Bioenergi. Otta 8. mars 2010
|
|
- Tove Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Bioenergi Otta 8. mars 2010
3 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi Fotosyntesen
4 Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
5 Typer bioenergi Bioenergi finnes i flere former, slik som gass biogass Oslo kommune har fra busser som går på biogass
6 I flytende form bioetanol biodiesel
7 Og i fast form Ved Har alltid vært Norges viktigste bioenergikilde Det sies at det er rundt 2 mill. ildsteder i Norge, og at er i daglig bruk vinterstid
8 Eller Flis: Tradisjonelt på sagbrukene, men nå også i små og store nær- og fjernvarmeanlegg
9 Pellets: Egnet til eneboliger med enkel pelletsovn eller til små og store nær- og fjernvarmeanlegg
10 Halm: Flere og flere gårdsanlegg som fyrer med halm som energikilde
11 Andre brenseltyper Brikketer Korn
12 Hvorfor bioenergi? Bioenergi er konkurransedyktig på pris. Både mot olje og strøm Det finnes mye råstoff Spotpris uke 9 pluss nettleie, som er 39 øre pr. kwh Oljepris i uke 9 var 55,9 pluss mva. og transport
13 Hvorfor bioenergi? Bioenergi kan skape mange nye arbeidsplasser arb.plasser pr.twh Bioenergi sammen med fjernvarme er et satsingsområde
14 Fra overflod til underskudd på elektrisk kraft
15
16
17
18
19
20 Skogen og bioenergiens rolle i CO2 problematikken
21 Sverige, et foregangsland Mens Norge har økt CO2utslippene med vel 10% siden 1990 har Sverige kuttet sine med 7,25%. Hvordan? Overgang fra fyringsolje og elektrisk oppvarming til biobrensler og fjernvarme.
22
23
24 Avgifter på andre energikilder i Norge og våre naboland Norske øre pr. kwh 50 Olje Gass El Nor. Sve. Dan.
25
26 MÅL, ØNSKE OG KRAV ER: Å binde mer CO2 og redusere utslipp av CO2 fra fossilt brensel Skog som drives bærekraftig og bruk av bioenergi er et CO2 regnskap i balanse. Å plante mer skog vil være positivt for å kunne binde mer CO2.
27 Skog binder co2 Produksjon av 1 m3 trevirke binder det karbonet som tilsvarer CO2 -utslippet fra 600 liter bensin. Middels god skogsmark produserer ca. 0,5 m3 trevirke per dekar. Det betyr at 2 dekar skog binder CO2 -utslippet fra 600 liter bensin Hvis du kjører 30 tusen km. pr år Din bil bruker 0,6 liter per mil. Din bil bruker 1,2 liter per mil. Da bruker du 1800 liter bensin i året. Da bruker du 3600 liter bensin i året. 6 dekar skog binder dette CO2-utslippet 12 dekar skog binder dette CO2-utslippet.
28 Bruk av bioenergi i Norden 2008 TWh biogass torv halm avfall sekundærproduksjon skog (sagbruk) skogsbrensel Sverige Finland Danmark Norge Total vannkraftproduksjon i Norden er ca. 205 Twh mot ca. 250 Twh fra bioenergi Sverige har som mål å frigjøre seg fra olje og el. til oppvarming av husholdninger før 2020
29 Årlig bruk av biomasse til energiformål i Norge Industri og privat forbruk til sammen i dag 16 Twh Mulig økt uttak og høsting uten å true artsmangfoldet 30 Twh (avfall fra storsamfunn, industri, biogass, deponigass, skogsbrensel, grot halm og kornavrens...) Vi kan treboble bruk av bioenergi i Norge Skal vi få ut dette potensialet er vi avhengig av å utnytte og bygge ut vannbåren varme
30 Kampen om energimarkedet
31 Bondevarmeanlegg Salg av varme rom Her har norske bønder/skogeiere mulighet til en ny næringsvei
32 Innovasjon Norge har så langt gitt tilskudd til rundt 60 bondevarmeanlegg, de leverer varme til skoler, sykehjem, barnehaver, hoteller, idrettshaller, kunstgressbaner og eneboliger Dokka biovarme AS Morgedal biovarme
33 Bonden som varme rom leverandør = Råstoff 10 Gardbrukeres eller varmeselskapets kapital- og/eller arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen Brenselproduksjon Varmeproduksjon øre/kwh Varmepris Kilde: Energigården
34 Verdikjeden fra skog til ferdig varme
35 Konsesjoner i Oppland Gitte konsesjoner i Oppland pr 4 mars Sted Lena Mohagen Raufoss indusrtipark Lillehammer Lillehammer Otta Gran Gjøvik Eier Eidsiva bioenergi AS Miljøvarme AS Dalkia Norge AS Eidsiva bioenergi AS Eidsiva bioenergi AS Otta biovarme AS Norske Varmeleveranser AS Daimyo Rindi Energi AS Kommune Østre Toten Gran Gjøvik Lillehammer Lillehammer Sel Gran Gjøvik Produksjon i Gwh 10 6, , Gwh
36 Hvor mye tømmer/flis trenger disse anleggene? For å få 1 Gwh (1 mill. Kwh) trenger vi 714 fm3 tømmer 1fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) 2000*0,7 = 1400 kwh 1 mill kwh:1400 kwh =714 fm3 90 % av energien kommer fra biokjelen. Det betyr at vi trenger ca 650 fm3 tømmer pr. 1 mill. kwh Det betyr at de anleggene som det er gitt konsesjon på trenger 220 tusen m3 tømmer Pluss alle nærvarmeanlegg og gardsanlegg
37 Tilvekst og hogst i Oppland Tilveksten på noe over 2 mill. m3 Hogst det siste året på i underkant av 1 mill.m3
38 Flere av bondevarmeanleggene har egen flisproduksjon Dokka biovarme Har egen lagerhall til flis på 1000 m2. Lagerplassen rundt (på 8 daa.)har god plass til lagring og tørking av tømmeret
39 Flere eksempler Eiker bioenergi
40 Morgedal bioenergi
41 Marka alders-sykehjem Gran kommune
42 Eivind Strøm Vestby
43 Viktige momenter for å lykkes ved etablering av varmeselskaper Kort avstand fra kjele til kunde Kort transport av flis Lange avtaler på leveranse av varme Ved leveranser til nybygg - komme inn tidlig i prosessen
44 Nærvarmeanlegg må ikke komme i skyggen av fjernvarme Nærvarmeanlegg er et nødvendig og utmerket supplement til de store fjernvarmeanleggene
45 Flis som råstoff
46 Virkestilgang av flis til biobrensel Tømmerdrifter Massevirke Energivirke Hogstavfall (GROT) Bestandspleie Tynningsvirke Ungskogpleie Løvskog Gjengroingsarealer
47 Kulturlandskapet gror igjen Vik i Sogn før og etter rydding
48 Restprodukt sagbruk og avfall fra trearbeidende industri Bakhon Avkapp Bark Rivningsavfall
49 Grot: grener og topp
50 Flising av grot Samling av heltre og grot i tynning og ungskogpleie Utkjøring til vei
51 Heltreuttak Eiker bioenergi
52 Behandling av grot Firma i Nord-Norge eid av skogeiere, bioenergiselskap, statskog og e-verk. Ca 4 m. lange og diameter på cm
53 Tørking/ lagring av biobrensel Energivirke lagring uten tildekking over sommeren Flis % fuktighet Energivirke lagring med tildekking om vinteren
54 Tørkeforløp syrefelt bjørk Fuktighet, Fr % 60 Enkelttrær i skog Enkelttrær på åpen flate Lagringstid i dager Kilde: NISK 2/82
55 Brennverdi for biobrensler kwh/kg 6,00 1 kg. ved gir 5,32 Kwh 5,00 4,00 Pellets Briketter 3,00 Tørr flis og bark Rivnings-virke 2,00 Vann Fuktig flis og bark 1,00 0,00 Ved 0 5% 10 15% % Vanninnhold (% av råvekt) 65% 70 80
56 Tyngde og brennverdi for Treslag Bøk Eik Ask Rogn Lønn Bjørk Furu Svartor Selje Osp Gran Gråor treslag Basisdensitet Brennverdi kwh/fm ved fuktighet: 3 kg/fm3 Fr = 0 % Fr = 20 %
57 Hvor mye tømmer/flis trengs til et anlegg? 1 fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) 2000*0,7 = 1400 kwh Fra tømmer til flis 1 fm3 blir til 2,5 lm3 (med 40% fastmasse ) 1 lm3 gir 560 kwh (med 30 % fuktighet)
58 Flis Fliskvalitet er viktig Tørr flis 25%-35% fuktighet Homogen flis
59 Flishogger Skivehogger Trommelhogger
60 Flishoggere En skivehogger på 1050 Hk. Diameter inntil 75 cm Kapasitet på m3 tømmer/t.
61 Ny generasjon flishuggere, med solding av flisa
62 Flislager Biri Dokka biovarme
63 Lesja P.A. Rognerud Dokka
64
65 Hesle gård i Spydeberg
66 Tørrhet er en viktig faktor Forutsetning 1 fm3 gir 2000 kwh (ved 0% fuktighet) Et anlegg som skal levere ca. 550 tusen kwh Fuktighet i % Brennv, kwh/m3 Årsbehov lm3 Årsbehov fm Har betydning for: Økonomien Driftsikkerheten Helse Tilgang til tømmer/ og flis Behov for lagerplass
67 Molkoms varmeverk
68 Brenselsilo Lære av de store anleggene, husk at dette skal fungere over flere år
69 Flis blir stående Rasvinkel - biobrensel Store, åpne og lett tilgjengelige siloer
70 Flere innmatingsystemer
71
72 Fyringsanlegg Anlegg i eksisterende bygg Anlegg i frittstående bygg Anlegg med nedsenket silo
73 Anlegg i eksisterende hus Strøm gård Brårud 150Kw kjele 125 m² flis i silo NB! Husk brannforskriftene
74 Et eksempel til Varmer to hus og et lite verksted Kjele på 40 kw Forbruk av brensel ca.23m³ Silo m. bevegelig tak
75 Anlegg i frittstående bygg Silo og kjele i samme bygg
76
77 Eiker bioenergi silo og fyrrom i samme bygg Marka alders- og sykehjem Gran kommune Container silo og fyrhus
78 Bioenergi Morgedal
79 Anlegg med nedsenket silo
80 Innmating i mindre anlegg sirkelmater med skrue Vesentlig billigere enn stangmater Passer best til brensel med maks 35% fuktighet
81 Fliskvalitet er avgjørende for driftssikkerheten
82 Prinsipp fyrkjele
83 Aske fra 0,6 til 3 % av volum flis
84 Aske fra biobrensel fra avfallsproblem til miljøvennlig ressurs
85 Viktige momenter under prosjektering av anlegg Kjele og fliskvalitet må være tilpasset hverandre Tenk praktisk ved plassering av/og utforming av brensellager og fyrhus REKA på 30 Kw og silo på 500 l Brenselbehovet må beregnes for å få god brensellogistikk og lagerkapasitet God prosjektering gir mulighet for kritiske vurderinger av leverandørers anbefalinger Beregning av varme- og effektbehov er nødvendig for å få rett størrelse på kjele
86 Varmebehov over året 500 kw 5 Effekt og energi dekning 300/350kW kt EffeEffekt Spisslast Sommarlast Grunnlast Grunnlast ec D ov N kt O ep S ug A li Ju Ju ni ai M pr il A s ar M b Fe Ja n 0 Vanlig dimensjonsregel er at biokjelen dekker rundt 60 % av maks. effektbehov Dette blir ofte 90/95 % av totalt varmebehov
87 Akkumulatortank på flisanlegg
88 Hvorfor? 5 Effekt og energi dekning Effekt Spisslast Sommarlast Grunnlast Grunnlast De c No v t Ok Se p Au g Ju li Ju ni Ma i Ap r il rs Ma b Fe Ja n 0
89 Halm som råstoff
90 Halm Vekta av en rundballe er kg/m³ Ved 15% fuktighet gir halm ca. 4 kwh/kg Eks: 100 kg/m³ gir 400 kwh Halmen bør være grå og ikke gul. Gul halm er fersk halm, mens grå halm har ligget på åkeren. Nedbør resulterer i utvasking av næringssalter. Dette er bra for jordsmonnet, og det blir en betydelig bedre halm for forbrenningsanlegget. (mindre slagging)
91 Lager under tak eller i pølser
92 Mindre gode halmlager
93 Halmfyringsanlegg kan fyres med mange typer brensel
94 Akkumulatortank på 28m³ Akkumulatortank på 50m3 Akkumulatortank for varmelagring Jo større akkumulatortank jo bedre
95 Hauer gård og gartneri 800 kw automatisk halmanlegg
96 Oppsummering Halm som brensel er billig Halmberging er utfordrende p.g.a klima og kort innhøstingsperiode Halmanlegg må fyres daglig, men er driftsikre Gir mer aske enn flis og ved Halm krever stor lagerplass
97 Halmanlegg i tett bebygd strøk kan være en utfordring
98 Ved som råstoff
99 VED Duften av fersk ved Duften av fersk ved er noe av det seineste du vil glømme når slørene trekkes for Duften av hvit, fersk ved i savatida om våren: Det er som sjølve Livet går forbi barbeint med dogg i håret Hans Børli
100 Ved som energikilde Har alltid vært Norges viktigste bioenergikilde I dag ligger forbruket av ved på ca 3 til 3,3 mill. m³ Ved gir 7 Twh av Norges totale forbruk av energi på ca. 240 Twh
101 Virkningsgrad ved belastning
102 Ved Opp til 1 m lengde på veden i store vedfyrte anlegg Desto lavere fuktighetsprosent jo bedre
103 Vedlager Tørre luftige plasser, helst under tak
104 Vedanlegg Vedfyrt sentralvarmeanlegg må ha akkumulatortank, jo større jo bedre Mye brukt regel: 100 l pr. KW effekt på kjelen 70KW kjele = 7000 l. vann Plassering Lett inntransport av ved Vedforbruk Skal anlegget gi ca kwh er det 5 favner eller ca europaller med ved
105 Vedanlegg fra rundt 20 kw og opp til kw
106
107 Solfangere Eksempler fra praktisk bruk viser at solfangere kan dekke (over året) 70% av oppvarmingen av tappevannet 30 % av varmebehovet
108 Erfaringstall fra Østerrike viser at 1m2 solfanger fanger 800 kwh pr. år
109 Solfangere kan også kombineres med Flis-,pellets- og halmanlegg
110 Dette krever Akkumulatortank med to kretser Eller
111 Prinsipp fyrkjele En god forbrenning krever mye luft Byggeforskriftene krever i dag fyrrom som egen branncelle
112 God logistikk på vedhåndtering Lett tilgang til ved og kjele Unngå trapper og terskler Ved på paller og bruk av jekketralle er en god løsning
113 Planlegging av gardsanlegg Varme- og effektbehov Nyere hus W/m2 Eldre hus W/m2 2. etasje mindre behov enn 1. etasje Verksted/vaskehall W/m2 Slaktekylling W/m2 Grisehus W/m2 Se byggeveileder
114 Dimensjonering av anlegg Ny bolig 1. etasje ( 120 m2 x 60 W/m2 ) = 7 kw 2. etasje ( 120m2 x 40 W/m2 ) = 5 kw 12 KW Eldre bolig ( 120 m2 x 100 W/m2 ) 12 KW Verksted (72 m2 x 80 W/m2 6 KW Til sammen 30 Kw
115 Dimensjonering av anlegg Behov i ny og eldre bolig og verksted 30 kw Tap i fjernvarmerør (200m x 20W/m) 4 kw Tap i fyrkjelen (virkningsgrad %) Behov for en kjele på 40KW
116 Varmedistribusjon / infrastruktur
117 Nannestad sentrum Fyrsentralen Vannbåren varme dobbelt så dyr i Norge som i Sverige torsdag 04. mars 2010
118 Fjernvarmerør Stål eller plast Plast tåler maks 90 C
119 Fjernvarmerør Tilleggsisolasjon reduserer varmetapet Desto høyre temp. på vannet desto mer tap,
120 Rørleggeren er en viktig person Store prisforskjeller på fjernvarmerør og rørleggertjenster Innhent pris fra flere leverandører
121 Varmedistribusjonssentral Oppbygging av fordelingssentral i bygning Fordelingssentral i fyrhuset, mulighet for utbygging
122 Varmemålere Turføler Integreringsverk (avlesingsenhet) Returføler Vannmengdemåler
123 70 50 Varmeveksler 75 C
124 Varmeveksler
125 Varme rom Tradisjonelt
126 Muligheter
127 Flere muligheter
128 Enda flere muligheter
129 Mer om anleggstyper, rør og konsulenter nobio.no se under bransjeregister Gardsvarmeanlegg En byggeveileder
130 Framgangsmåte for pristilbud fra aktuelle leverandører Kart over de husene som skal varmes opp Måle opp lengder på rørgater fra fyrrom til de enkelte hus Skrive på varmebehovet på det enkelte hus Be om referanseanlegg Se på eksisterende anlegg og prat med de som har ansvar for disse
131
132 Tilskuddsordninger Enova Skogfondsordningen Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet
133 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Kort sagt: At bønder skal tjene penger på bioenergi Tilskudd kan gis både til rene gårdsanlegg og til bonde/skogeiereide varmeselskap
134 Hvorfor gi tilskudd til gårdsanlegg? Kompetansebygging Hos bonden I VVS-bransjen Verdiskaping i landbruket Brenselproduksjon og varmeproduksjon hos bonden. Kulturlandskap Bruk av ved og flis gir synlige effekter Miljø Mer CO2 nøytralt landbruk Kortreist energi.
135 Gårdsvarmeanlegg - type 1 Krav/begrensninger Landbruksareal > 100 daa Varmeenergibruk i næring over kwh Inntil 35 % tilskudd Inntil pr eiendom/søker Fullstendig investeringssøknad foreløpig ikke fast skjema Lønnsomhet må vurderes Varmemåler må installeres, rapportkrav i 5 år Flere gårdsbruk kan søke sammen, da økes det totale tilskuddsgrunnlaget, men ikke % satsen. Minst et av brukene må ha forbruk på minst kwh Hva omfattes: Fyrhus, varmeanlegg Varmedistribusjon fram til næringsbygg Hva omfattes ikke: Utstyr for brenselprod. og transport. Varmedistribusjon til boliger. Brensellager
136 Gårdsvarmeanlegg - type 2 Krav/begrensninger Landbruksareal >100 daa Fast tilskuddssats for ved og halmanlegg for flisanlegg Totalkostnad i varmeinvestering > Varmeinvestering må inneholde fyrkjel. Ikke krav til lønnsomhet, men til finansiering Enkel søknad, kort behandlingstid Enkel ferdigrapport Ett tilskudd pr eier/søker Ikke delutbetaling av tilskudd
137 Tilskuddsordninger for varmeselskaper Kompetanse og utredning Forstudier 50 % støtte inntil kr. Tilsvarende beløp kan være egeninnsats Ordningen gjelder anlegg i den størrelse og kategori som er aktuelle for tilskudd til anlegg for varmesalg. Søkere er fortrinnsvis bønder, men landbruksorg. aksepteres også Gis ikke til veksthus eller gårdsvarmeanlegg. Forprosjekter Dette omfatter nødvendige tiltak i forbindelse med etablering av selskapet samt analyse- og prosjekteringsarbeid i forbindelse med anlegget. Forprosjektet kan også inneholde kompetansetiltak for de aktørene som deltar i selskapet. Støtte er forbeholdt varmeselskap som forventes å søke IN om investeringsstøtte. 50% støtte inntil kr.
138 Anlegg for varmesalg investeringstilskudd Hva omfattes: Komplett varmeanlegg Varmenett Kundesentral Nødvendig lager Prosjektering, byggledelse Hva omfattes ikke: Utstyr til brenselproduksjon Utstyr til transport Støtte til investering: Inntil 35 % støtte til prosjektet Det legges vekt på landbrukets eierskap.
139 innovasjonnorge.no
140 Bioenergi er framtidsrettet!!! ta utfordringene
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerKola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus
Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2
DetaljerBioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver
Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale
DetaljerBioenergi i landbruket
Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg
DetaljerBioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009
Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre LMD klimaseminar 3.juni 2009 Våre kontorer 2 Vårt tilbud til bioenergibransjen Bransjerettede tjenester: Bioenergiprogrammet fra LMD Andre aktiviteter innen
DetaljerInnovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold
Innovasjon Norge Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket 2018 Østfold 2018 www.innovasjonnorge.no En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Verdiskapingsprogrammet
DetaljerNytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014
Nytt og nyttig Elverum, 02.04.2014 Agenda Litt om Innovasjon Norge Ny strategi i Hedmark Virkemidler Nyttige tips Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å
DetaljerFinansiering av varmeanlegg.
Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerEnergibærere brenselved og flis
Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerBioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme
Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,
DetaljerNæringsutvikling basert på grønne næringer
Næringsutvikling basert på grønne næringer Agenda Kort om Innovasjon Norge Idè- og forretningsutviklingsprosessen Finansieringsordninger Formål Innovasjon Norge skal fremme bedriftsog samfunnsøkonomisk
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerEnergibærere brenselved, flis og halm
Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerBiovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk
Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme
DetaljerBiobrenseldag, Ås 24.01.08
Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004
DetaljerFoto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge
Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind
DetaljerKraftpris vs «fiberpris»
2 3 4 Kraftpris vs «fiberpris» To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon
DetaljerBioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014
Bioenergiprogrammet Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2014 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har
DetaljerInnovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)
Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) 21.11.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle fylker, og er tett på
DetaljerBygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.
Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging
DetaljerInnovasjon Norge.
Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) NIBIO Apelsvoll 10.10.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle
DetaljerGenerelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi
Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning
DetaljerAksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015
Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt
DetaljerFordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.
Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent
DetaljerResurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk
Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum
DetaljerMedlemsmøte Grønn Byggallianse
Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerBioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015
Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2015 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:
DetaljerDagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum
1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerInnovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
DetaljerTentativt program for dagen
Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og
DetaljerEnergiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap
Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerDimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler
Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår
DetaljerBioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag
Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15
DetaljerVolum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark
Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerBioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017
Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerBioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017
Bioenergiprogrammet retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2017 Om bioenergiprogrammet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, og har to satsingsområder:
DetaljerSeminar Bærekraft i skog og bygg
Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerInnovasjon Norge.
Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Kalnes 22.01.2019 Anders Fugleneb www.innovasjonnorge.no Samfunnsoppdrag Strategiske
DetaljerFossilfri korntørking. Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst
Fossilfri korntørking Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst Takk for oppmerksomheten! Vår he rre tørker gratis dersom han er i godlune!! Den store tørka ute: Enorm kapasitet Investeringskostnad
DetaljerSkogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august
Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerSkogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg
Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerAgenda. Stuttreist energi
Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerAksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no
Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon
DetaljerProsjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme. Ingvar Kvande
Prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» og erfaringer og status for biogass og solvarme Ingvar Kvande «Auka bruk av gardsvarme i Møre og Romsdal (2016-2019)» Rådgivning for gardsvarmeanlegg som baserer seg
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerFagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014
Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt
Detaljer28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit
Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerFröling Turbomat. http://www.sgp.no
Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerBiobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper
Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
Detaljer20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?
20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerFeltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte
Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og
DetaljerProduksjon av bioenergi i Telemark
Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst
DetaljerAT Skog og AT Biovarme
AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerNorsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerStatus, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet
Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
Detaljer