Manifest for reiselivet og opplevelsesnæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manifest for reiselivet og opplevelsesnæringen"

Transkript

1 Vedtatt av årsmøte mars 2011 Manifest for reiselivet og opplevelsesnæringen En glad og lønnsom næring i Oppland Norges reiselivsfylke nummer 1!

2 La deg fascinere! La deg berøre! Kjenn at du lever igjen! Frisk og naturlig energi rett fra kilden! 1. Innledning Innovasjon Norge I representantskapsmøte besluttet Oppland Arbeiderparti (OAP) at det ble nedsatt en manifestgruppe for reiseliv og tilknyttede næringer. Manifestet skal tydeliggjøre en enhetlig reiselivspolitikk for OAP. Mandat for arbeidsgruppa for reiselivsmanifestet Reiselivet er en viktig næring for Oppland og innlandet. Vi har mange regionale fortrinn som kan utnyttes enda bedre enn i dag, og som kan styrke vår posisjon som reiselivsfylke nr. 1. Følgende rammer ble satt: 1) Manifestet skal omfatte reiseliv i et vidt perspektiv og ta opp i seg den gjensidige betydningen landbruk, kultur og lokalt næringsliv har for reiselivet. 2) Manifestet skal være Oppland Arbeiderparti sitt viktigste politiske dokument for dette politikkområdet gjennom valgkampen og inn mot kommune- og fylkestingsvalget OAP oppfordret til å rådføre seg med interesse- og faggrupper samt ressurspersoner som kan være nyttige for å gi manifestet et best mulig ståsted. Det har arbeidsgruppa gjort. Oppland Arbeiderparti ønsker at utviklingen av reiselivsnæringen i fylket skal være basert på bærekraft både hva gjelder det fysiske miljø, det sosiale miljø og bedriftsøkonomi. For å få til de to første punktene må det være særlig fokus på bedriftsøkonomien. Arbeidsgruppa for reiselivsmanifestet har bestått av Øyvind Frich, Dovre, Leder Inger Hovengen, Vestre Slidre Gunn Mari Rusten, Vestre Toten Ingvald Eid, Gran Irene Thorsplass, Lillehammer Erik Lillebråten, Vågå

3 2. Oppsummering En GLAD og LØNNSOM næring! Reiselivsbransjen representerer små og store bedrifter som er SAMFUNNETS BATTERILADERE. Om Oppland Arbeiderparti sine innspill blir hensyntatt i den videre politiske behandlingen kan vi kanskje om noen år si: LOOK TO NORWAY! Oppland Arbeiderparti sin hovedmålsetting for reiselivet i fylket: Oppland Arbeiderparti skal bidra til at Oppland skal være Norges reiselivsfylke nummer 1 ei næring som skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå denne målsettingen vil Oppland Arbeiderparti Støtte Oppland fylkeskommune/ FJELL-NORGE sitt initiativ til få etablert et landsdelsselskap Bidra til kompetanseheving og kunnskap- og erfaringsutveksling innen reiselivet Bidra til flere helårs- og fulltids arbeidsplasser innen fylkets reiselivsnæring Bedre samordningen av det politiske og økonomiske virkemiddelapparatet Prioritere ressursene på trafikkskapende tiltak i lavsesong Legge til rette for bedre finansiering av fellesgoder/ infrastruktur En av de største utfordringer for norsk reiseliv er å gjenvinne konkurransekraft; særlig i de utenlandske markeder Sondre Svalastog, Høgskolen i Lillehammer og Arnljot Strømme Svendsen, Norges Handelshøyskole i Bergen En produksjonsteoretisk analyse juli Bakgrunn Målsettinger Reiseliv er blant verdens raskest voksende næringer. Målet er at norske reiselivsnæringer skal ta sin del av denne veksten. Arbeiderpartiet vil at norsk reiseliv skal være i verdensklasse. Reiselivsnæringen er ett av de områdene der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Reiseliv kan bli en enda større næring i Norge, derfor vil Arbeiderpartiet satse på å utvikle denne næringen. Regjeringens reiselivsstrategi - "Verdifulle opplevelser" - ble lansert av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen 18. desember Her settes det fokus på utfordringer og muligheter, og hvordan man i samarbeid mellom alle berørte aktører kan bidra til utvikling og bærekraftig vekst i næringene.

4 Regjeringen har tre hovedmål for strategien: Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Norge - et bærekraftig reisemål I sin politiske plattform for regjeringen vil en: Videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring Styrke kunnskapen om Norge som reisemål og forsterke arbeidet med merkevarebygging og markedsføring av Norge som reisemål i inn- og utland Merkevaren Norge Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er essensen i Norges merkevare. Norges visjon er å være det nordiske landet som tilbyr de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker og ren natur. Norge tilbyr Naturbaserte Ferieopplevelser. Det er her Norge har sin konkurransekraft. Merkevaren Norges verdier er: Frisk: Det friske, friskhet, sunn, fersk, ny, nyoppdaget, uspolert, ren, forfriskende, kjølig, vital, levende, ikke-kunstig, autentisk, spenstig Ekte: Det naturlige, ekte, autentiske, genuine, ærlige og ujålete Vennlig: Imøtekommende, gjestfri, empatisk, hjelpsom, sympatisk Nyskapende: Kreativ, spennende, overraskende, moderne, framtidsrettet En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser til gjester som ønsker opplevelser i vakker og ren natur, opplevelse av lokal kultur og levemåte og aktive naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å få lada batteria få ny energi og berikelse. Med dette som utgangspunkt er det tydelig hvor godt reiselivet i Oppland sammenfaller med regjeringens visjoner og strategier. Reiselivet i Opplands største utfordringer/fokusområder er godt beskrevet i fylkeskommunens reiselivsstrategi: Økt lønnsomhet i næringen Økt internasjonalisering Omstilling på mindre destinasjoner / enkeltanlegg (utenfor volumdestinasjonene) Styrke den internasjonale markedsføringen (gjennom økt samarbeid større enheter)

5 4. Et kunnskapsbasert reiseliv Det er liten tvil om at norsk reiselivsnæring må bli mer kunnskapsbasert og innovativ for å møte kundens krav i fremtiden. Lokale og fylkeskommunale myndigheter må bidra til at vi har god nok kunnskap om reiselivsnæringene; deres økonomiske og sysselsettingsmessige betydning, ringvirkninger, rammebetingelser og de ulike markeders produktpreferanser og betalingsvillighet. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne skape en konkurransedyktig og lønnsom reiselivs- og opplevelsesnæring. Forskning som bidrag til økt kunnskap Reiselivet er helt avhengig av en sterk FOU-satsing, men benytter seg i dag i for liten grad av den kompetanse FOU-miljøene besitter. En tettere samhandling vil kunne gi et bedre grunnlag for å kunne møte de utfordringer næringen står ovenfor og iverksette tiltak i tide for å møte disse. Forskningen må rettes mot prosjekter som kan bidra til å øke innovasjonsevnen, systematiske kunnskaper om internasjonale markeds- og produkttrender, konkurrentanalyser, bærekraftig reiseliv m.m. I Oppland/Innlandet har vi sterke forskningsmiljøer som i enda større grad bør samarbeide om den forskningen som gjøres på reiselivet. Dette vil bidra til å øke kvaliteten og nytteverdien totalt sett. Det vil også bidra til å bygge tettere bånd mot reiselivsnæringen som på mange måter bør være FOU-miljøenes oppdragsgivere i større grad. Initiativet med å få etablert et senter for reiselivsforskning (samarbeid mellom Østlandsforskning, NINA, HiL, Høgskolen i Hedmark) er derfor svært positivt. Målsetting er blant annet å gjøre forskningen mer tilgjengelig og anvendelig for reiselivsbransjen, samt etablere arenaer der kunnskapsutveksling i større grad kan finne sted. Utdanning / kompetanseutvikling Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft er en av de største utfordringene reiselivsnæringen står ovenfor i årene fremover, og det er viktig at både myndigheter og næringen gjør sitt for å styrke rekrutteringsarbeidet og høyne kompetansenivået til de ansatte. Nær halvparten av de ansatte i reiselivsnæringen er ufaglærte (det vil si ingen utdannelse utover videregående skole). I fremtidens reiseliv vil krav til riktig kompetanse (både reell og formell) øke, og det er viktig å legge til rette for å få til et kompetanseløft. Reiselivsnæringen må da i større grad fremstå som en attraktiv karrierevei for ungdom, og vektlegging på formell studiekompetanse vil på sikt høyne kvaliteten og statusen til reiselivsyrket. For å oppnå dette må det være kvalitet i reiselivsutdanningen, og den må i stor grad være tilpasset næringens behov og tilpasset de utfordringer man står ovenfor. I dag etterspørres mer kompetanse i forhold til bruk av ny teknologi, sosiale medier, internasjonalt salgs-/markedsarbeid, språk, innovasjon og produktutvikling. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene tar dette med i planlegging av fremtidens studieinnhold så det ikke utdannes folk som ikke innehar den kompetanse næringen har behov for. Videregående skole / yrkesfaglig utdanning Det har skjedd en positiv utvikling av kvaliteten på reiselivsutdannelsen på videregående skole. Men utfordringen er å få flere til å fullføre utdanningsløpet, og at disse faktisk rekrutteres videre til reiselivsbransjen. For å snu denne trenden bør følgende tiltak prioriteres:

6 Etter avlagt fagbrev trengs en garanti for påbygging av generell studiekompetanse. Det bør etableres en praksis for at de som tar yrkesfaglig utdanning som kokk eller servitør skal ta fagbrev før de kan ta påbygging for generell studiekompetanse. Etablere et mer forpliktende samarbeid mellom videregående skoler, fylkeskommunen og reiselivsbedrifter Sterkere kobling mellom videregående skole og høyskoleutdanningen Etter og videreutdanningstilbud (EVU) Det er viktig å legge til rette for at kompetanseutvikling kan skje både ute på bedriftene og innenfor skolesystemet. Utvikling av EVU-tilbud vil derfor være en viktig påbygging for mange ansatte i reiselivsbransjen, og kan på sikt føre frem til en høyskoleutdanning for flere. Tilbudene som utvikles må være praktisk rettet, tilpasset reiselivets sesongsyklus, og med gunstige finansieringsordninger. I dag er heltids høyere utdanning gratis, mens deltids / EVU oftest er betalingsstudier. Det betyr at små og mellomstore bedrifter i svært liten grad har råd til den kompetanseutvikling som er nødvendig. En undersøkelse viser da også at hele 60% av reiselivsbedriftene i Innlandet ikke har satt av ressurser til kompetanseutviklingstiltak. Vi tror at bedre tilrettelegging for at ansatte i reiselivsbransjen kan studere kombinert med jobb, vil være en stor motivasjonsfaktor og føre til en lavere turnover. Dermed beholder bedriftene kompetansen i bedriften. Sysselsetting/ rekruttering Reiselivsbransjen sysselsetter 8500 personer (direkte og indirekte) i Oppland. Det tilsvarer 10% av sysselsettingen i fylket, i enkelte distrikter står næringen for nær ¼ av den totale sysselsettingen. Mange av disse stillingene er deltidsstillinger som følge av sesongrelatert virksomhet. Dette gir utfordringer både for arbeidstaker og arbeidsgiver med konsekvenser som i) vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft, ii) kostbart mht regelmessig opplæring av nye sesongansatte, iii) kvalitetsutfordringer i serviceleveransen som følge av hyppige utskiftinger - og i sum reduserer dette lønnsomheten til næringsaktørene. Dette kan gå utover kvaliteten på den totale reiselivsopplevelsen til kunden. Et større fokus på helårsdrift/sesongforlengende tiltak vil bidra til mer stabil arbeidskraft og således høyere kvalitet på tjenestene og servicenivået som ytes. Det bør videre legges tilrette for løsninger der bedrifter med sterk sesongstruktur lettere kan utveksle arbeidskraft med andre bedrifter og samarbeide om felles kompetanseutviklingstiltak. Samarbeid med NAV, LO, NHO vil være avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Oppland Arbeiderparti bør støtte initiativ i retning av samarbeid om kompetanse, rekruttering og sysselsetting i reiselivsnæringen for å løse de felles utfordringene. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at reiselivsbransjen får økt kunnskap og kompetanse for å styrke næringens konkurransekraft. Oppland Arbeiderparti vil Øke samhandling mellom FOU, offentlig myndigheter og reiselivsnæringen

7 Støtte etablering av et senter for reiselivsforskning i innlandet Styrke reiselivsutdanningen i Oppland med fokus på bedre samarbeid mellom videregående skole, høyskolene og næringen Sørge for bedre finansieringsløsninger for utvikling av skreddersydde EVU-tilbud Legge til rette for flere helårsarbeidsplasser 5. Miljø & bærekraft Norge er kjent som et av verdens reneste og mest uberørte reisemål. For å opprettholde denne standarden bør støtteordninger for miljøsertifisering av bedrifter opprettholdes og videreutvikles. Hva de besøkende ser er viktig for den totale reiseopplevelsen. Det visuelle miljø er ikke bestandig like godt ivaretatt. Det må settes sterkere fokus på et velpleid kulturlandskap og utfordringer knyttet til gjengroing. Landbruket og reiselivet er to sider av samme sak. Gjengroing av landskapet er en av reiselivets største utfordringer. En levende bygd er en avgjørende faktor for at bygdene ikke gror igjen. Et sterkt landbruk er ikke bare distriktspolitikk, men også en fremtidig viktig faktor for selvforsyning av gode landbruksprodukter og dermed også bibeholde et variert utvalg av norske produkter. Blant annet for å fremme norske retter og mattradisjoner. Stortingets vedtak om næringsutøvelse i de aktuelle områder må følges opp gjennom konkret handling. Direktoratet for naturforvaltningen og fylkesmannen må i større grad arbeide med og for reiselivsnæringene. Styrke kunnskapen om hverandres roller og oppgaver blant offentlige og private aktører. I dag er forskjellen i kunnskap konfliktskapende i seg selv. Konsekvensanalyser og forvaltningsplaner må i større grad enn i dag synliggjøre muligheter for næringsutøvelse; ikke bare påpeke begrensninger. Reiselivsbedriftenes eiere/drivere må tas med i de organer som er ansvarlige for forvaltningen i de aktuelle områder. Reiselivets aktører må ikke reduseres til høringsinstanser. Forvaltningen må ivaretas av regional/lokal myndighet. Reiselivsbedrifter må gis de samme vilkår for næringsutøvelse som andre næringer. Kulturlandskapets unike verdi for reiselivet betyr at reiselivet må spille på lag med landbruket. I tillegg må det legges til rette for at bedrifter i reiselivet miljøsertifiseres etter offentlige og godkjente ordninger. OAP tror at egeninnsikt også vil bety bærekraft for både miljø og økonomi.

8 Oppland Arbeiderparti vil sikre reiselivets vekstvilkår i balanse med bærekraftig arealforvaltning i randsoner til verneområder og nasjonalparker. 6. Samferdsel Reiselivet er en del av samferdselspolitikken og omvendt. Oppland Arbeiderparti har generelt sterkt fokus på samferdsel og det skjer mye innen samferdselssektoren. I denne sammenhengen vil OAP arbeide for at det blir tilrettelagt for mer næringsutvikling langs våre nasjonale turistveier. Støtte opp om utviklingen rundt hovedveiene, jernbanen og bussekspressnettet som går gjennom fylket. Til eksempel kan Leirin være en viktig innfallsport til Valdres-regionen og deler av Buskerud. Fagernes Lufthavn har et stort potensiale for innkommende charter-virksomhet. E6 er hovedpulsåren gjennom Oppland. I tillegg er RV 4 en betydelig mater av reisende til vårt fylke. Oppland Arbeiderparti vil fortsette å satse på vei i Oppland også fordi tilgjengelighet til våre destinasjoner blir lettere og bedre med gode og sikre veier. En stadig større andel av innkommende trafikk skjer med fly til Gardermoen. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen ikke fortsetter. Spesielt etter at Oslo Lufthavn Gardermoen har ferdigstilt neste byggetrinn. Det må legges til rette for effektiv transport fra Gardermoen ut til de enkelte destinasjoner med buss og/eller tog. Jernbanens produkt er i dag ikke tilpasset ferie- og fritidstrafikk; verken hva gjelder fysisk produkt, hvor toget stopper eller service. Dette må det tas et initiativ til å gjøre noe med. Økt bruk av bane er også et spørsmål om bærekraftig utvikling og troverdighet. Framtidig konkurranse om utenlandske markeder vil også dreie seg om reisemålets tilgjengelighet i form av anvendt reisetid. Oslo Lufthavn Gardermoen bør bli en av Oppland sine viktigste innfallsporter til våre reiselivsprodukter, ved siden av Hadeland som også er en naturlig innfallsport til reiselivsfylket. For å gjøre det mer attraktivt for de individuelt reisende med egen bil/bobil må avgiftsnivået på denne form for leie settes vesentlig ned. I dag utkonkurreres Norge og Oppland spesielt av våre naboland. Det finnes knapt noe land det er bedre og føles mer riktig å reise på egen hånd enn i Norge. Mange velger derfor bobil som forflytningsmiddel. Av undersøkelser vet vi at mange bobil-turister velger andre reisemål enn Norge på grunn av høye kostnader ved leie av bobil. Dette er synd, for disse turistene representerer en form for turisme som legger igjen mye penger på våre attraksjoner, butikker, matvarebutikker, restauranter, campingplasser etc.. Av de myke tiltakene vil generelt bedre skilting på flyplasser, veier, viktige veikryss etc. forbedre reiselivsproduktet betydelig. I det minste må vi få bedre skilting som minimum kommuniserer på engelsk. Dette er spesielt viktig på steder hvor turister ankommer Norge, grenser, flyplasser etc.. Den uensartede og mange ganger mangelfulle serviceskiltingen også langs hovedfartsårene, må det gjøres noe med. Dette oppleves som en vesentlig produktsvakhet blant de reisende, samtidig som de skaper trafikkfarlige situasjoner. Statens vegvesen sin mal for serviceskilting må endres slik at den blir til gavn for reiselivsnæringen. Det må bli like regler for hele fylket når det gjelder skilting.

9 Oppland Arbeiderparti skal bidra til at kommunikasjonen til og fra Oppland skal oppleves som trygg, komfortabel, forutsigbar og hurtig. Oppland Arbeiderparti vil: At destinasjoner i Oppland gradvis får bedre og sikrere veier Styrke tilbudet for transport innad i fylket for buss og jernbane Satse på innkommende chartertrafikk til OSL og Leirin Jobbe for lavere avgifter på leie av bobiler Bidra til bedre serviceskilting i fylket Legge til rette for og støtte næringsutviklingen langs De Nasjonale Turistveier At Valdresflya/riksveg 51 blir vinterbrøytet 7. Tilgjengelighet / universell utforming Målgrupper som har ulike behov for tilrettelegging blir større og større, og OAP bør ha en overordnet målsetting om at vårt reiselivsprodukt skal være tilgjengelig for flest mulig. Vi tror at reiselivet i Oppland kan nå nye marked nasjonalt og internasjonalt med en mer bevisst satsing på universell utforming. Samfunnet står overfor flere utfordringer i tiden som kommer, blant annet knyttet til befolkningssammensetningen. Vi blir flere eldre, flere med livsstilssykdommer, og færre yrkesaktive. Vi vet at antall eldre vil øke med årene og i 2050 vil antall personer over 65 år dobles. Det betyr en ny kundegruppe som vil ha helt andre behov for tilrettelegging enn det tradisjonelle reiselivet kan tilby i dag. Helseturismesegmentet er også sterkt økende. Det er stadig større fokus på folkehelse, blant både unge og eldre, og vi vet dette er en målgruppe med et stort potensiale. Valdres og Beitostølen er områder i vårt fylke som har hatt en bevisst og god satsing her. Vårt fylke har da også gode tradisjoner og forutsetninger for å lykkes; Våre naturopplevelser og aktivitetstilbud vil være gode tilbud til denne målgruppen, men det krever en bedre tilrettelegging. Ofte kan det skje parallelt med øvrig utvikling; Sykkel- /turstier kan tilrettelegges slik at også personer med ulike bevegelseshemminger kan bruke dem. Skilting av løypene bør hensynta de med synsforstyrrelser (f.eks. større tekst). Er disse momentene med allerede fra planleggingsstadiet vil ikke dette medføre merkostnader. Mye av dette handler om en bevisstgjøring og det er derfor viktig med holdningsskapende arbeid. Her må rådgivende kompetanse benyttes for å vise reiselivsbedriftene hvordan man med enkle midler kan bedre tilgjengeligheten. Utfordringen i dag er at reiselivsnæringen gjennom flere år stort sett har blitt møtt med pålegg om utbedringer på det fysiske produktet (f.eks. overnattings-/serveringsstedene) uten at det ses i sammenheng med den totale reiselivsopplevelsen.

10 Det hjelper lite om hotellet har nok handikap-rom og er tilrettelagt for blinde/hørselshemmede, om ikke selve kjerneproduktet natur-/kulturopplevelse er tilrettelagt på samme måte. Næringen må derfor bli møtt med positive støttetiltak fremfor kun påbud, slik at man stimuleres til å se mulighetene og ikke begrensningene. Samarbeid mellom reiselivsnæring, virkemiddelapparat og de ulike interesseorganisasjonene (Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund m.fl.) er viktig for å lykkes. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at reiselivsproduktene i Oppland blir mer tilgjengelig for flest mulig, med fokus på holdningsskapende arbeid og gode støtteordninger for reiselivsbedriftene. Oppland Arbeiderparti vil: At det skal etableres tilskudds- og/eller låneordninger for bedrifter som ønsker å tilrettelegge for å imøtekomme dagens og morgendagens krav til universell utforming Fokus på universell utforming både på bedrifts- og destinasjonsnivå (inkl. utendørs natur- og aktivitetsopplevelser) Bidra til å etablere et Forum for Universell Utforming i reiselivet Bidra til holdningsskapende arbeid og aktiv rådgivning til bedrifter/destinasjoner 8. Markedsføring av reiselivet og opplevelsesnæringen i Oppland Oppland har for inntil få år siden vært landets ledende reiselivsfylke. Grunnet endring i markedet og tapte markedsandeler, spesielt i utlandet, er Oppland nå på andreplass. For å snu denne trenden er det behov for en større og mer samordnet markeds- og salgsinnsats på prioriterte utenlandske markeder, og som kan bidra til økt verdiskapning. Reiselivsnæringens markedsapparat framstår som veldig fragmentert i forhold til det å skulle ivareta internasjonal profilering av vårt reiselivsprodukt i Oppland. Dette arbeidet burde koordineres gjennom ett organ, uten at det nødvendigvis må etableres en ny organisasjon. OAP mener at denne oppgaven skal ivaretas av Oppland fylkeskommune, under paraplyen FJELL-NORGE i nært samarbeid med næringens aktører og de regionale selskapene som er etablert. OAP støtter også fylkeskommunens initiativ for å få etablert et landsdelsselskap for Innlandet/Østlandet. Større og mer slagkraftige enheter og samordning av markedsføringsressurser er helt avgjørende for å kunne møte en stadig tøffere konkurransesituasjon. OAP mener at FJELL-NORGE skal være Innlandets og derved Opplands overordnede merkevare. Dette skal underbygge allerede etablerte merkevarenavn på destinasjons- og bedriftsnivå. Samspill mellom disse er helt avgjørende. Merkevarebygging handler om at vårt område må bli mer synlig, og få en langt mer

11 helhetlig og entydig identitet. Samtidig skal aktørene være sikre og tydelige i sin bruk av begrepet i egen markedskommunikasjon. Landsdelsselskapet er helt avhengig av å kunne jobbe tett sammen med fungerende regionale selskap / destinasjonsselskap. Oppland består i dag av 6 reiselivsregioner; Lillehammer / Gudbrandsdalen Hadeland Gjøvik/Land/Toten Valdres Nasjonalparkriket Jotunheimen Reiseliv OAP støtter fylkeskommunens ambisjon om å opprette et markedsråd der representanter fra reiselivsnæringen i alle regioner i fylket er med. Markedsrådets oppgave vil være å definere profileringen av FJELL-NORGE. Arrangement og attraksjoner som bidrag til markedsføring og merkevarebygging. Arrangement av en viss størrelse bidrar til store ringvirkninger, ikke bare innenfor reiselivsnæringen. Attraksjoner som for eksempel Hadeland Glassverk kan på mange måter være en motor i lokal/regional næringsutvikling. De kan også i mange tilfeller bidra til å forsterke merkevaren og gi stor markedsføringseffekt (presse, tv/radio, sosiale medier). Arrangement er i mange sammenheng også trafikkdrivere til å fylle lavsesong, og slik sett viktig i forhold til utvikling av helårsturisme. OAP bør derfor støtte opp om en satsing på arrangement/festivaler som bidrar til store ringvirkninger og økt lønnsomhet i næringen. Fokus bør både være å videreutvikle eksisterende arrangement samt utvikle nye som kan bidra til sesongforlengelse. Det bør bygges et støtteapparat (samarbeid mellom ulike arrangører) så også små, men gode arrangement evner å utvikle seg til å bli lønnsomme. Vår tradisjon som arrangører for store idrettskultur-arrangement er en meget god plattform å bygge videre på. Gjennom en koordinert og større satsing på arrangement bidrar vi til å sette vårt fylke på kartet, nasjonalt og internasjonalt, samt sørger for en motor i regional næringsutvikling. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at fylkets reiseliv vinner tilbake tapte markedsandeler, og tar tilbake posisjonen som Norges ledende reiselivsfylke. Dette skal oppnås ved forsterket og samordnet markedssatsing mot utlandet. Oppland Arbeiderparti vil: At Oppland fylkeskommune/ landsdelsselskapet FJELL-NORGE får en koordinerende rolle i utviklingen og markedsføringen av hele Innlandets reiselivsnæring

12 Støtte opprettinga av et markedsråd der representanter fra reiselivsnæringen i alle regioner i fylket er med Satse på arrangement som motor for regional næringsutvikling 9. Virkemiddelapparat og organisering Innovasjon Norge Innovasjon Norges regionkontorer bør stå helt fritt m.h.t. disponering av midler. Virkemiddelbruken må tilpasses mulighetene og utfordringene i hver region. Selv om alle kommuner i Norge har reiseliv på sin prioriteringsliste over viktige næringer vil det være noen bedrifter, destinasjoner, regioner etc. som vil lykkes bedre enn andre. Det offentlige bør i sine prioriteringer i bruk av offentlige midler være tydelige på å allokere midler til de som har best forutsetninger for å lykkes. Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune er en viktig aktør ved at mange av rammebetingelsene som reiselivet må forholde seg til besluttes og utføres av fylkeskommunen. Både når det gjelder tiltak og økonomi. Videre har Oppland fylkeskommune betydelig reiselivskompetanse og er en motor i koordinering og utvikling av reiselivet i Oppland. I perioder har det, og det vil det sikkert også være i fremtiden, vært destinasjoner hvor gjennomføringsevnen til aktørene i reiselivsbransjen ikke har vært like god. Oppland fylkeskommune har ved flere anledninger tatt ansvar og vært limet mellom aktørene. Oppland fylkeskommune bruker og bevilger hvert år store summer til felles tiltak for reiselivsbransjen og evner å se overordnede tiltak. Kommunene Kommunene er viktige støttespillere for reiselivsbransjen. I de fleste kommuner i Oppland yter kommunene betydelige midler til ulike infrastrukturtiltak som løypekjøring, turistkontorer etc.. Kommunenes rolle i å binde sammen lokalt næringsliv, tilrettelegge for utvikling og nysatsing gjennom gode reguleringsplaner, rask behandlingstid, kompetente medarbeidere som forstår reiselivsbransjens behov etc., anses som gode forutsetninger for å oppnå vekst. Økonomiske rammebetingelser - Skatte- og avgiftspolitikken Et viktig enkelttiltak som ville løse mange bedrifters utfordringer over natten er avgiftssystemet på spise-her og ta-med-mat ; Det er i dag en urimelig avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom serveringsbedrifter som produserer mat for take-away og de som produserer for salg og konsum på bedriften. Førstnevnte gruppe er pålagt 14% merverdiavgift, mens den siste gruppen er pålagt 25%. Dette medfører en urimelig og uforståelig konkurransevridning. Serveringsnæringen sliter med svært små driftsmarginer og det ville vært et vesentlig bidrag til bedret lønnsomhet dersom avgiften ble satt til 14% for begge grupper serveringssteder. Det ville også rent ernæringsmessig vært et riktig signal å gi fra det offentlige.

13 Politisk virkemiddelapparat Nærings- og handelsdepartementet Statssekretær for reiselivet Reiseliv er utpekt som satsingsområde nasjonalt, regionalt og som oftest også lokalt. For å vise at det menes alvor med dette må næringen få en annen politisk status. For å samordne arbeidet med utviklingen av næringen burde det under Nærings- og handelsdepartementet etableres en egen statssekretærstilling med ansvar for reiselivet. Reiselivsbransjen er en hurtigvoksende bransje og en viktig bransje for distriktene i Norge. Det at reiselivsbransjen i dag faller innenfor mange departementers beslutningsområder kan medføre at bransjen ikke får den fokus og oppmerksomhet som reiselivsbransjen fortjener tatt i betraktning hvor mye bransjen bidrar til statskassen, til kvinnearbeidsplasser, til opprettholdelse av bosetting i distrikter osv.. Landbruks- og matdepartementet Mat og matkultur Oppland AP ønsker å fokusere på å fremme mat produsert i Oppland. Mat og matkvalitet får mer og mer fokus. Samtidig vil Oppland AP at vi i fremtiden hjelper regioner og bedrifter som har forutsetninger for å lykkes. Med andre ord må det stilles større krav til hvem som kan starte ulik matproduksjon. Krav til lønnsomhet i matprosjekter må i større grad en nå avgjøre tildelinger av prosjektmidler. Matkultur og lokal matproduksjon kan bli et konkurransefortrinn for Oppland og for Norge på sikt. Det må også gjennom Innovasjon Norge bli bedre koordinerte støtteordninger som er rettet mot reiselivet og matproduksjon. Innovasjon Norge burde i mangel på et reiselivsdepartement få i oppdrag å koordinere penger og innsats fra alle departementer som satser på matprosjekter. Med andre ord bør de offentlige støtteordningene kvalitetssikres slik at det er rimelig sikkerhet i at støtten også gir bedriftsøkonomisk gode resultater. Næringslovgivning Lover og regler må være gjennomgående like, langsiktige og dermed forutsigbare for reiselivsbransjens aktører i hele Norge. Dette gjelder f.eks. innenfor alkohollovgivning, lov om vakttjenester etc.. Mattilsynet må reverseres til å bli et rådgivende og kontrollerende organ, ikke bare kontrollerende. Sanering / omstilling Det offentlige må i fremtiden også være en aktør ved sanering av utdaterte reiselivsprodukter. Markedet for spesielt hoteller i fjellområdene har endret seg drastisk de siste 10 årene, nordmenn (og dansker) etterspør selvhushold/kjøper egen hytte/leilighet. De tradisjonelle høyfjellshotellferiene er på vei ut. Om hotellene skal overleve må det tenkes nytt og jobbes mer nisje-/temarettet. Alternativt bør det derfor bevilges midler til ombygging/omstrukturering til mer salgbare konsepter (f.eks. fra hotell til leilighetshotell ).

14 Fellesgoder Fellesgodefinansieringen må bli lovhjemlet og pliktig. En norsk variant av kurtax - avgiften (lovpålagt innbetaling til nødvendig infrastruktur og fellesgoder) må fordeles på de som har direkte og indirekte nytte av fellesgodet. Oppland Arbeiderparti skal bidra til at både det politiske og økonomiske virkemiddelapparatet i større grad enn i dag skal tilpasses de rammebetingelser reiselivsbransjen har. Oppland Arbeiderparti vil Ha en gjennomgang av de ulike organisatoriske nivåene og klargjøre tydeligere rollefordelingen mellom stat, fylke, kommune og bedrift Styrke reiselivsbransjen ved å etablere et koordinerende organ, som i første omgang kan være en statssekretær under NHD med ansvar for reiseliv Forenkle og rettferdiggjøre avgiftssystemet. F.eks. lik moms for all servering. Lik moms på 15,6% gir staten samme inntekter og bedrer lønnsomheten til bedriftene Forenkle og lage gjennomgående like retningslinjer for alle aktører i reiselivsbransjen i hele Norge Bygge opp et fond for sanering av kapasitet som ikke lenger tilfredsstiller dagens krav 10. Rammebetingelser Reiselivsnæringen er i en særstilling siden den er sektorovergripende og overrislingseffektene av bransjens innsats kommer mange næringer til gode. Det er vist til at reiselivsnæringen og reiselivsrelaterte spørsmål ofte blir behandlet i inntil ni ulike departementer. Her kan det være ulikt nivå på forståelsen av hva reiselivsbransjens utfordringer består i, og dermed bidra til ulik kvalitet på de rammebetingelser reiselivsnæringen må tilpasse seg. Skal reiselivsbransjen lykkes må rammebetingelsene være tydelige. Reiselivsbransjens manglende forutsigbarhet er et stort problem for drift og planlegging av reiselivsbedrifter. Reiselivsbedrifter sår gjerne ett til fem år før man ser resultater av innsatsen. Derfor bør tunge rammebetingelser ideelt sett ha en varighet langt utover politiske valgperioder. Oppsummert trenger reiselivsbransjen forutsigbarhet, forenkling og koordinering av lover, krav, rettigheter, avgifter, like momsregler, samme bruksregler for Nasjonalparker i Fjord Norge som Nasjonalparker i Oppland osv.. I tillegg til at reiselivet i hele Norge på denne måten likebehandles, så vil vi kanskje oppnå en bedret konkurransesituasjon overfor destinasjoner som Island, Sverige, Finland, Danmark, Irland og Canada som ofte er alternativer til en ferie i Norge. De såkalte fellesgoder (f.eks. turstier, sykkelstier og turskiløyper) er vesentlige elementer i Opplands reiselivsprodukt. Formidling av informasjon via alt fra de tradisjonelle turistinformasjonene til dagens bruk av nye medier, er også viktige

15 fellesgoder som krever en profesjonell håndtering og oppfølging. Det er av avgjørende betydning at disse utvikles og vedlikeholdes i samsvar med markedets forventninger. I dag er det for mange som har økonomiske og brukermessige interesser av at godene finnes, men som ikke bidrar til finansieringen. Dette gir gratispassasjerer og uforutsigbarhet m.h.t. godenes kvalitet og muligheter for utvikling. Det må etableres et system som sikrer forutsigbarhet m.h.t. hvem som skal betale og hva de skal betale for. OAP bør derfor støtte arbeidet med å få innført en kurtax-modell (lovpålagt innbetaling til nødvendig infrastruktur og fellesgoder ) i Norge. Dette vil bidra til å løse mange av disse (hvilke?) problemstillingene som her er gjennomgått. OAP mener at ansvaret for utvikling og vedlikehold av reiselivets fellesgoder skal ligge til kommunene og reiselivslagene/ destinasjonsselskapene. Det er imidlertid viktig med samhandling på tvers av kommune-/fylkesgrenser for å ivareta dette ansvaret på best mulig måte. Oppland Arbeiderparti skal bidra til å forbedre og tydeliggjøre rammebetingelsene for reiselivet i Oppland. Oppland Arbeiderparti vil Bidra til at reiselivet får større grad av forutsigbarhet Utarbeide lovverk som muliggjør en norsk variant av kurtax Prosjekter som får tildelt betydelige fylkeskommunale midler bør evalueres Konklusjonen forelegges fylkestinget som orienteringssak Ha en gjennomgang på politisk nivå av kriterier for tildeling av infrastrukturmidler

16 Bakgrunnsstoff Utdrag av En produksjonsteoretisk analyse Juli 2010 v/ Sondre Svalastog, Høyskolen i Lillehammer og Arnljot Strømme Svendsen, Norges Handelshøyskole i Bergen og Oppland Arbeiderpartis dialog med ekspertpanel Januar 2011 Utlendingers andel av totaltrafikken har vært i uavbrutt tilbakegang siden midten på 90- tallet. Fra å ha tangert ca. 40% av andel av overnattinger på 70-tallet er utlendingers andel av overnattinger i Norge nå nede i ca 25%. Norsk reiseliv har siden 1975 redusert sin markedsandel av den internasjonale reiselivsomsetningen fra 0,85% til under 0,50%. Dette er dramatisk for norsk reiseliv og rammer Oppland fylke hardt. Slike endringer og omfanget av dem kan kun inntreffe når helt grunnleggende forhold ikke er tilstede, eller svikter. Det er gjennom årene bygd ut en kapasitet som forutsetter mer enn et nasjonalt marked for å kunne drives økonomisk forsvarlig. Både for det nasjonale og det internasjonale markedet er konkurransen fra andre land dramatisk styrket de senere år. Dersom Norge skal gjenvinne konkurransekraft, så vil dette vanskelig kunne oppnås gjennom vesentlige prisreduksjoner. De færreste bedrifter har driftsmarginer som tilsier en slik vei å gå. Det faktum at for få bedrifter tjener nok penger til å kunne finansiere egen kompetanse- og produktutvikling, ønsket rekruttering av kompetent arbeidskraft, kostnader forbundet med profilering og produktmarkedsføring etc., er kjerneproblemet. Dette bidrar til at besøkende opplever et misforhold mellom opplevd kvalitet og pris. Reiselivsnæringen trenger et sterkt faglig og økonomisk bidrag fra offentlige samarbeidspartnere for å gjenvinne et bedriftsøkonomisk tifredsstillende grunnlag for en framtidig bærekraftig utvikling. Reiselivstrafikken i Oppland domineres av ferie- og fritidstrafikk; Det klart mest konkurranseutsatte markedssegmentet. Fylket har et par av landets største reiselivsdestinasjoner Lillehammer/Gausdal/Øyer og Beitostølen, er det ledende nasjonalparkfylket i landet, har stor (ledig) reiselivsmessig kapasitet, har mulige komparative fortrinn i samferdsel (Gardermoen, E6 og Dovrebanen), har en etablert høgskole med reiselivsutdanning (HiL) og et forskningsmiljø med reiselivskompetanse (Østlandsforskning). Alt dette må utnyttes på en langt mer koordinert og offensiv måte enn i dag. Fylkets reiselivsressurser må tas i bruk.

17 De 6 historiske store landene for Norge er fremdeles de viktigste: USA * 6% 3 % 6% 6% Nederland 0% 10% 7% 6% Danmark 10% 10% 10% 11% Storbritannia 33% 16% 13% 11% Sverige 30% 17% 17% 12% Tyskland 12% 19% 19% 15% *(det kan antas at USA er i en særstilling pga skjermet marked pga. besøksreiser til slekt og familie) De 6 store har fått kompaniskap med ytterligere 6 markeder av betydning som er Frankrike, Spania, Polen, Italia, Russland og Japan. Norge importerer mer enn tre ganger verdien av sin reiselivseksport. Å bli nettoeksportør for et høykostland som Norge vil i regelen være en formidabel faglig utfordring. Med andre ord vil dette utfordre nivået på den faglige kompetansen nasjonalt knyttet opp i mot Norges konkurransefortrinn i en global konkurransesituasjon. Det finnes flere faktorer som kan forandre utviklingen av norsk reiseliv. Det kommer blant annet på ressurser (natur, kultur etc.), arbeidskraft og kapital. Som igjen vil ha betydning for hvilke råvarer vi selger gjestene våre, hvordan vi foredler dette og setter produktene sammen. Norge og Oppland har råvarer av verdensklasse og kapital er i dag ikke begrensninger for Norge. Arbeidskraft og kunnskapsbærere er mangelvare. Norsk reiseliv vil derfor måtte løse utfordringer innenfor: Kunnskapsproduksjon (herunder også forskning). Et land som Norge vil ikke kunne bli konkurransedyktig med mindre Norge blir kunnskapsmessig ledende. Her kan Oppland ha et fortrinn ved å bygge videre på HiL, legge til rette for et tettere samarbeid mellom FOU-miljøene og ikke minst en tettere kobling mellom FOU og næring. Kombinere, eller koble kunnskapsproduksjon og utdanning mot komparative fortrinn som Norge og Oppland har Faglige utfordringer må matches av faglig relevant bemanning De fleste reiselivsstudier i Norge i dag er generelle og leder ikke frem i den globale kunnskapsfronten. Her bør det satses mer på å utvikle skreddersydde påbyggingsstudier med spesialisering innenfor de områder næringen møter de største utfordringene (f.eks. fleksible EVU-tilbud rettet mot spesielt små og mellomstore bedrifter). Nye fagområder må utvikles og forankres i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Norske og utenlandske reisende bruker 105,5 mrd på reiser i Norge (Kilde HSH ved Hilde C. Solheim som har fått dette fra SSB ) som fordeler seg på:

18 Overnattingstjenester 10,6% Servering 14,4% Passasjertransport 30,3% Reisebyrå / turoperatørtjenester 11,5% Museumstjenester og sportsaktiviteter 2,6% Handel av andre varer, tjenester, annen transport etc. 30,7% Av dette består ferie og fritid for ca 47%, yrkesreiser for ca 39% og kurs/konferanser for ca 14%. Delkonklusjon: Siden vi kjenner til at utlendingers andel av reiselivsomsetningen i Norge er sterkt avtagende kan det enkelt sies at det er nordmenn som fyller norske senger. Utfordringen for norsk reiseliv blir enorm når/dersom nordmenn velger utenlandske destinasjoner og vi ikke er flinke nok til å tiltrekke oss utenlandske reisende. Innovasjon av nye reiselivsprodukter har vært nesten fraværende. Muligens pga. manglende fokus på utdanningsenheter som gir grunnleggende og høyere kompetanse om reiselivsbransjen. Mindre enn 2% av alle innovasjonsprosjekter skaper 90% av verdiene. Uten 100 ideer kan heller ikke 2 ideer skapes og realiseres. Sosiale medier eksploderer. Norge og norsk reiseliv har mye å tjene på å satse stort på dette. Her viskes skille mellom arbeid og privatliv ut. Med andre ord privat adferd synes på jobb. Reiselivet må jobbe med å møte denne virkeligheten på en positiv måte. Bygge kompetanse slik at vi kan utnytte ny teknologi som grunnlag for innovative prosesser i bedriftene. De nye mediene åpner muligheter både i forhold til kompetansebygging hos de ansatte, innenfor salg/markedsføring (nå ut til nye markeder til en lavere pris), og ikke minst for produktutvikling (tettere og mer direkte kontakt med markedet). For å øke interessen for Norge må verdiskapningen bli større enn i dag. Det må bakes en større kake. Naturen må få mer innhold gjennom nye og lønnsomme produkter/reiseopplevelser. I dag har vi råvaren, men den kan nesten bare sees på, ikke brukes. Ca. halvparten av midlene fordeles på fylkes- og lokalnivå, men med svært ulik geografisk fordeling. Nordland får 94,5 mill og Østlandet mindre enn 20 mill.. Dessverre blir noen skadelidende siden reiselivsregioner ikke følger fylkesgrenser. Herunder Oppland fylke. Mange internasjonale farer truer fortsatt reiselivs-norge. Finanstrøbbel i flere land med påfølgende arbeidsledighet er en utfordring. Ferievalgene som treffes påvirkes av privatøkonomi, kapitalkrevende planer og ikke minst været. På den andre siden er IKKE valutakurser, aske, sykdomsutbrudd, uroligheter, fotball-vm og lignende faktorer i prosessen for ferievalg. Dette til motsetning til hva vi leser i avisen og hva bransjen snakker om for å unnskylde dårlige tall. Innsatsområder for reiselivspolitikken: Koordinere de mange små aktørene som tidvis er svake og få internasjonalt orienterte lokomotiver. Utbygge kompetanseplattformen for de som jobber med reiseliv i de ulike departement, fylkeskommuner og kommuner. Skap arenaer hvor mangfoldet av norske reiselivsbedrifter er delaktig.

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering Organisering Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge 70 organisering 8 Regjeringens mål er å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen.

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

IGW Berlin: Møteplass for nettverk og samarbeid mellom norske fjellkommuner og Bayern. Finn Børre Stokholm Landbruks- og matdepartementet

IGW Berlin: Møteplass for nettverk og samarbeid mellom norske fjellkommuner og Bayern. Finn Børre Stokholm Landbruks- og matdepartementet IGW Berlin: Møteplass for nettverk og samarbeid mellom norske fjellkommuner og Bayern Finn Børre Stokholm Landbruks- og matdepartementet Hvorfor Bayern? Ca. 12.7 mill innbyggere, eller ca. 15 % av Tysklands

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv Hilde Charlotte Solheim HSH Grunn til bekymring? HSH MEDLEMMER TURISTKONSUMET I NORGE HAR VÆRT OPPE I 108 MRD men vi har et stort underskudd på

Detaljer

Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012

Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012 Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012 05.06.2012 Grunn til bekymring? VIRKES HSH MEDLEMMER VIRKE NORGES RASKEST VOKSENDE HOVEDORGANISASJON

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Fjord Norge!! Det offisielle turistrådet og det internasjonale markedsføringsselskapet for reiselivsnæringen i de fire fylkene Rogaland,

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling.

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. VÅGÅ LOM SKJÅK SEL LESJA DOVRE Oppland fylkeskommune Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. Fjellregionen østlandsforskning Eastern Norway Research

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning Innledning Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway 8 innledning 1 1.1 Regjeringens visjoner og mål for reiselivspolitikken Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer