommunestyret og rådmann Ressurser (tid, oppmerksomhet, penger) Tydelig Mandat

15

16 Veileder i lokaldemokrati er-og-regioner/ kommunereform/ Verktoy/lokaldemokrati/id /