Statens landbruksforvaltning

Transkript

1

2

3 Rapport: Avdeling: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Årsmelding og regnskap for 2010 Avdeling for landbruksproduksjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Aage Johan Ramsfjell Siv Merethe Belbo Gederaas, Synnøve Kjos Frank, Anders Leine Rapport-nr.: 13/2011 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 1

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Fondets formål og omfang Sammensetning av styret for FFL Styrets oppgaver og arbeidsform Om samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) vedrørende finansiering av matforskningen Avgiftssatser innkreving av avgift Disponering av midler Langsiktige næringsrettede (strategiske) prosjekter ved Nofima AS Andre prosjekter (eksklusive prosjekter ved Nofima) Sektorvis fordeling av avgiftsinntekter og tildeling til prosjekter Regnskap Resultatregnskap i perioden 1. januar desember Balanse pr. 31. desember Noter til årsregnskapet for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Vedlegg 1: Prosjekter innvilget i 2010 der FFL helt eller delvis finansierer prosjektene (ekskl. strategiske prosjekter ved Nofima) Vedlegg 2: Prosjekter innenfor området mat/miljø satt på reserveliste for vurdering i 2011 Vedlegg 3: Oversikt pr over alle prosjekter der FFL er hel eller delfinansiør 2 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

5 1 Fondets formål og omfang Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74. Formålet med FFL er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler. Da FFL ble etablert omfattet det norskprodusert og importert kjøtt, flesk, egg, poteter og frukt/bær/grønnsaker. Fra 2001 ble loven endret og avgiftsgrunnlaget utvidet med melk, matkorn og fôrkorn slik at det i dag omfatter norskprodusert og import av alle vanlige landbruksprodukter til næringsmiddelformål. For landbruksprodukter til fôr til husdyr omfatter avgiftsplikten kun fôrkorn. 2 Sammensetning av styret for FFL FFL forvaltes av et styre på 7 personer med varamedlemmer som oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Nåværende funksjonsperiode er Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) i Fra venstre Knut Maroni, Per Harald Grue, Knut Moksnes, Ann Elise Hildebrandt (varamedlem), Berit Hundåla, Ole Anton Teigen, Trond Værnes (observatør) og Jens Strøm (varamedlem). Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 3

6 I 2010 har styret for FFL hatt følgende sammensetning: Medlem Per Harald Grue (leder) Berit Hundåla (nestleder) Ole-Anton Teigen Grete Andreassen Knut Moksnes Knut Maroni Sigrid Helland Observatør Trond Værnes, Norges forskningsråd (NFR) Varamedlem Dag Petter Sødal Christian Anton Smedshaug Ann Merete Furuberg Ann Elise Hildebrandt Aina Bartmann Jorunn Vormeland Dalen Jens Strøm Statens landbruksforvaltning har vært sekretariat for styret. 3 Styrets oppgaver og arbeidsform Styrets ansvar og oppgaver er regulert i forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av nr. 410 og vedtekter fastsatt av Landbruks- og matdepartementet I henhold til disse er styret tillagt ansvaret for både innkreving og disponering av fondsmidlene. Siden 2004 har styret for forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) vært en del av styret for FFL. Dette samt samarbeidet med Norges forskningsråd skal bidra til en helhetlig og effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Styrene for FFL og JA samarbeider nært med NFR om utlysing av midler, søknadsbehandling og prosjektoppfølging. I perioden hadde FFL felles utlysninger av forskningsmidler med Matprogrammet i NFR. I 2008 var det en kombinasjon av fellesutlysing med Matprogrammet og separatutlysning av FFLs midler. FFL hadde da en separatutlysning på søknadstypen KMB (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning), mens det var fellesutlysning med NFR på søknadstypen BIP (brukerstyrte innovasjonsprosjekter). Fra 2009 er alle midlene til mat-/miljøområdet fra FFL/JA lagt i en separatutlysning knyttet til søknadstypene KMB (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) og BIP (brukerstyrt innovasjonsprosjekt). Fra 2009 har det vært obligatorisk å levere inn skisse for å få anledning til å sende inn fullstendig søknad seinere på året. Målet med dette er å redusere ressursbruken med utarbeidelse av søknader både i næringslivet, FoU-institusjonene og i forvaltningen. Vurderingene av skisser gjøres i SLF med utgangspunkt i relevans. Fullstendige prosjektsøknader sendes gjennom NFRs esøknadssystem. NFR sørger for de forskningsfaglige vurderingene av søknadene. Disse danner grunnlag for den innstillingen SLF lager til styrene for FFL og JA. NFR følger opp alle forskningsprosjekter med hensyn til kontraktsinngåelse, rapportering og utbetaling. Midlene fra FFL overføres samlet til NFR en gang pr. år. Styrene for FFL og JA har egen samarbeidsavtale med NFR. 4 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

7 Om lag 94 % av midlene utenom de strategiske prosjektene til Nofima AS ble i 2010 tildelt prosjekter med grunnlag i søknader etter åpen utlysning. På grunn av den økonomiske situasjonen i FFL, var det ikke midler til noen nye prosjekter med oppstart fra Det ble derfor heller ikke i gangsatt noen prosess på høsten med å hente inn forslag fra næringsaktørene til prioriterte FoU-temaer som grunnlag for utlysning av forskningsmidler kommende år. Styret legger stor vekt på å styrke kontakten mot næringsaktører og FoU-institusjoner. Bruken av midlene og resultatene synliggjøres i større grad enn tidligere. Et av tiltakene er økt publisering av nyheter, populærvitenskapelige artikler og formidling av resultatene til brukerne av forskning. Det er også startet arbeid med en prosjektdatabase på SLFs hjemmeside som etter hvert skal inneholde en omtale av alle prosjekter der styrene for FFL og JA er hel- eller delfinansiør av. Det er utarbeidet brosjyre om forskningsmidlene og faktaark for prosjektene som bl.a. kan deles ut på stands, møter og lignende. Forvaltningen av FFL-midlene innebærer at næringen har stor innflytelse over hvordan disse brukes. Styret ønsker å få næringsaktørene og deres bransjeorganisasjoner aktivt med i arbeidet med å definere kunnskapsbehov og prioritere forskningsområder. Dette skal også bidra til å øke aktørenes forståelse og motivasjon for forskningens betydning for verdiskapning. Styrene for FFL og JA har derfor siden 2005 invitert næringsaktørene til å komme med innspill til hvilke forskningstemaer/-områder som bør prioriteres ved utlysing av midler påfølgende år. Styret for FFL har i 2010 hatt seks styremøter, hvorav ett strakk seg over to dager. Styret har behandlet 46 saker, hvorav 25 saker felles med styret for JA. Styrene for FFL og JA arrangerte også et arbeidsseminar i februar. Målet med dette var å få fram næringsaktørenes ønsker og behov som grunnlag for hvilke områder innenfor landbruks- og matsektoren som burde prioriteres i utlysning av forskingsmidler. De samlede administrasjonskostnadene for FFL i 2010 utgjorde 4,4 mill. kroner eller 3,3 % av de utbetalte midlene. 4 Om samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) vedrørende finansiering av matforskningen FFL har historisk hatt ansvaret for basisbevilgningen til Matforsk AS, mens FHF ikke har hatt en tilsvarende rolle på blå side. Ved etableringen av Nofima AS la Stortinget til grunn at både FFL og FHF skulle kanalisere en andel av sine inntekter til finansiering av langsiktige næringsrettede prosjekter ved Nofima. Styret for FFL uttrykte i 2007 bekymring for at styring og finansiering av forskningen innenfor blå og grønn sektor relatert mot Nofima ikke bygde på likebehandling og parallellitet, herunder at beløpene fra de to fondene skulle være på om lag samme nivå. I 2009 var det omfattende kontakt mellom FHF og FFL. Formålet var å få til et effektivt samhandlingsmønster for den samlede finansieringen av matforskningen, herunder avklaring av en langsiktig forskningsstrategi, roller og arbeidsmåter. Det ble gjort grundig rede for dette i årsmeldinga for Med grunnlag i prosessene i 2009, konkluderte styret med at det ved starten av 2010 ikke var grunnlag for et tettere samarbeide mellom de to fond. Styret la derfor til grunn at FFL i sin finansiering av forskning i Nofima i 2010 skulle ivareta FFLs interesser innenfor de rammer for samarbeide og samhandling som FHFs vedtak gav grunnlag for. I 2010 har FFLs finansiering primært knyttet seg til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 5

8 et samarbeid med Nofima Mat og en utvikling av forskningsmiljøet som betjener landbruks- og matsektoren. FFL ønsker å utvikle samarbeidet med FHF. I styremøtet ble parallellitetsprinsippet lagt til grunn for bevilgningen til Nofima. Det innebar et tilskudd for 2010 til strategiske prosjekter på 50 mill. kroner. For å styrke matforskningen utover dette, satte styret av en ramme på 15 mill. kroner til investeringskostnader ved samlokaliseringen (strukturtiltak) og til enkeltprosjekter der Nofima var hovedpart. Dette er nærmere omtalt i kap 6.1 I samarbeid med FFL og FHF har Nofima utarbeidet en oversikt over størrelsen på bevilgningene til institusjonen fra de to fondene. Den viser at i 2010 har FFL innvilget 72,5 mill. kroner til prosjekter der Nofima AS er søker. Av disse midlene går 66,2 mill. kroner til aktivitet i Nofima. FHF har i 2010 kontraktsfestet prosjekter ved Nofima på 47,3 mill. kroner. Tabell 1: Oversikt pr over bevilgninger til Nofima AS fra FFL og FHF (i 1000 kroner) Sum brutto finansiert av FFL Sum netto finansiert av FFL Sum kontraktsfestet fra FHF Avgiftssatser innkreving av avgift Alle norskproduserte og de fleste importerte landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler er avgiftspliktige. Satsen for forskningsavgiften på norskproduserte og importerte råvarer har siden 2005 vært 0,35 % av brutto fakturagrunnlag. På importerte halvfabrikata og ferdigvarer har den vært 0,25 % av tollverdien. For kjøtt (inkl. fjørfekjøtt), egg, melk og korn er avgiften på råvarer omregnet til en øresats, jf. tabell 2. Følgende har forestått innkrevingen av avgiften: Statens landbruksforvaltning: Mattilsynet: Toll- og avgiftsdirektoratet: Kjøtt (inkl. fjørfekjøtt), egg, melk og korn Vegetabiler og honning Importerte avgiftspliktige varer 1 Brutto beløp innvilget til prosjekter der Nofima er søker/prosjektansvarlig 2 Andel av innvilget beløp som går til aktivitet i Nofima AS. Prosjekter til Nofima via andre (bedrift eller annen FoUinstitusjon er ikke med i oversikten 3 Foreligger ikke kvalitetssikrede og sammenlignbare tall for 2008 og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

9 Tabell 2 Satser for forskningsavgift i 2010 Produkt Satser Satser Kjøtt, inklusive fjørfekjøtt 13 øre pr. kg 13 øre pr. kg Egg 6 øre pr. kg 6 øre pr. kg Melk 1,54 øre pr. liter 1,59 øre pr. liter Korn 0,76 øre pr. kg 0,75 øre pr. kg Honning 0,35 % 0,35 % Vegetabiler 0,35 % 0,35 % 6 Disponering av midler Avgiftsmidlene er underlagt offentlig forvaltning, men defineres som brukerfinansiering av kollektiv art. Midlene skal først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje/produksjon og styret har lagt til grunn at resultatene normalt skal være åpne for alle. Tabell 3 viser prosjektaktiviteten i 2010 med utbetalt beløp som parameter. Reduksjonen i forhold til 2009 har sammenheng med at målsettingen om nedbygging av kapitalen var fullført og aktiviteten heretter må tilpasses de årlige inntektene. For endringene i forhold til strategiske prosjekter ved Nofima vises til omtale i kap FFL kom i 2010 i en vanskelig økonomisk situasjon som medførte at det ikke var midler til ny forskningsaktivitet med oppstart i Bakgrunnen for dette var lavere inntekter i 2009 og 2010 enn budsjettert. Dette medførte at FFL i 2010 hadde en høyere prosjektaktivitet enn inntektene gav grunnlag for. Samlet ble avviket i størrelsesorden 8,5 mill. kroner i forhold til forventet inntekt. Det er gjort nærmere rede for konsekvensene av dette i kap 6.2. Tabell 2. Utbetaling av midler til forskningsaktivitet i 2010 Prosjekt Utbetaling 2010 Endring ( %) 4 Nofima strategiske prosjekter ,5 Nofima andre prosjekter Andre prosjekter, eksklusive Nofima SUM forskningsaktiviteter ,2 4 Tabellen har annen inndeling enn i 2009.Prosentene refererer seg derfor ikke til tilsvarende tabell i 2009, men til tall utarbeidet for tabell 1. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 7

10 6.1 Langsiktige næringsrettede (strategiske) prosjekter ved Nofima AS Ot.prp. nr.6 ( ) Om endringer i lov av 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter legger til grunn at Matforsk (i dag Nofima AS) sin virksomhet skal sikres gjennom avgiftsmidlene. I gjeldende vedtekter heter det at styret for FFL har en særlig plikt til å kanalisere midler til Matforsk (i dag Nofima AS). Fra gikk Matforsk inn i det blågrønne forskningskonsernet Nofima. Den endret Matforsk AS navn til Nofima Mat AS. I henhold til føringer i budsjettproposisjonene til Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) skal samlet basisbevilgning til Nofima fra og med 2009 komme over FKDs budsjett. Dette medførte at enkelte aktiviteter som FFL tidligere hadde finansiert, ikke lenger var FFLs ansvar. Midlene fra FFL skal gis til langsiktige næringsrettede (strategiske) prosjekter. Dette har styret tolket å være tilsvarende Nofima Mat AS sine tidligere strategiske forskningsprogrammer. I tillegg har styret definert inn aktiviteter som stipendiatprogrammet, utenlandsopphold for forskere og noen av oppgavene i kategorien utviklingsoppgaver og kunnskapsformidling som en del av de strategiske prosjektene. Nåværende fagstrategier gjelder for perioden I 2010 har FFL finansiert 10 strategiske prosjekter ved Nofima. Disse er listet opp nedenfor: - Kostfiber, matkvalitet og helse - Multivariat datamodellering for biovitenskap - Frukt og grønnsaker - fra råvarer til helseeffekter - Bioaktive lipider og helse - Mikroorganismer, mat og menneske - Bærekraftig matemballering - Molekylær råvarekvalitet og funksjonalitet - Matopplevelse: Sensorisk oppfattelse og forbrukervalg - Hurtige biospektroskopiske måleteknikker for prosess og kvalitetsanalyser - Sensorikk Midlene fra FFL tildeles Nofima AS som konsern. For å sikre at midlene som innvilges blir brukt i tråd med regler og føringer som er gitt, har styret for FFL stilt strenge krav til rapportering. Nofima skal rapportere to ganger i året om bruken av midlene. For økonomidelen skal det rapporteres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelse ved revisjonsoppdrag med spesielle formål. I samsvar med FFLs vurderinger av parallellitet ble det innvilget 50 mill. kroner til strategiske prosjekter i 2010 mot 62 mill. kroner i Styret avsatte i tillegg 15 mill. kroner til strukturtiltak og til enkeltprosjekter der Nofima er hovedpart. Disse inngår regnskapsmessig under posten andre prosjekter hos Nofima. Alle prosjektene med unntak av midlene til investeringskostnader ved samlokaliseringen (strukturtiltak) er kvalitetssikret gjennom NFRs systemer. 4 av prosjektene ble ikke klare til behandling før i september og kontrakt for disse ble skrevet først i En detaljert oversikt over disse prosjektene finnes i vedlegg 1. I tillegg til prosjektene nevnt over kan Nofima på linje med andre institusjoner konkurrere om øvrige forskningsmidler fra FFL. 8 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

11 6.2 Andre prosjekter (eksklusive prosjekter ved Nofima) Dette omfatter alle prosjekter utenom de strategiske prosjektene hos Nofima AS. Midlene kan nyttes til prosjekter innen hele verdikjeden, men med hovedvekt på primærproduksjon. De skal primært gå til forskning på anvendte problemstillinger. Styret har lagt til grunn at resultater fra prosjekter som støttes av disse midlene normalt skal være åpne. Dette prinsippet er selvpålagt da det ikke foreligger krav om åpenhet i verken stortingsproposisjon, lov, forskrift eller vedtekt. Åpenhetskravet er avledet av at midlene er definert som brukerfinansiering av kollektiv art. I 2010 utlyste FFL og JA for første gang midler innenfor søknadstypen BIP. (Brukerstyrt InnovasjonsProsjekt). Tidligere har man utelukkende nyttet søknadstypen KMB (Kompetanseprosjekt Med Brukermedvirkning). Styret vedtok derfor at man for BIP skal nytte samme praksis som NFR med hensyn på åpenhet. Det gir aktørene i prosjektene eierrettighetene til resultatene og det er heller ingen begrensninger på adgangen til å ta ut patenter. Det legges heller til grunn en forpliktelse om å beskytte resultatene slik at ikke uvedkommende får tak i dem. Dette vil være særlig aktuelt i en internasjonal konkurransesituasjon, men også mellom nasjonale konkurrerende aktører. I noen tilfelle kan patentering da være nødvendig for å oppfylle dette. For prosjekter innen søknadstypen BIP kreves det en egenandel fra næringsaktørene på 50%. For søknadstypen KMB er egenandelen begrenset til 20%. Også i KMB-prosjekter kan det være nødvendig at næringsaktørene går inn med konkurransesensitiv informasjon, men beskyttelse av slike data gis gjennom samarbeidsavtaler. Styret har derfor avgjort at for disse prosjektene beholdes kravet om åpenhet. I 2004 vedtok styret for FFL generelle prioriteringer for bruken av midlene: 1. Utnytte norsk naturgrunnlag - For husdyr- og planteproduksjon 2. Verdiskapning i matproduksjonen - Nye og/eller forbedrede råvarer og produkter med riktig kvalitet som etterspørres av industri/forbruker 3. Effektivisering av landbruket - Produksjonsmetoder, utstyr, redskap, bygningsløsninger etc. 4. Bærekraftig utvikling og tillitt til norsk mat - Trygg mat, dyrevelferd, miljø, ernæring, helse Hvert år siden 2005 har Styret for FFL sammen med styret for JA invitert næringsaktørene til å komme med forslag til forskningstemaer for kommende år. I 2010 ble invitasjon sendt til 19 organisasjoner. Det kom inn 10 innspill. Flere av de inviterte organisasjonene hadde samarbeidet om innspillene slik at den reelle svarprosenten var god. Innspillene fra næringsaktørene har hvert år blitt integrert i utlysingsgrunnlaget. De første årene ga ikke innspillene fra aktørene seg utslag i konkrete prosjektsøknader i forventet omfang. Dette har bedret seg etter hvert. Styrene for FFL/JA bestemte derfor at det i forbindelse med 2010-utlysningen (for prosjekter med oppstart i 2011) i tillegg skulle arrangeres et arbeidsseminar/- brukerkonferanse der de som hadde gitt innspill deltok. Seminaret ble avviklet i februar. Innspillene fra næringsaktørene til prioriterte forskningstemaer var sentrale for diskusjonene på arbeidsseminaret. På grunnlag av innspillene og konklusjonene fra arbeidsseminaret, vedtok styrene for FFL og JA følgende hovedprioriteringer for utlysningen av forskningsmidler innen området mat/miljø i 2010: a) Verdiskaping og effektiv produksjon Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 9

12 b) Mat, helse og forbruker c) Bærekraftig utvikling og mattrygghet d) Oppfølging av FoU-prioriteringene i St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen e) Økologisk landbruk: o Utvikle kretsløpssystemer for bærekraftig næringstilgang i produksjonssystemer med og uten husdyr. o Flaskehalser i økologisk landbruk Aktørene ble også oppfordret til å gå sammen i større bransjeprosjekter for å kunne ta tak i felles, store utfordringer i bransjen. Det nedlegges mye ressurser både i forskningsinstitusjoner, i næringslivet og i forvaltningen knyttet til utarbeiding og søknader om FoU-midler. For å unngå at det lages for mange søknader i forhold til størrelsen på de tilgjengelige midlene, gjorde styret det obligatorisk å levere skisse for å få anledning til å sende inn fullstendig søknad seinere. Skissene skulle ikke overstige to sider og legges inn i egen mal. Behandlingen av skissene ble gjort på bakgrunn av en relevansvurdering. Invitasjon til å fremme søknad ble gitt til et større antall prosjekter enn det var midler til som skulle sikre at en hadde tilstrekkelig med gode prosjekter til konkurransen. Opplegget fra 2009 med prekvalifisering via skisser fikk gode tilbakemeldinger både fra FoUinstitusjoner og næringsaktører og ble derfor videreført i Nedenfor er vist hvordan prosessen bidro til å redusere antall fullstendige FoU-søknader. Til fristen kom det inn 80 skisser med et samlet finansieringsbehov for 2011 på 111 mill. kroner (400 mill. kroner over hele prosjektperioden) 35 skisser fikk anledning til å utarbeide fullstendig søknad. Finansieringsbehov for 2011 var ca. 44 mill. kroner (149 mill. kroner for hele perioden). Til fristen for fullstendig søknad kom det inn 31 søknader med et finansieringsbehov for 2011 på 37,7 mill. kroner (155,3 mill. kroner over hele perioden) 4 søknader ble innvilget med tilsagn fra JA-midler i 2011 på 5,3 mill. kroner (42,8 mill. kroner over hele perioden). Figur 1: viser hvilke institusjoner som søkte forskningsmidler innen mat- og miljøområdet for På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen som ble klarlagt i november 2010, var det ikke ledige midler fra FFL til ny forskningsaktivitet for På styremøtet i november fikk 4 av søknadene innvilget midler fra forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA). Denne situasjonen innebærer at FFL/JA pr sitter på en portefølje av 27 prosjekter som er kvalitetssikret, har med seg betydelig finansiering fra næringen og er klare til innvilging. Kvaliteten på disse søknadene 10 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

13 er også generelt høy. I søknadene er det lagt ned mye arbeid både fra næringsaktører, forskningsinstitusjoner og forvaltning. Styret var derfor opptatt av hvordan man på best mulig måte kunne ta vare på denne forskningsporteføljen i den rådende situasjonen. På det grunnlaget ble ingen av søknadene avslått, men i stedet satt på ei reserveliste for eventuelt å kunne vurderes i løpet av De 27 prosjektene er listet opp i vedlegg 2. FFL/JA har gitt en rammebevilgning til programmet Miljø 2015 for perioden I dette programmet deltar ikke FFL/JA i behandlingen av enkeltsøknader. Det vises derfor til programmets hjemmeside. 7 Sektorvis fordeling av avgiftsinntekter og tildeling til prosjekter I Ot.prp. nr. 6 ( ) Om endringer i lov av 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter er det lagt til grunn at de ulike sektorer i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut med hensyn på fordeling av avgiftsmidlene. I tabell 4 nedenfor er det gitt en oversikt over fordeling av avgiftsinntektene fordelt på ulike sektorer for årene Videre er det i tabell 4 vist en oversikt over sektorvis tildeling av midler både for de enkelte år og for perioden samlet. I denne inngår alle prosjekter vedtatt før Tabell 4 Avgiftsinntekter fordelt på sektorer. Beløpene er inkludert import, men eksklusive renteinntekter. År Vegetabiler Honning Kjøtt Egg Fjørfe Melk Korn SUM % % % % % % % kroner % ,4 0,0 32,0 3,0 6,6 21,4 15, ,4 0,0 27,6 3,5 5,3 25,0 16, ,3 0,1 30,5 2,6 7,4 18,7 17, ,2 0,1 28,2 2,9 6,5 24,6 15, ,6 0,1 26,8 2,8 7,2 21,0 16, ,6 0,1 26,9 2,6 7,0 22,6 16, ,5 0,1 26,7 2,2 8,3 20,1 17, ,4 0,1 25,6 2,7 8,8 19,3 19, ,1 0,1 28,4 3,0 9,0 21,4 14, ,3 0,1 25,2 2,8 7,0 21,5 16, Tabell 4 viser at vegetabiler og fjørfekjøtt i perioden har økt sin andel av avgiftsinntektene. Tabell 5 Innvilgede prosjekter med oppstart innen fordelt på sektorer, ekskl. basisbevilgning til Nofima Prosjekter med oppstart i Vegetabiler Honning Kjøtt Egg Fjørfe Melk Korn SUM løpet av % % % % % % % % ,8 0,0 41,5 0,5 4,6 14,9 11, ,3 0,0 15,9 0,3 3,0 24,9 25, ,8 0,0 34,3 0,4 5,6 23,3 16, ,3 0,0 28,2 2,7 4,8 12,2 5, ,0 0,7 15,5 1,6 3,7 19,7 17, ,4 0,0 16,1 3,2 7,4 17,7 18, ,1 0,0 25,6 2,6 2,6 27,4 22, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 SUM 30,8 0,1 24,6 1,7 4,5 20,5 17,9 100 Tabell 5 viser at vegetabilsektoren og delvis kornsektoren over tid har fått en noe større andel av midlene enn avgiftsinnbetalingene skulle tilsi. Bransjene egg og fjørfekjøtt har en noe mindre prosjektandel enn innbetalingene skulle tilsi. I perioden tabellen dekker er det innvilget 480 mill. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 11

14 kroner til forskning fra FFL utenom de strategiske prosjektene ved Nofima. Beløpet representerer prosjektenes hele lengde, dvs. at også framtidig ansvar for prosjekter som ikke er avsluttet inngår. 8 Regnskap 2010 Fondet er et statlig fond i gruppen B2 - fond, og er knyttet til konsernkontoordningen i Norges Bank. I 2010 er det krevd inn kroner i avgift, en økning fra kroner i Økningen skyldes i stor grad at det i 2010 er innbetalt avgift for 13 måneder for kjøtt, fjørfekjøtt, egg og melk. Fondets netto finansinntekter utgjør kroner. De samlede utbetalingene i 2010 var på kroner, en reduksjon fra kroner i Utbetaling til forskningsprosjekter utenom bevilgningen til strategiske prosjekter ved Nofima er i kroner, om lag det samme som i Regnskapet er gjort opp med et underskudd på kroner. Underskuddet er dekket av fondskapitalen som ved utgangen av 2010 er kroner. Det vises for øvrig til de øvrige notene til årsregnskapet. 8.1 Resultatregnskap i perioden 1. januar desember 2010 Fondsnr Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Regnskap Budsjett Regnskap TALL I HELE KRONER Avvik Note 2009 Avgifter: Vegetabilier ) Kjøtt ) Egg Fjørfekjøtt ) Melk ) Korn Honning Import ) Sum inntekter Utgifter: Administrasjon ) Styrekostnader ) Prosjektvurdering ) Tap på krav Nofima, basisbevilgninger Andre prosjekter ) Sum utgifter Netto finansinntekter Årsresultat Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

15 8.2 Balanse pr. 31. desember 2009 TALL I HELE KRONER 2009 Note 2009 Norges Bank ) Fordringer Sum eiendeler Leverandører ) - Egenkapital (EK) ) Sum gjeld og egenkapital Noter til årsregnskapet for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Note 1) Avgiften innkreves av Mattilsynet og overføres månedlig til FFL. For vegetabiler er det stor variasjon i beløp som innbetales pr. måned. Dette medfører relativt store og tilfeldige variasjoner i årlig innbetalt avgift. Note 2) Avgift for 13 måneder er inntektsført i Dette skyldes forsinkede innbetalinger i 2009 for kjøtt, egg og fjørfekjøtt, samt raskere innkreving av avgift for melk. Note 3) Bokført beløp er avgift innkrevd ved import, fratrukket refundert avgift for innsatsfaktorer til fôr (vesentlig soya til fiskefôr). I 2010 er det refundert kr , i 2009 kr Note 4) Posten justeres hvert år tilsvarende økning i Prop. 1 S for LMD. For 2010 var dette 3,2 %. Det er for 2010 gjort en reduksjon i utbetalingen til SLF jfr styrets vedtak Note 5) Honorar til styremedlemmene følger statens satser. Honorar til styreleder følger eget vedtak. Reisegodtgjørelse til styret utbetales etter statens satser. Note 6) Posten prosjektvurdering omfatter godtgjørelse til Norges forskningsråd (NFR) for kvalitetsmessige vurderinger av forskningssøknader, herunder bruk av eksterne fageksperter. I tillegg omfatter posten prosjektoppfølging gjennom kontraktsinngåelse, utbetaling og rapportering. Det er inngått egen samarbeidsavtale mellom NFR og styrene for FFL og JA (forskningsmidler over jordbruksavtalen). Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) 13

16 Godtgjørelsen beregnes med utgangspunkt i anslag for den arbeidsmessige merbelastningen i NFR. Den er satt til 60 % av satsen for 1 ¼ rådgiverårsverk og et halvt konsulentårsverk. De øvrige 40 % dekkes av jordbruksavtalemidlene. Note 7) Nofima får en langsiktig prosjektstøtte hvert år mens tildeling til andre prosjekter tildeles i hovedsak etter konkurranse. I FFLs årsmelding finnes en oversikt over alle prosjekter FFL er finansiell bidragsyter til. Avvik mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak prosjekter og strukturstøtte til Nofima, budsjettert og innvilget i 2010, men som først regnskapsføres og utbetales i 2011 med kr Note 8) FFLs midler er plassert på rentebærende konto innenfor Statens konsernkontoordning i Norges Bank. Rentesatser i Norges Bank: ,96 % ,24 % TALL I HELE KRONER Egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 9) Hoveddelen av leverandørgjelden består av prosjekter som er innvilget og regnskapsført i 2010, men skal utbetales innen mars Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

17 Oslo, Per Harald Grue leder Christian Anton Smedshaug Ann Merete Furuberg Ann Elise Hildebrandt Jessica Kathle Jorun Vormeland Dalen Jens Strøm Aage J. Ramsfjell seksjonssjef Yngve Davidsen seksjonssjef 2 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

18

19 Vedlegg 1: Prosjekter innvilget i 2010 der FFL helt eller delvis finansierer prosjektene (ekskl. strategiske prosjekter ved Nofima AS) Prosj. Prosjekttittel Prosjektansvarlig inst. Finansiører Innvilget Tilsagn 2011 Tilsagn Tilsagn Tilsagn Totalt nr Optimising operation parameters for increased Nofima Mat AS Totalt innvilget product quality of processed potato herav FFL Improved beef quality by better utilization of Totalt innvilget pasture and optimized carcass handling Nofima Mat AS herav FFL Norwegian foods optimised for an ageing Nofima Mat AS Totalt innvilget population herav FFL Økt verdiskapning i kornbransjen Nofima Mat AS Totalt innvilget herav FFL Midler til strukturtiltak Nofima Mat AS Totalt innvilget herav FFL Anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima Mat AS Totalt innvilget Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv Impact of animal stress on eating quality of beef studied by cell model systems Improved methodology for prediction of consumers' food choice New statistical tools for integrating and exploiting complex genomic and phenotypic data sets herav FFL NILF Totalt innvilget herav FFL Nofima Mat AS Totalt innvilget herav FFL Nofima Mat AS Totalt innvilget herav FFL Nofima Mat AS Totalt innvilget herav FFL Plant metabolomics for increased knowledge on Nofima Mat AS Totalt innvilget the behaviour of phytochemicals in fruits and vegetables herav FFL SUM innvilget totalt herav FFL F:\SVP\_Forskning\Felles-Fond-Jbavta\2010\Årsmeldinger\FFL\Vedlegg 1 Prosjekter innvilget i 2010 der FFL helt eller delvis finansierer prosjektene.xlsx 1

20 Vedlegg 2: Søknader innenfor området mat/miljø satt på reserveliste for vurdering i 2011 Søknader på reserveliste Prosjekt-nummer Prosjekttittel Ansvarlig institusjon BIP - Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (Finansiell egenandel 50 %) Towards improved boar fertility by Norsvin genetic characterization and detection of traits important in sperm production and quality Patogeners dynamikk langs Animalia verdikjeden Optimale norske grønnsaker i sous Fjordland A/S vide-produkter Merverdi av Hampshiregris i norsk svinekjøttproduksjon Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Nortura SA Kontroll av Listeria monocytogenes ved produksjon av animalske produkter Improved value and utility of low-quality Ådne Espeland AS beef muscles through the application of natural plant proteases increasing meat tenderness Genombaserte avlsverdier for helse og GENO fruktbarhet Fraksjonering for bedre inntjening TINE SA SpermVital AS Forlenget levetid for spermier in vivo og forbedret fruktbarhet ved bruk av biopolymere som konserveringsmetode Bærekraftig utvidelse av den norske bringebærsesongen Frukt- og Bærrådgivningen Øst - FBØ Karl Emil Rosnæs - Otterstad Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak Gård TINE Norske Meierier BA, FoUsenteret Voll A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness KMB - Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (Brukerfinansiering inntil 20 %) The management of inbreeding in sustainable and practical breeding Universitetet for miljø- og biovitenskap programs Sustained and increased organic Bioforsk Plantehelse cereal production by improved nutrient supply and pest control Reference conditions for phosphorus Bioforsk, Ås runoff from forested areas with arable soil properties Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare Norges veterinærhøgskole and productivity Optimal utilisation of oats in ruminant diets Universitetet for miljø- og biovitenskap

21 Prosjekt-nummer Prosjekttittel Ansvarlig institusjon Molecular gastronomy in ready to eat Nofima Norconserv AS foods: -the role of taste components on consumers preferences for meal solutions Increased yield and quality of Bioforsk Øst, Landvik Norwegian grown fruit and seed crops by improved insect pollination (PolliCrop) Bioforsk Plantehelse Increased and sustainable production of healthy and nutritious protein crops Nofima Mat AS High-value products from low-grade byproducts of animal and marine origin - process monitoring of industrial enzymatic protein hydrolysis Nofima Mat AS High-value oils from camelina and oats Documentation of properties of fibre Nofima Mat AS with health relevance in raw materials and as a functional ingredient in feed and food Combining biochar with wastewater Bioforsk, Ås sludge for improved agronomic results and environmental outcomes Causes of piglet mortality, and the impact of uterine environment, Universitetet for miljø- og biovitenskap maternal behavioural traits and their genetic component Biosolids in food production - phosphorus recycling and food safety Bioforsk, Ås Alliums and organosulphur compounds - industrial, nutritional, gastronomical, agricultural and human health aspects Bioforsk Øst, Landvik

22 Vedlegg 3: Oversikt pr over prosjekter der FFL er hel- eller delfinansiør TILSAGN KOSTSTED SUM Basisbevilgning Matforsk/Nofima Matforsk/Nofima Improvement of the NorFor feed evaluation system (rev 2009) Universitetet for miljø - og biovitenskap Festulolium with improved forage quality and wint Universitetet for miljø - og biovitenskap Gizzard inflammation in broiler chickens and slaug Veterinærinstituttet Control of docks (Rumex spp.) in organic fodder pr Bioforsk Organic protein feed and edible oil from oilseed Bioforsk Produksjon og omsetning av økologisk solbær, rips Morten Utengen Attractive host plant volatiles and genetic regula Bioforsk Pre- and postharvest quality optimisation of organ Bioforsk Market orientated production of Norwegian greenhou Bioforsk Farming systems for high quality food products and Bioforsk Competetive Food Processing in Norway (KMB) SINTEF Energiforskning AS New methods for organic raspberry production in po Bioforsk Optimized quality and yield of plum and apple by Bioforsk Shape of lactation curve, with special reference Norges Veterinærhøgskole Public health aspects and the relationship between Veterinærinstituttet Enhanced safety of Norwegian type dry fermented sa Matforsk Reducing Campylobacter jejuni in the food chain by Matforsk Farrowing environment and the impact on piglet sur Universitetet for miljø - og biovitenskap Safe grains: Mycotoxin prevention through resistan Universitetet for miljø - og biovitenskap Framtidens sunne og gode grønnsaker i varmretter GRO Industrier AS Improved methods for detection and strain identifi Strand Brænderi AS Tunneldyrking søtkirsebær Gartnerhallen forskningsprogrammet Miljø Norges Forsk.råd Reine skrotter Animalia Biogas residue - a safety risk in organic farming? Bioforsk Effect of northern climate and postharvest conditions Matforsk Skrevet ut:

23 TILSAGN KOSTSTED SUM Healthy cheese: Influence of milk fat components on Universitetet for miljø - og biovitenskap Improving food safety in the domestic environment by Matforsk Potential of the European blueberry (Vaccinium myrtillus) Bioforsk Innovative and attractive fish dishes Norconsev AS Improved control of Colletotrichum acutatum in strawberry Bioforsk Improving barley yields in organic stockless farming syst Bioforsk Mycotoxin contamination in oats, - characterization of Bioforsk Norwegian bread wheat with high baking quality and sust Universitetet for miljø - og biovitenskap Improved potato quality by reduced skin blemish diseases Bioforsk Expansion Strategies for Local Food Enterprises Norsk senter for bygdeforskning Formation of flavour components from PUFA and how Universitetet for miljø - og biovitenskap Quality Goat Milk for Cheese Production / Kvalitetsmjølk Universitetet for miljø - og biovitenskap Økologiske eplesorter for Norge Økofrukt DA Presisjonsgjødsling til jordbær og bringebær i forskjellige Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark Helsearbeid på bier Norges Birøkterlag Handtering av grasstrengen i totrinnshausting, for rask for Sunnmøre forsøksring Økt konkurransekraft i norsk produksjon av epletrær Gartnerhallen Forbedring av produktkvalitet og økt potensial for no GENO E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen Frukt- og grønnsakgrossistenes servicekontor Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? (KMB) Norges Veterinærhøgskole Technologies for reduced N2O emission from food production (KMB) Universitetet for miljø - og biovitenskap Novel approach to identify vaccine candidates in the poultry red mite (Dermanyssus gallinae) and molecular investigations of mite (KMB) Veterinærinstituttet Integrated pest management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture (KMB) Bioforsk A system approach to biocontrol in organic and integrated strawberry production (KMB) Bioforsk Skrevet ut:

24 TILSAGN KOSTSTED SUM Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health (KMB) Veterinærinstituttet Climate Change Vulnerability and Adaptive Capacity in the Agricultural Sector in Northern Norway (KMB) Nordlandsforskning Effects of climatic conditions on wheat quality - adaption to the future (KMB) Matforsk Control of rush (Juncus spp)- an expanding weed in grassland and pasture area in Western Norway (KMB) Bioforsk Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine. Implications for human health, meat quality and animal health (KMB) Universitetet for miljø - og biovitenskap Polysaccharides in barley and oats - adaptation for food and for feed (KMB) Bioforsk Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry (VEKSTHUS) (KMB) Universitetet for miljø - og biovitenskap Cultivation of Jeusalem artichoke under long day conditions - quality characterisation and health aspects (KMB) Bioforsk A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian Red cattle (KMB) 2) Universitetet for miljø - og biovitenskap The climatic challenge of food products in a holistic environmental and life cycle perspective (KMB) 1) Universitetet for miljø - og biovitenskap Expanding the scientific basis for successful management of potato cyst nematodes (Globodera spp.) in Norway (KMB) Østfoldforskning AS Identifisering og anvendelse av NSLAB i ost (BIP) TINE Norske Meierier BA Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri (BIP) Lerum Fabrikker AS Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel (BIP) Thor Graff Nutrition, Health, and Changing Consumer Preferences (Forsker) NILF Natural sources of antioxidants - a necessity for animal health and welfare and product quality in organic livestock production (KMB) Bioforsk Moderne bekjempelse av salmonella (BIP) (3) Norgesfôr AS Bak fjøsdøra - før dyretragediene rammer - forståelse av og tiltak mot vanskjøtsel av dyr i landbruket Norsk senter for bygdeforskning Listeria in small scale cheese production 0000 Nofima AS Potential improvement of salutary effect of organic dairy milk by forage species and by supplementat Universitetet for miljø - og biovitenskap - Skrevet ut:

25 TILSAGN KOSTSTED SUM Kartlegging av råstoffegenskaper fra småfe og optimering av produksjonsprosessen for fenalår fra Norge Animalia Optimising operation parameters for increased product quality of processed potato Nofirm Mat AS Improved beef quality by better utilization of pasture and optimized carcass handling Nofirm Mat AS Norwegian foods optimised for an ageing population Nofirm Mat AS Botulism in poultry: Epidemiology and improvement of diagnostic tools Veterinærinstututtet Oslo Development of models in NorFor Plan to predict economical optimal feeding level in high yielding dairy crows in Scandinavia Universitetet for miljø- og biovitenskap High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions Bioforsk Nord Hygienic aspects of silage made on grass contaminated with iberian Slug (Arion lusitanicus) and Grey Garden Slug (Deroceras reticulatum) Veterinærinstuttet Oslo Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage Bioforsk Ås Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed - modelling, reductive approaches and risk assesment with regards to the whole food chain Bioforsk Ås Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway Norges Veterinærhøgskole Increased supply of organically producted forage seed of grasses and cloversd in Norway (økofrø) Bioforsk Øst Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globoodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway Bioforsk Plantehelse Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding Sequencing wheat chromosome 7B Universitetet for miljø- og biovitenskap The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability Universitetet for miljø- og biovitenskap Økt verdiskaprning i kornbransjen Nofima Mat AS Engangsbevilgning synergier Ås Nofima Mat AS Anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima Mat AS Optimising operation parameters for increased product quality of processed potato Nofima Mat AS Improved beef quality by better utilization of pasture and optimized carcass handling Nofima Mat AS Norwegian foods optimised for an ageing population Nofima Mat AS esporing - bransjepilot melk og melkeprodukter Tine BA og Synnøve Finden ASA Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv. NILF Skrevet ut:

26 TILSAGN KOSTSTED SUM Impact of animal stress on eating quality of beef studied by cell model systems Nofima Mat AS Improved methodology for prediction of consumers' food choice Nofima Mat AS New statistical tools for integrating and exploiting complex genomic and phenotypic data sets Nofima Mat AS Plant metabolomics for increased knowledge on the behaviour of phytochemicals in fruits and vegetables Nofima Mat AS Skrevet ut:

27

28