Bare neseblod, doktor? Hereditær Hemorragisk Teleangiektasi - Oslers sykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bare neseblod, doktor? Hereditær Hemorragisk Teleangiektasi - Oslers sykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no"

Transkript

1 Bare neseblod, doktor? Hereditær Hemorragisk Teleangiektasi - Oslers sykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

2 November 2011 Utarbeidet av Senter for sjeldne diagnoser. Takk for faglige innspill fra brukere med Osler diagnose og OUS - Rikshospitalet. Kontaktpersoner ved de ulike avdelinger ved OUS - Rikshospitalet Ketil Heimdal, seksjonsoverlege, Avd. for medisinsk genetikk, leder av Osler-teamet Sinan A. Dheyauldeen, lege i spesialisering, ØNH-avd. Petter Giæver, overlege, Lungemedisinsk avd. Rune Andersen, overlege, Radiologisk avd. Morten Pettersen, overlege, Barneklinikken Tryggve Lundar, overlege, Nevrokirurgisk avdeling Gunvor A. Ruud, rådgiver, Senter for sjeldne diagnoser Utgiver: Senter for sjeldne diagnoser Ansvarlig redaktør: Bengt Frode Kase Grafisk utforming: Salikat Design Medisinske foto: Universitetets fotoog videotjeneste, Rikshospitalet HF Forsidefoto: Jo Michael

3 Innhold Neseblødning er vanligvis sett på som en banal lidelse. men kan være tegn på en alvorlig systemsykdom...5 Diagnostiske kriterier...6 Forekomst...6 Klinikk...6 Neseblødninger...6 Mage-/tarmblødninger...6 Sentralnervesystemet...7 Lunger...7 Hud...7 Genetikk...7 Utredning og behandling...9 Neseblødninger...9 Mage-/tarmkanalen...11 Sentralnervesystemet...12 Lunger...12 Hud og slimhinner...13 Ressurser...14 Litteratur...14 Nyttige adresser...14

4

5 Neseblødning er vanligvis sett på som en banal lidelse, men kan være tegn på en alvorlig systemsykdom Fra 1909 er tilstanden internasjonalt kjent som Hereditær Hemorrhagisk Teleangi ektasi (HHT) etter at teleangiektasiene ble beskrevet mikroskopisk. Sir William Osler beskrev i 1901 de karakteristiske utvidelsene av små blodkar; teleangiektasier, neseblødningene og arvegangen. I Norge brukes mest navnet Osler sykdom. Andre navn på sykdommen er Morbus Osler eller Osler-Rendu-Weber syndrom. HHT ble på tallet beskrevet både som en arvelig form for neseblødning; hereditær epistaxis, som en degenerativ lidelse i karsystemet, og som en form for hemofili. (AVM) i lungene, hjerneabscess og/eller tidlig «hjerneslag» hos en pasient eller i en familie bør utløse mistanke om HHT og føre til utredning 5 Neseblødninger er et alminnelig kjent problem for leger i allmennpraksis. Hyppige neseblødninger, karmisdannelser; (arteriovenøse malformasjoner - AVM) i lungene, hjerneabscess og/eller tidlig «hjerneslag» hos en pasient eller i en familie bør utløse mistanke om HHT og føre til utredning (klinisk undersøkelse, eventuelt supplerende under søkelser og familieundersøkelser). Hvis pasienter med HHT skal få nødvendig utredning og glede av moderne behandlingsprinsipper, bør spesialister i allmennmedisin henvise potensielle HHT-pasienter til grundig diagnostisk utredning. Komplikasjoner kan unngås ved bedre kjennskap til sykdommens klinikk og ved å tilby moderne behandling. Både håndtering av neseblødninger og andre kliniske manifestasjoner krever spesiell erfaring for å unngå uheldige og unødvendige komplikasjoner.

6 Diagnostiske kriterier Diagnosen baserer seg i dag på følgende kliniske kriterier anbefalt av The Scientific Advisory Board of the HHT Foundation International (The Curacao Criteria) (1): 1. Forekomst av HHT hos foreldre/søsken 2. Spontane og gjentatte neseblødninger 3. Forekomst av teleangiektasier i hud eller slimhinner 4. Teleangiektasier i indre organer, med eller uten blødning - gastro intestinale teleangiektasier eller arteriovenøse malforma sjoner (AVM) i lunge, lever eller i sentralnervesystemet (CNS). For å stille en sikker diagnose skal tre av kriteriene være oppfylt, og mulig eller mistenkt HHT krever at to kriterier er oppfylt. Forekomst Det er gjort en rekke studier som viser stor variasjon i forekomst. I Norge er det i 2011 registrert ca tilfeller, men en må anta at tilstanden er underdiagnostisert. Klinikk HHT har et aldersavhengig forløp. Symptomdebut kommer før 25 år for 75 % av pasientene og før 50 års alder for 90 %. Neseblødninger Neseblødninger forekommer hos ca. 90 % av pasientene, og nærmere 50 % av pasientene med HHT får sin første neseblødning før de er 10 år gamle. Gjennomsnittlig debutalder for neseblødning er 12 år. Neseblødninger kan forekomme sporadisk, mens andre kan ha invalidiserende daglige blødninger. Mage-/ tarmblødninger Mage-/tarmblødninger er hyppig og forekommer hos 30 % av pasientene etter 50 års alder. Små og vedvarende blødninger som gir jernmangelanemi er vanlige manifestasjoner, men akutte store blødninger kan også forekomme. Teleangiektasier på finger, lepper og tunge ved Osler sykdom 6

7 AVM i lever forekommer hos 1/3 av pasientene. De kan være asymptomatiske i flere år, og påvises enklest ved ultralydundersøkelse. Sentralnervesystemet Affeksjon av hjernen kan være første manifestasjon på HHT. Den kan ha en primær årsak (teleangiektasier, AVM, cavernøse angiomer, aneurismer) men kan også være sekundær (embolier som følge av AVM i lunge). AVM i hjernen forekommer hos 10% av pasientene med HHT. Nevroradiologisk utredning bør gjøres ved anamnestisk eller klinisk mistanke om affeksjon i sentralnervesystemet. Lunger Ca.1/4 av pasientene kan utvikle AVM i lungene. Hvis malformasjonene i karnøstene er mange nok, vil disse kunne gi åndenød (dyspnè), eller andre symptomer på lungeaffeksjon. Mulighetene for utvikling av kliniske symptomer som tyder på komplikasjoner i lungene, kan reduseres ved å iverksette tidlig behandling av asymptomatiske pasienter. AVM i lunger innebærer en reduksjon AVM i lunger innebærer en reduksjon i lungenes gassutveksling. De kan også være kilde til hjerneabscesser og/eller hjerneembolier 7 i lungenes gassutveksling. De kan også være årsak til at hjerneabscesser og/eller hjerneembolier oppstår, slik det er beskrevet i Tidsskrift for Den norske lægeforening (2). Derfor skal pasienter med påvist AVM i lungene henvises til bildediagnostikk med tanke på mekanisk lukking av AVM. Hud Teleangiektasier i huden er karakteristiske. De forekommer hyppigst i ansiktet, på hender og lepper. Hudblødninger er sjeldne, men kan misoppfattes som symptom på alvorlig blødersykdom. Slike forandringer kan vanligvis fjernes med laserbehandling. Genetikk HHT er en dominant arvelig sykdom med mutasjoner i endoglin-genet (ENG) på kromosom 9 (HHT1) eller «activin receptor-like» kinase-genet (ALK1) på kromosom 12 (HHT2). Barn, der en av foreldrene har HHT, har 50 % risiko for å bli syke. Grad av affeksjon er sterkt varierende, også innenfor samme familie. ENG og ALK1 koder for proteiner som finnes

8 i cellemembranen til endotelcellene (som kler innsiden av blodkarene). Proteinet er overflatereseptorer for gruppen av «transforming growth factor (TGF)» som er viktig for (ny) dannelse av blodkar. Dette er bekreftet i dyreforsøk hvor begge gener er funnet å være essensielle i nydannelsen av blodkar. Nye mutasjoner er sjeldne. De fleste pasientene har en forelder med sykdommen, men foreldrene kan ha vært affisert i så liten grad at tilstanden ikke har vært kjent før barna ble syke. Gentesting er innført som rutine i Norge, men har liten behandlingsmessig betydning. Man kan likevel ikke undervurdere betydningen for den enkelte av å få konstatert sin diagnose ved en gentest. 8

9 Utredning og behandling Senter for sjeldne diagnoser har tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenteransvar for personer med HHT. Personer med HHT som senteret har vært i kontakt med, beskriver vansker med å få tilfredsstillende diagnostisk utredning og behandling fordi tilstanden er lite kjent. Behovet for kvalitetssikring og tilfredsstillende rutiner i utredning og behandling er viktig for å kunne yte nødvendige helsetjenester. Det kreves nært samarbeid mellom flere medisinske spesialiteter og felles forståelse for nødvendigheten av en bred og systematisk utredning. Osler-teamet ved OUS - Rikshospitalet har utarbeidet prosedyrer for å kvalitetssikre utredning, diagnostisering og behandling av denne pasientgruppen. Neseblødninger Neseblødning er det symptomet som oftest medfører kontakt med helsetjenesten. Gjentatte neseblødninger bør føre til vurdering Osler-teamet ved OUS - Rikshospitalet har utarbeidet prosedyrer for å kvalitetssikre utredning, diagnostisering og behandling av denne pasientgruppen. 9 om pasienten kan ha HHT. Det er viktig å ta opp en god familieanamnese hos pasienter med gjentatte og hyppige neseblødninger. Forekomst av hyppige neseblødninger i familien, av teleangiektasier eller tendens til anemi, som ved skjulte og ved varende blødninger, bør gi mistanke om HHT, og medføre henvisning til videre utredning. Mange blør så mye at de trenger jerntil skudd. Vanlige symp tomer på jernmangel er tretthet og slapphet, men mange pasienter med HHT forteller om rastløse og urolige bein når jern lagrene er tomme. Ferritin og serumjern i tillegg til hemoglobin, gir gode mål for jernmangel. Det er oftest forholdsvis små karmalformasjoner som er årsaken til neseblødningene. Det foreligger ikke full enighet om hva som er anbefalt behandling

10 av neseblødninger ved HHT, men det er enighet om at brenning (kauterisering) kan gi skade av neseslimhinne, og fare for nye kar-misdannelser og blødninger. Den vanligste behandlingen er forskjellige typer laserbehandling. Hos pasienter med store Vanlige symptomer på jernmangel er tretthet og slapphet, men mange pasienter med HHT forteller om rast løse og urolige bein når jernlagrene er tomme. blødninger og behov for blodoverføringer kan det i enkelte tilfeller gjøres embolisering av blodkar i nesen. Hudtransplantasjon kan også vurderes. Personer som bruker antikoagulantia og acetylsalisylsyre, som har von Willebrands sykdom, koagulasjonsdefekter eller Angiografi av AV-fistel før behandling. De hvite karene er arterier. Det sorte karet er en utvidet vene som fører bort fra AV-fistelen. 10

11 kvalitative platedefekter har også stor blødningstendens. Differensialdiagnostikk må derfor være en del av utredningen. Mage-/tarmkanalen Blødninger fra teleangiektasier eller karmisdannelser i mage-tarm-kanalen kan gi alvorlig anemi med behov for gjen tatte blodtransfusjoner. Samtidig forekomst av neseblødninger, med eller uten positiv familie anamnese bør gi mistanke om HHT. De fleste pasientene kan behandles med jerntilførsel, (men gjentatte blodtransfusjoner kan være nødvendig i enkelte tilfeller). Lokalbehandling med koagulasjon av karmisdannelsene, for eksempel med argongass, kan gjøres gjennom et endoskop. Dette kan ha god effekt hos en del pasienter, men gjentatt behandling kan bli nødvendig, og noen av lesjonene kan ligge vanskelig tilgjengelig. Angiografi etter behandling med stålcoil. Legg merke til at venen ikke lenger fylles; AV-fistelen er 100% lukket. 11

12 AVM i lever kan gi symptomer på hjertesvikt og utvikling av porto-caval shunt. Leveraffeksjon er oftest asymptomatisk. Ultralydunder søkelse anbefales som screeningundersøkelse. Behandling av leverkomplikasjoner er omdiskutert, og ved de fleste inter nasjonale sentra med erfaring i behandling av pasienter med HHT gjøres i dag ikke embolisering av AVM i lever. Levertransplantasjon kan være aktuelt. Pasienter med HHT og AVM i lungene bør få forebyggende antibiotika Sentralnervesystemet (CNS) Ved mistanke om CNS-affeksjon bør pasientene gjennomgå full nevrologisk og nevroradiologisk utredning med henblikk på behandling av mulig AVM i hjerne eller ryggmarg. Ved infarkter, små forbigående embolier; TIA, eller abscess i hjernen bør utredningen fokusere på mulig AVM i lungene som primær årsak. Det er ikke avklart om pasienter med HHT skal tilbys rutineunder søkelser av CNS hvis det ikke er symptomer på cerebral affeksjon. Lunger Alle pasienter over 15 år med HHT skal henvises til nærmere undersøkelse av lungene for å påvise evt. AVM. Dette kan gjøres på ulike vis. Med CT av lungene vil man finne (nesten) alle AVM som er viktige å påvise. Denne undersøkelsen kan FOREBYGGENDE ANTIBIOTIKA 1 time før tannbehandling og kirurgiske inngrep Voksne Barn over 10 år Barn under 10 år VED PENICILLIN-ALLERGI Amoxillin 2 g Amoxillin 50 mg/kg, men max 1,5 g Voksne Erytromycin 1.5 g 1 time før behandling Barn over 10 år + Erytromycin 0,5 g 6 timer etter Barn under 10 år Erytromycin 30 mg/kg 1 time før behandling + Erytromycin 10 mg/kg 6 timer etter 12

13 gjøres uten kontrastmiddel, men med billedopptak av hele lungevolumet i ett kontinuerlig opptak. Slik CT undersøkelse kan gjøres ved alle norske sykehus. På OUS - Rikshospitalet vil man først gjøre ekkokardiografi eller en undersøkelse der pasienten puster 100% oksygen for å se etter tegn til AVM. Deretter gjøres CT dersom tegn til AVM er funnet. De som får påvist AVM i lungene skal henvises videre til lungeavdeling for lungefunksjonsundersøkelser og vurdering med tanke på lukking av AVM. Lukkingen gjøres med små stålspiraler eller lignende som blir ført inn med kateter via lungearteriene. Metoden krever erfaring og det er Radiologisk avdeling og Lungeavdelingen ved OUS - Rikshospitalet som har behandlet nesten alle landets pasienter med AVM i lungene de senere år. Ved påvist AVM i lungene bør pasienten kontrolleres klinisk og med CT hvert annet år. Etter at AVM er lukket kontrolleres resultatet som hovedregel med CT etter 3-6 måneder, ett år og deretter hvert annet år. Pasienter med HHT, men uten AVM, bør kontrolleres med CT av lungene hvert femte år. I familier der HHT er påvist bør man være på vakt og undersøke alle med mistenkt HHT for mulig AVM. Dette gjelder spesielt om noen i nær familie har fått påvist AVM. Under graviditet øker risikoen for å utvikle AVM samtidig som allerede etablerte AVM ofte øker i størrelse. Kvinner med HHT som planlegger graviditet bør derfor undersøkes med CT av lungene og evt. behandles på forhånd. Er man allerede gravid bør undersøkelsen utsettes til etter fødselen om ikke annet tilsier at behandling må startes raskt. Pasienter med HHT og AVM i lungene bør ved blodig tannbehandling og kirurgiske inngrep få forebyggende antibiotika for å redusere faren for hjerneabscess. Disse pasientene bør heller ikke drive med dykking da risikoen er økt for at gassbobler i blodet kan nå hjernen og gi akutt hjerneskade. Hud og slimhinner Karakteristiske teleangiektasier og karnøster ses ofte på slimhinner og hud. Blødninger fra disse er ikke så vanlig i munnen og på huden som fra nese slimhinnen. Pasienter kan imidlertid ha invalidiserende hudblødninger som kan mistolkes som en generell blødnings tendens. Det finns ingen generelle anbefalte behandlinger for de ulike hudproblemene HHT pasientene kan få, og de må derfor behandles individuelt. 13

14 Ressurser Osler-teamet, OUS - Rikshospitalet har som mål, i best mulig grad, å diagnostisere, behandle og forske på pasienter med Oslers sykdom. Teamet består av spesialister innen ni fagfelt, samt støtteapparat, som sammen skal kunne gi dette tilbudet. Teamet er det første av sitt slag i Norge, men tilsvarende finnes i flere andre land i verden. Vi utfører avansert behandling for de som har utviklet sykdom i lunger, mage-tarm eller i hodet. Mot neseblødningene bruker vi forskjellige teknikker (bl.a. lasere) i likhet med det internasjonale miljøet. For spørsmål om Osler sykdom, ta kontakt med Senter for sjeldne diagnoser, eller leger i Osler-teamet: Ketil Heimdal, Avd. for medisinsk genetikk eller Sinan A. Dheyauldeen, ØNH-avd. Senter for sjeldne diagnoser Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetanse senter som tilbyr informasjon, råd givning og kursvirksomhet om sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler. 14 Litteratur Shovlin CL et al. Diagnostic Criteria for Hereditary Hemorrhagic Teleangiectasia (Rendu-Osler-Weber Syndrom) Am J Med Genet 2000 Mar 6;91, (1):66-67 Horn MA, Hugaas KA, Salvesen R; Oslers sykdom - en risikofaktor for hjermeinfarkt. Tidsskrift for Den norske Lægeforening 2003; 123; Nyttige adresser Norsk pasientforening for Osler sykdom Dansk Patientforeningen for morbus Osler HHT Foundation International. Inc (amerikansk) Morbus Osler Selbsthilfe e.v. (tysk)

15

16 foto: Jo Michael Senter for sjeldne diagnoser Besøksadresse Forskningsveien 3B, OSLO Postadresse Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Senter for sjeldne diagnoser Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Telefon E-post Internett Et kort informasjonsskriv som dette blir nødvendigvis ganske generelt. Enkelte vil sikkert ha spesielle problemer eller spørsmål de ikke finner omtalt. Senter for sjeldne diagnoser kan kontaktes, slik at man kan få dekket sitt behov for informasjon. Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetanse senter, som tilbyr informasjon, rådgivning og kurs om sjeldne diagnoser. Senterets tjenester er rettet mot brukere, på rørende og fagpersoner som enten selv har eller ar bei der med sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler. Informasjon om andre sjeldne diagnoser kan man også få på eller Helsedirektoratets gratis servicetelefon:

«Bare» neseblødning, doktor?

«Bare» neseblødning, doktor? SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER «Bare» neseblødning, doktor? Hereditær Hemorragisk Teleangiektasi - Oslers sykdom Juni 2008 Utarbeidet av Senter for sjeldne diagnoser. Takk for

Detaljer

Kunnskapsoppsummering fra kurs om Oslers sykdom/hht oktober 2013

Kunnskapsoppsummering fra kurs om Oslers sykdom/hht oktober 2013 Kunnskapsoppsummering fra kurs om Oslers sykdom/hht oktober 2013 Senter for sjeldne diagnoser arrangerte et 2 dagers kurs for voksne med Oslers sykdom. Programmet besto av forelesninger og erfaringsutveksling

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Store variasjoner Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MUENKE SYNDROM Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som karakteriseres ved at noen av

Detaljer

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Store variasjoner Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no CROUZON SYNDROM Crouzon syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

von Willebrand sykdom

von Willebrand sykdom Strukturen i von Willebrand faktor von Willebrand sykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Fordi alvorlighetsgraden av von Willebrands sykdom er sterkt varierende, må dette informasjonsskrivet

Detaljer

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser. Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no METOPICASYNOSTOSE/ TRIGONOCEPHALI Metopicasynostose, også

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Gorlin syndrom - voksne

Gorlin syndrom - voksne Gorlin syndrom - voksne svikt i celledeling Stor variasjon i symptomer SENTER FOR sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no GORLIN SYNDROM - voksne Gorlin syndrom (GS), er en arvelig tilstand som skyldes

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Gorlin syndrom - barn

Gorlin syndrom - barn Gorlin syndrom - barn svikt i celledeling Stor variasjon i symptomer SENTER FOR sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no GORLIN SYNDROM - barn Gorlin syndrom (GS), er en arvelig tilstand som skyldes en

Detaljer

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no APERT SYNDROM Apert syndrom er en medfødt misdannelse som omfatter flere organer.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Systemisk mastocytose

Systemisk mastocytose Systemisk mastocytose Allergilignende reaksjoner Symptomer fra mange organer SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no SYSTEMISK MASTOCYTOSE Mastocytose er en sjelden tilstand med økt antall

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015 Velkommen Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015 KOAGULASJON OG HEMOFILI Kjell Sverre Galdal Overlege 2K Avdeling for blod- og kreftsykdommer Stavanger universitetssjukehus Hvorfor

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad Økt blødningstendens Medfødt arvelig blødersykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no HEMOFILI A og HEMOFILI B - alvorlig grad Hemofili

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Diettbehandling. Arvelig. stoffskiftesykdom. Propionsyreemi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Diettbehandling. Arvelig. stoffskiftesykdom. Propionsyreemi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Diettbehandling Arvelig stoffskiftesykdom Propionsyreemi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PROPIONSYREEMI Propionsyreemi er en arvelig stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). En enzymsvikt

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Erfaringsseminar 22. september 2015 Ingvild Strømsholm Rådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling PAKKEFORLØP Koordinering av pakkeforløp OUS

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Grunnkurs A 2015. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og Uptodate Hvorfor?

Grunnkurs A 2015. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og Uptodate Hvorfor? Grunnkurs A 2015 Oppslagsverkene BMJ Best Practice og Uptodate Hvorfor? BMJ Best Practice BMJ Best Practice Fra BMJ Evidence Centre Spesielt utviklet for primærhelsetjenesten Dekker over 4000 diagnoser

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer