Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 10/17 12/12539 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring /17 16/18261 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova 12/17 16/20970 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord SAK 10/17 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Fylkesrådet /17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr arbeidet med inntil kr til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr

4 Sak 10/17 Vedlegg: - Styrket kommunal kulturminnekompetanse- invitasjon til samarbeid Riksantikvaren Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Invitasjon til samarbeid Hedmark fylkeskommune Søknader om tilskudd til arbeid med kulturminneplaner Sør-Odal, Kongsvinger, Stor-Elvdal og Folldal Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 10/17 Saksutredning Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Siden 2013 har Hedmark fylkeskommune, som regional myndighet for kulturminnevern, tatt ansvar for koordinering av den nasjonale satsningen på kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen som blant annet skal munne ut i kommunedelplaner for kulturminner- og kulturmiljøer. Målet er at 90 % av kommunene i landet skal ha en vedtatt kommunedelplan for kulturminner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer innen Satsningen på styrket kommunal kulturminnekompetanse har sin bakgrunn i at oversikt over kulturminner og kunnskap om lokalhistorie er viktig for god forvaltning av kulturminnene. Kulturminnene er en ressurs i samfunnsutviklingen og skal ligge til grunn for verdiskapning i kommunene. Kulturminneplaner kan både være gode styringsverktøy for kommunene, og gi grunnlag for stedsutvikling, næringsutvikling og styrking av lokal identitet. Styrking av kommunal kulturminnekompetanse er ett av Riksantikvarens store satsingsområder frem mot 2020, slik det fremkommer i direktoratets prioriteringsbrev til regionalt nivå i kulturminneforvaltningen. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok brev fra Riksantikvaren den 14. desember 2016 med invitasjon til videre deltakelse i arbeidet med kommunale kulturminneplaner i Riksantikvaren gir inntil kr til hver kommune. Fylkesrådet har vedtatt å gi et tilsvarende beløp, slik at hver kommune mottar kr til registrerings- og planarbeidet i tillegg til egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har gjennom Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 prioritert å sette av totalt kr fordelt på fire kommuner. Fylkeskommunen har invitert de kommunene som ikke har startet opp arbeidet til å søke om deltagelse fra 2017, og har mottatt 4 søknader som tilfredsstiller søknadskravene. Følgende kommuner har søkt: Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal og Folldal. Fristen for å videreformidle prioriteringen av søknader til Riksantikvaren er 15. februar, og fylkeskommunen ønsker å søke om kr til kommunene i Hedmark for Fylkeskommunens midler blir belastet tilskuddsposten til oppfølging av handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Rullering av fylkesdelplanen vil bli gjort med bakgrunn i de kommunale planene fra Pr er 15 kommuner i Hedmark i gang med kommunedelplaner for kulturminner: Alvdal, Tynset, Våler, Ringsaker, Eidskog, Elverum, Engerdal, Rendalen, Tolga, Nord-Odal og Åmot, Løten, Trysil, Stange og Åsnes. To kommuner, Hamar og Grue, har sluttført sine planer og implementert disse i daglig saksbehandling og formidling. Ringsaker, Åmot, Tynset og Alvdal legger ut sine planer

6 Sak 10/17 til høring og sluttbehandling tidlig i 2017, mens 11 kommuner har vedtatte planprogram. Fylkeskommunens kulturvernavdeling opplever en styrket kompetanse og interesse for kulturminner og bruk av kulturarven for verdiskaping i kommunene. Os kommune signaliserer at de er interessert i prosjektet og kan komme med i satsingen fra 2018 som siste kommune i Hedmark. Ellers kan det bli aktuelt at Hamar får utvidet sin kommunedelplan til å omfatte større deler av kommunen. Hedmark er blant de fylkene som er ledende i denne satsningen og er premissleverandør til Riksantikvaren. Det forutsettes at planarbeidet forankres i kommunene gjennom kommunal planstrategi eller eget politisk vedtak. Kommunene er selv ansvarlige for å planlegge, organisere og gjennomføre arbeidet med kulturminneplan, men Hedmark fylkeskommune bidrar med råd, veiledning og faglige innspill i prosessen. Kommunene oppfordres til å engasjere lokalmiljøet gjennom grende-og historielag, museer og ressurspersoner. Hedmark fylkeskommune vil følge opp kommunenes arbeid gjennom individuelle møter og felles nettverkssamlinger. Også de kommunene som ikke har kommet i gang vil bli invitert. Som vilkår for tilskudd kreves at kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Ansatte i kommunen som arbeider med plan, byggesak og kultur bør involveres i prosjektet og en bør ha fokus på å involvere lokale lag og foreninger i kulturminnearbeidet. Museene har også kulturhistorisk kompetanse som kan være til nytte. På denne måten kan planarbeidet bidra til økt bevissthet og engasjement hos lokalbefolkningen, politikere og administrasjonen. Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene skal rapportere årlig til fylkeskommunen. Dataene vil også gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS og det anbefales at kommunene implementerer kulturminnedata i egne kartløsninger. De temaer/områder som velges ut bør være representative for kommunens historie og gjenspeile lokale kulturminneverdier. Arbeidet med lokale kulturminner bør også knyttes opp mot vedtatt Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommune skal rullere handlingsplanen og er interessert i å få innspill fra kommunene til dette, og vil bruke kommunedelplanene som utgangspunkt. Fylkeskommunen bistår med scanning av bygningsregisteret/sefrak-skjemaene slik at disse blir tilgjengeliggjort for kommunene i saksbehandlingen. For 2017 er følgende aktuelle: Kongsvinger Saken er behandlet i formannskapet og det er fattet enstemmig vedtak om utarbeidelse av kulturminneplan i møte 7. desember Kongsvinger legger også inn egeninnsats i prosjektet i rene penger og arbeid. Prosjektet settes i gang etter tilsagn om tilskudd og rådmannen forankrer prosjektet da og engasjerer en prosjektleder. Kongsvinger har allerede en rekke registreringer på sine kulturminner, men ønsker å oppdatere disse og verdivurdere kulturminnene.

7 Sak 10/17 Kulturminneplanen skal bli et verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen og i arbeidet med å øke kompetanse på området både for kommunens ansatte og innbyggere. Prosjektet forankres i flere enheter i kommunen, blant annet er Utviklingsenheten, Teknisk forvaltning og Kultur og fritid sentrale i gruppen. Sør-Odal Ønsker å starte med kulturminneplan i 2017 og jobber frem politisk vedtak for planarbeid som ettersendes. Kommunen ønsker å bedre kompetansen på kulturminnefeltet da de har stor variasjon minner. Sør-Odal kommune ønsker at sin plan skal fungere som en rettleder for plan- og byggesaksbehandlingen og være med på å synliggjøre kulturminneverdiene overfor lokalbefolkningen. Planen skal inspirer til utvikling, kunnskapssøken og opplevelser for innbyggere og næringsliv. Kommunen planlegger å basere planen på eksisterende registreringer og ønsker en bred dialog og medvirkning i planarbeidet. Stor-Elvdal Som del av kommunens kommuneplan og planstrategi er det et mål i Stor-Elvdal «synliggjøring og bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur». Utarbeidelse av kulturminneplan lir en del av dette arbeidet. Rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel som startet opp høsten 2016 tar også opp i seg utarbeidelse av kulturminneplan. Kommunen har i senere år skrevet bygdebok og tenker å knytte til seg samme konsulent i kulturminneplanarbeidet. Ellers tenkes det å involvere frivillige i planprosessen som historielag og foreninger. Prosjektet baseres på kontrollregistrering av kulturminner og registrering av nye for supplement. I og med at kommunedelplanen utarbeides parallelt med arealdel for kommuneplan forankres prosjektet hos arealplanavdelingen. Folldal Kommunen ønsker å sette kulturminner på sakskartet gjennom systematisk kartlegging, registrering og vurdering av viktige områder, tema og enkeltobjekter fra Folldals kulturarv. Målet med prosjektet defineres som: «Målet med prosjektet er å gi økt kunnskap om kulturminner. Denne kunnskapen kan brukes i undervisning, formidling, næringsutvikling, arealplanlegging og forvaltning». Folldal har vedtak i kommunestyret av 8. desember om at utarbeidelse av kulturminneplan for Folldal skal prioriteres i Fokusområder i planen har klare føringer mot Nasjonal turistveg Rondane og museet Folldal gruver. Planen legger opp til et fokus mot kulturbasert næring og reiseliv grunnet i kommunens fraflyttingsproblematikk. Prosjektet skisserer en bredt forankret arbeidsgruppe med representanter fra landbruk, planlegging, næring, Folldal gruver, Rondanevegen og kultur. Arbeidet med koordinering, kursopplæring, møter og seminarer samt rapportering er tidkrevende og det er nødvendig å avsette ressurser til dette. Arbeidet blir utført av egne saksbehandlere og noe innleid hjelp. For 2016 ble det benyttet 180 timer til koordinering av prosjektet, samt at kulturvernavdelingens øvrige ansatte bidro inn i prosjektet med om lag 100 timer.

8 Sak 10/17 Vurderinger Kommunen er som forvalter av Plan- og bygningsloven den viktigste aktøren i norsk kulturminnevern. Innkomne søknader for deltagelse i satsingen viser at kommunene selv engasjerer seg i dette arbeidet og anser det som viktig. Det er et stort behov for bedre oversikter over kulturminnebestanden i Hedmark. Det er derfor viktig at det stimuleres til utarbeiding av kulturminneplaner som kan bidra til mer kunnskap og til forutsigbarhet i planarbeid og byggesaksbehandling. Arbeidet vil også bidra til en bevisstgjøring omkring lokale kulturminner og hvordan slike kan inngå i verdiskaping lokalt. Satsningen er egnet for å skape bredt engasjement og stimulerer til samhandling mellom ulike aktører i kulturminnevernet. Slike kan være lokale lag og foreninger, enkeltpersoner og museer. Dette er i tråd med visjonen og målsetninger i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Det er positivt at så mange kommuner ønsker å ta fatt på arbeidet med kulturminneplaner. Basert på en vurdering av innkomne søknader og dialog prioriteres kommunene: Stor-Elvdal, Sør- Odal, Kongsvinger og Folldal i forhold til ressurser fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er en forutsetning at nødvendige politiske vedtak er gjort i løpet av våren i de kommuner der dette ikke er i orden, og at organiseringen er på plass. De fire kommunene som prioriteres med hensyn til både sentrale og regionale midler tar alle sikte på oppstart i første halvår av Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer er som tidligere framhevet et viktig grunnlag for satsingen. Resultatet av de kommunale planene vil gi viktige innspill til en rullering av fylkesdelplanen og utarbeidelsen av de årlige handlingsprogrammene. Fylkeskommunen har erfaring med fylkesdelplaner/regionale planer som viktige redskap både i forhold til arealplanarbeid, bruk og vern, næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor positivt at kommunene inviterer til et bredt samarbeid både internt i kommunen og eksternt. Spesielt frivillig sektor som lag, foreninger og enkeltpersoner er viktige ressurser som kan bidra til økt kompetanse om lokal kulturarv sammen med museene. Det er viktig at det avsettes tid og ressurser til dette arbeidet i fylkeskommunen. Det foreslås derfor som i 2016 å sette av kr til gjennomføring ut over saksbehandleres egen arbeidsinnsats. Den kunnskap og erfaring som kommunene får i arbeidet med kartlegging og registrering og prioritering av kulturminner vil ha stor verdi for videre arbeid med en felles satsing på Hedmarks rike kulturarv. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å videreføre satsningen på kommunal kulturminnekompetanse. Det åpnes for at fire nye kommuner kommer med i prosjektet i 2017 delfinansiert med offentlige midler. Basert på en vurdering av innkomne søknader fra kommunene prioriterer fylkesrådet å bevilge kr til hver av følgende kommuner: Stor-Elvdal, Sør-Odal, Folldal og Kongsvinger. Det forutsettes at

9 Sak 10/17 tilskuddet fra fylkeskommunen utløser et tilsvarende beløp til de samme kommunene fra Riksantikvaren. Kriterier knyttet til plantype, bestemmelser, kartfesting og innlegging av kulturminnene i kulturminnedatabasen Askeladden legges til grunn for tilskudd. Halvparten av beløpet kan utbetales når planprogra6mmet er vedtatt og det resterende beløp når planen er ferdig utarbeidet. I tillegg er det nødvendig å sette av ressurser til koordinering av prosjektet. Som for 2016 foreslås det derfor å bruke inntil kr av ressursene avsatt til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer til dette. Både nye kommuner i prosjektet og kommuner som allerede er i gang med registreringer og planarbeid vil bli invitert til nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Prosjektet åpner samtidig for tettere samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner på kulturminnefeltet. Det avsettes til sammen kr til arbeidet i 2017 som vil bli belastet post fylkesdelplan for kulturminner. Det gjenstår etter dette kr på denne posten.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 11/17 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

11 Sak 11/17 Vedlegg: - Høringsbrev- forslag til endringer i vannressursloven og jordlova - Høringsnotat- endringer i vannressursloven - Høringsnotat- endringer i jordlova Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 11/17 Saksutredning Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Olje- og energidepartementet sender på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder. - Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. - Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Det foreslås å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. - Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. - For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Saksopplysninger fakta Særlig beskyttelse av laks Departementet foreslår å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskloven 7 a første ledd om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Forslaget følger forutsetningen fra Prop. 86 L ( ). Ved endringen i lakse- og innlandsfiskloven ble Stortingets vedtak om den særskilte beskyttelsen som Stortinget har bestemt, lovfestet for tiltak som reguleres av denne loven. Beskyttelsen som ligger i stortingsvedtaket legges likevel til grunn også for vedtak som fattes med hjemmel i vannressursloven. En lovfesting i vannressursloven ble forutsatt i Prop. 86 L ( ). Det står følgende i proposisjonen kapittel om endring i lakse- og innlandsfiskloven: "Gjennom forslaget til 7 a første ledd lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt. ( ).

13 Sak 11/17 Dette vil bli lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning. ( ) Løsningen understreker at sektoransvaret for å gjennomføre regimet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ligger fast." Endringen i vannressursloven følger opp Stortingets forutsetning og vil ha samme funksjon som endringen i lakse- og innlandsfiskloven. Endringer av reguleringen av grunnvann Det foreslås flere endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven. Forslagene bygger på utredningsrapporten til en arbeidsgruppe om grunnvann avgitt til Olje- og energidepartementet 22. juli Arbeidsgruppen utredet spørsmålene om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann og grunnvannsboring. Med den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann, er det nødvendig med et regelverk som er tilpasset de krav som settes ut fra hensynet til samfunnsmessig effektivitet. Departementets forslag innebærer at vannressurslovens bestemmelser om grunnvann i stor grad vil være parallelle med reguleringen av vassdrag. Det foreslås å innføre en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann. Videre foreslås det å endre konsesjonsplikten for rådighet over grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. I tillegg foreslår departementet mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Hovedformålet med konsesjonsplikt for uttak og annen påvirkning av grunnvann er å ivareta de allmenne interessene knyttet til grunnvannsressursen. Allmenne interesser kan være hensynet til grunnvannsressursen i seg selv, eller interesser som blir skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Vassdrag, naturmangfold og grunnforhold kan typisk bli skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Etter departementets oppfatning er muligheten for en konsesjonspliktvurdering av vesentlig betydning for å avbøte den uforutsigbarheten som ligger i en skjønnsmessig vurdering for konsesjonsplikten. Departementet foreslår derfor at det innføres en adgang til konsesjonspliktvurdering for grunnvannstiltak. I likhet med det som gjelder for overflatevann, mener departementet at en slik forhåndsavgjørelse av konsesjonsplikten bør kunne kreves av tiltakshaver selv, berørte fagmyndigheter og andre med rettslig interesse. Departementet har vurdert om det bør innføres en meldeplikt for større grunnvannsuttak. En meldeplikt til myndighetene for uttak over en viss størrelse per døgn vil kunne sikre at vassdragsmyndigheten får kjennskap til de største grunnvannsuttakene, og sikre at vassdragsmyndigheten alltid kan gjøre en vurdering av konsesjonsplikten for disse grunnvannsuttakene. Departementet foreslår at grensen for meldeplikt for grunnvannsuttak og infiltrasjon settes til 100 m3/døgn. For å sikre at det ikke etableres flere brønner som hver for seg går under grensen, gjelder meldeplikten også der flere brønner må ses under ett og har virkninger for samme grunnvannsforekomst. Departementet mener at en slik meldeplikt vil fange opp grunnvannsuttak som har en større risiko for å være til skade eller ulempe for allmenne interesser. Dersom et tiltak er konsesjonspliktig mener departementet det er hensiktsmessig at behandlingen følger samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak.

14 Sak 11/17 Det foreslås at vassdragsmyndigheten får hjemmel til å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak. Det kan være aktuelt å fastsette nærmere krav som må ivaretas ved bestemte grunnvannstiltak. Departementet foreslår at bestemmelsen om grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til prioriterte formål videreføres. De prioriterte formålene er for både overflate- og grunnvann uttak til husholdning og husdyr. Bestemmelser om retting Det foreslås å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. I forvaltningspraksis har dagens bestemmelse blitt tolket slik at omfanget av pålegget om retting bare gjelder fysiske tiltak, og at den ikke gir hjemmel for å pålegge retting av forhold som for eksempel mangler ved et selskaps internkontrollsystem. Departementet foreslår at det presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i strid med loven. Endringen av vedtaksmyndighet vedrørende kraftverk på inntil 1 MW Departementet foreslår å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven, en myndighet som i dag ligger til fylkeskommunen. Det ble varslet i energimeldingen (Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring) at departementet har startet et lovarbeid med sikte å innføre en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. En slik overføring av myndighet følger også opp Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, som har som mål å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Fra ble konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW delegert til fylkeskommunene. Kraftverksøknader med effekt under 1 MW som er konsesjonspliktige, er først og fremst saker der det foreligger konfliktpotensial med allmenne interesser. Unntatt fra delegeringen er prosjekter i vernede vassdrag, prosjekter som sammen med andre kraftverk i samme vassdrag overstiger 1 MW, prosjekter som kan være til hinder for gjennomføring av større prosjekter med regulerbar vannkraft og bedre ressursutnyttelse, prosjekter som kombineres med annen konsesjonspliktig utnyttelse av vassdraget og prosjekter som bør vurderes sammen med andre prosjekter av hensyn til sumvirkninger. Avgjørelsesmyndigheten for disse sakene ligger fortsatt til NVE. All forberedende behandling har vært gjort av NVE, som har avgitt innstilling til fylkeskommunene. Siden 2010 har fylkeskommunene behandlet få saker. Hedmark fylkeskommune har behandlet en sak i perioden fra til Ifølge NVE er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt blitt om lag 200 dager lenger enn om NVE hadde hatt avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Dette henger sammen med at NVE i stedet for å fatte vedtak direkte, avgir en innstilling til fylkeskommunen som så sluttbehandler saken.

15 Sak 11/17 Formålet med delegering til kommunene I regjeringsplattformen fremgår det at regjeringen vil: "legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunene gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro-, og minikraftverk samt små vindmølleanlegg." I dette punktet ligger både mål om effektivisering og mål om styrking av lokaldemokratiet. Det framgår av Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner at formålet med å lovfeste en slik overføring av myndighet, er å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Departementet ser dette som formålet bak en lovendring om myndighetsoverføring av behandlingen av mindre kraftverk. Vedtakskompetanse og saksforberedelse Meld St. 25 ( ) bruker formuleringen " myndighet til å gi utbyggingstillatelse" i spørsmålet om delegasjon til kommunene. Utbyggingstillatelse gis etter vannressurslovens 8 (konsesjonspliktige tiltak) etter en vurdering av fordeler og ulemper etter vannressurslovens 25 (kriterier for konsesjon). Et spørsmål er om myndigheten bare skal omfatte vedtakskompetansen eller om den også skal omfatte saksforberedelsen. Ved delegering av myndighet til fylkeskommunen, ble det bestemt at all forberedende behandling skal gjennomføres av NVEs regionkontor som avgir innstilling i saken. NVE har i sin vurdering lagt til grunn at dersom også kortere saksbehandlingstid skal være et moment, bør også den forberedende behandlingen overføres til kommunene. Krav i vannressursloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven vil gjelde uavhengig av hvem som er konsesjonsmyndighet. Som påpekt av NVE kreves spesialisert kompetanse innen mange fagområder, både teknisk, økonomisk og miljømessig. Å gi vannkrafttillatelser vil være en ny sakstype for kommunene. NVEs gjennomgang viser at det vil bli få saker framover for den enkelte kommune, noe som kan gjøre det vanskelig med oppbygging av en så spesialisert kompetanse i hver enkelt kommune. Departementet ser det imidlertid slik at dersom lokaldemokratiet skal styrkes på fullgod måte på dette området, må også saksforberedelsen overlates til kommunene sammen med selve vedtakskompetansen. Dette er også den løsning NVE tilrår. Kommunens vedtak må uansett ligge innenfor det skjønnsrommet som vannressursloven og annet relevant regelverk åpner for. Kommunens behandling må også tilfredsstille vannressurslovens krav til saksbehandling, slik som reglene i 23 og 24. Det innebærer også at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer og organer som fylkesmannen gis innsigelsesrett. Endringer i jordlova Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven.

16 Sak 11/17 Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Departementet har merket seg at gjeldende avgrensing i jordlova 2 tredje ledd er vanskelig å praktisere for kommunene på denne sektoren. En rekke vannkraftutbygginger behandles både etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Rekkevidden av avgrensningen i 2 tredje ledd kan da være vanskelig å angi presist. I praksis har noen kommuner i enkelttilfelle tolket unntaksbestemmelsen snevert, slik at hjelpeanlegg som veier eller følger av tiltaket har falt utenfor, mens andre kommuner helt har unnlatt å behandle energianlegg etter jordlova. Forslaget fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse, og gir en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere. Forslaget innebærer også en effektivisering ved at jordvernhensyn som gjør seg gjeldende i energisaker skal vurderes i konsesjonsbehandlingen på lik linje med alle andre berørte hensyn, uten en etterfølgende behandling i kommunene. Denne saksbehandlingen gjelder allerede for vassdragstiltak etter vannressursloven. Endringene innebærer ingen svekkelse av jordverninteressene i energisaker etter energiloven og vassdragsreguleringsloven. Vurderinger Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Lakseførende vassdrag berører ikke Hedmark fylke pr i dag, men med planer om reetablering av Vänerlaks i Trysilvassdraget kan vi få laksevassdrag i fremtiden. Dersom en reetablering finner sted oppfatter fylkesrådet at bestemmelsen vil gjelde også for dette vassdraget, da vi ikke kan se av høringen at det skilles på ulike typer laks. I Hedmark har vi flere definerte storørretbestander (f.eks. i Mjøsa, Femunden, Renaelva/Storsjøen/Mistra, Glomma etc.). Disse bestandene er i ulik grad truet av fysiske inngrep. Fylkesrådet mener at departementet bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkeskommunene overtok konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW fra og med Siden den gang har det bare vært en sak til behandling hos oss, noe som viser at saksomfanget er særdeles lite, og som NVE har ment at vil være avtagende i tiden fremover. Å delegere denne vedtaksmyndighetene til kommunen vil si at hver enkelt kommune så å si aldri vil komme i kontakt med denne typen saker, og at kompetanseoppbygging virker både svært krevende og også unødvendig. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten skal flyttes fra fylkeskommunen, bør dette være tilbake til NVE som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Konklusjon

17 Sak 11/17 Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

18 Sak 12/17 Saknr. 16/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 12/17 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for Vedlegg: - Utbetalingsanmodning fra Energiråd Innlandet AS for Avviklingsbrev fra styret i Energiråd Innlandet AS. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 12/17 Saksutredning Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksutredning Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS søkte i august 2007 EUs Intelligent Energy Program i Brussel om økonomisk støtte. Støtten på EUR (tilsv. ca. NOK ) skulle brukes til å gjennomføre et prosjekt for å etablere et energirådgivningskontor for Innlandet. EU-søknaden ble innvilget mars 2008 for en prosjektperiode på tre og et halvt år. EU la til grunn for sin støtte at de tre eierne forpliktet seg til å drive prosjektet videre i minst fem år etter at perioden med EU-støtte var avsluttet ( ). Selskapet leverte sluttrapporten til EU ultimo oktober Det fruktbare samarbeidet mellom de regionale aktørene som fylkeskommunene, fylkesmenn, energiselskap og Energiråd Innlandet, og nytten som det har for lokale aktører som kommuner og bedrifter, ble poengtert i sluttrapporten fra EU-kommisjonen. Energirådet ble opprettet som et offentlig eid non-profitt aksjeselskap med eierne Hedmark fylkeskommune (33%), Oppland fylkeskommune (33%) og Eidsiva Energi AS (34%) høsten 2008 (FT-sak 0060/08). Saksopplysninger fakta Kort om Energirådet Innlandet (hentet fra selskapets forretningsplan) Selskapets visjon: Innlandet karbonnøytralt innen Selskapets målsetning Målsetningen med selskapet er å: Bidra til utvikling og implementering av europeisk, nasjonal og lokal energipolitikk Bidra til energieffektivisering, lavere utslipp av klimagasser og mer bruk av fornybar energi i bedrifter (spesielt SMB), offentlig sektor (bygninger), i husholdninger og i transportsektoren Arbeide for å bedre lokale og regionale beslutningsprosedyrer, samt jobbe for bedre rammebetingelser og øke investeringer i energieffektivisering og fornybar energi Holdningskampanjer i lokalmiljøet for energieffektiviseringstiltak og oppfordre til mer bruk av alternativ og fornybar energi Bidra til utvikling av et regionalt og lokalt næringsliv og et regionalt marked innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Selskapets tjenester Selskapet skal tilby minst følgende tjenester: Energiplanlegging; Utarbeide regionale bærekraftige energiplaner. Bistå med etablering av lokale energiplaner Sektorrettede energieffektiviseringsprogram (husholdninger, privat og offentlig sektor, transport, bygninger etc.) Energirådgivning til husholdninger Informasjonskampanjer, holdningsendrende kampanjer, konferanser, seminar og sektorrettede kurs.

20 Sak 12/17 Selskapet skal ha regelmessig kontakt med etablerte kontorer i Norden og Europa for å sikre løpende innspill om nye trender og beste praksis. Kontakt er allerede etablert mot eksisterende energikontorer og andre relevante aktører i Sverige, Danmark, Latvia, Tyskland, Polen og Kroatia. Finansiering av driften frem til og med 2012 Prosjektperioden med EU-støtte varte fra til I denne perioden bidro EU årlig med tilsvarende NOK og hver av de to fylkeskommunene med i overkant av NOK årlig. Selve driftsbidraget fra fylkeskommunene skal indeksreguleres årlig. EU-støtten i 2012 ble avsluttet pr ble dermed det første året som fylkeskommunene måtte dekke opp for bortfallet av EU-støtten. Driftsbidraget fra Hedmark fylkeskommune var på NOK for 2012 og dekningen av bortfallet av EUs etableringsstøtte var NOK (for mnd. sep-des 2012). Finansiering av driften i perioden Energirådet tok initiativ til en ny avtale med eierne om finansiering av driften til og med Initiativet er i tråd med EU-kravene, der EU forutsatte at eierne skulle finansiere driften i minst fem år etter prosjektperioden. I perioden økte det samlede bidraget fra eierne i tråd med at størrelsen på driftstilskuddet ble indeksregulert. Indeksreguleringen baseres på relevante prisindekser for Disse er Statisk Sentralbyrås lønnsindeks, informasjon og kommunikasjon pr. kvartal 2 (= - 0.1%), vektet 60%, og konsumprisindeks pr. oktober for tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor (= 3.3%) vektet 40%. For 2017 skal driftsbidraget derfor justeres opp 1.26%, sammenlignet med bidraget for Driftsbidraget for 2016 var NOK ,-, og i tråd med ovennevnte beregningsunderlaget, og avregnet for 10 i stedet for 12 måneder, er det fastlagt for 2017 til NOK ,- Oppland fylkeskommune vil bidra med tilsvarende beløp som HFK for Eidsiva Energi AS yter et høyere tilskudd. Selskapets situasjon Styret i selskapet ba ultimo 2016 eierne om tilbakemelding på hvordan de stilte seg med hensyn på å videreføre sitt økonomisk bidrag til selskapet ut over I sine tilbakemeldinger varslet både Eidsiva og Oppland fylkeskommune (OFK) at de avslutter sin økonomiske støtte fra og med 1. januar Hedmark fylkeskommune varslet fra sin side at de ønsket at Eidsiva og OFK opprettholdt sitt eierskap og finansiering. Alternativt søke etter andre interessenter på eiersiden som kunne delta i finansieringen av selskapet. Vurderinger I gjeldende regional planstrategi er klima, energi og naturressurser ett av fire hovedsatsingsområder, som samarbeidet på regionalt nivå skal innrettes mot. Det er fylkesrådets vurdering at Energirådet fyller en viktig rolle i denne sammenhengen, i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune og de øvrige eierne.

21 Sak 12/17 Fylkeskommunens forventninger til selskapets hovedaktiviteter gjennom året skal fremgå av en egen oppdragsavtale. På grunn av selskapets nåværende situasjon er det fylkesrådets vurdering at denne for 2017 ikke vil være klar før på et senere tidspunkt.

22 Sak 12/17 Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for 2017.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

24 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen deltok på telefon fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hann Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 10/17 12/12539 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring /17 16/18261 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova 12/17 16/20970 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 10/17 Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr arbeidet med inntil kr til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i 2017.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr arbeidet med inntil kr til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 11/17 Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 12/17 Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

32 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 2/17 17/92 Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring 3/17 17/46 Den kulturelle spaserstokken /17 16/20967 Anno museum - Skoleprosjektet: En ring skal samle dem - fra Tolkien til Wagner med Kirsten Flagstad 5/17 17/17 Nasjonalt turskiltprosjekt /17 16/17827 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter /17 16/18210 Omdisponering av midler - Bredbåndsutbygging - Engerdal kommune 8/17 16/18209 Tilskudd bredbåndsutbygging Sør-Odal kommune 9/17 17/14 Valg til styret for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Ekstraordinært møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 2/17 Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Fylkesrådet anbefaler at de under 25 år får rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1. Fylkesrådet mener at regelverket samtidig bør åpne for mulighet til å gi tilbud etter 4A-3 i de tilfellene der det er en bedre løsning. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1. Med utgangspunkt i vår antagelse om at flertallet av ungdommene i målgruppa trenger et komplett opplæringstilbud på normert tid, mener fylkesrådet at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. 2. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Når det gjelder forslaget om å gi en utvidet omvalgsrett, mener fylkesrådet det må presiseres at et omvalg fra Vg2 må foretas slik at det er mulig å fullføre opplæringsløpet før man fyller 25 år. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1 etter fylte 25 år. En utvidet omvalgsrett vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet støtter departementets forslag om å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Fylkesrådet anbefaler at de under 25 år får rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1. Fylkesrådet mener at regelverket samtidig bør åpne for mulighet til å gi tilbud etter 4A-3 i de tilfellene der det er en bedre løsning. Det kan bli en utfordring hvis søkeren f.eks. starter opplæringen etter 3-1 men på grunn av alder må gå over til 4A-3 før vedkommende har avsluttet opplæringen. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1. Med utgangspunkt i vår antagelse om at flertallet av ungdommene i målgruppa trenger et komplett opplæringstilbud på normert tid, mener fylkesrådet at dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser utover departementets forslag. 2. Fylkesrådet støtter departementets forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. Når det gjelder forslaget om å gi en utvidet omvalgsrett, mener fylkesrådet det må presiseres at et omvalg fra Vg2 må foretas slik at det er mulig å fullføre opplæringsløpet før man fyller 25 år. Alternativt må disse få rett til å fullføre opplæringen etter 3-1 etter fylte 25 år. En utvidet omvalgsrett vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser.

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 3/17 Den kulturelle spaserstokken 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet.

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark: Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Tilskuddsbeløpet på kr er fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken som dermed er disponert i sin helhet.

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 4/17 Anno museum - Skoleprosjektet: En ring skal samle dem - fra Tolkien til Wagner med Kirsten Flagstad Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner å kunne gi et tilsagn på inntil kr til DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner. 2. Beløpet belastes post , ubenyttede DKS-midler, som da er redusert til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet finner å kunne gi et tilsagn på inntil kr til DKS-prosjektet «En ring skal samle dem fra Tolkien til Wagner. 2. Beløpet belastes post , ubenyttede DKS-midler, som da er redusert til kr

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 5/17 Nasjonalt turskiltprosjekt 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr til Nasjonalt turskiltprosjekt for Beløpet belastes følgende poster: Kr fra ansvar tjeneste Reiselivsprosjekter Kr fra ansvar tjeneste Aktiviteter og pilottilskudd Kr fra ansvar tjeneste Plan for fysisk aktivitet Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune blir synligjort på lik linje med Gjensidigestiftelsen i alt informasjonsmateriell. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr til Nasjonalt turskiltprosjekt for Beløpet belastes følgende poster: Kr fra ansvar tjeneste Reiselivsprosjekter Kr fra ansvar tjeneste Aktiviteter og pilottilskudd Kr fra ansvar tjeneste Plan for fysisk aktivitet Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune blir synligjort på lik linje med Gjensidigestiftelsen i alt informasjonsmateriell.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 6/17 Fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Region Grunnstøtte Akt. støtte Glåmdal krets av NSF Småspeiderhelg, Høsthaik, Joti/Lan Glåmdalsregionen Hamar og Hedmarken Turistforening Norges Jeger og Fisk Hedmark Nord-Østerdal Skyttersamlag Barne- og ungdomsleirer, Åpne familiedager, Åpne aktiviteter - DNT ung Videreføring og oppstart av nye Jaktog Fiskeskoler i Hedmark Samlinger og trener for rekrutteringsog ungdomsskyttere Hamarregionen Hedmark Fjellregionen Framfylkingen i Hedmark Acta region Øst Hedmark Søndagsskolen Hedmark krets Sommerleir, Lederutvikling, Vinteraktivitetsdag Hedmark Sommer- og familieleir, Hedmark Inspirasjonshelg for frivillige ledere og medarbeidere, Barnas Dag Hedmark H Hedmark 4H fylkesleir i Åsmarka, Styrevervopplæring og synliggjøring Hedmark Hedmark Folkemusikklag Hedmark Sjakkrets Kurs Hedmark Treningssamlinger, ledersamlinger, KM for skolelag og KM individuelt, og støtte til NM-deltakelse Hedmark Norges Musikkorps Forbund Hedmark og Oppland Sommerkurs 2017 og regionkorps Hedmark/Oppland Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-.

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler støtte til frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktivitet slik: Søker Tiltak Region Grunnstøtte Akt. støtte Glåmdal krets av NSF Småspeiderhelg, Høsthaik, Joti/Lan Glåmdalsregionen Hamar og Hedmarken Turistforening Norges Jeger og Fisk Hedmark Nord-Østerdal Skyttersamlag Barne- og ungdomsleirer, Åpne familiedager, Åpne aktiviteter - DNT ung Videreføring og oppstart av nye Jaktog Fiskeskoler i Hedmark Samlinger og trener for rekrutteringsog ungdomsskyttere Hamarregionen Hedmark Fjellregionen Framfylkingen i Hedmark Acta region Øst Hedmark Søndagsskolen Hedmark krets Sommerleir, Lederutvikling, Vinteraktivitetsdag Hedmark Sommer- og familieleir, Hedmark Inspirasjonshelg for frivillige ledere og medarbeidere, Barnas Dag Hedmark H Hedmark 4H fylkesleir i Åsmarka, Styrevervopplæring og synliggjøring Hedmark Hedmark Folkemusikklag Hedmark Sjakkrets Kurs Hedmark Treningssamlinger, ledersamlinger, KM for skolelag og KM individuelt, og støtte til NM-deltakelse Hedmark Norges Musikkorps Forbund Hedmark og Oppland Sommerkurs 2017 og regionkorps Hedmark/Oppland Samlet tilskudd kr ,- belastes Tjeneste 5601 Frivillige organisasjoner som dermed er redusert til kr ,-.

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 7/17 Omdisponering av midler - Bredbåndsutbygging - Engerdal kommune Fylkesråders innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner at Engerdal kommune omdisponerer bredbåndsmidler gitt i fylkesrådssak 141/15 til andre aktiviteter knyttet til bredbåndsutbygging i kommunen. Det legges til grunn at det må utarbeides et budsjett for hvordan midlene skal brukes før nytt tilsagnsbrev tildeles. Aktivitetene det evt. gis støtte til må være i samsvar med gjeldende regelverk og ikke komme i strid med Hedmark fylkeskommune praksis og politikk på området. Tilskuddet finansieres over samme budsjettpost som ligger til grunn for vedtak i sak 141/15. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet godkjenner at Engerdal kommune omdisponerer bredbåndsmidler gitt i fylkesrådssak 141/15 til andre aktiviteter knyttet til bredbåndsutbygging i kommunen. Det legges til grunn at det må utarbeides et budsjett for hvordan midlene skal brukes før nytt tilsagnsbrev tildeles. Aktivitetene det evt. gis støtte til må være i samsvar med gjeldende regelverk og ikke komme i strid med Hedmark fylkeskommune praksis og politikk på området. Tilskuddet finansieres over samme budsjettpost som ligger til grunn for vedtak i sak 141/15.

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 8/17 Tilskudd bredbåndsutbygging Sør-Odal kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ønsker å bidra til bredbåndsutbygging i hele Hedmark fordi dette bidrar til å sikre tjenesteyting, opprettholde bosetting og verdiskaping. På denne bakgrunn bevilges Sør-Odal kommune inntil kr som regional medfinansiering til bredbåndsutbygging i Disenå og Slåstad. Det legges til grunn at søker dokumenter at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med budsjett. I tillegg forventes det at søker jobber målrettet med en helhetlig utbyggingsplan for en framtidsrettet bredbåndsutbygging basert på Nkoms kriterier. Regional medfinansiering utgjør 34,7 prosent av godkjente prosjektkostnader. Tilskuddet finansieres fra statlige bredbåndsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ønsker å bidra til bredbåndsutbygging i hele Hedmark fordi dette bidrar til å sikre tjenesteyting, opprettholde bosetting og verdiskaping. På denne bakgrunn bevilges Sør-Odal kommune inntil kr som regional medfinansiering til bredbåndsutbygging i Disenå og Slåstad. Det legges til grunn at søker dokumenter at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med budsjett. I tillegg forventes det at søker jobber målrettet med en helhetlig utbyggingsplan for en framtidsrettet bredbåndsutbygging basert på Nkoms kriterier. Regional medfinansiering utgjør 34,7 prosent av godkjente prosjektkostnader. Tilskuddet finansieres fra statlige bredbåndsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnr 2457.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 9/17 Valg til styret for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Fylkesrådets innstilling til vedtak: Som kandidater til styret for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) for perioden fra Hedmark fylkeskommune foreslås: Rolle Navn E-postadr. Repr. Hanne Marit Diesen Repr. Claes Næsheim Vararepr. Berit Staff Johnsen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Som kandidater til styret for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) for perioden fra Hedmark fylkeskommune foreslås: Rolle Navn E-postadr. Repr. Hanne Marit Diesen Repr. Claes Næsheim Vararepr. Berit Staff Johnsen Aasa Gjestvang fylkesrådets nestleder

47 Saknr. 12/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Innstilling til vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr arbeidet med inntil kr til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr Vedlegg: - Styrket kommunal kulturminnekompetanse- invitasjon til samarbeid Riksantikvaren

48 - Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Invitasjon til samarbeid Hedmark fylkeskommune Søknader om tilskudd til arbeid med kulturminneplaner Sør-Odal, Kongsvinger, Stor-Elvdal og Folldal Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

49 Saksutredning Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Siden 2013 har Hedmark fylkeskommune, som regional myndighet for kulturminnevern, tatt ansvar for koordinering av den nasjonale satsningen på kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen som blant annet skal munne ut i kommunedelplaner for kulturminner- og kulturmiljøer. Målet er at 90 % av kommunene i landet skal ha en vedtatt kommunedelplan for kulturminner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer innen Satsningen på styrket kommunal kulturminnekompetanse har sin bakgrunn i at oversikt over kulturminner og kunnskap om lokalhistorie er viktig for god forvaltning av kulturminnene. Kulturminnene er en ressurs i samfunnsutviklingen og skal ligge til grunn for verdiskapning i kommunene. Kulturminneplaner kan både være gode styringsverktøy for kommunene, og gi grunnlag for stedsutvikling, næringsutvikling og styrking av lokal identitet. Styrking av kommunal kulturminnekompetanse er ett av Riksantikvarens store satsingsområder frem mot 2020, slik det fremkommer i direktoratets prioriteringsbrev til regionalt nivå i kulturminneforvaltningen. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok brev fra Riksantikvaren den 14. desember 2016 med invitasjon til videre deltakelse i arbeidet med kommunale kulturminneplaner i Riksantikvaren gir inntil kr til hver kommune. Fylkesrådet har vedtatt å gi et tilsvarende beløp, slik at hver kommune mottar kr til registrerings- og planarbeidet i tillegg til egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har gjennom Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 prioritert å sette av totalt kr fordelt på fire kommuner. Fylkeskommunen har invitert de kommunene som ikke har startet opp arbeidet til å søke om deltagelse fra 2017, og har mottatt 4 søknader som tilfredsstiller søknadskravene. Følgende kommuner har søkt: Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal og Folldal. Fristen for å videreformidle prioriteringen av søknader til Riksantikvaren er 15. februar, og fylkeskommunen ønsker å søke om kr til kommunene i Hedmark for Fylkeskommunens midler blir belastet tilskuddsposten til oppfølging av handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Rullering av fylkesdelplanen vil bli gjort med bakgrunn i de kommunale planene fra Pr er 15 kommuner i Hedmark i gang med kommunedelplaner for kulturminner: Alvdal, Tynset, Våler, Ringsaker, Eidskog, Elverum, Engerdal, Rendalen, Tolga, Nord-Odal og Åmot, Løten, Trysil, Stange og Åsnes. To kommuner, Hamar og Grue, har sluttført sine planer og implementert disse i daglig saksbehandling og formidling. Ringsaker, Åmot, Tynset og Alvdal legger ut sine planer til høring og

50 sluttbehandling tidlig i 2017, mens 11 kommuner har vedtatte planprogram. Fylkeskommunens kulturvernavdeling opplever en styrket kompetanse og interesse for kulturminner og bruk av kulturarven for verdiskaping i kommunene. Os kommune signaliserer at de er interessert i prosjektet og kan komme med i satsingen fra 2018 som siste kommune i Hedmark. Ellers kan det bli aktuelt at Hamar får utvidet sin kommunedelplan til å omfatte større deler av kommunen. Hedmark er blant de fylkene som er ledende i denne satsningen og er premissleverandør til Riksantikvaren. Det forutsettes at planarbeidet forankres i kommunene gjennom kommunal planstrategi eller eget politisk vedtak. Kommunene er selv ansvarlige for å planlegge, organisere og gjennomføre arbeidet med kulturminneplan, men Hedmark fylkeskommune bidrar med råd, veiledning og faglige innspill i prosessen. Kommunene oppfordres til å engasjere lokalmiljøet gjennom grende-og historielag, museer og ressurspersoner. Hedmark fylkeskommune vil følge opp kommunenes arbeid gjennom individuelle møter og felles nettverkssamlinger. Også de kommunene som ikke har kommet i gang vil bli invitert. Som vilkår for tilskudd kreves at kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Ansatte i kommunen som arbeider med plan, byggesak og kultur bør involveres i prosjektet og en bør ha fokus på å involvere lokale lag og foreninger i kulturminnearbeidet. Museene har også kulturhistorisk kompetanse som kan være til nytte. På denne måten kan planarbeidet bidra til økt bevissthet og engasjement hos lokalbefolkningen, politikere og administrasjonen. Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene skal rapportere årlig til fylkeskommunen. Dataene vil også gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS og det anbefales at kommunene implementerer kulturminnedata i egne kartløsninger. De temaer/områder som velges ut bør være representative for kommunens historie og gjenspeile lokale kulturminneverdier. Arbeidet med lokale kulturminner bør også knyttes opp mot vedtatt Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommune skal rullere handlingsplanen og er interessert i å få innspill fra kommunene til dette, og vil bruke kommunedelplanene som utgangspunkt. Fylkeskommunen bistår med scanning av bygningsregisteret/sefrak-skjemaene slik at disse blir tilgjengeliggjort for kommunene i saksbehandlingen. For 2017 er følgende aktuelle: Kongsvinger Saken er behandlet i formannskapet og det er fattet enstemmig vedtak om utarbeidelse av kulturminneplan i møte 7. desember Kongsvinger legger også inn egeninnsats i prosjektet i rene penger og arbeid. Prosjektet settes i gang etter tilsagn om tilskudd og rådmannen forankrer prosjektet da og engasjerer en prosjektleder. Kongsvinger har allerede en rekke registreringer på sine kulturminner, men ønsker å oppdatere disse og verdivurdere kulturminnene. Kulturminneplanen skal bli et verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen og i arbeidet med å øke kompetanse på området både for

51 kommunens ansatte og innbyggere. Prosjektet forankres i flere enheter i kommunen, blant annet er Utviklingsenheten, Teknisk forvaltning og Kultur og fritid sentrale i gruppen. Sør-Odal Ønsker å starte med kulturminneplan i 2017 og jobber frem politisk vedtak for planarbeid som ettersendes. Kommunen ønsker å bedre kompetansen på kulturminnefeltet da de har stor variasjon minner. Sør-Odal kommune ønsker at sin plan skal fungere som en rettleder for plan- og byggesaksbehandlingen og være med på å synliggjøre kulturminneverdiene overfor lokalbefolkningen. Planen skal inspirer til utvikling, kunnskapssøken og opplevelser for innbyggere og næringsliv. Kommunen planlegger å basere planen på eksisterende registreringer og ønsker en bred dialog og medvirkning i planarbeidet. Stor-Elvdal Som del av kommunens kommuneplan og planstrategi er det et mål i Stor-Elvdal «synliggjøring og bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur». Utarbeidelse av kulturminneplan lir en del av dette arbeidet. Rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel som startet opp høsten 2016 tar også opp i seg utarbeidelse av kulturminneplan. Kommunen har i senere år skrevet bygdebok og tenker å knytte til seg samme konsulent i kulturminneplanarbeidet. Ellers tenkes det å involvere frivillige i planprosessen som historielag og foreninger. Prosjektet baseres på kontrollregistrering av kulturminner og registrering av nye for supplement. I og med at kommunedelplanen utarbeides parallelt med arealdel for kommuneplan forankres prosjektet hos arealplanavdelingen. Folldal Kommunen ønsker å sette kulturminner på sakskartet gjennom systematisk kartlegging, registrering og vurdering av viktige områder, tema og enkeltobjekter fra Folldals kulturarv. Målet med prosjektet defineres som: «Målet med prosjektet er å gi økt kunnskap om kulturminner. Denne kunnskapen kan brukes i undervisning, formidling, næringsutvikling, arealplanlegging og forvaltning». Folldal har vedtak i kommunestyret av 8. desember om at utarbeidelse av kulturminneplan for Folldal skal prioriteres i Fokusområder i planen har klare føringer mot Nasjonal turistveg Rondane og museet Folldal gruver. Planen legger opp til et fokus mot kulturbasert næring og reiseliv grunnet i kommunens fraflyttingsproblematikk. Prosjektet skisserer en bredt forankret arbeidsgruppe med representanter fra landbruk, planlegging, næring, Folldal gruver, Rondanevegen og kultur. Arbeidet med koordinering, kursopplæring, møter og seminarer samt rapportering er tidkrevende og det er nødvendig å avsette ressurser til dette. Arbeidet blir utført av egne saksbehandlere og noe innleid hjelp. For 2016 ble det benyttet 180 timer til koordinering av prosjektet, samt at kulturvernavdelingens øvrige ansatte bidro inn i prosjektet med om lag 100 timer. Vurderinger

52 Kommunen er som forvalter av Plan- og bygningsloven den viktigste aktøren i norsk kulturminnevern. Innkomne søknader for deltagelse i satsingen viser at kommunene selv engasjerer seg i dette arbeidet og anser det som viktig. Det er et stort behov for bedre oversikter over kulturminnebestanden i Hedmark. Det er derfor viktig at det stimuleres til utarbeiding av kulturminneplaner som kan bidra til mer kunnskap og til forutsigbarhet i planarbeid og byggesaksbehandling. Arbeidet vil også bidra til en bevisstgjøring omkring lokale kulturminner og hvordan slike kan inngå i verdiskaping lokalt. Satsningen er egnet for å skape bredt engasjement og stimulerer til samhandling mellom ulike aktører i kulturminnevernet. Slike kan være lokale lag og foreninger, enkeltpersoner og museer. Dette er i tråd med visjonen og målsetninger i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Det er positivt at så mange kommuner ønsker å ta fatt på arbeidet med kulturminneplaner. Basert på en vurdering av innkomne søknader og dialog prioriteres kommunene: Stor-Elvdal, Sør-Odal, Kongsvinger og Folldal i forhold til ressurser fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er en forutsetning at nødvendige politiske vedtak er gjort i løpet av våren i de kommuner der dette ikke er i orden, og at organiseringen er på plass. De fire kommunene som prioriteres med hensyn til både sentrale og regionale midler tar alle sikte på oppstart i første halvår av Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer er som tidligere framhevet et viktig grunnlag for satsingen. Resultatet av de kommunale planene vil gi viktige innspill til en rullering av fylkesdelplanen og utarbeidelsen av de årlige handlingsprogrammene. Fylkeskommunen har erfaring med fylkesdelplaner/regionale planer som viktige redskap både i forhold til arealplanarbeid, bruk og vern, næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor positivt at kommunene inviterer til et bredt samarbeid både internt i kommunen og eksternt. Spesielt frivillig sektor som lag, foreninger og enkeltpersoner er viktige ressurser som kan bidra til økt kompetanse om lokal kulturarv sammen med museene. Det er viktig at det avsettes tid og ressurser til dette arbeidet i fylkeskommunen. Det foreslås derfor som i 2016 å sette av kr til gjennomføring ut over saksbehandleres egen arbeidsinnsats. Den kunnskap og erfaring som kommunene får i arbeidet med kartlegging og registrering og prioritering av kulturminner vil ha stor verdi for videre arbeid med en felles satsing på Hedmarks rike kulturarv. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å videreføre satsningen på kommunal kulturminnekompetanse. Det åpnes for at fire nye kommuner kommer med i prosjektet i 2017 delfinansiert med offentlige midler. Basert på en vurdering av innkomne søknader fra kommunene prioriterer fylkesrådet å bevilge kr til hver av følgende kommuner: Stor-Elvdal, Sør-Odal, Folldal og Kongsvinger. Det forutsettes at tilskuddet fra fylkeskommunen utløser et tilsvarende beløp til de samme kommunene fra Riksantikvaren.

53 Kriterier knyttet til plantype, bestemmelser, kartfesting og innlegging av kulturminnene i kulturminnedatabasen Askeladden legges til grunn for tilskudd. Halvparten av beløpet kan utbetales når planprogra6mmet er vedtatt og det resterende beløp når planen er ferdig utarbeidet. I tillegg er det nødvendig å sette av ressurser til koordinering av prosjektet. Som for 2016 foreslås det derfor å bruke inntil kr av ressursene avsatt til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer til dette. Både nye kommuner i prosjektet og kommuner som allerede er i gang med registreringer og planarbeid vil bli invitert til nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Prosjektet åpner samtidig for tettere samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner på kulturminnefeltet. Det avsettes til sammen kr til arbeidet i 2017 som vil bli belastet post fylkesdelplan for kulturminner. Det gjenstår etter dette kr på denne posten.

54 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 10/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/12539 Tittel: Saksprotokoll - Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: 1 Fylkesrådet finner det positivt at interessen for å utarbeide kommunedelplaner for kulturminner fortsatt er stor, og viderefører satsingen i I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 fordeler fylkesrådet kr arbeidet med inntil kr til følgende fire kommuner: Stor-Elvdal, Folldal, Sør-Odal og Kongsvinger. 3 Fylkesrådet setter følgende vilkår for arbeidet: - Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. - Kulturminner skal legges inn i Riksantikvarens database Askeladden og kommunene rapporterer til fylkeskommunen % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. 4 Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

55 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 20/13 Resultat: Innst.m/endring vedtatt Arkivsak: 12/12539 Tittel: Saksprotokoll: Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid Behandling: Fylkesrådet fremmet slik endring i pkt. 1, ordet til strykes. Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet tar i mot Riksantikvarens invitasjon om samarbeid for å styrke kommunal kulturminnekompetanse, og søker om kr ,- for 2013 og tilsvarende i 2014 til å følge det opp. 2. Hedmark fylkeskommune igangsetter arbeidet med kunnskapsløftet for kommunenes kulturminnekompetanse og prioriterer inntil tre kommuner for oppstart i Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til hver av de tre kommunene, totalt kr ,- til arbeidet med kulturminneplaner. Beløpet belastes post fylkesdelplan for kulturminner. 4. Fylkesrådet legger følgende til grunn for videre arbeid: - Samarbeidet baseres på en modell der prosessen koordineres med rulleringen av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. - Prioritering av deltakerkommuner tar utgangspunkt i om kommunen har kommunedelplan for kulturminner som del av sin planstrategi kulturarvsbaserte satsninger med forankring i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, som kunnskapsløftet kan knyttes til meldt interesse for deltakelse Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

56 - Satsningen søkes videreført etter 2014, men evalueres etter første prosjektperiode slik at kriteriene og prioriteringene kan revideres på grunnlag av erfaringene. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

57 SAKSBEHANDLER Ole Christian Tollersrud VÅR REF. 16/ ARK. Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Se mottakerliste Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid Invitasjon Riksantikvaren inviterer fylkeskommunene til å søke om midler til kulturminneplanlegging i kommunene. Vi viser til tidligere invitasjonsbrev og våre nettsider Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen Kommunene har et stort ansvar og er s vært viktige for god forvaltning av kulturminner. D et te krever kompe tanse, innsikt i lokalhistorien og kunnskap om kulturminnene. Mange kommuner mangler gode oversikter over sine verneverdige kulturminner. Riksantikv aren arbeider med et prosjekt med målsetting om å styrke den kommunale kultur - minnekompetansen. Prosjektet inngår i det nasjonale satsningsområdet «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen» som skal gå fram til Et viktig tiltak i dette er at kommunene utarbeider kulturminneplaner som skal vedtas politisk i kommunene. Slike planer er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene, og vil samtidig øke oppmerksomheten og kunn - skapen om kulturminnene. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å sette arbeidet med kommunale kulturminneplaner på dagsorden. Arbeidet med en kulturminneplan er avhengig av kjennskap til kulturminnene. Det vil være nødvendig å gå gjennom eksisterende registre og databaser for kulturminner og dersom det er behov, supplere m ed nyregistrering. Nye registreringstiltak bør bestemmes i handlingsdelen i kulturminneplanen og innarbeides i planen ved neste rullering. Inntil kr til hver kommune K ommuner som ønsker å sette i gang, nylig har satt i gang arbeid med kulturmin neplaner eller rulle re eksisterende planer kan søke om inntil kr hver. Arbeidet fullfinansieres ikke av oss, men i tillegg til annen finansiering og godt samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og frivillige, vil dette kunne gi gode resultater. Fo rutsetningen for å få midler er : P rosjekt beskrivelse som omfatter o rganisering av arbeidet i kommunen, framdrift, budsjett og finansiering for arbeidet fram til vedtatt plan. Politisk vedtak om oppstart av planarbeidet. Kulturminneplanen skal inneholde en liste over prioriterte kulturminner som kommunen vurderer som kommunalt verneverdige og som skal bevares og forvaltes særskilt. Den Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 6344 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

58 2 nasjonale databasen Askeladden er tilrettelagt for kommunale brukere, og vi ber kommunene legge inn data fra de politisk vedtatte kulturminneplanene. Nærmere informasjon om hvordan dataene kan legges inn finnes her: -i kommunen/veile dninger I 2017er det 100 år sidendet førstesamiskelandsmøtetfant stedog Riksantikvaren vil oppfordre kommunene til å ha et særlig fokus på samiske kulturminner. I arbeidet med planen oppfordrer vi kommunen til også å inkludere kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter. Vi vil også informere om at Kulturminnefondet i sin søknadsbehandling vil legge vekt på om kulturminnene det søkesom tilskudd til, er prioritert i kommunale kulturminneplaner. Inntil kr til fylkeskommunene for styrket satsing på kommunesamarbeid kompetansemodeller For å få med alle kommunene og for at de skal kunne lykkes i arbeidet med kulturminneplaner, er det viktig med en aktiv deltakelse fra fylkeskommunene. Vi oppfordrer fylk eskommun ene til å prioritere dette, og Riksantikvaren vil under forutsetning av budsjettmidler, bestille arbeid for inntil kr pr. år fra de fylkeskommunene som søker om midler. Vi vil kunne gi midler i inntil to år. Arbeidet skal være langsiktig, ha en varighet ut over oppstartsåret og være et samarbeid mellom fylkeskommunen og to eller flere kommuner og andre lokale aktører. Opplær ing, kurs, nettverksarbeid og ulike typer bistand til kommunene inngår i arbeidet. Vi anbefaler også samarbeid med andre deler av regionalforvaltningen om planleggingen og gjennomføringen av arbeidet. Det er også mulig å søke om støtte til etablering av andre kompetansemodeller som styrker kommunenes kulturminnekompetanse. Dette gjelder samarbeid mellom kommuner, museer, Sametinget og andre kompetansemiljøer. Vi oppfordrer kommuner og andre relevante aktører til å finne egnede modeller for å styrke kompetansen lokalt. (Fylkes)kommunen må invitere Sametinget med i arbeidet i kommuner innenfor Sametingets forvaltningsområde. Litt over 250 kommuner har fått midler fra oss siden 2011.Dessverre er det fler e kommuner som sliter med framdrift en i arbeidet med kulturminneplanen. Vi ber fylkeskommunen ha spesiell oppmerksomhet på disse kommunene, og påskynde og bistå d em slik at planen kan bli ferdigstilt i tråd med bestilling. I flere fylker har nesten alle kommuner kommet i gang med kulturminneplanlegging. Vi oppfordrer fylkeskommunene til å gjøre en ekstra innsats for å få med de siste kommunene i løpet av Søknader og bestillinger Vi ber fylkeskommunene videresende denne invitasjonen til kommunene. Kommunene skal sende sine søknader til fylkeskommunen. Fylkeskommunene skal deretter sende søknadene til Riksantikvaren. Riksantikvaren vil på grunnlag av søknadene foreta bestilling av arbeid i kom mun ene, via fylkeskommunene. Vi ber om at alle søknader eller andre henvendelser skjer elektronisk merket med «kommunal kompetanse». Søknaden fra fylkeskommunene må inne holde følgende: Navn på deltakende kommuner Organisering av arbeidet i fylket Kontaktperson i fylkeskommunen Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 6344

59 3 Der fylkeskommunen ikke har kapasitet eller av andre årsaker ikke prioriterer dette arbeidet i 201 7, vil kommuner kunne henvende seg til Riksantikvaren, og vi vil da bestille dette arbeidet direkte fra kommunen. Vi håper å kunne ha mye kontakt om dette arbeidet underveis. Vi vil også i så stor grad som mulig delta på kurs og samlinger som fylkeskommunen arrang erer, samt tilrettelegge for samlinger og erfaringsutveksling mellom fylkeskontaktene. Vi minner også om vår nettside med informasjon og veiledning på Søknadsfrist 15. februar 2017 For flere opplysninger, ta gjerne kontakt med: Sissel Carlstrøm tlf.: epost: sca@ra.no Ole Christian Tollersrud tlf.: epost: oct@ra.no Kari Larsen tlf.: epost: karlar@ra.no Vennlig hilsen Leidulf Mydland ( e.f.) Ole Christian Tollersrud seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent Kopi til: Sametinget - Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 KARASJOK/Kárášjohka Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 6344 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

60 4 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Akershus Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO fylkeskommune Buskerud Postboks DRAMMEN fylkeskommune Finnmark FylkeshusetPostboks 9815 VADSØ fylkeskommune - Finnmarkku fylkkagielda 701 Hedmark Pb 4404 Bedriftssenter 2325 HAMAR fylkeskommune Hordaland Postboks Bergen fylkeskommune Møre og Romsdal Fylkeshuset, Postboks 6404 MOLDE fylkeskommune 2500 Nordland Fylkeshuset 8048 Bodø fylkeskommune Nord - Trøndelag Postboks Steinkjer fylkeskommune Oppland Postboks Lillehammer fylkeskommune Rogaland Postboks 130 sentrum 4001 STAVANGER fylkeskommune Sogn og Fjordane Askedalen LEIKANGER fylkeskommune Sør - Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim fylkeskommune Telemark Postboks SKIEN fylkeskommune Troms Postboks Tromsø fylkeskommune Vest - Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vestfold Postboks Tønsberg fylkeskommune Østfold Postboks SARPSBORG fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 6344 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

61 Folldal kommune Os kommune Stor-Elvdal kommune Kongsvinger kommune Sør-Odal kommune Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/ Saksbeh. Kristian Reinfjord Tlf Styrket kommunal kulturminnekompetanse i Hedmark - invitasjon til samarbeid 2017 Det vises til informasjonsbrev fra Hedmark fylkeskommune, datert vedrørende deltagelse i den nasjonale satsningen på økt lokal kulturminnekompetanse. Kommunene Os, Kongsvinger, Folldal, Stor-Elvdal og Sør-Odal inviteres til å søke om midler til utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bakgrunn og hensikt med arbeidet Kommunene har en særlig viktig rolle i forvaltningen av kulturminner, spesielt gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. God forvaltning krever innsikt i lokalhistorie og kunnskap om lokale kulturminner. Mange kommuner mangler gode oversikter over kulturminnene og ved å motivere kommunene til å utarbeide kulturminneplaner kan forvaltningen styrkes lokalt. Økt kompetanse om kulturminner skal sette lokalforvaltningen bedre i stand til blant annet å veilede eiere og politikere når det gjelder å ivareta kulturarven, og motivere eiere til verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven. Ofte består lokale kulturminner av bygninger og det kulturlandskapet de er en del av. Mesteparten av denne kulturarven forvaltes etter Plan- og bygningsloven i kommunene. De færreste nyere tids kulturminner er vernet gjennom fredning og forvaltet i medhold av Kulturminneloven. Som planmyndighet har derfor kommunene ansvar for bevaring og

62 videreutvikling av store kulturhistoriske verdier. For å ivareta denne ressursen er det nødvendig å ha god innsikt i, og oppdatert kunnskap om, hvilke kulturminner som er viktige i den enkelte kommunen og hva som skal til for å ta vare på dem. Riksantikvaren og fylkeskommunene arbeider med mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og økt fokus på lokale kulturminner, slik det fremgår i Stortingsmelding om kulturminnepolitikken (St. Meld 35). Satsningen, som skal gå frem til 2020, innebærer blant annet å legge til rette for at kommunene utarbeider politisk vedtatte kommunedelplaner for kulturminner med kart og bestemmelser. I Hedmark har to kommuner, Hamar og Grue, vedtatt sine kulturminneplaner. Siden 2013 har ytterligere 15 startet arbeid med kulturminneplaner: Elverum, Engerdal, Tynset, Alvdal, Eidskog, Ringsaker, Våler, Tolga, Nord-Odal, Rendalen, Stange, Åsnes, Trysil, Løten og Åmot. Sannsynligvis er 2017 siste mulighet for deltagelse i prosjektet, og det er ønskelig at resterende fem kommuner i Hedmark kommer i gang med sin kulturminneplan. Finansiering Riksantikvaren har avsatt midler til arbeid med kulturminneplaner, og tar sikte på at kommuner som vil sette i gang skal få inntil kr ,-. Hedmark fylkeskommune vil gi kommunene som deltar i prosjektet et tilsvarende beløp, slik at hver kommune vil få kr ,- til arbeid med kulturminneplan. Hedmark fylkeskommune vil for 2017 tildele midler til fem kommuner i Hedmark forutsatt at Riksantikvaren imøtekommer søknad om dette. Prosjektet kan ikke anses som fullfinansiert av Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune, og kommunen må være forberedt på noe egenfinansiering og egeninnsats i tillegg. Krav til prosjektet Det stilles krav til at kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. Det stilles krav til prosess og innhold i planen. Ansatte i kommunen som arbeider med plan, byggesak og kultur bør involveres i prosjektet og en bør ha fokus på å involvere lokale lag og foreninger i kulturminnearbeidet. Museene har også kulturhistorisk kompetanse som kan være til nytte. På denne måten kan planarbeidet bidra til økt bevissthet og engasjement hos lokalbefolkningen, politikere og administrasjonen. Kommunene skal rapportere årlig til Hedmark fylkeskommune om fremdriften i arbeidet. Kulturminnene skal gjøres tilgjengelig for Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune gjennom digital kartfesting. Kulturminner skal importeres til Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Dataene vil også gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS og det anbefales at kommunene implementerer kulturminnedata i egne kartløsninger. De temaer/områder som velges ut bør være representative for kommunens historie og gjenspeile lokale kulturminneverdier. Arbeidet med lokale kulturminner bør også knyttes

63 opp mot vedtatt Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommune skal rullere handlingsplanen og er interessert i å få innspill fra kommunene til dette, og vil bruke kommunedelplanene som utgangspunkt. Informasjon og veiledning Hedmark fylkeskommune har egne nettsider med informasjon om prosjektet. Her ligger blant annet eksempler på planprogram og kulturminneplaner samt Riksantikvarens veiledere for arbeid med registrering av kulturminner og kulturminneplaner: Hedmark fylkeskommune vil bistå kommunene i prosjektet med faglig råd og veiledning gjennom møter og nettverkssamlinger. Første nettverkssamling arrangeres på Hamar 24. november 2016 og kommunene har fått egen invitasjon til denne. Kommuner oppfordres også til samarbeid om kulturminneplanen, blant annet for bedre utnyttelse av ressurser. Søknad og søknadsprosess I søknad om deltagelse i prosjektet skal det fremkomme: - Politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan - Hvordan prosjektet tenkes organisert i kommunen - Budsjett og finansiering - Fremdriftsplan - Kontaktperson for prosjektet i kommunen Frist for søknad om deltagelse i prosjektet er mandag 12. desember Søknader sendes postmottak@hedmark.org og merkes med Kompetanseheving i kommunen på kulturminnefeltet. Kommunene vil få tilbakemelding på søknaden når disse er behandlet og Hedmark fylkeskommune har mottatt bestilling fra Riksantikvaren. Ved spørsmål, ta kontakt med: Kristian Reinfjord, antikvar Kulturvernavdelingen. E-post: Kristian.reinfjord@hedmark.org Elisabeth Seip, kulturvernleder. E-post: Elisabeth.seip@hedmark.org Hedmark fylkeskommune ser frem til et konstruktivt og spennende samarbeid! Med vennlig hilsen Erlend Myking fylkessjef Samferdsel, kulturminner og plan

64 Elisabeth Seip Kulturvernleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO

65 FOLLDAL KOMMUNE Service og kultur Hedmark Fylkeskommune Pb. 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato: 16/ / C50 Jens Jørgen Jensen Sak. nr. 12/ _ SØKNAD OM MIDLER TIL STYRKET KOMMUNAL KULTURMINNEKOMPETANSE I HEDMARK - INVITASJON TIL SAMARBEID 2017 KULTURMINNEPLAN. Søknad om midler til utarbeidelse av kulturminneplan som kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. Folldal kommune ønsker å sette kulturminner og kulturmiljøer på sakskartet gjennom en systematisk kartlegging, registrering og vurdering av hva som er viktige områder, temaer og enkeltobjekter i Folldal. Mål for planen: Hedmark fylkeskommune definerer målet på følgende vis: «Målet med prosjektet er å gi økt kunnskap om kulturminner. Denne kunnskapen kan brukes i undervisning, formidling, næringsutvikling, arealplanlegging og forvaltning. Sette kulturarv, kulturminner og kulturmiljø på dagsorden Skape tilhørighet, identitet, stolthet og ansvarsfølelse Inspirere til å ta i bruk kulturarven for bærekraftig verdiskaping og utvikling Øke kunnskapsgrunnlaget Kartlegge og samordne eksisterende registreringer Kartlegging og registrering av «nye» kulturminner Skape god lokal forvaltning gjennom bruk, vern, skjøtsel og formidling. Politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan: Vedtak i kommunestyret , sak 61/16 Utarbeidelse av kulturminneplan for Folldal kommune prioriteres i Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr: NO FOLLDAL Bankgiro: E-post: postmottak@folldal.kommune.no

66 Folldal kommune Organisering og samarbeidspartnere: Hvordan prosjektet tenkes organisert i kommunen vil ses i sammenheng med fokusområdet vårt, og refererer da til Hedmark Fylkeskommune Kulturvernplan om verneverdier og utvalgskriterier og kapitlet «Kulturminner er grunnlag for opplevelse» «Kulturminner er ressurs for videre utvikling» Bruksverdier Kulturminner og kulturmiljøer kan være utgangspunkt for kulturell eller teknologisk nyskaping og næringsutvikling. Kulturminner kan bidra til en ressursforvaltning som gir mindre avfall, energiforbruk og forurensning. Kulturminner og kulturmiljøer kan brukes og gjenbrukes i opprinnelige eller nye brukssammenhenger. Fokusområder i planen har klare føringer mot Nasjonal Turistveg Rondane og museet Folldal Gruver. Med bakgrunn i kommunens fraflyttingsproblematikk, vil en slik plan nødvendigvis ses opp mot behovet for tilflytting og konsensus i kommunen er at det rådende potensialet ligger i kulturisme eller reiseliv- og kulturbasert næring. Primærnæringen i bygda er knyttet til jord- og skogbruk og sammen med gruvedrift representerer disse våre kulturminner og opplevelsesattraksjoner. Folldal Gruver er vår tydelige spydspiss som et teknisk industrielt kulturminne, mens jakt, jord og skogbruk er i overgangen mellom tekniske og arkeologiske kulturminner. Dette må gjenspeile seg i sammensettingen av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen: Prosjektleder Landbrukssjef Kommuneplanlegger Næringssjef Representant fra Folldal Gruver Bedriftsnettverket Rondanevegen Kulturansvarlig En referansegruppe vil bli opprettet for å ivareta en kvalitetssikring og vil fungerer som en utvidet arbeidsgruppe med et begrenset antall møter. Det vil bli vurdert på et senere tidspunkt om deltakelse fra Statens Vegvesen og planavdelingen på fylket er hensiktsmessig. Budsjett og finansieringsplan: Kostnader Planprogram ,00 Annonsering ,00 Brosjyrer ,00 Prosjektleder ,00 Bevertning 5 000,00 Trykking ,00 KM godtgjørelse ,00 Overnatting 5 000,00 Vår ref. : 16/

67 Folldal kommune Konsulentbistand ,00 Totalt ,00 Finansiering Riksantikvaren ,00 Hedmark fylkeskommune ,00 Smilmidler / kraftfond / næringsfond ,00 Egeninnsats ,00 Totalt ,00 Fremdriftsplan Planarbeidet starter opp i 2017, og planen er beregnet ferdigstilt og politisk vedtatt våren Planen vil ha en planperiode på 12 år, frå 2017 til Planen skal rullerast hvert 4. år. Hovedfaser: Våren 2017 utarbeidelse av forslag til planprogram Høsten / vinter 2017 politisk behandling av planprogram m/høring Våren og sommer 2018 Utrednings-, registrerings- og grunnlagsarbeid Høsten / vinter 2018 Utarbeide planforslag Vinter / vår 2019 Politisk førstegangsbehandling av planforslaget m/høring Desember 2019 Planvedtak Kontaktperson for prosjektet i kommunen er undertegnede. Med hilsen Jens Jørgen Jensen Kulturkonsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Vår ref. : 16/

68 Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Hedmark Fylkeskommune Vår ref: 2014/ /2016 Deres ref: Pb Arkiv: C HAMAR Saksbehandler: Camilla Anderson Direkte telefon: Dato: Søknad om deltakelse i prosjekt om "Økt Kulturminnekompetanse i kommunen" - Stor-Elvdal kommune Viser til brev fra Hedmark Fylkeskommune datert (Sak. Nr. 12/ ) samt tidligere informasjon datert Stor-Elvdal kommune søker med dette om deltakelse i prosjekt om økt lokal kulturminnekompetanse ved å utarbeide en kulturminneplan. Politisk forankring I gjeldende kommuneplan( ) er et av hovedmålene «å skape sterk identitet og tilhørighet til bygda» og en hovedstrategi for å nå dette målet er «synliggjøring og bevisstgjøring av kvalitetene ved vår historie, kultur og natur». En naturlig del for oppnåelse og videreføring av et slikt mål og strategi vil være å utarbeide en kulturminneplan. I planstrategi for , vedtatt av kommunestyret , var et av hovedresultatene at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skulle rulleres. Utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminnevern var plassert under sektor for kultur og service og var planlagt at skulle løses innenfor virksomhetens budsjett, med oppstart i Dette er så langt ikke gjennomført, dels på grunn av manglende bevilgninger til dette arbeidet over budsjett og dels fordi det ikke har vært personell til å jobbe med planene. Rullering av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) er igangsatt denne høsten(2016) og planprogram for kommuneplanen forventes ferdig utarbeidet i månedsskiftet desember/januar. Planprogrammet vil ta for seg hvilke satsningsområder som kommuneplanen vil ha. Kulturminneplan er en av kommunedelplanene som det skal settes i gang arbeid med og som skal utarbeides parallelt med kommuneplanen. På bakgrunn av dette ansees det at utarbeidelse av en kulturminneplan er politisk forankret. Organisering av arbeidet med kulturminneplan Store deler av arbeidet med kommuneplanen med tilhørende analyser og kommunedelplaner må settes bort til konsulenter, da det ikke finnes resurser og nok kompetanse til å klare dette innen administrasjonen. Kommunen skal på nyåret utarbeide en beskrivelse for anskaffelse av konsulenthjelp til både samfunnsdelen og arealdelen med tilhørende analyser og kommunedelplaner. Kommunedelplan for kulturminner vil da være en del av dette. Store deler av det faglige arbeidet med kulturminneplanen vil bli utført av konsulent, men i forbindelse med at det de siste årene har vært jobbet med en bygdebok her i kommunen, kan det være naturlig å bringe noen av de som har jobbet med denne inn i arbeidet med en kulturminneplan, for således å kunne Stor-Elvdal kommune Telefon: Bankkonto: Postboks 85 Bankkonto skatt: Koppang postmottak@stor-elvdal.kommune.no Org.nr

69 dra nytte av allerede innhentet kunnskap. Det vil også være aktuelt å involvere andre personer, historielag og foreninger som besitter viktig lokalkunnskap. Det vil være behov for kvalitetssikring av eksisterende registreringer, samt utføre nye registreringer i aktuelle områder. Rapportering om framdrift til Hedmark Fylkeskommune, skal følges opp av ansvarlig i kommunen. Digital kartfesting vil inngå som en del av utarbeidelse av kulturminneplanen, og alle data skal gjøres tilgjengelig for Riksantikvaren og Hedmark Fylkeskommune. Veileder for kulturminner i kommunen (kik) vil benyttes i arbeidet. Budsjett og finansiering Kulturminneplanen vil bli en del av arbeidet med kommuneplanen og denne er økonomisk forankret i budsjettet for 2017, samt at det vil bes om midler i budsjett 2018 med bakgrunn i det arbeid som gjenstår for å ferdigstille kommuneplanen. Kommunens kontaktperson for prosjektet Camilla Anderson (Arealplanlegger og ansvarlig for kommuneplanen). E-post: can@stor-elvdal.kommune.no Tlf: Med hilsen Camilla Anderson Arealplanlegger Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur.

70 Hedmark Fylkeskommune Fylkeshuset Pb Bedriftssenteret 2325 HAMAR Allmenn kultur Øgardsvegen Skarnes Telefon: postmottak@sor - odal.kommune.no - odal.kommune.no Org.nr MVA Deres ref. Vår ref. Sted/ Dato: 16/ / / HEE Skarnes, Søknad om støtte: kulturminneplan Sør - Odal kommune søker med dette om midler til arbeid med en kulturminneplan. Sør - Odal kommune vil i 2017 starte arbeidet med en kulturminneplan Det vil foreligge et politisk vedtak, som ettersendes fylkeskommunen. for kommunen. Sør - Odal kommune er en kommune med mange kulturminner, både gamle, automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Disse spenner fra kokegroper og graver fra før jernalder, og Odals Værks bergverk fra etterreformatorisk tid, til malerier av lysets maler Kår e Tveter og Øystein Sundes mange tekster og melodier. Kommunen ønsker å styrke kompetansen om kulturminner i kommunen, samt få bedre oversikt over kulturminnene. Planen vil fungere som en rettleder for plan - og byggesaksbehandling der kulturminner eller v erneverdige bygninger/områder er involvert. Planen skal bidra til at viktige kulturminner og kulturlandskap tas vare på. Med en kulturminneplan vil vi også synliggjøre kulturminnene og deres verdier for lokalbefolkningen, og forhåpentligvis inspirere til u tvikling, kunnskapssøken og opplevelser for kommunenes innbyggere og næringsliv. Vi vil bruke eksiterende registreringer, men har ennå ikke kartlagt behovet for nye. Videre er det heller ikke avgjort om immaterielle kulturminner vil være en del av planen. Sør - Odal kommune har en rik historie med folkemusikk, sagn og tradisjoner, som det ville være naturlig å vie en plass til i planen. Det vil holdes folkemøter, og tilrettelegges for dialog for å fremme medvirkning. Sør - Odal kommune har aktive historielag s om vil inviteres i prosessen. Med hilsen Henriette Eriksen kulturrådgiver

71

72

73

74

75

76

77 Saknr. 16/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Vedlegg: - Høringsbrev- forslag til endringer i vannressursloven og jordlova

78 - Høringsnotat- endringer i vannressursloven - Høringsnotat- endringer i jordlova Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

79 Saksutredning Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Olje- og energidepartementet sender på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder. - Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. - Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Det foreslås å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. - Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. - For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Saksopplysninger fakta Særlig beskyttelse av laks Departementet foreslår å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskloven 7 a første ledd om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Forslaget følger forutsetningen fra Prop. 86 L ( ). Ved endringen i lakse- og innlandsfiskloven ble Stortingets vedtak om den særskilte beskyttelsen som Stortinget har bestemt, lovfestet for tiltak som reguleres av denne loven. Beskyttelsen som ligger i stortingsvedtaket legges likevel til grunn også for vedtak som fattes med hjemmel i vannressursloven. En lovfesting i vannressursloven ble forutsatt i Prop. 86 L ( ). Det står følgende i proposisjonen kapittel om endring i lakse- og innlandsfiskloven: "Gjennom forslaget til 7 a første ledd lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt. ( ).

80 Dette vil bli lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning. ( ) Løsningen understreker at sektoransvaret for å gjennomføre regimet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ligger fast." Endringen i vannressursloven følger opp Stortingets forutsetning og vil ha samme funksjon som endringen i lakse- og innlandsfiskloven. Endringer av reguleringen av grunnvann Det foreslås flere endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven. Forslagene bygger på utredningsrapporten til en arbeidsgruppe om grunnvann avgitt til Olje- og energidepartementet 22. juli Arbeidsgruppen utredet spørsmålene om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann og grunnvannsboring. Med den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann, er det nødvendig med et regelverk som er tilpasset de krav som settes ut fra hensynet til samfunnsmessig effektivitet. Departementets forslag innebærer at vannressurslovens bestemmelser om grunnvann i stor grad vil være parallelle med reguleringen av vassdrag. Det foreslås å innføre en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann. Videre foreslås det å endre konsesjonsplikten for rådighet over grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. I tillegg foreslår departementet mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Hovedformålet med konsesjonsplikt for uttak og annen påvirkning av grunnvann er å ivareta de allmenne interessene knyttet til grunnvannsressursen. Allmenne interesser kan være hensynet til grunnvannsressursen i seg selv, eller interesser som blir skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Vassdrag, naturmangfold og grunnforhold kan typisk bli skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Etter departementets oppfatning er muligheten for en konsesjonspliktvurdering av vesentlig betydning for å avbøte den uforutsigbarheten som ligger i en skjønnsmessig vurdering for konsesjonsplikten. Departementet foreslår derfor at det innføres en adgang til konsesjonspliktvurdering for grunnvannstiltak. I likhet med det som gjelder for overflatevann, mener departementet at en slik forhåndsavgjørelse av konsesjonsplikten bør kunne kreves av tiltakshaver selv, berørte fagmyndigheter og andre med rettslig interesse. Departementet har vurdert om det bør innføres en meldeplikt for større grunnvannsuttak. En meldeplikt til myndighetene for uttak over en viss størrelse per døgn vil kunne sikre at vassdragsmyndigheten får kjennskap til de største grunnvannsuttakene, og sikre at vassdragsmyndigheten alltid kan gjøre en vurdering av konsesjonsplikten for disse grunnvannsuttakene. Departementet foreslår at grensen for meldeplikt for grunnvannsuttak og infiltrasjon settes til 100 m3/døgn. For å sikre at det ikke etableres flere brønner som hver for seg går under grensen, gjelder meldeplikten også der flere brønner må ses under ett og har virkninger for samme grunnvannsforekomst. Departementet mener at en slik meldeplikt vil fange opp grunnvannsuttak som har en større risiko for å være til skade eller ulempe for allmenne interesser. Dersom et tiltak er konsesjonspliktig mener departementet det er hensiktsmessig at behandlingen følger samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak.

81 Det foreslås at vassdragsmyndigheten får hjemmel til å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak. Det kan være aktuelt å fastsette nærmere krav som må ivaretas ved bestemte grunnvannstiltak. Departementet foreslår at bestemmelsen om grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til prioriterte formål videreføres. De prioriterte formålene er for både overflate- og grunnvann uttak til husholdning og husdyr. Bestemmelser om retting Det foreslås å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. I forvaltningspraksis har dagens bestemmelse blitt tolket slik at omfanget av pålegget om retting bare gjelder fysiske tiltak, og at den ikke gir hjemmel for å pålegge retting av forhold som for eksempel mangler ved et selskaps internkontrollsystem. Departementet foreslår at det presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i strid med loven. Endringen av vedtaksmyndighet vedrørende kraftverk på inntil 1 MW Departementet foreslår å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven, en myndighet som i dag ligger til fylkeskommunen. Det ble varslet i energimeldingen (Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring) at departementet har startet et lovarbeid med sikte å innføre en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. En slik overføring av myndighet følger også opp Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, som har som mål å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Fra ble konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW delegert til fylkeskommunene. Kraftverksøknader med effekt under 1 MW som er konsesjonspliktige, er først og fremst saker der det foreligger konfliktpotensial med allmenne interesser. Unntatt fra delegeringen er prosjekter i vernede vassdrag, prosjekter som sammen med andre kraftverk i samme vassdrag overstiger 1 MW, prosjekter som kan være til hinder for gjennomføring av større prosjekter med regulerbar vannkraft og bedre ressursutnyttelse, prosjekter som kombineres med annen konsesjonspliktig utnyttelse av vassdraget og prosjekter som bør vurderes sammen med andre prosjekter av hensyn til sumvirkninger. Avgjørelsesmyndigheten for disse sakene ligger fortsatt til NVE. All forberedende behandling har vært gjort av NVE, som har avgitt innstilling til fylkeskommunene. Siden 2010 har fylkeskommunene behandlet få saker. Hedmark fylkeskommune har behandlet en sak i perioden fra til Ifølge NVE er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt blitt om lag 200 dager lenger enn om NVE hadde hatt avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Dette henger sammen med at NVE i stedet for å fatte vedtak direkte, avgir en innstilling til fylkeskommunen som så sluttbehandler saken. Formålet med delegering til kommunene I regjeringsplattformen fremgår det at regjeringen vil: "legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunene gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro-,

82 og minikraftverk samt små vindmølleanlegg." I dette punktet ligger både mål om effektivisering og mål om styrking av lokaldemokratiet. Det framgår av Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner at formålet med å lovfeste en slik overføring av myndighet, er å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Departementet ser dette som formålet bak en lovendring om myndighetsoverføring av behandlingen av mindre kraftverk. Vedtakskompetanse og saksforberedelse Meld St. 25 ( ) bruker formuleringen " myndighet til å gi utbyggingstillatelse" i spørsmålet om delegasjon til kommunene. Utbyggingstillatelse gis etter vannressurslovens 8 (konsesjonspliktige tiltak) etter en vurdering av fordeler og ulemper etter vannressurslovens 25 (kriterier for konsesjon). Et spørsmål er om myndigheten bare skal omfatte vedtakskompetansen eller om den også skal omfatte saksforberedelsen. Ved delegering av myndighet til fylkeskommunen, ble det bestemt at all forberedende behandling skal gjennomføres av NVEs regionkontor som avgir innstilling i saken. NVE har i sin vurdering lagt til grunn at dersom også kortere saksbehandlingstid skal være et moment, bør også den forberedende behandlingen overføres til kommunene. Krav i vannressursloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven vil gjelde uavhengig av hvem som er konsesjonsmyndighet. Som påpekt av NVE kreves spesialisert kompetanse innen mange fagområder, både teknisk, økonomisk og miljømessig. Å gi vannkrafttillatelser vil være en ny sakstype for kommunene. NVEs gjennomgang viser at det vil bli få saker framover for den enkelte kommune, noe som kan gjøre det vanskelig med oppbygging av en så spesialisert kompetanse i hver enkelt kommune. Departementet ser det imidlertid slik at dersom lokaldemokratiet skal styrkes på fullgod måte på dette området, må også saksforberedelsen overlates til kommunene sammen med selve vedtakskompetansen. Dette er også den løsning NVE tilrår. Kommunens vedtak må uansett ligge innenfor det skjønnsrommet som vannressursloven og annet relevant regelverk åpner for. Kommunens behandling må også tilfredsstille vannressurslovens krav til saksbehandling, slik som reglene i 23 og 24. Det innebærer også at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer og organer som fylkesmannen gis innsigelsesrett. Endringer i jordlova Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Departementet har merket seg at gjeldende avgrensing i jordlova 2 tredje ledd er vanskelig å praktisere for kommunene på denne sektoren. En rekke vannkraftutbygginger behandles både etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Rekkevidden av avgrensningen i 2 tredje ledd kan da være vanskelig å angi presist. I praksis har noen kommuner i enkelttilfelle tolket unntaksbestemmelsen

83 snevert, slik at hjelpeanlegg som veier eller følger av tiltaket har falt utenfor, mens andre kommuner helt har unnlatt å behandle energianlegg etter jordlova. Forslaget fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse, og gir en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere. Forslaget innebærer også en effektivisering ved at jordvernhensyn som gjør seg gjeldende i energisaker skal vurderes i konsesjonsbehandlingen på lik linje med alle andre berørte hensyn, uten en etterfølgende behandling i kommunene. Denne saksbehandlingen gjelder allerede for vassdragstiltak etter vannressursloven. Endringene innebærer ingen svekkelse av jordverninteressene i energisaker etter energiloven og vassdragsreguleringsloven. Vurderinger Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Lakseførende vassdrag berører ikke Hedmark fylke pr i dag, men med planer om reetablering av Vänerlaks i Trysilvassdraget kan vi få laksevassdrag i fremtiden. Dersom en reetablering finner sted oppfatter fylkesrådet at bestemmelsen vil gjelde også for dette vassdraget, da vi ikke kan se av høringen at det skilles på ulike typer laks. I Hedmark har vi flere definerte storørretbestander (f.eks. i Mjøsa, Femunden, Renaelva/Storsjøen/Mistra, Glomma etc.). Disse bestandene er i ulik grad truet av fysiske inngrep. Fylkesrådet mener at departementet bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkeskommunene overtok konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW fra og med Siden den gang har det bare vært en sak til behandling hos oss, noe som viser at saksomfanget er særdeles lite, og som NVE har ment at vil være avtagende i tiden fremover. Å delegere denne vedtaksmyndighetene til kommunen vil si at hver enkelt kommune så å si aldri vil komme i kontakt med denne typen saker, og at kompetanseoppbygging virker både svært krevende og også unødvendig. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten skal flyttes fra fylkeskommunen, bør dette være tilbake til NVE som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Konklusjon Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker.

84 Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. Fylkesrådet har heller ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes.

85 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 11/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/18261 Tittel: Saksprotokoll - Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet har vurdert høring om forslag til endringer i vannressursloven og jordlova og vedtar følgende uttalelse i saken: - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven, men mener at departementet i tillegg bør vurdere om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. - Fylkesrådet er av den oppfatning at dersom konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW skal flyttes fra fylkeskommunen bør dette være tilbake til NVE, som allerede besitter kompetansen til å vurdere og avgjøre slike saker. - Fylkesrådet er positive til at det legges føringer for utnyttelsen av grunnvann og har ingen innvendinger mot forslaget. - Fylkesrådet har ingen merknader til endringen i vannressurslovens bestemmelse om retting. - Fylkesrådet har ingen innvendinger mot forslaget til endringer i jordlova så fremt ikke disse endringene fører til at jordvernet svekkes. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

86 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Olje- og energidepartementet sender på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder. Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. Det foreslås derfor å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. Det foreslås også mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for Postadresse Kontoradresse Telefon* Energi- og Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata vannressursavdelingen Carl Fredrik Ekeberg 0033 Oslo Org no postmottak@oed.dep.no

87 deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Høringsfristen er fredag 10. februar Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser står fritt til å komme med en uttalelse. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på regjeringen.no. Høringsinstanser kan der registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg elektronisk til: postmottak@oed.dep.no Spørsmål kan rettes til Carl Fredrik Ekeberg, carl-fredrik.ekeberg@oed.dep.no ( ), Wencke Langlie, wencke.langlie@oed.dep.no ( ) eller Olav Boge olav.boge@oed.dep.no ( ). Med hilsen Per Håkon Høisveen (e.f.) ekspedisjonssjef Olav Boge avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

88 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

89 1 Høringsnotatets hovedinnhold Departementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om flere endringer i vannressursloven. Forslagene består av fire hoveddeler. Departementet foreslår å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskloven 7 a første ledd om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Forslaget følger forutsetningen fra Prop. 86 L ( ). Det foreslås flere endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven. Forslagene bygger på utredningsrapporten til en arbeidsgruppe om grunnvann avgitt til Olje- og energidepartementet 22. juli Arbeidsgruppen utredet spørsmålene om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann og grunnvannsboring. Med den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann, er det nødvendig med et regelverk som er tilpasset de krav som settes ut fra hensynet til samfunnsmessig effektivitet. Departementets forslag innebærer at vannressurslovens bestemmelser om grunnvann i stor grad vil være parallelle med reguleringen av vassdrag. Det foreslås å innføre en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann. Videre foreslås det å endre konsesjonsplikten for rådighet over grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. I tillegg foreslår departementet mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Videre foreslås det å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Departementet foreslår at det presiseres at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i strid med loven. Til slutt foreslår departementet å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av kommunen. 2 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2.1 Bakgrunn for forslaget Ved lov av 14. desember 2012 nr. 94 (om endringer i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.) ble det inntatt en ny bestemmelse, 7 a i lakse- og innlandsfiskloven. I bestemmelsen lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt i plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 ( ) og Innst. S. nr. 183 ( ). I forbindelse med lovendringen ble det bestemt at beskyttelsen som framgår av 7 a første ledd skal lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning. 2

90 2.2 Gjeldende rett Ved endringen i lakse- og innlandsfiskloven ble Stortingets vedtak om den særskilte beskyttelsen som Stortinget har bestemt, lovfestet for tiltak som reguleres av denne loven. Bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven 7 a første ledd lyder: "Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep." I annet ledd tredje punktum gjøres det klart at bestemmelsen ikke gjelder overfor tiltak etter vannressursloven. Annet ledd tredje punktum lyder: "Bestemmelser om tiltak og aktiviteter som faller inn under vannressursloven, og regulering av akvakultur med hjemmel i akvakulturloven eller matloven, gis med hjemmel i disse lovene. " Beskyttelsen som ligger i stortingsvedtaket legges likevel til grunn også for vedtak som fattes med hjemmel i vannressursloven. Plenarvedtaket er å anse som en instruks til forvaltningen om ikke å fatte vedtak eller tillate tiltak i strid med Stortingets forutsetninger. 2.3 Begrunnelse for endringen En lovfesting i vannressursloven ble forutsatt i Prop. 86 L ( ). Det står følgende i proposisjonen kapittel om endring i lakse- og innlandsfiskloven: "Gjennom forslaget til 7 a første ledd lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt. ( ). Dette vil bli lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning. ( ) Løsningen understreker at sektoransvaret for å gjennomføre regimet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ligger fast." Endringen i vannressursloven følger opp Stortingets forutsetning og vil ha samme funksjon som endringen i lakse- og innlandsfiskloven. 2.4 Departementets vurdering Bestemmelsen som skal være likelydende med bestemmelsen i laks- og innlandsfiskloven 7 a første ledd gjelder når det "treffes vedtak". Bestemmelsen kan derfor få betydning for praktisering av mange bestemmelser i vannressursloven, både ved avgjørelse av konsesjonsplikt etter 18, ved konsesjonsavveiningen etter 26, ved fastsetting av vilkår etter 26 og ved vurdering av anmodning om omgjøring etter 28. Av stortingsvedtaket fremgår at beskyttelsen gjelder både for nye og eksisterende tiltak. Vannressursloven har et eget kapittel om vernede vassdrag (kapittel 5). Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget gjennom fire vedtak i årene 1973 til 1993, og 3

91 suppleringer i 2005 og Verneplanen er på samme måte som beskyttelsen av laksevassdragene vedtatt gjennom plenarvedtak. Vernet er forankret i vannressursloven. Lovfestingen av beskyttelsen av laksevassdragene slik dette er gjort i laks- og innlandsfiskloven følger samme systematikk. Den gjelder for alle typer vedtak som omfattes av loven, og ikke bare for vedtak om konsesjon eller fastsetting av vilkår. Departementet mener bestemmelsen som forankrer nasjonale laksevassdrag vil passe best å ta inn i samme kapittel, det vil si i kapittel 5 om vernede vassdrag. Departementet foreslår at kapitlet samtidig endrer navn til Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Beskyttelsen ved lovfestingen i vannressursloven vil som ved lovfestingen i lakse- og innlandsfiskloven, ikke gå lenger enn det som følger av stortingsvedtaket. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget lovfester dagens praksis og vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. 3 Vannressurslovens bestemmelser om grunnvann 3.1 Innledning Konsesjonsplikten for grunnvannstiltak i vannressursloven 45, er utfordrende å tolke og praktisere både for forvaltningen og for tiltakshavere. NVEs rapport 60/2016 «Varmepumper i energisystemet Status og muligheter» viser at det ligger et omfattende energipotensial i utnytting av grunnvann til varme og kjøling. Det er økende bruk av grunnvarme som alternativ energikilde. Det er derfor behov for å endre gjeldende regler om grunnvann, slik at spørsmål om konsesjonsplikt for grunnvannstiltak blir klarere. Det er også behov for en generell aktsomhetsplikt for grunnvannstiltak på lik linje med aktsomhetsplikten for vassdragstiltak i vannressursloven 5. Det foreslås også mindre endringer i flere bestemmelser for å likestille vassdragstiltak og grunnvannstiltak i vannressursloven. 3.2 Grunnvann i Norge Innledning Det følger av vannressursloven 1 at formålet er «å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». Grunnvann er det vannet som finnes i bakken og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Det fremgår av vannressursloven 2 femte ledd at «[m]ed grunnvann forstås vann i den mettede sonen i grunnen». Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og danner grensen mot umettet sone (markvannsonen). Begrepet «grunnvannstiltak» er ikke nærmere definert verken i vannressursloven eller i vannforskriften. Definisjon av vassdragstiltak i vannressursloven 3 a) lyder «vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er 4

92 egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning». Begrepet «grunnvannstiltak» er som en samlebetegnelse for «grunnvannsuttak» og «annen rådighet eller påvirkning av grunnvann», og er ment å forstås i samsvar med definisjonen av vassdragstiltak. Bestemmelsene om grunnvann finnes i all hovedsak i vannressursloven kapittel 8. I tillegg gjelder enkeltbestemmelser i vannressursloven også for grunnvann. Sammenliknet med de fleste landene i Europa har Norge svært mange og små grunnvannsforekomster. Det er generelt gode muligheter for å skaffe grunnvann som vannforsyning til enkelthus og små vannforsyningsanlegg (uttak på 1-10 m 3 /døgn). Grunnvann i fjell er tilgjengelig over store deler av landet, og kan dekke drikkevannsbehovet til små bruksenheter. For større vannforsyninger har det vært mer hensiktsmessig å benytte overflatevann som vannkilde. Det forekommer i rikt monn og som regel er billigere å utnytte. Grunnvann fra løsmasser er likevel også brukt i offentlig vannforsyning. Belastningen på grunnvannsressursene i Norge, både kvantitativt og kvalitativt, er liten i en europeisk målestokk. I følge tall fra NGU finnes det ca. 775 vannverk basert på uttak av grunnvann fra fjell, og 475 vannverk med uttak fra løsmasser i Norge. NVE har hatt forholdsvis få grunnvannsaker til behandling etter at grunnvann ble en del av vassdragslovgivningen Tilgang Variasjonen i fordelingen av løsmassene i Norge gjenspeiler avsmeltingshistorien etter siste istid, og ikke alle løsmasser er gode grunnvannsmagasin. Det er de grovere, sorterte massene som har best vanngiverevne. I dalførene finnes som regel store mengder løsmasser og større vassdrag, og det er i breelvavsetninger og strandavsetninger i tilknytning til disse at man finner de beste grunnvannsmagasinene. Markvann og grunnvann er en del av det hydrologiske kretsløpet og disse magasinene utgjør en del av vannbalansen. Dybde til grunnvannsspeilet varierer naturlig gjennom året. Uttak av og påvirkning på grunnvann har ofte innvirkning på overflatevann, men det kan være vanskelig å påvise sammenhengen mellom påvirkning på grunnvann og påvirkning på en overflatevannforekomst. Det er til en viss grad mulig å kartlegge grunnvannsforekomster på overflaten med kjennskap til avsetningsforholdene for løsmassene i området. I forbindelse med overvåking av grunnvannsforekomster etter bestemmelser i vannforskriften er det gjort en kartlegging av grunnvannsforekomster i Norge ved hjelp av eksisterende løsmassekart og kjent kunnskap. Det er kun grunnvannsforekomster der det er mulig å ta ut mer grunnvann enn 10 m 3 /døgn (tilsvarer et kontinuerlig uttak på 0,115 l/s over et døgn) som registreres som viktige grunnvannsforekomster. Om lag 84 prosent av disse består av sorterte løsmasser som breelv-, elve-, bresjø- og vindavsetninger. For dype grunnvannsmagasin og ved grunnvann i fjell, er det vanskeligere å si noe om potensialet for grunnvannsuttak uten å bore en brønn som prøvepumpes. 5

93 3.2.3 Allmenne interesser knyttet til rådighet over grunnvann Grunnvann har stor økologisk betydning. Tilsig fra grunnvann sikrer minstevannføring både i perioder uten nedbør og når nedbøren faller som snø. Det er lite kunnskap om hvordan terrestriske (landbaserte) økosystemer og våtmarksystemer står i sammenheng med grunnvann, men grunnvannet har betydning for både biologisk mangfold og naturtyper. I undergrunnen finnes organismer som bidrar til rensing av jord og vann, og grunnvannet er en viktig faktor for disse. I en tid med økende press på grunnvannsressursene, er det viktig at grunnvannet forvaltes bærekraftig. Bærekraftig forvaltning innebærer balansert forvaltning og bruk av ressursen med det mål å bevare grunnvannsressursen for fremtidige generasjoner. I gjennomsnitt for hele landet er grunnvannets andel av totalavrenningen 46 prosent. Grunnvannet er i kontakt med vassdragene, og utveksling av vann skjer mellom elver, innsjøer og akviferer. Akviferer er en eller flere geologiske formasjoner med porøsitet og permeabilitet til at en betydelig grunnvannsmengde kan strømme gjennom eller utvinnes. I områder med liten forekomst av myr, bre eller innsjøer består vannføringen i elvene i tørre perioder i hovedsak av tilført grunnvann, og grunnvannstilsiget kan vinterstid stå for mer enn 85 prosent av den totale avrenningen. Påvirkning på grunnvannet vil ofte påvirke overflatevannforekomster, og kan gå ut over kravet i vannressursloven 10 om at alminnelig lavvannføring skal være tilbake i vassdraget. Grunnvannstiltak kan medføre endringer i strømningsmønsteret til grunnvannet. Dette kan føre til mobilisering av eksisterende forurensninger i grunnen. Videre kan senkning av grunnvannsspeilet i områder med mye organisk eller finkornet materiale medføre setninger i grunnen, for eksempel i kulturlag, myr- eller leirområder. Dette kan medføre setningsskader på eksisterende bygninger og infrastruktur. En annen uønsket virkning ved grunnvannstiltak kan være saltvannsinntrengning i akviferen. Dette kan skje når grunnvannsforekomster nær havet utnyttes så mye at saltvann trenger inn. En virkning av for kraftig pumping av brønner i løsmasser kan være at det dannes synkehull. Videre kan en følge av grunnvannstiltak være påvirkning på nærliggende etablerte vannkilder eller energibrønner. Både mengde grunnvann, kvalitet og temperatur på grunnvannet kan bli påvirket. Skade for grunnvannet som ressurs kan være negativ påvirkning på et større grunnvannsmagasin som er verdifullt for fremtidig bruk, særlig til drikkevann, eller er viktig for natur- og dyrkingsforhold som er avhengig av grunnvannstanden. Naturtyper som er særlig avhengig av grunnvannstanden er myr- og våtmarksområder. Heving av grunnvannsspeilet kan føre til forverret skråningsstabilitet eller forsumping, som kan være til skade for bygninger, infrastruktur og landbruksarealer. 3.3 Aktsomhetsplikt og forvalteransvar Gjeldende rett Det er i vannressursloven 5 fastsatt regler om forvalteransvar og aktsomhetsplikt. Både ordlyden og plasseringen av bestemmelsen i kapittel 2 om alminnelige regler om vassdrag, tilsier at bestemmelsen ikke får anvendelse for uttak eller annen rådighet over grunnvann. Etter vannressursloven 46 første ledd, skal den som utfører boring etter vann opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper som følge av boringen. Det er i 6

94 forarbeidene (Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 358) vist til at dette er en presisering av at aktsomhetsplikten etter 5 første ledd også gjelder grunnvannsboring. Departementet legger til grunn at aktsomhetsplikten ved boring etter grunnvann etter 46 første ledd er avgrenset til selve anleggsarbeidet i forbindelse med boringen, slik at planleggingsfasen og driftsfasen av en brønn ikke er omfattet. Etter vannressursloven 5 første ledd skal enhver opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Ifølge forarbeidene (Ot. prp. nr. 39 ( ) s. 325) siktes det med begrepet forvalteransvar, til det ansvar den enkelte har til å ta vare på og forvalte en felles ressurs. Det fremheves at bestemmelsen både har en praktisk og reell betydning. Det legges til grunn at bestemmelsen får størst praktisk betydning for atferd og tiltak som ikke er konsesjonspliktige, særlig når skadevirkningene er for uvesentlige til å kreve konsesjonsbehandling. Bestemmelsen får ifølge forarbeidene betydning for forholdet mellom grunneiere i vassdraget, selv om grannelova antas å spille en større rolle. Bestemmelsen vil også ha betydning for allmennheten innbyrdes, og mellom allmennheten og grunneierne. Ved vurderingen av om en opptreden er i strid med 5 første ledd, må det ifølge forarbeidene legges vekt på om skaden og ulempen er unødig, i den forstand at vedkommende kunne oppnå sitt formål på en annen og mer hensynsfull måte. Vedkommende må være innstilt på en viss grad av ulempe for seg selv. Videre må det legges vekt på hvor berettiget nytteformål som ligger bak. Hva slags og hvor stor og varig skade og ulempe som voldes, må ha vekt. Siden det er tale om tiltak som ikke har så store skadevirkninger at det utløser konsesjonsplikt, vil 5 første ledd forholdsvis sjelden være en absolutt hindring. Det påpekes i forarbeidene at dette imidlertid ikke kan utelukkes helt, særlig i naboforhold. Vannressursloven 5 første ledd gjelder bare aktive handlinger, og innebærer dermed ingen handleplikt. Overtredelse kan utløse krav om erstatning (vannressursloven 47) eller retting (vannressursloven 59), men medfører ikke straffansvar, jf. vannressursloven 63 første ledd bokstav d. Dersom virkningene av et tiltak tas i betraktning under konsesjonsbehandling, fremgår det av forarbeidene at tiltaket ikke stanses på noe annet rettslig grunnlag enn den konsesjonsmessige vurderingen. Det presiseres at 5 første ledd likevel har en funksjon der konsesjonen ikke setter detaljerte krav til hvordan et tiltak skal gjennomføres. I slike tilfeller må konsesjonen tolkes i samsvar med 5. Etter 5 annet ledd første punktum skal vassdragstiltak planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Plikten til å begrense skader og ulemper etter 5 annet ledd første punktum gjelder imidlertid bare så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe, jf. annet ledd annet punktum. I forarbeidene er det listet opp en rekke momenter som inngår i vurderingen av om et tiltak er uforholdsmessig. Det er ikke bare tiltakshavers utgifter og utgifter ved avbøtende tiltak, men det må også vurderes i relasjon til: - Art og omfang av den skade eller ulempe allmenne eller private interesser for øvrig kan bli utsatt for, og det økonomiske tap som kan oppstå. - De samlede utgifter til tiltakshaverens tiltak. 7

95 - Hvilken reduksjon i skade og ulempe som oppnås ved de aktuelle avbøtende tiltak og hvilken sikkerhet det er for at dette oppnås. - I noen grad også lønnsomheten av vassdragstiltaket. Det fremgår av 5 tredje ledd at vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø og eiendom. Ifølge forarbeidene fastsetter bestemmelsen en alminnelig sikkerhetsstandard som antas å ha størst betydning for vassdragsanlegg, selv om den gjelder generelt for vassdragstiltak, særlig hva gjelder fare for mennesker. Sikkerhetsstandarden etter tredje ledd er ment å være strengere enn det som følger av første og annet ledd. Det nærmere innholdet i sikkerhetsstandarden overlates til praksis, men det åpnes for at kravene kan konkretiseres gjennom forskrifter etter 36. Det er kun «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» (damsikkerhetsforskriften) som er fastsatt i medhold av 36. Ifølge forarbeidene kan overtredelse av annet og tredje ledd medføre krav om erstatning og retting etter vannressursloven 47 og 59. Overtredelse kan også medføre omgjøring av konsesjon etter 28, og etter omstendighetene få betydning for tildeling av ny konsesjon. Overtredelse av tredje ledd kan også medføre straff, jf. 63 første ledd bokstav d. Departementet vil videre vise til at det også er oppstilt en aktsomhetsplikt i naturmangfoldloven 6. Det følger av bestemmelsen at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene for naturtyper og økosystemer og for prioriterte arter som følger av naturmangfoldloven 4 og Forslag til innføring av aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann En aktsomhetsnorm og en generell aktsomhetsplikt som innebærer at enhver har et forvaltningsansvar for grunnvannet vil på samme måte som for vassdragstiltak både kunne supplere krav fastsatt i gitte konsesjoner og ha betydning for tiltak som ikke er konsesjonspliktige. Departementet foreslår å lovfeste en aktsomhetsplikt for grunnvannet etter mønster av aktsomhetsplikten for vassdrag. Det foreslås å ta inn aktsomhetsplikten i en bestemmelse i kapittel 8 fremfor å henvise til 5. Departementet mener ny 43 a vil være den mest naturlige plasseringen i loven. Aktsomhetsplikten foreslås inntatt i et 43 a første ledd, hvor enhver pålegges å opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe for grunnvannet for allmenne eller private interesser. Departementet mener forslaget til 43 a første ledd særlig vil ha betydning for handlinger som ikke naturlig kan betegnes som grunnvannstiltak, men som likevel påvirker grunnvannet. Dette kan for eksempel gjelde innlekkasje i byggegroper og tunneler, eller tetting av flater som hindrer infiltrasjon. Det foreslås å lovfeste i 43 a annet ledd at grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Grunnvannstiltak vil omfatte både grunnvannsuttak og annen påvirkning av grunnvannet. Med annen påvirkning menes tiltak som vil ha mer direkte betydning for grunnvannet enn for tilfellene som rammes av forslaget til 43 a første ledd. Aktsomhetsplikten etter annet ledd vil for eksempel gjelde for plassering av brønn for 8

96 grunnvarme slik at den ikke er til særlig ulempe for nabobrønn. For grunnvannsuttak vil i tillegg tålegrensen i 44 annet ledd annet punktum være en klar begrensning. Med «gjennomføring» menes at aktsomhetsplikten for grunnvannsuttak vil kunne ha betydning både i planleggingsfasen og driftsfasen av et grunnvannsuttak. I planleggingsfasen er det viktig at grunnvannsbrønner plasseres slik at ulempene for allmenne interesser blir minst mulig. I denne forbindelse bør det ved plasseringen av en brønn også tas hensyn til om det er andre brønner som allerede tar ut vann fra grunnvannsmagasinet, og eventuelt hvordan disse er plassert. Etter at brønnen er plassert og boringen av brønnen er gjennomført, vil aktsomhetsplikten også ha betydning i driftsfasen. Grunnvannsuttaket må også innenfor tålegrensen skje på en slik måte at den samlede belastningen på grunnvannsressursen blir minst mulig. For tiltak som kan påvirke grunnvannet vil aktsomhetsplikten ha betydning for konsesjonsgitte tiltak, og ved tolkningen av vilkår i gitte konsesjoner. Aktsomhetsplikten vil også ha betydning for grunnvannstiltak som kun antas å medføre mindre virkninger for allmenne interesser, og som dermed ikke er konsesjonspliktig. Aktsomhetsplikten i 43 a annet ledd vil sammen med 46 om grunnvannsboring ivareta hensynet til allmenne og private interesser ved alle grunnvannstiltak, også i driftsfasen. Ved vurdering av om aktsomhetsplikten er oppfylt, må det foretas en samlet vurdering av de momenter som er trukket opp i forarbeidene til 5 annet ledd annet punktum. Det vises til redegjørelsen av gjeldende rett i pkt ovenfor. For eksempel kan utformingen av et tiltak som påvirker grunnvannet kunne begrenses, men at denne utformingen vil være uforholdsmessig kostbar. I slike tilfeller er rimeligere løsninger i tråd med aktsomhetsplikten. Det foreslås at vassdragsmyndigheten får hjemmel til å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak. Det kan være aktuelt å fastsette nærmere krav som må ivaretas ved bestemte grunnvannstiltak. I 43 a tredje ledd foreslås det å stille krav til at grunnvannstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring av mennesker, miljø eller eiendom. På samme måte som for 5 tredje ledd vil bestemmelsen fastsette en sikkerhetsstandard som er strengere enn det som fremgår av forslagene til 43 a første og annet ledd. Uttrykket «med rimelighet» innebærer at standarden ikke er absolutt. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering også etter denne bestemmelsen. Departementet mener bestemmelsen vil ha størst betydning for grunnvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktige. Det nærmere innholdet i sikkerhetsstandarden overlates til praksis, men kan også fastsettes i forskrift om krav til sikkerhet etter Rådighetsbegrensninger og konsesjonsplikt for grunnvannstiltak Gjeldende rett Bestemmelsene om grunnvann finnes i all hovedsak i vannressursloven kapittel 8. I tillegg gjelder enkeltbestemmelser i vannressursloven også for grunnvann. Bestemmelser 9

97 om rådigheten over grunnvann, herunder om eierskap til ressursen, fremgår av 44. I 45 er det bestemmelser om konsesjonsplikt for rådighet over grunnvann. I 46 er det nærmere bestemmelser om grunnvannsboring. Det skilles i gjeldende rett mellom uttak av grunnvann og annen påvirkning på grunnvann, både når det gjelder rådighetsbegrensninger og konsesjonsplikt. Grunnvannet er underlagt privat eiendomsrett, og grunneier har rett til å ta ut grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen uten konsesjon etter vannressursloven. Rådighetsbegrensninger Det fremgår av vannressurslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 188) at begrensningene i rådigheten ved uttak av grunnvann gjelder for «all utnyttelse, også den utnyttelse som ikke trenger konsesjon. Vassdragsmyndigheten er også bundet av disse begrensningene ved konsesjonsbehandling og kan ikke gi grunnvannskonsesjoner i strid med de generelle rådighetsbegrensningene i loven.» Grunnvannsmagasinets tålegrense Vannressursloven oppstiller en absolutt skranke for uttak av grunnvann ved at uttaket skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler, jf. vannressursloven 44 annet ledd annet punktum. Dette utgjør ifølge forarbeidene både en kvantitativ og en kvalitativ tålegrense. Denne absolutte skranken gjelder imidlertid ikke ved annen rådighet eller påvirkning av grunnvannet, hvor formålet med eller en virkning av tiltaket, kan være at grunnvannsforekomsten skal reduseres betydelig eller fjernes. Den kvantitative siden av tålegrensen vil sørge for at grunnvannsressursen ikke overbelastes og forringes ved grunnvannsuttak. Det vil for eksempel være i strid med tålegrensen dersom et grunnvannsuttak fører til senket grunnvannsnivå over flere sesonger. Ikke å utnytte mer enn det som tilføres er viktig for å opprettholde vannbalansen, og er i tråd med prinsippet om bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser. Tålegrensen har også en kvalitativ side som skal sikre at grunnvannsuttak ikke fører til en nedgang i vannkvaliteten. Forringet kvalitet på grunnvann kan skyldes saltvannsinntrengning eller for høy konsentrasjon av metallioner. Videre kan utpumping av grunnvann med medfølgende endringer i grunnvannsstrømning mobilisere gamle deponier som kan føre til spredning av miljøfarlige stoffer. Det er imidlertid presisert i forarbeidene at enhver nedgang i kvaliteten ikke vil være i strid med tålegrensen. Kravet om at alminnelig lavvannføring skal være tilbake i vassdrag Rådigheten over grunnvann må også sees i sammenheng med virkninger i vassdrag. Så og si all påvirkning på grunnvann vil ha en teoretisk påvirkning på omkringliggende vassdrag. Graden av påvirkning vil variere avhengig av de hydrauliske forholdene og nærhet til vassdraget, og kan være fra betydelig til uvesentlig. I tørre perioder er det ofte tilførsel fra grunnvann som gir en minimumsvannføring i elver og bekker, mens i våte perioder mater vassdragene grunnvannet. I vannressursloven 44 annet ledd første punktum fremgår det at rådigheten over grunnvann må utøves i samsvar med kravet i 10 som regulerer vannuttak og minstevannføring i vassdrag. Det fremgår av 10 at det «[v]ed uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføringen være tilbake». Det samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming. Ved slike tiltak kreves det 10

98 konsesjon etter vannressursloven 8, jf. 10 annet ledd, eller tillatelse for en kortere periode etter tredje ledd. Dette innebærer at et grunnvannsuttak som ikke krever konsesjon etter 45, også må være innenfor skranken i 10 første ledd for å være konsesjonsfritt. Denne konsesjonsplikten relaterer seg imidlertid til virkninger i vassdrag, og ikke virkningene for grunnvannsressursen. Fordeling i knapphetssituasjoner Det følger av vannressursloven 44 annet ledd første punktum at rådigheten over grunnvann må utøves i samsvar med kravene i 15 annet og tredje ledd. Denne begrensningen innebærer at grunnvannet i knapphetssituasjoner må fordeles mellom de berettigede til uttak av grunnvann etter fordelingsreglene i vannressursloven 15. Der hvor en grunnvannsforekomst ligger til flere eiendommer som sameie, følger det begrensninger også av sameieloven. Denne begrensningen i rådigheten over grunnvann er imidlertid av privatrettslig karakter Konsesjonsplikt Uttak av grunnvann Uttak av grunnvann innenfor tålegrensen er regulert ved at det oppstilles konsesjonsplikt i vannressursloven 45. Vassdragsmyndigheten har kompetanse til å fastsette konsesjonsplikt etter annet ledd bokstav a) for «vannuttak som overstiger en grense som vassdragsmyndigheten har fastsatt i forskrift». Slik forskrift er ikke utarbeidet. På samme måte som ved uttak av overflatevann etter vannressursloven 15 første ledd, kan grunneier konsesjonsfritt ta ut vann til husholdning og husdyr på eiendommen, jf. 45 første ledd. I annet ledd bokstav b) oppstilles det konsesjonsplikt for «vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer». Forarbeidene gir uttrykk for at uttak av grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen som regel vil være å anse som «naturlig virksomhet på slike eiendommer», og dermed ikke utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven 45 annet ledd bokstav b). Vurderingen av om et grunnvannsuttak er konsesjonspliktig er dermed ikke avhengig av tiltakets virkninger, men av hvem som tar ut vann og formålet med vannuttaket. Det ble påpekt i forarbeidene at en ulempe med regulering gjennom en slik rettslig standard, er at det kan oppstå tvilstilfeller som kan føre til rettslige tvister. Departementet fant det imidlertid mer tungtveiende at konsesjonsgrensen tar hensyn til at bruksmåtene endrer seg over tid. Annen rådighet over eller påvirkning av grunnvann Det følger av vannressursloven 45 annet ledd bokstav c) at «[a]nnen rådighet over eller påvirkning av grunnvann» er konsesjonspliktig dersom vassdragsmyndigheten har bestemt det i forskrift eller i det enkelte tilfelle. Det er ikke utarbeidet slik forskrift. I forarbeidene vises det til at ikke bare uttak av grunnvann, men også andre tiltak etter omstendighetene kan innebære rådighet over grunnvann. Det pekes videre på at annen rådighet over grunnvann vil kunne føre til utilsiktede skader og ulemper på grunn av 11

99 endrede grunnvannsforhold. Større grave- og anleggsarbeider, blant annet ved grusuttak, veibygging og tunnelarbeider, nevnes som eksempler på dette. Videre vises det til at også uttak av grunnvarme uten påvirkning på grunnvannsbalansen kan tenkes å medføre endringer i grunnvannsforholdene. Det fremgår også av forarbeidene at konsesjonsplikt vil kunne være aktuelt ved omfattende tilførsel av vann til et grunnvannsmagasin. Vurdering av konsesjonsplikten etter 45 annet ledd bokstav c gjøres i det enkelte tilfelle, ut fra bestemmelsen i vannressursloven 8 om tiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. Vassdragslovutvalget har i NOU 1994:12 «Lov om vassdrag og grunnvann» vurdert om det bør lovfestes en konsesjonsplikt for tiltak som kan bli til skade eller ulempe gjennom påvirkning av grunnvannsnivået. Utvalget mener imidlertid at det er en lang rekke tiltak som kan tenkes å påvirke grunnvannet. Utvalget mener derfor at det er en fare for at en regel om konsesjonsplikt vil føre for langt eller skape usikkerhet om når et tiltak er konsesjonspliktig. På den annen side mener utvalget at det kan være et reelt behov for konsesjonsbehandling, og da kanskje særlig ved tiltak som innebærer tilføring av vann til grunnvannsmagasin. Utvalget sier at de ikke har tilstrekkelig grunnlag til å foreslå lovfestet en alminnelig konsesjonsplikt for tiltak som vil berøre grunnvannsnivået. Fordi tiltak som kan påvirke grunnvannet er så mangeartet, mente utvalget at en konsesjonsplikt måtte knyttes til forskrift, og foreslår en hjemmel for vassdragsmyndigheten til å fastsette konsesjonsplikt ved forskrift eller i det enkelte tilfelle. Departementet mente også at det var viktig å lovfeste en hjemmel for å kunne pålegge konsesjonsplikt for visse typer grunnvannstiltak. På bakgrunn av utvalgets forslag og høringen fant departementet imidlertid ikke grunnlag for å foreslå en direkte konsesjonsplikt for annen rådighet eller påvirkning av grunnvann i vannressursloven Forskrift til vannressursloven 45 Det er hjemmel i vannressursloven 45 annet ledd a) og c) til å fastsette nærmere konsesjonsplikt for grunnvannsuttak og for annen rådighet eller påvirkning på grunnvann i forskrift. Et utkast til forskrift om konsesjons- og meldeplikt for vassdragstiltak og grunnvannstiltak ble utarbeidet i 2000, men dette forslaget ble ikke videreført. Forslaget la opp til at følgende grunnvannstiltak skulle være konsesjonspliktige: a) Uttak eller tilførsel av vannmengder større enn 100 m 3 /døgn. b) Annen rådighet over eller påvirkning av grunnvann som kan medføre påtakelig kvalitativ endring av grunnvannet med hensyn til kjemiske parametere eller temperatur, eller ha påtakelige virkninger på våtområder, vegetasjon, grunnforhold og dyreliv. c) Annen rådighet over eller påvirkning av grunnvannet som NVE i enkeltvedtak har bestemt er konsesjonspliktig, jf. vannressursloven 45 annet ledd bokstav c). Videre var det i forslaget lagt opp til en meldeplikt til NVE for nærmere bestemte grunnvannstiltak. Forslaget om meldeplikt omfattet: - Grunnarbeider og installasjoner i løsmasser eller fjell, herunder tunneler, bergrom, steinbrudd og masseuttak som innebærer fjerning av et massevolum over m 3 - Tiltak som hindrer naturlig infiltrasjon ved tildekking av flater større enn m 2 12

100 - Kanalisering/drenering hvor tiltaket medfører en gjennomsnittlig vannføring over året større enn 100 m 3 /døgn ut av det drenerte området. Forslaget ble sendt på høring. Av relevans for reguleringen av grunnvann er uttalelsene fra Norges geologiske undersøkelser (NGU), Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oppland og Buskerud fylkeskommune. NGU uttaler at det i en konsesjonsplikt for vannuttak fra grunnvann bør differensieres mellom uttak fra fjell og uttak fra løsmasser, ettersom uttak fra fjell normalt berører større områder enn tilsvarende uttak fra løsmasser. NGU peker på at dette igjen kan føre til større konsekvenser for forurensning og nærliggende brønner ved uttak fra fjell enn ved uttak fra løsmasser. NGU foreslår en konsesjonspliktgrense på 100 m 3 /døgn for uttak fra fjell og en grense på 300 m 3 /døgn for uttak fra løsmasser. Landbruksdepartementet viser til at en regulering av grunnvann skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig balanse mellom hensynene til bruk og vern av grunnvannet. Landbruksdepartementet peker på at forslaget til en konsesjonsgrense på uttak av 100 m 3 /døgn er lav sett hen til størrelsen på vannuttak til jordvanning. Landbruksdepartementet viser til at grunnvannsmagasinets størrelse, geologiske egenskaper og tilførsel er viktige parametere for om vannuttaket er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig bruk av grunnvannet. Landbruksdepartementet mener imidlertid at det er vanskelig å finne kriterier for konsesjonsplikt som passer for alle aktuelle tiltak, og Landbruksdepartementet er derfor enig i forslaget om en grense for konsesjonsplikt ved uttak over 100 m 3 /døgn. Når det gjelder forslaget til konkretisering av konsesjonsplikt ved annen rådighet over eller påvirkning av grunnvann, mener Landbruksdepartementet at det i alminnelighet ikke bør oppstå konsesjonsplikt etter vannressursloven med forskrifter ved graving og sprenging. Videre stiller Landbruksdepartementet spørsmål ved om det er ønskelig eller hensiktsmessig å karakterisere tiltakene som det er foreslått meldeplikt for som grunnvannstiltak. Buskerud fylkeskommune mener at forslaget til forskrift bruker en del diffuse begreper som åpner for tolkning og uklarheter. Fylkeskommunen peker på at forslaget til meldeplikt for tiltak som innebærer tildekking av mer enn m 2 flate bør avgrenses, slik at det ikke omfatter tiltak som for eksempel asfaltering av veier. Miljøverndepartementet mener at forslaget til konsesjonsplikt for grunnvannsuttak på 100 m 3 /døgn er et relativt stort vannuttak. Miljøverndepartementet viser til at dette ved uttak til drikkevannsformål tilsvarer vannforsyning til personer. Miljøverndepartementet foreslår at konsesjonspliktgrensen settes til 50 m 3 /døgn, eventuelt at det innføres en meldeplikt for grunnvannsuttak mellom 50 m 3 /døgn og 100 m 3 /døgn. Til forslaget om konsesjonsplikt for annen rådighet over eller påvirkning av grunnvann, ønsker Miljøverndepartementet at kulturminneverdier tilføyes som en av interessene som kan bli berørt av et grunnvannstiltak. Sosial- og helsedepartementet skriver at det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å samordne konsesjons- og meldeplikt for tiltak etter forskrift til vannressursloven med godkjenningsplikt etter drikkevannsforskriften. Videre mener departementet at de foreslåtte konsesjonspliktgrensene for grunnvann anses for å være hensiktsmessige. Sosial- og helsedepartementet viser til at vannforsyningsanlegg som baserer seg på 13

101 grunnvannsuttak i mange tilfeller vil overskride konsesjonspliktgrensen på 100 m 3 /døgn, og dermed være konsesjonspliktige etter vannressursloven. Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler at de vurderer grunnvannsuttak på 100 m 3 /døgn som et relativt stor vannuttak. Videre skriver Fylkesmannen at til drikkevannsformål tilsvarer et uttak på 100 m 3 /døgn en forsyning til personer. Fylkesmannen foreslår derfor at konsesjonsgrensen settes til 50 m 3 /døgn. Når det gjelder forslaget til konsesjonsplikt for annen rådighet eller påvirkning av grunnvann, mener Fylkesmannen at forslaget kan føre til at mange tiltak blir konsesjonspliktige, og at det vil kunne bli mange usikre tilfeller hvor det er uklart om konsesjonsplikt utløses eller ikke. Når det gjelder forslaget til meldeplikt for tiltak som hindrer naturlig infiltrasjon ved tildekking av flater større enn m 2, peker Fylkesmannen på at det kan være mange mindre tiltak som man ikke fanger opp med den foreslåtte meldeplikten, men som til sammen vil kunne overstige grensen på m 2. Fylkesmannen viser videre til at det vil være viktig å få til en koordinert behandling i slike saker mellom NVEs behandling etter vannressursloven og kommunenes behandling etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen i Oppland skriver i sin uttalelse at forslaget til konsesjonsplikt for grunnvannstiltak som innebærer annen rådighet over eller påvirkning på grunnvann, vil kunne omfatte virksomhet eller tiltak som også krever tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser. Fylkesmannen mener at tiltak som naturlig faller inn under forurensningsloven primært bør behandles etter denne loven. Fylkesmannen foreslår at tiltak som har fått tillatelse etter forurensningsloven unntas fra konsesjonsplikten etter vannressursloven, og viser til at dette kan gjøres ved samordning av tillatelser etter vannressursloven Regulering av rådighetsbegrensinger for grunnvannstiltak i andre land Sverige Grunnvann reguleres i Miljöbalken (1998:808) kapittel 11 «Vattenverksamhet». Vassdrag og grunnvann er i Sverige underlagt privat eiendomsrett. Hovedregelen er at det for vattenverksamhet, i lovens forstand, kreves en konsesjon (tilstånd) fra miljödomstolen. Grunnvannstiltak som er definert som vattenverksamhet er for det første bortleding av grunnvann, og for det andre infiltrasjon av grunnvann. Når det gjelder bortleding av grunnvann omfatter det uttak til drikkevann og til utvinning av varme eller kulde, men også ved utpumping for eksempel ved lekkasje i tunneler, gruver eller liknende. Graving for uttak av materialer under grunnvannsnivået utgjør imidlertid ikke en vattenverksamhet dersom ikke grunnvannet ledes bort. Når det gjelder infiltrasjon er det kun når målet er å kunstig øke mengden grunnvann i en forekomst at det regnes som vattenverksamhet. Det er noen unntak fra hovedregelen om konsesjonsplikt for vattenverksamhet. Konsesjon etter Miljöbalken kapittel 11 er for det første ikke nødvendig for vannuttak til forsyning av en- eller tofamilieeiendommer eller en jordbrukseiendoms husholdningsbehov eller varmeforsyning. For det andre er det ikke nødvendig med konsesjon ved utvinning av varme dersom tiltaket ikke innebærer vannuttak, altså et lukket system. Det følger av Miljöbalken et generelt unntak fra hovedregelen om konsesjonsplikt for vattenverksamhet. Unntaket gjelder der det er åpenbart at verken allmenne eller private 14

102 interesser blir skadelidende ved tiltaket. Kravet om at det skal være åpenbart at interesser ikke blir skadelidende, innebærer i praksis at alle grunnvannstiltak av noen betydning omfattes av konsesjonsplikten. I tillegg er det en særregel om at det alltid er konsesjonspliktig å avslutte bortleding av grunnvann. Denne særregelen har sin begrunnelse i at grunnvannsnivået kan stige når bortleding av vannet avsluttes, som igjen kan føre til vanninntrenging i bygninger. I en konsesjonsbehandling stilles det som hovedregel krav om en konsekvensutredning av grunnvannstiltakets virkninger. En konsesjon kan være tidsbegrenset og det kan settes vilkår. I Miljöbalken skilles det ikke i konsesjonspliktvurderingen mellom tillatelse til prøvepumping og mer varige, langsiktige grunnvannsuttak. Det skilles heller ikke mellom uttak av grunnvann i fjell og løsmasser Finland Grunnvann reguleres i Vattenlagen ( /587). Vassdrag og grunnvann er underlagt privat eiendomsrett. Grunnvann er i loven definert som vann som finnes i grunnen og i fjell, og grunnvannsforekomst er definert som grunnvann som er lagret som en enhetlig vannmasse i den mettede sonen i grunnen. Det følger av loven en meldeplikt til vassdragsmyndigheten ved uttak av grunnvann når den mengden som tas ut, overstiger 100 m 3 per døgn og det ikke kreves konsesjon etter Vattenlagen. Vattenlagen oppstiller for det første absolutt konsesjonsplikt for uttak av grunnvann når den mengde som tas ut overstiger 250 m 3 /døgn, samt for andre tiltak som medfører at grunnvannsforekomsten annet enn tilfeldig minsker med minst 250 m 3 /døgn. For det andre er det alltid konsesjonsplikt ved infiltrasjon av vann i grunnen for kunstig oppbygging av en grunnvannsforekomst eller til forbedring av grunnvannets kvalitet. I tillegg er det konsesjonsplikt etter Vattenlagen for grunnvannstiltak som kan endre grunnvannets kvalitet eller mengde, og som - enten medfører en skadelig forandring av naturen og dens funksjon eller forverrer tilstanden i en grunnvannsforekomst, - eller leder til at en viktig eller annen for vannforsyningen hensiktsmessig grunnvannsforekomst blir vesentlig mindre kvantitativt, eller at mulighetene for å utnytte den forverres eller på noe vis forårsaker skade, eller vanskeligheter for uttak av vann eller for bruken av vannet som husholdningsvann. Loven har et særlig unntak for uttak av grunnvann på egen eiendom. Til tross for konsesjonsplikten for grunnvannstiltak, får eieren eller innehaveren av en eiendom uten konsesjon ta ut grunnvann til alminnelig forbruk på sin eiendom. I Vattenlagen er det også en særbestemmelse om at det kan gis tillatelse til å gjennomføre de undersøkelsene av grunnen, vannmengden og andre forhold som er nødvendige for å utrede konsekvensene av et grunnvannstiltak. Dette omtales som en undersøkelsestillatelse. 15

103 Halvdelen av vannforbruket gjennom finske kommunale vannverk er grunnvann, og andelen øker. Utnyttbare grunnvannsressurser defineres i Finland som områder som kan yte minst 250 m³/døgn Sveits Den føderale lovgivningen opp rammene som kantonene må holde seg innenfor. Grunnvann er regulert i loven om vannbeskyttelse fra Det offentlige eier størstedelen av vassdragene i Sveits. Retten til grunnvannet er i utgangspunktet underlagt privat eiendomsrett. Dette utgangspunktet gjelder imidlertid ikke for de store grunnvannsforekomstene, som anses å tilhøre det offentlige på vegne av allmenheten. Vannuttak utover allmenhetens bruk fra en grunnvannsforekomst som er av vesentlig betydning for elver og bekker med stadig vannføring, er konsesjonspliktig etter vannbeskyttelsesloven. Det oppstilles krav til restvannføring i vassdrag med stadig vannføring, som skal sikres ved konsesjonsbehandlingen. I tillegg skal det i konsesjonsbehandlingen tas hensyn til at grunnvannsuttaket ikke påvirker grunnvannet til skade for fornyelsen av drikkevannsforekomster, og at grunnvannet ikke påvirkes vesentlig til skade for vannhusholdningen for eksisterende landbruksarealer. For å sikre at dette tas hensyn til kan det for eksempel settes vilkår om kunstig økning av grunnvannet. Det fremgår av loven en plikt for kantonene til å sørge for at det på lang sikt ikke tas ut mer vann fra grunnvannsforekomster enn det som kommer til (vannbalanse). Videre er det konsesjonsplikt for grus- og sanduttak eller lignende både på land og i vassdrag. Det er i loven presisert at tillatelse til grus- eller sanduttak ikke kan gis i områder som er opprettet som beskyttelsessoner for grunnvann eller til tiltak som går under grunnvannsnivået i grunnvannsforekomster som ut i fra størrelse og kvalitet er egnet som drikkevannsforsyning. Omtrent 80 prosent av vannforsyningen i Sveits kommer fra grunnvann, hvorav 36 prosent fra brønner i løsmasser og 48 prosent fra kilder. Løsmassene finnes i hovedsak i dalbunnene som også utgjør elveslettene. De største elvene er påvirket av avsmelting fra breer, noe som bidrar til at grunnvannsspeilet i elveslettene holdes høyt om sommeren i disse områdene Oppsummering I de nordiske landene er det privat eiendomsrett til grunnvannsforekomstene. I likhet med reguleringen i Norge, er det både i Sverige og Finland bestemmelser i regelverket som gir grunneier rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann innenfor visse rammer. Ut over det som grunneier kan ta ut konsesjonsfritt, er det i både Sverige og Finland konsesjonsordninger for grunnvannstiltak for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av grunnvannsressursen. I Sveits er retten til grunnvannet i utgangspunktet privat, men dette gjelder ikke for de store grunnvannsforekomstene som anses for å tilhøre det offentlige på vegne av allmennheten. Også i Sveits er det en konsesjonsordning som skal sikre offentlig kontroll og styring med grunnvannsressursen. Tilgangen på tilstrekkelig ferskvann av god kvalitet til blant annet drikkevannsforsyning, påvirker både valg av eierskap og innretning på konsesjonsordning for bruk og påvirkning av grunnvann i de forskjellige landene. I Norden har det vært og er fortsatt rikelig med overflatevann, slik at grunnvannsressursen ikke er så presset. 16

104 3.4.3 Forslag til endring i konsesjonsplikten for grunnvannstiltak Hovedformålet med konsesjonsplikt for uttak og annen påvirkning av grunnvann er å ivareta de allmenne interessene knyttet til grunnvannsressursen. Allmenne interesser kan være hensynet til grunnvannsressursen i seg selv, eller interesser som blir skadelidende dersom grunnvannet påvirkes. Vassdrag, naturmangfold og grunnforhold kan typisk bli skadelidende dersom grunnvannet påvirkes Konsesjonsplikt for grunnvannstiltak Etter departementets oppfatning er konsesjons- og/eller meldeplikt det mest nærliggende virkemiddelet for å ivareta hensynene til de allmenne interessene knyttet til grunnvann. For å gjøre kontrollen med grunnvannsressursene effektiv, er det likevel viktig å skille ut tiltak som har mindre betydning for grunnvannsressursen eller allmenne interesser som er knyttet til grunnvannet. En alminnelig konsesjons- eller meldeplikt for alle grunnvannstiltak vil føre til unødig bruk av ressurser både for myndigheter og tiltakshavere. Dagens regulering av grunnvann i Norge og i flere andre land opererer med et skille mellom grunnvannsuttak og annen grunnvannspåvirkning. For grunnvannsuttak mener departementet at hensynet til grunnvannsressursen langt på vei ivaretas ved at grunnvannsmagasinets tålegrense ikke skal overskrides. Både grunnvannsuttak og andre former for grunnvannspåvirkning kan likevel tenkes å ha virkninger for andre interesser. Departementet har vurdert flere måter å oppstille en konsesjonsplikt for grunnvannsuttak. Konsesjonsplikten kan knyttes opp mot utnyttelsen av en grunnvannsforekomst. For eksempel ved å sette konsesjons- eller meldeplikt for grunnvannsuttak over en viss størrelse (m 3 /døgn). Fordelen ved en slik grense er at den er klar og forutsigbar. På den annen side vil de naturlige forholdene på stedet for grunnvannsuttaket variere, og dermed vil virkningene også variere. Et uttak som ligger over grensen kan være uten nevneverdige virkninger, og dermed unødvendig å konsesjonsbehandle eller å få melding om, mens uttak under grensen kan ha betydning for allmenne interesser. For eksempel kan flere uttak fra samme forekomst gjøre at et nytt uttak vil kunne få større konsekvenser enn et større uttak ville få et annet sted. Det kan også være viktigere naturinteresser som berøres av et uttak under konsesjonspliktgrensen i en grunnvannsforekomst enn et uttak som ligger over grensen i en annen grunnvannsforekomst. En grense for uttak som eneste kriterium for konsesjons- eller meldeplikt, synes derfor mindre egnet til å ivareta hensynet til allmenne interesser. En utfordring er også å finne en hensiktsmessig avgrensing for hvilken enhet en slik grense skal gjelde. Grensen kan relateres til en eiendom, et areal, en brønn eller lignende. Et annet alternativ er å relatere konsesjons- eller meldeplikten opp mot inngrep i grunnvannsforekomster som antas å være av en særlig stor verdi, og som vil være en måte å sikre at grunnvannsressursen ivaretas. En slik løsning vil imidlertid ikke medføre konsesjonsplikt for grunnvannstiltak i de forekomstene som ikke er kartlagt. For eksempel vil innlekkasje av vann i en tunnel eller setningsskader som følge av fjerning av grunnvann eller stabilitetsproblemer ved tilførsel av grunnvann ikke nødvendigvis fanges opp av en konsesjonsplikt dersom denne kun knyttes opp mot de viktige grunnvannsforekomstene. 17

105 Etter departementets oppfatning er det vanskelig å finne klare størrelseskriterier for grunnvannsuttak som samtidig ivaretar hensynet til allmenne interesser på en tilfredsstillende måte. Departementet mener derfor reguleringen av grunnvannsuttak og grunnvannspåvirkning i større grad bør sees i sammenheng, og at konsesjonspliktens grense bør utformes som et virkningskriterium etter mønster av reguleringen for vassdragstiltak, jf. vannressursloven 8. En ulempe med denne reguleringen er at grensen for konsesjonsplikt blir mindre forutsigbar for aktørene enn dersom det var klare størrelseskriterier for konsesjonsplikten. Denne ulempen gjør seg gjeldende også for vassdragstiltak, men forvaltningen har gode erfaringer med denne tilnærmingen. For å gjøre situasjonen mer forutsigbar for tiltakshavere, kan konsesjons- eller meldeplikt for grunnvannstiltak suppleres med en hjemmel for å be vassdragsmyndigheten om en forhåndsvurdering av om et grunnvannstiltak utløser konsesjonsplikt, etter mønster av vannressursloven 18 for vassdragstiltak. Av hensyn til sammenhengen i loven, mener departementet det er nærliggende å ta utgangspunkt i et vilkår om nevneverdige virkninger for allmenne interesser for at et tiltak som berører grunnvannet skal være konsesjonspliktig. Etter departementets oppfatning er muligheten for en konsesjonspliktvurdering av vesentlig betydning for å avbøte den uforutsigbarheten som ligger i en slik skjønnsmessig vurdering for konsesjonsplikten. Departementet foreslår derfor at det innføres en adgang til konsesjonspliktvurdering for grunnvannstiltak etter mønster av 18. I likhet med det som gjelder for overflatevann, mener departementet at en slik forhåndsavgjørelse av konsesjonsplikten bør kunne kreves av tiltakshaver selv, berørte fagmyndigheter og andre med rettslig interesse. Med nevneverdige skader og ulemper for allmenne interesser forstås det virkninger av en viss styrke. En konsesjonsgrense som bygger på et virkningskriterium vil kunne følge utviklingen over tid, og ta hensyn til lokale variasjoner ved grunnvannstiltakene og viktigheten av grunnvannet som ressurs Meldeplikt for større grunnvannsuttak Departementet har vurdert om det bør innføres en meldeplikt for større grunnvannsuttak. En meldeplikt til myndighetene for uttak over en viss størrelse per døgn vil kunne sikre at vassdragsmyndigheten fikk kjennskap til de største grunnvannsuttakene, og sikre at vassdragsmyndigheten alltid kan gjøre en vurdering av konsesjonsplikten for disse grunnvannsuttakene. Departementet legger til grunn tall fra EUs drikkevannsdirektiv 98/83/EF for beregning av vannforbruket i en husholdning. Det vil si at en person trenger i snitt ca. 200 liter vann per døgn til vanlig husholdsbruk. Det regnes med 5 personer per husstand, og døgnbehovet for alminnelig vannforsyning til en husstand blir på ca liter. Et gjennomsnittlig uttak på 1,15 l/s (tilsvarende 100 m 3 /d) vil forsyne ca. 100 boenheter eller hytter. Det er teoretisk maksimaluttak per døgn slik det er definert i drikkevannsdirektivet som ligger til grunn for beregningen. Etter vannressurslovens ikrafttredelse i 2001 har NVE behandlet 13 saker med grunnvannsuttak fra fjell, hvor formålet i alle sakene var alminnelig vannforsyning. Største uttak er på 2,64 l/s. For uttak av grunnvann fra løsmasser, har NVE behandlet 38 saker, hvor største uttak har vært på 230 l/s til settefiskanlegg. 18

106 I forskrift om konsesjonsplikt for grunnvannsuttak som var på høring i 2000 ble det foreslått en grense for konsesjonsplikt for grunnvannsuttak på 100 m 3 /døgn. De fleste høringspartene syntes denne grensen var rimelig. Departementet foreslår derfor at grensen for meldeplikt for grunnvannsuttak og infiltrasjon settes til 100 m 3 /døgn. For å sikre at det ikke etableres flere brønner som hver for seg går under grensen, gjelder meldeplikten også der flere brønner må ses under ett og har virkninger for samme akvifer, og der det samlede uttaket fra akviferen er over 100 m 3 /døgn. Departementet mener at en slik meldeplikt vil fange opp grunnvannsuttak som har en større risiko for å være til skade eller ulempe for allmenne interesser. For grunnvannstiltak som ikke er direkte vannuttak vil det i enda større grad enn for vannuttak være variasjon i type tiltak og virkninger. Ettersom det er vanskelig å sette en størrelse for tiltak som innebærer grunnvannspåvirkning, foreslår departementet at meldeplikten bare skal gjelde for grunnvannsuttak Grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann Departementet foreslår at bestemmelsen i 45 første ledd om grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til prioriterte formål videreføres. Denne bestemmelsen er en parallell til grunneiers rett til uttak av overflatevann til prioriterte formål i 15 første ledd. De prioriterte formålene er for både overflate- og grunnvann uttak til husholdning og husdyr. Grunneiers rett til uttak av vann uten konsesjon etter vannressursloven er et særlig unntak fra konsesjonsplikten for tiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser. Departementet foreslår at grunneiers rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann tas inn i 45 nytt fjerde ledd Om konsesjonsbehandling av grunnvannstiltak Dersom et tiltak er konsesjonspliktig mener departementet det er hensiktsmessig at behandlingen følger samme system som ved konsesjonsbehandling av vassdragstiltak. Departementet foreslår derfor et nytt femte ledd hvor 23 til 29 gis tilsvarende anvendelse ved konsesjonsbehandling av grunnvannstiltak. 3.5 Endring av andre bestemmelser Ved endring av bestemmelsene om grunnvann vil det være hensiktsmessig med justeringer i enkelte andre bestemmelser i vannressursloven. Overtredelse av aktsomhetsplikten kan utløse krav om erstatning eller retting. Departementet foreslår at det tas inn en henvisning til 44 fjerde ledd i presiseringen om det alminnelige erstatningsansvaret i 47 første ledd på samme måte som for aktsomhetsplikten for vassdragstiltak og grunnvannsboring. Tilsvarende tas det i 47 annet ledd bokstav a inn en henvisning til grunnvannstiltak og 44 femte og sjette ledd og 45, og i bokstav b tilføyes grunnvannstiltak. Departementet mener at 48, 49, 50, 52 også bør gjelde for grunnvannstiltak, slik at reguleringen av vassdragstiltak og grunnvannstiltak er mest mulig parallell. 19

107 63 om straffansvar bør i bokstav b også ha bestemmelse om at iverksetting av et meldepliktig grunnvannstiltak kan straffes. 63 bokstav d bør også hjemle straff som følge av overtredelse av 44 sjette ledd på samme måte som vassdragstiltak. Departementet vil imidlertid understreke at kravene etter sjette ledd må konkretiseres for at straffereaksjon skal være aktuelt. 3.6 Administrative og økonomiske konsekvenser Departementets forslag til konsesjons- og meldeplikt og rett til en konsesjonspliktvurdering, kan medføre noe økt saksbehandling for vassdragsmyndighetene. Etter departementets oppfatning vil imidlertid sakstilfanget ikke bli vesentlig større enn etter gjeldende regler. 4 Pålegg om retting 4.1 Bakgrunn for forslaget og gjeldende rett Vannressursloven 59 første ledd annet punktum lyder: "Når vassdragsmyndigheten konstaterer et rettsstridig forhold ved et konsesjonspliktig vassdragstiltak eller tiltak for utnyttelse av grunnvann, skal den gi pålegg om retting dersom det ikke gis konsesjon etter 8 eller det tidligere vedtak blir omgjort etter 28." I forvaltningspraksis har bestemmelsen blitt tolket slik at omfanget av pålegget om retting bare gjelder fysiske tiltak, og at den ikke gir hjemmel for å pålegge retting av forhold som for eksempel mangler ved et selskaps internkontrollsystem. Vannressursloven 59 første ledd første punktum gir den som har rettslig interesse rett til å kreve at forhold som er i strid med loven blir rettet. 4.2 Departementets forslag Departementet foreslår å utvide hjemmelen i 59 første ledd annet punktum slik at vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om retting av forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Vedtak i medhold av loven omfatter også forskrifter. 4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag forventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. 20

108 5 Overføring av myndighet for mindre vannkraftsaker til kommunene 5.1 Bakgrunn Det ble varslet i energimeldingen (Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring) at departementet har startet et lovarbeid med sikte å innføre en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. En slik overføring av myndighet følger også opp Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, som har som mål å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Som grunnlag for lovarbeidet ba departementet NVE i brev av 20. april 2016 om å gi en oversikt over, og en vurdering av ulike forhold ved en slik overføring, gruppert etter størrelse på kraftverket (henholdsvis til 1 MW, 3 MW og 10 MW). NVE ble bedt om å se på sakstilfang, saksbehandling, veiledning, lovtekniske synspunkter og mulige avgrensinger/rammer for myndighetsoverføringen. NVE har i brev av 30. juni 2016 til departementet oversendt et notat hvor spørsmålene er utredet. 5.2 Gjeldende rett Hvem som er vassdragsmyndighet etter 64 i vannressursloven er bestemt gjennom forskrift (FOR ). I forskriften er det gjort et skille på kraftverk med installert effekt på over eller under 10 MW og for reguleringer over eller under 500 naturhestekrefter. Kongen skal være vassdragsmyndighet etter 8 når det gis konsesjon til kraftutbygginger, med unntak for saker om bygging av kraftverk med installert effekt inntil kw (mikro-, mini-, og småkraftverk) og mindre reguleringer (inntil 500 nat.hk) i forbindelse med slike. Olje- og energidepartementet skal være vassdragsmyndighet etter de øvrige bestemmelser og for saker om bygging av kraftverk med installert effekt inntil kw og mindre reguleringer (inntil 500 nat.hk) etter 8. Olje og energidepartementets myndighet for saker inntil 1 MW ble delegert videre til NVE den gjennom forskrift (FOR ). Den ble delegeringen utvidet til å gjelde saker inntil 5 MW og ytterligere utvidet til å gjelde saker inntil 10 MW (FOR ). I forskriften er det forutsatt at saker av prinsipiell betydning skal forelegges departementet til avgjørelse. I vedtak av ble fylkeskommunen delegert vedtaksmyndighet for kraftverk inntil 1 MW med nærmere bestemte unntak. 21

109 5.3 Sakstilfang og forventet søknadsmengde I perioden har NVE behandlet 784 søknader om små vannkraftverk. Av disse har NVE hatt vedtaksmyndighet i 727 saker, Olje- og energidepartementet i 44 saker og fylkeskommunene i 13 saker (etter 2010). NVE har fattet vedtak i 77 saker under 1 MW, enten fordi vedtaket ble fattet før departementet delegerte myndigheten til fylkeskommunene eller fordi saken går inn under unntakene i delegeringen, herunder søknader om bygging av kraftverk i vernede vassdrag. Antallet søknader NVE har mottatt fra 2014 til i dag viser at interessen for å bygge små kraftverk har blitt vesentlig mindre enn i årene NVE mener dette kan forklares med økte utbyggingskostnader (inkludert nettkostnader), lavere strømpriser og mer konfliktfylte prosjekter. I tillegg finnes en del rettighetshavere som ikke ønsker å utnytte sine kraftressurser. NVE har gjort vurderinger av antall vannkraftprosjekter under 10 MW som potensielt kan komme til konsesjonsbehandling i framtiden samt tilhørende kraftproduksjon. I NVEs kartlegging er potensialet for små vannkraftverk fordelt på ulike størrelser av installert effekt og investeringsgrenser basert på spesifikk utbyggingskostnad (utbyggingskostnad delt på midlere årsproduksjon). Kartleggingen er basert på kjente planer i tillegg til at det er gjennomført digital ressurskartlegging av mulige utbyggingsstrekninger. Det som framkommer av en slik kartlegging er et teknisk og teoretisk potensiale, og det er for eksempel ikke tatt hensyn til konflikter med annen arealbruk og miljøverdier. Nødvendige kostnader ved investering i nett er heller ikke hensyntatt. Kartleggingen viser at det er et gjenværende potensial for vannkraft under 10 MW på omtrent 6,6 TWh/år med en øvre investeringsgrense på 5 kr/kwh. Denne grensen tilsvarer en energikostnad over levetiden på 38 øre/kwh. Energikostnaden er beregnet ut fra antakelser om rente og driftskostnader og en normal teknisk levetid for prosjektene. Beregningen tar ikke hensyn til skatter og avgifter. Av potensialet på 6,6 TWh/år er 84 GWh/år knyttet til prosjekter med installert effekt under 1 MW, fordelt på 40 prosjekter. Dersom investeringsgrensen heves til 7,5 kr/kwh er potensialet under 1 MW anslått til om lag 2,3 TWh/år. Med en så høy investeringsgrense er det tale om rundt 1000 mulige prosjekter. De fleste av de mindre kraftverkene som realiseres i dag har en kostnad under 6 kr/kwh. Gjennomsnittlig utbygningspris på utbygde kraftverk de senere år ligger i området 4-5 kr/kwh. Utbygningsprisen har gått jevnt oppover de senere år, og det er NVEs oppfatning at majoriteten av de beste prosjektene, både hva gjelder økonomi og konfliktgrad, allerede er konsesjonsgitt og/eller bygget. 5.4 Saksbehandlingen i NVE Konsesjonsbehandling Alle små vannkraftverk konsesjonsbehandles i dag av NVE etter vannressursloven. I noen tilfeller er det nødvendig med behandling etter vassdragsreguleringsloven. Etter at en søknad er kommet inn til NVE, blir søknaden gjennomgått for å se hvilke lover den skal behandles etter (vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og oreigningslova), og for å vurdere om kravene til innhold i søknad og utredning er oppfylt. Konsesjonspliktige små vannkraftverk er omfattet av regelverket om 22

110 konsekvensutredninger (KU-regelverket), men har ikke krav om melding. Når søknaden tilfredsstiller kravene til innhold blir saken sendt på offentlig høring. Dersom det er åpenbart at tiltaket må avslås og det ikke er mulig for søker å gjøre endringer i prosjektet som begrenser konfliktgraden, har NVE hjemmel etter vannressursloven 24 til å avslå prosjektet uten høring og videre saksbehandling. Dersom det foreligger flere søknader i samme geografiske område har NVE de senere årene behandlet søknadene gruppevis og sendt de samlet på høring. Dette kan gjelde søknader som ligger i samme kommune eller i samme nettområde, som konkurrerer om samme nettkapasitet eller det kan være søknader som berører det samme reinbeitedistriktet, men som ligger i ulike kommuner. NVE gjennomfører en befaring av alle prosjekter i etterkant av høringsperioden og etter at tiltakshaver har fått mulighet til å kommentere høringsuttalelsene og eventuelt foreslå endringer i prosjektet for å redusere konfliktnivået. Til slutt foretar NVE en avveining av fordeler og ulemper etter 25 og fatter vedtak etter 8 i vannressursloven. I saker hvor departementet eller fylkeskommunen har vedtaksmyndighet utarbeider NVE en innstilling som grunnlag for behandlingen Oppfølging av gitte konsesjoner og avslag Når det er gitt konsesjon til et kraftverk, følges konsesjonen opp med detaljerte planer for sikkerhet og for landskap og miljø. Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) 1-2 gir NVE myndighet til å forvalte sikkerheten ved norske vassdragsanlegg. Vassdragsanlegg omfatter i denne sammenheng dammer og vannveier med tilhørende konstruksjoner. NVE fatter vedtak om såkalt konsekvensklasse. Anleggets konsekvensklasse er bestemmende for hvilke tekniske krav som stilles til dimensjonering av anlegget og til faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring og drift. I utredningen som ble oversendt departementet 30. juni 2016 er lagt til grunn at NVE fortsatt vil være myndighet etter damsikkerhetsforskriften ved en overføring av konsesjonsmyndighet til kommunene. Dette forutsetter at det etableres rutiner som sikrer at NVE får informasjon om konsesjonsgitte anlegg fra kommunene, og at tiltakshaver blir gjort kjent med sine plikter etter damsikkerhetsforskriften, slik at det aktuelle vassdragsanlegget kan bli klassifisert og fulgt opp i henhold til den vedtatte konsekvensklasse. NVE følger opp at konsesjonsvilkårene overholdes av konsesjonæren i bygge- og driftsfasen, og at utbygging ikke kan starte før det foreligger en godkjent detaljplan dersom det er stilt vilkår om dette. Detaljplanen skal omfatte nødvendig arealbruk for anlegget og alle hjelpeanlegg, som for eksempel anleggsveier, masseuttak og plassering av overskuddsmasser. Planen må også beskrive reguleringsgrenser, eventuell bruk av omløpsventil og arrangement for slipp og registrering av pålagt minstevannføring når dette inngår i konsesjonsvilkårene. Det er ikke etablert eksplisitte kompetansekrav eller godkjenningsordning for personell som forestår planlegging og oppfølging av miljø og landskap ved vassdragsanleggene, slik som for damanlegg. 23

111 Ved overføring av myndighet til kommunene for utbygging av mindre kraftverk, må det avklares hvem som skal føre tilsyn med at utbyggingen skjer i samsvar med konsesjonen. NVE viser til at tilsyn i byggefasen for et prosjekt vil kunne sammenliknes med oppfølging av byggesaker etter plan- og bygningsloven, som i dag gjennomføres av kommunene for konsesjonsfrie anlegg. Når det gjelder driftsfasen, må det ifølge NVE vurderes om det er ønskelig med et koordinert nasjonalt tilsyn med vannkraftanlegg eller om kommunene skal bygge opp et parallelt system. Siden NVE fortsatt vil ha et tilsyns- og kontrollapparat, vil det etter NVEs syn være mulig å la driftstilsynet bli ivaretatt av NVE, også for anlegg som kommunene har konsesjonsmyndighet for. Driftstilsyn omfatter blant annet kontroll av hydrologiske pålegg. En forutsetning for dette er at NVE blir underrettet om at tiltaket er bygget, og om vilkårene. 5.5 Kompetanse og veiledningsmateriale NVE har ansatte med høyere utdannelse innenfor en rekke fagfelt sentralt for konsesjonsbehandlingen. NVE besitter slik sett en breddekompetanse som det naturligvis ikke vil være mulig å bygge opp i den enkelte kommune. NVE har påpekt at selv om kommunene er arealplan- og byggesaksmyndighet og i stor grad har ansvar for vannforsyning, skogbruk og landbruk, vil saksbehandling av små kraftverk være en ny arbeidsoppgave som innebærer behov for fagkompetanse som det ikke kan forventes at kommunene innehar i dag. Med utgangspunkt i de høringsuttalelsene NVE mottar fra kommunene til mindre vannkraftsaker, både i konsesjonsprosessen og i forbindelse med miljøtilsynets godkjenning av detaljplaner, er det NVEs generelle inntrykk at kommunenes kompetanse om vassdragstiltak og virkninger av slike er variabel, og i stor grad avhengig av enkeltpersoners kunnskap. NVE har utarbeidet veiledningsmateriell for tiltakshavere til hjelp ved prosjektering av små vannkraftverk. Det er også utarbeidet veiledningsmateriell for søknader om små kraftverk som skal sikre at søknadene inneholder de opplysninger som er nødvendige for å kunne konsesjonsbehandle tiltaket. Når det gjelder selve avveiningen av fordeler og ulemper i konsesjonsbehandlingen, jf. vannressursloven 25, utgjør OEDs Retningslinjer for små vannkraftverk et viktig, men ikke uttømmende grunnlag for skjønnsutøvelsen. Retningslinjene ble utgitt i 2007 i samråd med Miljøverndepartementet. 5.6 NVEs erfaringer med delegering av konsesjonsmyndighet til fylkeskommunene Fra ble konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW delegert til fylkeskommunene. Kraftverksøknader med effekt under 1 MW som er konsesjonspliktige, er først og fremst saker der det foreligger konfliktpotensial med allmenne interesser. Unntatt fra delegeringen er prosjekter i vernede vassdrag, prosjekter som sammen med andre kraftverk i samme vassdrag overstiger 1 MW, prosjekter som kan være til hinder for gjennomføring av større prosjekter med regulerbar vannkraft og bedre ressursutnyttelse, prosjekter som kombineres med annen konsesjonspliktig utnyttelse av vassdraget og prosjekter som bør vurderes sammen med andre prosjekter av hensyn til 24

112 sumvirkninger. Avgjørelsesmyndigheten for disse sakene ligger fortsatt til NVE. All forberedende behandling har vært gjort av NVE, som har avgitt innstilling til fylkeskommunene. Siden 2010 har fylkeskommunene behandlet få saker. Ifølge NVE er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt blitt om lag 200 dager lenger enn om NVE hadde hatt avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Dette henger sammen med at NVE i stedet for å fatte vedtak direkte, avgir en innstilling til fylkeskommunen som så sluttbehandler saken. 5.7 NVEs syn på mulige avgrensninger/rammer for overføringen Søknader i vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag Vernede vassdrag Verneplan for vassdrag er en nasjonal plan, hvor hensikten var å unnta et utvalg vassdrag fra kraftutbygging. Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 ( ) Supplering av verneplan for vassdrag i 2005 åpnet for at det kunne gis konsesjon til kraftverk under 1 MW i vernede vassdrag. Stortingets forutsetning var at eventuelle utbygginger ikke skulle svekke verneverdiene i vassdragene. Omfanget av søknader om konsesjon til kraftverk i vernede vassdrag har vært relativt begrenset. Siden 2005 er det registrert 86 søknader. 46 søknader er avslått, mens det i 29 saker er gitt konsesjon. 11 søknader er fortsatt til behandling i NVE. Det er NVEs oppfatning at oppfølgingen av verneplanen når det gjelder utbygging av små kraftverk også i framtiden bør være et ansvar som ligger til statlige myndigheter. Likebehandling av søknader som berører en nasjonal verneplan bør etterstrebes for ikke å undergrave formålet med vernet Nasjonale laksevassdrag I Norge har vi 52 nasjonale laksevassdrag, hvorav litt over halvparten av disse også er omfattet av Verneplan for vassdrag. Nasjonale laksevassdrag har et særlig beskyttelsesregime for å ivareta hensynet til villaks (St.prp. 32 ( )). I disse vassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak som kan skade produksjonen av villaksen vesentlig, og det vil bli lagt vekt på å unngå skadevirkninger for villaksen gjennom tilpasninger og avbøtende tiltak. God kunnskap om virkninger ved bygging av små kraftverk og effekter på laks er viktig for å kunne forvalte disse vassdragene. Når det gjelder spørsmålet om overføring av myndighet til kommunene, mener NVE at de samme forholdene som anført for vernede vassdrag også kan gjøres gjeldende for nasjonale laksevassdrag Konkurrerende prosjekter Ulike vannkraftprosjekter kan konkurrere om samme vannressurs. I slike tilfeller har behandlingen av større utbyggingsprosjekter hatt prioritet på grunn av en antatt større nytte for samfunnet. Det at samme etat har vedtaks- og innstillingsmyndighet for både små og store kraftverk, muliggjør slike prioriteringer. Dersom slike søknader ikke er til behandling samtidig, mener NVE det må vurderes hvilke konsekvenser det skal få for behandlingen av små vannkraftprosjekter dersom det kommer inn planer om større konkurrerende prosjekter underveis i saksbehandlingen. 25

113 NVE anbefaler at søknader som konkurrerer om den samme vannressursen fortsatt skal behandles av sentrale myndigheter Behov for samlet vurdering av søknader Utbyggingsplaner som berører flere kommuner Basert på gjennomgang av et lite utvalg søknader om mindre kraftverk, opplyser NVE at i størrelsesorden 5-10 prosent berører mer enn én kommune. Ved overføring av konsesjonsmyndighet til kommunene, oppstår spørsmålet om hvilken kommune som skal få tilsendt søknaden og ha myndighet til å fatte vedtak i saken. Særlig i en situasjon der kommunene har ulikt syn på konsesjonsspørsmålet, vil det oppstå et behov for samordning og avklaring av konsesjonsbehandlingen. NVE mener en løsning på disse utfordringene kan være å unnta slike saker fra overføringen av konsesjonsmyndighet til kommunene Flere prosjekter i samme vassdrag Et av unntakene ved delegeringen til fylkeskommunene gjaldt flere saker i samme vassdrag som til sammen overstiger 1 MW. NVE mener dette unntaket bør videreføres ved en overføring av vedtaksmyndighet til kommunene, blant annet for å unngå at det gjøres tilpasninger i størrelsen på kraftverk for å kunne søke hos kommunen. Dette kan føre til dårligere samlet ressursutnyttelse Annen konsesjonspliktig utnyttelse Prosjekter som skal kombineres med annen konsesjonspliktig utnytting av vassdraget er unntatt fra delegeringen til fylkeskommunen. Eksempler på dette er konsesjonspliktig uttak av vann til drikkevann og akvakulturanlegg. NVE anbefaler at også slike saker kan unntas ved en overføring av myndighet til kommunene Nettkapasitet og nettilknytning Ved konsesjonsbehandling av kraftverk er det viktig å ha kjennskap til begrensninger i nettet, og hvilke kostnader som vil påløpe for å løse eventuelle kapasitetsproblemer. Eier av distribusjonsnettet har informasjonsplikt overfor kommunene. Kommunene må forventes å kunne håndtere denne typen informasjon hvis kraftverket kun påvirker nettforhold i én kommune og i ett nettselskap. Hvis flere nettselskap må involveres, og disse har ulike oppfatninger om nettkapasitet og alternative nettløsninger, vil det trolig være for komplisert for en kommune uten nødvendig fagkompetanse å vurdere nettselskapenes informasjon opp mot hverandre. Det samme gjelder hvis det er uenighet mellom søker og nettselskap. NVE har foretatt en stikkprøvekontroll av små vannkraftverk under og over 1 MW installert effekt. Behov for oppgradering av nettet øker med installert effekt. For kraftverk mellom 1-3 MW er det, ifølge NVE, behov for oppgradering av nettet i omtrent 26

114 halvparten av sakene, mens det bare unntaksvis er nødvendig ved bygging av kraftverk med installert effekt mindre enn 1 MW. Kraftverkets størrelse er derfor viktig når det kommer til behov for nettoppgraderinger. En begrensning i overføringen av myndighet for små vannkraftverk til kommunene tilsvarende det som er gjort på mindre vindkraftanlegg kan etter NVEs synspunkt være en aktuell tilnærming. Her går grensen på 1 MW. I veilederen for kommunal behandling av mindre vindkraftanlegg er det poengtert at det er viktig å lokalisere og utforme anleggene slik at behovet for etablering av ny infrastruktur blir minst mulig. Dersom anlegget skal kobles til eksisterende forsyningsnett må det dokumenteres at kraftnettet har ledig kapasitet til å ta imot ny produksjon. 5.8 Departementets vurderinger Departementet viser til Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring, og legger til grunn at myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk skal overføres til kommunene gjennom en endring i vannressursloven Formålet med lovendringen I regjeringsplattformen fremgår det at regjeringen vil: "legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunene gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro-, og minikraftverk samt små vindmølleanlegg." I dette punktet ligger både mål om effektivisering og mål om styrking av lokaldemokratiet. Effektiviseringshensynet er i stor grad løst i løpet av tiden som er gått siden erklæringen ble avgitt. Dette skyldes dels økning i antall saksbehandlere i NVE, og dels omstrukturering av arbeidsform ved at saksbehandlere arbeider i team. Det er også forventet en reduksjon i sakstilfang. Effektiviseringsgevinst er det derfor langt på vei lagt godt til rette for. Det framgår av Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner at formålet med å lovfeste en slik overføring av myndighet, er å overføre mer makt og myndighet til kommunene i takt med arbeidet for å etablere større og mer robuste kommuner. Departementet ser dette som formålet bak en lovendring om myndighetsoverføring av behandlingen av mindre kraftverk Avgrensning - mindre kraftverk I energimeldingen brukes begrepet "mindre kraftverk" som grunnlag for overføring av myndighet til kommunene. Med "små vannkraftverk" forstås normalt kraftverk opp til 10 MW installert effekt. Også kraftverk opp til 10 MW kan innebære store innretninger og store terrenginngrep. Det er normalt en sammenheng mellom størrelse og inngrep. I mange av sakene er det også viktige nasjonale miljøverdier som kan bli berørt. Jo større og flere utbyggingene er, jo 27

115 større er risikoen for å berøre slike verdier. Størrelse er derfor en viktig faktor når det skal tas stilling til hva som bør overføres til kommune. Nettkapasitet og nettilknytning er også et moment av betydning for hvilke kraftverk som bør omfattes av myndighetsoverføringen. Behovet for oppgradering av nettet øker med installert effekt. For kraftverk med installert ytelse 1-3 MW angir NVE at det er behov for oppgradering av nettet i omtrent halvparten av sakene. Oppgradering er bare unntaksvis nødvendig ved bygging av kraftverk under 1 MW. Konkurransen om ledig nettkapasitet, der "først i tid" kan gå på bekostning av best ressursutnyttelse, øker slik sett med størrelsen på kraftverket. Berører en kraftverkssøknad flere kommuner, blir det spørsmål om hvem det skal søkes til, og hvilken kommune som skal ha vedtakskompetanse. Sannsynligheten for å berøre et større geografisk område øker med størrelsen på prosjektene. Kraftforsyningssikkerhet er en viktig nasjonal interesse som krever god ressursutnyttelse. Vedtakskompetansen bør derfor fortsatt ligge hos sentrale myndigheter når det gjelder større utbygginger som kan ha betydning for den samlede ressursutnyttelsen. NVE viser til overføringen som er gjort til kommunene for mindre vindkraftanlegg. Departementet mener som NVE, at det er rimelig å legge seg på samme størrelsesnivå i vannkraftsaker. Departementet foreslår på denne bakgrunn at lovforslaget bare skal omfatte vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt Vedtakskompetanse og saksforberedelse Meld St. 25 ( ) bruker formuleringen " myndighet til å gi utbyggingstillatelse" i spørsmålet om delegasjon til kommunene. Utbyggingstillatelse gis etter vannressurslovens 8 (konsesjonspliktige tiltak) etter en vurdering av fordeler og ulemper etter vannressurslovens 25 (kriterier for konsesjon). Et spørsmål er om myndigheten bare skal omfatte vedtakskompetansen eller om den også skal omfatte saksforberedelsen. Ved delegering av myndighet til fylkeskommunen, ble det bestemt at all forberedende behandling skal gjennomføres av NVEs regionkontor som avgir innstilling i saken. NVE har i sin vurdering lagt til grunn at dersom også kortere saksbehandlingstid skal være et moment, bør også den forberedende behandlingen overføres til kommunene. Krav i vannressursloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven vil gjelde uavhengig av hvem som er konsesjonsmyndighet. Som påpekt av NVE kreves spesialisert kompetanse innen mange fagområder, både teknisk, økonomiskog miljømessig. Å gi vannkrafttillatelser vil være en ny sakstype for kommunene. NVEs gjennomgang viser at det vil bli få saker framover for den enkelte kommune, noe som kan gjøre det vanskelig med oppbygging av en så spesialisert kompetanse i hver enkelt kommune. Departementet ser det imidlertid slik at dersom lokaldemokratiet skal styrkes på fullgod måte på dette området, må også saksforberedelsen overlates til kommunene sammen med selve vedtakskompetansen. Dette er også den løsning NVE tilrår. Kommunens vedtak må 28

116 uansett ligge innenfor det skjønnsrommet som vannressursloven og annet relevant regelverk åpner for. Kommunens behandling må også tilfredsstille vannressurslovens krav til saksbehandling, slik som reglene i 23 og 24. Det innebærer også at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer og organer som fylkesmannen gis innsigelsesrett Avgrensninger I departementets vedtak om å delegere konsesjonsmyndighet til fylkeskommunen i 2009, ble det satt en rekke begrensninger. Departementet mener flere av disse begrensningene også er relevante å vurdere ved overføring av myndighet til kommunene. I en slik vurdering er det viktig å sørge for at kommunenes myndighet kun begrenses der nasjonale samfunnsmessige behov må være avgjørende Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag Tolkningsrommet for grunnlaget for vern er til dels stort, særlig for de eldre verneplanene. Departementet er enig med NVE i at forvaltningen av vernet fortsatt bør ligge til sentrale myndigheter og at overføringen av myndighet ikke skal omfatte kraftutbygging i vernede vassdrag. Også nasjonale laksevassdrag innehar et særskilt beskyttelsesregime og mange av de samme forholdene som gjelder for vernede vassdrag gjelder også for disse vassdragene. Departementet slutter seg NVEs syn og foreslår at utbyggingstillatelser også i nasjonale laksevassdrag unntas fra overføring til kommunene Konkurrerende prosjekter Det forekommer at søknader om kraftverk kan konkurrere om samme ressurs. I slike tilfeller har NVE prioritert saksbehandlingen av større prosjekter foran mindre fordi disse presumtivt har en større samfunnsnytte. NVE peker på at det er lettere for NVE enn for kommunene å ha oversikt over konkurrerende prosjekter. Departementet foreslår at der det foreligger konkurrerende prosjekter, skal kommunen først fatte vedtak etter at saken er forelagt NVE for uttalelse Behov for samlet vurdering Utbyggingsplaner som berører flere kommuner I disse sakene kan det oppstå problemer med hvilken kommune som skal behandle saken og ha avgjørelsesmyndigheten. I slike saker tilrår departementet at spørsmålet først forelegges NVE for uttalelse før vedtak kan fattes på kommuneplan. Flere mindre prosjekter i samme vassdrag NVE foreslår unntak som legger konsesjonsmyndigheten til NVE når flere tiltak til sammen overstiger den grensen som blir valgt for overføring av vedtakskompetanse til kommunen. Dette gjelder også i dag som unntak overfor fylkeskommunen. Departementet ser en fare for bit for bit-utbygging og mulig tilpasning av prosjekter for å kunne søke kommunen i stedet for å søke NVE. Dette kan hindre den beste samfunnsmessige utnyttelse av ressursen og en påkrevet samlet vurdering ut fra hensynet til natur og miljø. 29

117 Departementet foreslår derfor at NVE fortsatt skal være konsesjonsmyndighet i disse sakene. Annen konsesjonspliktig utnyttelse Ved delegering av myndighet til fylkeskommunen ble også kraftutbygging i kombinasjon med annen utnyttelse unntatt. NVE foreslår å opprettholde også denne begrensningen. Når det er aktuelt med vannuttak til flere formål, foreslår departementet at kommunen innhenter en vurdering av vannuttakene fra NVE før det fattes vedtak på kommuneplan slik at hensynet til den enkelte vassdragsutnyttelse ivaretas best mulig Tilsyn NVE fører i dag tilsyn både med at konsesjonæren overholder sikkerhetskravene til anlegget etter damsikkerhetsforskriften og med at konsesjonsvilkårene overholdes i bygge- og anleggsfasen. Departementet legger til grunn at NVE v/damtilsynet fortsatt skal være myndighet etter damsikkerhetsforskriften. Det må i så fall etableres rutiner som sikrer at Damtilsynet får informasjon om konsesjonsgitte anlegg fra kommunene. Tilsyn i byggefasen for et kraftverk vil kunne sammenliknes med oppfølging av byggesaker etter plan- og bygningsloven, som i dag gjennomføres av kommunene for konsesjonsfrie anlegg. Kommunen har teknisk og arealfaglig grunnkompetanse innenfor planlegging og byggesaksbehandling. Når det gjelder driftsfasen kreves mer spesialisert kompetanse innenfor hydrologi og vassdragsmiljø, for eksempel for å kontrollere oppfølging av hydrologiske pålegg. Departementet mener som NVE at det kan være en god løsning å skille mellom ansvar for tilsyn i byggefasen og tilsyn i driftsfasen. NVE har bygget opp et nasjonalt tilsyns- og kontrollapparat for driftsfasen. Det synes ikke rasjonalt å bygge opp et parallelt system for kommunene. Tilsynet med driftsfasen foreslås derfor fortsatt å ligge hos NVE, mens kommunen ut fra sin kompetanse i andre plan- og byggesaker overtar ansvaret for tilsyn i byggefasen Kompetanseoppbygging NVE har redegjort grundig for hvilken fagkompetanse som er nødvendig for å behandle søknader om mindre vannkraftverk. Slik kompetanse omfatter mange og spesialiserte fagområder. Kommunen må sørge for at det fattes vedtak som oppfyller forvaltningslovens og sektorlovgivningens krav til saksbehandling. For selve avveiningen av fordeler mot ulemper i konsesjonsbehandlingen (vannressursloven 25), foreligger OEDs Retningslinjer for små vannkraftverk som et viktig, men ikke uttømmende grunnlag for skjønnsutøvelsen. Retningslinjene vil også være relevante for kommunens avveining. I forbindelse med delegering av myndighet til fylkeskommunen ble det angitt mer konkrete rammer for fylkeskommunens skjønnsutøvelse og avholdt seminar om relevant lovverk, gjeldende retningslinjer og forvaltningspraksis med mer. Departementet legger opp til at det skal gis tilsvarende veiledning ved overføring av myndighet til kommunene. 30

118 5.8.7 Klageinstans Det følger i dag av vannressursloven 64 annet ledd at «Fylkesmannen er klageinstans over vedtak truffet av kommunen.». Dette er en særregel i vannressursloven som gjelder dersom ikke annet er bestemt. Fylkesmannen har forvaltningsansvar for spørsmål i tilknytning til forurensning, avfallshåndtering, naturvern, friluftsliv, ferskvannsfiske og ivaretakelse av miljøvernhensyn ved naturinngrep og i plansaker. Myndighet etter forurensningsloven er delegert til fylkesmannen i en del saker og fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunale organer etter forurensningsloven. Kommunen er i dag gitt myndighet til å treffe vedtak etter vannressursloven 11 om kantvegetasjon for fastsettelse av bredden på vegetasjonsbeltet, og vannressursloven 16 om allmennhetens rådighet over vassdrag om opphevelse av forbud mot motorisert ferdsel på vassdrag og fastsettelse av avgift for slik ferdsel. En overføring av myndighet til å gi konsesjon til mindre kraftverk, er en ny type vedtak for kommunen som kan tilsi endringer i hvem som skal være klageinstans. NVE eller departementet kan være alternativer til fylkesmannen som klageinstans for disse konsesjonsvedtakene. Med NVE/departementet som klageinstans vil vedtakene overprøves av en sentral myndighet med særlig kompetanse innenfor vannkraft. En sentral myndighet kan sikre størst grad av likebehandling og kontroll med praktiseringen av regelverket. I og med at det legges opp til at NVE skal forespørres i flere sakstyper før vedtak kan fattes i kommunene, bør ikke NVE også være klagemyndighet. Det er i dag departementet som er klageinstans i alle småkraftsaker. Departementet bør også fortsatt være klageinstans for denne sakstypen. 5.9 Lovtekniske overveielser Behov for endring i vannressursloven 64 Det fremgår av energimeldingen at det er startet et lovarbeid "med sikte på å innføre en hjemmel i vannressursloven ( )". Dette vil kreve en endring i vannressursloven 64. Overføringen av myndighet til kommunene kunne også vært gjennomført ved endringer i gjeldende forskrift eller ved delegeringsvedtak. Det har likevel en funksjon å lovfeste ordningen. Dette vil sikre en mer permanent overføring av myndighet til et folkevalgt nivå, i tråd med regjeringens politikk. Endringen kan gjennomføres ved at det inntas et nytt ledd i vannressursloven 64 hvor det fremgår at tillatelse etter 8 første ledd til vannkraftverk opp til en viss størrelse gis av kommunen. Dette vil da bli en særregel om hvem som er vedtaksmyndighet, i tillegg til de bestemmelsene som fremgår av forskriften. For kommunenes behandling av mindre vannkraftverk vil bestemmelsene i vrl 25 om kriterier for konsesjon og vrl 26 om vilkår i konsesjon komme til anvendelse. Også saksbehandlingsreglene i 23 og 24 vil gjelde for kommunens behandling. 31

119 Det er ingen god lovteknisk løsning å ta inn unntak fra vedtakskompetansen i lovteksten. Det foreslås derfor at disse unntakene framgår av forskrift om hvem som er vassdragsmyndighet. Det følger av vannressursloven 64 tredje ledd at når myndighet etter vannressursloven er delegert, har Kongen instruksjonsmyndighet også overfor uavhengige organer, som for eksempel kommuner, når de utøver myndighet etter loven. I forarbeidene til vannressursloven vises det til at adgangen til å instruere i enkeltsaker er mindre klar og må vurderes ut fra alminnelige tolkningsprinsipper. I og med at hensikten med forslaget er begrunnet med å styrke lokaldemokratiet, mener departementet det ikke vil være aktuelt å instruere i enkeltsaker. I tredje ledd tas derfor inn et unntak fra Kongens instruksjonsmyndighet for enkeltsaker om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW Olje- og energidepartementets Retningslinjer for små vannkraftverk og eventuelle endringer i disse, vil være relevante også for vedtak fattet av kommunene. At det er departementet og ikke fylkesmannen som er klageinstans for kommunens vedtak om utbyggingstillatelse, må framgå av loven gjennom en tilføyelse i annet ledd Behov for endringer i andre bestemmelser Adgangen til å føre tilsyn følger av vrl 53. NVE er vassdragsmyndighet etter denne bestemmelsen som i praksis omfatter tilsyn med sikkerhet og miljø i bygge- og driftsfasen. Departementet har foreslått at tilsynsmyndigheten fortsatt skal ligge hos vassdragsmyndigheten, det vil si hos NVE når det gjelder driftsfasen og også for byggefasen når det gjelder tilsyn med oppfølging av krav som følger av sikkerhetsforskriften. Departementet foreslår at kommunen skal føre tilsyn med at en utbygging gjennomføres i henhold til det vedtak som kommunen har fattet. I vannressursloven kapittel 11 vil det for vannressursloven 53 om tilsyn med vassdragstiltak derfor være nødvendig med overføring av myndighet til kommunene når det gjelder tilsyn med kraftverket i byggefasen. I forlengelsen av overføring av myndighet til å føre tilsyn i byggefasen for et vannkraftverk, kan det diskuteres om kommunene også bør få myndighet etter bestemmelser i kapittel 12 om for eksempel pålegg om retting (vannressursloven 59) og om tvangsmulkt (vannressursloven 60) for oppfølging og bruk av reaksjoner ved eventuelle brudd på konsesjonsvedtak. Departementet mener at også dette ansvaret bør legges til kommunen. Den myndighet som har gitt tillatelse etter vrl 8, bør etter departementet syn også være den myndighet som kan omgjøre et vedtak etter vrl 28, og som kan forlenge byggefristen etter vrl 27. Myndigheten for kommunen til å omgjøre et vedtak gjøres bare gjeldende for de vedtak som kommunen treffer etter at lovendringen er trådt i kraft. Departementet legger til grunn at NVE fortsatt er vassdragsmyndighet etter bestemmelsene i vannressursloven kapittel 5 om vernede vassdrag Andre endringsbehov Ved innføring av en særregel om myndighet til kommunene i mindre vannkraftsaker, vil det bli behov for endring i dagens forskrift om hvem som er vassdragsmyndighet etter 32

120 vannressursloven 8. Videre vil det bli behov for å gjøre endringer i delegeringen av konsesjonsmyndighet til NVE (vannkraftsaker opp til 10 MW), og behov for å trekke tilbake den myndighet som i dag er delegert til fylkeskommunen (vannkraftsaker under 1 MW) Økonomiske og administrative konsekvenser En overføring av myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk vil gi små økonomiske og administrative konsekvenser i og med at grensen på inntil 1 MW vil medføre et begrenset sakstilfang. Fylkeskommunens myndighet vil bli overført til kommunen.nve har i dag ansvar for å forberede disse sakene for fylkeskommunen, noe som ikke vil bli videreført som oppgave for NVE når myndigheten overføres til kommunene. Det vil likevel bli behov for noe veiledning fra NVE i forbindelse med at kommunene skal bygge opp kompetanse på et nytt felt. NVE må også opprettholde kompetanse på dagens nivå for å behandle utbyggingssaker om vannkraftverk over 1 MW. Reduksjonen i NVEs ressursbehov som følge av overføringen av konsesjonsmyndighet til kommunene antas derfor å bli beskjeden. Overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene skal i utgangspunktet følges av tilsvarende rammeoverføring innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Samlet sett vil overføringen gi noe økte økonomiske og administrative kostnader i de aktuelle utbyggingskommunene i forhold til dagens ordning, samtidig som NVEs ressursbehov reduseres noe. Overføring av konsesjonsmyndighet til kommunene skal følges av tilsvarende økonomiske ressurser. De økonomiske konsekvensene vil bli håndtert i den ordinære budsjettprosessen. Den foreslåtte myndighetsoverføringen vil kunne øke saksbehandlingstiden noe. Det vises til erfaringene med delegering av myndighet til fylkeskommunene. Kommunen skal forberede saken og treffe vedtak. Den faglige kvaliteten på de kommunale utbyggingsvedtakene må tilfredsstille de krav regelverket setter Merknader til de enkelte bestemmelser Til ny 35 a Bestemmelsen inngår i kapitlet om Vernede vassdrag. Kapitteloverskriften endres fra Vernede vassdrag til Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Bestemmelsen er likelydende med bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven 7a og lovfester den særskilte beskyttelsen som følger av stortingsvedtaket om Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder også når det skal fattes vedtak etter vannressursloven. Bestemmelsen lovfester en allerede etablert praksis. På samme måte som for vernede vassdrag følger det nærmere innholdet i beskyttelsen av hva som ligger i Stortingets vedtak. Plenarvedtaket forutsetter at den særskilte beskyttelsen skal legges til grunn for skjønnsutøvelse i tilknytning til alle former for tiltak/virksomhet som kan påvirke laksen i disse områdene. Det skal ikke treffes vedtak eller gjennomføres tiltak i strid med 33

121 Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag. Bestemmelsen har også med hensynet til nasjonale laksefjorder ettersom tiltak i vassdrag også kan ha virkninger i sjøen, selv om dette antas å ha liten betydning. Til ny 43 a: Bestemmelsen innfører en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann etter mønster av aktsomhetsplikten for påvirkning av vassdrag. Departementet viser til merknadene under punkt ovenfor. Til 45: Endringene i 45 endrer konsesjonsplikten for grunnvannstiltak. Det vises til punkt ovenfor. Til 47, 48, 49 første ledd 50 og 52: Endringene i 47, 48, 49 første ledd, 50 og 52 gjør reguleringen av vassdragstiltak og grunnvannstiltak mest mulig parallell. Til 59: Endringen etter 59 medfører at vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om retting dersom det konstateres forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Vedtak i medhold av loven omfatter også forskrifter. Gjeldende henvisning til 8 og 28 anses unødvendig. Dersom det gis konsesjon vil tiltaket ikke være i strid med loven. På samme måte vil endring av vilkår etter 28 kunne åpne for forhold slik at de ikke lenger er i strid med loven. Til 63 første ledd: Endringen i 63 første ledd bokstav b innfører straffansvar for iverksettelse av meldepliktige grunnvannsuttak uten å følge reglene i lovene eller forskrift gitt i medhold av denne loven. Endringen i 63 første ledd bokstav d hjemler straffansvar som følge av overtredelse av 44 sjette ledd på samme måte som vassdragstiltak. Kravene etter sjette ledd må konkretiseres for at straffereaksjon skal være aktuelt. Til 64: Annet ledd er nytt og lovfester kommunens myndighet til å fatte vedtak om konsesjon (utbyggingstillatelse) etter 8 første ledd til mindre vannkraftverk (inntil 1 MW installert effekt). Bestemmelsen er en særbestemmelse om myndighetsplassering for denne type anlegg og følger slik sett ikke lovens alminnelige system som legger myndighet til "vassdragsmyndigheten". Hvem som er vassdragsmyndighet for de ulike bestemmelser er ellers fastsatt av Kongen. Kommunen må følge reglene om saksbehandling i 23 og 24 og tilrettelegge beslutningsgrunnlaget. Kommunen skal foreta den endelige avveiningen av fordeler og 34

122 ulemper og sette vilkår jf. 25 og 26. Kommunen kan bruke det skjønnsrommet som finnes innenfor vannressursloven, og må ta nødvendige hensyn til annet relevant lovverk, for eksempel naturmangfoldloven. Det framgår av bestemmelsen at også omgjøringsmyndighet etter 28 skal ligge hos kommunen. Den som har vedtaksmyndighet, bør også ha myndighet til å omgjøre eget vedtak. Omgjøringsadgangen gjelder utbyggingstillatelser som kommunen selv har truffet, det vil si bare vedtak fattet etter at lovendringen har trådt i kraft. Kommunen gis også myndighet til å føre tilsyn med at tiltakshaver følger opp vilkårene for tillatelsen under byggefasen. Dette er en naturlig oppgave for kommunen som har kompetanse og tilsynsoppgaver i andre utbyggingssaker. For øvrige krav, for eksempel sikkerhetskrav som følger av damsikkerhetsforskriften og vilkår for drift, ligger tilsynet til den myndighet som normalt fører tilsyn. Annet ledd blir nytt tredje ledd. Bestemmelsen videreføres, men tilføyes et nytt første punktum som gjør det klart at departementet skal være klageinstans for de vedtak som er truffet av kommunen etter annet ledd. Tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Bestemmelsen videreføres, men tilføyes et nytt annet punktum som gjør det klart at Kongens instruksjonsmyndighet ikke gjelder i enkeltsaker om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW som gis av kommunen. Departementet mener de foreslåtte endringene i loven her ikke bør gjelde for tiltak som er påbegynt før endringslovens ikrafttredelse. 6 Forslag til lov om endringer i lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) gjøres følgende endringer: Overskriften i vannressursloven kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5. Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Ny 35 a skal lyde: Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep. I 35

123 I kapittel 8 skal ny 43 a lyde: 43 a forvalteransvar og aktsomhetsplikt Enhver skal opptre aktsomt for å unngå påvirkning av grunnvann til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer grunnvannstiltak. Grunnvannstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. 45 skal lyde: 45 konsesjonsplikt for grunnvannstiltak Ingen må iverksette grunnvannstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette om et grunnvannstiltak trenger konsesjon etter første ledd. Vassdragsmyndigheten skal treffe enkeltvedtak etter første punktum dersom tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse begjærer det. Vassdragsmyndigheten kan forby iverksetting før avgjørelsen er truffet. Klage over vedtak om at tiltaket må ha konsesjon, kan ikke gis oppsettende virkning. Regelen i 27 gjelder tilsvarende. For grunnvannsuttak over 100 kubikkmeter per døgn skal det sendes inn melding til vassdragsmyndigheten for vurdering av konsesjonsplikten etter første ledd. Det samme gjelder hvor flere grunnvannsuttak som naturlig må sees under ett, overstiger 100 kubikkmeter per døgn. Grunneier kan uten konsesjon ta ut grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen. Ved konsesjonsbehandling etter første ledd gjelder 23 til 29 tilsvarende. 47 skal lyde: 47 erstatningsansvar Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av 5 første ledd, 44 fjerde ledd og 46 første ledd. Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld a) for skade eller ulempe fra vassdragstiltak og grunnvannstiltak som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter 5 annet og tredje ledd og 44 femte og sjette ledd eller tiltakets vedlikehold etter 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter 8 eller 45 eller vilkår i konsesjon etter 26; b) for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak eller grunnvannstiltak; c) for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet ved nedlegging av et vassdragsanlegg, jf. 41; d) for skade fra vannledninger eller vanntunneler; e) for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting i vassdraget; f) når det ellers følger av alminnelige erstatningsregler. 36

124 48 skal lyde: 48 bevisbyrde Hvis et vassdragstiltak eller grunnvannstiltak er i strid med denne lov eller vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før skaden dersom den ikke lenger kan iakttas. 49 første ledd skal lyde: Erstatning for skade og ulempe på eiendom fra et lovlig vassdragstiltak eller grunnvannstiltak kan bare kreves i den utstrekning skaden eller ulempen er urimelig eller unødig etter reglene i granneloven 2 annet til fjerde ledd. 50 skal lyde: 50 forsikringsplikt Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om at vassdragstiltak eller grunnvannstiltak som kan volde betydelig skade skal ha forsikring for mulig erstatningsansvar. 52 skal lyde: 52 erstatning for senskader Volder et vassdragstiltak eller grunnvannstiltak skade av betydning som ikke ble forutsett ved tidligere oppgjør, kan skadelidte kreve erstatning for skaden ved søksmål. Bestemmelsen i 51 annet ledd gjelder tilsvarende. 59 første ledd skal lyde: Den som har rettslig interesse i det, kan kreve at forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, blir rettet. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om retting dersom det konstateres forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Om nødvendig kan det pålegges stans i pågående virksomhet. 63 første ledd skal lyde: Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt a) iverksetter et tiltak som er konsesjonspliktig etter denne lov uten hjemmel i konsesjon eller uten tillatelse i plan; b) iverksetter et meldepliktig vassdragstiltak eller grunnvannsuttak uten å følge reglene i denne lov eller forskrift i medhold av denne lov om meldeplikt; c) overskrider en konsesjon eller overtrer konsesjonsvilkår eller pålegg fastsatt med hjemmel i denne lov; d) overtrer bestemmelsene i 5 tredje ledd, 44 sjette ledd, 10 første ledd (jf. 44 annet ledd), 11, 16 annet ledd, 37 første ledd, 38 første ledd første punktum, 39, 46 eller 54; e) overtrer en bestemmelse i forskrifter etter 36, 38 annet ledd bokstav d eller 39 som forskriftene setter straff for. 37

125 64 skal lyde: 64 vassdragsmyndigheten Kongen fastsetter hvem som er vassdragsmyndighet og hvilken vassdragsmyndighet som kan treffe vedtak etter loven, og herunder legge oppgaver etter loven til kommuner. Departementet kan også legge oppgaver etter loven til andre enn vassdragsmyndigheten, herunder til private rettssubjekter. Vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt etter 8 første ledd treffes av kommunen når ikke annet er bestemt i forskrift fastsatt av Kongen. Kommunen fører tilsyn med at utbyggingen skjer i samsvar med konsesjonen og kan kreve retting etter 59 og pålegge tvangsmulkt etter 60. Kommunen er myndighet etter 27 og 28 for vedtak truffet etter dette ledd. Departementet er klageinstans over vedtak truffet av kommunen etter annet ledd. For øvrig er fylkesmannen klageinstans over vedtak truffet av kommunen. Kongen kan gi enhver med myndighet etter loven instruks om hvordan myndigheten skal utøves og om delegasjon av den. Dette gjelder ikke i enkeltsaker som kommunen behandler etter annet ledd. Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. II 38

126 Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov om jord (jordlova)

127 1 Høringsnotatets hovedinnhold I dette høringsnotatet foreslås endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 2 tredje ledd. Forslaget er utarbeidet av Olje- og energidepartementet etter avtale med Landbruks- og matdepartementet som forvalter jordlova. Olje- og energidepartementet foreslår en endring av lov om jord (jordlova) 2 tredje ledd, slik at forbudet mot omdisponering etter 9 og krav til samtykke for deling etter 12 ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energiloven 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Etter ordlyden i 2 tredje ledd er det i dag kun vassdragstiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet i 9. For någjeldende 12 om deling er det unntak for tiltak etter alle de tre lovene. Forslaget fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse, og gir en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere. Forslaget innebærer også en effektivisering ved at jordvernhensyn som gjør seg gjeldende i energisaker skal vurderes i konsesjonsbehandlingen på lik linje med alle andre berørte hensyn, uten en etterfølgende behandling i kommunene. Denne saksbehandlingen gjelder allerede for vassdragstiltak etter vannressursloven. Endringene innebærer ingen svekkelse av jordverninteressene i energisaker etter energiloven og vassdragsreguleringsloven. 2 Behov for endring av jordlova og bakgrunn for forslaget I henhold til jordlova 2 tredje ledd, gjelder ikke bestemmelsene om deling i 12 når energi- eller vassdragsmyndighetene har gitt endelig samtykke for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi eller for anlegg for produksjon av elektrisk energi etter energiloven 3-1 tredje ledd, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. Unntaket fra omdisponeringsbestemmelsene i 9 gjelder derimot bare vassdragstiltak med tillatelse etter vannressursloven 8. Departementet har merket seg at gjeldende avgrensing i jordlova 2 tredje ledd er vanskelig å praktisere for kommunene på denne sektoren. En rekke vannkraftutbygginger behandles både etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Rekkevidden av avgrensningen i 2 tredje ledd kan da være vanskelig å angi presist. I praksis har noen kommuner i enkelttilfelle tolket unntaksbestemmelsen snevert, slik at hjelpeanlegg som veier eller følger av tiltaket har falt utenfor, mens andre kommuner helt har unnlatt å behandle energianlegg etter jordlova. Etter jordlova 12 annet ledd forutsetter samtykke til deling at det også er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Samtidig gjelder ikke 12 for anlegg for produksjon, overføring eller omforming av elektrisk energi, jf. jordlova 2 tredje ledd. Dette tilsier at det kan deles uten å omdisponere. Henvisningene i 2 til 9 og 12 er en lovteknisk lite heldig løsning. Departementet mener det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivingen. En slik opprydding bidrar til en nødvendig 2

128 forenkling av en allerede omfattende og grundig saksbehandling av energi- og vassdragsanlegg. Uavhengig av utfordringene med å angi rekkevidden av avgrensningene i 2, mener departementet at de hensynene som ligger til grunn for avgrensningen av bruken av jordlova 9 mot vannressursloven også gjør seg gjeldende for den øvrige konsesjonsbehandlingen av energi- og vassdragsanlegg. Unntaket i jordlova 2 tredje ledd første punktum fra forbud om omdisponering etter 9, gjelder der vassdragsmyndighetene har gitt tillatelse til vassdragstiltak, jf. vannressursloven 8. Dette unntaket ble innført i forbindelse med at ny vannressurslov ble vedtatt i Begrunnelsen for unntaket var at behandlingen den gang ga en tilfredsstillende behandling der jordvernhensyn også ble ivaretatt. I forarbeidene til vannressursloven (Ot.prp. nr. 39 ( )) side 311 er Landbruksdepartementets vurdering av inntatt. Landbruksdepartementet uttalte: " ( ) dersom hensynet til jordvernet og eventuelle drifts- og miljømessige ulemper trekkes inn som momenter som utløser konsesjonsplikt og landbruksmyndigheten gis en lovbestemt rett til å uttale seg i forbindelse med konsesjonssaken, mener imidlertid Landbruksdepartementet at det ikke skulle være behov for behandling etter jordloven. Dette bør i tilfelle komme til uttrykk i lov." Med vannressursloven ble vassdragslovgivningen modernisert, og det ble blant annet nedfelt bestemmelser om saksbehandlingen, herunder krav til offentliggjøring og krav til innhold i søknader. I jordlova 2 tredje ledd andre punktum er det gitt unntak fra krav om samtykke ved fradeling av landbrukseiendom etter 12. Unntaket gjelder anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven, når energi- eller vassdragsmyndigheten har gitt endelig samtykke til tiltaket. Begrunnelsen for unntaket var at hensynet til samfunnsnytte av stor vekt ble tatt ut av loven. I Prop. 127 L ( ) side 40 fremgår det: "Etter gjeldande rundskriv M-4/2003 om omdisponering og deling kan samfunnsinteresser av stor vekt vere etablering av idrettsanlegg, industritiltak eller anna verksemd som ikkje er landbruk. Ei slik deling vil i realiteten vere ei arealbruksendring. ( ) Departementet meiner slike tiltak bør planleggjast etter plan- og bygningslova. ( ) Landbruks- og matdepartementet meiner likevel at dei aktuelle tiltaka Olje- og energidepartementet viser til etter vassdragsreguleringslova, vannressurslova og energilova bør kunne gjennomførast utan behandling etter delingsføresegna sjølv om tiltaka ikkje er fastsette i ein plan etter plan- og bygningslova. Landbruks- og matdepartementet kan ikkje sjå at det er behov for ei eiga vurdering av delingsspørsmålet når energi- eller vassdragsmyndigheitene har behandla saka. ( )" 3

129 Ved ikrafttredelsen av ny plandel til plan- og bygningsloven i 2009, ble øvrige sektormyndigheters stilling ved behandling av energisaker ytterligere styrket, ved at bestemmelsene om innsigelse i plan- og bygningsloven også ble gitt anvendelse på energi- og vassdragslovgivningen, se omtalene av gjeldende rett nedenfor. Hensynet til jordvern kan gi grunnlag for innsigelse fra landbruksmyndighetene i konsesjonssaker, noe som ytterligere reduserer behovet for en egen behandling etter jordlova. Med bakgrunn i hensynene omtalt ovenfor, foreslår derfor departementet endringer i jordlova 2, som unntar tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen fra bestemmelsene i jordlova 9 og 12. Forslaget innebærer at landbruksinteresser og jordvern skal inngå i forbindelse med behandling av tiltak etter energi- og vassdragslovgivningen. Jordlovmyndighetene skal dermed ikke lenger fatte vedtak i disse sakene, men være høringsinstans og ha innsigelsesrett/klageadgang. 3 Gjeldende rett 3.1 Omdisponerings- og delingsforbudene i jordlova 9 og 12 Jordlova har som formål å legge til rette for at jordbruksarealene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres slik at man får "ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar", jf. 1 annet ledd. Jordlova 2 angir lovens virkeområde. Etter 2 annet ledd kan det ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan fattes vedtak av planmyndighetene om at reglene i 9 og 12 skal gjelde for planområdene eller avgrenset deler av dem. Etter jordlova 2 tredje ledd første punktum skal omdisponeringsbestemmelsene i jordlova 9 ikke gjelde for vassdragstiltak med tillatelse etter vannressursloven 8. Jordlova 9 første ledd setter et forbud mot omdisponering av dyrka jord. Hovedregelen er at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrka jord skal heller ikke disponeres slik at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Departementet kan i særlig tilfeller gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene kommer fram til at hensynet til jordbruksinteressene bør vike, jf. 9 annet ledd. Myndigheten til å gi dispensasjon er delegert til kommunene, jf. forskrift 8. august 2003 nr Ved avgjørelse om dispensasjon skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Etter bestemmelsen kan det også kreves fremlagt alternative løsninger. 4

130 Samtykke til omdisponering kan gis med vilkår som er nødvendige av hensyn til de formålene loven skal fremme. I henhold til jordlova 2 tredje ledd annet punktum, gjelder ikke bestemmelsene om deling i 12 når energi- eller vassdragsmyndighetene har gitt endelig samtykke for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi eller for anlegg for produksjon av elektrisk energi etter energiloven 3-1 tredje ledd, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. Deling av eiendom som kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet, jf. jordlova 12. Departementets kompetanse er delegert til kommunen, jf. forskrift 8. august 2003 nr Det samme gjelder for tomtefeste, leie eller tilsvarende disposisjonsrett over eiendom, med varighet på over 10 år. Jordloven 12 tredje ledd lyder: "Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova." Ifølge rundskriv M-1/2013 skal deling tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. 3.2 Konsesjonsbehandlingen etter energi- og vassdragslovgivningen Vannressursloven Vannressursloven 8 oppstiller en generell konsesjonsplikt for alle tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen. Vassdragstiltak er definert i 3 og omfatter bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning. Konsesjonsplikten i vannressursloven er virkningsbestemt og ikke knyttet til spesielle tiltak eller størrelser. Etter 18 kan det fattes egen avgjørelse av om konsesjonsplikt for et tiltak foreligger. Typiske vassdragstiltak kan være vannkraft, settefiskanlegg, drikkevannsuttak, grusuttak mv. Myndigheten til å gi tillatelse etter 8 ligger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 1 For vannkraft er den avgrenset til prosjekter med inntil 10 MW installert effekt. 1 FOR

131 For vannkraft over 10 MW ligger myndigheten hos Kongen 2. Vannkraftutbygginger over 40 GWh, men uten konsesjonspliktig regulering behandles etter vannressursloven, men en del av bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven gis anvendelse, jf. vannressursloven 19 annet ledd. Konsesjonsplikt for grunnvannstiltak er regulert i vannressursloven 45. Olje- og energidepartementet foreslår i utkast til et høringsnotat om endringer i vassdragsreguleringsloven, sendt på departementsforeleggelse 13. september d.å., å utvide virkeområdet til vassdragsreguleringsloven, slik at stor vannkraft over 40 GWh omfattes av den reviderte loven. Å innlemme slik vannkraft i vassdragsreguleringsloven vil gi en lovteknisk bedre avklaring mellom vannressursloven og vassdragsreguleringsloven Vassdragsreguleringsloven Lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer gjelder tiltak for å regulere vannføringen i et vassdrag, typisk ved oppdemming. Loven gjelder også overføring av vann mellom vassdrag og pumping av vann til høyereliggende magasin. Konsesjonsplikten er fastsatt i 2, og er avgrenset nedad mot de minste reguleringene. Kongen i statsråd er tillagt konsesjonsmyndighet for saker etter vassdragsreguleringsloven. En typisk vannkraftutbygging med regulering behandles etter både vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Som omtalt over vil vannkraftutbygginger på over 40 GWh, men uten konsesjonspliktig regulering, behandles etter vannressursloven, men en del av bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven er gitt anvendelse Energiloven Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon etter energiloven. Selv om en tiltakshaver har konsesjon for kraftverket etter vannressursloven, er det likevel nødvendig med konsesjon for det elektriske anlegget etter energiloven. Myndigheten til å fatte vedtak om anleggskonsesjon er delegert til NVE, unntatt for nye store kraftledninger lenger enn 20 kilometer på spenningsnivå fra og med 300 kv og oppover, hvor vedtak fattes av Kongen i statsråd. Anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 gjelder typisk kraftledninger, transformatorstasjoner og vindkraftverk. Energiloven 3-2 har egne bestemmelser om områdekonsesjon som omfatter det lokale fordelingsnettet for elektrisitet. Disse anleggene behandles ikke enkeltvis av energimyndighetene, og omfattes ikke av den foreslåtte endringen i jordlova. 2 FOR

132 3.3 Nærmere om saksgangen i energisaker I henhold til konsekvensutredningsforskriften 3 vedlegg I skal vannkraftanlegg med over 40 GWh årlig produksjon, vindkraftanlegg over 10 MW, samt kraftledninger og jord- og sjøkabler med lengde over 15 km og spenning på 132 kv eller høyere, alltid konsekvensutredes. Dersom tiltaket er omfattet av vedlegg I til KU-forskriften, starter behandlingsprosessen med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Meldingen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til lokale myndigheter og organisasjoner. NVE fastsetter endelig konsekvensutredningsprogram etter å ha forelagt dette for Klima- og miljødepartementet. Høringsinstansene mottar det endelige utredningsprogrammet til orientering. Behandlingen av tiltak etter KU-forskriften vedlegg II, som omfatter alle konsesjonspliktige kraftledninger og kraftproduksjonsanlegg som ikke omfattes av vedlegg I, starter med innsending av konsesjonssøknad. NVE skal i behandlingen vurdere om kravene til konsekvensutredninger er oppfylt og eventuelt stille krav om supplerende utredninger. Konsesjonssøknad om energi- eller vassdragstiltak sendes NVE uavhengig av hvem som er avgjørelsesmyndighet, med mindre noe annet er særlig fastsatt. Eventuelle konsekvensutredninger skal vedlegges søknaden. Søknadsdokumentene blir sendt på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere mv. for uttalelse og offentliggjort i lokalpresse og på NVEs hjemmesider. I de fleste sakene gjennomfører NVE en befaring av planområdet og har åpne møter for alle interesserte i den forbindelse. NVE foretar en samlet vurdering av saken, og fatter vedtak dersom direktoratet har myndighet. Ligger myndigheten hos Kongen i statsråd, oversender NVE innstilling til Olje- og energidepartementet. Departementet forbereder saken for Kongen i statsråd og legger fram en tilråding til kongelig resolusjon. Store (over naturhestekrefter) og/eller vassdragsregulerings- og vannkraftutbyggingssaker hvor betydelige interesser står mot hverandre, forelegges først Stortinget til samtykke i en stortingsproposisjon, før konsesjon kan gis av Kongen i statsråd. Ved ikrafttreden av ny plandel til plan- og bygningsloven i 2009, ble øvrige sektormyndigheters stilling ved behandling av energisaker styrket, ved at bestemmelsene om innsigelse i plan- og bygningsloven også ble gitt anvendelse på energi- og vassdragslovgivningen. Vannressursloven 24 tredje ledd lyder: "Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer for søknader om konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov." 3 Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover av 19. desember

133 Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i energiloven 2-1 sjuende ledd og vassdragsreguleringsloven 6 nr. 1. Bestemmelsene innebærer at landbruksmyndighetene, kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, har innsigelsesmyndighet i energisaker dersom deres saksområde, herunder hensynet til jordvern, blir berørt. Fremmes innsigelse til en sak om konsesjonssøknad til energianlegg uten at NVE kommer innsigelsen i møte, må NVE oversende konsesjonssaken til Olje- og energidepartementet, som må ta stilling til innsigelsen før endelig vedtak kan fattes. Konsesjonsvedtak fattet av NVE kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter og andre med rettslig klageinteresse. De instansene som har innsigelsesadgang kan også klage, jf. vannressursloven 24. Utbyggingskommunene kan påklage vedtaket. Det er ikke klageadgang i større vannkraftsaker og i store kraftledningssaker, i og med at konsesjonsmyndigheten ligger hos Kongen i statsråd. Som det fremgår av denne saksgjennomgangen, skal hensynet til landbruk og jordvern fremgå av konsekvensutredninger og søknader, og dermed kunne vurderes i konsesjonsbehandlingen. Landbruksmyndighetene skal høres og trekkes inn ved minst ett av trinnene i saksbehandlingen og kan fremme innsigelse til konsesjonssøknaden. Klager på NVEs konsesjonsvedtak behandles etter forvaltningslovens regler. Når departementet har fattet klagevedtak, vil konsesjonsvedtaket være endelig i den forstand at det ikke kan påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd, første punktum. Departementet mener denne gjennomgangen viser at egen behandling etter jordlova 9 er unødvendig også for tiltak etter vassdragsreguleringsloven og energiloven for å ivareta de hensyn jordlova skal ivareta. 3.4 Om jordvernhensyn i energisaker Arealbruk Hensynet til jordvern kan være aktuelt i en rekke energisaker. Større vannkraft, vindkraft og kraftledningssaker berører ofte store arealer, og hensynet til landbruksinteresser generelt og jordvern spesielt er regelmessig et tema. Større vindkraftverk kan omfatte planområder på flere titalls kvadratkilometer. De direkte arealbeslagene ved vindkraft, i form av turbinpunkter, veier, mv., omfatter imidlertid bare i størrelsesorden 3-5 prosent av planområdene. Vindkraft etableres vanligvis på høydedrag og antas i liten grad å komme i direkte konflikt med dyrka mark. Adkomstvei og nettilknytning kan i større grad berøre landbruksområder, men generelt vil det være betydelige rom for å tilpasse plasseringen av disse. Når det gjelder adkomstveier vil planleggingen så langt det er praktisk mulig ta utgangspunkt i allerede etablerte veier. Noen vindkraftverk er planlagt i områder som brukes til beite, herunder også beiteområder som i større eller mindre grad kultiveres, selv om det antas at disse beiteområdene i liten grad faller inn under definisjonen av innmarksbeite og dermed er omfattet av jordlovas bestemmelser. De berørte landbruksinteressene er regelmessig 8

134 positive til etablering av slike vindkraftverk, da særlig veinettet øker muligheten for kultivering, tilsyn og drift av beitet. Kraftledninger kan ofte berøre jordbrukslandskap. De direkte arealbeslagene er knyttet til mastefester og tilhørende elektriske anlegg som transformatorstasjoner mv. Mastefester på dyrka mark vil gi et beskjedent, men permanent tap av jordbruksareal. I tillegg til det direkte tapet, kan mastefestet gi utfordringer for driften i form av mindre optimal arrondering og begrensinger for møkkaspredning mv. Ved etablering av kraftledninger vil det imidlertid stort sett være en viss fleksibilitet med hensyn til plassering av mastefester, og der terreng og avstander ligger til rette for det, vil nettselskapene forsøke å plassere master i utkanten av dyrka mark. Plassering av nye kraftstasjoner, koblingsanlegg, mv. kan tilpasses landbruksvirksomheten, men utvidelser av eksisterende stasjoner kan være mindre fleksibel. Større vannkraftreguleringer vil ofte være arealkrevende. Nye magasiner etableres som regel i høyereliggende områder. Større vannkraftreguleringer berører derfor først og fremst arealer som brukes til utmarksbeite, og i mindre grad dyrka mark. Adkomstveier og nett kan imidlertid, på samme måte som for vindkraft, berøre landbruksområder. Både ved etablering av større vannkraftverk, vindkraftverk og kraftledninger kan det være behov for midlertidige anlegg i form av oppstillings- og baseplasser og rigg- og brakkeplasser mv. for mellomlagring av maskiner og utstyr, innkvartering, administrasjon osv. Enkelte slike anlegg kan være relativt arealkrevende, og fra et anleggsteknisk perspektiv vil landbruksarealer være godt egnet. Anleggene fører i utgangspunktet ikke til permanent omdisponering av dyrka mark. Dersom jorda etter fjerning av de midlertidige anleggene ikke lenger vil være egnet til jordbruksformål, skal dette betraktes som en varig omdisponering. Dersom et midlertidig tiltak kan føre til at jord blir uegnet til fremtidig jordbruksproduksjon, må konsekvensene inngå i behandlingen etter energi- og vassdragslovgivningen Saksbehandling I saker som konsekvensutredes vil hensynet til landbruksinteresser og jordvern være en del av utredningen. I NVEs veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker 4 heter det følgende om standarddisposisjonen for konsekvensutredningsprogram: "Jord- og skogressursane i området samt dagens bruk og utnytting av areala skal skildrast. Informasjon skal hentast inn mellom anna frå dei aktuelle grunneigarane og rettshavarar. Det kan også vere aktuelt å basere arbeidet på Landbruksdepartementets rettleiar Konsekvensutredninger og landbruk. Konsekvensane av tiltaket for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderast. Storleiken av areal som går tapt eller blir omdisponert, skal givast opp, med vekt på eventuelt tap av dyrka mark. 4 Rettleiar : Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker Del III: Utarbeiding av melding med forslag til konsekvensutgreiingsprogram. 9

135 Ein skal vurdere om redusert vassføring i elvane kan oppheve eller redusere vassdraga sin funksjon som naturleg gjerde i forhold til beitande sauer og storfe." I saker som ikke konsekvensutredes, skal søknaden gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om og på hvilke vilkår, tillatelse bør gis, jf. energiloven 2-1 tredje ledd og vannressursloven 23. I NVEs veileder for utarbeidelse av søknad om konsesjon til nettanlegg 5 fremgår det at arealbruken skal beskrives, og at dette skal inkludere fordeling på arealtyper som båndlegges, herunder jord- og skogbruksareal. Søknader sendes på høring blant annet til lokale og regionale landbruksmyndigheter i henholdsvis kommunen og hos fylkesmannen. De fleste energianlegg av en viss størrelsesorden gis konsesjon med vilkår om utarbeidelse av detaljerte planer, for eksempel miljø- transport og anleggsplan (MTA). MTA godkjennes av NVE ved enkeltvedtak. Det settes i all hovedsak krav om at kommunen skal involveres i tiltakshavers utarbeidelse av MTA, og NVE holder regelmessig møter med kommunen og tiltakshaver om planene. 6 MTA-planen skal beskrive all permanent og midlertidig arealbruk som følge av tiltaket, i et eller flere arealbrukskart. Departementet forutsetter at kartene gir tydelig oversikt over dyrka mark. 4 Endring i jordlova 2 tredje ledd Departementet mener dagens utforming av jordlova 2 tredje ledd er lovteknisk uheldig og kan gi opphav til ulik forståelse og ineffektiv behandling av saker med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Det er behov for en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere. I henhold til jordlova 2 tredje ledd, gjelder ikke bestemmelsene om deling i 12 når energi- eller vassdragsmyndighetene har gitt endelig samtykke for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi eller for anlegg for produksjon av elektrisk energi etter energiloven 3-1 tredje ledd, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. Unntaket fra omdisponeringsbestemmelsene i 9 gjelder bare vassdragstiltak med tillatelse etter vannressursloven 8. Avgrensingen mot vannressursloven kom inn da vannressursloven trådte i kraft i I forarbeidene til loven 7 står det at bestemmelsen vil gjøre det unødvendig å søke om omdisponeringstillatelse etter jordloven 9 eventuelt 12, dersom det gis konsesjon etter vannressursloven. Hensynet til jordvern og eventuelle drifts- og miljømessige ulemper vil trekkes inn i konsesjonsvurderingen. 5 Veileder : Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg 6 Se Rettleiar : Rettleiar for utarbeiding av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for vindkraftverk. 7 Ot. prp. nr. 39 ( ) 10

136 Hensynene som ligger til grunn for avgrensningen av bruken av jordlova 9 mot vannressursloven gjør seg også gjeldende for den øvrige konsesjonsbehandlingen av energi- og vassdragsanlegg. Departementet har merket seg at gjeldende avgrensning i jordlova 2 tredje ledd er vanskelig å praktisere for kommunene på denne sektoren. Som det er redegjort for ovenfor, behandles en rekke vannkraftutbygginger av både vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Rekkevidden av avgrensningen i 2 tredje ledd kan da være vanskelig å angi presist. I praksis har unntaksbestemmelsen i noen enkeltsaker blitt tolket snevert, slik at hjelpeanlegg som veier eller følger av tiltaket har falt utenfor. Det varierer også hvorvidt kommunene overhodet har behandlet energitiltak etter jordlova. Hensynet til landbruk og jordvern skal fremgå av konsekvensutredninger og søknader og dermed kunne vurderes i konsesjonsbehandlingen. Ved fastsetting av konsekvensutredningsprogram må det tas i betraktning at landbruksmyndighetene ikke lenger vil foreta en egen saksbehandling av jordvernspørsmål. Landbruksmyndighetene skal høres og trekkes inn ved minst ett av trinnene i saksbehandlingen, og kan fremme innsigelse til konsesjonssøknaden. Med en slik saksbehandling av tiltak etter energi- og vassdragslovgivningen mener departementet at det ikke vil være behov for egen behandling etter jordlova 9 for å ivareta de hensyn jordlova skal ivareta. Samtidig vil denne endringen medføre en viss effektivisering av saksbehandlingen i disse sakene. Forslaget til endringer i jordlova 2 tredje ledd innebærer at forbudet i 9 om omdisponering og bestemmelsen i 12 om deling ikke gjelder for tiltak med konsesjon etter energiloven 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Som nevnt under punkt omfattes ikke anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges i henhold til områdekonsesjon etter energiloven 3-2 av unntaket. En områdekonsesjon er en generell tillatelse, og det foretas ingen særskilt konsesjonsbehandling av de respektive nettanleggene. Jordvernhensyn vil derfor ikke vurderes på samme måte som for enkeltanlegg som konsesjonsbehandles etter energiloven 3-1. Etablering av tiltak under områdekonsesjonen vil derfor kunne utløse krav om behandling etter jordlova 9 og 12. Energiloven har i 4-2 en bestemmelse om konsesjon til utenlandsforbindelser. Det følger av 4-2 første ledd at slike anlegg også krever anleggskonsesjon etter 3-1. Det er i anleggskonsesjonen de fysiske inngrepene og virkningene av dem vurderes. Henvisningen til vannressursloven vil omfatte vassdragstiltak, herunder vassdragsanlegg, med konsesjon etter 8, men også uttak og annen rådighet over grunnvann etter kapittel 8. I de tiltak som skal unntas, inngår alt som omfattes av konsesjonen etter de respektive lovene, herunder permanente og midlertidige hjelpeanlegg. Forslaget innebærer at hensynet til jordvern ikke lenger behandles som egen sak med hjemmel i jordlova, men vurderes som under konsesjonsbehandlingen av energi- og vassdragssaker. Det at landbruksmyndighetene, kommunen og fylkesmannen ikke lenger 11

137 har myndighet til å fatte bindende vedtak på sitt område vil etter departementets vurdering ikke gi noen realitetsendring med hensyn til vurderingene av bruk av dyrket mark i energisammenheng, blant annet fordi landbruksmyndighetene fremdeles vil ha innsigelseskompetanse på dette området. Departementet viser for øvrig til at Stortinget i Innst. 56 S ( ) har fastsatt at årlig omdisponering av dyrka mark ikke skal gå ut over 4000 dekar innen I dag rapporterer kommunene omdisponering etter jordloven 9 i KOSTRA. Med departementets forslag vil flere energisaker være unntatt kommunal behandling etter jordlova. Departementet mener derfor det bør opprettes en ordning for å rapportere omdisponeringer etter energi- og vassdragslovgivningen. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse. Forslaget innebærer også en effektivisering ved at jordvernhensyn i energisaker kun behandles av energimyndighetene på lik linje med alle andre berørte hensyn, og uten en etterfølgende behandling i kommunene. Endringen vil innebære at behandling i kommunene ikke lenger er påkrevd. Behandling av jordvernhensyn i konsesjonssaker skal sikres med utgangspunkt i dagens praksis, og vil ikke kreve vesentlig økt ressursbruk. Ved å unngå en uklarhet i lovteksten bidrar forslaget også til å sikre en mer ensartet saksbehandling i forskjellige utbyggingskommuner for tiltakene med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil innebære en forenkling for konsesjonssøker og gi økt forutsigbarhet når tiltaket ikke lenger er omfattet av jordloven. Denne forenklingen vil også kunne være positiv for andre involverte i prosessen, for eksempel grunneiere. Dersom endringen innebærer økt bruk av innsigelse fra landbruksmyndighetene, kan dette gi merarbeid for konsesjonsmyndighetene i form av innsigelsesmøter og behandling i departementet. Etter dagens praksis behandles innsigelser i energisaker sammen med eventuelle klager, og disse følger samme behandlingsprosess både hos førsteinstansen (NVE) og klageinstansen (departementet). Konsesjonssaker der det utelukkende foreligger innsigelse av hensyn til jordvern kan forekomme, men forslaget antas likevel ikke å innebære vesentlig økt ressursbruk i konsesjonsbehandlingen. I de sakene som avgjøres direkte av Kongen, må Olje- og energidepartementet drøfte eventuelle innsigelser fra landbruksmyndighetene med Landbruks- og matdepartementet før saken kan fremmes. 6 Merknader til bestemmelsene Nytt tredje ledd jordlova 2 slår fast at bestemmelsene i jordlova 9 om omdisponering og 12 om deling ikke gjelder for tiltak med konsesjon etter energiloven 3-1, 12

138 vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Anlegg med områdekonsesjon etter energiloven 3-2 omfattes ikke av unntaket. Med tiltak med konsesjon skal forstås ikke bare det tiltaket eller den virkningen som utløser konsesjonsplikten, men alt som omfattes av konsesjonen etter de respektive lovene, herunder permanente og midlertidige hjelpeanlegg. Forslag til lov om endringer i jordlova I I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) skal 2 tredje ledd lyde: Føresegnene i 9 og 12 gjeld ikkje for tiltak med konsesjon etter energiloven 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. II Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser: 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 2. Loven får ikke anvendelse for tiltak som er behandlet etter jordlova 9 og 12 før lovens ikrafttredelse. 13

139 Saknr. 16/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Driftstilskudd til Energirådet Innlandet AS for 2017 Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for Vedlegg: - Utbetalingsanmodning fra Energiråd Innlandet AS for Avviklingsbrev fra styret i Energiråd Innlandet AS. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

140 Saksutredning Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksutredning Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS søkte i august 2007 EUs Intelligent Energy Program i Brussel om økonomisk støtte. Støtten på EUR (tilsv. ca. NOK ) skulle brukes til å gjennomføre et prosjekt for å etablere et energirådgivningskontor for Innlandet. EU-søknaden ble innvilget mars 2008 for en prosjektperiode på tre og et halvt år. EU la til grunn for sin støtte at de tre eierne forpliktet seg til å drive prosjektet videre i minst fem år etter at perioden med EU-støtte var avsluttet ( ). Selskapet leverte sluttrapporten til EU ultimo oktober Det fruktbare samarbeidet mellom de regionale aktørene som fylkeskommunene, fylkesmenn, energiselskap og Energiråd Innlandet, og nytten som det har for lokale aktører som kommuner og bedrifter, ble poengtert i sluttrapporten fra EU-kommisjonen. Energirådet ble opprettet som et offentlig eid non-profitt aksjeselskap med eierne Hedmark fylkeskommune (33%), Oppland fylkeskommune (33%) og Eidsiva Energi AS (34%) høsten 2008 (FT-sak 0060/08). Saksopplysninger fakta Kort om Energirådet Innlandet (hentet fra selskapets forretningsplan) Selskapets visjon: Innlandet karbonnøytralt innen Selskapets målsetning Målsetningen med selskapet er å: Bidra til utvikling og implementering av europeisk, nasjonal og lokal energipolitikk Bidra til energieffektivisering, lavere utslipp av klimagasser og mer bruk av fornybar energi i bedrifter (spesielt SMB), offentlig sektor (bygninger), i husholdninger og i transportsektoren Arbeide for å bedre lokale og regionale beslutningsprosedyrer, samt jobbe for bedre rammebetingelser og øke investeringer i energieffektivisering og fornybar energi Holdningskampanjer i lokalmiljøet for energieffektiviseringstiltak og oppfordre til mer bruk av alternativ og fornybar energi Bidra til utvikling av et regionalt og lokalt næringsliv og et regionalt marked innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Selskapets tjenester Selskapet skal tilby minst følgende tjenester: Energiplanlegging; Utarbeide regionale bærekraftige energiplaner. Bistå med etablering av lokale energiplaner Sektorrettede energieffektiviseringsprogram (husholdninger, privat og offentlig sektor, transport, bygninger etc.) Energirådgivning til husholdninger Informasjonskampanjer, holdningsendrende kampanjer, konferanser, seminar og sektorrettede kurs.

141 Selskapet skal ha regelmessig kontakt med etablerte kontorer i Norden og Europa for å sikre løpende innspill om nye trender og beste praksis. Kontakt er allerede etablert mot eksisterende energikontorer og andre relevante aktører i Sverige, Danmark, Latvia, Tyskland, Polen og Kroatia. Finansiering av driften frem til og med 2012 Prosjektperioden med EU-støtte varte fra til I denne perioden bidro EU årlig med tilsvarende NOK og hver av de to fylkeskommunene med i overkant av NOK årlig. Selve driftsbidraget fra fylkeskommunene skal indeksreguleres årlig. EU-støtten i 2012 ble avsluttet pr ble dermed det første året som fylkeskommunene måtte dekke opp for bortfallet av EU-støtten. Driftsbidraget fra Hedmark fylkeskommune var på NOK for 2012 og dekningen av bortfallet av EUs etableringsstøtte var NOK (for mnd. sep-des 2012). Finansiering av driften i perioden Energirådet tok initiativ til en ny avtale med eierne om finansiering av driften til og med Initiativet er i tråd med EU-kravene, der EU forutsatte at eierne skulle finansiere driften i minst fem år etter prosjektperioden. I perioden økte det samlede bidraget fra eierne i tråd med at størrelsen på driftstilskuddet ble indeksregulert. Indeksreguleringen baseres på relevante prisindekser for Disse er Statisk Sentralbyrås lønnsindeks, informasjon og kommunikasjon pr. kvartal 2 (= -0.1%), vektet 60%, og konsumprisindeks pr. oktober for tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor (= 3.3%) vektet 40%. For 2017 skal driftsbidraget derfor justeres opp 1.26%, sammenlignet med bidraget for Driftsbidraget for 2016 var NOK ,-, og i tråd med ovennevnte beregningsunderlaget, og avregnet for 10 i stedet for 12 måneder, er det fastlagt for 2017 til NOK ,- Oppland fylkeskommune vil bidra med tilsvarende beløp som HFK for Eidsiva Energi AS yter et høyere tilskudd. Selskapets situasjon Styret i selskapet ba ultimo 2016 eierne om tilbakemelding på hvordan de stilte seg med hensyn på å videreføre sitt økonomisk bidrag til selskapet ut over I sine tilbakemeldinger varslet både Eidsiva og Oppland fylkeskommune (OFK) at de avslutter sin økonomiske støtte fra og med 1. januar Hedmark fylkeskommune varslet fra sin side at de ønsket at Eidsiva og OFK opprettholdt sitt eierskap og finansiering. Alternativt søke etter andre interessenter på eiersiden som kunne delta i finansieringen av selskapet. Vurderinger I gjeldende regional planstrategi er klima, energi og naturressurser ett av fire hovedsatsingsområder, som samarbeidet på regionalt nivå skal innrettes mot. Det er fylkesrådets vurdering at Energirådet fyller en viktig rolle i denne sammenhengen, i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune og de øvrige eierne. Fylkeskommunens forventninger til selskapets hovedaktiviteter gjennom året skal fremgå av en egen oppdragsavtale. På grunn av selskapets nåværende situasjon er det fylkesrådets vurdering at denne for 2017 ikke vil være klar før på et senere tidspunkt.

142 Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for 2017.

143 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 12/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/20970 Tittel: Saksprotokoll - Driftstilskudd for Energirådet Innlandet AS for 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Hedmark fylkeskommune har forpliktet seg til å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilger kr ,- til Energiråd Innlandet AS for perioden mars desember 2017 (tidligere årlig driftstilskudd har dekket avvikende driftsår mars-februar med utgangspunkt i virksomhetens oppstartdato 1. mars 2009). Tilskuddet belastes ansvar 11510, tjeneste Fylkesrådet vil komme tilbake til oppdragsavtalen så snart det foreligger et avklart grunnlag for å fastlegge denne for Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

144

145 Til: Oppland fylke skommune v/rasmus Vigrestad, fylkesrådmann Hedmark fylkeskommune v/per Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Eidsiva Energi AS v/ Nils Kristian Myhre, kommunikasjonssjef Fra : S tyret i Energiråd Innlandet AS v/styreleder Hamar, 9. januar 2017 Avvikling av selskapet fra Det vises til brev sendt fra styret i Energiråd Innlandet den 23.september og 6.desember 2016, samt svarbrev mottatt fra samtlige eiere i desember 2016 og januar Eiere som representerer over 2/3 aksje andel (Oppland fylkeskommune og Eidsiva Energi) spesifiserer i disse brevene at de ikke ønsker å fortsette sitt engasjement i En ergiråd Innlandet fra Styret konstaterer dermed at selskapet avvikles etter at kontraktmessige forplik telser opphører den Oppland fylkeskommune spesifiserer i sitt brev at de vil ta initiativ til et snarlig eiermøte med øvrige eiere. Styret anmode r om at en a vvikling formaliseres så snart som mulig for å sikre klarhet rundt driftsforhold for 2017, oppfølging av prosjekt forpliktelser og en ryddig avslutning av selskapet fra Dette må gjøres gjennom en ekstraordinær generalforsamling. Det skal i den sammenheng også vedtas et avviklingsstyre i henhold til aksjeloven. Det foreslås fra styrets side at det i en ekstraordinær generalforsamling innsettes et redusert styre basert på dagens styremedlemmer, for å sikre en effektiv avslutning gjennom driftså ret Dersom det er ønskelig for eierne, kan d et te overgangsstyret også fungere som avviklingsstyret som trer inn fra tidspunktet selskapet defineres som under avvikling. Viktige forhold og prosjekter for driftsåret 2017: Det vil snarlig bli søkt å leie inn en daglig leder i en mindre prosentstilling for å ta over personal - og admini strative funksjoner ut året 2017 etter at nåværende daglig leder går over i ny stilling fra 1.februar. Økonomien i selskapet er god, og det er gjort et overordnet estimat som tilsier en likviditet fra som gjør det mulig med full drift i en perio den på måneder avhengig av produksjonen i eksisterende prosjekter, og ressursbasen i antall ansatte gjennom året. Den største risikoen anses å være at selskapet mister ansatte i løpet av 2017, og implikasjonene dette vil ha for prosjektfullføring og avslutning av selskapet s drift. Styret orienterer derfor om at det vil forsøkes å inngå sluttpakker med alle ansatte for å sikre incentiver og motivasjon for at disse står i sine stillinger ut året og dermed kan bidra til at eksisterende forpliktelser sluttføres på en god måte. Sluttpakkene vil naturligvis legges innenfor rammene som selskapet har likviditet til. Eksisterende større prosjekter: o Pro sjektet Grønn Vei: dette prosjektet avsluttes 1.juni 2017, EI er prosjekteier. Dette prosjektet vil selskapet kunne fullføre uten store utfordringer. o Prosjektet Green Drive Region: løper fram til sommeren 2018, norsk prosjektledelse ligger hos Kunnskapsby en Lillestrøm. Her vil man søke å opprettholde sine forpliktelser i prosjektet fram til selskapet blir avviklet, og med dagens ansatte i selskapet er dette uproblematisk. Dersom ressurssituasjonen internt tilsier at dette blir utfordrende, kan det even tuelt løses med bistand fra konkrete konsulenter som kjenner go dt til tematikken i prosjektet ; eventuelt avtales med øvrige prosjektpartnere om finansieringen, og timene kan overføres på dem for den resterende prosjektperioden.

146 o Nettverket KlimaKIcK: løper ut november Oppland fylkeskommune er formelt prosjektsøker, mens EI er sekretariat. Med dagens administrasjon vil dette prosjektet kunne sluttføres. Dersom det inntrer en reduksjon i antall ansatte i løpet av 2017, bør man vurdere om selve gjennomføringen av prosjektet kan legges til Oppland Fylkeskommune. Detaljplanleggingen i dette prosjektet søkes i hovedsak ferdigstilt innen få uker. Dersom prosjekter i søknadsfase skulle bli gitt tilslag må disse enten overføres til andre regionale aktører som har interesse for å tre inn som prosjektpartner og overta finansieringen, eller så må man gi tilbakemelding til prosjektledelsen om at selskapet gitt situasjonen ikke vil ha anledning til å tre inn i prosjektet. Styret stiller seg tilgjengelig fo r alle spørsmål eller avklaringer eierne ønsker i saken og bes om å holdes orientert vedrørende utfall av det berammede eiermøte. Styret anbefaler at eierne i felleskap utarbeider en pressemelding når avvikling av selskapet formaliseres og vil gjøres kjent. Med vennlig hilsen Maren Kyllingstad, styreleder (sign.) P å vegne av styret i Energiråd Innlandet AS.