Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen"

Transkript

1 Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmeldingen finnes også på under området Allmennmedisinsk forskningsenhet

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kort historikk... 3 Organisering... 4 Formål og satsingsområder... 5 Ansatte... 6 Finansiering... 7 Forskningsprosjekter... 8 Giardia-epidemien i Bergen... 8 Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie... 8 Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer... 9 Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel... 9 Legemiddelbruk og hoftebrudd Legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter i allmennpraksis Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Bedre helse for lesbiske kvinner Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Aktiv Rygg Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Publikasjoner Presentasjoner Verv og nettverk

3 Kort historikk Dette er første årsmelding fra Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Vi benytter anledningen til å gjengi i korthet historien som ledet frem til etableringen av forskningsenheten. Forskning er et avgjørende grunnlag for kunnskapsbasert praksis. Til tross for at fastlegene utgjør en grunnpillar i det norske helsevesenet, har forunderlig lite midler blitt satt av til forskning innen feltet. Det er nå politisk vilje til å gjøre noe med dette, og fire allmennmedisisnke forskningsenheter er opprettet for å styrke allmennmedisinsk forskning. Inntil allmennmedisinske forskningsenheter ble opprettet, skjedde all allmennmedisinsk forskning i regi av de fire medisinske fakultet ved universitetene, med finansiering via Kunnskapsdepartementet. Allmennmedisinsk forskning skal styrkes på lik linje med forskning i spesialisthelsetjenesten, der foretakene har som målsetting å bruke 3% av budsjettet til forskning. Foretakenes forskning finansieres via Helse- og omsorgsdepartementet, og opprustningen av allmennmedisinsk forskning skjer derfor parallelt ved bevilgning fra samme departement. I sitt strategidokument fra november 2006 skisserer HOD de mål og strategier departementet ønsker å fokusere på når det gjelder forskning de kommende fem årene. I et eget avsnitt (s 23-24) omtales de spesielle forskningsmessige utfordringene i allmennlegetjenesten. Her slås det fast at det er behov for oppbygging av forskningsmiljøer med bred metodisk kompetanse i tilknytning til det allmennmedisinske praksisfeltet. Pga fagets egenart understrekes betydningen av å ha forskjellige typer kunnskap og forståelser om helse og sykdom: forskning på et uselektert pasientgrunnlag i førstelinjetjenesten innebærer behov for en bred, samfunnsrelatert forståelse i tillegg til ren medisinsk klinisk forskning. Allmennmedisinsk forskning må bygges opp over noe tid gjennom en infrastruktur som fremmer samarbeid mellom akademi og relevante praksismiljø. Om bemanning og rekruttering, heter det at: Praksisnær forskning forutsetter rekruttering av leger med nær tilknytning til praksisfeltet, og som i kortere eller lengre perioder vil og kan avsette deler av sin arbeidstid til forskning. I tillegg er det behov for personell ved forskningsenhetene som har dr.grads- og/eller (tilsvarende) forskerkompetanse. I statsbudsjettet for 2005 beskriver Helse- og omsorgsdepartementet norsk allmennmedisin og behovet for å styrke allmennmedisinsk forskning. Norsk allmennmedisin har i et internasjonalt perspektiv høy faglig kvalitet, men virksomheten er i for stor grad erfaringsbasert og i for liten grad fundert på forskningsbasert kunnskap. I kap 728 heter det at allmennmedisinsk fagutvikling og forskning ligger langt etter medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette ble fulgt opp av sosialkomiteen i deres innstilling til budsjettet. Stortingets romertallsvedtak VII i forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling lyder slik: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin. Helse- og omsorgsdepartementet ga i mars 2005 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede " hvordan forskning og fagutvikling innen allmennmedisinen på allmennlegetjenestens egne premisser kan organiseres og finansieres". I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 (St.prp. nr. 66 ( )), ble det bevilget 3 mill. kroner til planlegging av forskningsenheter. Det ble beskrevet som viktig at styrkingen i første omgang 3

4 skjer gjennom oppbygging av en organisatorisk infrastruktur som har tilknytningsform og nært samarbeidsforhold til eksisterende forskningsmiljøer innen fagområdet, uten at enhetene tillegges undervisningsansvar. ( ) Departementet har drøftet direktoratets forslag med alle berørte aktører. Det er stor enighet om at de organisatoriske enhetene administrativt kan tilknyttes universitetene som eksternt finansierte oppdrag. Høsten 2006 ble det derfor opprettet fire forskningsenheter, knyttet til hvert av de fire medisinske fakultetene. Legeforeningen, via årets takstforhandlinger med staten og Kommunenes Sentralforbund, opprettet samtidig et Allmennmedisinsk forskningsfond der det i første omgang ble avsatt 2 mill. kroner. Disse midlene skal understøtte de nasjonale aspekter ved oppbyggingen av enheter for forskning i allmennmedisin. I Statsbudsjettet for 2007 ble det foreslått videreført 3 millioner kroner til planlegging for En styrkning av finansieringen med ytterligere 3 mill. kroner skjedde i forbindelse med at regjeringen la fram St.prp. nr. 15 ( ). Disse midlene ble likt fordelt mellom de fire allmennmedisinske forskningsenhetene. Legeforeningen har uttalt eksplisitt at økte ressurser avsatt i Allmennmedisinsk forskningsfond er betinget i en klar satsing fra staten på allmennmedisinsk forskning. På tross av svært forsiktige statlige bevilgninger for 2007, valgte legeforeningen å øke potten i Allmennmedisinsk forskningsfond til totalt 12 mill. i Allmennmedisinske forskere kan søke støtte fra fondet til prosjekter, primært på doktorgradsnivå, fom Fra Sosial- og helsedirektoratets innstilling om allmennmedisinskforskning heter det: Forskningsenhetene skal ( ) minimum være bemannet med 1 forskningsleder med veilederkompetanse, 2 forskere med veilederkompetanse, 1 administrativt ansatt, 1 ansatt for praktisk forskningsstøtte og 3 stipendiatårsverk. Dette ble anslått å koste omkring 10 mill kroner per forskningsenhet jevnt fordelt på lønns- og driftsmidler. Vi har altså et godt stykke igjen til minimumsmålsettingen for drift. Organisering Allmennmedisinske forskningsenheter skal organiseres som eksternt finansierte enheter knyttet til de fire medisinske fakultetene, fortrinnsvis samlokalisert med de eksisterende allmennmedisinske universitetsmiljøene. Unifob (Universitetsforskning i Bergen) er opprettet for å organisere eksternt finansierte prosjekter knyttet til Universitetet i Bergen. Unifob helse er en av fem avdelinger. Allmennmedisinsk forskningsenhet er organisert som en enhet i Unifob helse. Vi er samlokalisert med Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Dette gir gode muligheter for samarbeid. Oversikten over prosjekter (s. 8) synliggjør graden av samarbeid per i dag. 4

5 Formål og satsingsområder Formålet med Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen er å drive forskning som gjør en forskjell for klinisk allmennpraksis. For å få dette til må vi øke volumet av allmennmedisinsk forskning og samtidig øke kvaliteten på forskningen. Dette vil vi få til gjennom å rekruttere forskere. Det er et prekært behov for å rekruttere forskere med bakgrunn i allmennmedisin. Vi ønsker også å rekruttere forskere med annen fagbakgrunn fordi vi tror det er viktig å belyse allmennmedisinsk fagutøvelse i et bredt perspektiv. utvikle kompetanse innen forskerveiledning og annen forskerutdanning gi rom for fordypning i teoretiske og metodologiske problemstillinger som reiser spesielle utfordringer for allmennmedisinsk forskning og praksis Den mest sentrale strategien i 2007 har vært å rekruttere til forskningsutdanning. Det finnes altfor få forskningskompetente allmennmedisinere i Norge, og forskningsenheten vil bidra til en bedring av denne situasjonen. Forskningsenheten har tre forskningskompetente ansatte som gir veiledning (Rørtveit, Ruths og Malterud). Utover disse tre har vi først og fremst rekruttert allmennleger med forskningsprosjekter med klart doktorgradspotensial. For årene 2006 og 2007 fikk forskningsenheten midler til planlegging av drift. Forskning er imidlertid en prosess der planlegging, forberedelser, innsamling av data, analyser og skriving foregår parallelt i forskjellige prosjekter. De ansatte ved forskningsenheten har derfor videreført og startet nye forskningsprosjekter på tross av begrensede midler, fremfor langtrukken planlegging i påvente av bevilgning av midler til store prosjekter. Eksternt finansierte forskningsprosjekter utgjør en sentral ressurskilde, også på bemanningssiden, men innebærer at en betydelig del av de ansatte har tidsbegrenset tilsetting. En annen konsekvens av å satse på eksternfinansierte prosjekter er at det må avsettes tid og ressurser til å utarbeide prosjektsøknader. Imidlertid ønsker forskningsenheten i langt større grad å bygge opp solid kompetanse innenfor bestemte felt. Aktuelle satsingsområder er legemiddelbruk i allmennpraksis og folkehelseproblemer i allmennpraksis. Statlig finansiering av basisdrift over minimumsnivå er en forutsetning for å kunne bygge opp forskningsenheten med strategiske mål. Samtidig er det også i fremtiden ønskelig med ulike typer prosjekter når det gjelder både metode, innhold og omfang. Vi ønsker å rekruttere fra ulike nivåer i helsetjenesten, både studenter, allmennpraktikere som ønsker å gjøre avgrensede prosjekter, PhD-stipendiater og veiledningskompetente forskere. Vi vil bygge ut samarbeid og nettverk slik at tverrfaglig samarbeid blir en viktig arbeidsform ved forskningsenheten. Vi ønsker også å videreutvikle det tette samarbeidet med Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og de andre allmennmedisinske forskningsenhetene i landet. 5

6 Ansatte Ved inngangen av 2007 hadde Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen fem ansatte. Ved utgangen av samme år hadde vi ti ansatte. Disse er: Guri Rørtveit, 60 % stilling som forskningsleder. Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Permisjon fra stilling som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Sabine Ruths, 50 % stilling som forsker II. Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os. Permisjon fra stilling som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Kirsti Malterud, 20-60% stilling som forsker I. Professor dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Svein Kjosavik, 30% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Sandnes. Erik Werner, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Arendal. Leverte inn avhandling for dr.med.graden høsten 2007 Knut-Arne Wensaas, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Mari Bjørkman, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo. Liv Tveit Wahlseth, 40% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Kristiansand. Kjersti Ulriksen, 20% stilling som forsker III. Cand. polit. Merete Allertsen, 20 % stilling som konsulent. Sykepleier. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning 6

7 Finansiering Samlete inntekter for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2007 var Bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet: Overført fra Bevilgning Ekstrabevilgning Totalt Eksterne prosjektmidler: Bergen kommune; Giardiautbruddet i Bergen Helse og rehabilitering v/ LHL; Kampen mot overvekt Totalt Totale inntekter

8 Forskningsprosjekter Giardia-epidemien i Bergen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Bergen kommune Vi regner med at mer enn 2500 mennesker ble smittet under Giardia-epidemien som oppsto helt uventet i Bergen i år Vi deltar i flere studier av de smittede, der vi bl.a. undersøker hvor lang tid det tok før de ble friske. En rekke personer er fortsatt syke. Blant annet er det mange som plages med magesymptomer fortsatt, og flere opplever en større trettbarhet enn tidligere. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke symptomer denne gruppen er plaget av 3 år etter epidemien, og vi sammenlikner funnene med en kontrollgruppe. I tillegg har vi undersøkt hva slags diagnostiske prosesser som preget legene som var i kontakt med Giardiapasienter før epidemien ble kjent. Studiene er samarbeidsprosjekter med Seksjon for allmennmedisin og Institutt for indremedisin ved UiB. Personer som deltar i prosjektet: Prosjektleder dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), cand. med. Knut-Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor dr. med. Nina Langeland (UiB, Haukeland Universitetssykehus), cand. med. Kristine Mørch (Haukeland Universitetssykehus), cand. med. Kurt Hanevik (Haukeland Universitetssykehus) Publikasjoner: Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Avdekking av Giardia-utbruddet i Bergen Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Prosjektperiode: Ingen økonomisk støtte Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Det oppstår epidemier med jevne mellomrom, men man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. Studien er et samarbeidsprosjekt med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500 mennesker. Vi har studert forekomsten av brennkopper i Austevoll i en periode på 4,5 år. Ved hjelp av statistiske metoder påviser vi tre epidemier i løpet av studieperioden, alle fant sted på sensommeren. I epidemiperioder var gule stafylokokker, S. aureus, årsak til infeksjonen i signifikant flere tilfeller enn i perioder uten epidemi, og bakterien var også tydelig mer motstandsdyktig mot fusidinsyre under epidemier. Studien pågår fortsatt, og er nå inne i sitt 7. år. Vi har nå utvidet studien til å undersøke bakteriestammene ikke bare bakteriologisk med resistensmønster, men også med hensyn til genetiske faktorer. Dette vil gi muligheter for å sammenlikne bakteriene med de som forårsaker impetigo i andre geografiske områder, og se på endringer i stammene over tid. 8

9 Personer som deltar i dette prosjektet per 2007: Kommunelege Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Rørtveit S, Rortveit G. Impetigo in epidemic and non-epidemic phases: an incidence study over 4½ years in a general population. Br J Dermatol 2007;157: Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd Fremfall eller nedsunken livmor er en tilstand som rammer mange kvinner, men det er stor diskusjon i forskningsmiljøene om når dette skal regnes som normalt og når det bør betraktes som en tilstand som kan trenge behandling. I et samarbeidsprosjekt med gynekologer, epidemiologer og statistikere ved University of California, San Francisco, har vi dokumentert at ca. 6% av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet opplever symptomer på denne tilstanden, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde symptomene som plagsomme. Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for å få descens enn hvite kvinner. En videreføring av dette prosjektet dreier seg om sammenhenger mellom urinlekkasje, anal lekkasje og descens både i forekomst og med hensyn til risikofaktorer. Dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor Jeanette S. Brown (UCSF), professor David H Thom (UCSF), forskningsleder Stephen Van Den Eeden (Kaiser Permanente), statistiker Jeanette M Creasman (UCSF), ass. professor Leslee L Subak (UCSF), statistiker Eric Vittinghoff(UCSF) Publikasjoner: Rortveit G, Brown JS, Thom DH, Van Den Eeden SK, Creasman JM, Subak LL. Symptomatic pelvic organ prolapse: Prevalence and risk factors in a population-based, racially diverse cohort. Obstet Gynecol 2007;109: Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse Vest Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i og etter svangerskap. I denne studien gjør vi bruk av data fra over kvinner i den norske Mor- og barn-studien og Medisinsk fødselsregister. Vi har vist at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet. Tidligere har forskningsgruppen vist at vaginal fødsel er assosiert med mer urinlekkasje senere i livet, men det er mye som tyder på at urinlekkasje i svangerskapet, altså før fødselen, også spiller en 9

10 vesentlig rolle for senere inkontinens. Vi undersøker om kvinner som får lekkasje i svangerskapet har større risiko for inkontinens senere, og vi ser nærmere på sammenhengen mellom urinlekkasje i svangerskapet og fødselsmetode (keisersnitt eller vanlig vaginal fødsel). Det er første gang dette gjøres i en så stor, prospektiv studie. Cand. med. Stian L. Wesnes (UiB), prof. dr. med. Steinar Hunskår (UiB), dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor Kari Bø (Norges Idrettshøgskole) Publikasjoner: Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. Urinary incontinence during pregnancy. Obstet Gynecol 2007;109:922-8 Legemiddelbruk og hoftebrudd Prosjektperiode: Hvert år behandles ca 9000 pasienter for hoftebrudd i Norge. Eldre pasienter bruker ofte legemidler som kan medføre trøtthet og ustøhet. Det er dokumentert økt risiko for fall og skader ved bruk av psykofarmaka og blodtrykksmidler hos eldre, men det er mangel på studier med harde endepunkter. Dette prosjektet tar sikte på å kartlegge sammenhengen mellom legemiddelbruk og hoftebrudd hos eldre pasienter. Metode er epidemiologiske studier basert på data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister. Relevante delstudier er analyse av legemiddelbruken i ett års perioden før hoftebruddet inntreffer, og sammenligning av legemiddelbruken hos pasienter med og uten hoftebrudd. Dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), prof. dr. med. Lars B Engesæter (Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus), prof. dr. scient. Anders Engeland (Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet), prof. dr. med Steinar Hunskår (Universitetet i Bergen) Legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter i allmennpraksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen Legemidler spiller en viktig rolle i behandling av sykdommer og plager hos eldre. Samtidig er eldre personer spesielt utsatt for bivirkninger og andre problem knyttet til legemiddelbehandling, og som er årsaken til over 10% av sykehusinnleggelser blant eldre. Det er derfor viktig at det etableres gode rutiner for å vurdere pasienters samlete legemiddelbruk. Formålet med prosjektet er å avdekke og løse legemiddelrelaterte problem i sykehjem og i allmennpraksis, basert på en systematisk gjennomgang av pasienters 10

11 legemiddelbruk, og ved å etablere tverrfaglig samarbeid mellom leger og farmasøyter. Effekten over tid av tverrfaglig legemiddelgjennomgang vil bli evaluert med kvantitative og kvalitative metoder. Resultatene fra studien vil gi økt kunnskap om legemiddelrelaterte problemer, og vil dermed kunne bidra til bedre forskrivningspraksis. Mer rasjonell legemiddelbehandling kan spare pasienter for unødvendige bivirkninger, sykelighet og dødsfall, samt bidra til økt livskvalitet. Cand. pharm. Kjell H Halvorsen (Universitetet i Bergen), Dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), cand. pharm. PhD Anne Gerd Granås (Institutt for apotekforskning), dr. med. Per Stensland (Universitetet i Bergen), cand. pharm. PhD Kirsten K Viktil (Universitetet i Oslo). Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Prosjektperiode: Psykiske lidelser og symptomer forekommer hyppig i befolkningen, og legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen. De fleste av disse pasientene behandles i allmennpraksis, og trolig står fastlegene for største parten av den samlete psykofarmaka forskrivningen. I dette prosjektet ønsker vi å analysere bruken av psykofarmaka innen ulike deler av helsetjenesten og å bidra til økt kvalitet av forskrivningspraksis. Data fra Nasjonalt Reseptregister, Stavanger Universitetssykehus og Fastlegedatabasen er blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Forskrivning for pasienter i allmennpraksis vs. spesialisthelsetjeneste vil bli analysert. Videre planlegges en intervensjonsstudie hvor allmennpraktikere som deltar i videre- og etterutdanningsgruppervil få hjelp til å vurdere egen forskrivningspraksis i forhold til utvalgte kvalitetsindikatorer. Cand. med. Svein Reidar Kjosavik (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob Helse), prof. dr. med. Steinar Hunskår (Universitetet i Bergen), dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), prof. Dr. med. Dag Årsland (Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssykehus) Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse og rehabilitering v/ LHL Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til 11

12 måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet, selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et salutogenetisk og ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig? I dette prosjektet ønsker vi å utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Hva skal til for at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike livsprosjekter? Stud.med. Elisabeth Ulset (Universitetet i Bergen), stud.med. Rut Undheim (Universitetet i Bergen), stud.med. Rune Slettbakk (Universitetet i Bergen), cand.polit. Kjersti Ulriksen (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), dr.med. Kirsti Malterud, prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Ulset E, Undheim R, Malterud K. Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Bedre helse for lesbiske kvinner Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Den norske legeforening (allmennpraktikerstipend) Å være lesbisk i møtet med helsevesenet byr på spesielle utfordringer for kvinnen. Ved hvert møte med en lege eller annen behandler må hun bestemme seg for om hun vil fortelle at hun er lesbisk eller ikke. Hver gang hun forteller det, risikerer hun å bli møtt av en negativ holdning hos behandleren. En del studier underbygger hypotesen om at frykten for at behandlere skal ha fordommer kan medføre at lesbiske kvinner unngår å søke helsevesenet. Forskning på en marginalisert minoritetsgruppe som lesbiske kvinner reiser mange viktige metodologiske utfordringer. Pga frykt for stigmatisering er det vanskelig å rekruttere informanter med ulik bakgrunn til forskning. Det finns ingen klar definisjon av hva det vil si å være lesbisk. I tillegg vet vi generelt lite om forholdene for lesbiske pasienter i Skandinavia, ettersom det aller meste av eksisterende forskning er utført i Nord-Amerika. Prosjektets overordnete mål er å bidra til bedre helsetjenester for lesbiske kvinner. Vi ønsker å belyse følgende problemstillinger: Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering har norske lesbiske kvinner i møtet med helsevesenet? 12

13 Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer de møter i hverdagen som følge av sin seksuelle orientering? Dette er en kvalitativ studie, som bygger på data innsamlet via en hjemmeside på internett der vi etterspør historier med erfaringer omkring våre problemstillinger. cand.med. Mari Bjørkman, dr.med. Kirsti Malterud, prosjektleder (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Bjorkman M, Malterud K. Being lesbian does the doctor need to know? A qualitative study about the significance of disclosure in general practice. Scand J Prim Health Care 2007; 25: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet Langvarig og uttalt uforklarlig utmattelse kan lede til betydelig funksjonstap. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom eller Chronic Fatigue Syndrome (CFS) brukes om denne tilstanden når andre aktuelle forklaringer er utelukket. Foruten energisvikt opptrer kognitive problemer, overfølsomhet for sanseinntrykk, svimmelhet, smerter, hodepine, sår hals, hovne lymfeknuter, søvnforstyrrelser, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, blekhet, hjertebank, ortostatisk intoleranse eller fordøyelsesproblemer. Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 9 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, nevrologi, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Nettverksmedlemmene har pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Nettverkets formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Terje Alræk (NAFKAM, Universitetet i Tromsø), Hege R. Eriksen (Unifob helse), Jan C. Frich (Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet), Nina Langeland (Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Bjarte Stubhaug (Psykiatrisk divisjon, Haukeland Universitetssykehus). Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS -pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Det er behov for økt kunnskap 13

14 om tilstanden i forhold til diagnose, behandling og sykdomsforløp. Innsikt i pasientperspektiver er avgjørende for å kunne etablere en felles forståelse av tilstanden og hva som kan være til nytte for pasienten. I dette prosjektet er det overordnede mål å bidra til bedre helsetjenester for pasienter med CFS. Første delprosjekt omfatter en systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier (metaetnografi) om erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS. Med dette som utgangspunkt vil vi kartlegge effekten av tilpasset trenings- og bevegelsesterapi for ulike grupper av CFSpasienter fra foreliggende studier ved å skrive en Cochrane-oversikt. Til sist vil vi gjennomføre fokusgruppeintervjuer med CFS-pasienter om erfaringer fra tilpasset treningsog bevegelsesterapi. Til sammen vil dette gi et utgangspunkt for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tilpasset trenings- og bevegelsesterapi ved kronisk utmattelsessyndrom. Lillebeth Larun (ansatt i forskningsenheten fra 2008) tar sikte på PhDavhandling fra dette prosjektet. Lillebeth Larun, Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse). Publikasjoner: Larun L, Malterud K. Identity and coping experiences in Chronic Fatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies. Patient Educ Couns 2007;69: Aktiv Rygg Prosjektperiode: Prosjektet er basert på en befolkningskampanje i Vestfold og Aust-Agder for bedre kunnskap og holdninger til ryggplager i befolkningen og blant helseaktørene. Befolkningen og de 1100 legene, fysioterapeutene og kiropraktorene i de to fylkene mottok rikelig informasjon om betydningen av å holde seg i aktivitet og ufarliggjøring av ryggplager i alminnelighet i de tre årene kampanjen varte. Informasjonen ble gitt til befolkningen som en mediekampanje gjennom reklameinnslag i aviser, lokal-tv og radio, samt kino. Alle husstander fikk fire ganger tilsendt egen innstikkavis med lokalavisen. Prosjektet evalueres gjennom forskning på eventuelle endringer i holdninger og sykdomsatferd i målgruppen med nabofylket Telemark som kontroll. Foreløpige data tyder på statistisk signifikante endringer i holdninger i befolkningen i intervensjonsfylkene i tråd med budskapene i kampanjen, mens dette ikke var tilfellet i kontrollfylket. Imidlertid kunne vi ikke vise til forskjeller i sykefravær mellom fylkene, selv om både det totale og det ryggrelaterte sykefraværet gikk betydelig ned i perioden. Operasjonsraten for prolapskirurgi holdt seg uendret i alle fylkene i perioden, mens antallet billeddiagnostiske undersøkelser økte mer i kontrollfylket enn i intervensjonsfylkene. Erik Werner leverte sin doktorgradsavhandling basert på prosjektet høsten 2007 Cand. med. Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), dr. med. Aage Indahl, prof. dr. med Holger Ursin (Unifob helse) 14

15 Publikasjoner: Werner EL, Laerum E, Wormgoor ME, Lindh E, Indahl A.Peer support in an occupational setting preventing LBP-related sick leave. Occup Med 2007 Dec;57(8): Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norsk forening for allmennmedisin v/ Allmennmedisinsk forskningsutvalg I forebygging og behandling av sykdom er det vesentlig at pasienten mobiliserer egne ressurser for å oppnå best mulig helse og livskvalitet. Dette er avgjørende for aktive tiltak som trening, røykeslutt, omfattende behandlingsopplegg, og nødvendige omprioriteringer i livet. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren som følger pasienten over tid kan bidra mer i motivasjonsarbeidet ved å gjøre verdimessige overveielser sammen med pasienten. Gjennom dette kan avgjørelser tas med forankring i pasientens egne normer, verdier, og totale livssituasjon. Habermas teori om kommunikativ handling vektlegger nettopp etiske overveielser før det tas avgjørelser om tiltak. I dette prosjektet vil det gjennomføres en todelt empirisk studie med Habermas teori om kommunikativ handling som grunnlag. Utvalgte konsultasjoner i allmennpraksis vil analyseres kvalitativt med henblikk på kommunikativ handling. Påfølgende lege- og pasientintervju vil analyseres med henblikk på sammenhengen mellom kommunikativ handling og pasientens ressursmobilisering. I prosjektet vil det også gjøres litteraturstudier der kommunikativ handling sees i sammenheng med pasientsentrert metode og allmennmoralsk tenkning. Cand. med. Liv Tveit Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), dr. med. Edvin Schei (Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen), prof. dr. med. Ole Frithjof Norheim (Universitetet i Bergen), førsteamanuensis Marit Skivenes (Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen) 15

16 Publikasjoner Frich JC, Malterud K, Fugelli P. Experiences of guilt and shame in patients with familial hypercholesterolemia: a qualitative interview study. Patient Educ Couns 2007; 69: Larun L, Malterud K. Identity and coping experiences in Chronic Fatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies. Patient Educ Couns 2007; 69: Malterud K, Taksdal A. Shared Spaces for Reflection: Approachting Medically Unexplained Disorders Junctures 2007; 9:27-38 Malterud K, Hollnagel H. Avoiding humiliations in the clinical encounter. Scand J Prim Health Care 2007; 25: Malterud K, Thesen J. Boblebad og pseudomonas-infeksjon et lokalt utbrudd. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Malterud K. Internkontroll på et allmennlegekontor. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Malterud K. Forebygging av faglige feil på allmennlegekontoret. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Rortveit G, Brown JS, Thom DH, Van Den Eeden SK, Creasman JM, Subak LL. Symptomatic pelvic organ prolapse: Prevalence and risk factors in a population-based, racially diverse cohort. Obstet Gynecol 2007;109: Rørtveit G. Urinlekkasje en folkesykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127:1764 Rørtveit S, Rortveit G. Impetigo in epidemic and non-epidemic phases: an incidence study over 4½ years in a general population. Br J Dermatol 2007;157:100-5 Ruths S, Viktil KS, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Undeland M, Malterud K. The fibromyalgia diagnosis - hardly helpful for the patients? Scandinavian Journal of Primary Health Care;25(4), 2007, Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Avdekking av Giardia-utbruddet i Bergen Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: Werner EL, Laerum E, Wormgoor ME, Lindh E, Indahl A.Peer support in an occupational setting preventing LBP-related sick leave. Occup Med 2007;57: Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. Urinary incontinence during pregnancy Obstet Gynecol 2007;109:

17 Presentasjoner Hetlevik I, Rørtveit G. Hva slags kunnskap trenger vi i allmennpraksis? Workshop ved Nidaroskongressen 2007, Trondheim 24.oktober Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Forskrivning av psykofarmaka i Norge i Oral presentation. Den 15de norske epidemiologi-konferansen, Oslo, Norge, november Norsk Epidemiologi 2007;17 (suppl 1): A16. Malterud K. Analyse av kvalitative data Systematisk tekstkondensering. Høgskolen i Bergen, HESOF Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder - hvorfor og hvordan? Region Hovedstadens Forskningsenhed for Almen Medicin (REFAM). Hillerød Malterud K. Kampen mot overvekten mellom folkehelse og marginalisering. Folkehelsedagen 2007, UiB/Unifob, Bergen Malterud K. Qualitative research methods why and how? Grunnkurs i medisinsk og helsefaglig forskning. Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Malterud K. Avoiding humiliations in the clinical encounter - The Awareness Model. 15th Nordic Congress of General Practice, Reykjavik/Island, Malterud K. Identitet og mestring hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) en kvalitativ metaanalyse. Unifob helse, Solstrand Malterud K. Marginaliseres pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) av legene? Folkehelse i politikk og praksis, Solstrand Malterud K. Utfordringer og muligheter i møtet mellom pasienten, pårørende og allmennlegen. ME-Nettverket i Norge Avdeling Haugalandet Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder: Styrker og svakheter, muligheter og begrensninger. Storfellesmøte forskningsetiske komiteer, Bergen Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder hvorfor og hvordan? Grunnkurs D (allmennmedisin), Bergen Malterud K. Sårbarhed som styrke hva kan lægen lære af patienterne? Symposiet Patienterfaringer. Forskningsenheden for almen praksis København Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder hvorfor og hvordan? Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus Bergen Ruths S, Straand J, Nygaard HA. Discontinuation of antipsychotic drugs in nursing home patients with dementia a randomised, placebo-controlled study. The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) study. Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June

18 Rørtveit G. Urinlekkasje en folkesykdom? Folkehelsedagen i Bergen, 2007 Rørtveit G, Rørtveit S. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4 ½ years in a general population. Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Rørtveit G. Challenges for future research in general practice. Invited speaker at the SJPHC symposium. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Rørtveit G. Pelvic organ prolapse. The RRISK study. Invited speaker at Grand Rounds at the Department of Obstetrics and Gynecology at UCS, San Francisco, USA November Rørtveit S, Rørtveit G. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4 ½ years in a general population. Oral presentation. Den 15nde norske epidemiologikonferansen, Oslo, Norge, november Norsk Epidemiologi 2007;17 (suppl 1):26 Vander Stichele RH, Avorn J, Ruths S, Elsevier MM, Steinman M, Field T. The quality of pharmaceutical care among institutionalised elderly. Symposium. 23rd International conference on pharmacoepidemiology and therapeutic risk management, Quebec City, Canada, August Pharmacoepidemiology and drug safety 2007; 16 (suppl 2): 160. Wensaas KA, Langeland N, Rørtveit G. Facing the unknown: Detection of the giardiasisoutbreak in Bergen Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. How do incontinence status in pregnancy and delivery mode affect urinary incontinence 6 months post partum? Poster and oral presentation. International Continence Society 37th Annual Meeting, Rotterdam, Netherlands, August Verv og nettverk Guri Rørtveit Verv: - Medlem av Redaksjonskomiteen i Tidsskrift for den norske lægeforening - Faglig medarbeider i Tidsskrift for den norske lægeforening - Medlem av Rådgivningsgruppen for Kvinnekohorten i Hordaland - Medlem av International Consultation on Incontinence, Committee on Research - Koordinator for Hippokrates (utvekslingsprogram i regi av Wonca Europe) - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Folkehelse-nettverket - Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis 18

19 Sabine Ruths Verv: - Medlem av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) - Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond - Styremedlem Norsk forening for farmakoepidemiologi (DURG Norge) - Varamedlem av Bivirkningsnemnda for Statens legemiddelverk - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Kirsti Malterud Verv: - NFAs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid (medlem og nettredaktør) - NFAs referansegruppe for lesbiske og homofil helse (medlem) - Sosial- og helsedirektoratets arbeidsgruppe for faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne (medlem) - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Sosial- og helsedirektoratets kompetansenettverk for CFS/ME (medlem) - Forskernettverket 'Sårbarhet som styrke'(leder) - Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis'(leder) - Forskernettverket 'Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til kunnskapsbasert praksis'(leder) - Forskergruppen 'Kampen mot overvekt - mellom folkehelse og marginalisering'(leder) - Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis'(leder) Liv Tveit Walseth Nettverk: Universitet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk: - utarbeidelse av analyseverktøy for deliberasjon i profesjonelle samtaler. Erik Werner Verv: - NFAs referansegruppe for muskel- skjelett Nettverk: - FORMI - formidlingsenheten ved Bevegelsesdivisjonen, Ullevål sykehus - en videreføring av formidlingenheten i Nasjonalt Ryggnettverk Knut-Arne Wensaas Verv: - Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond. 19

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008 Årsmeldingen finnes også på http://www.unifobhelse.no/allmennmedisin Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Foto: Rune Eraker. Årsmelding 2009. Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe

Foto: Rune Eraker. Årsmelding 2009. Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Foto: Rune Eraker Årsmelding 2009 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2009... 3 Fagmiljø... 4 Finansiering...

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2010 01 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør:

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT

CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT f. 25.06.65. Gift, 2 barn Forskningsleder (80%), professor dr. med. (20%), allmennlege (20%) Allmennmedisinsk forskningsenhet/ Forskningsgruppe for allmennmedisin Uni Helse/

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2011 01 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Grunnkurs D, Våruka 2016 Elin O. Rosvold, leder Hva er en forskerskole? Forskningsrådet finansierer 15 forskerskoler Formål: Heve kvaliteten på forskerutdanningen

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Hvordan fungerer legekontoret

Hvordan fungerer legekontoret 27 Hvordan fungerer legekontoret for dine pasienter? Erfaringer med en brukerundersøkelse i allmennpraksis AV INGER LYNGSTAD Ni fastleger ved Ringerike Medisinske Senter gjennomførte høsten 2007 en brukerundersøkelse

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM NAFALM Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Elin O. Rosvold, leder Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM Hva er en forskerskole? Forskningsrådet

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø

Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø De allmennmedisinske forskningsenhetene anerkjenner behovet for en revidert fastlegeforskrift.

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013

VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013 VEILEDER CFS/ME AVDELINGSDIREKTØR ANNE-STINA S. NORDMO 11.APRIL 2013 DAGEN I DAG Min bakgrunn Helsedirektoratets rolle Disposisjon og oppbygging av dokumentet Høringsrunde- og innspill Forskning Status

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Til stede: Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder August Bakke, Helse Bergen HF Stener Kvinnsland, Helse Bergen HF Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Helge Wiig, Universitetet

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2012 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2012 01 Årsmelding 2012 Allmennmedisinsk

Detaljer

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson

Møtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson Møtesaksnummer 47/11 Saksnummer 2011/235 Dato Kontaktperson Sak 31. august 2011 Siv Cathrine Høymork og Hege Wang Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Rådets tidligere behandling

Detaljer