Foto: Rune Eraker. Årsmelding Årsmeldingen finnes også på

Transkript

1 Foto: Rune Eraker Årsmelding 2009 Årsmeldingen finnes også på

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i Fagmiljø... 4 Finansiering... 5 Forskningsprosjekter... 6 Legemiddelrelaterte problemer i sykehjem... 6 Beslutningsgrunnlag for depresjonsbehandling i sykehjem... 6 Endring i forskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem... 7 Medikamentevaluering og -endring hos akuttinnlagte eldre... 7 Legemiddelbruk og hoftebrudd... 8 Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus... 8 Tidlig identifikasjon og intervensjon ved alkoholproblemer i allmennpraksis... 9 COPE-studien (Cognitive Patient Education trial)... 9 Sykefravær NRF II Doctors determinants for sick-listing low back pain patients Råd og anbefalinger om bildediagnostiske undersøkelser ved muskel-skjelettlidelser i allmennpraksis Giardia-epidemien i Bergen Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje Fastflu influensa i allmennpraksis Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Bedre helse for lesbiske kvinner Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Sykefraværsoppfølging i Norge Raskere tilbake Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) i allmennpraksis - En undervisningsvideo Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Publikasjoner AFE Bergen i mediene Arrangement, kurs og andre aktiviteter Presentasjoner Verv og nettverk

3 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i 2009 Vårt mål er å utvikle kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet med relevans for fastleger og deres pasienter. Vi arbeider primært med problemstillinger knyttet til kronisk sykdom i allmennpraksis, men også andre prosjekter som er i tråd med målet vårt har plass hos oss. I 2009 har det vært betydelig økning av forskningsaktiviteten, som blant annet kan måles gjennom en økning i antall publikasjoner. Det er god fremdrift i prosjektene som pågikk fra før, og flere nye er i startgropen. Blant de nye prosjektene har vi svært tidsaktuelle tema, slik som sykefravær, tidligintervensjon ved alkoholmisbruk, depresjon blant sykehjemsbeboere, og influensa i allmennpraksis. I statsbudsjettet for 2010 er det gitt en økt bevilgning til de allmennmedisinske forskningsenhetene som særlig skal styrke forskning omkring rus og psykiatri. Flere av våre nye prosjekter (i tillegg til noen eksisterende) retter seg mot disse temaene. Vi har stort sett samme bemanning som året før, og økt aktivitet betyr derfor også økt arbeidsbelastning. Det er samtidig god rekruttering av allmennleger som ønsker å starte med forskning, og vi er i ferd med å få et kapasitetsproblem når det gjelder tilbud om veiledning. Situasjonen er også utfordrende i forhold til signaler fra myndighetene om å øke forskning på felt som psykiatri og rus. Dette er felt der vi ønsker å utvide forskningskompetansen, men bevilgningen som gis er foreløpig ikke stor nok til å ansette nye medarbeidere med slik kompetanse. Vi har et utstrakt samarbeid med forskere ved andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å styrke kontakten med utenlandske forskningsmiljøer, og har i 2009 fått god kontakt med de sterke allmennmedisinske forskningsmiljøene ved Oxford University og University of Keele. Vi ønsker å styrke slike relasjoner i årene som kommer. Resultatet etter tre års drift av Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen er blant annet en rekke publiserte artikler som gjør ny kunnskap tilgjengelig for norske fastleger. Gjennom årsmeldingen for 2009 ønsker vi å gi et innblikk i våre aktiviteter. Bergen, 24 mars 2010 Guri Rørtveit Forskningsleder, professor dr. med. 3

4 Fagmiljø Følgende personer var tilknyttet allmennmedisinsk forskningsenhet i 2009: Guri Rørtveit, 100 % stilling som forskningsleder I Professor dr.med. Spesialist i allmennmedisin Sabine Ruths, 50 % stilling som forsker II Førsteamanuensis dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os Kirsti Malterud, 60 % stilling som forsker I Dr.med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen Erik L. Werner, 40 % stilling som forsker II Dr. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege og kommuneoverlege i Arendal Knut-Arne Wensaas, 40 % stilling som forsker III Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen Mari Bjørkman, 40 % stilling som forsker III Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo Liv Tveit Walseth, 80 % stilling som forsker III Cand. med. Spesialist i allmennmedisin Lillebeth Larun, 100 % stilling som forsker III Mastergrad i folkehelse, fysioterapeut Kjersti Ulriksen, 20 % stilling som forsker III Cand. polit. Merete Allertsen, 50 % stilling som førstekonsulent Sykepleier Svein Kjosavik*, stipendiat ved UiB Cand. med. Spesialist i allmennmedisin Torgeir Gilje Lid*, stipendiat ved KORFOR, Helse Vest Cand. med. Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Stavanger Anne Kvie Sande, 50 % stilling som forsker III (3 måneder) Cand. med. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning *Faglig tilknyttet, men ikke ansatt ved AFE, Bergen 4

5 Finansiering Samlede inntekter for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2009: Bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet (over statsbudsjettet): Bevilgning Totalt Eksterne prosjektmidler: Allmennmedisinsk forskningsfond Helsedirektoratet Den norske legeforening Eckbos legater Norsk Forskningsråd NORM* Totalt Bidrag Uni helse Underskuddsdekning Totalt Totale inntekter *NORM= norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober Kommentar til finansiering for 2009: Ekstern finansiering har vært sentral for forskningsenhetens aktivitet også dette året. Alle forskerne ved AFE søker aktivt etter ekstern finansiering til prosjekter, reiser etc, og vi lykkes ganske ofte med våre søknader. Underskuddet på kr har sin bakgrunn i at forskningsleder gikk over i 100% forskerstilling (fra 50% de foregående årene), og samtidig fikk godkjent professorkompetanse. Begge deler inngikk i en planlagt strategi med kompetanseheving og ønske om ytterligere økt aktivitet. For å minske underskuddet strammet vi inn på viktig forskningsaktivitet (reduksjon av antall kongress-reiser, reduksjon i antall møter, innstramming av planlagt strategi- og forskningssamling fra to til en dags møte osv), i tillegg til at forskningsleder tok permisjon i 10% av stillingen. Ingen av disse tiltakene er farbar vei på lang sikt i en forskningsinstitusjon. Den økte basisbevilgningen for 2010 vil forhåpentlig hindre underskudd, samtidig som vi kan ha ønsket aktivitet på forskningssiden. 5

6 Forskningsprosjekter Forskningsprosjektene ved AFE Bergen retter seg mot sentrale problemstillinger innen allmennmedisinsk klinikk. Vi har i 2009 ledet og deltatt i 22 forskningsprosjekter, mot 15 prosjekter i 2008 med omtrent samme bemanning i de to årene. Dette innebærer at hver enkeltforsker har svært begrenset kapasitet til å gå inn i nye prosjekter. Med tanke på nyrekruttering av stipendiater er dette ikke en helt optimal situasjon. Imidlertid er det samtidig et positivt uttrykk for stor forskningsaktivitet. Prosjektene viser også at AFE Bergen har et stort nettverk av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt. Legemiddelrelaterte problemer i sykehjem Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen Legemidler spiller en viktig rolle i behandlingen av sykdommer og plager hos sykehjemspasienter. Samtidig er syke og svake gamle spesielt utsatt for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer, noe som er årsaken til 10-20% av sykehusinnleggelser blant eldre. Formålet med prosjektet er å implementere og tverrfaglig samarbeid mellom leger og farmasøyter i sykehjem. Effekten på forskrivningskvalitet blir evaluert. Resultatene fra studien kan bidra til bedre forskrivningspraksis og økt livskvalitet for pasientene. Prosjektet består av ulike delstudier Intervensjonsstudie: effekt av tverrfaglig samarbeid på forskrivningskvalitet Kvalitativ studie: legers og sykepleiernes vurdering av samarbeid med farmasøyt Epidemiologisk studie: forskrivningspraksis hos pasienter i sykehjem og åpen omsorg som mottar multidosepakkede legemidler Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kjell H Halvorsen (UiB), Anne Gerd Granås (UiB), Per Stensland (UiB), Kirsten K Viktil (Universitetet i Oslo). Publikasjoner i 2009: Kersten H, Ruths S, Wyller TB. Farmakoterapi i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: Beslutningsgrunnlag for depresjonsbehandling i sykehjem Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norsk forening for allmennmedisin (AFU-stipend) Depresjonssymptomer forekommer hyppig hos sykehjemspasienter, og en av tre behandles med antidepressiva. De fleste sykehjemspasienter har en demenstilstand, og det kan være 6

7 faglig utfordrende å diagnostisere og vurdere depresjon pga overlappende symptomer og kommunikasjonsproblem. Det er stor variasjon mellom ulike sykehjem mht forskrivning av antidepressiva. Vi ønsker å belyse faktorer som påvirker legens beslutninger om å iverksette, evaluere og avslutte medikamentell depresjonsbehandling hos sykehjemspasienter. Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kristina Riis Iden (Tasta sykehjem, Stavanger), Stefan Hjørleifsson (UiB) Endring i forskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem Prosjektperiode: 2009 Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet De fleste sykehjemspasienter har en demenstilstand og får som ledd i sykdommen atferds- og psykiske symptomer, som agitasjon, hallusinasjoner, vrangforestillinger, depresjon eller apati. Dette er en stor utfordring for sykehjemspersonalet og det blir derfor ofte prøvd medikamentell behandling. Behandling med ulike psykofarmaka har imidlertid begrenset effekt, og kan også medføre uheldige og alvorlige bivirkninger. Detter er en deskriptiv studie basert på fire sykehjemskohorter. Vi vil kartlegge foreskrivningsmønster av psykofarmaka i sykehjem i 10-årsperioden Studien vil belyse endringer i omfang av forskrivning, valg av preparater og brukermønster. Den aktuelle bruken vil bli sammenholdt med terapianbefalinger. Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Pernille Hegre Sørensen (HelseFonna), Geir Selbæk (Sykehuset Innlandet HF), Øyvind Kirkevold (Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse), Bettina Husebø (UiB) Medikamentevaluering og -endring hos akuttinnlagte eldre Prosjektperiode: 2008 Økonomisk støtte fra Kavli s forskningssenter for aldring og demens Akutt innlagte eldre har ofte sammensatte helseproblemer og bruker mange ulike medikamenter. Bergen kommune har etablert en spesialisert behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem for syke eldre som befinner seg i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Legemiddelsanering er en viktig del av den brede, medisinskfaglige tilnærmingen i avdelingen. Prosjektet vil belyse hvordan legemiddelbehandling påvirkes ved innleggelse i sykehus eller spesialisert behandlingsavdeling, og om eventuelle endringer påvirker pasienters funksjonsevne. Dette er en randomisert åpen klinisk studie. Pasienter akuttinnlagt ved medisinsk eller ortopedisk sykehusavdeling i Bergen i tidsrommet august juni 2008 ble randomisert til 7

8 spesialisert behandlingsavdeling eller fortsatt sykehusopphold. Medikamentbruk ved spesialisert behandlingsavdeling i sykehjem sammenliknes med avdelinger i sykehus Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit Stordal Bakken (Kavlis forskningssenter for aldring og demens) Legemiddelbruk og hoftebrudd Prosjektperiode: 2008 Det søkes økonomisk støtte til prosjektet Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd, og hvert år behandles ca 9000 pasienter. Eldre mennesker bruker ofte mange ulike legemidler. Beroligende midler og blodtrykksmidler kan medføre trøtthet og ustøhet, og dermed gi økt risiko for fall og skader. Gjennom farmakoepidemiologiske studier basert på data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister vil sammenhengen mellom legemiddelbruk og hoftebrudd hos eldre bli belyst Prosjektet er blitt forsinket pga svært lang saksbehandlingstid i Helsedepartementet. Vi har nå mottatt datauttrekk fra de ulike registrene, og disse er koblet sammen til en analysefil. Det søkes om økonomisk støtte til prosjektet Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit S Bakken (Kavlis forskningssenter for aldring og demens), Lars B Engesæter (UiB og Haukeland Universitetssykehus), Anders Engeland (UiB og Folkehelseinstituttet), Steinar Hunskår (UiB) Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennmedisin og sykehus Prosjektperiode: 2006 Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond Psykiske lidelser og symptomer forekommer hyppig i befolkningen, og legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen. De fleste av disse pasientene behandles i allmennpraksis, og fastlegene er ansvarlig for største parten av den samlete forskrivning av psykofarmaka. I dette prosjektet analyseres bruken av psykofarmaka innen ulike deler av helsetjenesten, for å bidra til økt kvalitet av forskrivningspraksis. Data fra Nasjonalt Reseptregister, Stavanger Universitetssykehus og Fastlegedatabasen er blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Disse dataene gjør det mulig å sammenligne forskrivning foretatt i allmennpraksis og spesialisthelsetjenesten. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Svein Reidar Kjosavik (Allmennmedisinsk 8

9 forskningsenhet, Uni Helse og UiB), Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Dag Årsland (UiB og Stavanger Universitetssykehus) Publikasjoner i 2009: Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Psychotropic drug use in the Norwegian general population in 2005: data from the Norwegian Prescription Database. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2009;18:572-8 Tidlig identifikasjon og intervensjon ved alkoholproblemer i allmennpraksis Prosjektperiode: 2009 Økonomisk støtte: Foreløpig finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest Prosjektets overordnete formål er å bidra til at fastlegen tidlig fanger opp tegn på skadelig og risikofylt alkoholbruk og tilbyr oppfølging og behandling for dette på måter som er tilpasset allmennpraksis. Hensikten er å øke fastlegenes bevissthet om rusproblemer og bidra til at rusproblemer drøftes når det er relevant. Dette gjelder der helseproblemet pasienten kommer for kan indikere skadelig overforbruk av alkohol, men også i andre situasjoner der det er naturlig å etterspørre rusbruk, f.eks når pasienten kommer for såkalt helsesjekk. Delprosjektene: Hva er fastlegers erfaringer med å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk, uten at pasienten selv har brakt dette på bane? Kan longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal brukes for å fange opp tegn på skadelig forbruk av alkohol før pasienten selv tar opp alkohol som problem? Hvilke diagnoser, helseproblemer og medisinske tiltak kan indikere et alkoholproblem? Kan et verktøy basert på longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal hjelpe fastlegen til å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk der dette er relevant? Hvilke erfaringer har leger og pasienter fra systematisk utprøving av dette verktøyet? Deltakere: Prosjektleder Eivind Meland (UiB), Torgeir Gilje Lid (Helse Vest/UiB), Kirsti Malterud (AFE), Geir Egil Eide (Helse Vest), Magne Rekdal (Emetra AS). COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) Prosjektperiode: Samarbeidsprosjekt med FORMI, Bevegelsesdivisjonen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Gjennom dette prosjektet har leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten fått opplæring i spesifikk behandling for sine ryggpasienter. Behandlingen tar utgangspunkt i Lorimer Moseleys intensive neurophysiology education, som innebærer en opplæring av pasienten til å forstå smertefysiologiske prinsipper og mekanismer. Akutte ryggsmerter vil normalt være selvtilhelende i løpet av 4-6 uker, og smerter som vedvarer etter denne perioden vil gjerne 9

10 ikke ha et biologisk substrat, men opprettholdes som en smerteopplevelse på grunnlag av frykt, forventninger, tidligere episoder etc. Målsettingen var at etter ferdig opplæring skal 10 leger og 10 fysioterapeuter hver rekruttere 8-10 pasienter - (totalt 150 pasienter i intervensjonsgruppen). Pasientene som rekrutteres skal ha sykdomsvarighet 4 uker måneder, og behandlerne skal møte disse ukentlig inntil fire uker for å gjennomføre behandlingen etter en fastsatt manual. I kontrollgruppen er det 10 leger og 10 fysioterapeuter som ikke har gjennomgått opplæringen. Disse skal rekruttere like mange pasienter. Kontrollgruppen skal møte sin lege/fysioterapeut ukentlig inntil fire ganger for vanlig behandling. Hovedeffektmål er: Funksjon, sykefravær, smerte, pasienttilfredshet og kostnadsanalyse. Ved utløpet av 2009 var ca 75 pasienter rekruttert til studien, hvorav ca halvparten til hhv intervensjon- og kontrollgruppe. Opprinnelig var studien designet for å kun inkludere subakutte ryggplager (dvs inntil 12 ukers sykehistorie), men for å øke rekrutteringsgrunnlaget har inklusjonskriteriene blitt utvidet til å omfatte inntil et års smerteepisode. Prosjektet har mottatt støtte fra legeforeningens Kvalitetssikringsfond til å kunne dekke pasientbehandlingen hos de deltagende leger og fysioterapeuter. Det søkes om midler for videre finansiering av prosjektet Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Margreth Grotle (forskningsleder FORMI), Kjersti Storheim (seniorforsker FORMI), Ida Løchting (forskningsassistent FORMI) Sykefravær NRF II Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Norges forskningsråd Muskel- og skjelettplager og andre uspesifikke tilstander med høy grad av komorbiditet (flere plager/sykdommer) er hovedårsak til langvarig sykmelding og uføretrygd. Avgjørelser og presisjon når det gjelder å vurdere pasientens diagnose og arbeidsuførhet er ofte utfordrende og vanskelig og baseres i stor grad på pasientens egne beskrivelser. Komplekse sosiale og kulturelle faktorer, i tillegg til trygde- og forsikringsordninger kan være med på å påvirke legens valg av diagnose og behandling. Selv om det er variasjon i andel langtidssykmeldte og sannsynligvis i tolkning og valg av diagnose, er dette et mønster vi ser i mange vestlige land. Prosjekt består av 3 delprosjekt: 1) Pasienthistorier: Diagnostisk praksis og tolkning av pasienthistorier. 2) RCT: Sykmelding som årsak til sykefravær. 3) Forløpsanalyse: Forløpsanalyse av sykefravær og andre trygdeytelser. Ved utløpet av 2009 er det gjennomført i alt 4 kurs for allmennleger i Tromsø, Bergen og Oslo (2) og i alt 56 norske fastleger har svart på spørreskjema knyttet til ti ulike pasienthistorier. To artikler er under utarbeidelse. 10

11 Det har vist seg vanskelig å gjennomføre en RCT med sykmelding som studieobjekt. Denne delen av prosjektet tar nå sikte på særlig å kartlegge hvorfor leger finner det vanskelig å rekruttere pasienter til et prosjekt hvor sykmelding eventuelt gis etter randomisering. Prosjektleder Hege Randi Eriksen (Uni helse), Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Liv Heide Magnussen (Uni helse), Silje Mæland (Uni helse), Silje Endresen Reme (Uni helse), Holger Ursin (Uni helse). Doctors determinants for sick-listing low back pain patients Prosjektperiode Det foreligger mye forskningsbasert kunnskap om årsaker til sykefravær ved ryggplager, sett i lys av pasienten selv, arbeidsforhold og samfunnsmekanismer. Det foreligger tilsvarende lite forskning på legens rolle ved sykmelding av ryggpasienter. Dette prosjektet tar sikte på å utforske hvilke grunner og mekanismer legen legger vekt på ved vurdering av sykmelding hos ryggpasienter. Prosjektet er et systematisk litteratursøk i kjente, store databaser. Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse); Pierre Côté (Toronto, Canada), Jill Hayden (Hallifax, Canada) og Brona Fullen (Dublin, Irland) Råd og anbefalinger om bildediagnostiske undersøkelser ved muskelskjelettlidelser i allmennpraksis Prosjektperiode Økonomisk støtte: Kvalitetssikringsfondet, Den norske Legeforening Det er antatt at det rekvireres et betydelig antall bildediagnostiske undersøkelser ved muskelskjelettlidelser i allmennpraksis som ikke får klinisk betydning. De samlede utgiftene i Norge til slike undersøkelser har steget kraftig de siste årene, ikke minst som følge av økt tilgjengelighet til MR undersøkelser. På oppdrag fra Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA), har Referansegruppen for muskel- skjelettlidelser påtatt seg oppgaven med å samle kunnskap om optimal bruk av bildediagnostiske undersøkelser ved muskel-skjelettlidelser i allmennpraksis, og utgi dette i et hefte med konkrete råd og anbefalinger til fastleger. Anbefalingene er basert på en kombinasjon av ikke-systematisk søk, egen erfaring og gruppens konsensus. Anbefalingene blir kvalitetssikret i et samarbeid med Norsk Radiologforening, men er rettet spesifikt mot allmennmedisin. Arbeidet er forventet ferdigstillet sommeren

12 Prosjektleder Erik L Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Satya Sharma, Jan Robert Grøndahl, Kurt Andreassen, Øystein Holmedal, Pål Kristensen Giardia-epidemien i Bergen Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond og Bergen kommune Vi regner med at mer enn 2500 mennesker ble smittet under Giardia-epidemien som oppsto helt uventet i Bergen i år Vi deltar i flere studier av de smittede, der vi bl.a. undersøker hvor lang tid det tok før de ble friske. En rekke personer er fortsatt syke. Blant annet er det fortsatt mange som plages med magesymptomer, og flere opplever en større trettbarhet enn tidligere. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke symptomer pasienter med bekreftet Giardiainfeksjon var plaget av 3 år etter epidemien, og vi sammenlikner funnene med en kontrollgruppe. Vi arbeider med to artikler fra dette materialet. Vi har publisert fire artikler etter epidemien. En artikkel om diagnostiske prosesser blant leger som var i kontakt med Giardia-pasienter før epidemien ble kjent, to artikler basert på symptomer hos pasientene to år etter utbruddet og en artikkel som beskriver epidemien i allmennpraksis. Ytterligere en artikkel er godkjent fra allmennpraksis-studien. Vi arbeider nå med å utvide studien med trygde-data. Videre planlegger vi 6-års oppfølging av pasienter og kontrollgruppe. Studiene er samarbeidsprosjekter med Institutt for indremedisin ved UiB og Haukeland Universitetssykehus. Personer som deltar i prosjektet: Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Knut-Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Nina Langeland (UiB, Haukeland Universitetssykehus), Kristine Mørch (Haukeland Universitetssykehus), Kurt Hanevik (Haukeland Universitetssykehus), Gunnhild Hunskår (UiB) Publikasjoner i 2009: Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Langeland N. High rate of fatigue and abdominal symptoms two years after an outbreak of giardiasis. Trans R Soc Trop Med Hyg 2009;103:530-2 Wensaas K-A, Langeland N, Rortveit G. Prevalence of recurring symptoms after infection with Giardia lamblia in a non-endemic area. Scand J Prim Health Care 2009; 27:12-7 Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Eide GE, Hausken T, Langeland N. Risk factors for fatigue and abdominal symptoms and fatigue two years after Giardia lamblia infection. BMC Infectious Diseases 2009;9:206 12

13 Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond og NORM Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Det oppstår epidemier med jevne mellomrom, men man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. Studien er et samarbeidsprosjekt med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500 mennesker. Vi har registrert forekomsten av brennkopper i Austevoll i 8 år. Ved hjelp av statistiske metoder har vi påvist tre epidemier, alle fant sted på sensommeren. I epidemiperioder var gule stafylokokker, S. aureus, årsak til infeksjonen i signifikant flere tilfeller enn i perioder uten epidemi, og bakterien var også tydelig mer motstandsdyktig mot fusidinsyre under epidemier. Vi har nå utvidet studien til å undersøke bakteriestammene ikke bare bakteriologisk med resistensmønster, men også med hensyn til genetiske faktorer. Dette vil gi muligheter for å sammenlikne bakteriene med de som forårsaker impetigo i andre geografiske områder, og se på endringer i stammene over tid. To artikler er publisert fra denne studien. Vi er nå i ferd med å få resultater fra de genteknologiske analysene. Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni helse), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune, UiB), Nina Langeland (UiB og Haukeland universitetssykehus), Dag Harald Skutlaberg (Haukeland universitetssykehus) Genital descens forekomst, risikofaktorer og symptomer Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Norges forskningsråd Fremfall eller nedsunken livmor er en tilstand som rammer mange kvinner, men det er stor diskusjon i forskningsmiljøene om når dette skal regnes som normalt og når det bør betraktes som en tilstand som kan trenge behandling. I et samarbeidsprosjekt med gynekologer, epidemiologer og statistikere ved University of California, San Francisco, har vi dokumentert at ca. 6% av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet opplever symptomer på denne tilstanden, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde symptomene som plagsomme. Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for å få descens enn hvite kvinner. En videreføring av dette prosjektet dreier seg om sammenhenger mellom urinlekkasje, anal lekkasje og descens både i forekomst og med hensyn til risikofaktorer. To artikler er publisert fra dette prosjektet, en tredje er godkjent for publikasjon. Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Jeanette S. Brown (UCSF), David H Thom (UCSF), Stephen Van Den Eeden (Kaiser Permanente), Jeanette M Creasman (UCSF), Leslee L Subak (UCSF), Eric Vittinghoff (UCSF), Emily Whitcomb (UCSD) 13

14 Publikasjon i 2009: Whitcomb EL, Rortveit G, Brown JS, Creasman JM, Thom DH, Van Den Eeden SK, Subak LL. Racial differences in pelvic organ prolapse. Obstet Gynecol 2009;114: Urinlekkasje i svangerskap og etter fødsel Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse Vest og Norges forskningsråd Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i og etter svangerskap. I denne studien gjør vi bruk av data fra over kvinner i den norske Mor- og barn-studien og Medisinsk fødselsregister. Vi har vist at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet i en artikkel fra dette prosjektet. Tidligere har forskningsgruppen vist at vaginal fødsel er assosiert med mer urinlekkasje senere i livet, men det er mye som tyder på at urinlekkasje i svangerskapet, altså før fødselen, også spiller en vesentlig rolle for senere inkontinens. I en artikkel fra 2009 undersøker vi om kvinner som får lekkasje i svangerskapet har større risiko for inkontinens senere, og vi ser nærmere på sammenhengen mellom urinlekkasje i svangerskapet og fødselsmetode (keisersnitt eller vanlig vaginal fødsel). Det er første gang dette har vært gjort i en så stor, prospektiv studie. Vi analyserer nå effekter av vektøkning i forskjellige perioder av svangerskapet, og effekt på inkontinens etter fødselen. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Stian L. Wesnes (UiB), Kari Bø (Norges Idrettshøgskole) Publikasjon i 2009: Wesnes SL, Hunskaar S, Bø K, Rortveit G. The effect of urinary incontinence status during pregnancy and delivery mode on urinary incontinence post partum. A cohort study. BJOG 2009;116:700-7 Hjelpesøkningsatferd i primærhelsetjenesten ved urinlekkasje Prosjektperiode: Det søkes økonomisk støtte for prosjektet Dette er et prosjekt der det vil bli brukt data fra flere store registerstudier i Norge (HUNT, HUSK) og i USA(RRISK) for å studere kvinners bruk av primærlege for å få hjelp ved urinlekkasje. En systematisk oversiktsartikkel er også planlagt som del av dette prosjektet. Prosjektet mangler økonomisk støtte. I tillegg har PhD-kandidaten vært i fødselspermisjon, så dette prosjektet har hatt begrenset fremdrift siste år. Prosjektet er del av et internasjonalt samarbeid. Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Anne Kvie Sande (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), David Thom 14

15 (University of California, San Francisco), Maire O Donnell (Department of General Practice, University of Galloway, Ireland) Fastflu influensa i allmennpraksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) v/ Norsk forening for allmennmedisin, Helsedirektoratet Dette er en pasientundersøkelse om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner i forbindelse med influensa-pandemien med A/H1N1-viruset høsten Lite er kjent om risikofaktorer og komplikasjoner av viruset. Epidemien ble i utstrakt grad håndtert i allmennpraksis, og det er fra pasienter i denne delen av helsetjenesten at vi kan få kunnskap om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner. Dette er viktig kunnskap både for klinikere og helsetjenesteplanleggere. Kunnskap om dette og om holdninger til forebyggende tiltak er også av stor betydning for å kunne arbeide systematisk med forebygging i forhold til både denne og senere epidemier. Vi har undersøkt influensa-sykdommen med utgangspunkt i fastlegers pasienter og pasienter som henvender seg til legevaktene. Hoveddelen av studien er en spørreskjemaundersøkelse som går ut til pasienter 2-3 uker etter gjennomgått influensa via fastleger i fem kommuner. Pasientene spørres om symptomer under sykdommen, behandling, forebyggende tiltak, risikofaktorer og bruk av helsetjenesten. Et utvalg som via spørreskjemaet samtykker til dette, ble spurt om å avgi en blodprøve for å teste om de virkelig hadde hatt influensa, og i så fall hvilken type. Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kristian Simonsen (AFU-stipend), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Knut-Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Steinar Hunskår (UiB og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse) Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Eckbos legater Langvarig og uttalt uforklarlig utmattelse kan lede til betydelig funksjonstap. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom eller Chronic Fatigue Syndrome (CFS) brukes om denne tilstanden når andre aktuelle forklaringer er utelukket. Foruten energisvikt opptrer kognitive problemer, overfølsomhet for sanseinntrykk, svimmelhet, smerter, hodepine, sår hals, hovne lymfeknuter, søvnforstyrrelser, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, blekhet, hjertebank, ortostatisk intoleranse eller fordøyelsesproblemer. Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 8 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Nettverksmedlemmene har pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Nettverkets formål er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre 15

16 forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Kirsti Malterud - prosjektleder (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Terje Alræk (NAFKAM, Universitetet i Tromsø), Hege R. Eriksen (Uni helse), Nina Langeland (Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus), Lillebeth Larun (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Bjarte Stubhaug (Helse Vest). Publikasjoner i 2009: Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain Chronic fatigue syndrome? Behav Brain Funct 2009, 5:10 (23 February 2009). Kronisk utmattelsessyndrom - fra erfaring til kunnskap Prosjektperiode: Økonomisk støtte 2008: Helsedirektoratet Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS -pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Det er behov for økt kunnskap om tilstanden i forhold til diagnose, behandling og sykdomsforløp. Innsikt i pasientperspektiver er avgjørende for å kunne etablere en felles forståelse av tilstanden og hva som kan være til nytte for pasienten. Dette prosjektet er et phd-arbeid for Lillebeth Larun. Det overordnede målet er å bidra til bedre helsetjenester for pasienter med CFS. Første delprosjekt omfatter en systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier (metaetnografi) om erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS. Med dette som utgangspunkt har vi gjennomført andre delprosjekt med fokusgruppeintervjuer om betingelser for hvorvidt fysisk aktivitet kan bli til gode eller dårlige erfaringer for CFS-pasienter. I siste delprosjekt holder vi på å kartlegge effekten av tilpasset treningsbehandling ved å skrive en Cochrane-oversikt basert på individuelle pasientdata (IPD). Til sammen vil dette gi et utgangspunkt for videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tilpasset treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Prosjektleder Kirsti Malterud, Lillebeth Larun (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse). Bedre helse for lesbiske kvinner Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond 16

17 Prosjektet er et ph.d-arbeid for Mari Bjørkman og det overordnete mål er å bidra til bedre helsetjenester for lesbiske kvinner. Vi ønsker å belyse følgende problemstillinger: Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering har norske lesbiske kvinner i møtet med helsevesenet? Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer de møter i hverdagen som følge av sin seksuelle orientering? Å være lesbisk i møtet med helsevesenet byr på spesielle utfordringer for kvinnen. Ved hvert møte med en lege eller annen behandler må hun bestemme seg for om hun vil fortelle at hun er lesbisk eller ikke. Hvis hun forteller det, risikerer hun å bli møtt av en negativ holdning hos behandleren. Hvis hun ikke forteller det, risikerer hun å bli sett om en annen enn den hun er, og det blir vanskelig for henne å ordlegge seg. Vi vet generelt lite om forholdene for lesbiske pasienter i Skandinavia ettersom det aller meste av eksisterende forskning er utført i Nord- Amerika. Prosjektet vil også utforske lesbiske kvinners erfaringer med å mestre situasjoner som er vanskelige fordi de er lesbiske. Målet er å lære av gode opplevelser. Dette er en kvalitativ studie, der vi etterspør historier med erfaringer omkring våre problemstillinger. Forskning på en marginalisert minoritetsgruppe som lesbiske kvinner reiser mange viktige metodologiske utfordringer, blant flere momenter er det vanskelig å rekruttere informanter til forskning pga frykt for stigmatisering. Data i delprosjekt 2 og 3 er samlet inn via internett. Delprosjekt 1 bygger på et fokusgruppeintervju. Prosjektleder Kirsti Malterud, Mari Bjørkman (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse) Publikasjoner i 2009: Malterud K, Bjorkman M, Flatval M, Ohnstad A, Thesen J, Rortveit G. Epidemiological research on marginalized groups implies major validity challenges; lesbian health as an example. J Clin Epidemiol 2009; 62: Flatval M, Malterud K. Helsefremmende erfaringer hos lesbiske kvinner. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129; Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women s experiences with health care: A qualitative study. Scand J Prim Health Care 2009;27: Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Prosjektperiode: Økonomisk støtte fra Helse og rehabilitering v/ LHL Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. Hva skjer med kroppsbildet, selvforståelsen og verdigheten hos mennesker som ikke oppfyller medisinske og kulturelle 17

18 idealer om helse, normalitet og vekt? Hvordan påvirker slike marginaliseringsmekanismer menneskers evne til håndtering av egen helse og sykdom? Kan et salutogenetisk og ressursorientert perspektiv bidra til innsikt og handlingsvalg som kan motvirke marginalisering og styrke helsen hos den som er overvektig? I dette prosjektet ønsker vi å utforske medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilken rolle spiller kulturens syn på overvekt for identitet og endringsmuligheter hos den enkelte? Hva skal til for at erfaringer fra et liv med overvekt kan omsettes til selvforståelse og handlemåter som styrker helsen for den enkelte? Og hvordan kan allmennlegen best bidra til å fremme slike livsprosjekter? Prosjektleder Kirsti Malterud, Kjersti Ulriksen (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse) Publikasjoner i 2009: Malterud K, Tonstad S. Preventing obesity: Challenges and pitfalls for health promotion. Patient Educ Couns. 2009; 76: Malterud K, Ulriksen K. Norwegians fear fatness more than anything else. A qualitative study of normative newspaper messages on obesity and health. Patient Educ Couns [Epub ahead of print] Sykefraværsoppfølging i Norge Raskere tilbake Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Vellykket sykefraværsarbeid forutsetter at de forskjellige aktørene samhandler for å bidra best mulig til at en sykmeldt arbeidstaker kommer tilbake i arbeid. Myndighetene ønsket kunnskap om hva som fremmer og hemmer slik samhandling og dialog. Med oppdrag fra Helsedirektoratet har Uni helse gjennomført en studie om forhold som kan fremme aktiv sykefraværsoppfølging, med særlig fokus på betydningen av virkemidlene i Raskere tilbake-ordningen. Hensikten var å utvikle kunnskap om forutsetninger for å komme i gang med aktivitet tidlig i sykefraværsperioden. Studien skulle samle erfaringer ved bruk av ulike virkemidler, beskrive forhold som kan hemme eller fremmer sykefraværsarbeidet og undersøke hvor skoen trykker. I tråd med oppdragsgivers forutsetninger ble datainnsamling gjennomført ved hjelp av gruppeintervjuer i hver helseregion med aktørene i sykefraværsordningen i september Analyse og rapportskriving har pågått høsten Prosjektleder Holger Ursin (Uni helse), Silje Meland (Uni helse), Kirsti Malterud (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse) 18

19 Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) i allmennpraksis - En undervisningsvideo Prosjektperiode Økonomisk støtte: Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Pasienter med medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS), som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom eller irritabel tarm, trenger faglig forsvarlig helsehjelp og langvarig oppfølging fra allmennlegen. I lege-pasient-forholdet oppstår mange utfordringer, særlig angående felles forståelse av sykdomsmekanismer og diagnostikk, behandling og rehabilitering. Nyere forskning gir godt grunnlag for forståelse av utvikling og vedlikehold av symptomer, og det finnes kunnskapsbasert dokumentasjon på hvordan sykdomsbelastningen kan endres. Vi vil lage en undervisningsvideo for allmennleger som kan bidra til bedre forståelse av sykdomsmekanismene og kvalitetssikre kunnskapsbasert praksis. Videoen tar utgangspunkt i 3-4 cases presentert som konsultasjoner med allmennlege og pasient/skuespiller, der vi vil vise muligheter for mestring av de vanligste utfordringene. Gruppediskusjoner integreres i opplegget, som dermed kan bli interaktivt samtidig som det ikke krever ekspertledelse. Kirsti Malterud (prosjektleder) (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Peter Prydz (Dnlf) Styrking av pasientens handlingsevne gjennom lege-pasientforholdet. En studie av normative overveielser i konsultasjonen Prosjektperiode: Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond Allmennpraktikere opplever det som en stor utfordring å stimulere pasienter til å gjennomføre livsstilsendringer for å forebygge og behandle sykdom. Tradisjonell informasjon om risikofaktorer og behandling er viktig, men for at endringen skal bli gjennomført må beslutningen også være forankret i pasientens identitet, tilhørighet og livsmål. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren kan bidra til denne forankringen gjennom en etisk refleksjon sammen med pasienten. Habermas teori om kommunikativ handling, der verdimessige overveielser inngår, brukes som teoretisk rammeverk for prosjektet. I den teoretiske delen av prosjektet presenteres denne teorien sammen med nødvendige tilpasninger til konsultasjonen. I den praktiske delen av prosjektet er det tatt lydopptak av 15 konsultasjoner i allmennpraksis angående livsstilsendringer med påfølgende intervju av pasient og lege. Pasienten er intervjuet på nytt etter 3 måneder. Intervjuspørsmålene er styrt av Habermas teori og av fokus på ressursmobilisering. Det empiriske materialet er analysert kvalitativt og resultatene skal presenteres to artikler. Prosjektet skal lede til en PhD-grad for Liv T. Walseth. Prosjektleder Edvin Schei (Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen), Liv Tveit 19

20 Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Unifob helse), Marit Skivenes (Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen) 20

21 Publikasjoner 2009 A. Vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrift Bjørkman M, Malterud K. Lesbian women's experiences with health care: A qualitative study. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2009;27: Kjosavik SR, Ruths S, Hunskår S. Psychotropic drug use in the Norwegian general population in 2005: data from the Norwegian Prescription Database Pharmacoepidemiol Drug Saf 2009; 18: Flatval M, Malterud K. Helsefremmende erfaringer hos lesbiske. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009;129: Stige B, Malterud K, Midtgarden T. Toward an agenda for evaluation of qualitative research. Qualitative Health Research 2009; 19: Nielsen KDB, Dyhr L, Lauritzen T, Malterud K. Couldn t you have done just as well without the screening? A qualitative study of benefits from screening as perceived by people without a high cardiovascular risk score. Scand J Prim Health Care 2009; 27: Schaufel MA, Nordrehaug JE, Malterud K. "So you think I ll survive?": a qualitative study about doctor-patient dialogues preceding high-risk cardiac surgery or intervention. Heart 2009; 95: Malterud K, Tonstad S. Preventing obesity: Challenges and pitfalls for health promotion. Patient Educ Couns 2009;76: Malterud K, Bjørkman M, Flatval M, Ohnstad A, Thesen J, Rørtveit G. Epidemiological research on marginalized groups implies major validity challenges; lesbian health as an example. J Clin Epidemiol 2009;62: Malterud K, Fredriksen L, Gjerde MH. When and why can doctors' vulnerability benefit patients? A focus group study from general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2009; 27: Alræk T, Malterud K. Acupuncture for Menopausal Hot Flashes: A Qualitative Study About Patient Experiences. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009; 15: Holge-Hazelton B, Malterud K. Gender in medicine does it matter? Scandinavian Journal of Public Health 2009; 37: Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain Chronic fatigue syndrome? Behaviour and Brain Function 2009; 23:5:10. Kersten H, Ruths S, Wyller TB. Farmakoterapi i sykehjem. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129:

22 Mørch K, Hanevik K, Rørtveit G, Wensaas K-A, Langeland N. High rate of fatigue and abdominal symptoms two years after an outbreak of giardiasis. Trans R Soc Trop Med Hyg. 2009;103(5): Whitcomb EL, Rørtveit G, Brown JS, Creasman JM, Thom DH, Van den Eeden SK, Subak LL. Racial differences in pelvic organ prolapse. Obstetrics & Gynecology, 2009;114: Wesnes SL, Hunskår S, Bø K, Rortveit G. The effect of urinary incontinence status during pregnancy and delivery mode on incontinence postpartum. A cohort study. BJOG 2009;116: Mørch K, Hanevik K, Rortveit G, Wensaas K-A, Eide GE, Hausken T, Langeland N. Severity of Giardia infection associated with post-infectious fatigue and abdominal symptoms two years after. BMC Infectious Diseases 2009; 9:206. Wensaas K-A, Langeland N, Rørtveit G. Prevalence of recurring symptoms after infection with Giardia lamblia in a non-endemic area. Scand J Prim Health Care 2009; 27(1):12-7. Werner EL, Gross DP. The effects of a media campaign on beliefs and utilization of imaging examinations in Norwegian patients with low back pain. Norsk Epidemiologi 2009; Werner EL, Côté P. Low back pain and determinants of sickness absence. The European Journal of General Practice 2009; 15: B. Andre publikasjoner (lederartikler, kronikker, bokkapitler etc) Rørtveit G, Staff A, Schem B-C, Busund L-T, Nakken KO, Walstad M, Dale O, Vigen T. Hva gjør Tidsskriftets redaksjonskomite? (leder) Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:175 Frich JC, Malterud K. Betraktninger fra frontlinjen. Tidsskrift for Den norske legeforening,,2009;129: Payne C, Brown J, Castro D, Daneshgari F, Haab F, Igawa Y, Kusek J, Rortveit G, Stothers M-A, van Kerrebroeck P, Zimmern P. Research. In: Abrams P, Cardozo L, Khoury S, Wein A (eds). Incontinence Pp Rørtveit G, Hunskår S. Samhandlingsreformen og universitetene. (leder) Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:1622 Malterud K. Allmennlegekontoret som arena for faglig forsvarlig praksis. Helsetilsynet, 2009; 81-7., I: Bratland SZ, Lundevall S, eds. Læring av feil og klagesaker. Malterud K. Kvalitative studier om forebyggelse. I Kamper-Jørgensen F, Almind G, Jensen BB. Forebyggende sundhedsarbejde. Baggrund. Analyse og teori. Arbejdsmetoder. 5.udgave. København: Munksgaard, 2009: Reventlow S, Hvas L, Malterud K. När det osynliga i kroppen görs synligt - kvinnors erfarenheter av bentäthetsmätning. Studentlitteratur, ,

23 Walseth LT. Salutogenese. Utposten 2009, nr.7. Werner EL. Sykmelding et gode til besvær? Kronikk i Dagens Medisin 4. nov 2009 Schei E, Rørtveit G, Diaz E. Ny fastlegeordning! Kronikk. Aftenposten januar 2009 AFE Bergen i mediene (listen er ikke fullstendig) Dialogmøte med alle på plass. Dagens Medisin Omtale av møte med helseministeren, der AFE Bergen var medarrangør Å sykmelde folk med muskel- og skjelettplager er en enkel løsning. Det hjelper sjelden Intervju med Erik L Werner i Bergens Tidende Fastleger skriver ut åtte av ti psykofarmaka Intervju med Svein Kjosavik i Dagens Medisin Samhandlingsreformen Intervju med Guri Rørtveit i NRK Dagsnytt Bør ta opp seksuell legning i konsultasjonen Intervju med Mari Bjørkman i Dagens Medisin Allmennleger trenger utvikling av kompetanse til nye oppgaver Intervju med Guri Rørtveit i Ukeavisen Mandag Morgen Kunnskap om riktig medisinering i sykehjem er viktig Intervju med Sabine Ruths i TV2 nyhetene Inviterer fastlegene med på influensaforskning Intervju med Guri Rørtveit i NRK

24 Arrangement, kurs og andre aktiviteter Forskningsenheten spilte en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av Folkehelsedagen 2009, som ble arrangert i Bergen 23.april Hovedtema var Gode strategier i møte med det vi ikke forstår. Kirsti Malterud var med i programkomiteen og flere fra forskningsenheten hadde bidrag. AFE og forskernettverket CFS i teori og praksis arrangerte tirsdag 20.oktober 2009 et åpent dagsseminar om Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - Hva er det og hva gjør vi? med professor Peter D White (Barts and the London School of Medicine and Dentistry). Lillebeth Larun var hovedansvarlig med Kirsti Malterud i programkomiteen Forskningsenheten var medarrangør av seminar om fastlegenes rolle i samhandlingsreformen januar 2009, med bl.a. helseminister Bjarne Håkon Hanssen som deltaker. Guri Rørtveit deltok i arrangementskomiteen. Forskningsenheten var medarrangør av NFR-konferanse om allmennmedisinsk forskning oktober Guri Rørtveit deltok i programkomiteen. På oppdrag fra Norges forskningsråd var Guri Rørtveit på studietur til Oxford University og University of Keele i august, sammen med forskningsleder ved AFE Oslo, Jørund Straand. Formålet var å skape kontakt med sterke allmennmedisinske forskningsmiljøer, og lederne ved de to engelske instituttene kom begge til NFR-konferansen nevnt over som foredragsholdere. Guri Rørtveit og Knut-Arne Wensaas var med på å arrangere seminar om giardia-forskning på Solstrand i januar Guri Rørtveit deltar i et to-årig lederutviklingsprogram i regi av Uni Research, med oppstart i Sabine Ruths deltok i et møte med Helsedirektoratet for å drøfte utfordringer i sykehjemsmedisin. Forskningsenheten og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB arrangerte en idedugnad om sykehjemsforskning, med representanter fra bl.a. universitet, helseforetak, høyskole og Bergen kommune. Sabine Ruths holdt innlegg om utfordringer i sykehjemsmedisin. I regi av NFAs referansegruppe for sykehjemsmedisin var Sabine Ruths på studietur til Nederland i oktober, Hensikten var å lære om organisering av spesialistutdanning og forskning i sykehjemsmedisin. Kurs-aktiviteter Guri Rørtveit var med på arrangere Emnekurs i allmennmedisinsk forskning i Bergen september 2009, med flere bidragsytere fra AFE Bergen. 24