Dyreplankton i de norske havområdene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyreplankton i de norske havområdene"

Transkript

1 Plankton Dyreplankton i de norske havområdene I 2012 ble det målt mindre dyreplankton i Nordsjøen og Skagerrak enn årene forut. Høyere havtemperatur har skjøvet utbredelsesområdet til flere arter nordover, og økt overlevelsesevnen til mer sørlige planktonorganismer. I Norskehavet har det vært en langvarig nedgang i dyreplanktonmengden. De siste årene har nedgangen flatet ut. Videre nordover, i Barentshavet, er det funnet klart mer dyreplankton. Økningen var særlig merkbar i den nordlige delen av havområdet. Nordsjøen De siste par tiårene har det vært observert en rekke endringer i både mengde, artssammensetning og sesongsykluser av dyreplankton i Nordsjøen. Høyere havtemperatur bidrar til å skyve utbredelsesområdet til flere arter nordover, og overlevelsesevnen til mer sørlige planktonorganismer i Nordsjøen har økt. I 2012 ble det målt noe lavere mengder av dyreplankton i Nordsjøen og Skagerrak i forhold til foregående år. TONE FALKENHAUG Havforskningsinstituttet har foretatt regelmessig overvåking av dyreplankton siden 2006 i Nordsjøen og siden 1994 ved skagerrakkysten. Overvåkingen foregår hovedsakelig i den nordlige delen av Nordsjøen og Skagerrak (nord for 57 N). Biomasse Årlig gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse ved skagerrakkysten har variert fra 0,68 1,58 g/m 2 for årene 1994 til Dataene har vist en økende trend i perioden , fulgt av en nedgang fra De tre siste årene har biomassen ligget over middelet for observasjonsperioden. I 2012 var verdiene noe lavere enn året før, og har ligget nær eller under langtidsmiddelet gjennom hele året. Dette skyldes fremfor alt lavere mengder av den største fraksjonen (>1000 µm) som er dominert av Calanus-arter. Romlig fordeling av dyreplankton fra bunn til overflate i april 2012 er vist i figur 1. I likhet med tidligere år ble de største mengdene observert i de østlige områdene over Norskerenna (6,5 13,7 g tørrvekt /m 2 ). Dette er knyttet til innstrømming av atlantisk vann langs den vestlige skråningen av Norskerenna, og følger bunntopografien innover i Skagerrak. Høye biomasseverdier ble også registrert i de vestlige områdene, knyttet til innstrømmingen nord for Orknøyene og Shetland. I april 2012 var de gjennomsnittlige planktonmengdene i nordlige Nordsjøen noe lavere sammenlignet med året før. Calanus Raudåta (Calanus finmarchicus) og den nære slektningen C. helgolandicus lever begge i Nordsjøen og Skagerrak, med opptil 80 prosent av den totale biomassen av dyreplankton i vårsesongen. I Nordsjøen lever begge artene i utkanten av sitt biogeografiske utbredelsesområde, og de er derfor følsomme for klimatiske endringer. I varme perioder øker utbredelsen av C. helgolandicus nordover, mens forekomsten av C. finmarchicus går tilbake. Variasjoner i forholdet Tørrvekt (g /m 2 ) Figur 1. Fordeling av dyreplankton (g tørrvekt/m 2 ) i Nordsjøen april Dataene er basert på håvtrekk (180 µm) fra bunn til overflate. 102 havforskningsrapporten HAV

2 mellom C. finmarchicus og C. helgolandicus er derfor en god indikator på endringer i havklima. I april 2012 var andelen av raudåte størst i de østlige områdene over Norskerenna, mens C. helgolandicus dominerte i vest. De to siste årene har andelen av raudåte vært relativt høy i de østlige områdene (> 50 prosent av Calanus-artene), men mengden var noe lavere i 2012 sammenlignet med året før. Innstrømming av atlantisk vann i vårperioden anses å ha stor betydning for å opprettholde bestanden av raudåte i Nordsjøen. Denne transporten har hatt en nedadgående trend de siste årene. Også i Skagerrak ble det registrert lavere mengder av Calanus spp i forhold til foregående år, særlig på sensommeren. I kystvannet langs skagerrakkysten er det Calanus finmarchicus som dominerer om våren, mens C. helgolandicus opptrer i juli august. Andre arter Hoppekrepsene Pseudocalanus/Paracalanus og Oithona har vist store variasjoner de siste ti årene i Skagerrak. Fra høye tettheter i 2003 avtok tettheten av disse artene med 80 prosent frem til De siste tre årene har mengdene økt noe, men de er fremdeles lave sett i forhold til tidligere år. Nedgangen er spesielt fremtredende på høsten, slik at den vanlige «sekundæroppblomstringen» av hoppekreps i august september er kraftig redusert de siste årene (se faktaboks). I 2012 ble det registrert moderate mengder av maneter (brennmanet og glassmanet) langs skagerrakkysten. Den introduserte arten «amerikansk lobemanet» (Mnemiopsis leidyi) ble ikke observert i norske farvann i løpet av Denne arten forekom i store tettheter langs norskekysten av Skagerrak og Nordsjøen i , men i små mengder FAKTA Pseudocalanus (fra gresk pseudo + Calanus = «falsk Calanus») Foto: Slawek Kwasniewski (IOPAS) Pseudocalanus acuspes. Hunn med eggsekk. Pseudocalanus er en av de mest tallrike hoppekrepsene i Nordsjøen. På grunn av liten størrelse (1,0 1,5 mm), betyr den mindre enn Calanus i form av biomasse i vårperioden. Senere på året kan imidlertid Pseudocalanus dominere dyreplanktonet både i antall og i biomasse og regnes for å være den viktigste hoppekrepsen i næringskjeden i Nordsjøen nest etter Calanus. Pseudocalanus er viktig føde for både sild og torskelarver, særlig utover sensommer og vinter. Ved Arendal Stasjon 2 er det registrert en kraftig reduksjon i forekomsten av Pseudocalanus spp. etter Årsaken er ikke klarlagt, men nedgangen kan være knyttet til stigende temperaturer i kombinasjon med en redusert fødetilgang. Pseudocalanus opptrer i vannsøylen hele året, men når sin maksimale forekomst på sommeren (juli august). Hoppekrepsen beiter på planteplankton, men kan også livnære seg på mikrodyreplankton og dødt organisk materiale. Eggene gytes ikke fritt i vannmassene, slik som hos Calanus, men bæres av hunnen i en eggsekk frem til gyting. Dette er en strategi som øker overlevelsen hos avkommet. I norske farvann forekommer minst fem ulike arter av Pseudocalanus, hvorav to dominerer i Nordsjøen (P. elongatus og P.acuspes). De ulike artene innenfor denne slekten er svært like, og ofte er det behov for molekylære metoder (DNA) for sikker artsbestemmelse. Til tross for stor morfologisk likhet har artene ulik biologi, og responderer ulikt på endringer i miljø. P. acuspes er en kaldtvannsart, vanlig i Østersjøen, mens P. elongatus forekommer i tempererte, atlantiske vannmasser. HAV havforskningsrapporten 103

3 Norskehavet Den totale mengden av dyreplankton har gått ned i Norskehavet fra midt på 1990-tallet, men de siste årene har nedgangen flatet ut. I 2011 og 2012 er det observert færre sørlige arter i havområdet. CECILIE BROMS og WEBJØRN MELLE Dyreplanktonmengdene i store deler av Norskehavet måles med håv i de øvre 200 meterne. Dekningen i mai 2012 var tilsvarende dekningen i 2011, og ble gjennomført med båter fra Færøyene, Island, Norge og Danmark (EU). Samtidig dekket et russisk fartøy deler av Barentshavet. Gjennomsnittsbiomassen for hele det undersøkte området har vist en nedadgående trend siden tidlig på 2000-tallet, og var på sitt laveste i I 2011 og 2012 var det en liten økning i planktonmengden, og gjennomsnittet i 2012 var 5,9 g tørrvekt/m 2 mot en gjennomsnittsvekt for perioden på 9,2 g tørrvekt/m 2. I 2012 ble det observert en liten økning i planktonmengdene i østlige deler av havet, og en nedgang i vestlige deler. De største konsentrasjonene ble observert i det arktiske frontområdet sørøst og nordøst for Jan Mayen, og i atlantisk vann nord for Lofoten (figur 1). Når mengdedataene presenteres har det vært vanlig å dele Norskehavet inn i tre vannmasser basert på saltholdighet og temperatur. Produksjonsforholdene er svært forskjellige i de ulike vannmassene. I øst har vannet en saltholdighet på under 35 og blir definert som norsk kystvann. I sentrale deler av Norskehavet er saltholdigheten over 35, og vannet blir definert som atlantisk. De kalde vannmassene i Figur 1. Dyreplanktonfordeling i De nordiske hav i de øvre 200 meterne i mai 2011 (øverst) og 2012 (nederst). Verdiene er oppgitt i gram tørrvekt/m 2. vest, med saltholdighet under 35, defineres som arktiske. Dyreplanktonmengdene har generelt vært høyest i arktisk vann, og synes å følge samme endringsmønster som i atlantisk vann. I kystvannet er endringene forskjellige fra det som observeres lenger vest. Det kan derfor se ut som om prosessene som styrer dyreplanktonutviklingen i de norske kystområdene er forskjellige fra prosessene lenger ute i havet. I 2011 og 2012 har det vært en økning i planktonmengden i arktisk vann, men verdien for 2012 bygger bare på én stasjon. I atlantisk vann holdt planktonmengden seg på et jevnt lavt nivå, mens kystvannet hadde en økning i mengde, noe som også var tilfellet i 2009 og Innslag av sørlige arter langs kysten I senere år er det sporadisk observert mer sørlige og varmekjære planktonorganismer sør i Norskehavet, men også lenger nord langs kysten. Dette gjelder sørlig hoppekreps som Mesocalanus tenuicornis, Phaenna spinifera, Euchaeta hebes, Scottocalanus securifrons, Undeuchaeta plumosa, Comantenna sp., Metridia brevicaudata, Lucicutia ovalis, Eucalanus crassus og E. longatus. Vingesneglen Cymbulia peroni er også regelmessig funnet i Norskehavet. I 2011 og 2012 er det derimot observert færre sørlige arter. Eucalanus spp, Mesocalanus tenuicornis og Calocalanus spp observeres fortsatt, men sjeldnere enn tidligere. Andre sørlige hoppekreps finner man sjelden eller aldri i prøvene fra 2011 og Vingesneglen Cymbulia peroni er bare observert én gang på Svinøysnittet det siste året. Disse endringene kan skyldes endringer i temperatur eller vanntransport sørfra. Calanus helgolandicus, som er nært beslektet med C. finmarchicus, finnes fortsatt i sørøstlige Norskehavet, men det må opparbeides flere prøver fra de tidligste årene og flere analyser må gjøres før vi kan si noe sikkert om trender og mellomårlige variasjoner. Det gjøres ikke regelmessig overvåkning av maneten Mnemiopsis leidyi i Norskehavet, inkludert kystområdene. Arten er observert så langt nord som til Trondheimsfjorden, og ble observert ved flere tilfeller lenger sør langs kysten i 2009 og I 2011 og 2012 har det vært få eller ingen observasjoner av M. leidyi i Norskehavet. M. leidyi ble introdusert med ballastvann fra nordøstkysten av USA og har etablert populasjoner i sørlige Nordsjøen. Arten er antakelig ikke etablert med reproduserende bestand i Norskehavet. I Nordsjøen og Skagerrak, hvor det gjøres regelmessig overvåkning, har det generelt vært lave forekomster i 2011 og Arten er der knyttet til kysten og følger kyststrømmen nordover, og tilsvarende endringer i bestanden vil derfor også gjelde for Norskehavet. I år som er spesielt varme eller har mye vanntransport fra kjerneområdene lenger sør, kan det forekomme en økning av M. leidyi i Norskehavet. 104 havforskningsrapporten HAV

4 FAKTA Bestandsestimering og forvaltningsplan for raudåta Foto: Havforskningsinstituttet Raudåte Dyreplanktonet raudåte er mengdemålt i Norskehavet. Det har gitt en estimert biomasse på ca. 40 millioner tonn i et område på 1,1 millioner km 2 våren En egen forvaltningsplan for raudåte vil være klar sommeren Raudåta (Calanus finmarchicus) er en av Norges viktigste marine ressurser og har stor økologisk betydning. Som mat for sild, makrell og kolmule er raudåta avgjørende for opprettholdelsen av våre store pelagiske fiskebestander. Den er også livsviktig føde for larver og yngel av torsk og lodde. I tillegg blir raudåta spist av andre dyreplanktonarter, som igjen er mat for høyere trofiske nivåer. Raudåtas sentrale rolle i næringsnettet gjør den til en viktig aktør i overføringen av energi fra planteplankton og opp over i næringskjeden til fisk og hval. I 2006 forbød Fiskeri- og kystdepartementet fangst på raudåte fordi det ble registrert en økende interesse for høsting av raudåte og annet dyreplankton. Videre ble det bestemt at det ikke skal være kommersiell høsting av dyreplankton før ressursgrunnlaget er kartlagt og det er etablert et bærekraftig forvaltningsregime basert på økologiske forvaltningsmodeller. Det ble også bedt om bedre kunnskap om dyreplanktonproduksjonen og økologiske konsekvenser av et eventuelt fiske. Siden 2003 er det drevet et forsøksfiske på dispensasjon fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriet er småskala og drives i kystnære farvann. Siden 2012 har raudåta vært med på departementets liste over prioriterte arter som det skal gjennomføres bestandsmål for. I HARVEST-prosjektene har Havforskningsinstituttet sammenstilt et omfattende datasett for stadiespesifikk mengdefordeling av raudåte i øvre vannlag i Norskehavet. Det er også utviklet individbaserte modeller som kan simulere utbredelse, estimere produksjon og effekter av fiske. I tillegg er det gjennomført mengdemåling av raudåte både ved hjelp av planktonhåver og den tauede farkosten MESSOR, som er utrustet med optisk planktonteller. Begge metodene gav en raudåtebiomasse på ca. 40 millioner tonn i et område på 1,1 millioner km 2 i mai Havforskningsinstituttet skal gi årlige bestandsmål og råd om fiskekvoter på raudåta i framtida. Rådene vil være foreløpige i første omgang, men utvikles etter hvert som vi får bedre metoder og datagrunnlag. Arbeidet med en forvaltningsplan for raudåta er nå i gang. Forvaltningsplanen utarbeides av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, og er planlagt ferdig sommeren Forvaltningsplanen vil blant annet inneholde en bestandsvurdering, vurdering av økologiske effekter av fiske og en beskrivelse av dagens fiskeri. Regler for bifangst samt eventuelle begrensninger på et raudåtefiske vil også bli gitt i forvaltningsplanen. HAV havforskningsrapporten 105

5 Barentshavet I 2012 ble det målt en klar økning i mengde dyreplankton i Barentshavet i forhold til foregående år. Økningen var særlig merkbar i den nordlige delen av Barentshavet. Selv om loddebestanden fortsatt er høy og det må antas et høyt beitepress, er dyreplanktonbiomassen den høyeste målt siden 2007 og over langtidsmiddelet. Mengdene yngel av flere kommersielle fiskeslag har vært god til moderat. Det tyder på tilfredsstillende produksjon, tilførsel og tilgjengelighet av dyreplankton. Padmini Dalpadado og Tor Knutsen Fordelingen av dyreplanktonet i 2012 er relativt lik det som er observert i tidligere år. Det er flekkvist høye verdier i den sørlige delen av Barentshavet, sør og sørøst for Bjørnøya i områder som normalt er påvirket av atlantisk vann. Det som karakteriserer avviket fra tidligere år er den betydelige biomassen rundt Svalbard nord for ca. 79 N, og i området avgrenset av Bjørnøya, Spitsbergen og Edgeøya (figur 1). De siste årene har den totale planktonmengden vært ganske stabil, likevel med en tydelig økning i 2012, fra ca. 5,9 g/m 2 i 2011 til 7,1 g/m 2 siste år. Økningen i planktonmengdene er særlig påfallende i nord i forhold til foregående år. For en mindre del av det sørlige Barentshavet er bunn-0mverdiene korrigert pga. avvikende dyp på håvtrekkene. Den Figur 1. Dyreplanktonfordelingen i Barentshavet i august september Verdiene er oppgitt i bunn-0m og gram tørrvekt/m 2. usikkerheten dette måtte medføre antas å ha liten innvirking på det totale bildet som viser en økning i planktonmengden totalt, som ligger noe over langtidsmiddel. Endringen skyldes i hovedsak økning i de to minste størrelsesfraksjonene, og µm, mens det har vært en svak nedgang i den største fraksjonen over 2000 µm. Hovedparten av organismene i den minste fraksjonen er små hoppekreps som Oithona sp. og ulike utviklingsstadier av større hoppekreps, hvorav raudåta (Calanus finmarchicus) er den vanligste. Fraksjonen μm består i stor grad av raudåte i atlantiske vannmasser, mens en nær slektning av raudåta, ishavsåte (Calanus glacialis) oftest dominerer i arktiske vannmasser. Økningen i planktonmengden i Barentshavet gjorde seg spesielt gjeldende i det som klassifiseres som polarfrontvann og arktisk vann. I de sistnevnte vannmassene, hvor det har vært en kontinuerlig reduksjon i dyreplanktonbiomasse fra 8,5 g/m 2 i 2005 til 3,3 g/m 2 i 2011, ble det i 2012 i snitt målt en biomasse på hele 8,1 g/m 2. De høyeste planktonforekomstene ble funnet i området nord for Svalbard med mer enn 10 g/m 2, likeens er verdiene høye i et område nord for Bjørnøya til Spitsbergen. I sørlige og østlige deler av havet er planktonmengdene lave, i store områder under 4 og ned mot 1 g/m 2 (figur 1). En detaljert opparbeiding på artsnivå på utvalgte stasjoner i arktiske vannmasser (nordlige Barentshavet) viser at µm-fraksjonen, som har høyest biomasse, sannsynligvis er dominert av ishavsåten C. glacialis (se faktaboks). De hydrografiske forholdene i områdene med høye biomasseforekomster nord for ca. ca. 79 N var klart influert av varmere atlantiske vannmasser i øvre del av vannsøylen. En økt tilførsel av C. finmarchicus fra vest eller bedrete produksjonsforhold for denne arten kan ha bidratt til økningen i biomasse som er observert i området, selv om mange lokaliteter ble klassifisert til å befinne seg i arktisk vann. Således kan også forholdene for ishavsåten C. glacialis ha vært gode. Områdene med høy dyreplanktonbiomasse i vest mellom Bjørnøya og Spitsbergen mot Storfjorden var også betydelig påvirket av varme atlantiske vannmasser fra overflate til bunn. Trolig kan tilførsel av Calanus finmarchicus, fordelaktige produksjonsforhold lokalt og muligens redusert predasjon ha bidratt til å opprettholde en høy dyreplanktonbiomasse i området. Artssammensetningen av Calanus på Fugløya Bjørnøyasnittet viser at andelen av den boreale arten C. finmarchicus ikke er endret så mye de siste 11 årene, den dominerer med opptil ind/m 2 på enkelte stasjoner, mens andelen av de arktiske C. glacialis og C. hyperboreus er variabel, men svært mye lavere med mengder ned mot hhv. rundt 1000 og 30 ind/m 2 i Dette kan skyldes vedvarende høy innstrømming av varmere vann til Barentshavet, kombinert med en svakere tilførsel av kaldere vannmasser fra nord. 106 havforskningsrapporten HAV

6 FAK TA Det er til dels vanskelig å skille raudåte (C. finmarchicus) fra ishavsåten C. glacialis nord i Barentshavet om man tar utgangspunkt i forskjeller i størrelse og fasong, som er vanlige metoder for artsbestemmelse. Nye undersøkelser utenfor Labrador og Newfoundland viser at C. finmarchicus og C. glacialis hybridiserer, og også produserer fertilt avkom. Disse hybridene har som oftest egenskaper og morfologiske karaktertrekk fra begge foreldreartene. I Barentshavet har vi hyppig observert at det er stor variasjon i karaktertrekk som kroppsstørrelse for samme stadier av raudåte og ishavsåte, noe som kan tyde på hybridisering også her. Genetiske analyser vil være nødvendige å ta i bruk i fremtiden for arts identifisering av Calanus-artene, og for å styrke vår forståelse av deres bestandsdynamikk. Foto: Cecilie Broms Calanus hyperboreus er en arktisk hoppekreps. Morfologisk likner hoppekrepsen veldig på sin atlantiske fetter raudåta, bare at den er ca. tre ganger større. H A V hav f o r s k n i n g s r a p p o r t e n 107

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Sekundærproduksjon. Raudåte og dens nære slekting, C. helgolandicus, lever. forskjeller i geografisk utbredelse og sesongmessig variasjon:

Sekundærproduksjon. Raudåte og dens nære slekting, C. helgolandicus, lever. forskjeller i geografisk utbredelse og sesongmessig variasjon: Dyreplankton Sekundærproduksjon Planktonmengdene i 29 er redusert i forhold til de siste årene. Innslaget av sørlige og varmekjære arter, både krepsdyr og maneter, øker i alle havområdene. En større andel

Detaljer

Dyreplankton i Nordsjøen

Dyreplankton i Nordsjøen Plankton Dyreplankton i Nordsjøen I 13 ble det målt noe lavere mengder av raudåte i Nordsjøen forhold til foregående år, og færre varmekjære arter. Den totale mengden av dyreplankton i Skagerrak var lavere

Detaljer

Sekundærproduksjon. Dyreplankton. Januar 75 (83) 1 (60) 37 (28) 23 (28) April 576 (35) 463 (31) 132 ( (33) Juli 294 (92) 100 (24) 164 (47)

Sekundærproduksjon. Dyreplankton. Januar 75 (83) 1 (60) 37 (28) 23 (28) April 576 (35) 463 (31) 132 ( (33) Juli 294 (92) 100 (24) 164 (47) Dyreplankton Sekundærproduksjon Det er fremdeles en svak nedgang i planktonmengdene i Norskehavet. Fordelingen av planktonet i Norskehavet i mai 1 er ganske lik den en hadde i 9 med lave planktonmengder

Detaljer

Plankton i norske havområder

Plankton i norske havområder Plankton Foto: Terje van der Meeren Plankton i norske havområder Nedgangen i dyreplankton i Norskehavet flater ut og har stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Barentshavet opplever stabile, middels

Detaljer

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle 84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey KAPITTEL 2 ØKOSYSTEM NORSKEHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 71 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Som i de to foregående årene startet våroppblomstringen i 28 tidligere

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Padmini Dalpadado Arne Hassel Tor Knutsen Magnus Johannessen magnus.

Padmini Dalpadado Arne Hassel Tor Knutsen Magnus Johannessen magnus. KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø 31 1.. Sekundærproduksjon (dyreplankton) Biomasse og artssammensetning av dyreplankton er viktig for å tallfeste hva som er tilgjengelig føde

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Innholdsfortegnelse Overvåking av miljøtilstanden i Norskehavet...

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Tabell 5.1 Prosentvis sammensetning av dyreplankton i det sør-vestlige Barentshavet.

Tabell 5.1 Prosentvis sammensetning av dyreplankton i det sør-vestlige Barentshavet. M I L J Ø- OG RESSURSBESKRIVELSE AV OMRÅDET LOFOT E N BARENTSHAV E T 5 DY R E P L A N K TO N 5.1 Innledning Dyreplanktonet er en meget sammensatt gruppe av organismer både med hensyn til størrelse, biologi

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven HAVETS RESSURSER OG MILJØ KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET. Primær- og sekundærproduksjon.. PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske,

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON. utfordringer for forskning og forvaltning

HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON. utfordringer for forskning og forvaltning 1 2006 HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON utfordringer for forskning og forvaltning 1 HØSTING AV PLANKTON utfordringer for forskning og forvaltning Norsk og internasjonalt oppdrett av fi sk er i stadig

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey francisco.rey@imr.no

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey francisco.rey@imr.no 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 Primærproduksjon (planteplankton) Som i 26 startet våroppblomstringen i 27 tidligere enn normalt både i de åpne havområdene og i kystvannet. Klorofyllmengden på

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Ytre Oslofjord konferanse, Thon Hotell Opera, 22/10-2012 Havforskningsinstituttet Flødevigen

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Bestandsutvikling av skater i norske farvann Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva vi vet og hva vi gjør i dag Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer