MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0192/04 04/00579 REKNESKAPSSTATUS

Transkript

1 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0192/04 04/00579 REKNESKAPSSTATUS /04 03/01495 SAMARBEID OM LANDBRUKSTENESTENE FORSKRIFT OM FORSØK MED OVERFØRING AV MYNDE 0194/04 04/00341 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM KJØP AV PARSELL AV GNR. 30, BNR. 7 PÅ SUNDØY 0195/04 04/02160 NAMN PÅ ADMINISTRATIVT HOVUDKVARTER I OS KOMMUNE 0196/04 04/02047 SØKNAD OM SERVERINGS OG SKJENKELØYVE - KVARTALET BAR OG MUSIKK AS 0197/04 03/01964 PROSJEKT RETT YTING - EVALUERINGSRAPPORT /04 04/01239 BUDSJETT 2005 OG ØKONOMIPLAN /04 04/00041 POLITISK KVARTER /04 04/00113 NÆRINGSLIVETS KVARTER 1686

2 NB! Os sokneråd vil møta kl i høve sak 0198/04, Budsjett Medlemmer som ikkje kan møta må snarast melda frå til Os kommune, tlf Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Os, Terje Søviknes Ordførar Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

3 Sak 0192/04 MØTEBOK REKNESKAPSSTATUS 2004 Saksbehandler: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 04/00579 Saksnr.: Utval Møtedato 0028/04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap /04 Os kommunestyre /04 Os Formannskap / Os kommunestyre 0169/04 Os Formannskap / Os kommunestyre 0192/04 Os Formannskap Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan innstilling. Os, Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

4 Sak 0192/04 Vedlegg: Ingen Saksopplysningar: Med bakgrunn i formannskapet si handsaming av sak 169/04 Rekneskapsrapport pr september 2004 vert denne saka lagt fram på formannskapet sitt møte for drøfting. Os, Ingrid Karin Kaalaas Økonomisjef Side 4 av 27

5 Sak 0193/04 MØTEBOK SAMARBEID OM LANDBRUKSTENESTENE FORSKRIFT OM FORSØK MED OVERFØRING AV MYNDE Saksbehandler: Helene Dahl Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 03/01495 Saksnr.: Utval Møtedato 0087/03 Os Formannskap /03 Os kommunestyre /04 Os Forvaltningsstyre /04 Os Formannskap / Os kommunestyre Framlegg til tilråding: Os kommune godkjenner forskrift om forsøk med overføring av mynde til landbruksforvaltninga i Fusa, Os og Samnanger. Søknad om godkjenning av forsøk med forskrift vert send til Kommunal- og reigonaldepartementet. 22. okt Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

6 Sak 0193/04 Vedlegg: 1. Framlegg til forskrift Saksframstilling: Vedtaksmynde: Vedtaket vert sendt: Kopi: Kommunestyret Kommunal og regionaldepartementet for godkjenning Faktiske opplysningar: Samarbeid om landbrukstenester mellom kommunane Fusa, Os og Samnanger har gjennom avtale vedteke at Fusa kommune skal ha hovudkontor med arkiv og handsaming av landbrukssaker. Politiske saker vert førebudd ved landbrukskontoret og lagt fram for politisk utval i kommunen som saka gjeld, men landbrukskontoret har og mange delegerte saker. Etter dagens reglar i kommunelova kan ikkje vedtaksmynde delegerast til ein annan kommune, og landbrukskontoret må ha underskrift frå Os og Samnanger. Lov om forsøk i offentleg forvaltning opnar for at kommunar som samarbeider kan få dispensasjon frå gjeldande lover, og kommunane må då lage ei lokal forskrift som syner kva reglar som skal gjelde. Vurdering: Landbrukskontoret har mange delegerte saker og det tar mykje tid å vente på underskrift frå alle kommunane. Eit døme er søknad om produksjonstilskot og avløysing der godkjenning er eit vedtak som krev underskrift av kommunen. Vi har ca 250 søknader samla for alle tre kommunane, og formelt kan ikkje landbrukskontoret skrive under på Os og Samnanger sine søknader. Vi har andre saker som krev rask tilbakemelding og vedtak, døme kan vere søknader som gjeld husdyrgjødsel. I tillegg har vi no midlar til skog og kulturlandskap som alle tre kommunane vedtok å handsame samla for vår region, og der landbrukskontoret fekk delegert mynde til å vurdere einskildsøknader. Underskrifter frå kvar kommune er svært upraktisk og unødig tidkrevjande for alle desse sakene. Vi har no laga forskrift med bakgrunn i råd frå kommunal og regionaldepartementet, og forskrifta opnar for å prøve om delegasjon av vedtaksmynde for landbrukskontoret sine fagfelt vil vere tenleg. Forskrifta vil ikkje føre til endring for politiske vedtak. Helene Dahl Landbruksjef Side 6 av 27

7 Sak 0194/04 MØTEBOK KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM KJØP AV PARSELL AV GNR. 30, BNR. 7 PÅ SUNDØY Saksbehandler: Øyvind Tøsdal Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 04/00341 Saksnr.: Utval Møtedato 0149/04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap Framlegg til vedtak: Alternativ 1: Os formannskap tek klage frå Mecmar AS datert 19.oktober 2004 til følgje og opphevar vedtaket i F-sak 0161/04, og godkjenner at Mecmar Eiendom AS får kjøpa ein parsell på om lag 70 m2 på Sundøy til takstpris i samsvar med søknad av 24.august Kjøpar må dekka alle kostnadar med takst, frådeling og tinglysing. Alternativ 2: Os formannskap finn ikkje å kunna ta klage av frå Mecmar AS på vedtak i F-sak 0161/04 av AS til følgje, og vil ikkje selja omsøkte parsell på gnr. 30, bnr. 7. Formannskapet ber administrasjonen sluttføra avtalen om leige/feste av det omsøkte arealet i tråd med tidlegare vedtak. Grunngjevinga for å ikkje villa selja parsellen er at Os kommune er best tent med å leiga bort parsellen og dermed ha kontroll med bruken av arealet på lang sikt. Os, Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

8 Sak 0194/04 Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalget: Børge Lunde (H) kom med følgjande framlegg til vedtak frå FrP/H: Os formannskap finn ikkje å kunna selja omsøkte parsell på gnr. 30, bnr. 7. Formannskapet ber administrasjonen sluttøfra avtalen om leige/feste av det omsøkte arealet i tråd med tidlegare vedtak. FrP/H sitt framlegg vart vedteke med 7 (3FrP, 2H, 1Krf, 1Tvs) mot 2 (2Ap) røyster. Vedtak: Os formannskap finn ikkje å kunna selja omsøkte parsell på gnr. 30, bnr. 7. Formannskapet ber administrasjonen sluttøfra avtalen om leige/feste av det omsøkte arealet i tråd med tidlegare vedtak. Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalget: Saka vart utsett. Vedtak: Saka vart utsett. Side 8 av 27

9 Sak 0194/04 Vedlegg: 1. Klage datert 19.okt på vedtak i F-sak 0161/04, Saksprotokoll frå F-sak 0161/ Saksdokument med vedlegg frå sak 0161/04 Saksopplysningar: Mecmar Eiendom AS fekk gjennom vedtak i F- sak 0171/02, løyve til å leiga eit areal på om lag 70 m2 på Sundøy til oppføring av prøvestand for eksosgassanlegg for maritimt maskineri. Mecmar Eiendom AS har heile tida primært hatt ønskje om å kjøpa arealet. Mecmar AS sin søknad om kjøp av paresell av gnr 30, bnr 7 på Sundøy vart behandla i Os formannskap Behandlinga var som følgjer: Børge Lunde (H) kom med følgjande framlegg til vedtak frå FrP/H: Os formannskap finn ikkje å kunna selja omsøkte parsell på gnr. 30, bnr. 7. Formannskapet ber administrasjonen sluttøfra avtalen om leige/feste av det omsøkte arealet i tråd med tidlegare vedtak. FrP/H sitt framlegg vart vedteke med 7 (3FrP, 2H, 1Krf, 1Tvs) mot 2 (2Ap) røyster. Vedtak: Os formannskap finn ikkje å kunna selja omsøkte parsell på gnr. 30, bnr. 7. Formannskapet ber administrasjonen sluttøfra avtalen om leige/feste av det omsøkte arealet i tråd med tidlegare vedtak. Rådmannen sitt framlegg var følgjande og fekk to røyster( Ap): Os formannskap godkjenner at Mecmar Eiendom AS får kjøpa ein parsell på om lag 70 m2 på Sundøy til takstpris i samsvar med søknad av 24.august Kjøpar må dekka alle kostnadar med takst, frådeling og tinglysing. Mecmar AS har i brev av 19.oktober 2004 klaga på vedtaket frå Os formannskap i sak 0161/04. Dei peikar på at det er av vesentleg betydning for utviklinga av Mecmar AS og arbeidsplassane ved Mecmar AS at Mecmar har eigarskap til den omsøkte parsellen. Vidare opplyser Mecmar AS at Innovasjon Norge AS er innstilt på å gje best mogeleg finansieringsbistand dersom Mecmar AS har eigarskap i staden for bygsling av nemnde parsell. Vurderingar: Rådmannen meiner at ut frå dei opplysningane Mecmar AS kjem med i klaga, finn rådmannen å kunna rå til at Mecmar AS får kjøpa parsellen på Sundøy. Det er eit faktum at Mecmar Eiendom AS sin bruk er i samsvar med intensjonane som ligg til grunn for utvikling av næringsareal i Os. Mecmar Eiendom AS satsar langsiktig og har vore dyktig når det gjeld utvikling av verksemda. Slik situasjonen no er, finn rådmannen, trass i vedtaket i Os formannskap , å kunna rå til at Mecmar Eiendom AS får kjøpa det aktuelle arealet. Dersom dei av ein eller annan grunn skulle leggja ned drifta eller flytta, vil uanstt prøvestanden stå der han står og vil kunna nyttast av andre til annan næringsbruk. Side 9 av 27

10 Sak 0194/04 Sal må skje til takst og i samsvar med vanleg praksis må kjøpar dekka alle kostnadar knytte til salet. Konklusjon: Rådmannen rår til at Os formannskap godkjenner at Mecmar Eiendom AS får kjøpa ein parsell på om lag 70 m2 på Sundøy til takstpris i samsvar med søknad av 24.august Kjøpar må dekka alle kostnadar med takst, frådeling og tinglysing. All den tid ei slik tilråding går på tvers av vedtaket i Os formannskap , finn rådmannen det rett å fremja alternativ tilråding i samsvar med vedtaket i formannskapet Os, Øyvind Tøsdal kommunaldirektør Side 10 av 27

11 Sak 0195/04 MØTEBOK NAMN PÅ ADMINISTRATIVT HOVUDKVARTER I OS KOMMUNE Saksbehandler: Lars Atle Skorpen Hansen Arkiv: 612 Arkivsaksnr.: 04/02160 Saksnr.: Utval Møtedato 0195/04 Os Formannskap / Os kommunestyre Framlegg til tilråding: Kommunestyret gjer vedtak om at det administrative hovudkvarteret for Os kommune skal heite Os rådhus, i daglegtale rådhuset. 21 oktober 2004 Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

12 Sak 0195/04 Vedlegg: Saksopplysningar: Os kommune har kjøpt 85% av arealet i bygningsmassen og tomt som husar det administrative hovudkvarteret i kommunen. Kommunen driv eigarskapet i sameige med annan eigar som har 15%. Selskapet som før framstod som eigar av bygg og tomt heiter Sentrumskvartalet AS og dette namnet har for mange i daglegtalen frå seint på 80-talet utvikla seg til navn på bygget. Med ei endringane som er gjort på eigarsida, og for å kommunalisera opplevinga av kva størsteparten av bygget vert nytta til, meiner rådmannen tida er inne til offisielt å endar namn til Os rådhus. Rådmannen har i inntrykk av at i daglegtalen er det rett mange som alt nyttar namnet rådhuset. Etter vedtaket vil tilsette, media og andre bli oppmoda om å nytta det nye namnet på bygget. Lars A Skorpen Hansen Rådmann Side 12 av 27

13 Sak 0196/04 MØTEBOK SØKNAD OM SERVERINGS OG SKJENKELØYVE - KVARTALET BAR OG MUSIKK AS Saksbehandler: Rønnaug Askeland Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/02047 Saksnr.: Utval Møtedato 0196/04 Os Formannskap Framlegg til vedtak: Os kommune gjev med heimel i 3 i Serveringslova, 1-7 i Alkohollova og kommunen sine retningsliner for sals- og skjenkeløyve, Kvartalet Bar og Musikk AS serveringsløyve og skjenkeløyve for øl og vin. Løyvet gjeld for arealet som er vist på skisse. Tor Arne Hitland er styrar for verksemda. Tor Arne Hitland og Olav Skorpen er styrar og avløysar for skjenkeløyvet. Løyvet kan ikkje takast i bruk før godkjenning av lokala ligg føre frå Mattilsynet og er innlevert til kommunen. Os, 1. november 2004 Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

14 Sak 0196/04 Vedlegg: Søknad frå Kvartalet Bar og Musikk AS Skisse over arealet Registerutskrift frå Brønnøysundregistrene Aksjeeigarbok Revisorerklæirng om eigarsamansetjing Driftskonsept Uttale frå skatteetaten i Os kommune Uttale frå Skattefuten i Hordaland (unnateke off. etter off.h.l. 5a) Uttale frå Lensmannen i Os Uttale frå Psykiatri og sosiale tenester i Os kommune Saksopplysningar: Kvartalet Bar og Musikk AS har søkt om å få starta pub/nattklubb i lokala i 2. etg. i Lehrmanns sitt bygg i Telthuskvartalet (tidlegare Kaisers konditori). I den samanheng vert det søkt om serveringsløyve og skjenkeløyve for øl, vin og brennevin. I konseptutgreiinga går det fram at dei tar sikte på pubdrift onsdag og nattklubb fredag og lørdag. Dei skriv også at det er mulighet til å drive ungdomsarbeid i lokale mandag onsdag. Utanom det skal dei driva med cateringverksemd. Utfrå kommunen sine retningsliner for sals- og skjenkeløyve går det fram under pkt at skjenkestaden må ha hatt skjenkeløyve i minst to år utan alvorlege brot på alkohollova for å få driva som nattklubb i Os. Administrasjonen vil difor ikkje rå til at det vert gjeve nattklubbstatus til verksemda frå oppstart av. Det står også i pkt at løyve til brennevin kan gjevast til serveringsstadar med matservering og til nattklubbar. Utfrå det konseptet som er innlevert, skal staden drivast som pub, og det blir ikkje tilrådd å gje løyve til brennevin. I uttalen frå Hordaland Skattefutkontor går det fram at ein av eigarane, Olav Skorpen, var leiar i Mobergsviken Restaurantdrift då det vart opna konkurs i selskapet i Dei var på det tidspunktet skuldig kr i mva. Boet er innstilt, det var ikkje noko å henta, og kravet er avskrive. Etter opplysningar frå skattefutkontoret gjekk Tor Arne Hitland ut av verksemda i februar I uttalen frå Skatteoppkrevjaren i Os går det fram at ingen av eigarane skuldar skattar til Os kommune. Lensmannen har ingen merknader til at det vert gjeve serverings- og skjenkeløyve. Leiar av verksemda, Tor Arne Hitland, har avlagt etablerarprøven. Styrar og avløysar av skjenkeløyvet har avlagt kunnskapsprøve i Alkohollova. Utfrå dei opplysningar som går fram, rår administrasjonen til at det vert gjeve serverings- og skjenkeløyve til verksemda. Os, Rønnaug Askeland Konsulent Side 14 av 27

15 Sak 0197/04 MØTEBOK PROSJEKT RETT YTING - EVALUERINGSRAPPORT Saksbehandler: Eva Mari Solberg Arkiv: F00 &14 Arkivsaksnr.: 03/01964 Saksnr.: Utval Møtedato 0079/03 Os Formannskap /04 Os Formannskap Framlegg til vedtak: Os formannsskap tek sak PROSJEKT RETT YTING EVALUERINGSRAPPORT som melding. 2. november 2004 Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

16 Sak 0197/04 Saksopplysningar: EVALUERINGSRAPPORT FOR PROSJEKT RETT YTING Mål for prosjektet: 1. Hovudmålsetting for prosjektet var at alle langtidsmottakarar av sosialhjelp skulle kartleggjast i høve rettar i trygdesystemet og eventuell trong for behandlingstiltak. Sosialtenesta skulle systematisera og dokumentera kunnskap om klientar i målgruppa og nytta informasjonen i søknad om trygdeytingar eller ved vidareformidling til behandling. Trygdesaker skulle følgjast tett opp heilt til trygdeyting var avklart. 2. Sosialtenesta skulle gjennom utvikling av betre rutinar og kompetanse i trygdespørsmål kunne betre ivareta langtidsmottakarar sine interesser og rettar gjennom trygdesystemet. 3. Sosialtenesta skulle utvikla betre samarbeidsrelasjonar til ulike behandlingsinstansar, aetat og trygdekontor for å motverka at klientar vert passive mottakarar av sosialhjelp. Trygdekoordinator vart tilsett i prosjektet i slutten av mai 2001 og tiltakskurator vart overført frå Jobbsentralen til prosjektet ved årskiftet same år. Jobbsentralen var eit tiltak sosialkontoret starta i 1997 for å hjelpe klientane ut i aktivitet og arbeid. Ein såg at mange klientar vart verande i sosialhjelpssystemet over lang tid og at det var trong for forsterka innsats for å knytta dei til arbeidsmarknaden. Ein nytta ordinære aetat-tiltak og arbeid for sosialhjelp. Trygdekoordinator har tidlegare hatt Jobbsentralen som arbeidsområde i oppstartperioden og vidare i 2 år. Bakgrunn for å setje i gong prosjektet Rett yting var at sosialkontoret gjennom Jobbsentralen såg at mange av klientane hadde helseproblem og at det difor var naudsynt med ei utgreiing i høve trygderettar for dei og eit tett samarbeid med aetat for å hjelpe andre klientar ut i arbeid. Prosjektet har hatt ekstern rettleiing i 7 dagar av Hans Gunnar Glomseth, ein kapasitet på nasjonalt plan når det gjeld tiltaksarbeid på sosialkontor. Han har og rettleia heile sosialkontoret deler av tida han har vore på Os.Vi har hatt intern rettleiing av einingsleiar om lag 2 timar pr. månad. I tillegg har trygdekoordinator hatt rettleiing 1 time pr. månad av psykolog Hermund Seland. Han har gitt tilbakemelding på prosjektarbeidet som går på at arbeidet har vært viktig for å ordne i saker som har flytt lenge i systemene. Prosjektet har gitt mulighet til å få tid og avstand til å få tak i lange linjer i sakene, noe som er viktig for å unngå å kronifisere folk mer enn nødvendig. Arbeidet har gitt mer langsiktige holdepunkt for klientene, dette er viktig forebygging. Mål 1 kartlegging av klientar pr : Rett yting starta med ei klientliste på 60 navn, men då prosjektet vart styrka med 1 medarbeidar auka lista til 135 personar. Då prosjektet vart avslutta var lista på 224 personar. Dei personane som mottek sosialhjelp utan å stå på lista skal vere i ein avklart situasjon der det ikkje er naudsynt med vidare utgreiing. Vi har ikkje laga eit skilje mellom langtidsklientar og andre klientar. Side 16 av 27

17 Sak 0197/04 24 personar har fått innvilga uføretrygd 29 personar har fått innvilga yrkesretta attføring 12 personar har fått innvilga rehabiliteringspengar 1 person har fått innvilga overgangsstønad (etter at den først var stoppa) 1 person har fått innvilga sjukepengar 40 personar har fått innvilga aetat-ytingar 107 personar har fått innvilga alternative ytingar til sosialhjelp 5 personar har søkt uføretrygd 4 personar har søkt yrkesretta attføring 4 personar har søkt rehabiliteringspengar 13 personar har inne søknad om alternative ytingar til sosialhjelp 17 personar hadde yrkesretta attføring då dei kom på lista 7 personar hadde rehabiliteringspengar då dei kom på lista 8 personar er i ein utgreiingsfase med tanke på trygdesøknad 18 personar er i ein utgreiingsfase i høve ytingar/tiltak på aetat 6 personar er avslutta med sosialhjelp (dvs. det er ikkje noko alternativ til sosialhjelp pr. i dag. Her er det 3 flyktningar som er ufør utan krav på uføretrygd pga. krav om butid). 48 personar er avslutta utan sosialhjelp (flytta, i arbeid, på skule osv.) 224 personar totalt Som eit resultat av prosjektet har klientane blitt grundig kartlagt og det er innhenta dokumentasjon frå instansar klientane har vore i kontakt med tidlegare. Det er og gjort utgreiingar av andre instansar i kartleggingsperioden. Dette er naudsynt for å sikre rettar klientane måtte ha i trygdesystemet og for å ha dei rette forventningane i høve inntektsevne. For å sikre ei god kartlegging har prosjektet hatt mykje kontakt med klientane sine fastlegar, aetat, trygdekontor, eventuell psykologkontakt klientane måtte ha og andre instansar. Klientane har sjølvsagt vore med i dette arbeidet og dei har vore svært positive til at arbeidet vert gjort. Vi har bl.a. fått tilbakemelding på at dei føler dei vert tekne på alvor og at det kjem fram ting som er viktige for klientane og som ikkje har vore framme i kontakten med sosialkontoret i særleg grad. Fleire klientar har tatt direkte kontakt med prosjektet for å bli utgreia i høve trygderettar. Gjennom å få ei trygdeyting i staden for sosialhjelp har mange klientar fått ein ny sjølvrespekt og ei anna verdighet. Mål 2 Betre rutinar og kompetanse: Det har vore viktig for prosjektet at saksbehandlar heile tida har vore orientert om den kontakten prosjektet har hatt med klientane. Dette har vore gjort bl.a. med fellessamtalar med saksbehandlar, klient og prosjektmedarbeidar. Kvar veke har prosjektet hatt faste avtalar med alle saksbehandlarane for ein gjennomgang av saker. Prosjektet deltek og på møter på avdelinga for å sikre at alle skal få del i den kunnskap og kompetanse som vi etter kvart opparbeider oss. Vi har laga eit oppsett som viser arbeidsoppgåver dei forskjellige på eininga har. Dette for at vi skal unngå dobbeltarbeid og for å unngå mistydingar og feile forventningar til kvarandre. Det vi såg gjennom oppsettet var at mange på eininga har arbeidsoppgåver som Side 17 av 27

18 Sak 0197/04 ligg nær kvarandre, noko som gjer det naudsynt med eit tett samarbeid for å unngå at klientane skal bli forvirra over kva for arbeidsoppgåver/roller den einskilde har. For mange av klientane er det oppretta ansvarsgruppe. Det blir då ei fordeling av arbeidsoppgåver i møtene ansvarsgruppa har. Klienten er med i arbeidsgruppa og får såleis betre oversikt over hjelpeapparatet rundt han. Framover vil oppretting av ansvarsgrupper for klientane bli eit viktig arbeidsredskap som vil sikre samarbeid mellom alle involverte. Mål 3 Betre samarbeidsrelasjonar til ulike behandlingsinstansar, aetat og trygdekontor: I byrjinga av prosjektet var det jevnlege møter der trygdekontor og aetat vart innkalla (referansegruppe). Dette synte det seg å vere liten interesse for. Seinare har det vore mykje kontakt pr. telefon og møter der konkrete saker vert tekne opp. Det har og vore basismøter der lege og klient har møtt saman med aetat, trygdekontor og sosialkontor og eventuelt andre instansar. I siste del av prosjektet har det vore ein auke i talet på basismøter og ansvarsgruppemøter. Alle ser nytten i å samarbeide tettare og det har vorte større forsåing for kvarandre sine arbeidsområde og måtar å arbeide på. Kvar veke har prosjektet samarbeidsmøte med aetat der det er fellessamtalar med klientar og der aktuelle saker kan drøftast. Etter at aetat vart samlokalisert i sentrumskvartalet har og den daglege kontakten med aetat auka kraftig. Vi har jevnleg kontakt med attføringskonsulentane på aetat og vi held kvarandre oppdatert på saker. Det er ikkje lenger slik at trygdekontor og aetat kun gjev oss informasjon når dei har laga vedtak i saker, vi har no eit samarbeid under saksbehandlinga og kan såleis sikre at alt vert gjort for at sakene skal bli best mogeleg opplyste før vedtak. På denne måten vert det og lettare ein samanhengande kjede av ytingar. Vert attføring avslutta på aetat er trygdekontor og sosialkontor med i prosessen og andre trygdeytingar vert vurdert tidleg. Dette er klart ein fordel for alle og særleg for klientane som slepp å falle mellom systema. Litt om arbeidsforma til prosjektet: Vi har ofte hatt fellessamtalar med nye klientar. Dette er nyttig for å kunne vurdere kven av oss som skal ha hovudansvar i saka og vi fordeler arbeidsoppgåver. På dette viset får klienten og god kunnskap om kva oppfølging vi kan gje. Vi gjer ei grundig kartlegging i dei første samtalane og får mykje kunnskap om kva som blir viktig å vektlegge framover. Det er viktig å ikkje gjere meir av det som ikkje har ført fram for klienten tidlegare. Kartlegginga som prosjektet har gjort er og svært nyttig for saksbehandlarane på sosialkontoret som kan justere sine forventningar i det arbeidet dei gjer saman med klientane. Kontakt med lege: Gjennom prosjektperioden har det vore mykje kontakt med fastlegane i Os. Vårt inntrykk er at det no er auka forståing hos legane når det gjeld kva rolle sosialkontoret og økonomisk sosialhjelp har. Det har vore mange fellessamtalar med klientar, men og kontakt utan klient, men etter avtale og fullmakt frå klient. Ofte kjenner sosialkontoret klienten sin situasjon betre enn legen og kan gje utfyllande informasjon som er nyttig ved legeerklæring i uføresaker eller ved tilvising til behandling for eksempel. Gjennom vårt arbeid har det og vorte etablert kontakt mellom lege og andre viktige personar for klienten, for eksempel psykolog. Vårt inntrykk er at legane no ser meir nytten i å ha kontakt med oss enn då prosjektet starta og at samarbeid med sosialkontoret kan spare dei for tid og arbeid på lengre sikt. Kontakt med psykolog og andre behandlingsinstansar: Side 18 av 27

19 Sak 0197/04 Som tidlegare nemnt har trygdekoordinator hatt månadleg rettleiing hos psykolog Hermund Seland. Dette har vore til stor nytte i saksarbeidet og for å sikre ei god tilnærming i vanskelege saker. Mange av klientane har og vore til utgreiing og behandling hos Hermund Seland og han har fått god kjennskap til problemstillingar vi ofte møter. Rettleiing hos han har og vore nyttig i høve vurdering av kva for andre utgreiingsinstansar som kan vere aktuelle. Prosjektet har og hatt mykje kontakt med andre behandlingsinstansar som har utgreia klientar for oss. Økonomi: Nedgang i utbetalt sosialhjelp kvart år prosjektet har eksistert. Auke i refusjonar frå før prosjektet starta? Eit godt tiltaksarbeid gjev kvalitetssikring på utbetaling av sosialhjelp. Vi har jamnleg kartlegging av klientprofilen på kontoret, dvs. kva for hovudinntekt har klientane, færrast mogeleg skal ha sosialhjelp som hovudinntekt. Kompetansedeling: Rett yting har hatt møte med barnevernet, PPT, forebyggjande team og helsesøster i kommunen for å fortelle om dei erfaringane vi har gjort i prosjektet. Vi har og vore i kontakt med rådgjevarar på Os vidaregåande skule i høve enkeltsaker, men og gitt generell informasjon. Gjennom prosjektet ser vi at det er spesielt i overgang frå ungdomsskule til vidaregåande skule at det går galt for mange unge. Ofte sluttar dei etter kort tid på vidaregåande skule og sjølv om dei har hatt mykje kontakt med hjelpeapparatet gjennom grunnskulen så stoppar det opp når dei kjem på vidaregåande skule. Dei er då utan tiltak fram til dei fyller 18 år og søker økonomisk sosialhjelp. Mange har då kontakt med rusmiljø og har vore inaktiv lenge. Hjelpeapparatet har ikkje vore flink til å kople inn trygdekontoret i saker der det kunne vere grunnlag for å få attføringsbistand frå 16 år for dei som fungerer dårlegast. Dei ville då kunne bli fanga opp om dei fall ut av skulegong og få tilbod om anna tiltak. Oppfølgingstenesta på fylkeskommunalt nivå, som gjev eit tilbod til dei som fell ut av vidaregåande skule, hjelper mange, men kanskje ikkje dei svakaste. Prosjektet har vorte godt kjent i kommunen og vi som har arbeida i prosjektet har vorte kontakta av andre etatar og avdelingar i kommuen og også av folk utanfrå, som har bedt om råd og veiledning. Arbeid framover samordning av tenester mellom aetat, trygdeetaten og sosialtenesta. Vi er glade for at kommunen har vurdert arbeidet som har vore gjort i prosjektet som så bra at dei vil vidareføre to stillingar til tiltaksarbeid. Os kommune er ikkje med i samordningsforsøket i regi av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket. Vi meiner at vi gjennom prosjekt Rett yting har kome eit stykke på veg fram mot ei samordning som det ser ut til vil bli vedtatt på statleg hald. Vi har identifisert og forsøkt å løyse dei kulturelle og faglege ulikskapar som er mellom etatane til beste for klientarbeidet. Vi har eit mål om tidleg kontakt mellom tiltaksteam og nye klientar, gjerne før det er laga vedtak på økonomisk sosialhjelp, dette for å sikre at andre løysingar enn økonomisk sosialhjelp vert prøvd først og for å hindre passivitet i lang tid. Om klientar mottek passiv sosialhjelp i 3 månader for så å bli utgreidd i høve trygderettar, som kanskje tek nokre månader, og det viser seg at det er grunnlag for å søke yrkesretta attføring, så har det kanskje gått nesten 1 år før handlingsplan vert laga på aetat og klienten vert aktivisert. Nokre har i tillegg gjerne gått passive før dei søkte sosialhjelp. Forskning viser at det er viktig at ikkje det går lang tid før det blir gitt tilbod om tiltak for å unngå varig utestenging frå arbeidslivet. Side 19 av 27

20 Sak 0197/04 Målet må vere at arbeidsføre personar raskt får hjelp til å kome seg vidare, til arbeidsinntekt som gjer dei sjølvhjulpne. Vi ser at det er trong for enda tettare samarbeid med trygdekontor og aetat tidleg i klientkarrieren og vil arbeide for å få dette til. Frå årsskiftet har det blitt starta opp samordna tenester i nokre kommunar med gode rutinar til beste for klientane. Om aetat, trygdekontoret og sosialtenesta arbeider saman frå det øyeblikk ein person tek kontakt vil ein unngå vurderingar frå 3 forskjellige etatar og lang ventetid for motiverte klientar. Vi veit frå forskning at det er viktig at ikkje det går lang tid før det blir gitt tilbod om tiltak for å unngå varig utestenging frå arbeidslivet. Vi har fått tilbakemelding frå både aetat og trygdekontor om at opptrapping av tiltaksarbeid på sosialkontoret gjev auka arbeidsmengde for dei. Dette gjer og sitt til at ventetida vert lengre før vedtak vert gjort og før klientane får alternativ inntekt. Som nevnt tidlegare har prosjektet fast møte med aetat nokre timar pr. veke, men dette er ikkje tilstrekkeleg til å sikre den gjennomstrøyming av klientar som ein kunne ønske. Når arbeidsmengda for aetat er så stor at dei ikkje kan prioritere meir tid for vår samarbeidsperson på Os, så fører det igjen til at klientane må vente lenge før tiltak kan setjast i verk. Vi har kjennskap til at det i andre kommunar er gitt statlege midlar til styrking av aetat sitt arbeid med langtidsledige sosialhjelpsmottakarar og vi vil samarbeide med aetat for å sjå på mogelegheiter for ein søknad om midlar til auka ressurser til dette arbeidet i Os kommune. Kva har vi oppnådd og nokre av dei utfordringane vi har: Sosialhjelpsmottakarane i Os kommune er blitt grundig kartlagt gjennom prosjektet Rett yting og dokumentasjon er systematisert. Mange klientar har fått alternative ytingar til sosialhjelp. Mange klientar har rettar i trygdesystemet og mange klientar har fått tiltak gjennom aetat. Sosialkontoret har gjennom Rett yting fått auka sin kompetanse om trygdesystemet og er blitt meir bevisst på sin kunnskap om klientane. Prosjektarbeidet har blitt gjennomført med mykje og godt samarbeid med trygdekontoret og aetat. Ei utfordring framover for sosialkontoret er å betre rutinane på vilkårssetting, klientar skal ikkje kunne velge å vere passive sosialhjelpsmottakarar. Det står att å finne gode rutinar for å sikre at ikkje klientar mottek doble ytingar, for eksempel både attføringspengar og sosialhjelp. Vi er avhengig av ei betre tilbakemelding frå aetat for å få dette til. Dette er eit døme på noko som ikkje ville vere eit problem om etatane vart samordna, om utbetalingane kom frå ein instans. Ei anna utfordring framover er å ha felles kompetanseoppbygging for trygdekontor, aetat og sosialkontor. Sosialkontoret må framleis arbeide for å få eit godt verktøy for kartlegging av klientar og systematisere denne kunnskapen for å nytte den i alt arbeid med klientane. I eininga må alle vere trygge på kva deira arbeidsoppgåve i høve klientane er og kunne formidle dette til klientane slik at det ikkje skapar forvirring. Einingsleiar sin oppsummering: Denne rapporten dokumenterer at Rett yting og arbeid med generelle tiltak har vore særs vellukka. Side 20 av 27

21 Sak 0197/04 Ved prosjektets slutt hadde 107 personar 48 % av målgruppa på 224 fått alternative ytinga til sosialhjelp. Gjennom effektivisering av tiltaksarbeidet, godt sosialfagleg arbeid og intensiv oppfølging av einskildsaker viser rekneskapstala ein netto nedgang i sosialhjelpsutgiftene i prosjektperioden 2001 til 2003 med 14,3 % (eksklusiv flyktninger). Akkumulert var innsparinga frå 2001 til 2002, altså eit mindreforbruk i perioden. Nedgang i totalt utbetalt sosialhjelp er oppnådd sjølv om mengd klienter med utbetaling har auka desse 3 åra. Dette syner ein dobbel positiv effekt både redusert totalutbetaling og gjennomsnittleg lågare beløp pr. person. For brukarane har dette betydd at dei har fått ei anna inntektskjelde i tillegg til eller i staden for sosialhjelp. Totalt tal klienter som fekk økonomisk stønad var slik i perioden: 2001: : : 326 Evalueringa dokumenterer at dette er ei investering som løner seg for kommunen. Ingen andre kommuner som vi har vore i kontakt med har oppnådd noko same type nedgang på sosialhjelpsutbetalingane som Os kommune. Vi har vore i kontakt med 5 kommunar: Fjell, Fusa, Tysnes, Askøy og Rælingen kommune. Systematisk rutineforbetring og grundig tiltaksarbeid har ført til fleire positive effekter utover innsparing. Det vil heile tida koma nye mottakarar av sosialhjelp noko som krev at ein set inn ekstra innsats særleg i den første mottaksfasen, slik at liggetida for sosialhjelp vert så kort som mogeleg. Andre positive effekter av prosjektet: Gode samarbeidsrelasjonar til trygdekontor og aetat har ført til at ein lettare unngår stans i ytingane og slik får til samanhengande kjede av ytingar. Samlokalisering med aetat har gjort samarbeidet enklare og smidigare både for bukarar og tenesteytarar. Rett yting har avdekka og hindra dobbeltarbeid. Ansvarsgrupper har sikra godt samarbeid mellom alle involverte. Utfordingar framover: Arbeidsmåten i Rett yting vert videreført og det gjenstår enno ein del områder som det må arbeidast meir med. Til dømes gjeld dette: Betre rutiner for fastsetting og oppfølging av vilkår. Hindre dobbeltutbetalinger (særleg sosialhjelp og attføring). Felles kompetansebygging mellom dei 3 etatane. Gjera systemene våre tydelegare og enklare for klientane å forhalde seg til. Side 21 av 27

22 Sak 0197/04 Gjennom systematisk kartleggjing har prosjektmedarbeidarane innhenta bakgrunnsinformasjon frå saksmapper og gjort henvendelse til ulike instanser klientane tidlegare har vore i kontakt med. Det har i mange høve vist seg å mangla vesentleg dokumentasjon og at denne kan vera dårleg systematisert. Særleg er det ofte mangelfull dokumentasjon frå skule, PPT og ulike behandlingsinstitusjonar. Det er ikkje minst bekymringsfullt at sjølv etter langtidsopphald i t.d. rusinstitusjon kan ein ikkje leggja fram systematisk kartleggjing og funksjonsvurdering. På dette feltet har prosjektet avdekkja behov for betre kartleggjingsreiskap og at det bør stillast strengare krav til at behandlar/institusjon må verta flinkare å dokumentera behandlingsresultat og gjera skriftlege oppsummeringar. Rett yting oppsummering og hovudkonklusjon: Rett yting har erfart at gjennom samarbeid over tid har kulturelle og faglege ulikskapar mellom etatane minka, til det beste for klientane. Rett yting har erfart at alle tre etatar, kommune/aetat/trygdekontor, må saman arbeide for at det ikkje går for lang tid før det blir gjeve tilbod om tiltak. Dette vil hindre varig utestenging frå arbeidslivet. Os, 24. mai 2004 Eva-Mari Solberg Annbjørg Lyssand Jan Dale Einingsleiar Trygdekoordinator Tiltakskurator Side 22 av 27

23 Sak 0198/04 MØTEBOK BUDSJETT 2005 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Lars Atle Skorpen Hansen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 04/01239 Saksnr.: Utval Møtedato 0187/04 Os Formannskap /04 Råd for funksjonshemma /04 Os Formannskap Framlegg til vedtak: Budsjettet og økonomiplanen vert lagt fram for drøfting.. Os, 01. novembeer 2004 Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann

24 Sak 0198/04 Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalget: Samrøystes vedtak som innstillinga frå administrasjonen. Vedtak: Formannskapet tar administrasjonen sitt framlegg til Budsjett 2005/økonomiplan førebels til orientering. Formannskapet vil handsama saka vidare i dei neste møta. Side 24 av 27

25 Sak 0198/04 Vedlegg: Budsjett 2005/Økonomiplan er delt ut tidlegare. Saksopplysningar: Budsjettet og økonomiplanen vert lagt fram for drøfting.. Os, 1. november 2004 Lars Atle Skorpen Hansen Rådmann Side 25 av 27

26 Sak 0199/04 MØTEBOK POLITISK KVARTER Saksbehandler: Gunvor S. Heggland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00041 Saksnr.: Utval Møtedato 0013/04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap Uformell drøfting av ymse saker.

27 Sak 0200/04 MØTEBOK NÆRINGSLIVETS KVARTER Saksbehandler: Gunvor S. Heggland Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 04/00113 Saksnr.: Utval Møtedato 0014/04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap /04 Os Formannskap Uformell drøfting av ymse saker.