Manifest for reiselivet og opplevelsesnæringen

Transkript

1 Vedtatt av årsmøte mars 2011 Manifest for reiselivet og opplevelsesnæringen En glad og lønnsom næring i Oppland Norges reiselivsfylke nummer 1!

2 La deg fascinere! La deg berøre! Kjenn at du lever igjen! Frisk og naturlig energi rett fra kilden! 1. Innledning Innovasjon Norge I representantskapsmøte besluttet Oppland Arbeiderparti (OAP) at det ble nedsatt en manifestgruppe for reiseliv og tilknyttede næringer. Manifestet skal tydeliggjøre en enhetlig reiselivspolitikk for OAP. Mandat for arbeidsgruppa for reiselivsmanifestet Reiselivet er en viktig næring for Oppland og innlandet. Vi har mange regionale fortrinn som kan utnyttes enda bedre enn i dag, og som kan styrke vår posisjon som reiselivsfylke nr. 1. Følgende rammer ble satt: 1) Manifestet skal omfatte reiseliv i et vidt perspektiv og ta opp i seg den gjensidige betydningen landbruk, kultur og lokalt næringsliv har for reiselivet. 2) Manifestet skal være Oppland Arbeiderparti sitt viktigste politiske dokument for dette politikkområdet gjennom valgkampen og inn mot kommune- og fylkestingsvalget OAP oppfordret til å rådføre seg med interesse- og faggrupper samt ressurspersoner som kan være nyttige for å gi manifestet et best mulig ståsted. Det har arbeidsgruppa gjort. Oppland Arbeiderparti ønsker at utviklingen av reiselivsnæringen i fylket skal være basert på bærekraft både hva gjelder det fysiske miljø, det sosiale miljø og bedriftsøkonomi. For å få til de to første punktene må det være særlig fokus på bedriftsøkonomien. Arbeidsgruppa for reiselivsmanifestet har bestått av Øyvind Frich, Dovre, Leder Inger Hovengen, Vestre Slidre Gunn Mari Rusten, Vestre Toten Ingvald Eid, Gran Irene Thorsplass, Lillehammer Erik Lillebråten, Vågå

3 2. Oppsummering En GLAD og LØNNSOM næring! Reiselivsbransjen representerer små og store bedrifter som er SAMFUNNETS BATTERILADERE. Om Oppland Arbeiderparti sine innspill blir hensyntatt i den videre politiske behandlingen kan vi kanskje om noen år si: LOOK TO NORWAY! Oppland Arbeiderparti sin hovedmålsetting for reiselivet i fylket: Oppland Arbeiderparti skal bidra til at Oppland skal være Norges reiselivsfylke nummer 1 ei næring som skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå denne målsettingen vil Oppland Arbeiderparti Støtte Oppland fylkeskommune/ FJELL-NORGE sitt initiativ til få etablert et landsdelsselskap Bidra til kompetanseheving og kunnskap- og erfaringsutveksling innen reiselivet Bidra til flere helårs- og fulltids arbeidsplasser innen fylkets reiselivsnæring Bedre samordningen av det politiske og økonomiske virkemiddelapparatet Prioritere ressursene på trafikkskapende tiltak i lavsesong Legge til rette for bedre finansiering av fellesgoder/ infrastruktur En av de største utfordringer for norsk reiseliv er å gjenvinne konkurransekraft; særlig i de utenlandske markeder Sondre Svalastog, Høgskolen i Lillehammer og Arnljot Strømme Svendsen, Norges Handelshøyskole i Bergen En produksjonsteoretisk analyse juli Bakgrunn Målsettinger Reiseliv er blant verdens raskest voksende næringer. Målet er at norske reiselivsnæringer skal ta sin del av denne veksten. Arbeiderpartiet vil at norsk reiseliv skal være i verdensklasse. Reiselivsnæringen er ett av de områdene der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Reiseliv kan bli en enda større næring i Norge, derfor vil Arbeiderpartiet satse på å utvikle denne næringen. Regjeringens reiselivsstrategi - "Verdifulle opplevelser" - ble lansert av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen 18. desember Her settes det fokus på utfordringer og muligheter, og hvordan man i samarbeid mellom alle berørte aktører kan bidra til utvikling og bærekraftig vekst i næringene.

4 Regjeringen har tre hovedmål for strategien: Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Norge - et bærekraftig reisemål I sin politiske plattform for regjeringen vil en: Videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring Styrke kunnskapen om Norge som reisemål og forsterke arbeidet med merkevarebygging og markedsføring av Norge som reisemål i inn- og utland Merkevaren Norge Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er essensen i Norges merkevare. Norges visjon er å være det nordiske landet som tilbyr de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker og ren natur. Norge tilbyr Naturbaserte Ferieopplevelser. Det er her Norge har sin konkurransekraft. Merkevaren Norges verdier er: Frisk: Det friske, friskhet, sunn, fersk, ny, nyoppdaget, uspolert, ren, forfriskende, kjølig, vital, levende, ikke-kunstig, autentisk, spenstig Ekte: Det naturlige, ekte, autentiske, genuine, ærlige og ujålete Vennlig: Imøtekommende, gjestfri, empatisk, hjelpsom, sympatisk Nyskapende: Kreativ, spennende, overraskende, moderne, framtidsrettet En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser til gjester som ønsker opplevelser i vakker og ren natur, opplevelse av lokal kultur og levemåte og aktive naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å få lada batteria få ny energi og berikelse. Med dette som utgangspunkt er det tydelig hvor godt reiselivet i Oppland sammenfaller med regjeringens visjoner og strategier. Reiselivet i Opplands største utfordringer/fokusområder er godt beskrevet i fylkeskommunens reiselivsstrategi: Økt lønnsomhet i næringen Økt internasjonalisering Omstilling på mindre destinasjoner / enkeltanlegg (utenfor volumdestinasjonene) Styrke den internasjonale markedsføringen (gjennom økt samarbeid større enheter)

5 4. Et kunnskapsbasert reiseliv Det er liten tvil om at norsk reiselivsnæring må bli mer kunnskapsbasert og innovativ for å møte kundens krav i fremtiden. Lokale og fylkeskommunale myndigheter må bidra til at vi har god nok kunnskap om reiselivsnæringene; deres økonomiske og sysselsettingsmessige betydning, ringvirkninger, rammebetingelser og de ulike markeders produktpreferanser og betalingsvillighet. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne skape en konkurransedyktig og lønnsom reiselivs- og opplevelsesnæring. Forskning som bidrag til økt kunnskap Reiselivet er helt avhengig av en sterk FOU-satsing, men benytter seg i dag i for liten grad av den kompetanse FOU-miljøene besitter. En tettere samhandling vil kunne gi et bedre grunnlag for å kunne møte de utfordringer næringen står ovenfor og iverksette tiltak i tide for å møte disse. Forskningen må rettes mot prosjekter som kan bidra til å øke innovasjonsevnen, systematiske kunnskaper om internasjonale markeds- og produkttrender, konkurrentanalyser, bærekraftig reiseliv m.m. I Oppland/Innlandet har vi sterke forskningsmiljøer som i enda større grad bør samarbeide om den forskningen som gjøres på reiselivet. Dette vil bidra til å øke kvaliteten og nytteverdien totalt sett. Det vil også bidra til å bygge tettere bånd mot reiselivsnæringen som på mange måter bør være FOU-miljøenes oppdragsgivere i større grad. Initiativet med å få etablert et senter for reiselivsforskning (samarbeid mellom Østlandsforskning, NINA, HiL, Høgskolen i Hedmark) er derfor svært positivt. Målsetting er blant annet å gjøre forskningen mer tilgjengelig og anvendelig for reiselivsbransjen, samt etablere arenaer der kunnskapsutveksling i større grad kan finne sted. Utdanning / kompetanseutvikling Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft er en av de største utfordringene reiselivsnæringen står ovenfor i årene fremover, og det er viktig at både myndigheter og næringen gjør sitt for å styrke rekrutteringsarbeidet og høyne kompetansenivået til de ansatte. Nær halvparten av de ansatte i reiselivsnæringen er ufaglærte (det vil si ingen utdannelse utover videregående skole). I fremtidens reiseliv vil krav til riktig kompetanse (både reell og formell) øke, og det er viktig å legge til rette for å få til et kompetanseløft. Reiselivsnæringen må da i større grad fremstå som en attraktiv karrierevei for ungdom, og vektlegging på formell studiekompetanse vil på sikt høyne kvaliteten og statusen til reiselivsyrket. For å oppnå dette må det være kvalitet i reiselivsutdanningen, og den må i stor grad være tilpasset næringens behov og tilpasset de utfordringer man står ovenfor. I dag etterspørres mer kompetanse i forhold til bruk av ny teknologi, sosiale medier, internasjonalt salgs-/markedsarbeid, språk, innovasjon og produktutvikling. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene tar dette med i planlegging av fremtidens studieinnhold så det ikke utdannes folk som ikke innehar den kompetanse næringen har behov for. Videregående skole / yrkesfaglig utdanning Det har skjedd en positiv utvikling av kvaliteten på reiselivsutdannelsen på videregående skole. Men utfordringen er å få flere til å fullføre utdanningsløpet, og at disse faktisk rekrutteres videre til reiselivsbransjen. For å snu denne trenden bør følgende tiltak prioriteres:

6 Etter avlagt fagbrev trengs en garanti for påbygging av generell studiekompetanse. Det bør etableres en praksis for at de som tar yrkesfaglig utdanning som kokk eller servitør skal ta fagbrev før de kan ta påbygging for generell studiekompetanse. Etablere et mer forpliktende samarbeid mellom videregående skoler, fylkeskommunen og reiselivsbedrifter Sterkere kobling mellom videregående skole og høyskoleutdanningen Etter og videreutdanningstilbud (EVU) Det er viktig å legge til rette for at kompetanseutvikling kan skje både ute på bedriftene og innenfor skolesystemet. Utvikling av EVU-tilbud vil derfor være en viktig påbygging for mange ansatte i reiselivsbransjen, og kan på sikt føre frem til en høyskoleutdanning for flere. Tilbudene som utvikles må være praktisk rettet, tilpasset reiselivets sesongsyklus, og med gunstige finansieringsordninger. I dag er heltids høyere utdanning gratis, mens deltids / EVU oftest er betalingsstudier. Det betyr at små og mellomstore bedrifter i svært liten grad har råd til den kompetanseutvikling som er nødvendig. En undersøkelse viser da også at hele 60% av reiselivsbedriftene i Innlandet ikke har satt av ressurser til kompetanseutviklingstiltak. Vi tror at bedre tilrettelegging for at ansatte i reiselivsbransjen kan studere kombinert med jobb, vil være en stor motivasjonsfaktor og føre til en lavere turnover. Dermed beholder bedriftene kompetansen i bedriften. Sysselsetting/ rekruttering Reiselivsbransjen sysselsetter 8500 personer (direkte og indirekte) i Oppland. Det tilsvarer 10% av sysselsettingen i fylket, i enkelte distrikter står næringen for nær ¼ av den totale sysselsettingen. Mange av disse stillingene er deltidsstillinger som følge av sesongrelatert virksomhet. Dette gir utfordringer både for arbeidstaker og arbeidsgiver med konsekvenser som i) vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft, ii) kostbart mht regelmessig opplæring av nye sesongansatte, iii) kvalitetsutfordringer i serviceleveransen som følge av hyppige utskiftinger - og i sum reduserer dette lønnsomheten til næringsaktørene. Dette kan gå utover kvaliteten på den totale reiselivsopplevelsen til kunden. Et større fokus på helårsdrift/sesongforlengende tiltak vil bidra til mer stabil arbeidskraft og således høyere kvalitet på tjenestene og servicenivået som ytes. Det bør videre legges tilrette for løsninger der bedrifter med sterk sesongstruktur lettere kan utveksle arbeidskraft med andre bedrifter og samarbeide om felles kompetanseutviklingstiltak. Samarbeid med NAV, LO, NHO vil være avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Oppland Arbeiderparti bør støtte initiativ i retning av samarbeid om kompetanse, rekruttering og sysselsetting i reiselivsnæringen for å løse de felles utfordringene. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at reiselivsbransjen får økt kunnskap og kompetanse for å styrke næringens konkurransekraft. Oppland Arbeiderparti vil Øke samhandling mellom FOU, offentlig myndigheter og reiselivsnæringen

7 Støtte etablering av et senter for reiselivsforskning i innlandet Styrke reiselivsutdanningen i Oppland med fokus på bedre samarbeid mellom videregående skole, høyskolene og næringen Sørge for bedre finansieringsløsninger for utvikling av skreddersydde EVU-tilbud Legge til rette for flere helårsarbeidsplasser 5. Miljø & bærekraft Norge er kjent som et av verdens reneste og mest uberørte reisemål. For å opprettholde denne standarden bør støtteordninger for miljøsertifisering av bedrifter opprettholdes og videreutvikles. Hva de besøkende ser er viktig for den totale reiseopplevelsen. Det visuelle miljø er ikke bestandig like godt ivaretatt. Det må settes sterkere fokus på et velpleid kulturlandskap og utfordringer knyttet til gjengroing. Landbruket og reiselivet er to sider av samme sak. Gjengroing av landskapet er en av reiselivets største utfordringer. En levende bygd er en avgjørende faktor for at bygdene ikke gror igjen. Et sterkt landbruk er ikke bare distriktspolitikk, men også en fremtidig viktig faktor for selvforsyning av gode landbruksprodukter og dermed også bibeholde et variert utvalg av norske produkter. Blant annet for å fremme norske retter og mattradisjoner. Stortingets vedtak om næringsutøvelse i de aktuelle områder må følges opp gjennom konkret handling. Direktoratet for naturforvaltningen og fylkesmannen må i større grad arbeide med og for reiselivsnæringene. Styrke kunnskapen om hverandres roller og oppgaver blant offentlige og private aktører. I dag er forskjellen i kunnskap konfliktskapende i seg selv. Konsekvensanalyser og forvaltningsplaner må i større grad enn i dag synliggjøre muligheter for næringsutøvelse; ikke bare påpeke begrensninger. Reiselivsbedriftenes eiere/drivere må tas med i de organer som er ansvarlige for forvaltningen i de aktuelle områder. Reiselivets aktører må ikke reduseres til høringsinstanser. Forvaltningen må ivaretas av regional/lokal myndighet. Reiselivsbedrifter må gis de samme vilkår for næringsutøvelse som andre næringer. Kulturlandskapets unike verdi for reiselivet betyr at reiselivet må spille på lag med landbruket. I tillegg må det legges til rette for at bedrifter i reiselivet miljøsertifiseres etter offentlige og godkjente ordninger. OAP tror at egeninnsikt også vil bety bærekraft for både miljø og økonomi.

8 Oppland Arbeiderparti vil sikre reiselivets vekstvilkår i balanse med bærekraftig arealforvaltning i randsoner til verneområder og nasjonalparker. 6. Samferdsel Reiselivet er en del av samferdselspolitikken og omvendt. Oppland Arbeiderparti har generelt sterkt fokus på samferdsel og det skjer mye innen samferdselssektoren. I denne sammenhengen vil OAP arbeide for at det blir tilrettelagt for mer næringsutvikling langs våre nasjonale turistveier. Støtte opp om utviklingen rundt hovedveiene, jernbanen og bussekspressnettet som går gjennom fylket. Til eksempel kan Leirin være en viktig innfallsport til Valdres-regionen og deler av Buskerud. Fagernes Lufthavn har et stort potensiale for innkommende charter-virksomhet. E6 er hovedpulsåren gjennom Oppland. I tillegg er RV 4 en betydelig mater av reisende til vårt fylke. Oppland Arbeiderparti vil fortsette å satse på vei i Oppland også fordi tilgjengelighet til våre destinasjoner blir lettere og bedre med gode og sikre veier. En stadig større andel av innkommende trafikk skjer med fly til Gardermoen. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen ikke fortsetter. Spesielt etter at Oslo Lufthavn Gardermoen har ferdigstilt neste byggetrinn. Det må legges til rette for effektiv transport fra Gardermoen ut til de enkelte destinasjoner med buss og/eller tog. Jernbanens produkt er i dag ikke tilpasset ferie- og fritidstrafikk; verken hva gjelder fysisk produkt, hvor toget stopper eller service. Dette må det tas et initiativ til å gjøre noe med. Økt bruk av bane er også et spørsmål om bærekraftig utvikling og troverdighet. Framtidig konkurranse om utenlandske markeder vil også dreie seg om reisemålets tilgjengelighet i form av anvendt reisetid. Oslo Lufthavn Gardermoen bør bli en av Oppland sine viktigste innfallsporter til våre reiselivsprodukter, ved siden av Hadeland som også er en naturlig innfallsport til reiselivsfylket. For å gjøre det mer attraktivt for de individuelt reisende med egen bil/bobil må avgiftsnivået på denne form for leie settes vesentlig ned. I dag utkonkurreres Norge og Oppland spesielt av våre naboland. Det finnes knapt noe land det er bedre og føles mer riktig å reise på egen hånd enn i Norge. Mange velger derfor bobil som forflytningsmiddel. Av undersøkelser vet vi at mange bobil-turister velger andre reisemål enn Norge på grunn av høye kostnader ved leie av bobil. Dette er synd, for disse turistene representerer en form for turisme som legger igjen mye penger på våre attraksjoner, butikker, matvarebutikker, restauranter, campingplasser etc.. Av de myke tiltakene vil generelt bedre skilting på flyplasser, veier, viktige veikryss etc. forbedre reiselivsproduktet betydelig. I det minste må vi få bedre skilting som minimum kommuniserer på engelsk. Dette er spesielt viktig på steder hvor turister ankommer Norge, grenser, flyplasser etc.. Den uensartede og mange ganger mangelfulle serviceskiltingen også langs hovedfartsårene, må det gjøres noe med. Dette oppleves som en vesentlig produktsvakhet blant de reisende, samtidig som de skaper trafikkfarlige situasjoner. Statens vegvesen sin mal for serviceskilting må endres slik at den blir til gavn for reiselivsnæringen. Det må bli like regler for hele fylket når det gjelder skilting.

9 Oppland Arbeiderparti skal bidra til at kommunikasjonen til og fra Oppland skal oppleves som trygg, komfortabel, forutsigbar og hurtig. Oppland Arbeiderparti vil: At destinasjoner i Oppland gradvis får bedre og sikrere veier Styrke tilbudet for transport innad i fylket for buss og jernbane Satse på innkommende chartertrafikk til OSL og Leirin Jobbe for lavere avgifter på leie av bobiler Bidra til bedre serviceskilting i fylket Legge til rette for og støtte næringsutviklingen langs De Nasjonale Turistveier At Valdresflya/riksveg 51 blir vinterbrøytet 7. Tilgjengelighet / universell utforming Målgrupper som har ulike behov for tilrettelegging blir større og større, og OAP bør ha en overordnet målsetting om at vårt reiselivsprodukt skal være tilgjengelig for flest mulig. Vi tror at reiselivet i Oppland kan nå nye marked nasjonalt og internasjonalt med en mer bevisst satsing på universell utforming. Samfunnet står overfor flere utfordringer i tiden som kommer, blant annet knyttet til befolkningssammensetningen. Vi blir flere eldre, flere med livsstilssykdommer, og færre yrkesaktive. Vi vet at antall eldre vil øke med årene og i 2050 vil antall personer over 65 år dobles. Det betyr en ny kundegruppe som vil ha helt andre behov for tilrettelegging enn det tradisjonelle reiselivet kan tilby i dag. Helseturismesegmentet er også sterkt økende. Det er stadig større fokus på folkehelse, blant både unge og eldre, og vi vet dette er en målgruppe med et stort potensiale. Valdres og Beitostølen er områder i vårt fylke som har hatt en bevisst og god satsing her. Vårt fylke har da også gode tradisjoner og forutsetninger for å lykkes; Våre naturopplevelser og aktivitetstilbud vil være gode tilbud til denne målgruppen, men det krever en bedre tilrettelegging. Ofte kan det skje parallelt med øvrig utvikling; Sykkel- /turstier kan tilrettelegges slik at også personer med ulike bevegelseshemminger kan bruke dem. Skilting av løypene bør hensynta de med synsforstyrrelser (f.eks. større tekst). Er disse momentene med allerede fra planleggingsstadiet vil ikke dette medføre merkostnader. Mye av dette handler om en bevisstgjøring og det er derfor viktig med holdningsskapende arbeid. Her må rådgivende kompetanse benyttes for å vise reiselivsbedriftene hvordan man med enkle midler kan bedre tilgjengeligheten. Utfordringen i dag er at reiselivsnæringen gjennom flere år stort sett har blitt møtt med pålegg om utbedringer på det fysiske produktet (f.eks. overnattings-/serveringsstedene) uten at det ses i sammenheng med den totale reiselivsopplevelsen.

10 Det hjelper lite om hotellet har nok handikap-rom og er tilrettelagt for blinde/hørselshemmede, om ikke selve kjerneproduktet natur-/kulturopplevelse er tilrettelagt på samme måte. Næringen må derfor bli møtt med positive støttetiltak fremfor kun påbud, slik at man stimuleres til å se mulighetene og ikke begrensningene. Samarbeid mellom reiselivsnæring, virkemiddelapparat og de ulike interesseorganisasjonene (Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund m.fl.) er viktig for å lykkes. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at reiselivsproduktene i Oppland blir mer tilgjengelig for flest mulig, med fokus på holdningsskapende arbeid og gode støtteordninger for reiselivsbedriftene. Oppland Arbeiderparti vil: At det skal etableres tilskudds- og/eller låneordninger for bedrifter som ønsker å tilrettelegge for å imøtekomme dagens og morgendagens krav til universell utforming Fokus på universell utforming både på bedrifts- og destinasjonsnivå (inkl. utendørs natur- og aktivitetsopplevelser) Bidra til å etablere et Forum for Universell Utforming i reiselivet Bidra til holdningsskapende arbeid og aktiv rådgivning til bedrifter/destinasjoner 8. Markedsføring av reiselivet og opplevelsesnæringen i Oppland Oppland har for inntil få år siden vært landets ledende reiselivsfylke. Grunnet endring i markedet og tapte markedsandeler, spesielt i utlandet, er Oppland nå på andreplass. For å snu denne trenden er det behov for en større og mer samordnet markeds- og salgsinnsats på prioriterte utenlandske markeder, og som kan bidra til økt verdiskapning. Reiselivsnæringens markedsapparat framstår som veldig fragmentert i forhold til det å skulle ivareta internasjonal profilering av vårt reiselivsprodukt i Oppland. Dette arbeidet burde koordineres gjennom ett organ, uten at det nødvendigvis må etableres en ny organisasjon. OAP mener at denne oppgaven skal ivaretas av Oppland fylkeskommune, under paraplyen FJELL-NORGE i nært samarbeid med næringens aktører og de regionale selskapene som er etablert. OAP støtter også fylkeskommunens initiativ for å få etablert et landsdelsselskap for Innlandet/Østlandet. Større og mer slagkraftige enheter og samordning av markedsføringsressurser er helt avgjørende for å kunne møte en stadig tøffere konkurransesituasjon. OAP mener at FJELL-NORGE skal være Innlandets og derved Opplands overordnede merkevare. Dette skal underbygge allerede etablerte merkevarenavn på destinasjons- og bedriftsnivå. Samspill mellom disse er helt avgjørende. Merkevarebygging handler om at vårt område må bli mer synlig, og få en langt mer

11 helhetlig og entydig identitet. Samtidig skal aktørene være sikre og tydelige i sin bruk av begrepet i egen markedskommunikasjon. Landsdelsselskapet er helt avhengig av å kunne jobbe tett sammen med fungerende regionale selskap / destinasjonsselskap. Oppland består i dag av 6 reiselivsregioner; Lillehammer / Gudbrandsdalen Hadeland Gjøvik/Land/Toten Valdres Nasjonalparkriket Jotunheimen Reiseliv OAP støtter fylkeskommunens ambisjon om å opprette et markedsråd der representanter fra reiselivsnæringen i alle regioner i fylket er med. Markedsrådets oppgave vil være å definere profileringen av FJELL-NORGE. Arrangement og attraksjoner som bidrag til markedsføring og merkevarebygging. Arrangement av en viss størrelse bidrar til store ringvirkninger, ikke bare innenfor reiselivsnæringen. Attraksjoner som for eksempel Hadeland Glassverk kan på mange måter være en motor i lokal/regional næringsutvikling. De kan også i mange tilfeller bidra til å forsterke merkevaren og gi stor markedsføringseffekt (presse, tv/radio, sosiale medier). Arrangement er i mange sammenheng også trafikkdrivere til å fylle lavsesong, og slik sett viktig i forhold til utvikling av helårsturisme. OAP bør derfor støtte opp om en satsing på arrangement/festivaler som bidrar til store ringvirkninger og økt lønnsomhet i næringen. Fokus bør både være å videreutvikle eksisterende arrangement samt utvikle nye som kan bidra til sesongforlengelse. Det bør bygges et støtteapparat (samarbeid mellom ulike arrangører) så også små, men gode arrangement evner å utvikle seg til å bli lønnsomme. Vår tradisjon som arrangører for store idrettskultur-arrangement er en meget god plattform å bygge videre på. Gjennom en koordinert og større satsing på arrangement bidrar vi til å sette vårt fylke på kartet, nasjonalt og internasjonalt, samt sørger for en motor i regional næringsutvikling. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at fylkets reiseliv vinner tilbake tapte markedsandeler, og tar tilbake posisjonen som Norges ledende reiselivsfylke. Dette skal oppnås ved forsterket og samordnet markedssatsing mot utlandet. Oppland Arbeiderparti vil: At Oppland fylkeskommune/ landsdelsselskapet FJELL-NORGE får en koordinerende rolle i utviklingen og markedsføringen av hele Innlandets reiselivsnæring

12 Støtte opprettinga av et markedsråd der representanter fra reiselivsnæringen i alle regioner i fylket er med Satse på arrangement som motor for regional næringsutvikling 9. Virkemiddelapparat og organisering Innovasjon Norge Innovasjon Norges regionkontorer bør stå helt fritt m.h.t. disponering av midler. Virkemiddelbruken må tilpasses mulighetene og utfordringene i hver region. Selv om alle kommuner i Norge har reiseliv på sin prioriteringsliste over viktige næringer vil det være noen bedrifter, destinasjoner, regioner etc. som vil lykkes bedre enn andre. Det offentlige bør i sine prioriteringer i bruk av offentlige midler være tydelige på å allokere midler til de som har best forutsetninger for å lykkes. Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune er en viktig aktør ved at mange av rammebetingelsene som reiselivet må forholde seg til besluttes og utføres av fylkeskommunen. Både når det gjelder tiltak og økonomi. Videre har Oppland fylkeskommune betydelig reiselivskompetanse og er en motor i koordinering og utvikling av reiselivet i Oppland. I perioder har det, og det vil det sikkert også være i fremtiden, vært destinasjoner hvor gjennomføringsevnen til aktørene i reiselivsbransjen ikke har vært like god. Oppland fylkeskommune har ved flere anledninger tatt ansvar og vært limet mellom aktørene. Oppland fylkeskommune bruker og bevilger hvert år store summer til felles tiltak for reiselivsbransjen og evner å se overordnede tiltak. Kommunene Kommunene er viktige støttespillere for reiselivsbransjen. I de fleste kommuner i Oppland yter kommunene betydelige midler til ulike infrastrukturtiltak som løypekjøring, turistkontorer etc.. Kommunenes rolle i å binde sammen lokalt næringsliv, tilrettelegge for utvikling og nysatsing gjennom gode reguleringsplaner, rask behandlingstid, kompetente medarbeidere som forstår reiselivsbransjens behov etc., anses som gode forutsetninger for å oppnå vekst. Økonomiske rammebetingelser - Skatte- og avgiftspolitikken Et viktig enkelttiltak som ville løse mange bedrifters utfordringer over natten er avgiftssystemet på spise-her og ta-med-mat ; Det er i dag en urimelig avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom serveringsbedrifter som produserer mat for take-away og de som produserer for salg og konsum på bedriften. Førstnevnte gruppe er pålagt 14% merverdiavgift, mens den siste gruppen er pålagt 25%. Dette medfører en urimelig og uforståelig konkurransevridning. Serveringsnæringen sliter med svært små driftsmarginer og det ville vært et vesentlig bidrag til bedret lønnsomhet dersom avgiften ble satt til 14% for begge grupper serveringssteder. Det ville også rent ernæringsmessig vært et riktig signal å gi fra det offentlige.

13 Politisk virkemiddelapparat Nærings- og handelsdepartementet Statssekretær for reiselivet Reiseliv er utpekt som satsingsområde nasjonalt, regionalt og som oftest også lokalt. For å vise at det menes alvor med dette må næringen få en annen politisk status. For å samordne arbeidet med utviklingen av næringen burde det under Nærings- og handelsdepartementet etableres en egen statssekretærstilling med ansvar for reiselivet. Reiselivsbransjen er en hurtigvoksende bransje og en viktig bransje for distriktene i Norge. Det at reiselivsbransjen i dag faller innenfor mange departementers beslutningsområder kan medføre at bransjen ikke får den fokus og oppmerksomhet som reiselivsbransjen fortjener tatt i betraktning hvor mye bransjen bidrar til statskassen, til kvinnearbeidsplasser, til opprettholdelse av bosetting i distrikter osv.. Landbruks- og matdepartementet Mat og matkultur Oppland AP ønsker å fokusere på å fremme mat produsert i Oppland. Mat og matkvalitet får mer og mer fokus. Samtidig vil Oppland AP at vi i fremtiden hjelper regioner og bedrifter som har forutsetninger for å lykkes. Med andre ord må det stilles større krav til hvem som kan starte ulik matproduksjon. Krav til lønnsomhet i matprosjekter må i større grad en nå avgjøre tildelinger av prosjektmidler. Matkultur og lokal matproduksjon kan bli et konkurransefortrinn for Oppland og for Norge på sikt. Det må også gjennom Innovasjon Norge bli bedre koordinerte støtteordninger som er rettet mot reiselivet og matproduksjon. Innovasjon Norge burde i mangel på et reiselivsdepartement få i oppdrag å koordinere penger og innsats fra alle departementer som satser på matprosjekter. Med andre ord bør de offentlige støtteordningene kvalitetssikres slik at det er rimelig sikkerhet i at støtten også gir bedriftsøkonomisk gode resultater. Næringslovgivning Lover og regler må være gjennomgående like, langsiktige og dermed forutsigbare for reiselivsbransjens aktører i hele Norge. Dette gjelder f.eks. innenfor alkohollovgivning, lov om vakttjenester etc.. Mattilsynet må reverseres til å bli et rådgivende og kontrollerende organ, ikke bare kontrollerende. Sanering / omstilling Det offentlige må i fremtiden også være en aktør ved sanering av utdaterte reiselivsprodukter. Markedet for spesielt hoteller i fjellområdene har endret seg drastisk de siste 10 årene, nordmenn (og dansker) etterspør selvhushold/kjøper egen hytte/leilighet. De tradisjonelle høyfjellshotellferiene er på vei ut. Om hotellene skal overleve må det tenkes nytt og jobbes mer nisje-/temarettet. Alternativt bør det derfor bevilges midler til ombygging/omstrukturering til mer salgbare konsepter (f.eks. fra hotell til leilighetshotell ).

14 Fellesgoder Fellesgodefinansieringen må bli lovhjemlet og pliktig. En norsk variant av kurtax - avgiften (lovpålagt innbetaling til nødvendig infrastruktur og fellesgoder) må fordeles på de som har direkte og indirekte nytte av fellesgodet. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at både det politiske og økonomiske virkemiddelapparatet i større grad enn i dag skal tilpasses de rammebetingelser reiselivsbransjen har. Oppland Arbeiderparti vil Ha en gjennomgang av de ulike organisatoriske nivåene og klargjøre tydeligere rollefordelingen mellom stat, fylke, kommune og bedrift Styrke reiselivsbransjen ved å etablere et koordinerende organ, som i første omgang kan være en statssekretær under NHD med ansvar for reiseliv Forenkle og rettferdiggjøre avgiftssystemet. F.eks. lik moms for all servering. Lik moms på 15,6% gir staten samme inntekter og bedrer lønnsomheten til bedriftene Forenkle og lage gjennomgående like retningslinjer for alle aktører i reiselivsbransjen i hele Norge Bygge opp et fond for sanering av kapasitet som ikke lenger tilfredsstiller dagens krav 10. Rammebetingelser Reiselivsnæringen er i en særstilling siden den er sektorovergripende og overrislingseffektene av bransjens innsats kommer mange næringer til gode. Det er vist til at reiselivsnæringen og reiselivsrelaterte spørsmål ofte blir behandlet i inntil ni ulike departementer. Her kan det være ulikt nivå på forståelsen av hva reiselivsbransjens utfordringer består i, og dermed bidra til ulik kvalitet på de rammebetingelser reiselivsnæringen må tilpasse seg. Skal reiselivsbransjen lykkes må rammebetingelsene være tydelige. Reiselivsbransjens manglende forutsigbarhet er et stort problem for drift og planlegging av reiselivsbedrifter. Reiselivsbedrifter sår gjerne ett til fem år før man ser resultater av innsatsen. Derfor bør tunge rammebetingelser ideelt sett ha en varighet langt utover politiske valgperioder. Oppsummert trenger reiselivsbransjen forutsigbarhet, forenkling og koordinering av lover, krav, rettigheter, avgifter, like momsregler, samme bruksregler for Nasjonalparker i Fjord Norge som Nasjonalparker i Oppland osv.. I tillegg til at reiselivet i hele Norge på denne måten likebehandles, så vil vi kanskje oppnå en bedret konkurransesituasjon overfor destinasjoner som Island, Sverige, Finland, Danmark, Irland og Canada som ofte er alternativer til en ferie i Norge. De såkalte fellesgoder (f.eks. turstier, sykkelstier og turskiløyper) er vesentlige elementer i Opplands reiselivsprodukt. Formidling av informasjon via alt fra de tradisjonelle turistinformasjonene til dagens bruk av nye medier, er også viktige

15 fellesgoder som krever en profesjonell håndtering og oppfølging. Det er av avgjørende betydning at disse utvikles og vedlikeholdes i samsvar med markedets forventninger. I dag er det for mange som har økonomiske og brukermessige interesser av at godene finnes, men som ikke bidrar til finansieringen. Dette gir gratispassasjerer og uforutsigbarhet m.h.t. godenes kvalitet og muligheter for utvikling. Det må etableres et system som sikrer forutsigbarhet m.h.t. hvem som skal betale og hva de skal betale for. OAP bør derfor støtte arbeidet med å få innført en kurtax-modell (lovpålagt innbetaling til nødvendig infrastruktur og fellesgoder ) i Norge. Dette vil bidra til å løse mange av disse (hvilke?) problemstillingene som her er gjennomgått. OAP mener at ansvaret for utvikling og vedlikehold av reiselivets fellesgoder skal ligge til kommunene og reiselivslagene/ destinasjonsselskapene. Det er imidlertid viktig med samhandling på tvers av kommune-/fylkesgrenser for å ivareta dette ansvaret på best mulig måte. Oppland Arbeiderparti skal bidra til å forbedre og tydeliggjøre rammebetingelsene for reiselivet i Oppland. Oppland Arbeiderparti vil Bidra til at reiselivet får større grad av forutsigbarhet Utarbeide lovverk som muliggjør en norsk variant av kurtax Prosjekter som får tildelt betydelige fylkeskommunale midler bør evalueres Konklusjonen forelegges fylkestinget som orienteringssak Ha en gjennomgang på politisk nivå av kriterier for tildeling av infrastrukturmidler

16 Bakgrunnsstoff Utdrag av En produksjonsteoretisk analyse Juli 2010 v/ Sondre Svalastog, Høyskolen i Lillehammer og Arnljot Strømme Svendsen, Norges Handelshøyskole i Bergen og Oppland Arbeiderpartis dialog med ekspertpanel Januar 2011 Utlendingers andel av totaltrafikken har vært i uavbrutt tilbakegang siden midten på 90- tallet. Fra å ha tangert ca. 40% av andel av overnattinger på 70-tallet er utlendingers andel av overnattinger i Norge nå nede i ca 25%. Norsk reiseliv har siden 1975 redusert sin markedsandel av den internasjonale reiselivsomsetningen fra 0,85% til under 0,50%. Dette er dramatisk for norsk reiseliv og rammer Oppland fylke hardt. Slike endringer og omfanget av dem kan kun inntreffe når helt grunnleggende forhold ikke er tilstede, eller svikter. Det er gjennom årene bygd ut en kapasitet som forutsetter mer enn et nasjonalt marked for å kunne drives økonomisk forsvarlig. Både for det nasjonale og det internasjonale markedet er konkurransen fra andre land dramatisk styrket de senere år. Dersom Norge skal gjenvinne konkurransekraft, så vil dette vanskelig kunne oppnås gjennom vesentlige prisreduksjoner. De færreste bedrifter har driftsmarginer som tilsier en slik vei å gå. Det faktum at for få bedrifter tjener nok penger til å kunne finansiere egen kompetanse- og produktutvikling, ønsket rekruttering av kompetent arbeidskraft, kostnader forbundet med profilering og produktmarkedsføring etc., er kjerneproblemet. Dette bidrar til at besøkende opplever et misforhold mellom opplevd kvalitet og pris. Reiselivsnæringen trenger et sterkt faglig og økonomisk bidrag fra offentlige samarbeidspartnere for å gjenvinne et bedriftsøkonomisk tifredsstillende grunnlag for en framtidig bærekraftig utvikling. Reiselivstrafikken i Oppland domineres av ferie- og fritidstrafikk; Det klart mest konkurranseutsatte markedssegmentet. Fylket har et par av landets største reiselivsdestinasjoner Lillehammer/Gausdal/Øyer og Beitostølen, er det ledende nasjonalparkfylket i landet, har stor (ledig) reiselivsmessig kapasitet, har mulige komparative fortrinn i samferdsel (Gardermoen, E6 og Dovrebanen), har en etablert høgskole med reiselivsutdanning (HiL) og et forskningsmiljø med reiselivskompetanse (Østlandsforskning). Alt dette må utnyttes på en langt mer koordinert og offensiv måte enn i dag. Fylkets reiselivsressurser må tas i bruk.

17 De 6 historiske store landene for Norge er fremdeles de viktigste: USA * 6% 3 % 6% 6% Nederland 0% 10% 7% 6% Danmark 10% 10% 10% 11% Storbritannia 33% 16% 13% 11% Sverige 30% 17% 17% 12% Tyskland 12% 19% 19% 15% *(det kan antas at USA er i en særstilling pga skjermet marked pga. besøksreiser til slekt og familie) De 6 store har fått kompaniskap med ytterligere 6 markeder av betydning som er Frankrike, Spania, Polen, Italia, Russland og Japan. Norge importerer mer enn tre ganger verdien av sin reiselivseksport. Å bli nettoeksportør for et høykostland som Norge vil i regelen være en formidabel faglig utfordring. Med andre ord vil dette utfordre nivået på den faglige kompetansen nasjonalt knyttet opp i mot Norges konkurransefortrinn i en global konkurransesituasjon. Det finnes flere faktorer som kan forandre utviklingen av norsk reiseliv. Det kommer blant annet på ressurser (natur, kultur etc.), arbeidskraft og kapital. Som igjen vil ha betydning for hvilke råvarer vi selger gjestene våre, hvordan vi foredler dette og setter produktene sammen. Norge og Oppland har råvarer av verdensklasse og kapital er i dag ikke begrensninger for Norge. Arbeidskraft og kunnskapsbærere er mangelvare. Norsk reiseliv vil derfor måtte løse utfordringer innenfor: Kunnskapsproduksjon (herunder også forskning). Et land som Norge vil ikke kunne bli konkurransedyktig med mindre Norge blir kunnskapsmessig ledende. Her kan Oppland ha et fortrinn ved å bygge videre på HiL, legge til rette for et tettere samarbeid mellom FOU-miljøene og ikke minst en tettere kobling mellom FOU og næring. Kombinere, eller koble kunnskapsproduksjon og utdanning mot komparative fortrinn som Norge og Oppland har Faglige utfordringer må matches av faglig relevant bemanning De fleste reiselivsstudier i Norge i dag er generelle og leder ikke frem i den globale kunnskapsfronten. Her bør det satses mer på å utvikle skreddersydde påbyggingsstudier med spesialisering innenfor de områder næringen møter de største utfordringene (f.eks. fleksible EVU-tilbud rettet mot spesielt små og mellomstore bedrifter). Nye fagområder må utvikles og forankres i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Norske og utenlandske reisende bruker 105,5 mrd på reiser i Norge (Kilde HSH ved Hilde C. Solheim som har fått dette fra SSB ) som fordeler seg på:

18 Overnattingstjenester 10,6% Servering 14,4% Passasjertransport 30,3% Reisebyrå / turoperatørtjenester 11,5% Museumstjenester og sportsaktiviteter 2,6% Handel av andre varer, tjenester, annen transport etc. 30,7% Av dette består ferie og fritid for ca 47%, yrkesreiser for ca 39% og kurs/konferanser for ca 14%. Delkonklusjon: Siden vi kjenner til at utlendingers andel av reiselivsomsetningen i Norge er sterkt avtagende kan det enkelt sies at det er nordmenn som fyller norske senger. Utfordringen for norsk reiseliv blir enorm når/dersom nordmenn velger utenlandske destinasjoner og vi ikke er flinke nok til å tiltrekke oss utenlandske reisende. Innovasjon av nye reiselivsprodukter har vært nesten fraværende. Muligens pga. manglende fokus på utdanningsenheter som gir grunnleggende og høyere kompetanse om reiselivsbransjen. Mindre enn 2% av alle innovasjonsprosjekter skaper 90% av verdiene. Uten 100 ideer kan heller ikke 2 ideer skapes og realiseres. Sosiale medier eksploderer. Norge og norsk reiseliv har mye å tjene på å satse stort på dette. Her viskes skille mellom arbeid og privatliv ut. Med andre ord privat adferd synes på jobb. Reiselivet må jobbe med å møte denne virkeligheten på en positiv måte. Bygge kompetanse slik at vi kan utnytte ny teknologi som grunnlag for innovative prosesser i bedriftene. De nye mediene åpner muligheter både i forhold til kompetansebygging hos de ansatte, innenfor salg/markedsføring (nå ut til nye markeder til en lavere pris), og ikke minst for produktutvikling (tettere og mer direkte kontakt med markedet). For å øke interessen for Norge må verdiskapningen bli større enn i dag. Det må bakes en større kake. Naturen må få mer innhold gjennom nye og lønnsomme produkter/reiseopplevelser. I dag har vi råvaren, men den kan nesten bare sees på, ikke brukes. Ca. halvparten av midlene fordeles på fylkes- og lokalnivå, men med svært ulik geografisk fordeling. Nordland får 94,5 mill og Østlandet mindre enn 20 mill.. Dessverre blir noen skadelidende siden reiselivsregioner ikke følger fylkesgrenser. Herunder Oppland fylke. Mange internasjonale farer truer fortsatt reiselivs-norge. Finanstrøbbel i flere land med påfølgende arbeidsledighet er en utfordring. Ferievalgene som treffes påvirkes av privatøkonomi, kapitalkrevende planer og ikke minst været. På den andre siden er IKKE valutakurser, aske, sykdomsutbrudd, uroligheter, fotball-vm og lignende faktorer i prosessen for ferievalg. Dette til motsetning til hva vi leser i avisen og hva bransjen snakker om for å unnskylde dårlige tall. Innsatsområder for reiselivspolitikken: Koordinere de mange små aktørene som tidvis er svake og få internasjonalt orienterte lokomotiver. Utbygge kompetanseplattformen for de som jobber med reiseliv i de ulike departement, fylkeskommuner og kommuner. Skap arenaer hvor mangfoldet av norske reiselivsbedrifter er delaktig.