1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg"

Transkript

1 1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg 2 Mål for fagskoleutdanning i eldreomsorg Fagskoleutdanning i eldreomsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innen eldreomsorgen. Utdanningen har et klart brukerperspektiv. Og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg breddekompetanse innen eldreomsorg. Studiet skal bidra til at studentene reflekterer over egen praksis og i noen tilfeller avlærer tidligere praksis i forhold til ny kunnskap de tilegner seg i løpet av denne studietida. Studiet skal også bidra til at studentene utvikler et faglig og etisk engasjement knyttet til eldreomsorgen. Andre mål for utdanningen er: Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom, hvilke akutte sykdommer og skader eldre kan få og hvilke progredierende og kroniske sykdommer som er vanlig i alderdommen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har utviklet bred forståelse for hvordan aldersdemens, psykiske lidelser og sorgreaksjoner arter seg hos eldre mennesker. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i i eldreomsorg kan bidra m ed forebygging av sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksette hjelpetiltak. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i eldreomsorg har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. Det skal legges særlig vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljøet. Veiledning til mestring og nye arbeidsmønstre for den eldre er en sentral del av yrkesutøverens kompetanse Kommunene har et basisansvar for tjenestetilbudet for eldre mennesker. Den enkelte brukers/pasients behov for hjelp skal avgjøre hvilke tilbud som kan gis. Denne forståelsen vil studiet legge vekt på. Studentene må være innstilt på å arbeide kritisk med egen være- og jobbmåte. Dette skjer gjennom aktiv deltagelse i de forskjellige læringsformene som fagskolen anvender. Utdanningen skal kvalifisere til arbeid med eldre mennesker og dette betyr at studentene skal utvikle/videreutvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sine evner til å samarbeide med brukere/pasienter, pårørende, andre

2 yrkesgrupper og lærlinger. Videre omfatter kompetanseutvikling både forebygging, vedlikehold, behandling og rehabilitering i forhold til eldre mennesker. Utdanningen skal bidra til å sikre den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets behov for ny kompetanse i forbindelse med nye oppgaver og utfordringer i helse- og sosialsektoren. 2.1 Organisering og omfang Planene for denne fagskoleutdanningen består av: en modul med felles innholdsdel tre faglige moduler en fordypningsmodul Modulinndeling Felles innholdsdel De fagspesifikke moduler til sammen Fordypningsmodulen Til sammen 9 uker 21 uker inkludert praksis 8 uker inkludert praksis 38 uker Modulene har således en samlet normert studietid på ett år Organisering av studiet Notodden ressurssenter tenker seg å tilby denne utdanningen som et deltidsstudium over to år (76 uker). Praksis er en obligatorisk del av studiet; den utgjør cirka 25% av studietiden, minimum 10 uker. Undervisningen i modulene vil være lærerveiledet samlinger, og noe selvstudium (se under hver modul for mer detaljert organisering). 2.2 Fagspesifikke del Modul 1. Felles innholdsdel 1. Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet 1a. Innledende tema 1b. Etikk 1c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 2. Samfunnsfaglige emner 2a. Stats- og kommunalkunnskap 2b. Sosiologi, sosialantropologi og psykologi Modul 2. Aldring og sykdommer 1. Aldring og eldre menneskers livsvilkår 1a. Normal aldring 18 uker 14 uker

3 1b. Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv. 2. Somatiske sykdommer relatert til høy alder 2a. Akutte sykdommer og skader hos eldre, diagnostikk og behandlingsprinsipper 2b. Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper 3. Aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre 3a. Utvikling av aldersdemens 3b. Depresjon og forvirringstilstander Modul 3. Forebygging, rehabilitering og omsorg 1. Forebyggende arbeid i forhold til eldre 1a. Ernæring og mosjon 1b. Mestring og sosialt nettverk 1c. Ulykkesforebyggende arbeid 2. Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid 2a. Rehabiliterende tiltak 2b. tiltak av vedlikeholdende karakter 3. Omsorg og verdighet 3a. Eldre menneskers opplevelser og reaksjoner Modul 4. Organisering og yrkesutøvelse 1. Organisering av helse- og sosialtjenesten 1a. Helse og sosiallovgivning 1b. Organisering av eldreomsorgen 2. Yrkesutøvelse og arbeidsmåter 2a. faglige rammer og tilnærminger 2b. Bruker- og pårørendeperspektiv 2c. Kommunikasjon og tverrfaglighet 2d. Etikk og verdier 2e. Veiledning Modul 5. Fordypning 14 uker 14 uker 16 uker 2.3 Målsetting for modul 1. Felles innholdsdel Måloppnåelse er utformet i forhold til kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. Begrunnelsen for dette er at teori, holdninger og ferdigheter ikke kan sees adskilt fra samspillet med pasienter/brukere, pårørende og andre yrkesgrupper. Modulens målsetting er derfor at studenten tilegner seg nye kunnskaper som de så å si får ut i hendene, og at studenten reflekterer over egen yrkesutøvelse. Etter å ha gjennomført modul 1 skal studenten

4 Kunnskapsmål Ha kunnskap om hvordan helsefagenes historie og utvikling har hatt betydning for dannelsen av en moderne velferdsstat og hvordan utviklingen av velferdsstaten har hatt betydning for helsefagenes utvikling Kjenne til helse- og sosialfaglige yrkesgruppers arbeidsoppgaver og plassering innenfor offentlig sektor Kjenne til ulike begreper og teorier innenfor helse- og sosialfagene. Ha kunnskap om IKT og anvendelsen av ulike programmer knyttet til kommunikasjon og dokumentasjon Ha kunnskap om ulike etiske teorier og prinsipper og den betydning etikken har i møtet med pasienten Ha kunnskap om verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer innen offentlig omsorgstjeneste Ha kunnskap om kommunikasjonsteori og hvordan kommunikasjon påvirker samhandling med pasienter og brukere, samt kommunikasjonens betydning knyttet til konfliktløsning Ha kunnskap om samhandling med andre yrkesgrupper Kjenne til lovverk og forskriftet knyttet til offentlig helsetjeneste Kjenne til kvalitetssikringssystemer for offentlig omsorg og egen rolle i forhold til dette Ha kunnskap om de ulike forvaltningsnivåene innenfor helse- og sosialsektoren og kunne veilede pasienter/brukere i forhold til dette Ha kunnskap om hvordan mennesker og samfunn gjensidig påvirker hverandre Ha kunnskap om hvordan individuelle og gruppers psykologiske prosesser påvirker atferd og samhandling Ha kunnskap om nettverksteorier Ha kunnskap om familien som sosial og kulturell institusjon Ha kunnskap om normalitet og avvik Ha kunnskap om makt og avmakt, tvang og kontroll Ha kunnskap om utviklingsteorier og livsløp Ha kunnskap om holdninger, forsvarsmekanismer og kriseteori Holdningsmål Ha respekt for ulike yrkesgrupper og se verdien av tverrfaglig samarbeid Ha innsikt i hvordan menneskesyn og ulike forståelsesformer kan påvirke holdninger og handlinger i en tverrfaglig tilnærming Ha forståelse for yrkesetiske prinsipper i samhandling med pasienter og brukere Være bevisst betydningen av tillit i kommunikasjonen med pasienter/brukere Ha forståelse for at helsefaglig arbeid er hjemlet i forhold til lovverk

5 Ha forståelse for egen rolle og ansvar knyttet til kvalitetssikring Ha forståelse for helse- og sosialpolitiske føringer knyttet til ulike forvaltningsnivåer og være bevisst betydningen av en kritisk holdning overfor tiltak som skal ivareta pasienter/brukere Vise respekt for brukere uavhengig av sosial, kulturell, religiøs og politisk tilhørighet Være bevisst det sosiale nettverkets betydning i forhold til pasienters/brukeres livskvalitet Være bevisst sin egen makt som pleier Ferdighetsmål Ha kunnskap om og samarbeide med andre yrkesgrupper og vite hvordan samarbeidet med disse er organisert Kunne ta utgangspunkt i brukerens behov, planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de menneskene det gjelder Ha evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver Ta medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndigheter om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold Bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får egnet tilbud Ha ferdigheter i å praktisere taushetsplikt og opplysningsplikt på en rettslig korrekt og etisk forsvarlig måte Utvikle evnen til å reflektere over og begrunne handlinger ut fra forståelsen av egen atferd og i ulike relasjoner, samt lære å handle etisk reflektert i samspill med bruker, pårørende og kollegaer/lærlinger Kunne se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys Anvende IKT som arbeidsredskap og trene på god/passende språkbruk i dokumentasjonsøyemed Finne fram i aktuelt lovverk Orientere og veilede brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten, samt hjelpe til med å kontakte disse Følge gjeldende regelverk for helse-, miljø- og sikkerhet Ha en atferd som ivaretar alle pasienter/brukere på en respektfull måte Samhandle med ulike personer/grupper i pasienters/brukeres nettverk 2.4 Modul 2. Aldring og eldre menneskers livsvilkår. Denne modulen har som formål at studentene skal ha kunnskap om normale aldringsprosesser og eldres sykdommer ut fra demografiske og kulturelle perspektiv, samt utvikle forståelse for betydningen av rolleendringer som skjer i alderdommen. Studentene skal ha kunnskap om symptomer, diagnostikk,

6 behandlingsprinsipper og omsorg ved kroniske sykdommer, aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre Måloppnåelse er utformet i kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. Ved endt gjennomgang av modul 2 skal elevene ha nådd følgende mål: Kunnskapsmål Ha kunnskap om fysisk, psykisk, sosial og åndelig aldring Ha kunnskap om aldring i et flerkulturelt perspektiv Se kunnskap om synet på aldring og eldre i et historisk perspektiv Ha kunnskap om funksjonshemming og aldring Ha kunnskap om eldre mennesker med psykisk utviklingshemming Ha kunnskap om døden og sette synet på døden i historisk/kulturelt perspektiv Se betydningen av individets erfaringer i alderdommen Ha kunnskap om befolkningsutvikling Ha kunnskap om eldres levekår og livskvalitet Ha kunnskap om roller og rolleendringer i alderdommen Ha kunnskap om eldres posisjoner og påvirkningsmuligheter i samfunnsliv og politikk Ha kunnskap om eldres bruk av helsetjenester i sykehus og i kommunehelsetjenesten lokalt og nasjonalt Ha kunnskap om sansesvikt, akutte og kroniske sykdommer, funksjonssvikt og skader relatert til høy alder Ha kunnskap om symptomer ved sykdommer hos eldre Ha kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper og differensialdiagnostiske problemer Ha kunnskap om årsaker, symptomer og behandling/miljøtiltak ved ulike typer aldersdemens Ha kunnskap om årsaker, symptomer og behandling ved depresjoner og forvirringstilstander hos eldre Ha kunnskap om medikamenter og medikamenthåndtering Ha kunnskap om eldres bruk av medikamenter og virkning/bivirkninger Holdningsmål Være bevisst egne holdninger til eldre, friske og syke, og hvordan disse vil kunne påvirke pasient/brukers opplevelse og mestring av egen situasjon Være bevisst at egne holdninger til aldring, eldre og syke eldre medvirker til samfunnsholdninger som kan opprettholde myter og feiloppfatninger av både friske og syke eldre

7 Være bevisst at ulike eldre pasienter opplever sykdom ulikt og at personenes behov derfor kan være forskjellige Ta hensyn til den enkelte pasients behov når det gjelder selvstendighet og uavhengighet Være bevisst behovene for støtte og avlastning pårørende av hjemmeboende demente personer kan ha. Være bevisst betydningen av hvordan tilstrekkelig informasjon om sykdom og behandling gis i forhold til eventuell sansesvikt hos pasient Se betydningen av tverrfaglig samarbeid og være åpen for å lære av kollegaer Se betydningen av å veilede kollegaer og lærlinger Ferdighetsmål Ha kunnskap om eldre menneskers situasjon i dagens samfunn Utvikle forståelse for og betydningen av rolleendringer som skjer i aldredommen Ha kunnskap om syke eldres komplekse sykdomsbilder og utvikle evnen og vilje til å observere pasientens/brukers tilstand Kartlegge pasientens/brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med pasienten/bruker og kollegaer/lærlinger Rapportere og dokumentere utførte og ikke utførte tiltak Iverksette smertelindrende tiltak innen sitt kompetanseområde Vurdere og reflektere over eget arbeid og foreslå forbedringstiltak Utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte pasients/brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet Bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak Utføre grunnleggende sykepleie- og miljøtiltak overfor mennesker med ulike former av demens Støtte og avlaste pårørende til hjemmeboende demente pasienter Håndtere aggressive og truende pasienter/brukere Utføre grunnleggende sykepleie- og miljøtiltak overfor eldre mennesker med psykiske lidelser I samarbeid med kollegaer informere pasient/bruker om aktuelle aspekter vedrørende personens sykdom I samarbeid med kollegaer pleie alvorlig syke og døende på en måte som gir pasienten og pårørende trygghet og tillit Følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler

8 2.5 Modul 3. Forebygging, rehabilitering og omsorg Pleie og omsorg til syke eldre dreier seg i stor grad om forebygging, rehabilitering og vedlikehold. Vedlikehold av funksjoner er avgjørende for at mange syke eldre til en viss grad kan oppleve mestring og en meningsfull tilværelse uten for mye ubehag. Denne modulen skal på den ene siden medvirke til at studentene får et bevisst forhold til begreper og teorier knyttet til rehabilitering og på den andre siden skal den bidra til studentene ser kompleksiteten og nyanser i de eldre pasientenes sykdommer og omsorgsbehov. Derfor skal de oppøve en nysgjerrig holdning og et overblikk og tilegne seg kunnskap om forebygging, rehabilitering, vedlikehold og omsorg som kan hjelpe dem til å være fleksible og konsistente i sin yrkesutøvelse. Måloppnåelse er utformet i kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. Etter endt gjennomgang av modulen skal eleven Kunnskapsmål Ha kunnskap om grunnleggende teorier og begreper knyttet til forebygging og rehabilitering Ha kunnskap om forebyggende, vedlikeholdende og rehabiliterende arbeid blant friske og syke eldre Ha kunnskap om ernæring hos friske og syke eldre Ha kunnskap om viktigheten av mosjon hos friske og syke eldre Ha kunnskap om eldres nettverk Ha kunnskap om eldre menneskers opplevelse og reaksjoner i forbindelse med kronisk sykdom og det å være hjelpemottager Ha kunnskap om eldre menneskers opplevelse og reaksjoner i forbindelse med akutt sykdom Ha kunnskap som kan hjelpe pasienten til å kartlegge egne behov og sette seg oppnåelige mål Ha kunnskap om sorg og sorgreaksjoner Ha kunnskap om krise og tapsreaksjoner Ha kunnskap om pårørendes opplevelser og reaksjoner Ha kunnskap om omsorg ved livets slutt Ha kunnskap om viktigheten av konsekvens i pleien/omsorgen til pasientene for at ønskede mål kan oppnås på best mulig måte for pasienten Holdningsmål Være bevisst betydningen av å kjenne til teorier og begreper knyttet til rehabilitering

9 Ha evne til å sette seg inn i eldre menneskers opplevelser og konsekvenser av aldring og sykdom Være bevisst hvilken betydning familie og sosialt nettverk kan ha i forhold til pasientens/brukers livskvalitet Være klar over hvordan sykdom og nedsatt funksjonsevne kan redusere pasientens selvbilde Være bevisst betydningen av at pasienten/brukeren opprettholder selvstendighet og uavhengighet Være bevisst at ulike pasienter/brukere opplever sykdom ulikt og at de kan ha forskjellige strategier i mestring av sykdom og funksjonshemminger Være klar over betydningen av lovverk og pasientrettigheter og hvordan disse bidrar til å sikre pasientens/brukers rettsikkerhet Forstå at mennesker i krise og sorg kan ha ulike reaksjonsmønstre og at dette innebærer toleranse for ulike typer atferd hos pasienten/brukeren Ha forståelse for at krise og sorgreaksjoner kan ramme hele familien Ta hensyn til den enkelte pasientens/brukerens behov når det gjelder selvstendighet og uavhengighet Være bevisst betydningen av å samarbeide på tvers av nivåene og med ulike faggrupper Ha respekt for andre yrkesgrupper og profesjoner og se sin egen yrkesrolle som en viktig del av et tverrfaglig tjenestetilbud til pasienten/brukeren Utvikle seg faglig og personlig, og styrke evnen til videreutvikling Ferdighetsmål Anvende teorier og begreper som grunnlag for samhandling med pasienten/bruker, familien, andre yrkesgrupper og nettverk Være i stand til å kommunisere og samhandle med de ulike deltagerne i rehabiliteringsprosessen Kommunisere og samhandle med pasienten/brukeren på en slik måte at vedkommende kan bli i stand til å finne egne behov og sette seg oppnåelige mål Legge de fysiske omgivelsene til rette slik at pasienten/brukeren kan mestre mest mulig selv Sammen med andre yrkesgrupper delta i vedlikeholdstrening og opplæringstiltak for bevaring/gjenvinning av ferdigheter og mestring i daglige gjøremål (ADL) På en respektfull måte motivere til endringer av vaner og holdninger hos pasient/bruker som hindrer ønsket og hensiktsmessig aktivitet Legge til rette for trivselsfremmende tiltak Informere om og vise til pasientorganisasjoner og interesseorganisasjoner

10 I samarbeid med aktuelle fagpersoner veilede og lære opp til bruk av hensiktsmessig utstyr Identifisere og forebygge fallulykker og andre hjemmeulykker hos eldre pasienter/brukere Observere, identifisere og rapportere mishandling og vold mot eldre, og sammen med kollegaer og andre yrkesgrupper iverksette forebyggende tiltak Identifisere feilernæring og underernæring hos eldre og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse Tilberede måltider som ivaretar pasientens/brukerens helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring for eldre mennesker Kjenne til forskjellige typer kosthold blant norske minoriteter og legge til rette for at de får måltider som ivaretar pasientens/brukers identitet, helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring Observere og legge til rette for god tann- og munnhygiene hos pasientene/brukerne Sammen med kollegaer anvende kunnskaper om kommunikasjon og krise/sorgteori overfor mennesker som er i krise og sorg Sammen med kollegaer, informere og gi omsorg til pårørende Sammen med kollegaer gi god sykepleie i terminalfasen Informere, undervise, veilede og støtte lærlinger og andre pleiere/ kollegaer slik at konsekvensen i tiltakene blir opprettholdt 2.6 Modul 4. Organisering og yrkesutøvelse Fagskoleutdannede pleiere arbeider på mange arenaer og derfor blir rammene for yrkesutøvelsen forskjellige. Hensikten med denne modulen er blant annet å bevisstgjøre pleierne på de rammene de arbeider innenfor og på den måten blant annet gjøre dem i stand til å foreslå oppnåelige mål og iverksette konkrete og realistiske tiltak i de kontekstene de arbeider i. I tillegg til kunnskap om organisering av kommunehelsetjenesten, får de også kunnskap om geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Videre får de kunnskap om diverse individuelle planer og arbeidsverktøy som finnes i ulike kommuner for å sikre at pasientene får den faglige oppfølgingen de har krav på. Dessuten tilegner studentene seg kunnskaper om helse- og sosiallovgivning som gjør dem i stand til å medvirke til at eldres rettsikkerhet ivaretas. Til slutt kan denne modulen bidra til at studentene nøster opp noen av de løse trådene de har hatt under studiet. Kunnskapsmål

11 Ha kunnskap om lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og eldreomsorgen Ha kunnskap om eldres lovbaserte rettigheter Ha kunnskap om standarder og forskrifter vedrørende kvaliteten på eldreomsorgen Ha kunnskap om ulike individuelle planer og kunne anvende dem Kjenne til organiseringen av eldreomsorgen i noen kommuner Ha kunnskap om geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Ha kunnskap om hvordan samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten kan foregå Kjenne til lovregulerte og tilrettelagte boliger Ha kunnskap om samordning av tjenester Kjenne til ulike frivillige organisasjoner Ha kunnskap om ledelse Ha kunnskap om yrkesutøvelse og arbeidsmåter Ha kunnskap om bruker- og pårørendeperspektiv Ha kunnskap om kommunikasjon og tverrfaglighet Ha kunnskap om etikk og verdier Ha kunnskap om veiledning Holdningsmål Være bevisst betydningen av å kjenne til helse- og sosiallovgivning og lover som omhandler eldreomsorgen spesielt Være bevisst at eldre har lovbaserte rettigheter Være bevisst at det finnes ulike individuelle planer og se betydningen av å bruke dem for å sikre faglig kvalitet i arbeidet Være bevisst verdien av å kjenne til organiseringen av eldreomsorgen på kommunenivå Være klar over at organiseringen av eldreomsorgen på kommunenivå setter rammer for yrkesutøvelsen Være bevisst at det finnes tilbud i spesialisthelsetjenesten for eldre Se betydningen av å delta i samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten Se verdien av at det finnes tilrettelagte boliger for syke eldre Se betydningen av frivillige organisasjoners arbeid blant eldre Se verdien av å ha kunnskap om veiledning og ledelse for dermed å kunne gjøre en bedre jobb Se verdien av å ha kunnskap om yrkesutøvelse og arbeidsmåter Se verdien av brukermedvirkning Være bevisst betydningen av å ha kunnskap om pårørendes situasjon Se betydningen av å ha kunnskap om etikk og verdier

12 Ferdighetsmål Hjelpe eldre og pårørende til å finne fram i lover som gjelder for dem og anvende lover i situasjoner der det er påkrevet Utføre pleie og omsorg i tråd med de standarder som er satt for eldreomsorgen Kunne lese og skrive i individuelle planer på en korrekt måte og delta aktivt i ajourføring og evaluering av planene Delta aktivt i muntlige rapportsituasjoner Utvikle evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer Ta initiativ til kontakt med geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste der det viser seg å være nødvendig Samarbeide med frivillige organisasjoner der det er hensiktsmessig Bruke kunnskap om ledelse i arbeidet Bruke kunnskap om veiledning i arbeidet med å veilede pasienter, pårørende, kollegaer og lærlinger Organisere og utføre arbeidet på hensiktsmessige måter i forhold til den sammenhengen det blir utført i Gi pasient/bruker mulighet til å delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet Observere pårørende og samarbeide med dem på en mest mulig hensiktsmessig måte for dem Bruke kunnskap om etikk og verdier i eget arbeid og være i stand til å reflektere over utførelsen av eget arbeid med bakgrunn i denne kunnskapen Vise evne til å reflektere over og begrunne handlinger ut fra forståelsen av egen atferd og i ulike relasjoner, samt handle etisk reflektert i samspill med bruker, pårørende og kollegaer/lærlinger. 2.7 Modul 5. Fordypning Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis Etter gjennomført og bestått modul skal studenten Anvende kunnskap fra de ulike modulene, som fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, samt anvende personlige yrkeserfaringer og kompetanse i samspill med pasient/bruker og pårørende Vise observasjoner i praksis som har relevans i forhold til studieplanens mål og bruke dem Systematisere og fomidle erfaringsbasert kunnskap Anvende retningslinjer for oppgaveskriving på en korrekt måte Formulere en problemstilling fra et valgt temaområde Presentere sin oppgave i seminarform

13 Studentene skal oppmuntres til selvstendig arbeid og faglig fordypning, der evnen til kritisk tenkning, selvstendig refleksjon og vurdering blir vektlagt. Studentene trenes også i å finne og anvende kilder, og øves i skriftlig framstilling og kildehenvisning. Dessuten kan studenten via oppgaven utvikle evnen til kritisk tenkning i forholdet teori og praksis. Studentene vil under hele utdanningen stimuleres og trenes i samarbeid med pasienter/brukere og kollegaer. Ved å legge fram fordypningsoppgavene for hverandre i seminarform kan det bidra til en åpen holdning til kollegaers kunnskaper og innsikter og en selvfølgeliggjøring av faglig samarbeid. 3 Undervisningsmetoder Hensikten med utdanningen er at studentene tilegner seg teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, i tillegg til at noe avlæring av tidligere praksiser kan forekomme. Fagskoleutdanningen forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Mange av dem arbeider i større eller mindre stillinger innen eldreomsorgen mens de tar denne utdanningen. Dette gir gode muligheter til å engasjere studentene underveis i oppgaver som prøves ut på egen arbeidsplass. Slike oppgaver er det også spennende at studentene får dele når de møtes i basisgrupper eller til samlinger på skolen. Voksne studenter med yrkeserfaring sitter inne med mye erfaringskunnskap som de i løpet av studiet kan få hjelp til å sette ord på. Ved å språkliggjøre erfaringene er de bedre i stand til å tilegne seg ny kunnskap i de sammenhengene de arbeider i, og de får på den måten en trygghet som bidrar til økt engasjement og kreativitet i det daglige arbeidet. Undervisningsformene vil variere mellom problembasert læring, ansvarsbevisst læring og erfaringsbasert læring. Selvstudier, lærerveiledet studier og nettstudier vil omfattes av de ulike undervisningsformene. Problembasert læring vil blant annet foregå som prosjektoppgaver knyttet til situasjoner i praksisfeltet. Ansvarsbevisst læring forutsetter at studentene aktivt søker kunnskap på ulike læringsarenaer. Ansvar for egen læring betyr at studentene samhandler aktivt med personer i fagmiljøet for å kunne skaffe seg nødvendig informasjon og kunnskap. Det er skolens oppgave å støtte og hjelpe studentene i forhold til dette. Ansvar for egen læring innebærer også at studentene på eget initiativ gjennomfører oppgaver og arbeidskrav som står i studieplanen. Det betyr blant annet at studentene søker veiledning på eget initiativ når det er behov for det, i tillegg til den obligatoriske veiledningen. Studentenes erfaringer og praksiserfaringen studentene får gjennom utdanningen, kan bidra til økt refleksjon og handlingskompetanse. Basisgruppene etableres ved studiets oppstart og er permanente gjennom hele studietiden. Sammensetningen tar hensyn til geografisk tilhørighet, og dannes

14 gjennom et samarbeid mellom studenter og lærere. Basisgruppene er ment å være en arena der sentrale og praksisnære problemområder diskuteres og bearbeides. Lærerveiledning gis i basisgruppene når studentene er samlet til undervisning eller via læringsverktøyet Forum i ClassFronter. Forum gjør det mulig for studenter og lærere å kommunisere med hverandre i forhold til arbeidskrav og temaer som drøftes i basisgruppene. Basisgruppene er også et utgangspunkt til å fokusere på gruppeprosesser, som er en del av kunnskapen de skal tilegne seg i løpet av denne fagutdanningen. Seminarer kan være nyttig når en ønsker å belyse et tema fra flere synsvinkler og med ulike pedagogiske virkemidler. Metoden passer særlig godt i sammenhenger der praksisfeltet inviteres til å delta, og når det engasjeres gjesteforelesere med spesielle kunnskaper innen et emneområde. Det utarbeides en opplæringsplan for studiet. Studentene vil ha mulighet til å påvirke planens innhold og organisering under forutsetning av at forslagene er i tråd med studiets fagplan. Planen skal ha en oversikt over datoer, temaer på samlinger og nett samt forventet arbeidskrav og progresjon. Fagskoleutdanningen krever at studentene er strukturerte og målbevisste. En individuell studieplan kan være et hjelpemiddel til å strukturere studiet. Studenten kan få hjelp av studieveileder/faglærer til å utarbeide en individuell studieplan. Hver student skal ha veiledningssamtaler med en fast studieveileder. Den individuelle studieplanen og studentens studiesituasjon skal være utgangspunkt for veiledningssamtalene. Dette skal skje minst en gang per semester. I tillegg vil studenten få individuell veiledning i praksisperioden. En viktig forutsetning for læring er at studenten føler seg møtt og ivaretatt, Veiledningssamtalen skal søke å møte dette behovet. Samtalene er viktige for å fange opp eventuelle problemer som oppstår i studieperioden. Selv om undervisningsformene går inn i hverandre i de forskjellige modulene foreslår vi likevel her noen metoder for hver modul: 3.1 Undervisningsmetoder og arbeidsformer for modul 1 Temaene i modul 1 favner vidt og siden dette er oppstart av studiet vil ulike pedagogiske tilnærminger anvendes for å bidra til at studenten kan delta aktivt for å integrere fagstoffet fra denne modulen i eget fagfelt. En del av studentene har yrkespraksis innen eldreomsorgen. Det er derfor viktig at arbeidsformene er knyttet til studentenes egne erfaringer og at problemstillinger fra praksisfeltene blir dratt inn i teoristoffet i modul l. Arbeidsformene bør være med på å støtte studentenes egne initiativ. Siden modulen er en teoretisk innfallsvinkel til resten av studiet vil metoder som forelesninger, dialogundervisning, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og lignende bli benyttet. Det er viktig at studentene får en god start og at de er

15 trygge i rollen som student og får tid til å bli kjent med hverandre, og disse undervisningsmetodene kan gi mulighet til det. Metoder som problembasert læring (PBL) og prosjektarbeid vil benyttes. Gjennom PBL vil studentene ta del i sin egen utvikling av kunnskap. Ved å arbeide i basisgrupper kan de trekke på hverandres kunnskap og forståelse. Problembasert læring er en studentsentrert læringssituasjon hvor lærer har rollen som veileder. Studentene vil bruke ClassFronter som gjør det mulig for studentene å kommunisere med faglærer og hverandre. Dessuten kan studentene fortløpende få veiledning på oppgaver og de kan levere inn oppgaver. Skolen ønsker også å benytte mappevurdering. Mappevurdering er like mye en læringsform som en vurderingsform og denne arbeidsmåten ønsker vi å videreutvikle. Vi ser det som spesielt fruktbart at studentene ved fagskolen bruker denne formen siden mange av dem har praksiserfaring allerede og at en del av utdanningen går ut på å sette ord på allerede eksisterende kunnskap. Mappevurdering gir studentene en aktiv rolle. Den samlende dokumentasjonen viser innsats, framskritt og prestasjoner gjennom studieperioden. Refleksjon over faglige problemstillinger og egne læringsprosesser vektlegges. Det er satt av perioder med selvstudium. Mapper kan ha ulike funksjoner. Læringsmappe brukes som et arbeidsredskap gjennom studiet, men inngår ikke direkte i evalueringen. Vurderingsmappe innebærer at studentene i samarbeid med veileder samler oppgaver og lignende i en egen mappe. Dette innholdet skal legges fram til vurdering. Modul 1 avsluttes med 5 timers individuell skriftlig eksamen. 3.2 Undervisningsmetoder og arbeidsformer i modul 2 I denne modulen vil undervisningen foregå i form av samlinger, møter i basisgruppene og IKT- støttet undervisning. Arbeidsformene på samlingene vil være dialog, forelesning, film og gruppeframføringer/rollespill. Dessuten vil veileder legge opp til utveksling av erfaringskunnskap og diskusjoner i basisgruppene. Hvordan undervisningsmetodene skal anvendes vil være avhenging av mange faktorer som blant annet temaene på samlingene og studentenes ønsker og behov. Arbeid i basisgruppene vil være et viktig tillegg utover samlingene. Dette kan foregå ved at studentene møtes via nettbasert kommunikasjon. Arbeidskravet i modulen vil være en prosjektoppgave som basisgruppen skal framstille på seminar. Presentasjonen vil bli vurdert gjennom dialog med medstudenter og lærere. Prosjektoppgaven skal ligge i vurderingsmappe. 3.3 Undervisningsmetoder og arbeidsmåter for modul 3 Kunnskap om rehabilitering tar utgangspunkt i teorier og begreper for å få forståelse for hva som menes med rehabilitering. I tillegg er det viktig at

16 studentene anvender kunnskap fra modul 2 om normal aldring slik at de ser hvor sårbare syke eldre kan være i en rehabiliteringsprosess. Parallelt med rehabiliteringsprosessen må studentene se viktigheten av forebyggings- og vedlikeholdsaspekter i pleien og omsorgen av syke eldre. Det er viktig at studentene får kunnskap om hvordan pasienter og pårørende føler at de blir ivaretatt i forhold til forebygging og rehabilitering. Undervisningsformene vil derfor variere i form av forelesninger, samtaler, arbeid i basisgruppene, nettstøttet undervisning, ekskursjoner, kontakt med både egen praksis og andre praksisarenaer, brukergrupper og interesseorganisasjoner og offentlige organisasjoner som NAV. Arbeidskravet i modulen er at studentene skal gjennomføre gruppe og individuelle arbeider. Disse arbeidene avsluttes med framlegg eller egenrefleksjon. Studentene samler arbeidene i læringsmappe/vurderingsmappe. 3.4 Undervisningsmetoder for modul 4 I denne modulen skal studentene fokusere på og utvikle evne til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal også utvikle/videreutvikle kompetanse i å etablere relasjoner med eldre mennesker og deres pårørende og å gi omsorg. Undervisningsformene vil også her variere mellom dialoger, forelesninger og rollespill. Dessuten kan det være aktuelt å få inn personer utenfra både brukere og pårørende. I denne modulen skal studentene ha deler avpraksistiden sin, og da er det aktuelt at det arrangeres seminarer og gis anledning til gruppearbeid. Modulen avsluttes med 5 timers individuell skriftlig eksamen 3.5 Modul 5 Fordypningsoppgave Arbeidet med denne oppgaven legges til siste semester og studentene skal fortrinnsvis arbeide i grupper. Fordypningen innebærer at studentene skal utvikle og systematisere kunnskap fra brukerrettet problemområder innen eldreomsorg. Dette innebærer en metodisk tilnærming til informasjonsinnhenting og kunnskapsutvikling med brukerperspektivet for øyet. Studentene skal velge tema for oppgava og arbeide fram en problemstilling innen temaet. De skal også levere en framdriftsplan som inneholder metodevalg og litteraturliste. Dette skal godkjennes innen en tidsfrist under arbeidets innledningsfase. Ved innhenting av data skal tillatelse innhentes på forhånd. Det gis cirka 6 timer veiledning pr oppgave av studiets lærere. Studentene er ansvarlige for å avtale veiledningstid og være forberedt til veiledningen. Fordypningsoppgaven skal leveres til faglærer og hver enkelt student skal forsvare den muntlig. 4 Praksisordninger

17 Praksis varer i 10 uker og er en obligatorisk del av utdanningen. Praksisperioden kan legge grunnen for fordypningsoppgaven som kommer etterpå. Praksisundervisningen skjer i samarbeid med praksisfeltet. I tillegg til at flesteparten av studentene kan ha arbeid i ulike institusjoner for eldre under utdanningen, vil skolen ta initiativ til å finne praksisplasser hvor studentene kan få kontakt med andre arenaer innen eldreomsorgen enn dem de arbeider i til daglig. Aktuelle praksisplasser her er sykehjem, skjermede enheter, rehabiliteringsavdelinger, eventuelt palliative enheter, hjemmesykepleie og sykehus. Skolen forsøker å finne praksisplasser nær studentenes bosted. Praksis skal gi mulighet til faglig utvikling og refleksjon. Det er derfor viktig med kontinuitet i veiledningen. En viktig forutsetning for at praksisperioden skal bidra til faglig utvikling er at studenten har mulighet til å utvikle relasjonelle bånd med veileder, pasienter pårørende og andre yrkesgrupper. Eldre syke pasienter har mange og komplekse behov. Det er viktig at studenten i praksisperioden øves opp i samhandling med andre yrkesgrupper slik at tverrfagligheten i tilbudet ivaretas. 4.1 Krav og mål knyttet til praksisperioden Praksisperioden skal medvirke til at studenten opplever seg som en viktig deltager i den tverrfaglige tilnærmingen til den syke eldre pasienten. Skal praksisundervisningen oppleves som relevant og målrettet må teori og praksis gå hånd i hånd. Det betyr at studenten i praksisperioden må anvende teoretisk kunnskap i forhold til de pasientsituasjonene som oppstår. Teoretisk kunnskap skal bidra til økt refleksjon og handlingskompetanse hos studenten. Samtidig vil modellbasert læring hvor studenten får veiledning i ulike pleietiltak og praktiske prosedyrer være en sentral del av praksisundervisningen. Av hensyn til praksisperiodens varighet og kontinuitet i pasientkontakt og veiledning er det gunstig å ha en sammenhengende bolk på 10 uker i siste halvdel av utdanningen. Det er få praksissteder som har egne rehabiliteringsavdelinger. Kunnskap og erfaring knyttet til rehabilitering kan oppnås på de fleste praksissteder da rehabilitering er et begrep som favner vidt og som kan tilpasses den enkelte pasients situasjon. Det vil likevel tilstrebes at flest mulig av studentene skal ha praksis i en slik type avdeling. Målsetting for praksis vil kunne anvendes på alle praksissteder med større eller mindre vektlegging avhengig av praksissted og pasientsituasjon. Mål for praksis: Studenten skal vise at hun/han har etisk kunnskap og holdninger med et bevisst forhold til yrkesetiske retningslinjer, for slik å kunne ivareta pasientens integritet og menneskeverd

18 Studenten skal reflektere over og bearbeide egen forståelse og holdninger knyttet til pasienten, pårørende, samhandling med kollegaer/lærlinger og veiledningssituasjonen Studenten skal ivareta hensynet til medbestemmelse i samhandling med pasienten Studenten skal gjennom daglig omsorg og pleie av pasienten anvende kunnskap om normal aldring, eldres sykdommer og syke eldres symptomer og behov. Få øvelse og erfaring i spesielle pleietiltak som er knyttet til ulike sykdommer hos eldre Få øvelse i å se sammenhengen mellom flere sykdommer en pasient/bruker kan ha og å trene på å prioritere sykepleietiltak riktig Utføre vedlikeholdstiltak og rehabiliteringstiltak overfor pasient/bruker på praksisstedet Få kunnskap og erfaring i hvordan ulike behandlingsformer og miljøtiltak påvirker pasientens livskvalitet Ha kjennskap til dokumentasjonssystemer og betydningen av dokumentasjon Få øvelse og erfaring i å rapportere og dokumentere, og delta i ajourføring av tiltaksplaner sammen med kollegaer Trene på å lage realistiske mål sammen med pasient/bruker der det er mulig, og/eller sammen med kollegaer/veileder Få øvelse og erfaring i å legge til rette for god ernæring for syke eldre på praksisstedet Øve på å kommunisere med pasienter med alvorlig sykdom og deres pårørende ved å anvende kunnskaper om kommunikasjon, krise og sorgreaksjoner Øve på å kommunisere med mennesker som har ulike typer demens og anvende kunnskaper om kommunikasjon og type demens Øve på å kommunisere med eldre mennesker med psykisk sykdom og anvende kunnskaper om kommunikasjon og sykdommen det gjelder Legge til rette for at avdelingen ivaretar pasientens/brukerens religiøse og kulturelle behov Delta i trivselstiltak både overfor den enkelte pasient og på avdelingsnivå Ha kunnskap om hvordan avdelingen ivaretar pårørende i forbindelse med sykdom og dødsfall, og delta aktivt i disse Ha kjennskap til og utføre rutiner og ritualer ved dødsfall på praksisstedet Ha kunnskap om hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerer og delta i det Ha innsikt i hvordan praksisstedet samarbeider med andre nivå innenfor helsetjenesten og delta i det Overholde taushetsplikten

19 5 Balanse mellom teori og praksis 5.1 Veiledning i praksis I praksisfeltet får studenten en veileder/kontaktperson som sammen med studenten og faglærer har ansvar for den daglige oppfølgingen. Praksisperioden skal være planlagt og målrettet. Studenten skal utarbeide egne mål for praksisperioden og disse skal være knyttet til praksismålene, praksisstedets egenart og arbeidsoppgaver. Studenten får veiledning av faglærer til å sette opp mål og arbeidsplan for praksisperioden. Dette skal skje i god tid før studenten skal ut i praksis og være arbeidsgrunnlag og veiledningsdokument i praksisperioden. 5.2 Informasjonsutveksling mellom praksissted og skole Praksisstedet får i forkant tilsendt praksismappe som skal inneholde: Informasjonsbrev med praktiske opplysninger angående skolen, studiet, praksisperioden og studenten Skjema som skal utfylles av praksisstedet angående hvordan forholdene skal legges til rette for studenten, slik at praksisperioden blir mest mulig utbytterikt Utdrag fra opplæringsplanen angående praksis Undervisningsopplegg for praksis veiledningssamtaler, arbeidskrav, faglig fordypning, med mer Informasjon om hva det vil si å være praksisveileder/kontaktperson. Forventninger til praksisveileder Evalueringsskjema for praksis 5.3 Studentene skal utarbeide en praksisperm som skal inneholde: Forventninger og mål for praksisperioden Logg som skal skrives i daglig med fokus på hva studenten har arbeidet med, hva han/hun har lært, hvilke holdninger som har blitt aktivert En fortelling fra praksis hvor studenten enten fokuserer på et godt øyeblikk eller en problematisk situasjon, cirka 1 side Rapport fra praksisperioden som bygger på resyme av logg, hvilke erfaringer som er gjort og studentens opplevelser og læring Turnus over praksisperioden Planer, prosedyrer, regler som er viktig for studentens praksissted Studieleder/faglærer møter studenten og praksisveileder til samtale i løpet av de to første praksisukene. Denne veiledningssamtalen skal være en informasjonssamtale hvor innholdet i praksismappen gjennomgås og diskuteres.

20 Samtalene skal dokumenters og det skal avtales skriftlig tid for ny veiledningssamtale. Faglærer møter studenten i praksis 3 ganger i løpet av 10 ukers praksis. I tillegg møtes studenter og lærere to ganger i refleksjonsgrupper. 5.4 Samarbeid fagskole praksissted Fagskolen ved fagansvarlig for fagskoleutdanningen etablerer kontakten med de aktuelle praksisstedene. Det søkes om mulig å legge opp til at studentene får praksis på egnet praksissted nærmest mulig hjemstedet. Det vil likevel kunne være slik at dette ikke alltid er mulig og at studenten derfor ikke kan garanteres dette. Fagansvarlig for utdanningen sender ut informasjon om undervisningsopplegg r) samt navn og tidsplan for når praksisstedet får studenter. Det tilstrebes også i forkant å få navn på hvem som skal være veileder(e). Skolen ønsker også å arrangere et praksisseminar i forkant av praksis eller i begynnelsen av praksisperioden der veiledere fra praksis inviteres til skolen. Dette seminaret kan legges til et tidspunkt litt ut på dagen slik at flest mulig veiledere har anledning til å møte. Formålet med seminaret er på den ene siden å informere om forventninger og krav fagskoleutdanningen retter mot studentenes praksisperiode og veileders rolle, og på den andre siden ta opp spørsmål de enkelte veiledere måtte ha. Rolleforventninger i forhold til praksisveileder: Være studentens ressursperson i praksisfeltet Drøfte og vurdere faglige spørsmål sammen med studenten og eventuelt andre fagpersoner i praksisfeltet Sette av regelmessig tid til samtale og veiledning av studenten Sette seg inn i studentens læringsmål Være ansvarlig, sammen med faglærer, for midt- og sluttevaluering, og fastsette karakter (godkjent ikke goskjent) Ta kontakt med skolen og lærer dersom det oppstår problemer i forbindelse med praksis 6 Lærestoffet tilpasset nivået på utdanningen Når det gjelder valg av litteratur er det en kontinuerlig prosess som må foregå i nær samhandling med studentene. De kan gjennom utdanningen gi tilbakemeldinger på nivået av lærestoffet slik at lærere underveis kan justere nivået. Imidlertid er det målene for utdanningen som legger lesten for hva slags faglitteratur som hjelper studentene mot dette målet. 6.1 Obligatorisk litteratur Befring, Anne Kjersti. Jus i helse- og sosialtjenesten. Damm Berg Kristoffersen og Solvik. Psykologi og samfunnsfag. Damm 2005.

21 Berg, G. Til dekket bord, mat og måltider, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Demensplan 2015 Den gode dagen Helse og omsorgsdepartementet Granum, V. Praktisk pasientundervisning. Fagbokforlaget Heap, K. Snakk med meg, Kommuneforlaget AS Oslo, Karoliussen. M., Smeby K.L. Eldre, aldring og sykepleie. Universitetsforlaget Norman, T.mfl. Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse. Kommuneforlaget AS Oslo, Solheim K. Demensguiden.Tano/Ashehoug St.meld.nr.25 ( ). Mestring, muligheter og mening. Omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet Thorsen, K., Berentsen, V. D.: Funksjonshemming og aldring, fordypningshefter, Tuntland, H. Aldring og livsvilkår, Damm Tuntland, H. Forebygging rehabilitering og omsorg, Damm 2002/2005. Tuntland, H. Sykdommer hos eldre, Damm Weiseth,L., Dalgard, O.S. Psykisk helse, risikofaktorer og forebyggende arbeid. Gyldendal Aadland, E. Etikk for helse- og sosialarbeiderar. Samlaget 2. Utgave eller nyere. Aalberg, T.K. Individuell veiledning. Fagbokforlaget Tilleggslitteratur: Når det gjelder tilleggslitteraturen er det litteratur som studentene vil bli henvist til underveis. Noe av denne litteraturen blir tilrettelagt av faglærer og blir presentert i forelesninger og eventuelt som innledninger til gruppearbeid og prosjektarbeid. Intensjonen med tilleggslitteraturen er også at hver enkelt student har mulighet til å søke informasjon og kunnskap på egen hånd på områder som de er spesielt interesserte i. Daatland, S. O. Aldring som provokasjon: tekster om aldring og samfunn, Eika, M. Gode nok? Pleieres språkbruk i en somatisk sykehjemsavdeling. Hovedoppgave i tverrfaglige kulturstudier, HiT, 2004 (tilrettelagt undervisning fra deler av denne som omhandler språkbruk i formelle (tiltaksplaner og rapportsituasjoner) og uformelle situasjoner i avdelingen. Engedal, K., Haugen K. Demens, fakta og utfordringer, Engedal, K., Kirkevold Ø., Eek A., Nygård A.M. Makt og avmakt, Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Haug, H. K. Virksom kommunehelsetjeneste for den gamle i Eldre i en brytningstid red R. Nord, G. Eilertsen, T. Bjerkerheim, Gyldendal Akademiske, Oslo 2005.

22 Heggedal, K. Sykepleiedokumentasjon, Gyldendal Akademiske, (tilrettelagt undervisning fra deler av denne). Helsepersonelloven Høyland, R, Ribe, Å. Gode botilbud også når helsa svikter i Eldre i en brytningstid red R. Nord, G. Eilertsen, T. Bjerkerheim, Gyldendal Akademiske, Oslo Kirkevold, M. Samarbeid med pasient og pårørende i Geriatrisk sykepleie God omsorg til den gamle pasienten red M. Kirkevold, K. Brodkorb, A. H. Ranhoff, Gyldendal Akademiske, Oslo Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, H. A. Geriatrisk sykepleie God omsorg til den gamle pasient. Gyldendal Akademiske Kirkevold, Ø., Lillesveen, B., Engedal, K. Tvang helst ikke: Personer med demens og vanskelige situasjoner; bedre løsninger gjennom økt kunnskap og refleksjon, 2004 Pasientrettighetsloven Pettersen, R. T. Overgrep eller forsømmelse? Strukturell mishandling av gamle i institusjoner. Gyldendals sykepleieserie, Gyldendal Norsk Forlag AS Rokstad, A. M. M., Smebye, L.K. Møte og samhandling, personer med demens, Akribe 2008 (utvalgte og tilrettelagte deler fra denne). Rundskriv 1: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Sosial- og helsedepartementet St.meld.nr.26 ( ). Om verdier i den norske helsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet. Thorsen, K., Olstad, V. Livshistorier, livsløp og aldring: samtaler med mennesker med funksjonshemming, 2005 Veileder til forskrift om: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Sosial- og helsedepartementet Øgar, P., Hovland T. Mellom kaos og kontroll: ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten Gyldendal Akademiske, Oslo (Kapittel 3, 4, 5, og 9). 6.3 Nettsteder/DVD/litteratur: Away from here (demens omsorg uten innlevelse) Dagboken (demens) Dykkerklokken (kommunikasjon) Inside I am dancing (funksjonshemming) Irish Kirsebærblomsten Sjøhestens hemmelige liv (pårørende til demente) Nrk.nett.tv reportasjer

23 7 Eksamens- og vurderingsformer Vurderingsformene knyttes til målene, innhold og arbeidsformer i studiet. Faglig utvikling vil avhenge av progresjon i studiet og tilbakemelding og evaluering underveis av faglærer. 7.1 Formålet med vurdering er å sikre en akseptert standard i opplæringa. Vurdering innebærer at resultatene av opplæringa vurderes i lys av målene som er formulert i studieplanen. Vurdering vil ha ulike formål blant annet Å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse Å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig Å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd 7.2 To hovedtyper vurdering Underveisvurdering Avsluttende vurdering Vurdering underveis har som hensikt å informere og motivere studenter og lærere i arbeidet med å nå studiets opplæringsmål. Vurdering underveis består blant annet av mappevurdering, samt føring av loggbok og arbeidsbok knyttet til praksisperioden. Alle modulene må være gjennomført og bestått før eksamen avlegges. Det settes en avsluttende karakter for hver modul og det utstedes modulbevis. Mappevurdering Det vil anvendes mappevurdering både som underveisvurdering som kan synliggjøre studentens progresjon og være til hjelp for videre faglig utvikling, og som basis for karakter i hver modul. I løpet av studiet skal studenten gjennomføre flere arbeider både individuelt og i gruppe. Disse arbeidene skal samles i en personlig mappe, læringsmappe. Denne mappen inneholder alt studentarbeid i tillegg til lærerens kommentarer og vurderinger. Lærere og studenter gjør sammen et utvalg fra læringsmappen og legger det over i vurderingsmappen. Vurderingsmappen som følger studenten gjennom hele utdanningen inneholder arbeid/besvarelser fra hver enkelt modul i studiet. Hva bør vurderingsmappen inneholde: Refleksjonsnotat ved oppstart av utdanningen, med personlige forventninger og mål

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring 2013/2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG...4 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer