Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011

Transkript

1 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

2 Årsmeldingen finnes også på Årsmelding 2011 Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Helse, Uni Research AS, Bergen. Forskningsleder: Professor dr. med. Guri Rørtveit. Besøksadresse: Kalfarveien 31, 5018 Bergen. Postadresse: Postboks 7810,5020 Bergen. Telefon: Faks: Forsidebilde: Fotograf Rune Eraker. Bildet er fra Bilder fra klinisk praksis v/tg Lid og R Eraker. Andre bilder: Knut-Arne Wensaas og Cathrine Ebbing. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2011 i

3 Innholdsfortegnelse Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i Bakgrunn 2 Aktiviteter i NFRs evaluering av AFE Bergen 2 Samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt 2 Fagmiljø 2 Disputaser 4 Finansiering 6 Forskningsprosjekter 7 Alders- og sykehjemsmedisin 7 Legemiddelrelaterte problemer hos eldre 7 Legemiddelbruk i sykehjem tidstrender 7 Forskrivningskvalitet hos akuttinnlagte eldre 8 Legemiddelbruk og hoftebrudd 8 Psykisk helse 8 Depresjon i sykehjem 8 Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennpraksis og sykehus 9 Urolige barn: hvem er de, hvordan kan vi best møte dem, hva kan musikkterapi bidra med? 9 Fastlegen i møte med barn som pårørande 9 Medisinsk uforklarte helseplager 10 Kronisk utmattelsessyndrom- fra erfaring til kunnskap 10 Allmennlegers vurdering av sykmelding hos pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) 10 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis 11 COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) 11 Legers vurderinger ved sykmelding av pasienter med ryggsmerter 12 Hva gjør primærlegen med ryggpasienten ti år etter? Kartlegging av utredning og behandling av ryggpasienter 12 Livsstilsrelaterte helseutfordringer 12 Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering 12 Gode, riktige og praktisk gjennomførbare beslutninger. En utdyping av pasient-sentrert kommunikasjon ved bruk av Habermas teori i livsstilsrådgivning i allmennpraksis. 13 Utfordringer og tiltak ved alkoholproblemer i allmennpraksis 13 Alkohol og samhandling 14 Kvinnehelse 14 Helse og bruk av helsetjenester blant kvinnelige innvandrere i Norge 14 Bekkenbunnssvikt - forekomst, symptomer og risikofaktorer 15 Bedre helse for lesbiske kvinner 15 Smittsomme sykdommer 16 Influensa i allmennpraksis 16 Giardia-epidemien i Bergen 16 Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie 17 Andre prosjekter 17 Brukerundersøkelse om metode for praktisk kvalitetsforbedring i allmennpraksis - MiniPEP 17 LHB levekår anno Levekårsundersøkelse blant lesbiske, homofile og bifile i Norge 18 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2011 ii

4 Publikasjoner Vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrift 19 Nivå 2-artikler 19 Nivå 1-artikler 19 Andre publikasjoner 20 Presentasjoner på vitenskapelige konferanser, kurs og andre arrangementer th Nordic Congress of General Practice 20 Andre vitenskapelige konferanser 21 Kursledelse 22 Presentasjoner på kurs og seminarer 22 Priser/heder 23 AFE Bergen i mediene 24 Verv og nettverk 24 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2011 iii

5 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i var enda et suksess-rikt år for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Miljøet er preget av kreativitet og stort engasjement. Vi har klart å opprettholde vårt høye publiseringsnivå fra 2009 og 2010, og flere nye prosjekter ble etablert også dette året. Vi er imidlertid spesielt stolte av at to av våre ph.d.-prosjekter ble avsluttet med disputaser dette året! Vi beveger oss nå inn i en ny fase. Forskere utdannet hos oss kan fortsette med forskning, men de kan også gjøre nytte for seg i mange andre sammenhenger. Med Samhandlingsreformen får kommunene behov for leger med forskningskompetanse som kan skaffe, analysere og fortolke data fra kommunehelsetjenesten, slik at helsetjenesten kan planlegges bedre og utvikle seg videre. Det er også behov for forskningskompetanse i en lang rekke institusjoner som ikke primært driver med forskning, og der kjennskap til allmennmedisinske problemstillinger vil være en fordel. Fra å ha vært dypt konsentrert om sine prosjekter, opplever forskere som har nylig disputert at verden åpner seg med mange ulike valgmuligheter. Dette er ikke alltid en enkel periode. Derfor tilbyr AFE Bergen fortsatt faglig tilhørighet hos oss i en overgangsperiode på et år, mens de utforsker nye muligheter. Vi ønsker dem lykke til med sine veivalg! Norges forskningsråd presenterte resultatet av sin store evaluering av helseforskningsmiljøene i Der kom AFE Bergen meget godt ut. Evalueringen støtter vårt ønske om å utvide kapasiteten på seniorforskernivå, og vårt ønske om opprettelse av forskningsnettverk knyttet til to av de allmennmedisinske forskningsenhetene. Dette oppfatter vi som svært positive signaler. En forsiktig, men velkommen økning i bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene over statsbudsjettet for 2012 (totalt 14 millioner kroner til fordeling på fire forskningsenheter) tolker vi som et tegn på at myndighetene ser at opprettelsen av de allmennmedisinske forskningsenhetene har vært vellykket. Med Samhandlingsreformen er kravene til bruk av data fra kommunehelsetjenesten økt betydelig, samtidig som kommunene har fått krav om å medvirke til forskning. For å sette kommunene i stand til dette, trengs det ytterligere satsing på allmennmedisinsk forskning. Vi håper at vi bare har sett begynnelsen på dette. Årsmeldingen gir et innblikk i vårt arbeid i God lesning! Bergen, 22. mars 2012, Guri Rørtveit Forskningsleder, professor dr. med. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

6 Bakgrunn Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen (AFE Bergen) ble opprettet høsten 2006 med finansiering fra Helsedirektoratet. Det ble opprettet totalt fire allmennmedisinske forskningsenheter ved de medisinske fakultetene i Norge, som del av en politisk satsing på forskning i primærhelsetjenesten. AFE Bergen er administrativt organisert under forskningsselskapet Uni Research AS, avdeling Uni Helse. Faglig er vi knyttet til Universitetet i Bergen, Inst. for samfunnsmedisinske fag (ISF). Vi er samlokalisert med Forskningsgruppe for allmennmedisin, ALFO, der vi også tar del i faglige aktiviteter. De fleste av AFEs seniorforskere har bistilling ved ISF, med bl.a. undervisning av medisinstudenter. Aktiviteter i 2011 AFE Bergen har også i 2011 hatt stor forskningsaktivitet innen ulike felt, blant annet: Alders- og sykehjemsmedisin Psykisk helse Medisinsk uforklarte helseplager Livsstilsrelaterte helseutfordringer Rusproblemer Kvinnehelse Smittsomme sykdommer Forskningen har vært fordelt på over 20 ulike prosjekt, de fleste som ph.d-prosjekt med AFEs seniorforskere som hoved- eller medveiledere. Se ellers beskrivelse av de enkelte prosjekter. Tre av våre forskere fikk i 2011 godkjent avhandlinger for ph.d-graden, og to disputerte. Forskerne ved AFE er i tillegg til forskning og undervisning aktivt engasjerte i ulike fagmiljøer og nettverk, og har deltatt med foredrag og presentasjoner på konferanser /kurs og seminarer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Se oversikt. Forskningsleder Guri Rørtveit er i 2011 oppnevnt som medlem av Norges forskningsråds styringsgruppe for evaluering av samhandlingsreformen. hadde god publikasjonsgrad i fagfellevurderte tidsskrift, i tillegg til at forskerne deltar i den offentlige debatten i ulike media. Evalueringen støttet arbeidet med utvikling av forskningsnettverk for datainnhenting i allmennpraksis. I rapporten ble det også anbefalt å øke antall seniorforskere i faste stillinger for å utvikle forskningsarbeidet. Samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt Forskningslederne ved de fire AFE-ne møtes to ganger årlig til samarbeidsmøter, og har bl.a. sendt felles høringsuttalelse til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som er grunnlag for samhandlingsreformen. Sammen med andre AFE-ne og de odontologiske forskningsmiljøene har vi tatt initiativ for å få opprettet forskningsnettverk i allmennpraksis knyttet til AFE-ne i Oslo og Bergen og et tilsvarende nettverk knyttet til det nasjonale tannhelsemiljøet. Svært mye av forskning på tannhelsefeltet har relevans for allmennmedisin, ikke minst innenfor eldremedisin. Det har vært avholdt to møter i Bergen mellom disse miljøene i 2011, der vi har diskutert felles forskningsstrategiske emner og potensielle felles forskningsprosjekter. Samarbeidet fortsetter i Mange av forskningsprosjektene er også resultat av samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette fremgår under beskrivelsen av de enkelte prosjektene. AFEs forskere deltar også i internasjonale fora, og er engasjert i samarbeidsprosjekter med forskere bl.a. i USA, Canada, Irland, Danmark, Storbritannia, Australia, Sveits, Etiopia og Finland. NFRs evaluering av AFE Bergen Norges forskningsråd utførte i 2010/2011 en omfattende evaluering av norsk helseforskning. NFRs rapport var klar i november 2011, og AFE Bergen fikk karakteren Good/Very good. Spesielt ble det fremhevet at AFE Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

7 Fagmiljø Fleksibilitet er viktig for leger som skal drive med forskning. Mange ansatte ved Allmennmedisinsk forskningsenhet har hatt ulike stillingsstørrelser og tilknytningsforhold gjennom året. De fleste arbeider som leger i fastlegepraksis eller ved sykehjem i tillegg til forskning. Til sammen var det i Seniorforskere: 2,6 årsverk - Stipendiater 2,2 årsverk - Administrasjon 0,6 årsverk I løpet av året har forskerkompetansen ved AFE blitt styrket: Seniorforsker Sabine Ruths har blitt tilkjent professorkompetanse, og har fra nå i tillegg 50 % stilling som professor ved Universitetet i Bergen. Professor dr. psychol. Norman Anderssen er ansatt i en bistilling ved AFE fra mars Torgeir Gilje Lid, forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Stavanger. Eldbjørg Gunnarson, førstekonsulent Faglig tilknyttet, men ikke ansatt ved AFE Bergen: Svein Reidar Kjosavik, stipendiat ved UiB. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Lillebeth Larun, Ph.d. sept Mastergrad i folkehelse. Forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kristian Oppedal, stipendiat ved KORFOR, Helse Vest. Cand.med. Fastlege i Bergen. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning Følgende personer var tilknyttet AFE i 2011 i hel- eller deltidsstillinger: Guri Rørtveit, forskningsleder. Professor dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen Sabine Ruths, forsker I. Professor dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os Kirsti Malterud, forsker I. Professor dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen Erik L. Werner, forsker II. Dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege og kommuneoverlege i Arendal. Norman Anderssen, forsker I fra Professor, dr.psychol. Inst. for samfunnspsykologi, UiB. Knut-Arne Wensaas, forsker II. Ph.d. nov Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Mari Bjørkman, forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo. Liv Tveit Walseth, forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Aase Amland, forsker III. Cand.med. Fastlege i Vennesla kommune. Frøydis Gullbrå, som forsker III. Cand.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege /kommune-overlege i Modalen kommune. Kristina Riis Iden, forsker III. Cand.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Stavanger. Kristian Anton Simonsen, forsker III. Cand.med. Fastlege i Lindås. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

8 Disputaser 2011 er et merkeår for AFE Bergen: Våre to første stipendiater avsluttet med ph.d-avhandling og disputas. Lillebeth Larun disputerte med avhandlingen «Kronisk utmattelsessyndrom. Kunnskap, aktivitet og utfordringer.» Veileder var Kirsti Malterud, AFE Bergen. Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome - CFS) er en alvorlig sykdom med komplekse symptomer fra nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet hvor årsaksmekanismene fortsatt er uavklarte. Kjernesymptomet er en karakteristisk utmattelse utløst av mental eller fysisk anstrengelse, ledsaget av ulike tilleggssymptomer. Tilstanden innebærer et betydelig funksjonstap. Avhandlingen systematiserer og utvikler det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget om erfaringer og effekt av fysisk aktivitet og andre utfordringer i møte med CFS og består av tre deler. En syntese av 20 empiriske, kvalitative studier sammenfatter pasienters og legers erfaringer og holdninger i møte med CFS. I en fokusgruppestudie undersøkte vi betingelser for positive erfaringer og effekter av negative erfaringer ved fysisk aktivitet hos pasienter med CFS. En systematisk oversikt med syv randomiserte kontrollerte studier (totalt 403 deltakere) vurderer effekten av treningsbehandling for CFS-pasienter for utmattelse, helserelatert livskvalitet og smerte. Den systematiske oversikten av kvalitative studier viste hvordan CFS-pasienters identitet kan bli utfordret når det stilles spørsmål rundt årsak og symptomer. Økt kunnskap om tilstanden, avstand til de som ikke tror på dem og det å lære mer om egne fysiske og mentale grenser kan bidra til mestring. Fokusgruppestudien demonstrerte at deltakerne ikke var negative til fysisk aktivitet, men at aktiviteten måtte være tilpasset og tilrettelagt for å oppleves som nyttig og god. Studien viste også at egenkontroll, kroppskunnskap og valgfri fysisk aktivitet kombinert med veiledning og råd fra helsepersonell er vesentlig. Analysen av effektstudiene viste at treningsbehandling kan redusere utmattelse hos pasienter med CFS, men at effekten er usikker for smerte og helserelatert livskvalitet. Konklusjonen blir at tilpasset treningsbehandling kan oppleves positivt og kan ha positiv effekt på utmattelse hos pasienter med CFS. Treningen bør være egenstyrt og lystbetont. Lillebeth Larun og hovedveileder Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

9 Knut-Arne Wensaas disputerte med avhandlingen Giardiasis in Bergen. Outbreak and clinical consequences. Hovedveileder var Guri Rørtveit, AFE, medveileder Nina Langeland, UiB. Høsten 2004 ble Bergen rammet av et stort utbrudd med magesyke forårsaket av Giardia lamblia. Det er anslått at mer enn 5000 personer ble syke av parasitten. Symptomene ved akutt Giardia-infeksjon har vært godt beskrevet tidligere, men det har vært lite kunnskap om hvorvidt infeksjonen kan gi langvarige plager. Studien viser at mange pasienter i Bergen har hatt vedvarende plager etter Giardia-utbruddet, og at Giardia-infeksjon kan medføre større helseplager enn man var klar over på forhånd. To pasientgrupper er undersøkt. 134 personer oppsøkte høsten 2004 fastlege ved to legekontor i Bergen sentrum på grunn av sykdom som passet med akutt Giardia-infeksjon. Hos 119 av disse ble forløpet kartlagt. De fleste ble friske, men det var en del som ikke ble bra. Av 89 som fikk behandling oppsøkte 32 lege på nytt fordi symptomene vedvarte. 25 pasienter fikk ny behandling, og 10 av disse ble også behandlet en tredje gang. Etter dette ble fem pasienter henvist til sykehuset for videre oppfølging. Da pasientene ble spurt seks måneder etter utbruddet svarte 37 % at de hadde mageplager som var nyoppståtte etter Giardia-infeksjonen. Etter 12 måneder oppga fortsatt 19 % slike plager. Tre år etter utbruddet ble symptomer kartlagt hos en større gruppe Giardia-pasienter personer som hadde fått påvist Giardia i avføringsprøve og en kontrollgruppe uten gjennomgått Giardia-infeksjon fikk tilsendt et spørreskjema i posten. Blant 817 som hadde hatt Giardia oppfylte 46 % kriteriene for diagnosen irritabel tarm-syndrom, og 46 % hadde symptomer på kronisk utmattelse. I kontrollgruppen var andelen med slike plager henholdsvis 14 % og 12 %. Studien har ikke undersøkt forekomst av tilstanden som kalles kronisk utmatteselssyndrom, som er en diagnose som stilles på bakgrunn av legeundersøkelse og omfattende utredning. Doktoranden og bedømmelseskomiteen. Fra venstre: Grethe Tell (Universitetet i Bergen), Mette Brekke (Universitetet i Oslo), Knut-Arne Wensaas, Anne Kjersti Daltveit (disputasleder, Det medisinsk-odontologiske faktultet, UiB), Robin Spiller (University of Nottingham). Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

10 Finansiering Hovedfinansiering for AFE Bergen er en grunnbevilgning fra Helsedirektoratet. Ekstern finansiering har vært vesentlig for enhetens aktivitet også i Alle forskerne søker aktivt etter finansiering av prosjekter og reiser. Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) i Legeforeningen er hovedkilde for stipendmidler for ph.d-prosjekter. Disse midlene tildeles for maksimalt et år om gangen, og stipendiaten må søke gjentatt om ny finansiering av forskningsarbeidet. LHB 2012 levekårsundersøkelse blant lesbiske, homofile og bifile i Norge. Finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hva gjør primærlegen med ryggpasienten? Finansiering fra Kvalitetsfondet i Den norske legeforening Hoveddelen av samarbeidsprosjekt med University of Gondar er finansiert og regnskapsført av Helse Vest, og er ikke med i nedenstående oversikt. Dette gjelder også ph.d-prosjekter som er ledet av AFE-forskere, men finansiert av UiB. Vi har i 2012 fått ny ekstern finansiering til følgende prosjekt: Brukerundersøkelse om metode for praktisk kvalitetsforbedring i allmennpraksis MiniPEP. Finansiering fra Kvalitetsfondet i Den norske legeforening. Forskningsmidler brukt ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2011: Bevilgning fra Helsedirektoratet (over statsbudsjettet) Brukt Eksterne prosjektmidler: Allmennmedisinsk forskningsfond Helsedirektoratet NORM*), UNN Den norske legeforening Norsk urogynekologisk arbeidsgruppe (NUGA) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bergen kommune Totalt *) NORM= norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

11 Forskningsprosjekter AFE Bergen arbeider med mange temaer med relevans for allmennleger i deres daglige arbeid. Allmennlegen har det første møtet med mennesker med alle typer sykdommer og plager. Mer og oppdatert kunnskap er svært viktig for å kunne møte pasientene. En stor del av våre forskningsaktiviteter handler om pasienter med kroniske sykdommer der allmennlegen har hovedansvaret for diagnostikk, behandling, oppfølging og forebygging. Vi bruker ulike metodologiske tilnærminger avhengig av prosjektets mål, slik som intervensjonsstudier, epidemiologiske metoder og kvalitative metoder. Mange av prosjektene er basert på tverrfaglig samarbeid, og de fleste er delvis eksternt finansierte. I løpet av 2011 har forskere ved AFE fått midler til flere nye forskningsprosjekter, mens andre prosjekter er avsluttet dette året. Alders- og sykehjemsmedisin Legemiddelrelaterte problemer hos eldre Legemidler er viktig i forebygging og behandling av sykdommer og plager hos eldre. Men bruken av stadig flere legemidler øker risikoen for bivirkninger og legemiddelinteraksjoner, og gjennomføring av medisineringen blir vanskeligere. Forekomsten av legemiddelrelaterte problemer er høy hos eldre pasienter i allmennpraksis og sykehjem og medfører økt sykelighet og dødelighet. Prosjektet er tredelt. Den første studien undersøker effekten på forskrivningskvalitet av tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang i sykehjem, basert på samarbeid mellom lege, sykepleier og farmasøyt. Studien viser at metoden er effektiv for å løse legemiddelrelaterte problem. Den andre studien belyser legers og sykepleieres tanker og erfaringer fra samarbeid med farmasøyter i den første studien, basert på fokusgruppeintervju. Deltagerne verdsetter farmasøyters faglige kompetanse, men tverrfaglig samarbeid byr også på organisatoriske utfordringer. Siste delprosjekt er en epidemiologisk studie som sammenligner legemiddelbruk hos eldre i sykehjem og i åpen omsorg som får multidose. Bruken av uhensiktsmessige legemidler er mer omfattende i sykehjem, særlig psykofarmaka, mens alvorlige legemiddelinteraksjoner er mer sjeldne i begge gruppene. Tre artikler er publisert og danner grunnlag for avhandlingen «Drug prescribing quality for older patients. Explisit indicators and multidisciplinary medication reviews.», som Kjell H. Halvorsen har levert i Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (AFE Bergen), Kjell H Halvorsen, Anne Gerd Granås, Per Stensland (alle UiB). Økonomisk støtte: Universitetet i Bergen Publikasjoner i 2011 Halvorsen KH, Granås AG, Engeland A, Ruths S. Prescribing quality for older people in Norwegian nursing homes and home nursing services using multidose dispensed drugs. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2011 Sep 13. doi: /pds [Epub ahead of print] Davidsson M, Vibe OE, Ruths S, Blix HS. A multidisciplinary approach to improve drug therapy in nursing homes. J Multidiscip Healthc 2011; 4: Ruths S. Legemiddelbehandling i sykehjem - holder kvaliteten mål? Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011; 4: Legemiddelbruk i sykehjem tidstrender Gamle mennesker som bor i sykehjem har sammensatte helseproblem og begrenset gjenstående levetid. Flertallet av pasientene har demens og ulike atferdsog psykiatriske symptomer; disse blir ofte behandlet med psykofarmaka. Adekvat legemiddelbehandling for pasienter med redusert evne til å kommunisere symptomer er utfordrende. Imidlertid er mangelen på retningslinjer som tar høyde for kompleksiteten en utfordring for sykehjemsleger. Vi gjennomfører deskriptive studier basert på seks sykehjemskohorter i tidsrommet for å kartlegge endringer i forskrivningen av ulike legemiddelgrupper. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (AFE Bergen), Geir Selbæk (Sykehuset Innlandet HF), Øyvind Kirkevold (Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse), Bettina Husebø (UiB), Pernille Hegre Sørensen (Helse Fonna), Kjell Krüger (Løvåsen undervisningssykehjem), Kjell Halvorsen (UiB). Økonomisk støtte: Helsedirektoratet. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

12 Forskrivningskvalitet hos akuttinnlagte eldre Hjemmeboende eldre personer bruker vanligvis flere legemidler som behandling for ulike tilstander, men er samtidig særlig utsatt for legemiddelbivirkninger. Akutt innlagte eldre med sammensatte helseproblem har ofte behov for mer omfattende utredning, behandling og rehabilitering enn det stadig mer spesialiserte sykehusavdelinger kan tilby. I Bergen får disse pasientene nå tilbud om korttidsopphold ved forsterket behandlingsavdeling i sykehjem før utskrivelse til eget hjem. Vi undersøkte kvaliteten av legemiddelbehandlingen hos akuttinnlagte eldre pasienter i sykehus og forsterket sykehjemsavdeling. Bruken av uhensiktsmessige legemidler var omfattende, og forskrivningskvaliteten ble ikke bedret under oppholdet. Første artikkel fra prosjektet er publisert, den neste er innsendt. Prosjektet er del 1 av Marit Bakkens ph.d-prosjektet. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (AFE Bergen), Marit Stordal Bakken og Anette Hylen Ranhoff (begge Kavlis forskningssenter for aldring og demens). Økonomisk støtte: Haraldsplass diakonale sykehus og Bergen kommune. Publikasjon i 2011 Ruths S, Bakken M. Adekvat legemiddelbehandling i sykehjem. Demens & Alderspsykiatri 2011; 15: Legemiddelbruk og hoftebrudd Hvert år behandles ca pasienter for hoftebrudd i Norge. Eldre kvinner er hyppigst rammet, ofte med alvorlig funksjonssvikt, sykehjemsinnleggelse og død som konsekvens. De fleste hoftebrudd skyldes en kombinasjon av redusert beinmasse og et fall. En av tre eldre faller hvert år. Årsaksforhold er ofte sammensatt. Mange eldre bruker legemidler som medfører bivirkninger slik som ustøhet, tretthet og svimmelhet, og predisponerer for fall. Midler mot psykiske lidelser er relatert til fall, men sammenheng med hoftebrudd er mindre godt dokumentert. Basert på data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister gjennomfører vi epidemiologiske studier som belyser hvordan bruken av legemidler påvirker risiko for hoftebrudd. Ved funn av sammenheng mellom hoftebrudd og legemidler (grupper eller enkeltmedikament) vil tilskrivbar risiko beregnes. Også disse studiene er del av ph.d-prosjektet for Marit Bakken. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (AFE Bergen), Marit Stordal Bakken (Haraldsplass diakonale sykehus), Anette Hylen Ranhoff (Kavlis forskningssenter for aldring og demens), Lars B. Engesæter og Steinar Hunskår (begge UiB), Anders Engeland (Folkehelseinstituttet). Økonomisk støtte: Haraldsplass diakonale sykehus og Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Psykisk helse Depresjon i sykehjem Forskrivning av antidepressiva i sykehjem har økt betydelig de senere år. Det er behov for mer kunnskap, for å kunne bedre diagnostikken og behandlingen av depresjon i sykehjem. I gjennomførte vi en kvalitativ studie for å undersøke beslutningsgrunnlaget for å starte, evaluere og avslutte depresjonsbehandling i sykehjem. Studien tyder på at diagnostikk er tilfeldig; oftest er det medikamentell behandling alene som gis ved mistenkt depresjon, og systematisk evaluering forekommer sjeldent. Initiativet til å starte behandlingen kommer ofte fra pleiegruppene. Resultatene fra studien har blitt publisert. Fra mai 2011 gjennomfører vi en observasjonsstudie, hvor vi kartlegger depresjon hos nyinnlagte pasienter med langtidsplass i sykehjem. Vi gjennomfører klinisk vurdering av informantene, screener de med validerte tester, innhenter opplysninger i journalen om medisinbruk og diagnoser. Studien vil gi økt innsikt i forekomst, diagnostikk og behandling av depresjon i sykehjem. En kvalitativ studie basert på intervju av sykehjemspasienter er planlagt i Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths, Kristina Riis Iden (begge AFE Bergen), Stéfan Hjørleifsson (UiB), Knut Engedal (Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

13 Publikasjon i 2011: Iden KR, Hjorleifsson S, Ruths S. Treatment decisions on antidepressants in nursing homes: A qualitative study. Scand J Prim Health Care. 2011; 4: Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennpraksis og sykehus Legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser, og omfanget av legemiddelbruken øker. Formål med prosjektet har vært å analysere forskrivning av psykofarmaka i ulike deler av helsetjenesten i Norge. Vi gjennomførte en epidemiologisk studie basert på data fra Nasjonalt Reseptregister og Fastlegedatabasen som ble koblet sammen i en prosjektdatabase. Første artikkel ble publisert i 2009 og viste at allmennleger foreskrev om lag 80 % av totalforskrivningen av antipsykotika, antidepressiva, beroligende og sovemedisiner i Norge i Psykiaterne sin andel var størst hos de yngste aldersgruppene, men falt raskt med stigende alder. Andre artikkel ble publisert i juni 2011 og omhandlet forskrivning av antipsykotika og antidepressiva til nye brukere i Norge i Resultatene vist at fastleger også igangsatte behandlingen med antipsykotika og antidepressiva til de fleste nye brukere av slike legemidler, mens psykiateren i hovedsak bidro til oppstart avbehandling hos barn og ungdom, men med raskt fallende andel ved økende pasientalder. Tredje artikkel ble publisert elektronisk i september Den omhandlet forskrivning av beroligende og sovemedisiner til nye brukere i 2005 samt hvordan denne pasientgruppens forbruk av disse legemidlene utviklet seg frem til medio Studien viste at fastlegene startet behandlingen til ca. 75% av pasienten som begynte med slik behandling mens psykiaterne startet slik behandling til under 3% av nye brukere. Den variabelen som betydde mest for risikoen for langtidsbruk eller storforbruk av slike vanedannende legemidler var totalvolumet pasienten mottok i første kvartal av behandlingen. Artiklene er basis for avhandlingen «Prescribing and Prescribers of Psychotropic Drugs in Norway. A population based pharmacoepidemiological study, som Svein Reidar Kjosavik har levert i Prosjektdeltakere: Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Svein Reidar Kjosavik, Sabine Ruths (begge AFE Bergen og UiB), Dag Aarsland (UiB og Stavanger Universitetssykehus). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Publikasjon i 2011: Kjosavik SR, Hunskår S, Aarsland D, Ruths S. Initial prescription of antipsychotics and antidepressants in general practice and specialist care in Norway. Acta Psychiatr Scand 2011; 123: Urolige barn: hvem er de, hvordan kan vi best møte dem, hva kan musikkterapi bidra med? Dette prosjektet er todelt: 1. Å utforske urolige barn og deres atferd på ulike nivå fra normalitet til sykdom, i samarbeid med barna selv og de voksne omkring dem. 2. Å samarbeide med musikkterapeuter og annet personale i barnehager for å øke/forbedre musikkterapeutiske aktiviteter i barnehagen. Prosjektet krever interdisiplinært samarbeid og samarbeid mellom foreldre og profesjonelle, og prosjektet er utviklet i samarbeid med tre forskergrupper i Uni Helse. Prosjektet er et ph.d-studium. Prosjektdeltakere: hovedveileder Brynjulf Stige (GAMUT, Uni Helse), biveiledere Norman Anderssen (AFE, Uni Helse) og Per-Einar Binder, (RKBU, Uni Helse). Ph.d-student Anna Helle-Valle (Uni Helse). Fastlegen i møte med barn som pårørande Barn av pasientar med alvorlege helseproblem er sårbare og utsette. Dei siste åra har det i Noreg vore sett fokus på desse borna, spesielt born av rusmisbrukarar og psykisk sjuke. Stortinget har vedtatt lovendring i helsepersonellova ( 10.a og 25) og spesialisthelsetenestelova ( 3-7a), med verknad frå Dette skal sikre born av psykisk sjuke, alvorleg fysisk sjuke og rusmisbrukarar rett til informasjon og oppfølging der det er nødvendig. Fastlegen har gjennom lovendringane fått ei nøkkelrolle i oppfølging av desse borna. Mange av foreldra har første møte med helsetenesta hjå fastlegen, og denne legen følgjer også pasient og familie over tid. Det har tidlegare blitt gjort lite undersøkingar på korleis slike born blir ivaretatt hjå allmennlege/fastlege. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

14 Vårt prosjekt er tredelt: Vi undersøkjer korleis erfarne fastlegar identifiserer og ivaretek desse borna. Vi spør kva erfaringar dei har på området, og kva moglegheiter og avgrensingar dei ser i fastlegerollen. Datainnsamling har blitt gjennomført fyrste halvdel av 2011 gjennom fokusgruppe-intervju av fastlegar. Hausten 2011 har blitt brukt til formidling og bearbeiding/analyse av data. Kva erfaringar har sjuke foreldre med fastlegen i høve oppfølging av born? Her ynskjer vi informasjon frå foreldre med alvorleg psykisk eller fysisk sjukdom, eller rusmisbruk. Korleis tenkjer dei at fastlegen kan hjelpe borna deira? Kva behov ser dei? Kva opplever dei vil vere god oppfølging frå fastlegen si side. Datainnsamling vil bli gjort gjennom djupne-intervju av foreldre. Kva erfaringar sit barna med? Vi ynskjer å få informasjon frå dei som har vakse opp med foreldre med alvorleg sjukdom eller rusproblem. Vi vil høyre deira erfaringar med fastlege/allmennlege, om dei opplevde hjelp derifrå. Vi ynskjer å høyre kva oppfølging og støtte dei meiner fastlegen kan gi. Det vil også vere interessant å høyre om dei har forventningar til dei nye lovendringane på området. Informasjon vil bli innhenta gjennom fokusgruppe-intervju, og vi vil intervjue både barn og nokre som har blitt vaksne, men som vaks opp med sjuke foreldre. Føremålet med studien er å skildre dei ulike aktørane sine erfaringar og deira ynskje og råd for oppfølging av desse borna. Vi bruker derfor ei kvalitativ tilnærming i bearbeiding av data. Prosjektet er eit ph.d-prosjekt for Frøydis Gullbrå. Prosjektdeltakarar: Prosjektleiar Marit Hafting (RKBU, Uni Helse), Frøydis Gullbrå (AFE Bergen), Guri Rørtveit (AFE Bergen), Tone Smith-Sivertsen (Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB), Norman Anderssen (AFE Bergen). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Medisinsk uforklarte helseplager Kronisk utmattelsessyndrom- fra erfaring til kunnskap Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS-pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Dette prosjektet, som var Lillebeth Laruns ph.d-prosjekt, hadde som overordnede mål å bidra til bedre helsetjenester for pasientgruppen ved å: - Sammenfatte erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS i en meta-etnografi. - Undersøke CFS-pasienters erfaringer med fysisk aktivitet ved hjelp av en fokusgruppestudie. - Sammenstille forskning om treningsbehandling for pasienter med CFS i en systematisk oversikt med meta-analyser. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud og Lillebeth Larun (begge AFE Bergen). Økonomisk støtte: Norges forskningsråd, Helsedirektoratet og Eckbos legater. Publikasjoner i 2011: Larun L, Malterud K. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: Tilgjengelig på: no/article/ Larun L. Kronisk utmattelsessyndrom. Kunnskap, aktivitet og utfordringer. Ph.d. avhandling. Universitet i Bergen Tilgjengelig på: handle/1956/5105 Allmennlegers vurdering av sykmelding hos pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) Det er hovedsakelig fastlegen som sykmelder, og 79 % av alle sykmeldinger er skrevet ut av allmennlege. De viktigste diagnosegruppene ved sykmelding er definert som muskel- skjelettlidelser og psykiatri, og er ofte uspesifikke. Videre viser det seg en stor grad av komorbide plager og sykdommer hos de sykmeldte illustrert ved at nær 2/3 av langtidssykmeldte har opptil 8-10 helseplager. Både norsk og internasjonal litteratur har tatt til orde for at pasienter med stort sykefravær og mange helseplager, utgjør en egen medisinsk enhet. Pasientgruppen har fått mange benevnelser, som subjektive helseplager og medisinsk uforklarte plager og symptomer. Fenomenet blir beskrevet som symptomer pasienten Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

15 presenterer for legen, som ikke lar seg identifisere med vanlige medisinske, objektive kriterier, undersøkelser eller kliniske tegn. Prosjektet har 3 deler. I delprosjekt 1 har vi gjennomført et systematisk søk i litteraturen på faktorer som påvirker arbeidsuførhet hos MUPS pasienter. Denne studien har resultert i en artikkel som er innsendt til vurdering i internasjonalt fagtidsskrift. I delprosjekt 2 har vi gjennomført en fokusgruppestudie av langtidssykmeldte MUPS pasienter for å få frem deres egne erfaringer og perspektiver på arbeidsuførhet og mestring. Denne studien er også beskrevet i en artikkel som er innsendt for vurdering i internasjonalt fagtidsskrift. I delprosjekt 3 vil vi kartlegge forekomst og demografiske opplysninger om MUPS pasienter i norsk allmennpraksis. Et utvalg fastleger vil bli bedt om å registrere fortløpende i en periode alle sine pasienter som etter presise kriterier karakteriseres som MUPS pasienter, og samtidig registrere komorbiditet og legens utredning og behandling av pasienten. Denne studien planlegges gjennomført høsten Prosjektet er et ph.d-prosjekt for Aase Aamland. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner, Kirsti Malterud og Aase Aamland (alle AFE Bergen). Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 9 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Formålet er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Nettverksmedlemmene har en rekke pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). I 2011 har vi gjennomført et internseminar for nettverkets medlemmer. Bjarte Stubhaug har overtatt etter Kirsti Malterud som leder av nettverket. Prosjektdeltakere fra AFE: Prosjektleder Kirsti Malterud, Lillebeth Larun, Guri Rørtveit (alle AFE Bergen). Publikasjoner om CFS fra nettverksmedlemmer 2011: Hanevik K, Kristoffersen E, Svard S, Bruserud O, Ringqvist E, Sørnes S, Langeland N. Human cellular immune response against Giardia lamblia 5 years after acute giardiasis. J Infect Dis. 2011; 204: Hareide L, Finset A, Wyller VB. Chronic fatigue syndrome: a qualitative investigation of young patient s beliefs and coping strategies. Disabil Rehabil. 2011; 23-24: Larun L, Malterud K. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: Larun L. Kronisk utmattelsessyndrom. Kunnskap, aktivitet og utfordringer. Phd-avhandling ved Universitetet i Bergen Malterud K. Kronisk utmattelsessyndrom. Trondheim: Norsk Elektronisk Legehåndbok; Wensaas K-A, Hanevik K, Mørch K, Eide GE, Langeland N, Rortveit G. Irritable bowel syndrome and chronic fatigue 3 years after acute giardiasis: historic cohort study. Gut Epub ahead of print. COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) En intervensjonsstudie av en ny kognitivt basert behandlingsmodell for subakutte ryggplager i primærhelsetjenesten. I samarbeid med FORMI, Bevegelsesdivisjonen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har gjennomgått egen opplæring for å gjennomføre en spesifikk behandling for sine ryggpasienter i egen praksis. Behandlingen tar utgangspunkt i Lorimer Moseleys intensive neurophysiology education, som innebærer en opplæring av pasienten til å forstå smertefysiologiske prinsipper og mekanismer. Gjennom slik kunnskap vil plagene avdramatiseres, tolkes riktigere og kjennes mindre intense. Akutte ryggsmerter vil normalt være selvtilhelende i løpet av 4-6 uker, og smerter som vedvarer etter denne perioden vil gjerne ikke ha et biologisk substrat, men opprettholdes som en smerteopplevelse på grunnlag av frykt, forventninger, tidligere episoder og sensitiviseringsmekanismer. 10 leger og 10 fysioterapeuter har gjennomgått opplæringen og utgjør intervensjonsgruppe, mens like mange behandlere utgjør kontrollgruppe. Det skal inkluderes totalt 300 pasienter i studien, og ved utløpet av 2011 er 150 pasienter inkludert. Pasientene har aktuell sykdomsvarighet 4 uker -12 måneder, og møter sin lege/fysioterapeut ukentlig inntil fire uker for å gjennomføre behandlingen etter en fastsatt manual. Funksjon, sykefravær, smerte, pasienttilfredshet og kostnadsanalyse er hovedeffektmål. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

16 Prosjektet fikk i 2011 innvilget prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd og har knyttet til seg en ph.d.-kandidat. Prosjektperioden er dermed utvidet, og rekrutteringen av pasienter forlenget med et år, dvs. til Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner (AFE Bergen), Margreth Grotle, Kjersti Storheim, Ida Løchting (alle FORMI). Legers vurderinger ved sykmelding av pasienter med ryggsmerter Prosjektet er avsluttet med artikkel i Det foreligger mye forskningsbasert kunnskap om årsaker til sykefravær ved ryggplager, sett i lys av pasienten selv, arbeidsforhold og samfunnsmekanismer. Det foreligger tilsvarende lite forskning på legens rolle ved sykmelding av ryggpasienter. Dette prosjektet tar sikte på å utforske hvilke grunner og mekanismer legen legger vekt på ved vurdering av sykmelding hos ryggpasienter. Prosjektet er et systematisk litteratursøk i kjente, store databaser. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner (AFE Bergen), Pierre Côté (Toronto, Canada), Jill Hayden (Hallifax, Canada) og Brona Fullen (Dublin, Irland). Publikasjon i 2011: Werner EL, Cote P, Fullen BM, Hayden JA. Physicians Determinants for Sick-listing LBP Patients: A Systematic Review. Clin J Pain2011, Epub. Hva gjør primærlegen med ryggpasienten ti år etter? Kartlegging av utredning og behandling av ryggpasienter Det har vært mye oppmerksomhet om vonde rygger det siste tiåret, både i form av forskning, kunnskapsformidling og særlig relatert til sykefravær. Aust-Agder har vært særlig eksponert gjennom to store tiltak rettet mot bedre helsetjeneste og økt egenomsorg. I 2001 publiserte vi en artikkel om hvordan ryggpasienten ble behandlet hos primærlegen. Vi har nå gjennomført en tilsvarende kartlegging blant alle fastleger i fylket, for å se i hvilken grad den økte oppmerksomheten har ført til endringer i utredning og behandling av ryggpasienten hos fastlegen. Data er innhentet gjennom fortløpende registrering av alle ryggpasienter som oppsøkte fastlegen de samme to ukene i januar/februar 2011 som i Resultatene vil foreligge høsten 2011 og publiseres Prosjektleder: Erik L. Werner (AFE Bergen). Økonomisk støtte: Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Livsstilsrelaterte helseutfordringer Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Prosjektet er avsluttet, prosjektperiode Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet, selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig? I dette prosjektet har vi utforsket medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilke kulturelle meldinger møter mennesker med fedme fra norske massemedia? Hvilke erfaringer har mennesker med fedme i møte med allmennlegen? Hva vet vi om stigmatiserende holdninger mot fedme fra helsepersonell? Publikasjon i 2011: Malterud K, Ulriksen K. Obesity, stigma, and responsibility in health care: A synthesis of qualitative studies. Int J Qualitative Stud Health Well-being. Published online 2011, 6: 8404 Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud (AFE Bergen), Kjersti Ulriksen (AFE Bergen/Høgskolen i Telemark). Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

17 Økonomisk støtte: ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering v/lhl. Gode, riktige og praktisk gjennomførbare beslutninger. En utdyping av pasient-sentrert kommunikasjon ved bruk av Habermas teori i livsstilsrådgivning i allmennpraksis. I forebygging og behandling av sykdom er pasientens aktive deltagelse vesentlig for å oppnå best mulig helse og livskvalitet. Det er viktig at avgjørelser som tas er forankret i pasientens egne normer, verdier, og totale livssituasjon. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren som følger pasienten over tid kan bidra til dette ved å gjøre verdimessige overveielser sammen med pasienten. Habermas teori om kommunikativ rasjonalitet vektlegger nettopp etiske overveielser før det tas avgjørelser om tiltak, og dette prosjektet belyses bruk av denne teorien i en allmennmedisinsk sammenheng. I artikkel publisert i 2011 er pasientene spurt om hva de setter pris på og ønsker i konsultasjoner der legen gir livsstilsråd. Analysen støtter pasientsentrert medisin og Habermas teori ved å vise at pasientene ønsker at legen informerer, eksplorerer pasientens hverdagsliv og reflekterer sammen med pasienten for å komme fram til gode løsninger tilpasset pasientens hverdagsliv. Pasientene ønsker også at legen skal spørre hvorfor hvis de ikke etterlever rådene, noe som spesifikt støtter Habermas teori. I tillegg tydeliggjøres det at en god lege-pasient relasjon motiverer og forplikter pasienten, og at pasientene ønsker at legen skal lede samtalen i konsultasjonen og tilse av viktige ting blir snakket om. Liv Tveit Walseths ph.d.-avhandling ble innlevert i Prosjektdeltakere: Prosjektleder Edvin Schei (UiB), stipendiat Liv Tveit Walseth (AFE Bergen), Marit Skivenes (HEMIL-senteret, Uni helse). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Publikasjoner 2011: Walseth LT, Abildsnes E, Schei E. Patients experiences with lifestyle counselling in general practice: A qualitative study. Scand J Prim Health Care. 2011; 29: Tveit AD, Walseth LT. Quality assurance of decisionmaking in conversations between professionals and non-professionals identifying the presence of deliberative principles. Scan J Disan Res 2011; 1-22 Utfordringer og tiltak ved alkoholproblemer i allmennpraksis Dette er en ph.d-studie for Torgeir Gilje Lid, med tre delprosjekt: Hva er fastlegers erfaringer med å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk, uten at pasienten selv har brakt dette på bane? Vi har rekruttert fastleger fra Stavangerregionen til to fokusgrupper, med totalt 14 deltakere. Fokusgruppene ble bredt sammensatt ut i fra alder og kjønn, med hovedvekt av mer erfarne leger i den ene gruppen, og hovedvekt av yngre leger i den andre gruppen. Materialet gir ny kunnskap om strategier som norske allmennleger benytter for å avdekke og følge opp alkoholproblemer, før pasienten selv ber om hjelp. Felles for strategiene som brukes er at de er enkle og tilpasset den aktuelle situasjonen. Artikkel basert på materialet er godkjent for publisering i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Kan opplysninger i elektronisk pasientjournal systematiseres slik at fastlegen tidligere kan fange opp tegn på alkoholproblemer? Det er samlet inn ikkepersonidentifiserbare forløpsdata for pasienter hos 37 leger ved 9 legekontorer. Målet er å finne ut i hvilken grad elektronisk pasientjournal inneholder helseopplysninger som kan indikere alkoholrelatert helseskade, og om det er mulig å utvikle en modell som basert på slike opplysninger kan predikere eventuell risiko for framtidig alkoholspesifikk lidelse. Kan en intervensjonsstrategi med utgangspunkt i funn fra delprosjekt 1 og 2 hjelpe fastlegen til å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk der dette er relevant? Kan strategien utformes slik at det passer med arbeidsflyten i vanlig praksis og oppleves som nyttig av legen? Formålet med delprosjekt 3 er å prøve ut enkle, tilpassede intervensjonsstrategier, og om en strategi som bygger på kliniske tegn som identifikasjonsgrunnlag kan øke legens oppmerksomhet overfor alkoholproblemer. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Eivind Meland (UiB), Torgeir Gilje Lid (AFE Bergen/KORFOR, Helse Vest), Kirsti Malterud (AFE), Geir Egil Eide (UiB/Helse Vest) og Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest). Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

18 Alkohol og samhandling Alkoholforbruket i Norge er stadig økende, og alkoholrelaterte skader og sykdom utgjør en stor belastning på helsevesenet. I dette prosjektet skal vi kartlegge drikkemønster til pasienter behandlet ved tre norske sykehus, samt undersøke effekten av alkoholintervensjoner og klinisk forebygging relatert til risikofylt alkoholforbruk i spesialisthelsetjenesten så vel som primærhelsetjenesten. Fire delstudier inngår i prosjektet. Prosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt og koordineres fra WHO cc i København og Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning (KORFOR) i Helse Vest. Et av delprosjektene i dette internasjonale samarbeidsprosjektet handler om tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjenesten - et potensial for samhandling? Sykehusinnleggelser kan motivere pasienter til å endre livsstil og drikkevaner. Brief Alcohol Intervention (BAI) er en intervensjon som har vist effekt ved anvendelse i sykehus. Stavanger Universitetssykehus har siden 2008 gitt tilbud om BAI til pasienter som innlegges med somatiske alkoholrelaterte tilstander. I dette prosjektet er formålet å undersøke hvordan fastleger og sykehusavdeling kan samarbeide best mulig for å bruke oppfølging etter innleggelser av alkoholutsatte pasienter til endring i deres drikkemønster. Prosjektet har spørsmål som besvares med ulike design: 1. Hva er fastlegers erfaringer med oppfølging av pasienter som har vært akutt innlagt for alkoholrelatert sykdom eller skade? Dette er en fokusgruppestudie med fastleger med pasienter som har mottatt BAI under innleggelse for alkoholrelatert sykdom eller skade ved Stavanger Universitetssykehus. Intervjuene omfattet fastlegenes oppfølging etter slike hendelser, og hvilke konsekvenser intervensjonen gitt under innleggelsen eventuelt får for den videre oppfølgingen hos fastlegen. Lydopptak fra intervjuene er transkribert og analysert, og artikkel er innsendt til vurdering. 2. Hva er effekten av en tverrfaglig oppfølgningssamtale med ruskonsulent fra spesialisthelsetjenesten og fastlege i fastlegens praksis for pasienter som nylig har deltatt i BAI i forbindelse med innleggelse med alkoholintoksikasjon eller annen direkte alkoholrelatert skade eller sykdom? Dette er en RCT der intervensjonen består av en oppfølgningssamtale med ruskonsulent og fastlege i fastlegens praksis to uker etter utskrivelse fra sykehuset. Oppfølgningssamtalen er basert på prinsipper for motiverende samtaler. Oppfølgning skjer med telefonintervju seks måneder etter utskrivelse fra sykehuset. Datainnsamling pågår. Prosjektdeltakere: Kristian Oppedal (AFE Bergen / KORFOR, Helse Vest), veileder Hanne Tønnesen (WHO cc, København), medveileder Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest), Torgeir Gilje Lid (AFE), Kirsti Malterud (AFE), Bolette Pedersen (WHO cc, København). Kvinnehelse Helse og bruk av helsetjenester blant kvinnelige innvandrere i Norge Flere studier tyder på at innvandrere ikke bruker helsevesenet optimalt når det gjelder reproduktiv helse, samtidig som det ser ut til å være økt risiko for flere svangerskapsproblemer blant enkelte innvandrergrupper. Legemiddelbruk i og utenfor svangerskap er sannsynligvis også annerledes for innvandrere enn for norskfødte kvinner. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke disse forholdene nærmere i en registerbasert studie. Vi har en fil med data koblet av utvalgte variabler fra Fastlegedatabasen, Folkeregisteret, Helseøkonomiforvaltningen og Reseptregisteret. Ved å viderekoble dataene til Medisinsk fødselsregister vil vi få kvalitetssikrede data om hvilke kvinner som har vært gravide og født i perioden og kunne studere forekomst av operative forløsninger blant kvinner med innvandrerbakgrunn sammenlignet med norskfødte kvinner. Datafilen inneholder data fra mer enn kvinner over 15 år med innvandrerbakgrunn. Ved å identifisere modifiserbare risikofaktorer vil vi kunne gi råd til nasjonale helsemyndigheter, slik at primærhelsetjenesten bedre blir i stand til å tilby adekvat helsehjelp i form av tilrettelagte intervensjoner og eventuell økning i anbefalt antall eller omfang av svangerskapskontroller til de gruppene som viser seg å være spesielt sårbare. Prosjektet er helt nystartet, og resultater foreligger ikke enda. Prosjektdeltakere: Esperanza Diaz (prosjektleder, UiB), Sabine Ruths (AFE), Guri Rørtveit (AFE), Yngvild Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

19 Hannestad (privatpraktiserende gynekolog, dr. med.), Gry Omland (forskerlinjestudent UiB). Bekkenbunnssvikt - forekomst, symptomer og risikofaktorer Inkontinens i forbindelse med svangerskap og fødsel - Den norske Mor og Barn-studien Dette prosjektet ble avsluttet i 2011, da lege Stian Wesnes disputerte med forskningsleder ved AFE, Guri Rørtveit, som medveileder. Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i forbindelse med svangerskap og fødsel, og det er mulig at dette avdekker en disposisjon for urinlekkasje også senere i livet. I en studie bruker vi data fra over kvinner i Den norske mor og barn-studien og Medisinsk fødselsregister og viser at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet. I en delstudie undersøkte vi kun førstegangsfødende kvinner som var kontinente før svangerskapet. Vi fant at kvinner som fødte vaginalt (på vanlig måte) hadde tre ganger økt risiko for urinlekkasje et halvt år etter fødsel sammenlignet med kvinner som fødte ved keisersnitt. Kvinner som hadde urinlekkasje under svangerskapet hadde to ganger høyere risiko for å ha urinlekkasje 6 måneder etter fødsel. Sammenhengen med forløsningsmetode og urinlekkasje etter fødsel påvirkes i liten grad av kvinnens lekkasjestatus under svangerskapet. Urinlekkasje under svangerskap bør dermed ikke være et argument for keisersnitt. Vekt og kroppsmasseindeks er en viktig risikofaktor for urininkontinens hos kvinner. I en delstudie undersøkte vi sammenhengen mellom vektendring i svangerskapet og urinlekkasje. Men verken vektøkningen tidlig i svangerskapet eller annen vektøkning i svangerskapet påvirket sjansen for urininkontinens 6 måneder etter fødselen, og har derfor liten betydning. Blant kvinnene som fikk urininkontinens under svangerskapet, sank risikoen for vedvarende urininkontinens etter fødsel med 2,1 % for hvert kg de gikk ned i vekt etter fødsel. Nyoppstått urininkontinens er også vanlig like etter fødsel. Sannsynligheten for slik urininkontinens sank også med økende vekttap etter fødsel. I dette prosjektet samarbeidet vi med Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB og Idrettshøyskolen i Oslo. Inkontinens og livmorfremfall blant kvinner i Etiopia I samarbeid med forskere ved University of Gondar, Etiopia og Universitetet i Bergen planlegger vi en stor tverrfaglig studie av forekomst og risikofaktorer for urinlekkasje, avføringslekkasje og livmorfremfall blant 3000 etiopiske kvinner. En del av studien er en antropologisk studie av kvinners erfaringer med disse tilstandene. Alle de tre tilstandene er sterkt knyttet til barnefødsler som risikofaktor i høyinntektsland, men vi vet svært lite om forholdene i afrikanske land. Vi gjennomførte en pilotstudie av 395 kvinner i 2011, og bygger på disse resultatene når vi planlegger hovedstudien. Økonomisk støtte: Helse Vest og Nordisk urogynekologisk arbeidsgruppe (NUGA). Prosjektdeltakere i ulike prosjekt: Guri Rørtveit (AFE Bergen), Steinar Hunskår (UiB), Stian Wesnes (UiB), Kari Bø (Norges Idrettshøgskole), Astrid Blystad (UiB), Yigzaw Kebede (University of Gondar, Etiopia), Mulu Mulatu (University of Gondar, Etiopia), Torvid Kiserud (UiB/Helse Vest). Bedre helse for lesbiske kvinner Dette er Mari Bjørkmans ph.d-prosjekt, der den overordnete målsettingen er å bruke lesbiske kvinners erfaringer som grunnlag for å utvikle gode helsetjenester til lesbiske kvinner, med særlig vekt på allmennpraksis. Vi utforsker forskjellige aspekter av lesbiske kvinners erfaringer ved å bli kjent med og trekke lærdom fra deres kunnskap, erfaringer, tanker og holdninger. Vi kartlegger ikke omfang eller fordeling av lesbiske kvinners ulike typer opplevelser. Alle delstudier gjennomføres med kvalitativ metode. Alle tre delprosjekter er gjennomført. Artikler fra to delprosjekter er publisert, den tredje artikkelen er innsendt. Delstudiene beskrives nedenfor: Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Her fant vi at det viktigste for pasienten er å kunne være seg selv overfor legen, å kunne kommunisere fritt uten å måtte passe på ord og uttrykk, samt at informasjon om seksuell orientering kan være medisinsk relevant. Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering rapporterer norske lesbiske kvinner fra møter med helsevesenet? Undersøkelsen viser at lesbiske kvinner har mange ulike erfaringer med helsepersonell. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

20 Analysen indikerer at for å være en god lege for lesbiske kvinner må legen unngå å ta for gitt at pasienten er heterofil, legen må legge til rette for at pasienten kan fortelle at hun er lesbisk, og legen bør ha kunnskap om lesbiske kvinners utfordringer og helseplager. Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer i hverdagen som følge av deres seksuelle orientering? Studien utforsker lesbiske kvinners positive mestringserfaringer relatert til minoritetsstress knyttet til seksuell orientering. Skriftlige historier om slike erfaringer er samlet inn via internett og analyseres i lys av teorier om stress, mestring og salutogenese. Artikkel er akseptert for publisering i et engelskspråklig, referee-vurdert tidsskrift. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud, Mari Bjørkman (begge AFE Bergen). Økonomisk støtte: Den norske legeforening v/afu og Allmennmedisinsk forskningsfond. Smittsomme sykdommer Influensa i allmennpraksis Består av to delprosjekt, som begge er del av Kristian A. Simonsens ph.d-prosjekt. Første delprosjekt (Fastflu-studien) er en pasientundersøkelse om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner i forbindelse med influensa-pandemien med A/H1N1-viruset høsten 2009/ vinteren Hoveddelen av studien var en spørreskjemaundersøkelse som gikk ut til pasienter 2-4 uker etter gjennomgått influensa via fastleger i fem kommuner i Hordaland. Et utvalg avga blodprøve for å teste om de virkelig har hatt influensa, og i så fall hvilken type. Totalt svarte 357 på spørreskjemaet og ble inkludert i studien. Av de som ble testet for influensa (72 pasienter), var 47 % positive for pandemiviruset. Det var ikke statistisk signifikante forskjeller i symptomer mellom pasienter med positiv test og de med negativ test for influensaviruset. Det var signifikante forskjeller i forhold til rapportering av forebyggende smittetiltak og holdninger til vaksinasjon. Kvinner rapporterte i større grad bruk av håndvask og hostehygiene enn menn. Kvinner rapporterte også mer skepsis til bivirkninger av vaksinen enn menn. Dette delprosjektet er nå avsluttet. Prosjektdeltakere: prosjektleder Guri Rørtveit. Prosjektmedarbeidere: Kristian Anton Simonsen, Knut- Arne Wensaas (alle AFE Bergen), Steinar Hunskår (UiB og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Rebecca Cox (Influensasenteret, UiB) og Gro Njølstad (Helse Bergen). Økonomisk støtte: Norsk forening for allmennmedisin v/ AFU og Helsedirektoratet. Publikasjon i 2011: Simonsen KA, Hunskaar S, Wensaas K-A, Rørtveit S, Cox R, Njølstad G, Rortveit G. Influenza-like illness in general practice in Norway: clinical course and attitudes towards vaccination and preventive measures during the 2009 pandemic. Fam Pract 2011; 0:1-8. Andre delprosjekt:allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Nklm planlegger nå en ny studie der vi skal undersøke primærlegetjenestens håndtering og tilpasninger under influensapandemien i Vi skal bruke informasjonen i legeregningskortene fra fastlegepraksis og kommunale legevakter. Det er planlagt to artikler fra denne studien, som vil inngå i Kristian Simonsens ph.d.-avhandling. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Guri Rørtveit (AFE Bergen). Prosjektmedarbeidere: Kristian Anton Simonsen (AFE Bergen), Steinar Hunskår (UiB og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin), og Hogne Sandvik (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Giardia-epidemien i Bergen Høsten 2004 ble minst 2500 personer i Bergen rammet av magesyke forårsaket av parasitten Giardia lamblia. Smitten skyldtes forurensing av Svartediket som forsyner sentrale deler av Bergen med drikkevann. Vi er involvert i flere studier, og har publisert seks artikler etter epidemien. Vi har undersøkt hvordan sykdomsutviklingen var under selve utbruddet, og i hvilken grad pasientene har hatt vedvarende plager i etterkant. I september 2011 publiserte vi en artikkel hvor Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding