Her er noen av punktene i intensjonsavtalen som viser hvor sentralt innovasjon står i hele arbeidet med å bygge en ny kommune.

Transkript

1 Asker kommune 2. Kontaktperson: Geir Graff 3. E-post: 4. Telefon: Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Fordi Asker kommune jobber bredt, systematisk og langsiktig med å rotfeste en kultur for innovasjon som treffer innbyggerne våre gjennom målrettet organisasjons- og tjenesteutvikling. Fordi kommunens satsing på innovasjon er ikke et «stunt», eller en engangshendelse som kulminerte i en vedtatt innovasjonsstrategi. De ulike satsingsområdene i innovasjonsstrategien legger opp til å skape varige endringer, både for de som jobber med å levere kommunale tjenester, og for de som mottar tjenestene våre. Dette synliggjøres gjennom en rekke konkrete prosjekter og aktiviteter. Skal man skape en levedyktig innovasjonskultur, er det viktig å jobbe med både å strukturere innovasjonsarbeidet for å sette retning, samtidig som det åpnes opp for at det spirer og gror ute i virksomhetenes møte med innbyggerne. Askers første søknader til innovasjonsprisen synliggjorde satsingen på innovasjonssystem og struktur, gjennom innovasjonsstrategien, verktøy for prosjekt- og porteføljeoppfølging mm. Parallelt med dette arbeidet har det blitt gjennomført aktiviteter som har et tydelig fokus på menneskefaktoren i innovasjonsarbeid. Her finner vi programmet for endrings- og innovasjonsledelse som alle ledernivåer i kommunen har vært gjennom, sammen med flere innbyggernære prosjekter. Årets søknad er ment å gjenspeile noe av bredden i kommunens innovasjonssatsing. Prosjektene adresserer kjente samfunnsfloker og innovativ tjenesteutvikling tett på innbyggerne. Asker kommune står også midt oppe i forberedelsene til en av Norges største kommunesammenslåinger. Dette er en gigantisk endringsprosess der innovasjon står veldig sentralt. Fusjonsprosessen er organisert som et program etter beste-praksis-modellene for portefølje-, program- og prosjektstyring definert av «Nettverk for program- og porteføljestyring i offentlig sektor», en nasjonal delingsarena i regi av DIFI. Alle prosjektene i programmet vil følge anbefalingene fra Prosjektveiviseren og deler, gjennom nettverket, informasjon med øvrige programmer på tvers av forvaltningen. Det er en tydelig tverrpolitisk bestilling på at det skal satses strategisk på innovasjon også i «nye» Asker kommune. Dette kommer til uttrykk i intensjonsavtalen, som danner grunnlaget for fusjonsprosessen, men også i måten det hele er organisert. Her finner politikere og administrasjon sammen på nye måter i sitt felles oppdrag; å gjøre nye Asker kommune til et godt sted å bo, jobbe og leve. Her er noen av punktene i intensjonsavtalen som viser hvor sentralt innovasjon står i hele arbeidet med å bygge en ny kommune. Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne.

2 Ledere skal legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon. Den nye kommunen skal etablere en felles strategi for innovasjon. Den nye kommunen skal møte framtidens utfordringer på en offensiv måte med et tjenestetilbud hvor innovasjon står i sentrum. Innkjøpspolitikk skal også bidra til innovasjon, leverandørutvikling og nye produkter og tjenester. I forhold til regional arbeidsfordeling: «Kunnskaps- og innovasjonspolitikken, boligpolitikken, næringspolitikken, kulturpolitikken, arealpolitikken og samferdselspolitikken er eksempler på politikkområder som bør tilpasses ulike regioners forutsetninger.» 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: I arbeidet med innovasjonsstrategien ble Kunnskapssenteret etablert for å tilrettelegge for en systematisk og helhetlig realisering av strategien. Kunnskapssenteret er en møteplass og arena for kompetanseheving, kunnskapsdeling og samskaping. Her møtes alle ansatte på tvers av fag og ansvarsområder. De siste årene har det vært flere enn besøkende årlig på senteret. Samlokaliseringen med Næringsrådet og Vestregionen har resultert i en samarbeidsavtale. Formålet er å jobbe sammen for å styrke innovasjon, samt forsknings- og utviklingsarbeid i regionen og bidra til tettere samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv. Samarbeidet har gitt resultater i form av flere pilotprosjekter knyttet til sosialt entreprenørskap (Jodacare, Sesongfilm, Realfagssatsning i oppvekst m.fl.). Kunnskapssenteret har en aktiv koblingsrolle internt i organisasjonen for prosjekt- og tjenesteutvikling. Miljøet inkluderer organisasjonspsykolog/lederskoleansvarlig, FOU-enheten knyttet til Helse og Omsorg, veilederkorpset knyttet til Oppvekstsektor, og prosjektledere for kommunens strategiske innovasjons- og utviklingsprosjekter. Disse nyttiggjør seg av hverandres tverrfaglige kompetanse for å sikre mer helhetlige perspektiver på tjenesteutviklingen i kommunen. Koblingsrollen står også sentralt ut mot eksterne initiativ der ulike aktører kommer sammen rundt nye ideer til løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer. Et eksempel på sistnevnte er «NYBYprosjektet», der Asker kommune i samarbeid med flere andre kommuner og sosiale entreprenører har inngått et samarbeid om digital tjenesteinnovasjon. Vi er også casepartner i det KS-initierte FOUprosjektet «Modeller for samskaping og innovasjon» hvor vi har med oss Sisters in Business (en lokalt forankret sosial entreprenør). Det har vært satset aktivt på lederutvikling i Asker kommune. Alle kommunens 250 ledere har fra gjennomført et tverrfaglig lederutviklingsprogram med et praksisnært utgangspunkt for å støtte opp under realiseringen av innovasjonsstrategien. Programmet har gitt lederne en praktisk «verktøykasse» for å drive fornyings- og innovasjonsarbeid. Hver enkelt virksomhet jobbet fram innovasjonstiltak de forankret i egen organisasjon og jobber videre med. Punktene i "Innovasjonsplakaten" som oppsummerer innovasjonsstrategien har vært førende for innholdet i programmet. Våren 2017 gjennomføres også kurs og opplæring innen tjenestedesign og innovative anskaffelser for ledere, prosjektleder og ildsjeler i organisasjonen. Kunnskapssenteret støtter opp under organisasjonens behov med kurs og veiledning av prosjektledere og prosjekteiere. Videre er det etablert fora for porteføljestyring av kommunens

3 innovasjons- og utviklingsporteføljer. De tre prosjektene vi søker med i år inngår alle som prosjekter her. Asker kommune deltar i flere nettverk og partnerskap som setter innovasjon og samskaping på dagsordenen, vi er blant annet nettverksmedlem hos SoCentral. I tillegg har Asker kommune etablert et regionalt innovasjonsnettverk sammen med Drammen, Bærum og Oslo kommuner, Akershus, Buskerud og Vestfold fylkeskommuner, hvor målsettingen er å samle, dele og spre kunnskap og erfaring. Vi er samarbeidspartnere i «Fremtidens kommune Arendalskonferansen» og var med i planleggingen av SosEnt-konferansen Vi har ofte besøk fra andre kommuner som kommer for å høre om hvordan vi jobber med innovasjons- og samskapingsprosjekter. Innovasjonsstrategien understreker at innovasjon handler om gjennomføring. Det er derfor utviklet en «verktøykasse» for gjennomføringsmetodikk. Med en implementert portefølje, program- og prosjektstyringsmodell, sikrer vi at resultatene fra prosjekter blir fulgt opp slik at planlagte gevinster faktisk blir realisert. Utviklings- og innovasjonsprosjektene i den strategiske porteføljen inngår derfor som en strukturert del av vår systematiske satsning på innovasjon. Løsning 1: Fremtidsbygg Norges mest energieffektive svømmehall! 1. Beskriv løsningen med to setninger: Kombinasjonen av tekniske løsninger gjør Holmen svømmehall til Norges mest energieffektive svømmehall. Det er høy grad av innovasjon både i anskaffelsesprosessen og valg av tekniske løsninger, som er overførbare til andre bygg og setter ny standard for svømmehaller i Norge. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Da Landøya bad i Asker måtte rives som følge av bygging av nye Landøya skole, ble det satt i gang en mulighetsstudie for å erstatte svømmehallen med en ny svømmehall på Holmenskjæret i Asker. Asker kommune vedtok i 2011 at alle nye bygg som hovedprinsipp skal bygges som passivhus. Planleggingen av svømmehallen startet opp i 2012 og passivhus-standard for idrettsbygg ble lagt til grunn for prosjekteringen. Energibehovet i moderne svømmehaller er stort og systemene er mye mer komplekse enn i andre typer bygg, og potensialet for energi- og økonomiske besparelser i drift er betydelige. Det ble i tidlig fase gjennomført en vurdering av svømmehallens energibehov og mulighet for bruk av lokal fornybar energi. Kommunen var tydelig på ønsket om å vurdere solenergi, fordi man ønsket å bidra til erfaring med bruk av solenergi i bygg i Norge. Asker kommune ble partner i FutureBuilt-programmet i januar ( FutureBuilt er et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Holmen svømmehall ble tatt opp som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet i februar For å utfordre markedet til å finne de beste og mest fremtidsrettede løsningene, inngikk prosjektet i 2014 et samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Prosjektet har også inngått en OFUkontrakt om utvikling av et SD-anlegg (sentral driftsovervåkningsanlegg) som skal bidra til en mest mulig enkel og energieffektiv styring og drift av svømmehallen. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Energiløsninger: En kombinasjon av passive og aktive energitiltak er valgt for å oppnå den mest energieffektive svømmehallen. Utgangspunktet er en passivhus bygningskropp, for å redusere

4 varmetapet og energibehovet i svømmehallen. Kombinasjonen av ulike energitekniske løsninger minimerer behovet for kjøpt energi til varme og elektrisitet: Energibrønner og solfangere for termisk varme Gjenvinning av gråvann (tappevann) og ventilasjonsvarme Solceller for elektrisitetsproduksjon LED-belysning og dagslysstyring Vannbesparende dusjarmatur (sparedusjer) Ny energibesparende renseteknologi for bassengvannet (keramisk filter) Hev-senkebunn for å begrense varmetap fra basseng Overvåking og automatisering/styring av driften (SD-anlegg). De ulike energitekniske løsningene er hver for seg ikke nye, men kombinasjonen av og samspillet mellom dem er nytenkende og bidrar til å redusere behovet for kjøpt energi. Utover det å hente termisk energi fra 15 energibrønner, solvarme fra 1000 m2 solfangere under parkeringsplass og produsere elektrisitet fra 650 m2 solceller på taket av svømmehallen, fasade og sykkelskurene, er gjenbruk av varme fra gråvann og ventilasjon, sparedusjer og keramiske filter for vannrensing med på å redusere energibruken. Sistnevnte renseteknologi er relativ ny og lite utprøvd i Norge. Sammenliknet med et ordinært sandfilter bruker keramisk filter opptil 90 % mindre vann, opptil 50 % mindre kjemikalier og opptil 90 % reduksjon av energi til returspylevann, i følge leverandøren. Det blir også montert heve- og senkebunner i terapibasseng og i 3 banebredder på hovedbassenget, som skal heves til overflaten for å redusere avdamping av varme om kvelden/natten. SD-anlegget skal utvikles fra standard prosessgrensesnitt til et brukergrensesnitt som er bedre tilrettelagt for driftspersonalet. Vannforbruk og energibruk følges opp på en tryggere måte. I tillegg skal det monteres informasjonsskjermer ved inngangspartiet som til en hver tid viser produksjon og bruk av energi til besøkende i svømmehallen. Materialer og Grønn mobilitet: FutureBuilt-prosjektene har som mål å redusere klimagassutslipp med 50 % fra energi, materialbruk og transport i forhold til dagens praksis/forskriftsnivå. Det er i hovedsak benyttet lavkarbonbetong klasse B i bygget. Ut over dette er det ikke jobbet med reduksjon av utslipp fra materialbruk til bygget. Det er lav parkeringsdekning for bil, og godt tilrettelagt for sykkel og el-kjøretøy (ladeplass for el-sykler, el-biler og el-scooter). Klimagassutslipp: Det er beregnet klimagassutslipp fra energi, materialer og transport i forhold til et referansebygg (et idrettsbygg bygget etter dagens forskrifter). Foreløpige beregninger viser at klimagassutslipp fra energi har en reduksjon på ca. 55 %, materialer har en økning på ca. 32 % og transport får en reduksjon på ca. 35 %. Totalt er det beregnet ca. 31 % redusert klimagassutslipp fra bygget i forhold til referansebygg etter dagens forskrift/reisevaner. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? NTNU: Bjørn Aas ved senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU har bistått i prosjektet sammen med prosjekteringsgruppen, med unik kunnskap og kompetanse for energitekniske løsninger. Bjørn Aas, samt studenter fra SIAT har også deltatt i OFU samarbeidet med formål om å utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor planlegging, bygging og forvaltning av idrettsanlegg. OFU-kontrakt (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt): Asker kommune har inngått en OFUkontrakt med Guard Automation AS og NTNU. OFU er en tilskuddsordning fra Innovasjon Norge som skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess.

5 Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift (Guard Automation AS) som er den som søker om tilskudd, og en kundebedrift (Asker kommune). Guard Automation AS er en totalleverandør av automasjonssystemer med kontor i Sandefjord. Gjennom OFU-kontrakten er målet at Holmen svømmehall skal få et SD-anlegg med overvåkning og automatisering som muliggjør så enkel, forståelig og energieffektiv drift av svømmehallen som mulig. Vannsystemet og energiløsningene i Holmen svømmehall er svært komplekse. Å presentere nødvendig informasjon på en enkel måte er helt nødvendig. Nøkkeltall for energiproduksjonen/energireduksjonen i svømmehallen skal presenteres på en tavle i foajeen for å spre informasjonen til publikum. Guard Automation AS arbeider med hvordan dette kan presenteres på en måte som er interessant og spennende for publikum, og som vil øke energi- og miljøbevisstheten i befolkningen. NHOs leverandørutviklingsprogram: Det ble gjennomført en dialogkonferanse i mai Hensikten med dialogkonferansen var å komme i dialog med potensielle leverandører i forkant av utlysning av konkurransen for å få innblikk i hvilke miljøvennlige, fremtidsrettede løsninger innen materialvalg, ulike energiløsninger, bassengløsninger og renseteknologi. Dette medførte at man gikk fra tradisjonelt betong- og flislagt basseng til stålbasseng med PVC, og fra sandfilter til keramisk filter og fasadekledning med trespiler. FutureBuilt: Som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet må prosjektet oppfylle definerte miljø- /kvalitetskriterier, og rapportere klimagassregnskap som prosjektert, som bygget og etter 2 års drift. Det er laget et kvalitetsprogram, og det har vært gjennomført workshops på mobilitet. Visning og profilering er en del av kravene for å være et forbildeprosjekt i programmet. Det har vært gjennomført en åpen byggeplassbefaring, og det planlegges ny befaring ifm. FutureBuilt årskonferanse i juni Ulike brukergrupper: Asker idrettsråd, svømmeklubbene etc. har deltatt i brukerråd og vært involvert i utformingen av svømmehallen. De viktigste brukerne av svømmehallen har også vært involvert i mobilitetsarbeidet for å få flere til å sykle, gå og reise kollektivt til svømmehallen. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Planleggingen av Holmen svømmehall startet opp i 2012 og skal stå ferdig i april Prosjektets faser: Mulighetsstudie: 2012 Prosjektering: Byggestart: august 2015 Ferdigstillelse: april 2017 Åpent for publikum: juni Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Både NHOs leverandørutviklingsprogram og OFU-kontrakten har gitt kommunen kunnskap om nye prosesser rundt anskaffelse og prosjektering som har bidratt til mer innovative løsninger. Disse erfaringene kan andre dra nytte av. Forbildeprosjektene i FutureBuilt er fullskala lærings- og innovasjonsarenaer. Forbildeprosjektene løser ikke klimautfordringen alene, men gjennom prosjektene går Asker kommune foran og viser at det er mulig å bygge klimavennlig, og er en læringsarena for bransjen. Målet er at vi skal utnytte den kompetansen vi får gjennom forbildeprosjektene inn i vårt daglige virke.

6 Holmen svømmehall også har mottatt til sammen 52 MNOK gjennom ulike tilskuddsordninger, som utgjør ca. 20 % av totalkostnaden: Tilskudd fra Enova: Energieffektive nybygg (10 MNOK) Innovasjon Norge: OFU-kontrakt (1 MNOK) Kulturdepartementet: Programsatsingsmidler (5 MNOK) Norsk tipping: Spillemidler: (36 MNOK) Som en klimavennlig investering kvalifiserer også Holmen svømmehall til Kommunalbankens «Grønne lån», som er 10 basispunkter rimeligere enn ordinære utlånsrenter, og dette utgjør en årlig besparelse på rentekostnader på ca kroner Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Holmen svømmehall er i ferd med å sette en ny standard for svømmehaller i Norge. Prosjektet er presentert i mange ulike fora, og det har vært stor interesse for prosjektet i media. Under er et utvalg av presentasjoner og byggeplassbefaringer som er gjennomført, samt lenker til nyhetsartikler på nett: Presentasjoner/foredrag: Ishallseminar på Ullevål stadion, OL Oslo 2022 (2014) Badeteknisk (2014, 2015 og 2016) Akershus fylkeskommune, Fredrikstad (2016) NHO dialogkonferanse Trondheim (2016) Akershus fylkeskommune (2.mars 2017) Regionsamling Ålesund (7.mars 2017) Innovasjonskonferansen Gardemoen (28.mars 2017) + flere mindre presentasjoner Besøk på byggeplass: Akershus fylkeskommune Vestby Kommune Oslo Kommune Askim Kommune Statsbygg Åpne befaringer: FutureBuilt byggeplassbefaring oktober 2016 FutureBuilt årskonferanse, rullende seminar 9.juni 2017 (under planlegging) Lenker til nyhetsartikler på nett: NAL: FutureBuilt: VVS aktuelt: Itromsø (betalingsmur): Norges-mest-energisparende-sv%C3%B8mmehall ece

7 Teknisk ukeblad: Enova: Gode idrettsanlegg: 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Annen virksomhet: FutureBuilt. Brukere/Innbyggere; Asker idrettsråd, svømmeklubbene 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Asker kommunes innovasjonsstrategi peker på viktigheten av å nærme seg samfunnsfloker på kloke måter. Miljøutfordringene har globalt fokus, og FutureBuilts forbildeprosjekter er en praktisk tilnærming til området som viser konkrete tiltak som har effekt. Asker kommunes policy definerer at vi skal være en foregangskommune innen klima og energi. Energi- og klimaplanen har klare mål for reduksjon av energi og klimagassutslipp fra egen virksomhet og fra askersamfunnet for øvrig. Vi er partner i FutureBuilt-programmet, et tiårig program som har som mål å fremme forbildeprosjekter med minimum 50 % redusert klimagassutslipp fra energi, materialer og transport. Asker kommune har flere FutureBuilt-prosjekter, men Holmen svømmehall ble valgt ut fordi det også er et godt eksempel på en innovativ anskaffelse. Dialogkonferansen og andre aktiviteter i anskaffelsesløpet har i stor grad utfordret leverandørmarkedet og fått fram både helt nye løsninger, men også kombinasjoner av løsninger som er enten helt nye eller nye i Norge, og som nå setter referansestandard for svømmehaller som formålsbygg. Kommunedelplan for Holmen-Slependen gir føringer for utviklingen av Holmen svømmehall (Pdekning, orientering av bygget, arkitektur, rekreasjonsområde mm.) Et interessant grep som ble gjort, er at friluftsarealet som svømmehallen legger beslag på på Holmenskjæret er erstattet av ett mål grøntareal på taket av svømmehallen som publikum kan benytte. Kommunedelplanen legger også til grunn en restriktiv parkeringsnorm som bygger opp under den nasjonale målsettingen om at trafikkveksten i storbyområder skal tas av de miljøvennlige transportformene. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? OFU-kontrakt: Kostnader knyttet til automasjonsbiten (SD-anlegget) ble dyrere enn antatt. Kostnadsoverslaget utarbeidet i forbindelse med søknaden til Innovasjon Norge (IN) var på ca MNOK som

8 byggherren skulle betale. Antatt støtte fra IN ble vurdert til ca. 3. MNOK. Prognosen i dag viser en kostnad på ca. 13. MNOK. Støtten fra IN er på 1 MNOK. FutureBuilt forbildeegenskaper: Energi: Svømmehaller er energikrevende anlegg, og Holmen svømmehall har derfor i hovedsak jobbet med forbildeegenskaper innen energi. På dette området er klimagassutslippene redusert med 55 % i forhold til referansenivået. Materialer: Det benyttet lavkarbonbetong klasse B, ut over dette er det ikke jobbet med reduksjon av utslipp fra materialbruk til bygget. Årsaken til dette er at prosjektet kom sent inn i FutureBuiltprogrammet og mye var allerede fastlagt. Det har vært utfordrende å finne et relevant referansebygg for svømmehallen. Det finnes ikke referansebygg for bygningstypen svømmehall i beregningsverktøyet ble benyttet (klimagassregnskap.no), det er derfor benyttet en standard idrettshall, som referansebygg svømmehall. Man må derfor utvise skjønn når man sammenligner referansebygg og prosjekt. Transport: Bygget er en pilot på grønn mobilitet og er tilrettelagt for syklister, gående og kollektivreisende, men det er krevende å endre folks reisevaner i praksis. Prosjektet jobber med mobilitetstiltak for å motivere brukere til å benytte klimavennlig transport til og fra svømmehallen. Tverrfaglig arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere ulike tiltak for å få flere besøkende til å velge bort bil. Arbeidsgruppen har involvert ulike brukergrupper i prosessen. Det gjenstår å se hvordan tiltakene fungerer i praksis. Løsning 2: Asker velferdslab 1. Beskriv løsningen med to setninger: Asker velferdslab er et innbyggerorientert tjenestekonsept der alle relevante tjenester i kommunen og eksterne samarbeidspartnere investerer, med mål om å øke levekårene og bedre livskvaliteten til den enkelte familie. Kommunens investering følges gjennom en ny form for rapportering med fokus på gevinstrealisering. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? I 2013 ble Asker kommune spurt om å være pilotkommune for å teste ut tjenestedesignmetodikk i utformingen av boligsosiale tjenester. Prosjekteier var DOGA og prosjektet ble finansiert av Husbanken. LiveWork Studio stod for leveransene rundt tjenestedesign. Hensikten med prosjektet var å skape ny retning innenfor boligsosiale tjenester og skape «Fremtidens boligkontor». Basert på kunnskapen man fikk fra dialog med innbyggerne og ansatte i innsiktsfasen av prosjektet, ble det tydelig at det opprinnelige omfanget for prosjektet var for snevert. Innbyggere med komplekse bo- og livssituasjoner uttrykte at de ofte ikke fikk dekket sine behov. Ansatte i kommunen uttrykte på sin side at de ikke opplevde å få utført sitt arbeid på en tilstrekkelig hensiktsmessig måte. Fremtidens tjeneste skal være innbyggerens tjeneste der hovedregelen er at «ingen beslutninger om meg skal tas uten meg». Med bakgrunn i dette ble det utviklet et helt nytt tjenestekonsept som utfordret den tradisjonelle «forvaltningstankegangen». Skal man oppnå varige resultater, må alle velferdspilarene; arbeid, helse, utdanning og bolig, arbeides med samtidig. Følgende hypotese ble utviklet: «Hva om kommunen tenker som en investor som investerer i mennesker, og ikke bare er en forvalter av saker».

9 Med utgangspunkt i denne «investeringstenkningen» utarbeidet man i prosjektets fase 1, modellen for tjenestekonseptet «Asker velferdslab». Konseptet tar utgangspunkt i følgende prinsipper: 1 Å ta risikoen med tidlig investering for å få samfunnsøkonomiske gevinster på lang sikt. 2 Å skape bedre opplevelser for innbyggerne. 3 Å planlegge langsiktige løp der kommunen koordinerer seg som én enhet. 4 Å se på innbyggerne som en «medinvestor», som bidrar aktivt til sin egen fremtid. Inspirert av investeringstenkningen ble det opprettet en ny virksomhet, kalt Brukertorget, høsten Målet er å sikre koordinering for innbyggere med sammensatte behov. Brukertorget er samlokalisert med NAV og leverer helhetlig koordinerte tjenester rundt økonomisk rådgivning og forvaltning, boligtildeling, boligsosialt arbeid og Husbankens virkemidler (bostøtte og startlån) sammen med vurdering og tildeling av Helse- og omsorgstjenester. Innbyggere med sammensatte behov blir kartlagt av Brukertorget flerfaglig i en og samme samtale, opplever å ha én saksbehandler og mottar samtidige tjenester. Bolighjelp, økonomi og helsevurdering i én virksomhet. Brukertorgets organisering og arbeidsmetoder er inspirert av og bygger på flere prinsipper fra tjenestekonseptet Asker velferdslab. Videreutvikling og utprøving av tjenestekonseptet Asker velferdslab Etter etableringen av Brukertorget og utarbeidelsen av modellen for velferdslaben ble det besluttet å videreutvikle og teste investor-tjenestekonseptet på utvalgte målgrupper. Pilotprosjektet gjennomføres 2016/2017. Målgruppene for piloten er: Levekårsutsatte barnefamilier. Utsatte unge mellom år. Barnefamilier med barn med funksjonsnedsettelser. Grunnen til at kommunen ønsket å videreutvikle tjenestekonseptet var at Asker velferdslab; snur ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats, samordner interne ressurser i kommunen samtidig som dette sees i sammenheng med ressurser hos innbyggeren, i deres nettverk, samt hos frivillighet, næringsliv og Askersamfunnet for øvrig, bidrar til å skape en bærekraftig kommuneøkonomi på sikt der ressursene kommunen rår over utnyttes mest mulig effektivt, og måler effekt for kommunen og for innbyggerne 3. Hva består løsningen av (hva er nytt) Beskrivelse av tjenestekonseptet Asker velferdslab Et bredt sammensatt investeringsteam, med et utvidet mandat og myndighet til å kunne fatte beslutninger, danner kjernen i Asker velferdslab. Investeringsteamet består av medarbeidere fra blant annet helsestasjonene, barnehagene, skolene, Barne- og familieenheten, Barnevernet, NAV, Brukertorget, Psykisk helse og rus, Arbeid fritid og avlastning og Samfunnsmedisin og integrering. Teamet er spesialtrente i investeringstankegangen og skal sammen med familiene/innbyggerne kartlegge behov, formulere mål og finne frem til treffsikre tiltak på kort og lang sikt. Målet er å skape langsiktige og bærekraftige livssituasjoner for innbyggere/familier. Det er også et mål at investeringsteamene skal bestå av representanter utenfor kommunen, som frivillighet, næringsliv, familiens nettverk osv., slik at familiens egne ressurser og ressurser i

10 Askersamfunnet ses i sammenheng med kommunens ressurser. Her står samskapingstenkningen sentralt. Det er flere veier inn til investeringsteamet, og alle tjenestene i kommunen er «døren inn» til velferdslaben. En av de sentrale virksomhetene i dette er arbeidet er Brukertorget. Som beskrevet over er Brukertorget inspirert av tjenestekonseptet Asker velferdslab. Dette gjelder spesielt myndiggjøring av medarbeidere. I praksis betyr dette at Brukertorget ikke lenger gjennomfører «vedtaksmøter» men at hver medarbeider har myndighet til å kunne fatte avgjørelser til det beste for innbyggeren. Målene med Asker velferdslab fase 2 er: For familien/innbyggere: Familien/innbyggeren som deltar i piloten opplever bedre levekår og økt livskvalitet. Familien/innbyggerne som deltar i piloten opplever god helhet og sammenheng. For kommunen: For innbyggerne/familiene som deltar i piloten har kommunen bedre ressursbruk. For innbyggerne/familiene i piloten har kommunen oppnådd økt kvalitet i tjenestene. Prosjektleveranser: Asker velferdslab har testet ut modellen på minst innbyggere/familier. Innbyggernes levekår og livskvalitet er målt før og etter investeringsteamet har jobbet. Involverte medarbeidere opplever at de kan gjøre tidlige investeringer til det beste for innbyggerne og at de har tilgang på nødvendige ressurser for å få dette til. Modeller for effektmåling er utviklet og modulen «Effektmåling fra saker til mennesker» er testet ut. Investeringstenkningen er videreutviklet i en kommunal kontekst. Løsninger og tiltak er skapt gjennom samarbeid med frivilligheten, næringsliv og Askersamfunnet. Konseptet Asker velferdslab er utviklet til en helhetlig tjenestemodell. Under følger link til en video utarbeidet av husbanken som beskriver Asker velferdslab. passord: bolig Hva er nytt? Her er en grovmasket oversikt over hva som skiller investeringstenkning fra mer tradisjonell forvaltningstenkning. Forvaltingstankegang <=> Investeringstankegang Kartlegging i siloer <=> 360o kartlegging, en bredere kartlegging av hele familiens situasjon. Én bruker og ofte ett problemområde i fokus. «Hva kan vi hjelpe deg med?» <=> Hele familien i fokus. Med stort fokus på deres ressurser. «Hva er viktig for dere?» Vedtaksmyndighet fortrinnsvis hos ledere/fagansvarlige. Saksbehandling skjer i etterkant av møter. <=> Myndiggjorte medarbeidere. Avgjørelser fattes i møtet med innbygger.

11 Vi jobber innenfor en silo etter et fagfelt og samhandler med hverandre. <=> Et bredere perspektiv der alle jobber mot felles mål. Ansvarsgrupper for én bruker. <=> Et bredt sammensatt investeringsteam for hele familien. Kortsiktig perspektiv <=> Langsiktighet Reparasjon <=> Forebygging og tidlig innsats gjennom at det settes inn ressurser nå for å oppnå gevinst på sikt. Måler tiltak <=> Måler effekt Måling og rapportering Som en del av Asker velferdslab fase 2 skal prosjektet utvikle en ny form for måling og rapportering; «en menneskelig rapport». Dette innebærer at kommunen skal måle effekt av de tjenestene som iverksettes og vise innbyggerens «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon. Dette gjøres gjennom måling av innbyggerens opplevde livskvalitet, deres levekår før og etter arbeidet i investeringsteamet. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Tjenestekonseptet Asker velferdslab er utviklet på bakgrunn av innsikter fra første fase av prosjektet. Innsiktene ble til gjennom intervjuer med brukere av kommunens boligsosiale tjenester. Innsiktene er blant annet: Jeg trenger at noen ser de lange linjene Hjelp til å forstå og navigere systemet Jeg trenger hjelp til å forbli i en stabil livssituasjon Samtidighet, ikke litt her og litt der Disse innsiktene, sammen med input fra investorfaget og erfaringer fra ansatte er hele fundamentet for tjenestekonseptet og viser at ideene bak tjenestekonseptet er tuftet på reell brukermedvirkning. Tjenestedesignmetodikk har vært avgjørende for utvikling av konseptet i fase én og videreutvikling i fase to. Asker velferdslab er et samarbeid mellom tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg i Asker kommune og er et av prosjektene i kommunens strategiske innovasjons- og utviklingsportefølje. Dette innebærer at resultater og erfaringer følges tett av både kommunens administrative og politiske ledelse. Prosjektet er organisert med prosjektstyre og prosjektgruppe. Alle virksomhetene i Helse og omsorg og i Oppvekst er involvert, både virksomhetsledere, mellomledere og fagpersoner. I praksis betyr dette at prosjektet er forankret i alle nivåer i organisasjonen. Eksterne partnere i arbeidet har som nevnt vært Husbanken, men også Barne-, ungdom- og mangfoldsdirektoratet og Fylkesmannen støtter prosjektet med prosjektmidler i fase 2. Selve investeringsmodellen er utviklet i samarbeid med LiveWork Studio og SoCentral. Førstnevnte er fortsatt involvert og støtter prosjektet med tjenestedesignmetodikk for å sikre en fortsatt innbyggersentrert modell. Det er også utviklet støtteverktøy som benyttes i arbeidet med de enkelte familiene. Eksempler er: Samtaleduk til bruk under kartleggingsmøtet med familiene

12 Informasjonshefte for innbyggere Ta kontakt om noe av dette ønskes tilsendt. Det er i tillegg inngått avtale om konsulentbistand fra PwC for å videreutvikle tjenestekonseptet fra fase 1 sammen med Asker kommune gjennom pilotering i fase 2. I dette arbeidet har PwC spesielt fokus på å bistå kommunen i arbeidet med effektmåling som innebærer å beregne effekt av arbeidet på kort og lang sikt blant annet på bakgrunn av modeller som Skandia-modellen. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Asker velferdslab er nå i fase 2 hvor tjenestekonseptet i 2016/2017 har vært testet ut i praksis og hvor målet er å utvikle konseptet til en enda mer helhetlig modell. Dette arbeidet ferdigstilles våren Asker kommune arbeider i disse dager med å få videreført prosjektet i en fase 3: Målet med fase 3 blir mest sannsynlig å videreutvikle modellen ytterligere med tanke på å samle erfaringer, samt identifisere kritiske suksessfaktorer for skalering internt og eksternt. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Som tidligere beskrevet piloterer Asker kommune Asker velferdslab høsten 2016/våren Erfaringer fra piloten skal oppsummeres våren Under følger en oppsummering av de erfaringene og opplevde verdiene Asker velferdslab har ført til så langt. Sitater Under følger utsagn fra innbyggere og ansatte som synliggjør opplevd verdi hos både innbyggere og ansatte. Sitatene er samlet inn i piloteringen av Asker velferdslab. Sitater fra innbyggere: «Dette oppleves som at 200 kg løftes fra mine skuldre». (Sitat fra far etter første møte med investeringsteamet) «For første gang kan jeg gå julen i møte uten økonomiske bekymringer». (Sitat fra innbygger etter investeringsteam) Sitater fra ansatte i kommunen: «Endelig er det min tur til å delta i investeringsteam» (Sitat fra medarbeider som skal delta i investeringsteam for første gang) «Jeg synes bruk av "duken" (et av verktøyene som benyttes i møte med innbygger) var utrolig bra og virkningsfullt. Ble tydelig for bruker og for de andre deltakerne på møtet» (Sitat fra ansatt som har deltatt på investeringsteam) Sitater fra aktører utenfor kommunen: «Vi skaper to mennesker som kan satse på livet» (sitat fra fastlege) «Møtet var utrolig bra og jeg har flere kandidater som ville hatt utbytte av dette» (Sitat fra ansatt på DPS). Sitatene viser at Asker velferdslab gir opplevd verdi for de som deltar. Under følger en oppsummering av de gevinster kommunen opplever så langt Det er effektivt at ansatte fra ulike fagmiljøer jobber sammen. Fagpersonene har felles kartlegging. Dette gir felles mål og felles plan for tiltak på kort og lang sikt. Deltakelse fra 2. linje i investeringstemaene for den enkelte familie er av avgjørende betydning for å nå

13 familiens mål og for å skape langsiktige helhetlige. Kommunen og 2. linjen (f eks spesialisthelsetjeneste, fastlege, NAV osv) er avhengig av hverandre for å nå målene for hver familie. Samhandling med frivillighet gir bedre løsninger. Videre er representanter fra blant annet ulike idrettsklubber og nærmiljøsentraler har deltatt i investeringsteam for den enkelte familie. Dette har skapt bedre løsninger for familien enn det kommunen har mulighet til alene. Det vil si ta frivilligheten har bidratt med tiltak som kommunen alene i ikke rår over. Disse tiltakene har vært supplement til kommunens tiltak, og avgjørende for å nå målene for familien. Det gir effekt at tiltak fra de ulike instansene sees i sammenheng og at det legges en felles plan, dette gir en koordinert samtidighet. Myndiggjorte medarbeidere er avgjørende for å kunne legge en langsiktig plan og avklare tiltak på kort og lang sikt. Dette er avgjørende for å kunne fatte beslutninger i møtet med innbygger eller kort tid i etterkant av møtet. Dette skaper smidighet og fremdrift. Erfaringen så langt er at myndiggjøring av medarbeidere ikke gir økte utgifter for kommunen. Å samle alle relevante fagmiljøer rundt én familie hvor alle møtes og legger en felles plan er tidseffektivt: Felles mål og tiltak er treffsikkert og effektivt. Dette gir effektiv saksbehandling fordi forhold avklares raskt. Innbyggerne får tiltakene til rett tid og deres egeninvesteringer sees i sammenheng med kommunens innsats. Effektmåling I fase 2 av Asker velferdslab legges det vekt på å utvikle en ny form for rapportering der innbyggernes «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon skal måles, altså en mer «menneskelig rapport». Denne effektmålingen gjøres gjennom: Selvrapportert opplevelse av livskvalitet, hos alle familiene som deltar før og etter at arbeidet er gjennomført. Familienes levekår måles før og etter ut fra utviklede indikatorer. Investeringsleder følger kommunens investering (ressursbruk) både investerte tiltak og ansattes tid. Dette gjøres på bakgrunn av at alle tiltak og ansattes tid er prissatt slik at kommunens samlede innvestering i den 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Internt i organisasjonen Asker velferdslab er godt kjent internt i Asker kommune gjennom et systematisk informasjons- og opplæringsarbeid. Totalt 75 ansatte er spesialtrent i investeringstenkningen og flere av disse har deltatt i investeringsteam. Eksterne presentasjoner I tillegg er Asker velferdslab presentert på flere konferanser, blant annet i regi av Husbanken og Bufdir. Samtidig har Asker, i fase 2 (2016/2017), fokusert på å samle erfaringer før vi går bredt ut og informerer. Nasjonalt læringsprosjekt I regi av Husbanken er Asker velferdslab et av fire nasjonale læringsprosjekter under den nasjonale strategien «Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ». Prosjektet skal bidra med mer kunnskap om tjenesteinnovasjon i en kommunal sammenheng. Gode resultater skal

14 gi grunnlag for formidling av læring om arbeidsmåter, metoder og modeller til øvrige kommuner, og gi grunnlag for utvikling av nasjonal policy som øker måloppnåelsen i helse - og velferdspolitikken på strategiens innsatsområder. En arbeidsgruppe bestående av 6 direktorater som står bak ovennevnte strategi, følger prosjektet og dets erfaringer. Følgeforskning Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har søkt Forskningsrådet om midler til følgeforskning av Asker velferdslab. Det foreligger enda ikke svar på søknaden. Dere kan finne mer info ved et nettsøk på "Asker velferdslab». Her er noen eksempler: %20foiler/Foiler%20Asker%20Velferslab.PDF 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Asker velferdslab er et nasjonalt læringsprosjekt under den nasjonale strategien «Bolig for velferd». De seks direktoratene som står bak strategien følger prosjektet tett. 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Asker velferdslab er et av kommunens strategiske innovasjons- og utviklingsprosjekter, og inngår som et ledd i kommunens arbeid med innbyggernær tjenesteinnovasjon. I Danmark snakkes det om veien fra «Kommune 1.0» til «Kommune 3.0». I Asker kommune snakker vi om veien fra det vi har valgt å kalle «Formynderkommunen» til «Samskapingskommunen». Dette handler om en utvikling som innehar både holdnings- og handlingsendringer hos kommunen som tjenesteleverandør, men også hos innbyggeren. Målet er å tilrettelegge for en tjenesteutvikling der kommunen og innbyggeren i større grad møtes «i øyehøyde». Formålet beskrives godt gjennom uttrykket litt lengre opp i prosjektbeskrivelsen; «ingen avgjørelser om meg skal tas uten meg». I dette konkrete prosjektet var det også viktig å prøve ut tjenestedesign som metode, for å se om dette kunne være en tilnærming som fungerte både for kommunens ansatte og de som mottar

15 tjenestene våre innbyggerne. Erfaringene så langt er såpass positive at kommunen i 2017 gjennomfører kurs i tjenestedesign på Kunnskapssenteret, slik at denne arbeidsformen kan spres videre til andre tjenesteområder og bli en godt integrert del av kommunens verktøykasse for tjenesteinnovasjon. Prosjektet er også viktig i arbeidet med å sikre en mer tjenesteovergripende, langsiktig bærekraftig kommuneøkonomi. Prosjektet har derfor siden oppstart hatt en tydelig plassert i kommunens handlingsprogram, og svarer ut tre av handlingsprogrammets gjennomgående strategier; forebygging og tidlig innsats, god helhet og sammenheng, og sist, men ikke minst, samskaping og medborgerskap. Politisk nivå holdes løpende orientert om framdriften i prosjektet, og følger resultatene med stor interesse. Under følger link til ordfører i Asker Lene Conradi sin presentasjon av Asker velferdslab på en konferanse i 2016: Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Vi har allerede gjort oss erfaringer med at det ligger et enda større potensial i å samarbeide med aktører utenfor Asker kommune, det vil si frivillighet, sosialt entreprenørskap, andre velferdsakteører osv. Dette vil kunne sikre at kommunens ressurser i enda større grad sees i sammenheng og utnyttes i samspill med et større ressurstilfang i Askersamfunnet. Dette vil utforskes mer i fase tre av prosjektet. Løsning 3: Løsningsjakten samskapende lokalsamfunnsutvikling 1. Beskriv løsningen med to setninger: Løsningsjakten alle med på utviklingen av Borgen som et aktivt, åpent og inkluderende lokalsamfunn! 783 personer i mer enn 50 ulike møtepunkter fant sammen mulige veier til utviklingen av et fremtidsrettet Borgen. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? En områderettet innsats med utvikling av Borgenområdet i Asker ble politisk besluttet i Bakgrunnen var innspill fra virksomhetsledere og innbyggere i området. På nettsiden finnes dokumenter som er utarbeidet av prosjektet. Det ble utarbeidet et kunnskapsgrunnlag, "Livet på Borgen", slik at flere aktører kunne jobbe utfra samme innsikt for å skape nye løsninger på kjente og sammensatte utfordringer. Kunnskapsgrunnlaget viste at det finnes grupper med levekårsutfordringer, mange barn som lever i husholdninger med lavinntekt og høyere andel befolkning med internasjonal bakgrunn i deler av området. Kunnskapsgrunnlaget viste også at det er gode offentlige tjenester, men potensiale for bedre samhandling mellom tjenestene. Det er mange lokale ressurser, sosiale fellesskap og engasjerte innbyggere, men liten kontakt og samhørighet på tvers i lokalsamfunnet. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget ble det besluttet å jobbe spesielt med mobilisering av ressurser gjennom å få innbyggere, lag og foreninger og lokalt næringsliv på banen og inn i samarbeid om utvikling av området en samskapende lokalsamfunnsutvikling.

16 Arbeidet henger sammen med- og er en pilot i Asker kommunes utvikling av samskaping og medborgerskap som metode for samfunnsutvikling (Handlingsprogram for Asker kommune s. 62). Samskaping er hovedmetodikken i Kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune, og Borgenområdet er en pilot i dette arbeidet. Løsningsjakten og Borgenprosjektet er en konkretisering av innovasjonsstrategien «Blikk for muligheter!» Løsningsjakten er også relevant for videre prosesser med utvikling av nærdemokratiske modeller og modeller for samskaping. Dette står svært sentralt i den samfunnsutviklingen som legges opp til i intensjonsavtalen for sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Løsningsjakten besto av mange metoder og arenaer for å mobilisere deltakere fra alle samfunnslag. Mer enn 50 møtepunkter ble gjennomført. Til sammen 783 deltakere kom med 458 innspill i prosessen. Metodikken er utviklet av Asker kommune, med unntak av barnetråkk og konferansen som Somalisk trossamfunn planla og gjennomførte. Asker kommune har med Løsningsjakten Utviklet og prøvd ut nye metoder for medvirkning og samskaping, Utviklet en ny måte å jobbe med områderettet innsats i samarbeid mellom kommune og sivilsamfunn (utenfor rammene av Husbankens områdeløft-program) Nådd flere enn man vanligvis når gjennom tradisjonelle medvirkningsmetoder som er brukt for å oppfylle plan og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Utviklet måter å jobbe tverrfaglig/ tverrsektorielt i egen organisasjon. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Sluttrapport for Borgenprosjektet viser organisering av hele prosjektet: genprosjektet 2016.pdf Løsningsjakten bestod av Erfaringskonferanse for ansatte (59 deltakere, samt rådmann med sin ledergruppe) 2 Nærmiljøkonferanser (139 og 100) Åpen nærmiljøsentral (4) Facebook (16 deltok i debattene vi initierte. 611 har klikket «liker» på siden) Gjestebud (148) Barnetråkk (42) Fokusgrupper: foreldrerollen og oppvekst, aktiv hele livet, idrett, kultur, friluftsliv, boligstruktur, sosiale aktiviteter (74) Samling med sonelederne/ virksomhetsledere (5) Konferanse arrangert av Somalisk trossamfunn (70) Veikartverksted (59) Ad Hoc utvalg med politikere (8) (Disse gjennomførte dialog med 7 ulike grupper, til sammen ca personer i tillegg) Møter med enkeltinnbyggere, henvendelser m.m. (14)

17 Vi har også fått noen av de «tause» stemmene med gjennom intervjuer gjennomført av helsesøster og prosjektleder for innvandrerkvinner i arbeid. (10) Basert på tall fra deler av løsningsjakten kan vi anslå at ca 25% av deltakerne var under 18 år, ca 25 % var befolkning med internasjonal bakgrunn, 48% var menn og 52% var kvinner. Metodikk Prosjektleder utviklet metodikk til løsningsjakten som ble bearbeidet i referansegruppen bestående av rådgivere i Strategi og samfunn, kommunikasjon og oppvekst. Gjennomføring av løsningsjakten involverte Ansatte i Asker kommune (rådmann, direktører, rådgivere, virksomhetsledere), kulturskolen og Borgen nærmiljøsentral, innbyggere som var vertskap for gjestebudene, lærere på Hagaløkka skole, daglig ansvarlig Borgen seniorsenter. De folkevalgte spilte en spesiell rolle gjennom Ad hoc utvalget og ved å delta som lytteposter i prosesser. Ansatte i Asker kommune som bor på Borgen ble bedt om å gi seg tilkjenne. De fikk spesiell informasjon om hva som skulle skje og oppfordring til å delta selv, og mobilisere naboer og nettverk lokalt. Prosjektutvikling i samarbeid med sivilsamfunnet Prosjektleder deltok forut for Løsningsjakten på møter med alle FAU ene, SU (barnehage), Borgen vel, Fellesrådet for sameiene i Askerlia, i oppstarten av Borgen nærmiljøsentral, og hos lokale lag og foreninger. Det ble lagt opp til en åpen prosess der innbyggere og lokalsamfunnet for øvrig kunne supplere det kommunen hadde planlagt flere metoder og arenaer kom til underveis. I sivilsamfunnet Parallelt organiserte flere aktører i lokalsamfunnet seg gjennom at FAU er begynte å samarbeide, nedsatte arbeidsgrupper som leverte innspill til politikere og administrasjon. Samarbeidene oppstod for å ivareta interesse for felles saker man var opptatt av. Andre Prosjektledere deltok i Husbankens kompetansenettverk for områdeløft i hele perioden og kunne sparre med prosjektledere og ansatte i områdeløft Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og andre relevante kommuner som Fredrikstad, og Sarpsborg. Prosjektleder deltok i masteremne i Bomiljø i partnerskap (samarbeid mellom Husbanken og Diakonhjemmet/ VID høyskole), og kunne benytte nettverket der til faglig sparring utvikling av tenkningen som ligger til grunn for Løsningsjakten, med særlig fokus på likeverdige muligheter for deltakelse. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Borgenprosjektet ble startet opp administrativt våren Prosjektets faser: 2014: Prosjektorganisering og arbeid med kunnskapsgrunnlag sammen med kartlegging av folkehelse i Asker kommune. Erfaringskonferanse for ansatte Møter med lokalsamfunnet

18 Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet 2015: Nærmiljøkonferanse Møter med lokalsamfunnet Analyse: Livet på Borgen Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet Ad hoc utvalg for Borgen 2016: Løsningsjakten Ad hoc utvalg for Borgen Utarbeidelse av temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen Planen ble sendt på høring og drøftet i alle politiske komitéer og råd. Politisk behandling Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet 2017: Overlevering til linjeorganisasjonen; overleveringsnotat og møter med tjenesteområdene Politiske saker om møteplasser og lokalsamfunnsutvalg Utarbeidelse av verktøy/arbeidsplattform Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet NIBR utarbeider rapport om sammenheng mellom boligtyper og befolkningssammensetning som kunnskapsgrunnlag for reguleringsplaner på Borgen Etter vedtak av planen er det utarbeidet en plan for implementering og et notat for overlevering av prosjektets arbeid og oppdrag til linjeorganisasjonen. Dette er en pilot ifht implementering av arbeidsmåter og tiltak knyttet til prosesser der mange aktører er involvert. Arbeidet utvikler slik videre organisasjonens rolle i samspill med sivilsamfunn, og i tjenesteutvikling som følger av samskapingsprosesser. Overleveringsnotatet danner grunnlag for tjenesteområdenes arbeid og tematiseres i lederdialoger, lederavtaler og i virksomhetsplanlegging. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Metodikk Løsningsjakten mobiliserte mange deltakere fra alle samfunnslag. Flere av metodene var designet for å skape nye løsninger, gi innspill og sette retning i arbeidet med temaplanen. Metodene er dokumentert i et notat om områderettet innsats i Asker kommune. Det vurderes å publisere metodikken som en digital håndbok. En positiv bieffekt av Løsningsjakten var at det oppstod lokale aktiviteter og avtale mellom aktører om å jobbe videre med realisering av tiltak prioritert i veikartverkstedet. Eksempler på dette er: sykkelverksted, oppganger som treffes, oppgangsansvarlig, nabofester og etablering av Arena Borgen (en forening som tilbyr aktiviteter lokalt til barn, ungdom og kvinner). Etter veikartverkstedet planlegges rydding av arealer som kan brukes til aktivitet, religionsdialog, arbeid med Tuftepark/aktivitetsløype, nettverk som «eldre for Borgen», språkkafé (allerede i gang), utvikling av nærsentrene, matfestival, og videreføring av lokale arrangementer.