Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Transkript

1 Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmeldingen finnes også på under området Allmennmedisinsk forskningsenhet

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kort historikk... 3 Organisering... 4 Formål og satsingsområder... 5 Ansatte... 6 Finansiering... 7 Forskningsprosjekter... 8 Giardia-epidemien i Bergen... 8 Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie... 8 Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer... 9 Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel... 9 Legemiddelbruk og hoftebrudd Legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter i allmennpraksis Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Bedre helse for lesbiske kvinner Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Aktiv Rygg Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Publikasjoner Presentasjoner Verv og nettverk

3 Kort historikk Dette er første årsmelding fra Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Vi benytter anledningen til å gjengi i korthet historien som ledet frem til etableringen av forskningsenheten. Forskning er et avgjørende grunnlag for kunnskapsbasert praksis. Til tross for at fastlegene utgjør en grunnpillar i det norske helsevesenet, har forunderlig lite midler blitt satt av til forskning innen feltet. Det er nå politisk vilje til å gjøre noe med dette, og fire allmennmedisisnke forskningsenheter er opprettet for å styrke allmennmedisinsk forskning. Inntil allmennmedisinske forskningsenheter ble opprettet, skjedde all allmennmedisinsk forskning i regi av de fire medisinske fakultet ved universitetene, med finansiering via Kunnskapsdepartementet. Allmennmedisinsk forskning skal styrkes på lik linje med forskning i spesialisthelsetjenesten, der foretakene har som målsetting å bruke 3% av budsjettet til forskning. Foretakenes forskning finansieres via Helse- og omsorgsdepartementet, og opprustningen av allmennmedisinsk forskning skjer derfor parallelt ved bevilgning fra samme departement. I sitt strategidokument fra november 2006 skisserer HOD de mål og strategier departementet ønsker å fokusere på når det gjelder forskning de kommende fem årene. I et eget avsnitt (s 23-24) omtales de spesielle forskningsmessige utfordringene i allmennlegetjenesten. Her slås det fast at det er behov for oppbygging av forskningsmiljøer med bred metodisk kompetanse i tilknytning til det allmennmedisinske praksisfeltet. Pga fagets egenart understrekes betydningen av å ha forskjellige typer kunnskap og forståelser om helse og sykdom: forskning på et uselektert pasientgrunnlag i førstelinjetjenesten innebærer behov for en bred, samfunnsrelatert forståelse i tillegg til ren medisinsk klinisk forskning. Allmennmedisinsk forskning må bygges opp over noe tid gjennom en infrastruktur som fremmer samarbeid mellom akademi og relevante praksismiljø. Om bemanning og rekruttering, heter det at: Praksisnær forskning forutsetter rekruttering av leger med nær tilknytning til praksisfeltet, og som i kortere eller lengre perioder vil og kan avsette deler av sin arbeidstid til forskning. I tillegg er det behov for personell ved forskningsenhetene som har dr.grads- og/eller (tilsvarende) forskerkompetanse. I statsbudsjettet for 2005 beskriver Helse- og omsorgsdepartementet norsk allmennmedisin og behovet for å styrke allmennmedisinsk forskning. Norsk allmennmedisin har i et internasjonalt perspektiv høy faglig kvalitet, men virksomheten er i for stor grad erfaringsbasert og i for liten grad fundert på forskningsbasert kunnskap. I kap 728 heter det at allmennmedisinsk fagutvikling og forskning ligger langt etter medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette ble fulgt opp av sosialkomiteen i deres innstilling til budsjettet. Stortingets romertallsvedtak VII i forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling lyder slik: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin. Helse- og omsorgsdepartementet ga i mars 2005 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede " hvordan forskning og fagutvikling innen allmennmedisinen på allmennlegetjenestens egne premisser kan organiseres og finansieres". I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 (St.prp. nr. 66 ( )), ble det bevilget 3 mill. kroner til planlegging av forskningsenheter. Det ble beskrevet som viktig at styrkingen i første omgang 3

4 skjer gjennom oppbygging av en organisatorisk infrastruktur som har tilknytningsform og nært samarbeidsforhold til eksisterende forskningsmiljøer innen fagområdet, uten at enhetene tillegges undervisningsansvar. ( ) Departementet har drøftet direktoratets forslag med alle berørte aktører. Det er stor enighet om at de organisatoriske enhetene administrativt kan tilknyttes universitetene som eksternt finansierte oppdrag. Høsten 2006 ble det derfor opprettet fire forskningsenheter, knyttet til hvert av de fire medisinske fakultetene. Legeforeningen, via årets takstforhandlinger med staten og Kommunenes Sentralforbund, opprettet samtidig et Allmennmedisinsk forskningsfond der det i første omgang ble avsatt 2 mill. kroner. Disse midlene skal understøtte de nasjonale aspekter ved oppbyggingen av enheter for forskning i allmennmedisin. I Statsbudsjettet for 2007 ble det foreslått videreført 3 millioner kroner til planlegging for En styrkning av finansieringen med ytterligere 3 mill. kroner skjedde i forbindelse med at regjeringen la fram St.prp. nr. 15 ( ). Disse midlene ble likt fordelt mellom de fire allmennmedisinske forskningsenhetene. Legeforeningen har uttalt eksplisitt at økte ressurser avsatt i Allmennmedisinsk forskningsfond er betinget i en klar satsing fra staten på allmennmedisinsk forskning. På tross av svært forsiktige statlige bevilgninger for 2007, valgte legeforeningen å øke potten i Allmennmedisinsk forskningsfond til totalt 12 mill. i Allmennmedisinske forskere kan søke støtte fra fondet til prosjekter, primært på doktorgradsnivå, fom Fra Sosial- og helsedirektoratets innstilling om allmennmedisinskforskning heter det: Forskningsenhetene skal ( ) minimum være bemannet med 1 forskningsleder med veilederkompetanse, 2 forskere med veilederkompetanse, 1 administrativt ansatt, 1 ansatt for praktisk forskningsstøtte og 3 stipendiatårsverk. Dette ble anslått å koste omkring 10 mill kroner per forskningsenhet jevnt fordelt på lønns- og driftsmidler. Vi har altså et godt stykke igjen til minimumsmålsettingen for drift. Organisering Allmennmedisinske forskningsenheter skal organiseres som eksternt finansierte enheter knyttet til de fire medisinske fakultetene, fortrinnsvis samlokalisert med de eksisterende allmennmedisinske universitetsmiljøene. Unifob (Universitetsforskning i Bergen) er opprettet for å organisere eksternt finansierte prosjekter knyttet til Universitetet i Bergen. Unifob helse er en av fem avdelinger. Allmennmedisinsk forskningsenhet er organisert som en enhet i Unifob helse. Vi er samlokalisert med Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Dette gir gode muligheter for samarbeid. Oversikten over prosjekter (s. 8) synliggjør graden av samarbeid per i dag. 4

5 Formål og satsingsområder Formålet med Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen er å drive forskning som gjør en forskjell for klinisk allmennpraksis. For å få dette til må vi øke volumet av allmennmedisinsk forskning og samtidig øke kvaliteten på forskningen. Dette vil vi få til gjennom å rekruttere forskere. Det er et prekært behov for å rekruttere forskere med bakgrunn i allmennmedisin. Vi ønsker også å rekruttere forskere med annen fagbakgrunn fordi vi tror det er viktig å belyse allmennmedisinsk fagutøvelse i et bredt perspektiv. utvikle kompetanse innen forskerveiledning og annen forskerutdanning gi rom for fordypning i teoretiske og metodologiske problemstillinger som reiser spesielle utfordringer for allmennmedisinsk forskning og praksis Den mest sentrale strategien i 2007 har vært å rekruttere til forskningsutdanning. Det finnes altfor få forskningskompetente allmennmedisinere i Norge, og forskningsenheten vil bidra til en bedring av denne situasjonen. Forskningsenheten har tre forskningskompetente ansatte som gir veiledning (Rørtveit, Ruths og Malterud). Utover disse tre har vi først og fremst rekruttert allmennleger med forskningsprosjekter med klart doktorgradspotensial. For årene 2006 og 2007 fikk forskningsenheten midler til planlegging av drift. Forskning er imidlertid en prosess der planlegging, forberedelser, innsamling av data, analyser og skriving foregår parallelt i forskjellige prosjekter. De ansatte ved forskningsenheten har derfor videreført og startet nye forskningsprosjekter på tross av begrensede midler, fremfor langtrukken planlegging i påvente av bevilgning av midler til store prosjekter. Eksternt finansierte forskningsprosjekter utgjør en sentral ressurskilde, også på bemanningssiden, men innebærer at en betydelig del av de ansatte har tidsbegrenset tilsetting. En annen konsekvens av å satse på eksternfinansierte prosjekter er at det må avsettes tid og ressurser til å utarbeide prosjektsøknader. Imidlertid ønsker forskningsenheten i langt større grad å bygge opp solid kompetanse innenfor bestemte felt. Aktuelle satsingsområder er legemiddelbruk i allmennpraksis og folkehelseproblemer i allmennpraksis. Statlig finansiering av basisdrift over minimumsnivå er en forutsetning for å kunne bygge opp forskningsenheten med strategiske mål. Samtidig er det også i fremtiden ønskelig med ulike typer prosjekter når det gjelder både metode, innhold og omfang. Vi ønsker å rekruttere fra ulike nivåer i helsetjenesten, både studenter, allmennpraktikere som ønsker å gjøre avgrensede prosjekter, PhD-stipendiater og veiledningskompetente forskere. Vi vil bygge ut samarbeid og nettverk slik at tverrfaglig samarbeid blir en viktig arbeidsform ved forskningsenheten. Vi ønsker også å videreutvikle det tette samarbeidet med Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og de andre allmennmedisinske forskningsenhetene i landet. 5

6 Ansatte Ved inngangen av 2007 hadde Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen fem ansatte. Ved utgangen av samme år hadde vi ti ansatte. Disse er: Guri Rørtveit, 60 % stilling som forskningsleder. Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Permisjon fra stilling som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Sabine Ruths, 50 % stilling som forsker II. Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os. Permisjon fra stilling som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Kirsti Malterud, 20-60% stilling som forsker I. Professor dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Svein Kjosavik, 30% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Sandnes. Erik Werner, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Arendal. Leverte inn avhandling for dr.med.graden høsten 2007 Knut-Arne Wensaas, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Mari Bjørkman, 20% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo. Liv Tveit Wahlseth, 40% stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Kristiansand. Kjersti Ulriksen, 20% stilling som forsker III. Cand. polit. Merete Allertsen, 20 % stilling som konsulent. Sykepleier. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning 6

7 Finansiering Samlete inntekter for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2007 var Bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet: Overført fra Bevilgning Ekstrabevilgning Totalt Eksterne prosjektmidler: Bergen kommune; Giardiautbruddet i Bergen Helse og rehabilitering v/ LHL; Kampen mot overvekt Totalt Totale inntekter

8 Forskningsprosjekter Giardia-epidemien i Bergen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Bergen kommune Vi regner med at mer enn 2500 mennesker ble smittet under Giardia-epidemien som oppsto helt uventet i Bergen i år Vi deltar i flere studier av de smittede, der vi bl.a. undersøker hvor lang tid det tok før de ble friske. En rekke personer er fortsatt syke. Blant annet er det mange som plages med magesymptomer fortsatt, og flere opplever en større trettbarhet enn tidligere. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke symptomer denne gruppen er plaget av 3 år etter epidemien, og vi sammenlikner funnene med en kontrollgruppe. I tillegg har vi undersøkt hva slags diagnostiske prosesser som preget legene som var i kontakt med Giardiapasienter før epidemien ble kjent. Studiene er samarbeidsprosjekter med Seksjon for allmennmedisin og Institutt for indremedisin ved UiB. Personer som deltar i prosjektet: Prosjektleder dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), cand. med. Knut-Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor dr. med. Nina Langeland (UiB, Haukeland Universitetssykehus), cand. med. Kristine Mørch (Haukeland Universitetssykehus), cand. med. Kurt Hanevik (Haukeland Universitetssykehus) Publikasjoner: Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Avdekking av Giardia-utbruddet i Bergen Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Prosjektperiode: Ingen økonomisk støtte Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Det oppstår epidemier med jevne mellomrom, men man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. Studien er et samarbeidsprosjekt med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500 mennesker. Vi har studert forekomsten av brennkopper i Austevoll i en periode på 4,5 år. Ved hjelp av statistiske metoder påviser vi tre epidemier i løpet av studieperioden, alle fant sted på sensommeren. I epidemiperioder var gule stafylokokker, S. aureus, årsak til infeksjonen i signifikant flere tilfeller enn i perioder uten epidemi, og bakterien var også tydelig mer motstandsdyktig mot fusidinsyre under epidemier. Studien pågår fortsatt, og er nå inne i sitt 7. år. Vi har nå utvidet studien til å undersøke bakteriestammene ikke bare bakteriologisk med resistensmønster, men også med hensyn til genetiske faktorer. Dette vil gi muligheter for å sammenlikne bakteriene med de som forårsaker impetigo i andre geografiske områder, og se på endringer i stammene over tid. 8

9 Personer som deltar i dette prosjektet per 2007: Kommunelege Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Rørtveit S, Rortveit G. Impetigo in epidemic and non-epidemic phases: an incidence study over 4½ years in a general population. Br J Dermatol 2007;157: Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd Fremfall eller nedsunken livmor er en tilstand som rammer mange kvinner, men det er stor diskusjon i forskningsmiljøene om når dette skal regnes som normalt og når det bør betraktes som en tilstand som kan trenge behandling. I et samarbeidsprosjekt med gynekologer, epidemiologer og statistikere ved University of California, San Francisco, har vi dokumentert at ca. 6% av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet opplever symptomer på denne tilstanden, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde symptomene som plagsomme. Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for å få descens enn hvite kvinner. En videreføring av dette prosjektet dreier seg om sammenhenger mellom urinlekkasje, anal lekkasje og descens både i forekomst og med hensyn til risikofaktorer. Dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor Jeanette S. Brown (UCSF), professor David H Thom (UCSF), forskningsleder Stephen Van Den Eeden (Kaiser Permanente), statistiker Jeanette M Creasman (UCSF), ass. professor Leslee L Subak (UCSF), statistiker Eric Vittinghoff(UCSF) Publikasjoner: Rortveit G, Brown JS, Thom DH, Van Den Eeden SK, Creasman JM, Subak LL. Symptomatic pelvic organ prolapse: Prevalence and risk factors in a population-based, racially diverse cohort. Obstet Gynecol 2007;109: Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse Vest Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i og etter svangerskap. I denne studien gjør vi bruk av data fra over kvinner i den norske Mor- og barn-studien og Medisinsk fødselsregister. Vi har vist at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet. Tidligere har forskningsgruppen vist at vaginal fødsel er assosiert med mer urinlekkasje senere i livet, men det er mye som tyder på at urinlekkasje i svangerskapet, altså før fødselen, også spiller en 9

10 vesentlig rolle for senere inkontinens. Vi undersøker om kvinner som får lekkasje i svangerskapet har større risiko for inkontinens senere, og vi ser nærmere på sammenhengen mellom urinlekkasje i svangerskapet og fødselsmetode (keisersnitt eller vanlig vaginal fødsel). Det er første gang dette gjøres i en så stor, prospektiv studie. Cand. med. Stian L. Wesnes (UiB), prof. dr. med. Steinar Hunskår (UiB), dr. med. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), professor Kari Bø (Norges Idrettshøgskole) Publikasjoner: Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. Urinary incontinence during pregnancy. Obstet Gynecol 2007;109:922-8 Legemiddelbruk og hoftebrudd Prosjektperiode: Hvert år behandles ca 9000 pasienter for hoftebrudd i Norge. Eldre pasienter bruker ofte legemidler som kan medføre trøtthet og ustøhet. Det er dokumentert økt risiko for fall og skader ved bruk av psykofarmaka og blodtrykksmidler hos eldre, men det er mangel på studier med harde endepunkter. Dette prosjektet tar sikte på å kartlegge sammenhengen mellom legemiddelbruk og hoftebrudd hos eldre pasienter. Metode er epidemiologiske studier basert på data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister. Relevante delstudier er analyse av legemiddelbruken i ett års perioden før hoftebruddet inntreffer, og sammenligning av legemiddelbruken hos pasienter med og uten hoftebrudd. Dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), prof. dr. med. Lars B Engesæter (Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus), prof. dr. scient. Anders Engeland (Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet), prof. dr. med Steinar Hunskår (Universitetet i Bergen) Legemiddelrelaterte problemer hos eldre pasienter i allmennpraksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen Legemidler spiller en viktig rolle i behandling av sykdommer og plager hos eldre. Samtidig er eldre personer spesielt utsatt for bivirkninger og andre problem knyttet til legemiddelbehandling, og som er årsaken til over 10% av sykehusinnleggelser blant eldre. Det er derfor viktig at det etableres gode rutiner for å vurdere pasienters samlete legemiddelbruk. Formålet med prosjektet er å avdekke og løse legemiddelrelaterte problem i sykehjem og i allmennpraksis, basert på en systematisk gjennomgang av pasienters 10

11 legemiddelbruk, og ved å etablere tverrfaglig samarbeid mellom leger og farmasøyter. Effekten over tid av tverrfaglig legemiddelgjennomgang vil bli evaluert med kvantitative og kvalitative metoder. Resultatene fra studien vil gi økt kunnskap om legemiddelrelaterte problemer, og vil dermed kunne bidra til bedre forskrivningspraksis. Mer rasjonell legemiddelbehandling kan spare pasienter for unødvendige bivirkninger, sykelighet og dødsfall, samt bidra til økt livskvalitet. Cand. pharm. Kjell H Halvorsen (Universitetet i Bergen), Dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), cand. pharm. PhD Anne Gerd Granås (Institutt for apotekforskning), dr. med. Per Stensland (Universitetet i Bergen), cand. pharm. PhD Kirsten K Viktil (Universitetet i Oslo). Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Prosjektperiode: Psykiske lidelser og symptomer forekommer hyppig i befolkningen, og legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen. De fleste av disse pasientene behandles i allmennpraksis, og trolig står fastlegene for største parten av den samlete psykofarmaka forskrivningen. I dette prosjektet ønsker vi å analysere bruken av psykofarmaka innen ulike deler av helsetjenesten og å bidra til økt kvalitet av forskrivningspraksis. Data fra Nasjonalt Reseptregister, Stavanger Universitetssykehus og Fastlegedatabasen er blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Forskrivning for pasienter i allmennpraksis vs. spesialisthelsetjeneste vil bli analysert. Videre planlegges en intervensjonsstudie hvor allmennpraktikere som deltar i videre- og etterutdanningsgruppervil få hjelp til å vurdere egen forskrivningspraksis i forhold til utvalgte kvalitetsindikatorer. Cand. med. Svein Reidar Kjosavik (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob Helse), prof. dr. med. Steinar Hunskår (Universitetet i Bergen), dr. med. Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), prof. Dr. med. Dag Årsland (Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssykehus) Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse og rehabilitering v/ LHL Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til 11

12 måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet, selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et salutogenetisk og ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig? I dette prosjektet ønsker vi å utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Hva skal til for at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike livsprosjekter? Stud.med. Elisabeth Ulset (Universitetet i Bergen), stud.med. Rut Undheim (Universitetet i Bergen), stud.med. Rune Slettbakk (Universitetet i Bergen), cand.polit. Kjersti Ulriksen (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), dr.med. Kirsti Malterud, prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Ulset E, Undheim R, Malterud K. Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Bedre helse for lesbiske kvinner Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Den norske legeforening (allmennpraktikerstipend) Å være lesbisk i møtet med helsevesenet byr på spesielle utfordringer for kvinnen. Ved hvert møte med en lege eller annen behandler må hun bestemme seg for om hun vil fortelle at hun er lesbisk eller ikke. Hver gang hun forteller det, risikerer hun å bli møtt av en negativ holdning hos behandleren. En del studier underbygger hypotesen om at frykten for at behandlere skal ha fordommer kan medføre at lesbiske kvinner unngår å søke helsevesenet. Forskning på en marginalisert minoritetsgruppe som lesbiske kvinner reiser mange viktige metodologiske utfordringer. Pga frykt for stigmatisering er det vanskelig å rekruttere informanter med ulik bakgrunn til forskning. Det finns ingen klar definisjon av hva det vil si å være lesbisk. I tillegg vet vi generelt lite om forholdene for lesbiske pasienter i Skandinavia, ettersom det aller meste av eksisterende forskning er utført i Nord-Amerika. Prosjektets overordnete mål er å bidra til bedre helsetjenester for lesbiske kvinner. Vi ønsker å belyse følgende problemstillinger: Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering har norske lesbiske kvinner i møtet med helsevesenet? 12

13 Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer de møter i hverdagen som følge av sin seksuelle orientering? Dette er en kvalitativ studie, som bygger på data innsamlet via en hjemmeside på internett der vi etterspør historier med erfaringer omkring våre problemstillinger. cand.med. Mari Bjørkman, dr.med. Kirsti Malterud, prosjektleder (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse) Publikasjoner: Bjorkman M, Malterud K. Being lesbian does the doctor need to know? A qualitative study about the significance of disclosure in general practice. Scand J Prim Health Care 2007; 25: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet Langvarig og uttalt uforklarlig utmattelse kan lede til betydelig funksjonstap. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom eller Chronic Fatigue Syndrome (CFS) brukes om denne tilstanden når andre aktuelle forklaringer er utelukket. Foruten energisvikt opptrer kognitive problemer, overfølsomhet for sanseinntrykk, svimmelhet, smerter, hodepine, sår hals, hovne lymfeknuter, søvnforstyrrelser, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, blekhet, hjertebank, ortostatisk intoleranse eller fordøyelsesproblemer. Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 9 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, nevrologi, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Nettverksmedlemmene har pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Nettverkets formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Terje Alræk (NAFKAM, Universitetet i Tromsø), Hege R. Eriksen (Unifob helse), Jan C. Frich (Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet), Nina Langeland (Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Bjarte Stubhaug (Psykiatrisk divisjon, Haukeland Universitetssykehus). Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS -pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Det er behov for økt kunnskap 13

14 om tilstanden i forhold til diagnose, behandling og sykdomsforløp. Innsikt i pasientperspektiver er avgjørende for å kunne etablere en felles forståelse av tilstanden og hva som kan være til nytte for pasienten. I dette prosjektet er det overordnede mål å bidra til bedre helsetjenester for pasienter med CFS. Første delprosjekt omfatter en systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier (metaetnografi) om erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS. Med dette som utgangspunkt vil vi kartlegge effekten av tilpasset trenings- og bevegelsesterapi for ulike grupper av CFSpasienter fra foreliggende studier ved å skrive en Cochrane-oversikt. Til sist vil vi gjennomføre fokusgruppeintervjuer med CFS-pasienter om erfaringer fra tilpasset treningsog bevegelsesterapi. Til sammen vil dette gi et utgangspunkt for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tilpasset trenings- og bevegelsesterapi ved kronisk utmattelsessyndrom. Lillebeth Larun (ansatt i forskningsenheten fra 2008) tar sikte på PhDavhandling fra dette prosjektet. Lillebeth Larun, Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse). Publikasjoner: Larun L, Malterud K. Identity and coping experiences in Chronic Fatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies. Patient Educ Couns 2007;69: Aktiv Rygg Prosjektperiode: Prosjektet er basert på en befolkningskampanje i Vestfold og Aust-Agder for bedre kunnskap og holdninger til ryggplager i befolkningen og blant helseaktørene. Befolkningen og de 1100 legene, fysioterapeutene og kiropraktorene i de to fylkene mottok rikelig informasjon om betydningen av å holde seg i aktivitet og ufarliggjøring av ryggplager i alminnelighet i de tre årene kampanjen varte. Informasjonen ble gitt til befolkningen som en mediekampanje gjennom reklameinnslag i aviser, lokal-tv og radio, samt kino. Alle husstander fikk fire ganger tilsendt egen innstikkavis med lokalavisen. Prosjektet evalueres gjennom forskning på eventuelle endringer i holdninger og sykdomsatferd i målgruppen med nabofylket Telemark som kontroll. Foreløpige data tyder på statistisk signifikante endringer i holdninger i befolkningen i intervensjonsfylkene i tråd med budskapene i kampanjen, mens dette ikke var tilfellet i kontrollfylket. Imidlertid kunne vi ikke vise til forskjeller i sykefravær mellom fylkene, selv om både det totale og det ryggrelaterte sykefraværet gikk betydelig ned i perioden. Operasjonsraten for prolapskirurgi holdt seg uendret i alle fylkene i perioden, mens antallet billeddiagnostiske undersøkelser økte mer i kontrollfylket enn i intervensjonsfylkene. Erik Werner leverte sin doktorgradsavhandling basert på prosjektet høsten 2007 Cand. med. Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), dr. med. Aage Indahl, prof. dr. med Holger Ursin (Unifob helse) 14

15 Publikasjoner: Werner EL, Laerum E, Wormgoor ME, Lindh E, Indahl A.Peer support in an occupational setting preventing LBP-related sick leave. Occup Med 2007 Dec;57(8): Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norsk forening for allmennmedisin v/ Allmennmedisinsk forskningsutvalg I forebygging og behandling av sykdom er det vesentlig at pasienten mobiliserer egne ressurser for å oppnå best mulig helse og livskvalitet. Dette er avgjørende for aktive tiltak som trening, røykeslutt, omfattende behandlingsopplegg, og nødvendige omprioriteringer i livet. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren som følger pasienten over tid kan bidra mer i motivasjonsarbeidet ved å gjøre verdimessige overveielser sammen med pasienten. Gjennom dette kan avgjørelser tas med forankring i pasientens egne normer, verdier, og totale livssituasjon. Habermas teori om kommunikativ handling vektlegger nettopp etiske overveielser før det tas avgjørelser om tiltak. I dette prosjektet vil det gjennomføres en todelt empirisk studie med Habermas teori om kommunikativ handling som grunnlag. Utvalgte konsultasjoner i allmennpraksis vil analyseres kvalitativt med henblikk på kommunikativ handling. Påfølgende lege- og pasientintervju vil analyseres med henblikk på sammenhengen mellom kommunikativ handling og pasientens ressursmobilisering. I prosjektet vil det også gjøres litteraturstudier der kommunikativ handling sees i sammenheng med pasientsentrert metode og allmennmoralsk tenkning. Cand. med. Liv Tveit Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), dr. med. Edvin Schei (Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen), prof. dr. med. Ole Frithjof Norheim (Universitetet i Bergen), førsteamanuensis Marit Skivenes (Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen) 15

16 Publikasjoner Frich JC, Malterud K, Fugelli P. Experiences of guilt and shame in patients with familial hypercholesterolemia: a qualitative interview study. Patient Educ Couns 2007; 69: Larun L, Malterud K. Identity and coping experiences in Chronic Fatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies. Patient Educ Couns 2007; 69: Malterud K, Taksdal A. Shared Spaces for Reflection: Approachting Medically Unexplained Disorders Junctures 2007; 9:27-38 Malterud K, Hollnagel H. Avoiding humiliations in the clinical encounter. Scand J Prim Health Care 2007; 25: Malterud K, Thesen J. Boblebad og pseudomonas-infeksjon et lokalt utbrudd. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Malterud K. Internkontroll på et allmennlegekontor. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Malterud K. Forebygging av faglige feil på allmennlegekontoret. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Rortveit G, Brown JS, Thom DH, Van Den Eeden SK, Creasman JM, Subak LL. Symptomatic pelvic organ prolapse: Prevalence and risk factors in a population-based, racially diverse cohort. Obstet Gynecol 2007;109: Rørtveit G. Urinlekkasje en folkesykdom?. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127:1764 Rørtveit S, Rortveit G. Impetigo in epidemic and non-epidemic phases: an incidence study over 4½ years in a general population. Br J Dermatol 2007;157:100-5 Ruths S, Viktil KS, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Undeland M, Malterud K. The fibromyalgia diagnosis - hardly helpful for the patients? Scandinavian Journal of Primary Health Care;25(4), 2007, Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Avdekking av Giardia-utbruddet i Bergen Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: Werner EL, Laerum E, Wormgoor ME, Lindh E, Indahl A.Peer support in an occupational setting preventing LBP-related sick leave. Occup Med 2007;57: Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. Urinary incontinence during pregnancy Obstet Gynecol 2007;109:

17 Presentasjoner Hetlevik I, Rørtveit G. Hva slags kunnskap trenger vi i allmennpraksis? Workshop ved Nidaroskongressen 2007, Trondheim 24.oktober Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Forskrivning av psykofarmaka i Norge i Oral presentation. Den 15de norske epidemiologi-konferansen, Oslo, Norge, november Norsk Epidemiologi 2007;17 (suppl 1): A16. Malterud K. Analyse av kvalitative data Systematisk tekstkondensering. Høgskolen i Bergen, HESOF Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder - hvorfor og hvordan? Region Hovedstadens Forskningsenhed for Almen Medicin (REFAM). Hillerød Malterud K. Kampen mot overvekten mellom folkehelse og marginalisering. Folkehelsedagen 2007, UiB/Unifob, Bergen Malterud K. Qualitative research methods why and how? Grunnkurs i medisinsk og helsefaglig forskning. Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Malterud K. Avoiding humiliations in the clinical encounter - The Awareness Model. 15th Nordic Congress of General Practice, Reykjavik/Island, Malterud K. Identitet og mestring hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) en kvalitativ metaanalyse. Unifob helse, Solstrand Malterud K. Marginaliseres pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) av legene? Folkehelse i politikk og praksis, Solstrand Malterud K. Utfordringer og muligheter i møtet mellom pasienten, pårørende og allmennlegen. ME-Nettverket i Norge Avdeling Haugalandet Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder: Styrker og svakheter, muligheter og begrensninger. Storfellesmøte forskningsetiske komiteer, Bergen Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder hvorfor og hvordan? Grunnkurs D (allmennmedisin), Bergen Malterud K. Sårbarhed som styrke hva kan lægen lære af patienterne? Symposiet Patienterfaringer. Forskningsenheden for almen praksis København Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder hvorfor og hvordan? Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus Bergen Ruths S, Straand J, Nygaard HA. Discontinuation of antipsychotic drugs in nursing home patients with dementia a randomised, placebo-controlled study. The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) study. Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June

18 Rørtveit G. Urinlekkasje en folkesykdom? Folkehelsedagen i Bergen, 2007 Rørtveit G, Rørtveit S. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4 ½ years in a general population. Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Rørtveit G. Challenges for future research in general practice. Invited speaker at the SJPHC symposium. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Rørtveit G. Pelvic organ prolapse. The RRISK study. Invited speaker at Grand Rounds at the Department of Obstetrics and Gynecology at UCS, San Francisco, USA November Rørtveit S, Rørtveit G. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4 ½ years in a general population. Oral presentation. Den 15nde norske epidemiologikonferansen, Oslo, Norge, november Norsk Epidemiologi 2007;17 (suppl 1):26 Vander Stichele RH, Avorn J, Ruths S, Elsevier MM, Steinman M, Field T. The quality of pharmaceutical care among institutionalised elderly. Symposium. 23rd International conference on pharmacoepidemiology and therapeutic risk management, Quebec City, Canada, August Pharmacoepidemiology and drug safety 2007; 16 (suppl 2): 160. Wensaas KA, Langeland N, Rørtveit G. Facing the unknown: Detection of the giardiasisoutbreak in Bergen Oral presentation. 15th Nordic congress of general practice, Reykjavik, Iceland, June Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, Hunskaar S. How do incontinence status in pregnancy and delivery mode affect urinary incontinence 6 months post partum? Poster and oral presentation. International Continence Society 37th Annual Meeting, Rotterdam, Netherlands, August Verv og nettverk Guri Rørtveit Verv: - Medlem av Redaksjonskomiteen i Tidsskrift for den norske lægeforening - Faglig medarbeider i Tidsskrift for den norske lægeforening - Medlem av Rådgivningsgruppen for Kvinnekohorten i Hordaland - Medlem av International Consultation on Incontinence, Committee on Research - Koordinator for Hippokrates (utvekslingsprogram i regi av Wonca Europe) - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Folkehelse-nettverket - Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis 18

19 Sabine Ruths Verv: - Medlem av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) - Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond - Styremedlem Norsk forening for farmakoepidemiologi (DURG Norge) - Varamedlem av Bivirkningsnemnda for Statens legemiddelverk - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Kirsti Malterud Verv: - NFAs referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid (medlem og nettredaktør) - NFAs referansegruppe for lesbiske og homofil helse (medlem) - Sosial- og helsedirektoratets arbeidsgruppe for faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne (medlem) - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Sosial- og helsedirektoratets kompetansenettverk for CFS/ME (medlem) - Forskernettverket 'Sårbarhet som styrke'(leder) - Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis'(leder) - Forskernettverket 'Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til kunnskapsbasert praksis'(leder) - Forskergruppen 'Kampen mot overvekt - mellom folkehelse og marginalisering'(leder) - Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis'(leder) Liv Tveit Walseth Nettverk: Universitet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk: - utarbeidelse av analyseverktøy for deliberasjon i profesjonelle samtaler. Erik Werner Verv: - NFAs referansegruppe for muskel- skjelett Nettverk: - FORMI - formidlingsenheten ved Bevegelsesdivisjonen, Ullevål sykehus - en videreføring av formidlingenheten i Nasjonalt Ryggnettverk Knut-Arne Wensaas Verv: - Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond. 19