Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

Transkript

1 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

2 Årsmeldingen finnes også på Årsmelding 2010 Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Helse/Uni Research AS, Bergen Forskningsleder: Professor, dr. med. Guri Rørtveit Besøksadresse: Kalfarveien 31, 5018 Bergen Postadresse: Postboks 7810,5020 Bergen Telefon: Faks: Forsidebilde: Fotograf Rune Eraker. Bildet er fra Bilder fra klinisk praksis v/tg Lid og R Eraker Andre bilder: Knut-Arne Wensaas Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2010 i

3 Innholdsfortegnelse Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i Fagmiljø 2 Finansiering 3 Forskningsprosjekter 5 Alders- og sykehjemsmedisin 5 Legemiddelrelaterte problemer hos eldre 5 Legemiddelbruk i sykehjem - tidstrender 5 Forskrivningskvalitet hos akuttinnlagte eldre 5 Legemiddelbruk og hoftebrudd 6 Psykisk helse 6 Depresjon i sykehjem 6 Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennpraksis og sykehus 6 Urolige barn: relasjonelle utfordringer og musikkterapi som forebygging 7 Fastlegen i møte med barn som pårørande 7 Medisinsk uforklarte helseplager 8 Kronisk utmattelsessyndrom- fra erfaring til kunnskap 8 Medisinsk uforklarte plager og sykdommer - fra usikkerhet til mestring 8 Allmennlegers vurdering av sykmelding hos pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) 9 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis 9 COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) 10 Legers vurderinger ved sykmelding av pasienter med ryggsmerter 10 Livsstilsrelaterte helseutfordringer 11 Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering 11 Gode, riktige og praktisk gjennomførbare beslutninger. En utdyping av pasient-sentrert kommunikasjon ved bruk av Habermas teori i livsstilsrådgivning i allmennpraksis. 11 Rusproblemer 12 Utfordringer og tiltak ved alkoholproblemer i allmennpraksis 12 Alkohol og samhandling 12 Kvinnehelse 13 Bekkenbunnssvikt - forekomst, symptomer og risikofaktorer 13 Bedre helse for lesbiske kvinner 14 Smittsomme sykdommer 15 Fastflu influensa i allmennpraksis 15 Giardia-epidemien i Bergen 15 Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie 16 Publikasjoner Vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrift 17 Nivå 2-artikler 17 Nivå 1-artikler 17 Andre publikasjoner 18 Presentasjoner på vitenskapelige konferanser/kongresser 19 Arrangement, kurs og andre aktiviteter 19 Kursledelse 19 Presentasjoner på kurs og andre møter 20 Priser/heder 21 AFE Bergen i mediene 22 Verv og nettverk 22 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2010 ii

4 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding 2010 iii

5 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen i var et produktivt år for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Vi opprettholdt vårt høye publiseringsnivå fra 2009 og samtidig ble flere nye prosjekter etablert. Vi har jevn og god rekruttering av unge allmennleger som ønsker å forske og bidrar til å sette de nye prosjektene ut i livet. Flere phdprosjekter nærmer seg sluttføring. Basisdriften, som baserer seg på bevilgning over statsbudsjettet, er fortsatt langt under det som skal til for å oppnå en forskerbemanning som tilsvarer kritisk masse dvs. et bemannings- og aktivitetsnivå som gjør langsiktig strategisk arbeid mulig. Eksternfinansierte prosjekter finansierer en stor del av forskningsenhetens personalressurser. I et kortsiktig perspektiv er den største utfordringen lavere veiledningskapasitet enn ønsket. De allmennmedisinske forskningsenhetene fikk økt bevilgning over statsbudsjettet for 2010 (totalt 12 millioner kroner til fordeling på fire forskningsenheter) med signal om at forskning på rus- og psykiatrirelaterte felt skulle styrkes. For å styrke forskningskompetansen på psykisk helse, arbeidet vi høsten 2010 med å rekruttere seniorforsker med slik kompetanse. Dette har vi lykkes med, og i 2011 ansetter vi en professor i psykologi i 20 % bistilling hos oss. I 2010 har vi også arbeidet mye med rapportering, selvevaluering og høringsuttalelser. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om rapporter om det samlede arbeidet i AFE Bergen siden starten i 2006, dessuten oversikt over prosjekter som kan defineres som samhandlingsforskning og forskning knyttet til psykiatri- og rus-feltet. Vi deltar i Norges forskningsråds omfattende evaluering av norsk helseforskning som pågår i 2010/2011, og leverte i desember vår selvevaluering som del av Uni helse. Flere store og viktige helsepolitiske dokumenter var ute til høring i 2010, og vi leverte høringsuttalelser til Nasjonal helse- og omsorgsplan og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Et sentralt innspill er at vi mener det er nødvendig med lovfestet plikt til forskning for den kommunale helsetjenesten på lik linje med forskningsplikt i helseforetakene. Vi trenger større satsing på klinisk forskning i allmennmedisin. For å få dette til, må vi bygge en infrastruktur som understøtter slik forskning, slik vi ser det i sammenlignbare land som Storbritannia og Danmark. Dette krever en samlet offentlig satsing på feltet. Sammen med det allmennmedisinske forskningsmiljøet i Norge og tannhelseforskningsmiljøene, tok vi i 2010 initiativ til å be Helse- og omsorgsdepartementet om å starte utredning av hvordan slik infrastruktur best kan bygges i Norge. Vi ser frem til departementets oppfølging av denne saken i Vi ønsker å styrke våre internasjonale nettverk og arbeider med dette både gjennom deltakelse i internasjonale fora og ved å arbeide med konkrete forskningsprosjekter med forskere blant annet i USA, Frankrike, Storbritannia, Danmark og Etiopia. Budsjettsituasjonen vanskeliggjør forpliktende og kostnadskrevende internasjonalt arbeid, men dette vil bli høyt prioritert dersom basisøkonomien styrkes. Vi er stolte av hva vi får utrettet ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, og årsmeldingen gir et innblikk i vårt arbeid i Bergen, 28. mars 2011, Guri Rørtveit, forskningsleder, professor dr. med. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

6 Fagmiljø Følgende personer var tilknyttet Allmennmedisinsk forskningsenhet i 2010 (stillingsstørrelse ved utgangen av året, finansiering basisbevilgning og andre kilder): Guri Rørtveit, 100 % stilling som forskningsleder. Professor dr.med., spesialist i allmennmedisin. Sabine Ruths, 70 % stilling som forsker II. Førsteamanuensis dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Os. Kirsti Malterud, 50 % stilling som forsker I. Professor dr.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Erik L. Werner, 40 % stilling som forsker II. Dr. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege og kommuneoverlege i Arendal. Knut-Arne Wensaas, 40 % stilling som forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Bergen. Mari Bjørkman, 40 % stilling som forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Oslo. Liv Tveit Walseth, 100 % stilling som forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Lillebeth Larun, 20 % stilling som forsker III. Mastergrad i folkehelse. Seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Aase Amland, 40 % stilling som forsker III. Cand.med. Fastlege i Vennesla kommune. Frøydis Gullbrå, 20 % stilling som forsker III. Cand.med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege/kommuneoverlege i Modalen kommune. Kristina Riis Iden, 60 % stilling som forsker III. Cand.med., spesialist i allmennmedisin. Sykehjemslege i Stavanger. Kristian Anton Simonsen, 40 % stilling som forsker III. Cand.med. Fastlege i Lindås. Torgeir Gilje Lid, 50 % stilling som forsker III. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Stavanger. Merete Allertsen, 80 % stilling som førstekonsulent. Sykepleier. Svein Reidar Kjosavik*, stipendiat ved UiB. Cand. med., spesialist i allmennmedisin. Kristian Oppedal*, stipendiat ved KORFOR, Helse Vest. Cand.med. Kjersti Ulriksen*, masterstudent faglitterær skriving Høgskolen i Vestfold. Cand. polit. Stillingsbetegnelser: Forsker I: professorkompetanse Forsker II: doktorgradskompetanse Forsker III: forsker under veiledning *Faglig tilknyttet, men ikke ansatt ved AFE Bergen AFE Bergen hadde samling på Solstrand høsten Fra venstre: Aase Aamland, Svein Reidar Kjosavik, Frøydis Gullbrå, Guri Rørtveit, Kirsti Malterud, Knut-Arne Wensaas, Kristian Anton Simonsen, Torgeir Gilje Lid, Merete Allertsen, Erik L.Werner, Lillebeth Larun, Sabine Ruths, Kristina Riis Iden, Liv Tveit Walseth. Ikke til stede da bildet ble tatt: Mari Bjørkman, Kristian Oppedal Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

7 Finansiering Samlede inntekter* for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen året 2010: Bevilgning fra helsedirektoratet (over statsbudsjettet): Bevilgning Andre prosjektmidler: Allmennmedisinsk forskningsfond Helsedirektoratet Eckbos legater Den norske legeforening NORM** Totalt Totale inntekter * Prinsippet for rapportering er endret i forhold til årsmelding 2009, fra å registrere årets bevilgninger til bruk av forskningsmidler gjennom året. Midler mottatt i 2009 ble delvis brukt i 2010, og tilsvarende for midler bevilget i ** NORM= norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

8 Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

9 Forskningsprosjekter En stor del av våre forskningsaktiviteter handler om pasienter med kroniske sykdommer der allmennlegen har hovedansvaret for diagnostikk, behandling, oppfølging og forebygging. Vi bruker ulike metodologiske tilnærminger avhengig av prosjektets mål, slik som intervensjonsstudier, epidemiologiske metoder og kvalitative metoder. Mange av prosjektene er basert på tverrfaglig samarbeid, og de fleste er delvis eksternt finansierte. Alders- og sykehjemsmedisin Legemiddelrelaterte problemer hos eldre Legemidler er viktig i forebygging og behandling av sykdommer og plager hos eldre. Men bruken av stadig flere legemidler øker risikoen for bivirkninger og legemiddelinteraksjoner, og gjennomføring av medisineringen blir vanskeligere. Forekomsten av legemiddelrelaterte problemer er høy hos eldre pasienter i allmennpraksis og sykehjem og medfører betydelig sykelighet og dødelighet. Prosjektet vårt er tredelt. Den første studien undersøker effekten på forskrivningskvalitet av tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang i sykehjem, basert på samarbeid mellom lege og farmasøyt. Første artikkel fra prosjektet er publisert, og viser at metoden er effektiv for å løse legemiddelrelaterte problem. Den andre studien belyser legers og sykepleieres tanker og erfaringer fra samarbeid med farmasøyter i den første studien, basert på fokusgruppeintervju. Deltagerne verdsetter farmasøyters faglige kompetanse, men tverrfaglig samarbeid byr også på organisatoriske utfordringer. Artikkel er innsendt til et medisinsk tidsskrift. Vi gjennomfører nå en epidemiologisk studie som sammenligner forskrivningskvalitet hos eldre i sykehjem og i åpen omsorg. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kjell H. Halvorsen, Anne Gerd Granås, Per Stensland (alle UiB). Økonomisk støtte: Universitetet i Bergen. Publikasjoner i 2010: Halvorsen KH, Ruths S, Granås AG, Viktil KK. Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scand J Prim Health Care 2010; 28: Ruths S. Praktisk legemiddelhåndtering i sykehjem. Utposten, 2010; 5: 6-9. Ranhoff AH, Bakken MS, Granås AG, Ruths S. Uheldig legemiddelbruk hos eldre. Tidsskr Nor Legeforen, 2010; 130: Legemiddelbruk i sykehjem - tidstrender Gamle pasienter som bor i sykehjem har mange diagnoser og plager. Pasientene bruker i gjennomsnitt 6-7 legemidler på fast, daglig basis, og i tillegg behovsmedisiner. Flertallet av pasientene har demens og ulike atferds- og psykiatriske symptomer; disse blir ofte behandlet med psykofarmaka. Adekvat legemiddelbehandling for pasienter som har mange sykdommer, begrenset gjenstående levetid, og redusert evne til å kommunisere symptomer, er utfordrende. Imidlertid er mangelen på retningslinjer som tar høyde for kompleksiteten en utfordring for sykehjemsleger. Vi gjennomfører deskriptive studier basert på fem sykehjemskohorter i tidsrommet for å kartlegge endringer i forskrivningen av ulike legemiddelgrupper. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Geir Selbæk (Sykehuset Innlandet HF), Øyvind Kirkevold (Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse), Bettina Husebø (UiB), Pernille Hegre Sørensen (Helse Fonna). Økonomisk støtte: Helsedirektoratet. Forskrivningskvalitet hos akuttinnlagte eldre Hjemmeboende eldre personer bruker vanligvis flere legemidler som behandling for ulike tilstander, men er samtidig særlig utsatt for legemiddelbivirkninger. Akutt innlagte eldre med sammensatte helseproblem har ofte behov for mer omfattende utredning, behandling og rehabilitering enn det stadig mer spesialiserte sykehusavdelinger Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

10 kan tilby. I Bergen får disse pasientene nå tilbud om korttidsopphold ved forsterket behandlingsavdeling i sykehjem før utskrivelse til eget hjem. Vi undersøkte kvaliteten av legemiddelbehandlingen hos akuttinnlagte eldre pasienter i sykehus og forsterket sykehjemsavdeling. Bruken av uhensiktsmessige legemidler var omfattende, og forskrivningskvaliteten ble ikke bedret under oppholdet. Første artikkel fra prosjektet er innsendt til et medisinsk tidsskrift. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit Stordal Bakken og Anette Hylen Ranhoff (begge Kavlis forskningssenter for aldring og demens). Økonomisk støtte: Bergen kommune og Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Legemiddelbruk og hoftebrudd Hvert år behandles ca pasienter for hoftebrudd i Norge. Eldre kvinner er hyppigst rammet, ofte med alvorlig funksjonssvikt, sykehjemsinnleggelse og død som konsekvens. De fleste hoftebrudd skyldes en kombinasjon av redusert beinmasse og et fall. En av tre eldre faller hvert år. Årsaksforhold er ofte sammensatt. Mange eldre bruker ett eller flere legemidler, og bivirkninger slik som ustøhet, tretthet og svimmelhet er utbredt og predisponerer for fall. Midler mot psykiske lidelser er relatert til fall, men sammenheng med hoftebrudd er mindre godt dokumentert. Basert på data fra Nasjonalt reseptregister og Nasjonalt hoftebruddregister gjennomfører vi epidemiologiske studier som belyser hvordan bruken av legemidler mot psykiske lidelser påvirker risiko for hoftebrudd. Ved funn av slike sammenhenger vil tilskrivbar risiko beregnes. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit Stordal Bakken og Anette Hylen Ranhoff (begge Kavlis forskningssenter for aldring og demens), Lars B.Engesæter og Steinar Hunskår (begge UiB), Anders Engeland (Folkehelseinstituttet). Økonomisk støtte: Bergen kommune og Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Psykisk helse Depresjon i sykehjem Det har de senere årene vært økende fokus på psykisk helse i befolkningen generelt, men lite fokus på eldre. Forekomsten av depresjon øker med alderen, og om lag hver femte sykehjemspasient har moderat eller alvorlig depresjon. Bruken av antidepressive legemidler i sykehjem er stor og økende. Vi har gjennomført en kvalitativ studie der leger og sykepleiere i sykehjem ble intervjuet om beslutningsgrunnlaget for behandling med antidepressiva. Resultatene gir grunn til å tro at medikamentell behandling ofte blir initiert og vedlikeholdt på sviktende diagnostisk grunnlag. Første artikkel fra prosjektet er innsendt til et medisinsk tidsskrift. Vi vil nå kartlegge forekomsten av depresjon hos nyinnlagte pasienter i sykehjem ved hjelp av klinisk vurdering og enkle tester, og sammenholde dette med opplysninger i pasientjournal om diagnostikk og behandling for eventuell depresjon. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Sabine Ruths, Kristina Riis Iden (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Stéfan Hjørleifsson (UiB), Knut Engedal (Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse). Økonomisk støtte: Norsk forening for allmennmedisin (AFU-stipend). Forskrivere og forskrivning av psykofarmaka i allmennpraksis og sykehus Legemidler spiller en fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser, og omfanget av legemiddelbruken øker. Formål med prosjektet er å analysere forskrivning av psykofarmaka i ulike deler av helsetjenesten i Norge. Vi gjennomfører epidemiologiske studier basert på data fra Nasjonalt Reseptregister og Fastlegedatabasen som har blitt koblet sammen i en prosjektdatabase. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

11 Første artikkel er publisert og viser at allmennleger står for om lag 80 % av totalforskrivningen av antipsykotika, antidepressiva, beroligende og sovemedisiner i Norge i Psykiaterne sin andel var størst hos de yngste aldersgruppene, men falt raskt med stigende alder. Andre artikkel er under publisering og omhandler forskrivning av antipsykotika og antidepressiva til nye brukere i Norge i Tredje artikkel vil omhandle forskrivning av beroligende og sovemedisiner til nye brukere i 2005 samt hvordan denne pasientgruppens forbruk av disse legemidlene utviklet seg frem til medio Prosjektdeltakere: Prosjektleder Steinar Hunskår (UiB), Svein Reidar Kjosavik, Sabine Ruths (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Dag Aarsland (UiB og Stavanger Universitetssykehus). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Urolige barn: relasjonelle utfordringer og musikkterapi som forebygging Barn som er urolige (uoppmerksomme, hyperaktive, impulsive) i barnehagen eller førskolealder står i fare for å få mye negativ oppmerksomhet. Disse barna trenger ofte det motsatte; ekstra positiv oppmerksomhet for ikke å henge etter i skolen og utvikle et dårlig selvbilde. Flesteparten av de urolige barna vil utvikle seg normalt, mens noen vil kunne få atferd som passer med en ADHD-diagnose og trenge tettere oppfølging. Forbruket av medisiner mot ADHD har økt betydelig de siste årene. Det kan tenkes at aksepten for en avvikende atferd er blitt lavere mens toleransen for medikamentell håndtering av en del tilstander er blitt større. For allmennlegene er grensefeltet mellom normalitet og sykdom ofte vanskelig å manøvrere i, og faren for å medikalisere (sykeliggjøre) er stor. Vi vil i samarbeid med berørte barn, deres foreldre, barnehagepersonale, allmennleger og musikkterapeuter utforske uro som fenomen og se på hvordan den blir håndtert. Musikkterapeutiske aktiviteter i barnehagen vil være en arena der uro kan bli uttrykket og utforsket, og prosjektet har også som mål å utvikle og styrke musikkterapeutisk praksis i barnehagen. Prosjektet er blitt utarbeidet med protokoll i 2010 og det er søkt om UiB-stipend for ph.d.-student. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Brynjulf Stige (GAMUT, Uni helse og Griegakademiet, UiB), Anna Helle-Valle (Uni helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Per-Einar Binder (RBUP, Uni helse), Norman Anderssen (Psykologisk fakultet, UiB). Fastlegen i møte med barn som pårørande Barn av pasientar med alvorlege helseproblem er sårbare og utsette. Dei siste åra har det i Noreg vore sett fokus på desse borna, spesielt born av rusmisbrukarar og psykisk sjuke. Stortinget har vedtatt lovendring i helsepersonellova ( 10.a og 25) og spesialisthelsetenestelova ( 3-7a), med verknad frå Dette skal sikre born av psykisk sjuke, alvorleg fysisk sjuke og rusmisbrukarar rett til informasjon og oppfølging der det er nødvendig. Fastlegen har gjennom lovendringane fått ei nøkkelrolle i oppfølging av desse borna. Mange av foreldra har første møte med helsetenesta hjå fastlegen, og denne legen følgjer også pasient og familie over tid. Det har tidlegare blitt gjort lite undersøkingar på korleis slike born blir ivaretatt hjå allmennlege/fastlege. Vårt prosjekt er tredelt: Vi undersøkjer korleis erfarne fastlegar identifiserer og ivaretek desse borna. Vi spør kva erfaringar dei har på området, og kva moglegheiter og avgrensingar dei ser i fastlegerollen. Datainnsamlinga starta januar 2011, og blir gjort gjennom fokusgruppeintervju av fastlegar. Kva erfaringar har sjuke foreldre med fastlegen i høve oppfølging av born? Her ynskjer vi informasjon frå foreldre med alvorleg psykisk eller fysisk sjukdom, eller rusmisbruk. Korleis tenkjer dei at fastlegen kan hjelpe borna deira? Kva behov ser dei? Kva opplever dei vil vere god oppfølging frå fastlegen si side. Datainnsamling vil bli gjort gjennom djupne-intervju av foreldre. Kva erfaringar sit vaksne barn med? Vi ynskjer å få informasjon frå dei som i barndommen hadde foreldre med alvorleg sjukdom eller rusproblem. Vi vil høyre deira Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

12 erfaringar med fastlege/allmennlege, om dei opplevde hjelp derifrå. Vi ynskjer å høyre kva oppfølging og støtte dei meiner fastlegen kan gi. Det vil også vere interessant å høyre om dei har forventningar til dei nye lovendringane på området. Informasjon vil bli innhenta gjennom fokusgruppe-intervju. Føremålet med studien er å skildre dei ulike aktørane sine erfaringar og deira ynskje og råd for oppfølging av desse borna. Vi bruker derfor ei kvalitativ tilnærming i bearbeiding av data. Marit Hafting og Frøydis Gullbrå deltek i forskernettverk i regi av Barns Beste, eit nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Prosjektdeltakarar: Prosjektleiar Marit Hafting (RBUP, Uni helse), Frøydis Gullbrå (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Tone Smith-Sivertsen (Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB), Norman Anderssen (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse/ UiB). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Medisinsk uforklarte helseplager Kronisk utmattelsessyndrom- fra erfaring til kunnskap Symptombildet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) domineres av en omfattende utmattelse eller energisvikt som forverres av anstrengelser og ikke lindres av hvile. Behandlingstilbudet til CFS-pasienter er utilstrekkelig, og pasientene forteller om identitetskriser, skyldfølelse og dårlig helsehjelp. Prosjektets overordnede mål er å bidra til bedre helsetjenester for pasientgruppen ved å: Sammenfatte erfaringer og holdninger hos pasienter og leger angående symptombelastning, diagnostikk og behandling ved CFS i en meta-etnografi. Undersøke CFS-pasienters erfaringer med fysisk aktivitet ved hjelp av en fokusgruppestudie. Sammenstille forskning om treningsbehandling for pasienter med CFS i en systematisk oversikt med meta-analyser. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud og Lillebeth Larun (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse). Økonomisk støtte: Norges forskningsråd, Helsedirektoratet og Eckbos legater. Publikasjoner i 2010: Larun, L, Malterud K. Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). En praktisk veileder. Publisert som et hjelpeverktøy for fysioterapeuter. www. cfstreningsbehandling.no Larun L, Malterud K. Finding the right balance of physical activity: A focus group study about experiences among patients with chronic fatigue syndrome. Patient Educ Couns 2010, Epub ahead of print. Medisinsk uforklarte plager og sykdommer - fra usikkerhet til mestring Pasienter med medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) trenger faglig forsvarlig helsehjelp og oftest langvarig oppfølging fra allmennlegen. Fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom og irritabel tykktarm er eksempler på MUPS-tilstander med subjektive symptomer som gir uttalte plager selv om legen ikke kan påvise objektive funn ved utredning av pasienten. Men det som kan virke uforklart, behøver ikke være uforklarlig. Nyere forskning gir godt grunnlag for hvordan symptomene ved MUPS-tilstandene utvikles og vedlikeholdes. Vi har forskningsbasert dokumentasjon på tiltak som kan bidra til å endre sykdomsbelastningen og bidra til bedre mestring, både for legen og for pasienten. Vi har laget en undervisningsvideo for allmennleger som skal bidra til bedre forståelse av sykdomsmekanismene og kvalitetssikre kunnskapsbasert praksis. Videoen tar utgangspunkt i tre dramatiserte konsultasjoner med eksempel på muligheter for mestring av de vanligste utfordringene. Konsultasjonene handler om Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

13 Hva feiler jeg? Hva er galt med kroppen min? Hva kan legen bidra med? Undervisningsopplegget, som er beregnet på veiledningsgrupper og etterutdanningsgrupper for allmennleger, er interaktivt, selvgående og krever ikke ekspertledelse. Opplegget omfatter filmsnutter med konsultasjoner og teoretiske bidrag, dessuten opplegg til gruppediskusjoner. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Peter Prydz (allmennlege Hammerfest). Økonomisk støtte: Den norske legeforeningsfond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Publikasjoner i 2010: Malterud K. Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: Malterud K, Prydz P. MUPS fra usikkerhet til mestring. Filmen kan lastes ned fra uni. helse.no/afe. Malterud K, Mæland S, Ursin H. Hvor trykker skoen? Sykefraværsoppfølging i Norge Raskere tilbake. Bergen: Uni helse, Allmennlegers vurdering av sykmelding hos pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) Det er hovedsakelig fastlegen som sykmelder, og 79 % av alle sykmeldinger er skrevet ut av allmennlege. De viktigste diagnosegruppene ved sykmelding er definert som muskel- skjelettlidelser og psykiatri, og er ofte uspesifikke. Videre viser det seg en stor grad av ko-morbide plager og sykdommer hos de sykmeldte illustrert ved at nær 2/3 av langtidssykmeldte har opptil 8-10 helseplager. Både norsk og internasjonal litteratur har tatt til orde for at pasienter med stort sykefravær og mange helseplager, utgjør en egen medisinsk enhet. Pasientgruppen har fått mange benevnelser, som subjektive helseplager og medisinsk uforklarte plager og symptomer. Fenomenet blir beskrevet som symptomer pasienten presenterer for legen, som ikke lar seg identifisere med vanlige medisinske, objektive kriterier, undersøkelser eller kliniske tegn. Prosjektet har 3 deler. Den første er å lage en systematisk oversiktsartikkel om determinanter for hvorfor MUPS pasienter er sykmeldte. Den andre er en kvalitativ studie med fokusgruppe diskusjonsdesign bestående av langtidssykmeldte MUPS pasienter under tittel: Sårbarhet, identitet og mestring hos sykmeldte. Den tredje delen dreier seg om å, på basis av ressursorientert kunnskap fra del 2, utarbeide et kurs for norske allmennleger under tittel: Fastlegers håndtering av MUPS pasienter. Dette er tiltenkt å være intervensjonen der vi vil se på sykmeldingspraksis før og etter deltakelse på kurset opp mot en gruppe fastleger som ikke har deltatt på kurset. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner, Kirsti Malterud og Aase Aamland (alle Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse). Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i teori og praksis Forskernettverket CFS i teori og praksis består av 9 erfarne forskere fra pediatri, psykiatri, fysioterapi, allmennmedisin, infeksjonsmedisin, mestringspsykologi og tradisjonell kinesisk medisin. Formålet er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av CFS, som i sin tur kan motvirke fordommer i samfunnet og helsevesenet og avklare hva slags hjelp som er god hjelp til denne pasientgruppen. Nettverksmedlemmene har en rekke pågående og planlagte prosjekter om kronisk utmattelsessyndrom (CFS). I 2010 har vi gjennomført to internseminarer for nettverkets medlemmer, dessuten et åpent dagsseminar: Dignity Violation in Health Care som ble arrangert i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin/uni helse i Bergen i mai Assoc. Professor Nora Jacobson fra University of Toronto innledet sammen med post doktor Kristine Bærøe (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin/uni helse og UiO). Du kan lese mer om nettverket på våre hjemmesider, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

14 Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud, Lillebeth Larun, Guri Rørtveit (alle Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse). Økonomisk støtte: Eckbos legater. Publikasjoner om CFS fra nettverksmedlemmer 2010: Gjone H, Wyller VB. Chronic fatigue could be a marker of ADHD in children and adolescents [letter]. Acta Paediatrica 2010; 99: 5-6. Gjone H, Wyller VB. Chronic fatigue in adolescence - autonomic dysregulation and mental health. Acta Paediatrica 2009; 98: Hurum H, Sulheim D, Thaulow E, Wyller VB. Elevated noctural blood pressure and heart rate in adolescent chronic fatigue syndrome. Acta Paediatrica 2010, in press. Larun L, Malterud K. Finding the right balance of physical activity. Patient Educ Couns Jun 25. [Epub ahead of print]. Larun L, Malterud K. www. cfstreningsbehandling.no Malterud K. Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: COPE-studien (Cognitive Patient Education trial) Dette er en intervensjonsstudie av en ny kognitivt basert behandlingsmodell for subakutte ryggplager i primærhelsetjenesten i samarbeid med FORMI, Bevegelsesdivisjonen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har gjennomgått egen opplæring for å gjennomføre en spesifikk, kognitivt rettet behandling for sine ryggpasienter i egen praksis. Med økt kunnskap og innsikt vil plagene avdramatiseres, tolkes riktigere og kjennes mindre intense. Akutte ryggsmerter vil normalt være selvtilhelende i løpet av 4-6 uker, og smerter som vedvarer etter denne perioden vil gjerne ikke ha et biologisk substrat, men opprettholdes som en smerteopplevelse på grunnlag av frykt, forventninger, tidligere episoder og sensitiviseringsmekanismer. 40 leger og fysioterapeuter deltar i studien og det skal inkluderes totalt 200 pasienter i studien. Pasientene har aktuell sykdomsvarighet 4 uker -12 måneder, og møter sin lege/fysioterapeut ukentlig inntil fire uker for å gjennomføre behandlingen etter en fastsatt manual. Funksjon, sykefravær, smerte, pasienttilfredshet og kostnadsanalyse er hovedeffektmål. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Margreth Grotle, Kjersti Storheim, Ida Løchting (alle FORMI). Publikasjoner i 2010: Lærum, Even; Brox, Jens Ivar; Werner, Erik L.: Vond rygg fortsatt en klinisk utfordring Tidsskr Nor Legeforen, 2010; 130: Werner EL, Storheim K, Løchting I, Grotle M. The COPE LBP trial: Cognitive Patient Education for Low Back Pain - a cluster randomized controlled trial in primary care. BMC Musculoskeletal Disorders 2010; 11:33. Legers vurderinger ved sykmelding av pasienter med ryggsmerter Det foreligger mye forskningsbasert kunnskap om årsaker til sykefravær ved ryggplager, sett i lys av pasienten selv, arbeidsforhold og samfunnsmekanismer. Det foreligger tilsvarende lite forskning på legens rolle ved sykmelding av ryggpasienter. Dette prosjektet tar sikte på å utforske hvilke grunner og mekanismer legen legger vekt på ved vurdering av sykmelding hos ryggpasienter. Prosjektet er et systematisk litteratursøk i kjente, store databaser. Artikkel er innsendt for publisering. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Erik L. Werner (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Pierre Côté (Toronto, Canada), Jill Hayden (Hallifax, Canada) og Brona Fullen (Dublin, Irland). Hva gjør primærlegen med ryggpasienten ti år etter? I 2002 ble det publisert en studie i Tidsskrift for Norsk Legeforening om hvordan norske fastleger Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

15 undersøkte og behandlet sine ryggpasienter, basert på registrering av alle ryggpasienter i en to ukers periode i Siden den gang har det blitt utgitt nasjonale, tverrfaglige retningslinjer for ryggbehandling både i 2002 og Det har vært mye oppmerksomhet omkring pasientgruppen både i media og blant aktuelle fagprofesjoner. Den samme forskergruppen ønsker nå å gjenta studien for å se eventuelle endringer i hvordan fastlegene utreder og behandler ryggpasienter i løpet av disse ti årene. De samme legene (alle fastlegene i Aust-Agder fylke) er invitert til å registrere alle sine ryggpasienter i en to ukers periode på det samme skjemaet som for ti år siden. Prosjektleder: Erik L Werner. Livsstilsrelaterte helseutfordringer Kampen mot overvekt mellom folkehelse og marginalisering Den norske befolkningen er blitt gradvis tyngre de siste tiårene, og mer enn halvparten har et aktivitetsnivå som er lavere enn anbefalt. Kulturelle normer farger måten overvekt og kampanjene mot overvekt forstås på. Men den overvektige oppfyller ikke kulturens krav til måtehold og disiplin og løper en høy risiko for stigmatisering. I dette prosjektet utforsker vi medisinske og kulturelle betingelser for utvikling av kunnskapsbaserte og frigjørende folkehelsestrategier i forhold til fedme på norsk. Hva vet vi om forekomst og fordeling av fedme i den norske befolkningen? Hvilke kulturelle meldinger møter mennesker med fedme fra norske massemedia? Hvilke erfaringer har mennesker med fedme i møte med allmennlegen? Hva vet vi om stigmatiserende holdninger mot fedme fra helsepersonell? I 2010 har vi sammenfattet resultater og sendt inn de siste artiklene. Prosjektet avsluttes i løpet av Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Kjersti Ulriksen (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse). Økonomisk støtte: ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering v/lhl. Publikasjoner i 2010: Malterud K, Ulriksen K. Norwegians fear fatness more than anything else. A qualitative study of normative newspaper messages on obesity and health. Patient Educ Couns 2010; 81: Malterud K, Ulriksen K. Obesity in general practice. A focus group study on patient experiences Scand J Prim Health Care 2010; 28: Gode, riktige og praktisk gjennomførbare beslutninger. En utdyping av pasient-sentrert kommunikasjon ved bruk av Habermas teori i livsstilsrådgivning i allmennpraksis. I forebygging og behandling av sykdom er pasientens aktive deltagelse vesentlig for å oppnå best mulig helse og livskvalitet. Det er viktig at avgjørelser som tas er forankret i pasientens egne normer, verdier, og totale livssituasjon. Forforståelsen i dette prosjektet er at allmennpraktikeren som følger pasienten over tid kan bidra til dette ved å gjøre verdimessige overveielser sammen med pasienten. Habermas teori om kommunikativ rasjonalitet vektlegger nettopp etiske overveielser før det tas avgjørelser om tiltak, og dette prosjektet ønsker å belyse bruk av denne teorien i en allmennmedisinsk sammenheng. I løpet av 2010 ble det e-publisert to artikler fra dette prosjektet. Den første artikkelen baserer seg på teoretiske overveielser. Det vises at pasientsentrert medisin kan utdypes ytterligere ved hjelp av Habermas teori om kommunikativ handling, og at denne teorien kan anvendes i konsultasjoner i allmennpraksis som en hjelp til å skape gode, riktige og praktisk gjennomførbare beslutninger. Habermas vektlegger etisk klargjøring og refleksjon som middel for å oppnå slike beslutninger. I den andre artikkelen, som baseres på analyse av konsultasjoner, vises det at generelle livsstilsråd kan hindre slik etisk klargjøring. I Habermas teori inngår det å søke begrunnelser som et middel til en kartlegging av verdier og normer. Analysen av konsultasjonene viser at en slik kartlegging også kan skje ved at legen oppsummerer og tolker det pasienten sier underveis i samtalen. Videre vises det at etisk klargjøring ikke er nok. Legen har muligheten til å bruke de avdekkede verdiene og normene i en refleksjon Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

16 sammen med pasienten. Pasienten gis med dette muligheten til veloverveide avgjørelser tilpasset personlighet og livsbetingelser. I løpet av 2010 er det også arbeidet med å belyse disse forholdene fra et pasientperspektiv. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Edvin Schei (UiB), stipendiat Liv Tveit Walseth (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Marit Skivenes (HEMIL-senteret, Uni helse). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond. Publikasjoner i 2010: Walseth LT, Schei E. Effecting change through dialogue: Habermas theory of communicative action as a tool in medical lifestyle interventions. Med Health Care and Philos 2011; 1:81-90 (e-published June 2010). Walseth LT, Abildsnes E, Schei E. Lifestyle, health and the ethics of good living. Health behaviour counselling in general practice. Patient Educ Couns. online June Abildsnes, E., L. T. Walseth, et al. Lifestyle consultation in general practice - the doctor s toolbox: a qualitatative focus group study. Fam Pract. 2010; (e-published). Rusproblemer Utfordringer og tiltak ved alkoholproblemer i allmennpraksis Dette er en studie med tre delprosjekt: Hva er fastlegers erfaringer med å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk, uten at pasienten selv har brakt dette på bane? Vi har rekruttert fastleger fra Stavangerregionen til to fokusgrupper, med totalt 14 deltakere. Fokusgruppene ble bredt sammensatt ut i fra alder og kjønn, med hovedvekt av mer erfarne leger i den ene gruppen, og hovedvekt av yngre leger i den andre gruppen. Materialet gir ny kunnskap om strategier som norske allmennleger benytter for å avdekke og følge opp alkoholproblemer, før pasienten selv ber om hjelp. Felles for strategiene som brukes er at de er enkle og tilpasset den aktuelle situasjonen. Artikkel basert på materialet er innsendt. Kan opplysninger i elektronisk pasientjournal systematiseres slik at fastlegen tidligere kan fange opp tegn på alkoholproblemer? Vi har jobbet med planlegging av anonymisert datainnsamling fra fastlegers pasientjournaler, og utvikling av programvare for datainnsamlingen. Målet er å avklare om det er mulig å utvikle en modell som basert på opplysninger i journalen kan indikere eventuell risiko for alkoholrelatert lidelse. Kan en intervensjonsstrategi med utgangspunkt i funn fra delprosjekt 1 og 2 hjelpe fastlegen til å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk der dette er relevant? Kan strategien utformes slik at det passer med arbeidsflyten i vanlig praksis og oppleves som nyttig av legen? Formålet med delprosjekt 3 er å prøve ut enkle, tilpassede intervensjonsstrategier, og om en eventuell modell som beskrevet i delprosjekt 2 kan øke legens oppmerksomhet overfor alkoholproblemer. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Eivind Meland (UiB), Torgeir Gilje Lid (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Helse/KORFOR,Helse Vest), Kirsti Malterud (AFE), Geir Egil Eide (UiB/Helse Vest) og Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest), Magne Rekdal (Emetra AS). Alkohol og samhandling Alkoholforbruket i Norge er stadig økende, og alkoholrelaterte skader og sykdom utgjør en stor belastning på helsevesenet. I dette prosjektet skal vi kartlegge drikkemønster til pasienter behandlet ved tre norske sykehus, samt undersøke effekten av alkoholintervensjoner og klinisk forebygging relatert til risikofylt alkoholforbruk i spesialisthelsetjenesten så vel som primærhelsetjenesten. Prosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt og koordineres fra WHO cc i København og Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning (KORFOR) i Helse Vest. Følgende delstudier inngår i prosjektet: Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

17 1. Helsedøgnet - En tverrsnittsundersøkelse 2. ScandAnkle - Et randomisert klinisk multisenterforsøk 3. Preoperative alcohol cessation intervention for postoperative complications - En kunnskapsoppsummering (Cochrane Review) 4. Tverrfaglig alkohol intervensjon i primærhelsetjenesten - Kombinert metode: et randomisert klinisk forsøk og en fokusgruppestudie. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kristian Oppedal (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Helse / KORFOR, Helse Vest), veileder Hanne Tønnesen (WHO cc, København),biveileder Sverre Nesvåg (KORFOR, Helse Vest). Publikasjoner i 2010: Oppedal K, Nesvåg S, Pedersen B, Skjøtskift S, Aarstad AK, Ullaland S, Pedersen KL, Vevatne K, Tønnesen H.: Health and the need for health promotion in hospital patients. Eur J Public Health Oct 13. Kvinnehelse Bekkenbunnssvikt - forekomst, symptomer og risikofaktorer Inkontinens i forbindelse med svangerskap og fødsel - Den norske Mor og Barn-studien Kvinner er utsatt for å få urinlekkasje i forbindelse med svangerskap og fødsel, og det er mulig at dette avdekker en disposisjon for urinlekkasje også senere i livet. I en studie bruker vi data fra over kvinner i Den norske mor og barnstudien og Medisinsk fødselsregister og viser at over halvparten av de gravide har urinlekkasje i svangerskapet. I en delstudie undersøkte vi kun førstegangsfødende kvinner som var kontinente før svangerskapet. Vi fant at kvinner som fødte vaginalt (på vanlig måte) hadde tre ganger økt risiko for urinlekkasje et halvt år etter fødsel sammenlignet med kvinner som fødte ved keisersnitt. Kvinner som hadde urinlekkasje under svangerskapet hadde to ganger høyere risiko for å ha urinlekkasje 6 måneder etter fødsel. Sammenhengen med forløsningsmetode og urinlekkasje etter fødsel påvirkes i liten grad av kvinnens lekkasjestatus under svangerskapet. Urinlekkasje under svangerskap bør dermed ikke være et argument for keisersnitt. Vekt og kroppsmasseindeks er en viktig risikofaktor for urininkontinens hos kvinner. Vektøkning under svangerskapet har derfor også vært mistenkt for å medvirke til urininkontinens i forbindelse med svangerskapet, men vitenskapelig dokumentasjon har manglet. I en delstudie undersøkte vi sammenhengen mellom vektendring i svangerskapet og urinlekkasje. Men verken vektøkningen tidlig i svangerskapet eller annen vektøkning i svangerskapet påvirket sjansen for urininkontinens 6 måneder etter fødselen, og har derfor liten betydning. Blant kvinnene som fikk urininkontinens under svangerskapet, sank risikoen for vedvarende urininkontinens etter fødsel med 2,1 % for hvert kg de gikk ned i vekt etter fødsel. Nyoppstått urininkontinens er også vanlig like etter fødsel. Sannsynligheten for slik urininkontinens sank også med økende vekttap etter fødsel. I dette prosjektet samarbeider vi med Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB og Idrettshøyskolen i Oslo. Inkontinens i postpartumperioden en systematisk oversikt I dette prosjektet har vi oppsummert data fra andre studier når det gjelder forekomst av urinlekkasje etter fødselen. Det er stor spredning mellom studiene, men sammenlagt fant vi at ca. 1/3 av alle kvinner har lekkasje i en eller annen grad 3 måneder etter fødsel, mens 12 % har ukentlig lekkasje og bare 3 % daglig lekkasje. Endringene i forekomst over tid det første året etter fødselen var overraskende små i studier som hadde fulgt kvinner over tid. Studien ble gjort i samarbeid med forsker ved University of California, San Francisco og avsluttes i Bekkenbunnssvikt del av felles syndrom eller forskjellige tilstander? I dette prosjektet dokumenterer vi at ca. 6 % av middelaldrende kvinner i en populasjon av forskjellig etnisitet opplever symptomer på livmorfremfall, men bare halvparten av disse kvinnene opplevde symptomene som plagsomme. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

18 Kvinner av afro-amerikansk bakgrunn hadde mindre risiko for å få fremfall enn hvite kvinner. Blant kvinner som har fremfall eller avføringslekkasje, så var det relativt mange som også har den andre tilstanden eller urinlekkasje i tillegg. Det er imidlertid ikke noe klart felles mønster i risikofaktorer for de tre bekkenbunnstilstandene. Dette er et samarbeidsprosjekt med en forskergruppe ved University of California, San Francisco, som avsluttes i Inkontinens og livmorfremfall i Etiopia Inkontinens og livmorfremfall er antakelig et stort problem i lavinntektsland, der kvinner ofte føder mange barn og tilgangen til fødselshjelp er lav. Det finnes nesten ikke studier på feltet. Etiopia er et slikt land, og vi arbeider med å etablere et prosjekt som skal undersøke forekomst og risikofaktorer for disse tilstandene i et område nord i landet. Antropologiske studier er en vesentlig del av studien, der vi vil belyse hvordan kvinner håndterer disse tilstandene, hvordan de snakker om dem og på hvilke måter de søker hjelp. Prosjektet er i startfasen og vi samarbeider med forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB, Helse Vest og University of Gondar i Etiopia. Prosjektdeltakere i ulike prosjekt: Guri Rørtveit (AFE), Steinar Hunskår (UiB), Stian Wesnes (UiB), Kari Bø (Norges Idrettshøgskole), David Thom (UCSF), Astrid Blystad (UiB), Yigzaw Kebede (University of Gondar, Ethiopia), Mulu Mulatu (University of Gondar, Ethiopia), Torvid Kiserud (UiB/Helse Vest), Leslee Subak (UCSF), Jeanette Brown (UCSF), Jennifer Creasman (UCSF), Stephen van Den Eeden (Kaiser Permanente), Eric Vittinghoff (UCSF). Publikasjoner i 2010: Wesnes SL, Hunskaar S, Bø K, Rortveit G. Urinary incontinence and weight change during pregnancy and postpartum: A cohort study. Am J Epidemiol 2010;172: Rortveit G, Subak LL, Thom DH, Creasman JM, Vittinghoff E, Van Den Eeden SK, Brown JS. Urinary incontinence, fecal incontinence and pelvic organ prolapse in a populationbased, racially diverse cohort: Prevalence and risk factors. Female Pelvic Med Reconstr Surg 2010;16: Thom D, Rortveit G. Prevalence of postpartum urinary incontinence: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2010;89: Bedre helse for lesbiske kvinner Prosjektets overordnete målsetting er å bruke lesbiske kvinners erfaringer som grunnlag for å utvikle gode helsetjenester til lesbiske kvinner, med særlig vekt på allmennpraksis. Vi utforsker forskjellige aspekter av lesbiske kvinners helseerfaringer ved å bli kjent med og trekke lærdom fra deres kunnskap, erfaringer, tanker og holdninger. Vi kartlegger ikke omfang eller fordeling av lesbiske kvinners ulike typer opplevelser. Alle delstudier gjennomføres med kvalitativ metode. Alle tre delprosjekter er gjennomført. Artikler fra to delprosjekter er publisert, en tredje artikkel er innsendt. Delstudiene beskrives nedenfor: Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering? Her fant vi at det viktigste for pasienten er å kunne være seg selv overfor legen, å kunne kommunisere fritt uten å måtte passe på ord og uttrykk, samt at informasjon om seksuell orientering kan være medisinsk relevant. Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering rapporterer norske lesbiske kvinner fra møter med helsevesenet? Undersøkelsen viser at lesbiske kvinner har mange ulike erfaringer med helsepersonell. Analysen indikerer at for å være en god lege for lesbiske kvinner må legen unngå å ta for gitt at pasienten er heterofil, legen må legge til rette for at pasienten kan fortelle at hun er lesbisk, og legen bør ha kunnskap om lesbiske kvinners utfordringer og helseplager. Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer i hverdagen som følger av deres seksuelle orientering? Studien utforsker lesbiske kvinners positive mestringserfaringer relatert til minoritetsstress knyttet til seksuell orientering. Skriftlige historier om slike erfaringer er samlet inn via internett Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

19 og analyseres i lys av teorier om stress, mestring og salutogenese. Resultatene vil bli publisert i et engelskspråklig, referee-vurdert tidsskrift. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Kirsti Malterud, Mari Bjørkman (begge Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse). Økonomisk støtte: Den norske legeforening v/afu og Allmennmedisinsk forskningsfond. Publikasjoner 2010: Bjorkman M. Lesbiske kvinner - en forskningsnøtt? Utfordringer ved forskning på en marginalisert gruppe. Michael 2010; 7: Suppl 9: Smittsomme sykdommer Fastflu influensa i allmennpraksis Dette er en pasientundersøkelse om forløp, risikofaktorer og forekomst av komplikasjoner i forbindelse med influensa-pandemien med A/ H1N1-viruset høsten 2009/vinteren Høsten 2009 ble Norge rammet av en influensapandemi med den nye A(H1N1) viruset. Pasienter med influensa behandles først og fremst hos fastlegen sin. Dette gjør allmennpraksis egnet til forskning under influensaepidemier. Kunnskap om klinisk forløp, holdninger til vaksinasjon og forebyggende tiltak er av betydning for klinikere og helsetjenesteplanleggere. Influensasykdommen ble undersøkt med utgangspunkt i fastlegers pasienter. Hoveddelen av studien var en spørreskjemaundersøkelse som gikk ut til pasienter 2-4 uker etter gjennomgått influensa via fastleger i fem kommuner i Hordaland. Pasientene ble spurt om symptomer under sykdommen, behandling, forebyggende tiltak, risikofaktorer og bruk av helsetjenesten. Et utvalg som via spørreskjemaet samtykket til dette, ble spurt om å avgi en blodprøve for å teste om de virkelig har hatt influensa, og i så fall hvilken type. Totalt svarte 357 på spørreskjemaet og ble inkludert i studien. Dataene er under analyse og vi arbeider med videreutvikling av Fastflustudien. Prosjektdeltakere: prosjektleder Guri Rørtveit. Prosjektmedarbeidere: Kristian Anton Simonsen, Knut- Arne Wensaas (alle Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Steinar Hunskår (UiB og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Rebecca Cox (Influensasenteret, UiB) og Gro Njølstad (Helse Bergen). Økonomisk støtte: Norsk forening for allmennmedisin v/ AFU og Helsedirektoratet. Giardia-epidemien i Bergen Høsten 2004 ble minst 2500 personer i Bergen rammet av magesyke forårsaket av parasitten Giardia lamblia. Smitten skyldtes forurensing av Svartediket som forsyner sentrale deler av Bergen med drikkevann. Vi er involvert i flere studier, og har publisert fem artikler etter epidemien. Vi har undersøkt hvordan sykdomsutviklingen var under selve utbruddet, og i hvilken grad pasientene har hatt vedvarende plager i etterkant. I januar 2010 publiserte vi en artikkel hvor vi viser at 37 % av pasienter som oppsøkte fastlegen med Giardia-infeksjon hadde vedvarende mageplager seks måneder etter infeksjonen, selv om de ikke lenger hadde parasitter i avføringen. 12 måneder etter infeksjonen hadde 19 % fortsatt plager. Vi er i ferd med å sluttføre en studie hvor vi kartlegger utmattelse, irritabel tarm syndrom og andre plager tre år etter utbruddet hos en gruppe på 1252 pasienter som fikk påvist Giardia i avføringsprøve i Funnene sammenlignes med omfanget av slike plager i en kontrollgruppe. Vi er videre i gang med nye studier hvor vi utvider datagrunnlaget med informasjon fra trygderegistre og kartlegger plager etter 6 år. Studiene gjøres i samarbeid med Institutt for samfunnsmedisinske fag og Institutt for indremedisin ved UiB, og med Haukeland Universitetssjukehus. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Knut- Arne Wensaas (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Nina Langeland (UiB), Kristine Mørch (Haukeland universitetssjukehus), Kurt Hanevik (UiB), Geir Egil Eide (UiB), Gunnhild Hunskår (UiB). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond og Bergen kommune. Publikasjoner i 2010: Wensaas K-A, Langeland N, Rortveit G. Postinfectious gastrointestinal symptoms after acute Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding

20 Giardiasis. A one-year follow-up in general practice. Fam Pract. 2010;27: Impetigo i allmennpraksis en oppfølgingsstudie Brennkopper (impetigo) er en vanlig infeksjonssykdom i huden. Man vet lite om forekomsten i befolkninger over tid. De første år etter år 2000 var det en oppblomstring av impetigo i Skandinavia og De britiske øyer, med bakgrunn i en spesiell klon av bakterie-arten gule stafylokker. Denne klonen hadde som kjennetegn at den var resistent for et vanlig brukt antibiotikum for hudlidelser, fusidin. Vi har etablert en langsgående studie i samarbeid med kommunelegetjenesten i Austevoll, en øygruppe med nesten 4500 mennesker. Vi har studert forekomsten av brennkopper i Austevoll, og vi har spesielt fulgt utbredelsen av fusidin-resistente gule stafylokokker. Hyppigheten av impetigo-tilfeller har gått ned i løpet av studieperioden, og impetigo-klonen av gule stafylokokker er også blitt mindre hyppig etter hvert. Studien pågår fortsatt, og er nå inne i sitt 10. år. Prosjektdeltakere: Prosjektleder Guri Rørtveit (Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse), Sverre Rørtveit (Austevoll kommune), Nina Langeland (Institutt for indremedisin, UiB) og Dag Harald Skutlaberg (Avd. for mikrobiologi, Haukeland Universitetssjukehus). Økonomisk støtte: Allmennmedisinsk forskningsfond og NORM. Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen - Årsmelding