Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi"

Transkript

1 Det nye biologiske instituttet Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi

2

3

4 Styringsgruppen planlegger overgangen! Fase 1: å lande på beina, å være igang fra årsskiftet Ekspedisjonskontorer Økonomi- og personalfunksjoner Mellomløsning i påvente av kontorsjef Fase 2: å ta seg tid til å utarbeide (nye) funksjoner og oppgaver for alle administativt ansatte. vil gradvis komme igang i desember forventes å være avsluttet før sommeren.

5 For alle, men aller mest for administrasjon og teknisk personale: allmøte om biosammenslåingen onsdag 10. desember kl Stort auditorium, datablokken HIB

6 Våren blir en overgangsperiode mellom de fire og det ene instituttet Forskerne skal i så liten grad som mulig heftes av at den nye ledelsen ikke er på plass. skal være på plass før årsskiftet, med forskersider og studieprogrammene Automatisk overførsel av innhold i gamle web-sider Epost likeså: fornavn.etternavn@bio.uib.no Automatisk overførsel av post fra gamle adresser Annuumstildelinger for våren 2004 blir omtrent som før: en liten pengesekk til hver av gruppene som har fått før (2 grupper ved ZI, 5 grupper ved IFM, fellespott ved IM). Ingen tildelinger til enkeltpersoner, ingen regnskap med enkeltpersoner. Midler til fellesfunksjoner i hvert hus

7 En vellykket instituttsammenslåing? ZI og IFM oppsto for år siden ved institutt-sammenslåinger. I begge tilfeller kan vi fremdeles kjenne igjen sporene av de gamle instituttene. Det nye bio-instituttet må gjennomføre en omstokking av virksomheten for å hindre at denne sammenslåinga blir like usynlig for den faglige virksomheten. Vi må derfor hindre at de gamle enhetene ligger igjen som tydelige administrative avdelinger eller faglige øyer.

8 Grunnenhetene er studieprogram og forskergrupper

9 Våren 2004 I løpet av våren 2004 skal de nye forskergruppene dannes (av forskerne selv). budsjett-tildelinger fra høsten ha faglige målsetninger og planer for å nå disse være gode oppvekstmiljø for forskerrekrutter Dersom det viser seg tjenlig, vil det senere bli laget overbygninger over forskergruppene ( avdelinger ). Men bare dersom vi kan identifisere oppgaver som løses best med en avdelingsstruktur. Finansiering av undervisningstiltak samt all planlegging av undervisning, skal skje gjennom programstyrene, ikke forskergruppene (fra høsten )

10 Fokus på forskning! Vi har flere evalueringer bak oss som hevder at det står måtelig til med det faglige nivået hos UiBs biologer. Vi har også fått flere vurderinger som peker på at en nødvendig del av løsningen er å fokusere mer på forskningsbehov og mindre på undervisningsbehov. Nye stillinger vil fra nå av måtte begrunnes med forskning [ = dette er vi gode til] eller vitenskap [ = dette fagfeltet trenger vi], ikke med undervisning eller historie [ = slik har vi alltid gjort det!].

11 Mindre fokus på undervisning! Økt fokus på forskning må bety mindre fokus på andre ting! Fokus på forskning fører til at ansatte må være villige til å bli tildelt undervisningsoppgaver som ligger et stykke unna deres forskningsfelt og til å løse disse oppgavene helhjertet! Det betyr også at hver forskergruppe må være involvert i flere studieprogram. Ingen forskergruppe kan få lov til å ha samme navn som en studieretning ingen forskergruppe skal definere sin virksomhet ut fra undervisning ingen forskergruppe skal ha monopol på et studium større faglig bredde (veiledning) innen hvert studieprogram

12 Forskningsfrihet! (og forskningsplikt!) Vi er kritisert for å bedrive for lite grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet forskning. Forskning er ikke en individuell rett, men vår fremste oppgave! Forskningens innhold skal såklart forbli en individuell rett, knyttet til en forskergruppe Ledelsen skal ikke legge seg oppi forskningen, men tilrettelegge for den Vi vil neppe oppnå å bli faglig sterke uten at vi samarbeider med kolleger! Derfor er forskergruppen det nye instituttets viktigste enhet. Våren 2004 skal (de nye) forskergruppene etableres Hver forsker står nå fritt til å velge sin forskergruppe men i første omgang må hver forsker være med i bare 1 forskergruppe.

13 Forskergruppen Forskergruppene skal selv definere sine egne langsiktige forskningsmål og lage handlingsplaner for å nå disse. Gruppen skal ha en valgt faglig leder. Gruppenes dynamikk er at felles innsats gir faglige gevinster og muligheter til spesialisering i utstyr og stab dessuten er det mye mer gøy å tilhøre en gruppe enn å være alene. Forskergrupper som vil bestemme over medlemmenes forskning er dårlige grupper som fortjener å miste sine medlemmer. Det samme gjelder forskergrupper som bare fungerer som annuumsadresser. Teknikere skal være medlemmer i forskergrupper. Siden vi har for få teknikere, kan de måtte være med i flere grupper.

14 .. men ikke undervisningsfrihet Vi underviser for mye! 10 stp pr år er fint, mer enn 20 stp emneundervisning er skadelig! Vi har ikke vært flinke nok til å disponere lærerkreftene i henhold til helhetlige planer for hva som skal undervises og hva vi kan la være. Vi må ta inn over oss at en mastergrad er bare et toårig avansert universitetsstudium som vi ikke betales fullt ut for å drive. Vi skal lage best mulige studieopplegg basert på minst mulig undervisningstid! Særinteressene våre må vi spare til PhD-studiene. Lærerne skal ikke konkurrere om å trekke 3-6 studenter til 300- tallsemner. Også PhD-studiet dreies fra vekttall til forskning: bare 30 stp utdanningsbit. Mindre tid til undervisning skal gi mer tid til forskning.

15 Instituttet skal ha et overordnet programstyre som skal sørge for kommunikasjon mellom alle studieprogram og mellom programmene, instituttledelsen og fakultetet / UiB sentralt. Her skal også evt ressursfordeling av undervisningspersonalet foretas. Det overordnede programstyre skal bestå av lederne for hvert programstyre, studenter, ++ Økt fokus på ledelse: All undervisning ved instituttet skal skje fordi den er villet av et programstyre, basert på en behovsvurdering. Studieledelse

16 Studieprogram og programstyre Det skal ikke være egne programstyrer for hvert enkelt studieprogram. Det skal opprettes et lite antall programstyrer som hvert har ansvar for en gruppe av studieprogram. Hvert programstyre skal sette mål for og følge opp hvert studieprogram og se til at undervisning ikke dubleres mellom studieprogrammene. Eks: ett programstyre for havbruk med ansvar for alle mastergradsprogram i havbruk og sjømat samt profesjonsstudiet i fiskehelse? Eks: ett programstyre for alle våre bachelorprogram? Hvert programstyre skal ha medlemmer fra de viktigste forskergruppene som gir undervisning innen studieprogrammene det rår over. Studenter er selvsagt også med. Programstyrene skal etterspørre lærerkrefter i forskergruppene. Programstyrene skal ikke følge de gamle instituttgrensene.

17 Nye vurderingsformer Alle emner med bokstavkarakterer, på alle nivå, skal over tid tilstrebe 10% A, 25 % B, 30 % C, 25 % D og 10 % E, blant de som står. Dette må vi begynne med allerede denne høsten! Emner med få (og flinke) studenter bør vurdere å gå over til bestått/ikke bestått Karakterfordelingene ved hvert studieprogram skal offentliggjøres.

18 Det nye karaktersystemet med bokstavkarakterer ble innført 1. juli Over tid skal karakterene på alle fag med normalt opptak bli jevnt fordelt, en såkalt normalfordeling. Universitetene og høgskolene ønsker en slik variasjon: A - 10% B - 25% C - 30% D - 25% E - 10% Her er kravene som blir stilt: A - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B - Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C - Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D - Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E - Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene (stryk).'

19 Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT, 6. november I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. - For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1 Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2 Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4 På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler... følgende hovedoppgaver: Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder.... Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C).

20 rektor-notatet (forts.) 5 Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6 For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7 Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver).

21 Administrasjon Vi er ett institutt, og vi skal ha én samlet administrasjon som skal hjelpe styreren å lede virksomheten. Denne vil etter alt å dømme ligge på HIB. Vi er lokalisert i 3 bygninger der de ansatte trenger tilstedeværende administrative støttefunksjoner. Studentene holder stort sett til i Realfagbygget, det må også studieadministrasjonen.

22 - Alt er en overgang, sa reven da den ble flådd Er vi på vei mot paradisiske tilstander, eller blir det babelsk forvirring? Fra nå av og til en stund etter at nybygget er flyttet inn i, vil vi leve i overganger og mellomløsninger. Vi må hjelpe hverandre til å holde ut, og til å tro at det ordner seg. Alt ordner seg bedre, lettere og raskere med godvilje. men vi kan ikke lage strukturer som fokuserer på problemene vi må leve med underveis Babels tårn: menneskehetens første sammenslåingsprosjekt påstås å ha ført til en forvirring som ga opphav til alle menneskelige språk

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Programstyret vil videre kunne tilby alle spesialiseringsemnene (SOSANT2XXX) på engelsk ved behov.

Programstyret vil videre kunne tilby alle spesialiseringsemnene (SOSANT2XXX) på engelsk ved behov. 08/03 a) Programstyret godkjente protokoll og innkalling b) Arne Kalland orienterte om utnevning av web-gruppe. Fagutvalget stiller med én representant. c) d) Trond Heitmann orienterte om brevet fra fakultetet

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser: Studiestyresak: 17/2 Saksnr.: 2014/360 Møte: 22. februar 2017 STUDIESTYRETS OG PROGRAMSTYRENES MANDAT Drøftingssak Studiestyrets og programstyrenes mandat trådte i kraft juli 2003 og ble sist oppdatert

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef. Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO)

Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef. Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO) Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO) Universitetsstyret v/rektor Universitetsdirektør Fakultetsstyret v/dekanus Fakultetsdirektør

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Strategisk ledelse- sette målstake

Strategisk ledelse- sette målstake 1 Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Utdanningsledelse, 24.9.2012 UHR NTNU. 2 Strategisk ledelse- sette målstake ut kurs Mitt strategiske

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte 13.06.2016 TO GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL HVORFOR? - Nødvendig prosess eller et politisk valg?

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

SENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)

SENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) SENSORMAPPEN Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) 1 Innhold 1. Mål med programsensur og programsensors oppgaver (HF) Herunder lenke til Kvalitetshåndboken

Detaljer

Scenario for et styrket fakultet -

Scenario for et styrket fakultet - Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Dato: 22.09.14 Møtestart: 1615 Sted: HSL/svhum-E0101 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1401: Presentasjon

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner Del 3: nedlegging av studieprogram og emner 1. Formål Klargjøre ansvars- og oppgavefordeling og sikre en god kvalitet ved oppretting, endring og. Herunder studieretninger og årsstudier samt eksternfinansierte

Detaljer

Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted. Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Halden

Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted. Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Halden 1 Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Halden 1.11. 2013. 2 Utdanningspolitikk bakteppe for en strategi Internasjonale føringer ligger over

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, enten du mangler realfag eller du ikke har bestemt

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Borderologi, joint master degree

Borderologi, joint master degree NO EN Borderologi, joint master degree Joint Master Degree in Borderology eller master i grensedialoger er et nytt masterstudium utviklet av Murmansk State Humanities University (MSHU) i Russland og Nord

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 03.04.2003 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Årsplan 2002 Sosialantropologisk institutt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK Bachelor i spesialpedagogikk UVB-SPED Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring av studieprogram (obs rapportering til Univ.styret)

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fra møte i: NTNU - FUS - Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen Møtested: Styrerommet, NTNU, Hovedbygningen, Gløshaugen Dato: 12.05.2016 Tidspunkt:

Detaljer

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR 1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR Studiestyret vedtok enstemmig oppgavefordelingen mellom institutt/program og programsensor som beskrevet nedenfor: Mål med programsensur og programsensors

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Årsplanen er utviklet for å være en konkretisering - i form av tiltak - av målene for virksomheten. Vi etablerer et

Detaljer

Bakgrunn. Mandater og instrukser

Bakgrunn. Mandater og instrukser Bakgrunn Mandater og instrukser Størrelse og sammensetning av styrer på nivå to i UiTs organisasjon Størrelse og sammensetning av styrer ved sentre som er overført til nivå tre Innstillingen ble

Detaljer

Organiseringen av forskningen ved Kjemisk institutt

Organiseringen av forskningen ved Kjemisk institutt Organiseringen av forskningen ved Kjemisk institutt Bakgrunn Det gjeldende administrasjonsreglementet (vedlegg 1) definerer instituttstyret som instituttets øverste organ. Instituttstyret har ansvar for

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Historikk ILS har arbeidet systematisk med utviklingen av automatiske begrunnelser

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie STUDIEPLAN Mastergradsprogram i kunsthistorie 120 studiepoeng Tromsø Revidert 17.01.2017 Navn på studieprogram Bokmål: Mastergradsprogram i kunsthistorie Nynorsk: Mastergradsprogram i kunsthistorie Engelsk:

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Lederutfordringer ved universiteter og høgskoler. Mari Sundli Tveit, rektor NMBU

Lederutfordringer ved universiteter og høgskoler. Mari Sundli Tveit, rektor NMBU Lederutfordringer ved universiteter og høgskoler Mari Sundli Tveit, rektor NMBU Lederutfordringer ved universiteter og høgskoler Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Veien til NMBU Lederutfordringer

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Utdanningsmelding 2012 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Forslag til Fakultetsstyret 19.03.2013 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2011 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Det medisinske fakultet Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Statusrapport SIST REVIDERT: 17.09.2008 Prosjektleder: May Britt Kjelsaas Statusrapport Prosjekt: DMFs handlingsplaner

Detaljer

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13 OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13 Side 1 av 13 1. INNLEDNING... 3 1.1 Begrepsforklaring... 3 2. OPPTAKSGRUNNLAG... 4 2.1 Femårig

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning

Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg

Detaljer

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK 1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen

Detaljer

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013 ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK STUDIEPROGRAM Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - Årsenhet Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

Borderologi, joint master degree

Borderologi, joint master degree NO EN Borderologi, joint master degree Joint Master Degree in Borderology eller master i grensedialoger er et nytt masterstudium utviklet av Murmansk State Humanities University (MSHU) i Russland og Universitetet

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer