Utvikling av god kulturminneforvaltning. i et endra klima. Marte Boro, Riksantikvaren. Tegning Ebba Boro Falch 5 år. gning Ebba Boro Falch 5 år

Transkript

1 Utvikling av god kulturminneforvaltning i et endra klima, Riksantikvaren gning Ebba Boro Falch 5 år Tegning Ebba Boro Falch 5 år

2 Klima og miljø Hvordan kan kulturminner bidra til å redusere klimaendringene? Hvordan få til god forvaltning av kulturminner i et endret klima? Heddal stavkirke Urnesportalen

3 Foto: Mycoteam Klimaendringene er en stor trussel for kulturminner og kulturmiljøer. - Langsiktige skader økt fukt, råte, utbredelsesområdet husbukk utvides, - Ekstremhendelser flom, ras, høljregn Foto: Mycoteam Foto: Marte Riksantikvaren Boro Foto: Mycoteam Foto: Jan Foto: Haug Mycoteam / Hedmarksmuseet Foto: Riksantikvaren Foto: Riksantikvaren

4 Hvordan kan vi innarbeide hensynet til klimaendringene i planene for forvaltning, drift og vedlikehold?

5 Forvaltning i et endra klima Aurland som prøvekommune - for å opparbeide erfaring og kunnskap i hvordan kulturminneforvaltningen på alle nivåer bør utvikle sin forvaltning

6 Prosjektet initiert av Riksantikvaren Gjennomført i samarbeid med: Aurland kommune, Sogn- og fjordana fylkeskommune, Sogn- og fjordane fylkesmann, Norges vassdrags og energidirektorat. NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning har vært innleid konsulent. Rapport utarbeidet i samarbeid mellom NIKU og Riksantikvaren.

7 Prosess - styring - samarbeid Hvorfor skal kommunen arbeide med utvikling av god kulturminneforvaltning i et endret klima? Kommunedelplan for kulturminner som redskap Hva gjør kommunen i dag for å redusere risiko for skader? Organisering Prosess Medvirkning og engasjement Kompetanse Planlegging av videre oppfølging

8 Arbeidsoppgaver Hva er forventete klimaendringene eller hendelser relatert til denne kommunen? Identifisere kategorier kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Utvikle risiko- og sårbarhetsanalyser for klimaskader Hva er nødvendige tiltak? Hva koster det? Hvem har ansvaret? Hva kan kommunen gjøre? Vurdere beredskap samarbeid - ansvar Utvikle arbeidsmetodikk. Hvilke utfordringer ser vi? Foreslå videre arbeid i kulturminnesektoren., Riksantikvaren Side 8

9 Aurlandsdalen Vangen middelalderkyrkje Undredal stavkyrkje. Aurland en kommune på Vestlandet innerst i Sognefjorden Nærøyfjorden del av Vestlandsk fjordlandskap verdensarvområde. Foto Trond Taugbøl Riksantikvaren. Øvrige foto Otternes bygdetun

10 Høyere temperatur ca. 4,5 ºC Mer nedbør + ca. 18 % Kraftigere og oftere styrtregn Større og oftere regnflom Færre og mindre snøsmelteflommer Mindre snø i lavlandet, mer i enkelte høyfjellsområder Færre og mindre isbreer Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm

11 Foto: Nederst før flommen Andrew Bowden, Wikimedia Commons. Øverst under flommen: Helge Mikalsen/VG/NTB scanpix. Øvrige foto Riksantikvaren

12 Foto: Gry Beate Mørk Nærøyfjorden Verdsarvpark Foto: Gry Beate Mørk Nærøyfjorden Verdsarvpark Øvrige foto Riksantikvaren Foto: Gry Beate Mørk Nærøyfjorden Verdsarvpark

13 Kategorisering av kulturminner og miljø

14 Kulturminne/ kulturmiljø Forventa framtidige endringer i klimaet Motstandsdyktighet ROS-analyser

15

16 Gjennomsnittlig risikovurderingen for de ulike kategoriene relatert til dominerende klimaendringer og skadebilder er markert med farger. Rødt svært høy risiko, Oransje høy risiko, Gul noe risiko.

17 Ressursbruk og økonomiske forhold behov for å klargjøring Skader som utvikler seg over tid Tiltak for å redusere at det utvikler seg skader Reparasjonsarbeider etter at skader har fått utvikle seg Skader pga hendelser Tiltak for å redusere faren for skader Tiltak for å rette opp skader etter hendelser Et viktig spørsmål vil være: Hvem som er inne i de ulike fasene og eller kategoriene kulturminner? Hvem som betaler for tiltak i de ulike fasene og for de ulike kategoriene? Om nødvendige tiltak gjennomføres og betales for? Hva er mest samfunnsøkonomisk lønnsomme? Hvilke typer tiltak prioriterer vi i dag? Hva er den mest fornuftige prioriteringen?

18 Saksgang etter en katastrofe Mye av skadene på kulturminner skjer i etterkant når det skal ryddes opp og sikres. Forslag: - etableres fastsatte kommandolinjer for informasjon. - behov for raskt å etablere dialog og samarbeidsgrupper - kulturminnefaglig kompetanse bør kobles inn i NVE, Statens vegvesen, Jernbaneverket m. fl. sitt arbeid. - Entreprenører bør skoleres slik at de er oppmerksomme på tiltak som vil skade arkeologiske kulturminner, viktige landskapselementer o.a. - behov for strakstiltak - katastrofemidler

19 Oversikter og utvikling av en nasjonal kunnskapsbank/digital håndbok

20 Kartlegging av kulturminnekategorier som vil bli trua av klimaendringene Utredning for å etablere en overordnet nasjonal oversikt Registrering og vurdering av behov - spesielt viktige objekter eller spesielt utsatte objekter Registrering lokalt og regionalt Miljøovervåking for å måle effekt og konsekvens av klimaendringene

21 Utvikling av kulturminneforvaltningen i et endret klima Videreføring av pilotprosjekt Aurland til å omfatte flere fylker og kommuner Kunnskapsbank Bedre beredskap - Rutiner for kommunikasjon og prosessregler ved strakstiltak for sikring ol etter ødeleggelser Fonnesmelting og brearkeologi forslag om eget program