Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008"

Transkript

1 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2008 Årsmeldingen finnes også på

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i Ansatte... 5 Finansiering... 6 Forskningsprosjekter... 7 Legemiddelbehandling i sykehjem... 7 Legemiddelbruk og hoftebrudd... 7 Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus... 8 Giardia-epidemien i Bergen... 8 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis... 9 Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap... 9 COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) Sykefravær NRF II Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Bedre helse for lesbiske kvinner Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Publikasjoner Arrangement, populærvitenskapelige bidrag, annet Presentasjoner Priser Verv og nettverk

3 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2008 For historikk om bakgrunnen for og oppstart av Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen vises det til årsmeldingen for Allmennmedisinsk forskningsenhet er organisert som en enhet i Unifob helse. Vi er samlokalisert med Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, noe som legger til rette for viktig og nødvendig samarbeid. Mens vi i år 2007 arbeidet mye med å bygge organisasjonen, var aktiviteten i 2008 mer preget av målrettet forskningsarbeid. Det er god fremdrift i alle prosjektene, og effektiv bruk av små ressurser. Forskningsstrategi Våren 2008 startet vi et langsiktig arbeid med forskningsstrategi ved forskningsenheten. Som ledd i dette arbeidet hadde vi et internseminar over to dager høsten 2008, der vi inviterte Niels Olivarius fra Forskningsenheden for Almen Praksis i København. Han har ledet et stort strategiutviklingsprosjekt i København og kjenner godt til vår type virksomhet. Seminaret førte til større grad av felles forståelse av vår egen organisasjon, inkludert formål, styrker og svakheter. Per 2008 kan vår strategi oppsummeres i to punkter: 1. På det organisatoriske plan arbeider vi med å bidra til økt forskningskompetanse blant norske allmennleger, først og fremst gjennom å veilede allmennleger i store nok og gode nok prosjekter frem til en PhD-grad 2. Forskningsmessig ønsker vi å bidra til å skape kunnskap av god kvalitet med relevans for allmennpraksis. Vi har hovedfokus på kronisk sykdom i allmennpraksis. Forskningsarbeidet Vi har prosjekter som belyser forekomst, årsaksfaktorer og utvikling av kronisk sykdom (inkontinens, fedme, Giardia-infeksjon). Andre prosjekter handler om forebygging (eks. livsstilskommunikasjon). Vi har også prosjekter som utforsker ulike behandlingsstrategier ved kronisk sykdom (medikamentell behandling hos eldre og ved psykisk sykdom, trening ved kronisk utmattelsessyndrom), dessuten prosjekter om erfaringer ved og konsekvenser av kronisk sykdom av betydning for helsetjenesten og arbeidslivet (muskel- og skjelettlidelser, kronisk utmattelsessyndrom, fedme). I tillegg ønsker forskningsenheten å bidra til metodologisk og tematisk bredde og forskningsrekruttering. Vi har derfor også prosjekter som ikke omhandler kronisk sykdom men likevel klart knytter an til mange av temaene ovenfor. Vi har for eksempel for tiden prosjekt om helsetjenester til marginaliserte grupper (lesbiske kvinner) og om vanlig forekommende infeksjonssykdommer (impetigo). Vi er også tungt inne i sykefraværsforskning i samarbeid med øvrige enheter i Unifob helse. Alle prosjektene er beskrevet i mer detalj senere i årsmeldingen. Forskningsenheten har nå en betydelig bredde med hensyn til metodebruk. Vi har kvalitative og kvantitative studier, kliniske studier og registerbaserte studier. Vi jobber også med metodeutvikling og implementeringsarbeid. 3

4 I 2008 har vi økt veilednings- og forskerkompetansen ved å ansette Erik L.Werner i 40% stilling. Han disputerte tidlig i 2008 og er den første som har disputert mens han var ansatt ved forskningsenheten. Det er nå totalt fire veiledningskompetente personer ved forskningsenheten (Rørtveit, Ruths, Malterud og Werner). Finansiering Stortinget har vedtatt å opprette og bygge opp allmennmedisinske forskningsenheter over Helsedepartementets budsjett. Oppbygningen skjer i langsomt tempo, og i 2008 fikk de fire norske forskningsenhetene totalt bevilget 7 millioner kroner over statsbudsjettet (en del av dette beløpet ble trukket tilbake fra Helsedirektoratet i løpet av året). Ekstern finansiering har derfor vært sentral for forskningsenheten aktivitet i Den norske legeforening har opprettet Allmennmedisinsk forskningsfond som kom i funksjon i En rekke av våre prosjekter fikk støtte fra dette fondet. Selv om svært få av prosjektene er fullfinansierte og dermed trekker på den begrensede basisbevilgningen, har dette gitt ro og forutsigbarhet i arbeidet. Flere av prosjektene i forskningsenheten har også andre finansieringskilder (se senere). 4

5 Ansatte Ved inngangen av 2008 hadde Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen ti ansatte, ved utgangen av samme år var vi tolv. Disse er: Guri Rørtveit, 60 % stilling som forskningsleder. Professor dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Sabine Ruths, 50 % stilling som forsker II. Førsteamanuensis dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os. Kirsti Malterud, 60% stilling som forsker I. Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Erik L. Werner, 40 % stilling som forsker II. Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege og kommuneoverlege i Arendal. Knut-Arne Wensaas, 40 % stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Mari Bjørkman, 40 % stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo. Liv Tveit Wahlseth, 80 % stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Kjersti Ulriksen, 20 % stilling som forsker III. Cand. polit. Merete Allertsen, 50 % stilling som førstekonsulent. Sykepleier. Lillebeth Larun, 100% stilling som forsker III Mastergrad i folkehelse, fysioterapeut. Anne Kvie Sande, 50 % stiling som forsker III. Cand. med. Svein Kjosavik, 30 % stilling som forsker III. Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Sandnes. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning 5

6 Finansiering Samlede inntekter for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2008: Bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet: Overført fra Bevilgning Totalt Eksterne prosjektmidler: Bergen kommune; Giardiautbruddet i Bergen Hdir; CFS prosjekt Helse og rehabilitering v/ LHL; Kampen mot overvekt Allmennmedisinsk forskningsfond Totalt Totale inntekter

7 Forskningsprosjekter Legemiddelbehandling i sykehjem Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen Legemidler spiller en viktig rolle i behandlingen av sykdommer og plager hos sykehjemspasienter. Samtidig er skrøpelige gamle spesielt utsatt for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer (LRP), som er årsaken til 10-20% av sykehusinnleggelser blant eldre. Formålet med prosjektet er å utvikle og implementere en modell for tverrfaglig samarbeid mellom leger og farmasøyter i sykehjem. Effekten på forskrivningskvalitet (LRP, kvalitetsindikatorer) vil bli evaluert. Resultatene fra studien kan bidra til bedre forskrivningspraksis og resultere i færre bivirkninger og økt livskvalitet for pasientene. Prosjektet består av ulike delstudier Metodeutvikling Klassifiseringssystem for legemiddelrelaterte problemer Modell for tverrfaglig samarbeid mellom lege og farmasøyt Implementering og evaluering Intervensjonsstudier for å evaluere effekten av samarbeidsmodellen på forskrivningskvalitet Kvalitative studier for evaluere betydning av farmasøyt i det kliniske teamet Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Kjell H Halvorsen (UiB), Anne Gerd Granås (UiB), Per Stensland (UiB), Kirsten K Viktil (Universitetet i Oslo). Publikasjoner: Ruths S. Evaluation of prescribing quality in nursing homes based on drug-specific indicators the Bergen district nursing home study (BEDNURS). Norsk Epidemiologi 2008; 18: Legemiddelbruk og hoftebrudd Prosjektperiode: Det søkes økonomisk støtte til prosjektet Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd, og hvert år behandles ca 9000 pasienter. Eldre mennesker bruker ofte mange ulike legemidler. Beroligende midler og blodtrykksmidler kan medføre trøtthet og ustøhet, og dermed gi økt risiko for fall og skader. Prosjektet skal belyse sammenhengen mellom legemiddelbruk og hoftebrudd hos eldre. Data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister vil bli koblet sammen. Vi vil sammenligne den legemiddelbruken hos pasienter med og uten hoftebrudd. Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Lars B Engesæter (UiB og Haukeland Universitetssykehus), Anders Engeland (UiB og 7

8 Folkehelseinstituttet), Steinar Hunskår (UiB) Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond Psykiske lidelser og symptomer forekommer hyppig i befolkningen, og legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen. De fleste av disse pasientene behandles i allmennpraksis, og trolig står fastlegene for største parten av den samlete psykofarmaka forskrivningen. I dette prosjektet ønsker vi å analysere bruken av psykofarmaka innen ulike deler av helsetjenesten og å bidra til økt kvalitet av forskrivningspraksis. Data fra Nasjonalt Reseptregister, Stavanger Universitetssykehus og Fastlegedatabasen er blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Forskrivning for pasienter i allmennpraksis vs. spesialisthelsetjeneste vil bli analysert. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Svein Reidar Kjosavik (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob Helse og UiB), Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Dag Årsland (UiB og Stavanger Universitetssykehus) Giardia-epidemien i Bergen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond og Bergen kommune Vi regner med at mer enn 2500 mennesker ble smittet under Giardia-epidemien som oppsto helt uventet i Bergen i år Vi deltar i flere studier av de smittede, der vi bl.a. undersøker hvor lang tid det tok før de ble friske. En rekke personer er fortsatt syke. Blant annet er det mange som plages med magesymptomer fortsatt, og flere opplever en større trettbarhet enn tidligere. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke symptomer denne gruppen er plaget av 3 år etter epidemien, og vi sammenlikner funnene med en kontrollgruppe. I tillegg har vi undersøkt hva slags diagnostiske prosesser som preget legene som var i kontakt med Giardiapasienter før epidemien ble kjent. Studiene er samarbeidsprosjekter med Institutt for indremedisin ved UiB og Haukeland Universitetssykehus. Personer som deltar i prosjektet: Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Knut-Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Nina Langeland (UiB, Haukeland Universitetssykehus), Kristine Mørch (Haukeland Universitetssykehus), Kurt Hanevik (Haukeland Universitetssykehus) 8

9 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet Langvarig og uttalt uforklarlig utmattelse kan lede til betydelig funksjonstap. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom eller Chronic Fatigue Syndrome (CFS) brukes om denne tilstanden når andre aktuelle forklaringer er utelukket. Foruten energisvikt opptrer kognitive problemer, overfølsomhet for sanseinntrykk, svimmelhet, smerter, hodepine, sår hals, hovne lymfeknuter, søvnforstyrrelser, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, blekhet, hjertebank, ortostatisk intoleranse eller fordøyelsesproblemer. Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 8 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Nettverksmedlemmene har pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Nettverkets formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Terje Alræk (NAFKAM, Universitetet i Tromsø), Hege R. Eriksen (Unifob helse), Nina Langeland (Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Bjarte Stubhaug (Helse Vest). Publikasjoner: Gilje AM, Soderlund A, Malterud K. Obstructions for quality care experienced by patients with Chronic Fatigue Syndrome (CFS) - A case study. Patient Educ Couns 2008; 73: Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Prosjektperiode: Økonomisk støtte 2008: Helsedirektoratet Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS -pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Det er behov for økt kunnskap om tilstanden i forhold til diagnose, behandling og sykdomsforløp. Innsikt i pasientperspektiver er avgjørende for å kunne etablere en felles forståelse av tilstanden og hva som kan være til nytte for pasienten. I dette prosjektet er det overordnede mål å bidra til bedre helsetjenester for pasienter med CFS. Første delprosjekt omfatter en systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier (metaetnografi) om erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS. Med dette som utgangspunkt vil vi kartlegge effekten av tilpasset trenings- og bevegelsesterapi for ulike grupper av CFSpasienter fra foreliggende studier ved å skrive en Cochrane-oversikt. Til sist vil vi 9

10 gjennomføre fokusgruppeintervjuer med CFS-pasienter om erfaringer fra tilpasset treningsog bevegelsesterapi. Til sammen vil dette gi et utgangspunkt for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tilpasset trenings- og bevegelsesterapi ved kronisk utmattelsessyndrom. Lillebeth Larun (ansatt i forskningsenheten fra 2008) tar sikte på PhDavhandling fra dette prosjektet. Prosjektleder Kirsti Malterud - (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse). COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) Prosjektperiode: Samarbeidsprosjekt med FORMI, Bevegelsesdivisjonen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har gjennomgått egen opplæring for å gjennomføre en spesifikk behandling for sine ryggpasienter i egen praksis. Behandlingen tar utgangspunkt i Lorimer Moseleys intensive neurophysiology education, som innebærer en opplæring av pasienten til å forstå smertefysiologiske prinsipper og mekanismer. Akutte ryggsmerter vil normalt være selvtilhelende i løpet av 4-6 uker, og smerter som vedvarer etter denne perioden vil gjerne ikke ha et biologisk substrat, men opprettholdes som en smerteopplevelse på grunnlag av frykt, forventninger, tidligere episoder etc. 10 leger og 10 fysioterapeuter har gjennomgått opplæringen og skal rekruttere 10 pasienter hver, dvs totalt 200 pasienter i intervensjonsgruppen. De skal rekruttere pasienter med aktuell sykdomsvarighet 4-12 uker, og møte disse ukentlig inntil fire uker for å gjennomføre behandlingen etter en fastsatt manual. 10 leger og 10 fysioterapeuter har ikke gjennomgått noen opplæring, men skal som kontrollgruppe rekruttere like mange pasienter til å møte sin lege/fysioterapeut ukentlig inntil fire ganger for vanlig behandling. Funksjon, sykefravær, smerte, pasienttilfredshet og kostnadsanalyse er hovedeffektmål. Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Margreth Grotle (forskningsleder FORMI), Kjersti Storheim (seniorforsker FORMI), Ida Løchting (forskningsassistent FORMI) Sykefravær NRF II Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Norges forskningsråd Muskel- og skjelettplager og andre uspesifikke tilstander med høy grad av komorbiditet (flere plager/sykdommer) er hovedårsak til langvarig sykmelding og uføretrygd. Avgjørelser og presisjon når det gjelder å vurdere pasientens diagnose og arbeidsuførhet er ofte utfordrende og vanskelig og baseres i stor grad på pasientens egne beskrivelser. Komplekse sosiale og kulturelle faktorer, i tillegg til ulike trygde- og forsikringsordninger kan være med på å påvirke valg av diagnose og behandling. Dette mønsteret ser vi i mange 10

11 vestlige land, selv om det er variasjon i andel langtidssykmeldte og sannsynligvis i tolkning og valg av diagnose. Vi har ett hovedprosjekt som består av 3 delprosjekt: 1) Pasienthistorier: Diagnostisk praksis og tolkning av pasienthistorier. 2) RCT: Sykmelding som årsak til sykefravær. 3) Forløpsanalyse: Forløpsanalyse av sykefravær og andre trygdeytelser. Prosjektleder Hege Randi Eriksen (Unifob helse), Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Liv Heide Magnussen (Unifob helse), Silje Mæland (Unifob helse), Silje Endresen Reme (Unifob helse), Holger Ursin (Unifob helse). Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond Allmennpraktikere opplever det som en stor utfordring å stimulere pasienter til å gjennomføre livsstilsendringer for å forebygge og behandle sykdom. Tradisjonell informasjon om risikofaktorer og behandling er viktig, men for at endringen skal bli gjennomført må beslutningen også være forankret i pasientens identitet, tilhørighet og livsmål. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren kan bidra til denne forankringen gjennom en etisk refleksjon sammen med pasienten. Habermas teori om kommunikativ handling, der verdimessige overveielser inngår, brukes som teoretisk rammeverk for prosjektet. I den teoretiske delen av prosjektet presenteres denne teorien, og foreslås som et supplement til pasientsentrert medisin. I den praktiske delen av prosjektet tas lydopptak av 15 konsultasjoner i allmennpraksis angående livsstilsendringer med påfølgende intervju av pasient og lege. Pasienten intervjues på nytt etter 3 måneder. Intervjuspørsmålene er styrt av Habermas teori og av fokus på ressursmobilisering. Opptakene transkriberes og skal analyseres kvalitativt. Datainnsamling pågår og er planlagt ferdig i løpet av våren-08. Prosjektet skal lede til en PhD-grad for Liv T. Walseth. Prosjektleder Edvin Schei (Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen), Liv Tveit Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Marit Skivenes (Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen) Bedre helse for lesbiske kvinner Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond Prosjektet er et ph.d-arbeid for Mari Bjørkman og det overordnete mål er å bidra til bedre helsetjenester for lesbiske kvinner. Vi ønsker å belyse følgende problemstillinger: 11

12 Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering har norske lesbiske kvinner i møtet med helsevesenet? Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer de møter i hverdagen som følge av sin seksuelle orientering? Å være lesbisk i møtet med helsevesenet byr på spesielle utfordringer for kvinnen. Ved hvert møte med en lege eller annen behandler må hun bestemme seg for om hun vil fortelle at hun er lesbisk eller ikke. Hvis hun forteller det, risikerer hun å bli møtt av en negativ holdning hos behandleren. Hvis hun ikke forteller det, risikerer hun å bli sett om en annen enn den hun er, og det blir vanskelig for henne å ordlegge seg. Vi vet generelt lite om forholdene for lesbiske pasienter i Skandinavia ettersom det aller meste av eksisterende forskning er utført i Nord- Amerika. Prosjektet vil også utforske lesbiske kvinners erfaringer med å mestre situasjoner som er vanskelige fordi de er lesbiske. Målet er å lære av gode opplevelser. Dette er en kvalitativ studie, der vi etterspør historier med erfaringer omkring våre problemstillinger. Forskning på en marginalisert minoritetsgruppe som lesbiske kvinner reiser mange viktige metodologiske utfordringer, blant flere momenter er det vanskelig å rekruttere informanter til forskning pga frykt for stigmatisering. Data i delprosjekt 2 og 3 er samlet inn via internett. Delprosjekt 1 bygger på et fokusgruppeintervju. Prosjektleder Kirsti Malterud, Mari Bjørkman (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse) Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond og NORM Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Det oppstår epidemier med jevne mellomrom, men man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. Studien er et samarbeidsprosjekt med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500 mennesker. Vi har registrert forekomsten av brennkopper i Austevoll i 8 år. Ved hjelp av statistiske metoder har vi påvist tre epidemier, alle fant sted på sensommeren. I epidemiperioder var gule stafylokokker, S. aureus, årsak til infeksjonen i signifikant flere tilfeller enn i perioder uten epidemi, og bakterien var også tydelig mer motstandsdyktig mot fusidinsyre under epidemier. Vi har nå utvidet studien til å undersøke bakteriestammene ikke bare bakteriologisk med resistensmønster, men også med hensyn til genetiske faktorer. Dette vil gi muligheter for å sammenlikne bakteriene med de som forårsaker impetigo i andre geografiske områder, og se på endringer i stammene over tid. Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Unifob helse), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Nina Langeland (UiB og Haukeland universitetssykehus), Dag Harald Skutlaberg (Haukeland universitetssykehus) 12

13 Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd Fremfall eller nedsunken livmor er en tilstand som rammer mange kvinner, men det er stor diskusjon i forskningsmiljøene om når dette skal regnes som normalt og når det bør betraktes som en tilstand som kan trenge behandling. I et samarbeidsprosjekt med gynekologer, epidemiologer og statistikere ved University of California, San Francisco, har vi dokumentert at ca. 6% av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet opplever symptomer på denne tilstanden, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde symptomene som plagsomme. Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for å få descens enn hvite kvinner. En videreføring av dette prosjektet dreier seg om sammenhenger mellom urinlekkasje, anal lekkasje og descens både i forekomst og med hensyn til risikofaktorer. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Jeanette S. Brown (UCSF), David H Thom (UCSF), Stephen Van Den Eeden (Kaiser Permanente), Jeanette M Creasman (UCSF), Leslee L Subak (UCSF), Eric Vittinghoff (UCSF), Emily Whitcomb (UCSD) Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse Vest Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i og etter svangerskap. I denne studien gjør vi bruk av data fra over kvinner i den norske Mor- og barn-studien og Medisinsk fødselsregister. Vi har vist at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet. Tidligere har forskningsgruppen vist at vaginal fødsel er assosiert med mer urinlekkasje senere i livet, men det er mye som tyder på at urinlekkasje i svangerskapet, altså før fødselen, også spiller en vesentlig rolle for senere inkontinens. Vi har fått akseptert en artikkel der vi undersøker om kvinner som får lekkasje i svangerskapet har større risiko for inkontinens senere, og vi ser nærmere på sammenhengen mellom urinlekkasje i svangerskapet og fødselsmetode (keisersnitt eller vanlig vaginal fødsel). Det er første gang dette gjøres i en så stor, prospektiv studie. Vi er nå i gang med å analysere effekter av vektøkning i forskjellige perioder av svangerskapet, og effekt på inkontinens etter fødselen. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Stian L. Wesnes (UiB), Kari Bø (Norges Idrettshøgskole) 13

14 Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje Prosjektperiode: Det søkes økonomisk støtte for prosjektet Dette er et prosjekt der det vil bli brukt data fra flere store registerstudier i Norge (HUNT, HUSK) og i USA(RRISK) for å studere kvinners bruk av primærlege for å få hjelp ved urinlekkasje. En systematisk oversiktsartikkel er også planlagt som del av dette prosjektet, som skal lede frem til en PhD-grad for Anne Kvie Sande, som er ansatt ved forskningsenheten. Prosjektet er del av et internasjonalt samarbeid. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Anne Kvie Sande (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), David Thom (University of California, San Francisco), Maire O Donnell (Department of General Practice, University of Galloway, Ireland) Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse og rehabilitering v/ LHL Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet, selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et salutogenetisk og ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig? I dette prosjektet ønsker vi å utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Hva skal til for at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike livsprosjekter? Prosjektleder Kirsti Malterud (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Elisabeth Ulset (Universitetet i Bergen), Rut Undheim (Universitetet i Bergen), Rune Slettbakk (Universitetet i Bergen), Kjersti Ulriksen (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse) 14

15 Publikasjoner 2008 Malterud K, Thesen J. When the helper humiliates the patient. A qualitative study about unintended intimidations. Scand J Public Health 2008;36:92-8 Arianson H, Elvbakken KT, Malterud K. Hvordan opplevde helsepersonell tilsynet med fødeinstitusjoner? Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: Reventlow SD, Overgaard IS, Hvas L, Malterud K. Metaphorical mediation in women's perceptions of risk related to osteoporosis: A qualitative interview study. Health, Risk & Society 2008;10: Gilje AM, Soderlund A, Malterud K. Obstructions for quality care experienced by patients with Chronic Fatigue Syndrome (CFS) - A case study. Patient Educ Couns 2008;73:36 41 Steihaug S, Malterud K. Stories about bodies - A narrative study on self-understanding and chronic pain. Scand J Prim Health Care 2008;26: Aase M, Nordrehaug JE, Malterud K. "If you cannot tolerate that risk, you should never become a physician": a qualitative study about existential experiences among physicians. J Med Ethics 2008;34: Undeland M, Malterud K. Diagnostic interaction the patient as a source of knowledge? A qualitative case study from general practice. Scand J Prim Health Care 2008;26(4): Ruths S. Evaluation of prescribing quality in nursing homes based on drug-specific indicators the Bergen district nursing home study (BEDNURS). Norsk Epidemiologi 2008;18:173-8 Ruths S, Straand J, Nygaard HA, Aarsland D. Stopping antipsychotic drug therapy in demented nursing home patients: a randomized, placebo-controlled study - The Bergen district nursing home study (BEDNURS). Int J Geriatric Psychiatry 2008;23: Akselsen PE, Ruths S. Antibiotikabehandling i sykehjem. I: Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet 2008 ISBN s Viktrup L, Rortveit G, Lose G. Does the impact of subsequent incontinence risk factors depend on continence status during the first pregnancy or postpartum period 12 years before? A cohort study in 232 primiparous women. Am J Obstet Gynecol 2008;199:73-75 Rørtveit G. Leger og legemiddelindustrien nok en gang. (leder) Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:553 Rørtveit G, Langeland N, Wensaas KA, Fowels A, Hanevik K, Mørch K. Behandling og informasjon under Giardia-epidemien i Resultat av en spørreskjemaundersøkelse blant de smittede tre år senere. Rapport publisert fra Unifob helse og UiB, Buchbinder R, Gross DP, Werner EL, Hayden JA Understanding the characteristics of effective mass media campaigns for back pain and methodological challenges in evaluating their effects. Spine 2008;33:

16 Buchbinder, R; Gross, DP; Werner, Erik L.; Hayden, JA. Mass media campaigns for the prevention of back pain-related disability. In: Chronic Pain; Rashiq et al (ed) 2008; Wiley-VCH Verlag GmbH & Co, Weinheim ISBN: Werner EL, Ihlebæk C, Lærum E, Wormgoor MEA, Indahl Aa. Low back pain media campaign: No effect on sickness behaviour. Pat Edu Counseling 2008;71: Werner Erik L, Gross DP, Lie SA, Ihlebæk C. Health care provider back pain beliefs unaffected by a media campaign. Scand J Prim Health Care 2008;26:50-6 Arrangement, populærvitenskapelige bidrag, annet Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen arrangerte i samarbeid med forskningsenheten i Trondheim årsmøtekurs for Norsk forening for allmennmedisin: Alvorlige symptomer - beskjedne funn. Guri Rørtveit var med i kurskomiteen og flere fra forskningsenheten hadde bidrag. Forskningsenheten spilte en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av Folkehelsedagen 2008, som ble arrangert i Bergen 24.april Hovedtema var Folkehelse og marginalisering. Kirsti Malterud var med i programkomiteen og flere fra forskningsenheten hadde bidrag. Høsten 2008 arrangerte forskningsenheten internseminar med tittel Strategiutvikling i en kunnskapsorganisasjon, med bidrag fra Niels Olivarius ved Forskningsenheden for Almen Praksis i København. Kunnskapssenteret har utviklet nettsiden kunnskapsbasertpraksis.no, og Lillebeth Larun har vært delaktig i dette arbeidet. Rørtveit G, Langeland N. Vitenskap i avisen? Kronikk i Bergens Tidende 25. august 2008 Bjørkman M. Hvordan kan du som fastlege møte dine lesbiske og homofile pasienter på en god måte? Utposten 2008, nr.5 16

17 Presentasjoner Bjørkman M. Bedre helse for lesbiske kvinner. Folkehelsedagen 2008, UiB/Unifob, Bergen Halvorsen KH, Ruths S, Granås AG, Viktil KK. The impact of pharmacists on drug-related problems in nursing homes. Poster at 24 th International conference on pharmacoepidemiology & therapeutic risk management, København, august Kjosavik SR, Ruths S, Hunskaar S. Bruk av psykofarmaka i Norge. Muntlig presentasjon på Vårmøte i Norsk forening for farmakoepidemiologi, Oslo, 16. april Kjosavik SR, Ruths S, Hunskaar S. Psychotropic drug prescribing patterns in the Norwegian general population. Poster at 24 th International conference on pharmacoepidemiology & therapeutic risk management, København, august Larun L. Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap. Helsedirektoratets kompetansenettverk Malterud K. Nye perspektiver på det vi ikke forstår Kronisk utmattelsessyndrom som eksempel. Forum for helseledelse, Oslo Malterud K. Nye perspektiver på det vi ikke forstår Kronisk utmattelsessyndrom som eksempel. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo Malterud K. Utfordringer og muligheter i møtet mellom pasienten, pårørende og allmennlegen ved CFS/ME. ME-Nettverket i Norge Avdeling Hordaland Malterud K. Kvalitativ forskning anvendt i den kliniske praksis. Klinisk Institut/Syddansk Universitet, Odense Malterud K. På kunnskapsjakt Rapport fra en faglig oppsummering. Hvor ligger utfordringene? Kurset Alvorlige symptomer beskjedne funn Teoretiske og praktiske utfordringer med utgangspunkt i kronisk utmattelsessyndrom. Norsk forening for allmennmedisin, Molde Malterud K. Diagnostikk av CFS Hva bør fastlegens rolle være? Kurset Alvorlige symptomer beskjedne funn Teoretiske og praktiske utfordringer med utgangspunkt i kronisk utmattelsessyndrom. Norsk forening for allmennmedisin, Molde Malterud K. Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) kunnskapsgrunnlag og årsaksmekanismer. Fagdag for Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Tromsø Malterud K. Symptombilde og pasientperspektiver ved CFS. Fagdag for Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Tromsø Malterud K. Diagnostikk og behandling for pasienter med CFS? Fagdag for Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Tromsø

18 Malterud K. Hvorfor sa jeg opp stillingen som professor? Seminaret Et løft for medisinsk forskning i Norge? Leger i Vitenskapelig Stilling Bergen Malterud K. Kronisk utmattelsessyndrom. Trygdemedisinsk kurs, Gardermoen Malterud K. Fra skam til mestsring kronisk utmattelssessyndrom som eksempel. Folkehelsedagen (Unifob helse/rokkansenteret) 2008 Bergen Malterud K. Tilfriskning å komme til seg selv. Årsmøte Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS, Oslo Malterud K. Personlige helseressurser menneskers sterke sider. Årsmøte Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS, Oslo Malterud K. Hvordan kan legens sårbarhet være til nytte for pasienten? Unifob Helse, Solstrand Malterud K. Praktisk gennemførelse af skrivefasen. PhD-kursus - Artikelskriving fra kvalitative studier ", Københavns Universitet oktober Malterud K. Strategiske overvejelser i møde med redaktør og reviewer. PhD-kursus - Artikelskriving fra kvalitative studier ", Københavns Universitet oktober Malterud K. Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Nasjonal konferanse Ung og utmattet fra teori til praksis, Rikshospitalet Oslo Ruths S. Evaluation of drug prescribing in nursing homes based on explicit indicators. The Bergen district nursing home (BEDNURS) study. Poster at 24 th International conference on pharmacoepidemiology & therapeutic risk management, København, august Kersten H, Ruths S, Wyller TB. Medical reviews in Norwegian nursing homes. 37th Symposium on clinical pharmacy, Dubrovnic, oktober Kersten H, Wyller TB, Ruths S. Medical reviews in Norwegian nursing home residents showed different quality of the drug treatments. 19. Nordiske kongress i gerontology, Oslo, mai Rørtveit G. Epidemiology of female urinary incontinence and prolapse - the impact of pregnancy and delivery. Invited speaker at the Nordic Federation of Obstetrics and Gynecology conference, Reykjavik, Iceland, June Whitcomb EL, Rortveit G, Brown JS, Creasman JM, Thom DH, Van Den Eeden SK, Subak LL for the RRISK Research Group. Racial Differences in the Prevalence of and Bother from Pelvic Organ Prolapse. Oral presentation at the American Urogynecology Society 29 th scientific meeting, Chicago, USA, September 4-6, 2008 Rortveit G. Can we prevent incontinence? Risk factors and epidemiology. Invited speaker at the annual conference of the Austrian Urogynecology Working Group, Graz, Austria, Nov

19 Wensaas KA. Giardia-epidemien i Bergen - Hva skjedde og hvordan ble bergenserne så slappe? NFAs årsmøtekurs. Molde 10. april 2008 Erik L. Werner "Ryggbehandling i primærhelsetjenesten". Nakke- Ryggdagene 2008, Oslo Erik L. Werner. Ryggkurs for allmennleger, Primærmedisinsk Uke, Oslo. Oktober 2008 Priser Erik L. Werner: Innovasjonsprisen 2008, Nakke- Ryggdagene 2008 Verv og nettverk Mari Bjørkman Verv: - Leder for Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for lesbisk og homofil helse Nettverk - Nettverksgruppa Rosa Kompetanse (medlem i styringsgruppa), Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. - Forskernettverket ' Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til kunnskapsbasert praksis'. Svein Reidar Kjosavik Verv: : - Varamedlem Norsk forening for farmakoepidemiologi, (DURG Norge) Kirsti Malterud Verv: - Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for medisinsk uforklarte plager og sykdommer (leder) - Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid (medlem og nettredaktør) - Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for lesbiske og homofil helse - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Sosial- og helsedirektoratets kompetansenettverk for CFS/ME (medlem) - Forskernettverket 'Sårbarhet som styrke' (leder) - Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis' (leder) - Forskernettverket ' Helse og sykdom hos lesbiske kvinner - Et bidrag til kunnskapsbasert praksis' (leder) 19

20 - Forskergruppen 'Kampen mot overvekt - mellom folkehelse og marginalisering' (leder) - Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis' (leder) Sabine Ruths Verv: - Medlem av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) - Varamedlem av Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond - Varamedlem av Bivirkningsnemnda for Statens legemiddelverk - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Norsk forening for farmakoepidemiologi (DURG Norge) Guri Rørtveit Verv: - Leder for redaksjonskomiteen i Tidsskrift for den norske legeforening - Faglig medarbeider i Tidsskrift for den norske legeforening - Medlem av International Consultation on Incontinence, Committee on Research - Koordinator for Hippokrates (utvekslingsprogram i regi av Wonca Europe) - Reviewer i en rekke forskjellige tidsskrifter Nettverk: - Forskernettverket 'Bergen Giardia Research Group' - Forskernettverket 'Folkehelse i politikk og praksis' - Forskernettverket 'Kronisk utmattelsessyndrom i teori og praksis' Knut-Arne Wensaas Verv: - Medlem i Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe i gastroenterologi. - Medlem i ekspertgruppe ved Kunnskapssenteret for å vurdere kostnadseffektivitet av alendronat ved behandling av osteoporose. - Varamedlem Fagrådet for Allmennmedisinsk forskningsfond Nettverk: - Forskernettverket 'Bergen Giardia Research Group' Erik L.Werner Verv: - Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for muskel- og skjelett-lidelser Nettverk: - FORMI - formidlingsenheten ved Bevegelsesdivisjonen, Ullevål sykehus - en videreføring av formidlingsenheten i Nasjonalt Ryggnettverk 20

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2007 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmeldingen finnes også på www.unifobhelse.no under området Allmennmedisinsk forskningsenhet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kort

Detaljer

Foto: Rune Eraker. Årsmelding 2009. Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe

Foto: Rune Eraker. Årsmelding 2009. Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Foto: Rune Eraker Årsmelding 2009 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2009... 3 Fagmiljø... 4 Finansiering...

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2010 01 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2011 01 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Grunnkurs D, Våruka 2016 Elin O. Rosvold, leder Hva er en forskerskole? Forskningsrådet finansierer 15 forskerskoler Formål: Heve kvaliteten på forskerutdanningen

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør:

Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati. Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT

CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT CURRICULUM VITAE - GURI RØRTVEIT f. 25.06.65. Gift, 2 barn Forskningsleder (80%), professor dr. med. (20%), allmennlege (20%) Allmennmedisinsk forskningsenhet/ Forskningsgruppe for allmennmedisin Uni Helse/

Detaljer

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM NAFALM Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Elin O. Rosvold, leder Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM Hva er en forskerskole? Forskningsrådet

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør:

Regional fagkonferanse Cfs/Me kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. MaRs 2012 RiCa DyRepaRken Hotell, kristiansand Medarrangør: Regional fagkonferanse CFS/ME Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati 15. 16. mars 2012 RICA Dyreparken Hotell, Kristiansand Medarrangør: Foredragsholdere Barbara Baumgarten-Austrheim seksjonsleder

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2012 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2012 01 Årsmelding 2012 Allmennmedisinsk

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad Brukermedvirkning i tjenesteutvikling hva betyr disse fine ordene? Monika Guttulsrød - Styremedlem i Landsforeningen for Huntington sykdom og leder for Østfold fylkeslag Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2014 Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2014 Allmennmedisinsk forskningsenhet,

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2013 Årsmeldingen finnes også på www.uni.no/helse/afe Årsmelding 2013 Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse, Bergen. Forskningsleder:

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer