Bioenergi. Otta 8. mars 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bioenergi. Otta 8. mars 2010"

Transkript

1

2 Bioenergi Otta 8. mars 2010

3 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi Fotosyntesen

4 Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.

5 Typer bioenergi Bioenergi finnes i flere former, slik som gass biogass Oslo kommune har fra busser som går på biogass

6 I flytende form bioetanol biodiesel

7 Og i fast form Ved Har alltid vært Norges viktigste bioenergikilde Det sies at det er rundt 2 mill. ildsteder i Norge, og at er i daglig bruk vinterstid

8 Eller Flis: Tradisjonelt på sagbrukene, men nå også i små og store nær- og fjernvarmeanlegg

9 Pellets: Egnet til eneboliger med enkel pelletsovn eller til små og store nær- og fjernvarmeanlegg

10 Halm: Flere og flere gårdsanlegg som fyrer med halm som energikilde

11 Andre brenseltyper Brikketer Korn

12 Hvorfor bioenergi? Bioenergi er konkurransedyktig på pris. Både mot olje og strøm Det finnes mye råstoff Spotpris uke 9 pluss nettleie, som er 39 øre pr. kwh Oljepris i uke 9 var 55,9 pluss mva. og transport

13 Hvorfor bioenergi? Bioenergi kan skape mange nye arbeidsplasser arb.plasser pr.twh Bioenergi sammen med fjernvarme er et satsingsområde

14 Fra overflod til underskudd på elektrisk kraft

15

16

17

18

19

20 Skogen og bioenergiens rolle i CO2 problematikken

21 Sverige, et foregangsland Mens Norge har økt CO2utslippene med vel 10% siden 1990 har Sverige kuttet sine med 7,25%. Hvordan? Overgang fra fyringsolje og elektrisk oppvarming til biobrensler og fjernvarme.

22

23

24 Avgifter på andre energikilder i Norge og våre naboland Norske øre pr. kwh 50 Olje Gass El Nor. Sve. Dan.

25

26 MÅL, ØNSKE OG KRAV ER: Å binde mer CO2 og redusere utslipp av CO2 fra fossilt brensel Skog som drives bærekraftig og bruk av bioenergi er et CO2 regnskap i balanse. Å plante mer skog vil være positivt for å kunne binde mer CO2.

27 Skog binder co2 Produksjon av 1 m3 trevirke binder det karbonet som tilsvarer CO2 -utslippet fra 600 liter bensin. Middels god skogsmark produserer ca. 0,5 m3 trevirke per dekar. Det betyr at 2 dekar skog binder CO2 -utslippet fra 600 liter bensin Hvis du kjører 30 tusen km. pr år Din bil bruker 0,6 liter per mil. Din bil bruker 1,2 liter per mil. Da bruker du 1800 liter bensin i året. Da bruker du 3600 liter bensin i året. 6 dekar skog binder dette CO2-utslippet 12 dekar skog binder dette CO2-utslippet.

28 Bruk av bioenergi i Norden 2008 TWh biogass torv halm avfall sekundærproduksjon skog (sagbruk) skogsbrensel Sverige Finland Danmark Norge Total vannkraftproduksjon i Norden er ca. 205 Twh mot ca. 250 Twh fra bioenergi Sverige har som mål å frigjøre seg fra olje og el. til oppvarming av husholdninger før 2020

29 Årlig bruk av biomasse til energiformål i Norge Industri og privat forbruk til sammen i dag 16 Twh Mulig økt uttak og høsting uten å true artsmangfoldet 30 Twh (avfall fra storsamfunn, industri, biogass, deponigass, skogsbrensel, grot halm og kornavrens...) Vi kan treboble bruk av bioenergi i Norge Skal vi få ut dette potensialet er vi avhengig av å utnytte og bygge ut vannbåren varme

30 Kampen om energimarkedet

31 Bondevarmeanlegg Salg av varme rom Her har norske bønder/skogeiere mulighet til en ny næringsvei

32 Innovasjon Norge har så langt gitt tilskudd til rundt 60 bondevarmeanlegg, de leverer varme til skoler, sykehjem, barnehaver, hoteller, idrettshaller, kunstgressbaner og eneboliger Dokka biovarme AS Morgedal biovarme

33 Bonden som varme rom leverandør = Råstoff 10 Gardbrukeres eller varmeselskapets kapital- og/eller arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen Brenselproduksjon Varmeproduksjon øre/kwh Varmepris Kilde: Energigården

34 Verdikjeden fra skog til ferdig varme

35 Konsesjoner i Oppland Gitte konsesjoner i Oppland pr 4 mars Sted Lena Mohagen Raufoss indusrtipark Lillehammer Lillehammer Otta Gran Gjøvik Eier Eidsiva bioenergi AS Miljøvarme AS Dalkia Norge AS Eidsiva bioenergi AS Eidsiva bioenergi AS Otta biovarme AS Norske Varmeleveranser AS Daimyo Rindi Energi AS Kommune Østre Toten Gran Gjøvik Lillehammer Lillehammer Sel Gran Gjøvik Produksjon i Gwh 10 6, , Gwh

36 Hvor mye tømmer/flis trenger disse anleggene? For å få 1 Gwh (1 mill. Kwh) trenger vi 714 fm3 tømmer 1fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) 2000*0,7 = 1400 kwh 1 mill kwh:1400 kwh =714 fm3 90 % av energien kommer fra biokjelen. Det betyr at vi trenger ca 650 fm3 tømmer pr. 1 mill. kwh Det betyr at de anleggene som det er gitt konsesjon på trenger 220 tusen m3 tømmer Pluss alle nærvarmeanlegg og gardsanlegg

37 Tilvekst og hogst i Oppland Tilveksten på noe over 2 mill. m3 Hogst det siste året på i underkant av 1 mill.m3

38 Flere av bondevarmeanleggene har egen flisproduksjon Dokka biovarme Har egen lagerhall til flis på 1000 m2. Lagerplassen rundt (på 8 daa.)har god plass til lagring og tørking av tømmeret

39 Flere eksempler Eiker bioenergi

40 Morgedal bioenergi

41 Marka alders-sykehjem Gran kommune

42 Eivind Strøm Vestby

43 Viktige momenter for å lykkes ved etablering av varmeselskaper Kort avstand fra kjele til kunde Kort transport av flis Lange avtaler på leveranse av varme Ved leveranser til nybygg - komme inn tidlig i prosessen

44 Nærvarmeanlegg må ikke komme i skyggen av fjernvarme Nærvarmeanlegg er et nødvendig og utmerket supplement til de store fjernvarmeanleggene

45 Flis som råstoff

46 Virkestilgang av flis til biobrensel Tømmerdrifter Massevirke Energivirke Hogstavfall (GROT) Bestandspleie Tynningsvirke Ungskogpleie Løvskog Gjengroingsarealer

47 Kulturlandskapet gror igjen Vik i Sogn før og etter rydding

48 Restprodukt sagbruk og avfall fra trearbeidende industri Bakhon Avkapp Bark Rivningsavfall

49 Grot: grener og topp

50 Flising av grot Samling av heltre og grot i tynning og ungskogpleie Utkjøring til vei

51 Heltreuttak Eiker bioenergi

52 Behandling av grot Firma i Nord-Norge eid av skogeiere, bioenergiselskap, statskog og e-verk. Ca 4 m. lange og diameter på cm

53 Tørking/ lagring av biobrensel Energivirke lagring uten tildekking over sommeren Flis % fuktighet Energivirke lagring med tildekking om vinteren

54 Tørkeforløp syrefelt bjørk Fuktighet, Fr % 60 Enkelttrær i skog Enkelttrær på åpen flate Lagringstid i dager Kilde: NISK 2/82

55 Brennverdi for biobrensler kwh/kg 6,00 1 kg. ved gir 5,32 Kwh 5,00 4,00 Pellets Briketter 3,00 Tørr flis og bark Rivnings-virke 2,00 Vann Fuktig flis og bark 1,00 0,00 Ved 0 5% 10 15% % Vanninnhold (% av råvekt) 65% 70 80

56 Tyngde og brennverdi for Treslag Bøk Eik Ask Rogn Lønn Bjørk Furu Svartor Selje Osp Gran Gråor treslag Basisdensitet Brennverdi kwh/fm ved fuktighet: 3 kg/fm3 Fr = 0 % Fr = 20 %

57 Hvor mye tømmer/flis trengs til et anlegg? 1 fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) 2000*0,7 = 1400 kwh Fra tømmer til flis 1 fm3 blir til 2,5 lm3 (med 40% fastmasse ) 1 lm3 gir 560 kwh (med 30 % fuktighet)

58 Flis Fliskvalitet er viktig Tørr flis 25%-35% fuktighet Homogen flis

59 Flishogger Skivehogger Trommelhogger

60 Flishoggere En skivehogger på 1050 Hk. Diameter inntil 75 cm Kapasitet på m3 tømmer/t.

61 Ny generasjon flishuggere, med solding av flisa

62 Flislager Biri Dokka biovarme

63 Lesja P.A. Rognerud Dokka

64

65 Hesle gård i Spydeberg

66 Tørrhet er en viktig faktor Forutsetning 1 fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) Et anlegg som skal levere ca. 550 tusen kwh Fuktighet i % Brennv, kwh/m3 Årsbehov lm3 Årsbehov fm Har betydning for: Økonomien Driftsikkerheten Helse Tilgang til tømmer/ og flis Behov for lagerplass

67 Molkoms varmeverk

68 Brenselsilo Lære av de store anleggene, husk at dette skal fungere over flere år

69 Flis blir stående Rasvinkel - biobrensel Store, åpne og lett tilgjengelige siloer

70 Flere innmatingsystemer

71

72 Fyringsanlegg Anlegg i eksisterende bygg Anlegg i frittstående bygg Anlegg med nedsenket silo

73 Anlegg i eksisterende hus Strøm gård Brårud 150Kw kjele 125 m² flis i silo NB! Husk brannforskriftene

74 Et eksempel til Varmer to hus og et lite verksted Kjele på 40 kw Forbruk av brensel ca.23m³ Silo m. bevegelig tak

75 Anlegg i frittstående bygg Silo og kjele i samme bygg

76

77 Eiker bioenergi silo og fyrrom i samme bygg Marka alders- og sykehjem Gran kommune Container silo og fyrhus

78 Bioenergi Morgedal

79 Anlegg med nedsenket silo

80 Innmating i mindre anlegg sirkelmater med skrue Vesentlig billigere enn stangmater Passer best til brensel med maks 35% fuktighet

81 Fliskvalitet er avgjørende for driftssikkerheten

82 Prinsipp fyrkjele

83 Aske fra 0,6 til 3 % av volum flis

84 Aske fra biobrensel fra avfallsproblem til miljøvennlig ressurs

85 Viktige momenter under prosjektering av anlegg Kjele og fliskvalitet må være tilpasset hverandre Tenk praktisk ved plassering av/og utforming av brensellager og fyrhus REKA på 30 Kw og silo på 500 l Brenselbehovet må beregnes for å få god brensellogistikk og lagerkapasitet God prosjektering gir mulighet for kritiske vurderinger av leverandørers anbefalinger Beregning av varme- og effektbehov er nødvendig for å få rett størrelse på kjele

86 Varmebehov over året 500 kw 5 Effekt og energi dekning 300/350kW kt EffeEffekt Spisslast Sommarlast Grunnlast Grunnlast ec D ov N kt O ep S ug A li Ju Ju ni ai M pr il A s ar M b Fe Ja n 0 Vanlig dimensjonsregel er at biokjelen dekker rundt 60 % av maks. effektbehov Dette blir ofte 90/95 % av totalt varmebehov

87 Akkumulatortank på flisanlegg

88 Hvorfor? 5 Effekt og energi dekning Effekt Spisslast Sommarlast Grunnlast Grunnlast De c No v t Ok Se p Au g Ju li Ju ni Ma i Ap r il rs Ma b Fe Ja n 0

89 Halm som råstoff

90 Halm Vekta av en rundballe er kg/m³ Ved 15% fuktighet gir halm ca. 4 kwh/kg Eks: 100 kg/m³ gir 400 kwh Halmen bør være grå og ikke gul. Gul halm er fersk halm, mens grå halm har ligget på åkeren. Nedbør resulterer i utvasking av næringssalter. Dette er bra for jordsmonnet, og det blir en betydelig bedre halm for forbrenningsanlegget. (mindre slagging)

91 Lager under tak eller i pølser

92 Mindre gode halmlager

93 Halmfyringsanlegg kan fyres med mange typer brensel

94 Akkumulatortank på 28m³ Akkumulatortank på 50m3 Akkumulatortank for varmelagring Jo større akkumulatortank jo bedre

95 Hauer gård og gartneri 800 kw automatisk halmanlegg

96 Oppsummering Halm som brensel er billig Halmberging er utfordrende p.g.a klima og kort innhøstingsperiode Halmanlegg må fyres daglig, men er driftsikre Gir mer aske enn flis og ved Halm krever stor lagerplass

97 Halmanlegg i tett bebygd strøk kan være en utfordring

98 Ved som råstoff

99 VED Duften av fersk ved Duften av fersk ved er noe av det seineste du vil glømme når slørene trekkes for Duften av hvit, fersk ved i savatida om våren: Det er som sjølve Livet går forbi barbeint med dogg i håret Hans Børli

100 Ved som energikilde Har alltid vært Norges viktigste bioenergikilde I dag ligger forbruket av ved på ca 3 til 3,3 mill. m³ Ved gir 7 Twh av Norges totale forbruk av energi på ca. 240 Twh

101 Virkningsgrad ved belastning

102 Ved Opp til 1 m lengde på veden i store vedfyrte anlegg Desto lavere fuktighetsprosent jo bedre

103 Vedlager Tørre luftige plasser, helst under tak

104 Vedanlegg Vedfyrt sentralvarmeanlegg må ha akkumulatortank, jo større jo bedre Mye brukt regel: 100 l pr. KW effekt på kjelen 70KW kjele = 7000 l. vann Plassering Lett inntransport av ved Vedforbruk Skal anlegget gi ca kwh er det 5 favner eller ca europaller med ved

105 Vedanlegg fra rundt 20 kw og opp til kw

106

107 Solfangere Eksempler fra praktisk bruk viser at solfangere kan dekke (over året) 70% av oppvarmingen av tappevannet 30 % av varmebehovet

108 Erfaringstall fra Østerrike viser at 1m2 solfanger fanger 800 kwh pr. år

109 Solfangere kan også kombineres med Flis-,pellets- og halmanlegg

110 Dette krever Akkumulatortank med to kretser Eller

111 Prinsipp fyrkjele En god forbrenning krever mye luft Byggeforskriftene krever i dag fyrrom som egen branncelle

112 God logistikk på vedhåndtering Lett tilgang til ved og kjele Unngå trapper og terskler Ved på paller og bruk av jekketralle er en god løsning

113 Planlegging av gardsanlegg Varme- og effektbehov Nyere hus W/m2 Eldre hus W/m2 2. etasje mindre behov enn 1. etasje Verksted/vaskehall W/m2 Slaktekylling W/m2 Grisehus W/m2 Se byggeveileder

114 Dimensjonering av anlegg Ny bolig 1. etasje ( 120 m2 x 60 W/m2 ) = 7 kw 2. etasje ( 120m2 x 40 W/m2 ) = 5 kw 12 KW Eldre bolig ( 120 m2 x 100 W/m2 ) 12 KW Verksted (72 m2 x 80 W/m2 6 KW Til sammen 30 Kw

115 Dimensjonering av anlegg Behov i ny og eldre bolig og verksted 30 kw Tap i fjernvarmerør (200m x 20W/m) 4 kw Tap i fyrkjelen (virkningsgrad %) Behov for en kjele på 40KW

116 Varmedistribusjon / infrastruktur

117 Nannestad sentrum Fyrsentralen Vannbåren varme dobbelt så dyr i Norge som i Sverige torsdag 04. mars 2010

118 Fjernvarmerør Stål eller plast Plast tåler maks 90 C

119 Fjernvarmerør Tilleggsisolasjon reduserer varmetapet Desto høyre temp. på vannet desto mer tap,

120 Rørleggeren er en viktig person Store prisforskjeller på fjernvarmerør og rørleggertjenster Innhent pris fra flere leverandører

121 Varmedistribusjonssentral Oppbygging av fordelingssentral i bygning Fordelingssentral i fyrhuset, mulighet for utbygging

122 Varmemålere Turføler Integreringsverk (avlesingsenhet) Returføler Vannmengdemåler

123 70 50 Varmeveksler 75 C

124 Varmeveksler

125 Varme rom Tradisjonelt

126 Muligheter

127 Flere muligheter

128 Enda flere muligheter

129 Mer om anleggstyper, rør og konsulenter nobio.no se under bransjeregister Gardsvarmeanlegg En byggeveileder

130 Framgangsmåte for pristilbud fra aktuelle leverandører Kart over de husene som skal varmes opp Måle opp lengder på rørgater fra fyrrom til de enkelte hus Skrive på varmebehovet på det enkelte hus Be om referanseanlegg Se på eksisterende anlegg og prat med de som har ansvar for disse

131

132 Tilskuddsordninger Enova Skogfondsordningen Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet

133 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Kort sagt: At bønder skal tjene penger på bioenergi Tilskudd kan gis både til rene gårdsanlegg og til bonde/skogeiereide varmeselskap

134 Hvorfor gi tilskudd til gårdsanlegg? Kompetansebygging Hos bonden I VVS-bransjen Verdiskaping i landbruket Brenselproduksjon og varmeproduksjon hos bonden. Kulturlandskap Bruk av ved og flis gir synlige effekter Miljø Mer CO2 nøytralt landbruk Kortreist energi.

135 Gårdsvarmeanlegg - type 1 Krav/begrensninger Landbruksareal > 100 daa Varmeenergibruk i næring over kwh Inntil 35 % tilskudd Inntil pr eiendom/søker Fullstendig investeringssøknad foreløpig ikke fast skjema Lønnsomhet må vurderes Varmemåler må installeres, rapportkrav i 5 år Flere gårdsbruk kan søke sammen, da økes det totale tilskuddsgrunnlaget, men ikke % satsen. Minst et av brukene må ha forbruk på minst kwh Hva omfattes: Fyrhus, varmeanlegg Varmedistribusjon fram til næringsbygg Hva omfattes ikke: Utstyr for brenselprod. og transport. Varmedistribusjon til boliger. Brensellager

136 Gårdsvarmeanlegg - type 2 Krav/begrensninger Landbruksareal >100 daa Fast tilskuddssats for ved og halmanlegg for flisanlegg Totalkostnad i varmeinvestering > Varmeinvestering må inneholde fyrkjel. Ikke krav til lønnsomhet, men til finansiering Enkel søknad, kort behandlingstid Enkel ferdigrapport Ett tilskudd pr eier/søker Ikke delutbetaling av tilskudd

137 Tilskuddsordninger for varmeselskaper Kompetanse og utredning Forstudier 50 % støtte inntil kr. Tilsvarende beløp kan være egeninnsats Ordningen gjelder anlegg i den størrelse og kategori som er aktuelle for tilskudd til anlegg for varmesalg. Søkere er fortrinnsvis bønder, men landbruksorg. aksepteres også Gis ikke til veksthus eller gårdsvarmeanlegg. Forprosjekter Dette omfatter nødvendige tiltak i forbindelse med etablering av selskapet samt analyse- og prosjekteringsarbeid i forbindelse med anlegget. Forprosjektet kan også inneholde kompetansetiltak for de aktørene som deltar i selskapet. Støtte er forbeholdt varmeselskap som forventes å søke IN om investeringsstøtte. 50% støtte inntil kr.

138 Anlegg for varmesalg investeringstilskudd Hva omfattes: Komplett varmeanlegg Varmenett Kundesentral Nødvendig lager Prosjektering, byggledelse Hva omfattes ikke: Utstyr til brenselproduksjon Utstyr til transport Støtte til investering: Inntil 35 % støtte til prosjektet Det legges vekt på landbrukets eierskap.

139 innovasjonnorge.no

140 Bioenergi er framtidsrettet!!! ta utfordringene

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009

Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009 Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre LMD klimaseminar 3.juni 2009 Våre kontorer 2 Vårt tilbud til bioenergibransjen Bransjerettede tjenester: Bioenergiprogrammet fra LMD Andre aktiviteter innen

Detaljer

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold Innovasjon Norge Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket 2018 Østfold 2018 www.innovasjonnorge.no En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Verdiskapingsprogrammet

Detaljer

Nytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014

Nytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014 Nytt og nyttig Elverum, 02.04.2014 Agenda Litt om Innovasjon Norge Ny strategi i Hedmark Virkemidler Nyttige tips Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å

Detaljer

Finansiering av varmeanlegg.

Finansiering av varmeanlegg. Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Næringsutvikling basert på grønne næringer

Næringsutvikling basert på grønne næringer Næringsutvikling basert på grønne næringer Agenda Kort om Innovasjon Norge Idè- og forretningsutviklingsprosessen Finansieringsordninger Formål Innovasjon Norge skal fremme bedriftsog samfunnsøkonomisk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind

Detaljer

Kraftpris vs «fiberpris»

Kraftpris vs «fiberpris» 2 3 4 Kraftpris vs «fiberpris» To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon

Detaljer

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014 Bioenergiprogrammet Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har

Detaljer

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) 21.11.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle fylker, og er tett på

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge. Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) NIBIO Apelsvoll 10.10.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015 Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Vurdering av energikilder

Vurdering av energikilder Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017

Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge. Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Kalnes 22.01.2019 Anders Fugleneb www.innovasjonnorge.no Samfunnsoppdrag Strategiske

Detaljer

Fossilfri korntørking. Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst

Fossilfri korntørking. Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst Fossilfri korntørking Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst Takk for oppmerksomheten! Vår he rre tørker gratis dersom han er i godlune!! Den store tørka ute: Enorm kapasitet Investeringskostnad

Detaljer

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Agenda. Stuttreist energi

Agenda. Stuttreist energi Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme. Ingvar Kvande

Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme. Ingvar Kvande Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme Ingvar Kvande «Auka bruk av gardsvarme i Møre og Romsdal (2016-2019)» Rådgivning for gardsvarmeanlegg som baserer seg

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

AT Skog og AT Biovarme

AT Skog og AT Biovarme AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer