Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Transkript

1 Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Årsrapport og regnskap for 2015 RAPPORT NR. 8 /

2 Rapport: Forskningsmidler over jordbruksavtalen Avdeling: Avdeling for landbruksproduksjon (ALP) Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Kari Kolstad Rapport-nr.: 8/2016 1

3 Innhold Del I. Leders beretning... 3 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Formål Forvaltning av midlene Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Disponering av midlene Åpen utlysning Tildeling uten åpen utlysning Om søknadsprosedyren Samarbeid med Norges forskningsråd Del III. Årets aktiviteter og resultater Styremøter Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Møter med andre kontakter Norges forskningsråd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Prioriteringer Utlysningen Om skissene Innvilgning Forskningsformidling Langtidsstrategi Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Del V. Vurdering av framtidsutsikter Del VI. Årsregnskap Årsregnskap JA

4 Del I. Leders beretning Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er samordnet med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Disse to styrene har i 2015 vært opptatt av at utfordringene i landbruks- og matnæringen blir møtt med relevante forskningsprosjekter. Bestillinger i jordbruksavtalen (Prop. 106 S og Prop 127 S) har blitt fulgt opp. Styrene har prioritert forskning for økt matproduksjon over hele landet basert på norske ressurser, mattrygghet og forskning som fremmer konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien. Det grønne skiftet har også ligget til grunn for bruk av forskningsmidlene. Følgende temaer var hovedprioritet i utlysningen av forskningsmidler i 2015: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser over hele landet Teknologi i jordbruk og matindustri Mattrygghet, helse og samfunn Det ble totalt søkt om 242 mill. kroner. På styremøte i desember 2015 vedtok styrene for FFL og JA å innvilge 71,01 millioner kroner til 11 Kompetanseprosjekt med næringsmedvirkning. Det ble innvilget 38,38 millioner kroner til 7 Innovasjonsprosjekter for næringslivet. Som en del av den felles utlysningen med BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd innvilget Norges forskingsråd 8 av de aktuelle IPN-prosjektene for tilsammen 52,15 millioner kroner. Det ble også innvilget 2,51 millioner kroner til 8 utrednings- og forprosjekter. Nye teknologiske løsninger ble etterspurt i årets utlysning, og dette inngår i flere prosjekter både rettet mot husdyr og planteproduksjon. Forskning på antibiotikaresistens står også sentralt. Grovfôr er viktig for norsk matproduksjon. Prosjekter med mål om bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr, samt økt utbytte og større kostnadseffektivitet i grovfôrproduksjonen ble innvilget. Det skal også forskes på målrettet forprossesering for bedre utnytting av norske forråvarer. Avansert avlsarbeid gir et nødvendig grunnlag for konkurransekraft, og Norge har et konkurransefortrinn gjennom sitt avlsarbeid innen husdyr og planter. Det er innvilget penger til å utvikle og implementere genomisk seleksjon i full skala for norsk rødt fe for å opprettholde helse, fruktbarhet og produksjon. Målrettet foredling av timotei skal bedre kvalitet og mengde av grovforet. Basert på det store arbeidet som ble gjort innen sekvensering av hvetegenomet, der Norge hadde en viktig rolle, skal det jobbes videre med hveteforedling med hovedfokus på aksgroing. Det skal også forsker på resistens mot fusarium i havre. Dette er viktig for norsk kornproduksjon. Mange prosjekter vektla klima i stor grad, og tilpasning av plantematerialet til det norske klimaet og klimaendringene er stadig viktigere. Forskning innen frukt og grønt vil styrke den nasjonale produksjonen, på et område der vi er langt unna å dekke markedsbehovet. Det er innvilget 3

5 prosjekter innen effektive energiløsninger i veksthus, bruk av UVB-lys i veksthus og plasttuneller, optimal bruk av plantevernmidler i norsk bærproduksjon, presisjonsstyring av vann- og næringstilførsel i epleproduksjonen, og redusert svinn og bedre kvalitet ved lagring av rotgrønnsaker. Et stort prosjekt skal igangsettes for å øke kunnskapen om sensorisk og næringsrelatert kvalitet i kålvekster. Viktige utfordringer skal løses innen kjøttbransjen knyttet til effektivitet, kvalitet og trygg mat. Stikkord her er on-line måling med NIR for å sikre redusert svinn og sikre trygge produkter av høy kvalitet, utvikling av slaktestasjoner som erstatning for slaktelinjen, software for risikovurdering av listeria, og sortering og genetiske markører mht rånelukt og forhold rundt immunologisk kastrering. Sunnhet og kvalitet knyttet til meieriprodukter er også viktig for norsk husdyrproduksjon. Hovedmålet i et nylig innvilget prosjekt er å kunne produsere melkebaserte produkter med stabilt forhøyet innhold av vitamin K2 basert på produksjon av K2 i melkesyrebakterier. Av utredninger kan spesielt nevnes at det ble gjennomført en utredning innen jordbrukets verdiskapingspotensial knyttet til bioøkonomi som skulle danne et grunnlag for regjeringens strategi innen bioøkonomi. Det er også igangsatt sammenlignende studier innen landbruket. Næringsdeltagelsen har vært god i de fleste prosjektsøknader. Dette vitner om godt samarbeid mellom en næring som ønsker å satse på forskning og fagmiljøene. Et tett samarbeid med Norges forskningsråd har også i år bidratt til at bruk av forskningsmidler på landbruks- og matområdet er godt samordnet, at forskningsprosjektene blir kvalitetssikret faglig og vitenskapelig, og at administrasjonskostnadene blir holdt på et lavt nivå. Formidling av forskningsresultater er en prioritert oppgave fra styrenes side. Informasjon om resultater fra påbegynte og avsluttede prosjekter blir presentert på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Disse sidene blir også brukt aktivt til å formidle andre aktiviteter relatert til FFL og JA. Det ble utarbeidet 17 nyhetssaker i Ofte blir dette gjort i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og forskningsrådet. Ny logo har gjort forskningsmidlene fra FFL og JA mer synlig. 4

6

7 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Formålet med forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal være i tråd med landbrukspolitiske mål og prioriterte innsatsområder for norsk landbruk fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene skal i første rekke gå til anvendt forskning, og gi nytteverdi for brukere av kunnskapen på kort og lang sikt. Prosjektsøknadenes faglige kvalitet og relevans for avtalepartene, dvs. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er avgjørende for om det gis støtte fra disse midlene. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. Det er et mål å oppnå god samordning av forskningsmidler over jordbruksavtalen, midler i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og midler til forskning som tildeles av Norges forskningsråd, for at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. 2.2 Forvaltning av midlene Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er underlagt offentlig forvaltning, men defineres som brukerfinansiering av kollektiv art. Midlene skal først og fremst finansiere forskning som kommer en bransje eller produksjon til gode, og styret legger til grunn at resultatene fra prosjektene skal være åpne for alle. Etter ønske fra styret for JA innvilges forskningsprosjekter for hele prosjektperioden under forutsetning av at den forventede rammen avsettes i jordbruksoppgjørene i prosjektperioden. På den måten oppnår man at pengene er i bruk, og lite står uvirksomt på konto. De 11 mill. kronene som er frie for nye prosjekter i 2016 skal dekke 1.året av prosjektene. I økonomisk oversikt over langtidseffekt av bevilgning går det klart fram at prosjekter som gradvis avsluttes gir det nødvendige rom for igangsetting og fortsettelsen av nye prosjekter. Samordning med FFL, der bankbeholdningen er på 10-15% av inntektene (ca. 30 mill. kroner), bidrar til at et avvik i overføringer over jordbruksavtalen eventuelt kan finansiere opp ansvar overfor igangsatte prosjekter. Det er et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling. Dette vil bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskaping. Derfor er det viktig å sikre at alle næringsrettede prosjekter har god brukermedvirkning og forankring. 2.3 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes av et styre oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Styret er oppnevnt for perioden til , mens styreleder Erling Lae var oppnevnt for

8 Tabell 1. Sammensetning av styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i 2015 Medlem Varamedlem Representerer Erling Lae (leder) Dag Petter Sødal Landbruks- og matdepartementet Ann Merete Furuberg Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag Trine Hasvang Vaag/ Arnstein Røyneberg Observatør Siri Anzjøn Ingrid Melkild Norges Bondelag Norges forskningsråd I løpet av 2015 har Bondelagets representant Trine Hasvang Vaag fratrådt sitt styreverv, og erstattet av Arnstein Røyneberg. Figur 1. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Styreleder Erling Lae (f.v.), Trine Hasvang Vaag, Arnstein Røyneberg og Ann Merete Furuberg. Styrets ansvar og oppgaver følger av retningslinjer for styrets arbeid fastsatt av Landbruksog matdepartementet. Det er fastsatt nye retningslinjer med virkning fra Siden 2004 har styremedlemmene i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Styrets møter samordnes med møter i styret for FFL for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene. 7

9 2.4. Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for styret for FFL. Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon, Seksjon forskning, velferds- og pristilskudd. Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det innebærer å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, ha god oversikt over økonomien, og formidle informasjon om FoU finansiert av de to styrene. I 2015 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad (PhD) og seniorrådgiver Stine Margrethe Gulliksen (PhD). Ansvarlige i Landbruksdirektoratet har vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell. Figur 2. Sekretariatet for FFL og JA i 2015, Kari Kolstad (t.v.) og Stine Margrethe Gulliksen 2.5. Disponering av midlene Åpen utlysning Forskningsprosjekter Forskningsmidlene fra FFL og JA er rettet primært mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor prosjekttypene Kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). KPN-prosjekter forutsetter at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. 8

10 IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. Fondsstøtte (FFL/JA) regnes i denne sammenhengen som offentlige midler. Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både for planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper. Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter Det kan også disponeres midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene Tildeling uten åpen utlysning Miljøprogram i Forskningsrådet Styrene har siden 2008 gitt en rammebevilgning til Forskningsrådets miljøprogram som i perioden har navnet MILJØFORSK. I dette programmet deltar ikke styrene i prioritering av tema eller i behandlingen av enkeltsøknader, men har god dialog med Forskningsrådet bl.a. gjennom regelmessige møter. Graminor AS Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen har siden 2006 gitt en rammebevilgning til forskning på planteforedling i Graminor. Styret mener at planteforedlingsforskning er viktig for landbruket og ønsker å støtte opp om grunnleggende kunnskap om norsk plantemateriale. Styret forutsatte at Graminor går inn i forskningen sin med en tilsvarende sum per år som den summen JA styret vedtar. Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2010 inngikk styret for JA samarbeid med Stiftelsen Svensk Hästforskning om utlysning av midler til hesteforskning. Gjennom dette programmet ønsker hestenæringen i begge land å oppnå økt kunnskap og bidra til nyskaping som bedrer hestevelferden og kvaliteten på selve hesteholdet. Fra norsk side har Norsk Rikstoto, NFR ved BIONÆR og styret for JA bidratt med 2 mill. kroner hvert år. Nåværende avtale gjelder for perioden Norsk Hestesenter koordinerer den norske deltakelsen i samarbeidet gjennom Hestenæringens forskningsutvalg. 2.6 Om søknadsprosedyren Søknadsprosessen for IPN- og KPN-prosjekter er felles for forskningsmidler over jordbruksavtalen og fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Prosessen består av fire steg: 9

11 Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til prioriterte forskningstemaer innen midten av februar. Styrene inviterer også til møteplasser for muntlige innspill. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag kan spille inn kunnskapsbehov som bør dekkes gjennom prosjekter støttet av styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysningen av forskningsmidlene blir offentliggjort i slutten av mars. Utlysningen blir publisert både på Landbruksdirektoratets og Forskningsrådets hjemmesider. Steg 3 Skissevurdering Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en frist i begynnelsen av mai. Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning. Søkere med godkjente skisser blir oppfordret til å skrive full prosjektsøknad innen september/oktober. Søknaden sendes inn via forskningsrådets elektroniske søknadssystem. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene sendes inn gjennom forskningsrådet, og blir deretter vurdert av fageksperter administrert av Norges forskningsråd. Den forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlag for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet i styrene i desember. Styrene legger vekt på søknadenes relevans, næringsforankring og nytteverdi i tillegg til forskningsfaglig kvalitet. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging mht. framdrift, rapportering og utbetaling. Styret ønsker å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille økte krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene. 2.7 Samarbeid med Norges forskningsråd Det er ønskelig med en god samordning av midler, slik at landbruks- og matmeldingens kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene samarbeider nært med Norges forskningsråd om den årlige utlysningen av midler. Det nære samarbeidet gir en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program i forskningsrådet. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med FFL og JA. Mye av samarbeidet er knyttet opp mot dette programmet. Årsrapport 2014 Forskningsmidler over jordbruksavtalen 10

12 Del III. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det er gjennomført fem møter i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i Disse har vært felles med styremøtene for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Totalt har disse to styrene behandlet 38 saker i Viktige saker for forskningsstyrene i 2015 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette inkludert dialog og innspill fra næring og forskningsmiljøer. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Økonomien er stabil, og forbruket kontrollert og i henhold til styrets vedtatte langtidsstrategi. På forespørsel fra Landbruks- og matdepartementet ble det satt i gang en utredning innen jordbrukets bidrag til bioøkonomien. Dette skulle danne et grunnlag for regjeringens strategi innen bioøkonomi. NMBU gjennomførte utredningen med innspill fra relevante forskningsmiljøer og næringsaktører. Det er i 2015 tatt i bruk nytt fellesnavn og logo for de to styrene. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri erstatter FFL/JA. FFL og JA brukes fortsatt når det er det formelt korrekte. 11

13 Tabell 2. Styremøter for JA i Møtedato Viktigste saker 4. mars Årsmelding, forskningsprioriteringer for 2015, møte med styret for BIONÆR, ny fellesbetegnelse for FFL og JA, gjennomgang av Forskningsrådets kontrollrutiner, igangsetting av utredning innen Bioøkonomi. 26. mai Prioritering av søknadsskisser for IPN og KPN-prosjekter. 4. september Økonomisk status for FFL og JA, konferanse innen Mattrygghet 22. oktober Budsjett for 2015, samarbeid med FHF. 11. desember Behandling av søknader til KPN-prosjekter*, samt utredninger og forprosjekter. Videre støtte av Graminor. *IPN-søknader innkommet i 2015 ble behandlet i januar 2016 som følge av endrede rutiner i Norges forskningsråd Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Kontaktmøte mellom styrene for FFL og JA og Landbruks- og matdepartementet ble avholdt 22. oktober Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, status for Nofimas strategiske programmer og arbeidet med forenkling av rutiner knyttet til rapportering og søknadsprosess, og viktige prosesser i LMD knyttet til NIBIO, Bioøkonomistrategien og Stortingsmeldinger Møter med andre kontakter Norges forskningsråd Det er avholdt 2 administrative møter og flere arbeidsmøter med Norges forskningsråd i Forhold rundt samarbeidsrutiner og nye rutiner rundt utlysning har vært viktige saker i de administrative møtene. Arbeidsmøtene er brukt til å løse konkrete oppgaver rundt utlysning og samordning av søknadsprosessene. Det årlige møtet mellom styret for fondet for forskningsavgift på landbruksvarer, styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen og styret for BIONÆR ble avholdt 4.mars Møtets viktige saker var gjensidig informasjon om arbeidsform, forskningsprioriteringer og prosesser rundt utlysninger. Samhandling rundt forskningsstrategi knyttet til bioøkonomi ble også diskutert. I 2015, som flere år tidligere, har FFL og JA og BIONÆR hatt en felles utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-prosjekter). Både utlysningsfrister og behandling av skisser var samordnet. Forskjellig fra tidligere år var at BIONÆR ikke lenger krever skisser fra de som søker IPN-prosjekter. Styrene for FFL og JA ønsker å fastholde dette kravet. Samarbeidet blir dermed noe mer utfordrende. 12

14 Det ble som tidligere gjort en felles helhetlig vurdering rundt innvilgning av IPN-prosjektene. Norges forskningsråd hadde gode rammer for sin IPN-innvilgning og kunne dermed finansiere en stor andel av IPN-prosjektene i den felles utlysningen. NFRs miljøprogram Miljøforsk støttes med 2 mill. kroner per år over tre år i perioden Tilsvarende støtte gis fra JA. Representanter fra styrene og sekretariatet deltok på årlig kontaktmøte med ansvarlige for programmet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond FFL og JA ønsker å videreutvikle samarbeidet med FHF. Sekretariatet har også i 2015 tatt initiativ til en dialog med FHF. Det er et ønske om gjensidig informasjon om pågående aktiviteter. Det er også mulig å enes om viktige forskningsområder, men det er utfordrende å konkretisere samarbeidstiltak grunnet ulike arbeidsmåter i de to organisasjonene Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon om å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer ble sendt til næring og fagmiljøer innen mat- og landbruk 6.januar Invitasjonene ble også lagt ut på Landbruksdirektoratets nettsider. Det kom inn totalt 23 skriftlige innspill hvorav 9 representerte næring og brukere av forskningen, mens 12 representerte forskningsinstitusjoner. Det ble holdt flere innspillseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. FFL og JA arrangerte et innspillseminar som en integrert sesjon av Bioforskkonferansen. Seminaret ble lagt opp som en åpen diskusjon mellom et panel med representanter fra næringen og salen. Her deltok over 100 stk. Midtnorsk samarbeidsråds innspillsmøte er en god møteplass for næring og fagmiljøer i Midt-Norge. Arbeidsgrupper innen ulike produksjonsområder ga gode og gjennomarbeidede innspill til forskningsprioriteringer. Hurtigruteseminaret inkluderte idemyldring rundt forskningsprioritering og ga gode innspill til styrene Dagsseminar og idemyldring om forskningsutfordringer i Nordland resulterte i en liste over prioriterte forskningsutfordringer NTP-Food for life (den nasjonale teknologiplattformen innen mat) arrangerte møte med fokus på forskningsprioriteringer for matindustrien. 13

15 Figur 3. Fra innspillseminar på Bioforskkonferansen Prioriteringer Mottatte innspill og de landbrukspolitiske målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, samt Prop.106 S ( ) var grunnlaget for hovedprioriteringene for utlysningen av forskningsmidler i I Prop.106 S ( ) er det nevnt følgende prioriteringer for bruk av midlene i 2015: «Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram ny kunnskap som bygger opp under målene for landbruks- og matsektoren, herunder i første rekke økt matproduksjon i hele landet og høyere verdiskaping hos bonden. For 2015 skal forskning som øker produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedrer agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Det skal også prioriteres støtte til sammenlignende studier av jordbruksbedrifter med lik produksjon og ulike resultater, og mellom jordbruksbedrifter og andre private bedrifter. Avtalemidlene til forskning skal også fremme kunnskapsutvikling som bidrar til å sikre trygg mat til dyr og forbrukere og økt innovasjon og konkurransekraft i landbruket. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd. Avsetningen til forskning i 2015 foreslås videreført med 53 mill. kroner.» Det var også et ønske om å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon, samt rapporten Grønn vekst. 14

16 Utlysningsteksten for 2015 var som følger: Utlysningen Årets utlysninger ble lagt ut på NFRs hjemmeside under «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri», og på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Frist for å sende inn skisser til vurdering av styrene for FFL og JA ble satt til 6.mai. For KPN ble det avsatt ca mill. kroner totalt fra FFL og JA, mens det ble avsatt 5-10 mill. kroner til IPN-prosjekter. BIONÆRs ramme for IPN-prosjekter i den felles utlysningen var mill. kroner. 15

17 Frister for søknader om støtte til utredninger og forprosjekter ble satt til 15.november Om skissene Det ble mottatt 74 skisser totalt, hvorav 35 KPN-skisser og 39 IPN-skisser. Av disse ble 22 KPN og 20 IPN invitert til å skive full søknad. Skisser ble gjennomgått og vurdert på styremøte 26. mai Innvilgning KPN og IPN: Det kom inn 18 søknader om kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN-søknader) og 20 søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-søknader) innen fristen 3. september. Det ble innvilget 11 KPN-prosjekter, og 7 IPN-prosjekter. Det ble innvilget 26,2 mill. kroner samlet til IPN- og KPN-prosjekter for 2016 fra FFL og JA. Det innebærer at 108,6 mill. kr er bundet opp i hele prosjektperioden som går over 3-4 år. I tillegg innvilget Bionær-programmet i forskningsrådet 8 av de søkte IPN-prosjektene etter felles utlysning. Det utgjorde ca. 12,8 mill. kroner for 2015 og 52,2 mill. kroner totalt. Utredninger og forprosjekter: Det kom inn totalt 23 søknader om utredninger og forprosjekter, hvorav 9 ble innvilget fra FFL og JA i Av disse ble 3 finansiert av JA med totalt kroner. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående nye prosjekter vedtatt per Informasjon om disse prosjektene legges ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Andre innvilgninger Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) Styret for JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hvert år fra 2015 til og med 2017 for videreføring av programmet. Graminor AS Graminor får en ramme på 2 mill. kroner per år fra JA. Denne bevilgningen ble vedtatt videreført for perioden Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2014 vedtok styret å videreføre den årlige bevilgningen på 2 mill. kroner til dette samarbeidet i perioden Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående nye prosjekter vedtatt per Informasjon om disse prosjektene vil også bli lagt ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 16

18 3.5 Forskningsformidling Styrene ønsker økt innsats for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratets sine hjemmesider: Utover dette, legges det ut fortløpende nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og medvirkende næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Disse nettnyhetene ble publisert i 2015: Tabell 3. Publiserte nettnyheter i 2015 fra FFL og JA 17

19 Ny logo sammen med nytt fellesnavn for de to styrene skal gjøre forskningsmidlene mer synlige. 3.6 Langtidsstrategi De fleste prosjektene som forskningsmidlene over jordbruksavtalen helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 4 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. Langtidsstrategien er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort 18

20 og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer uten at det bygges opp en betydelig bankbeholdning. Tabell 4. Langtidseffekter for bruk av JA-midlene. Illustrasjonstall for Inngående Gjenstående ramme per fra året før Innvilgede midler over Jordbruksavtalen * Inndratte/tilbakeførte midler 36 Sum disponibelt Ansvar Igangværende prosjekter inkl. utredninger Tilskudd til planteforedlingsforskning Hesteforskning Miljøforsk Totalt prosjektansvar: Administrasjonsutgifter Norges Forskningsråd Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2016 ** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2017** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2018** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2019** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2020** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2021** Ramme flerårige prosjekter med oppstart 2022** Sum utgifter Balanse pr (overføres til neste år)*** Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Landbruks- og matdepartementet fastsatt ny instruks for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen 19. desember 2014 med virkning fra 1. januar 2015 (vedlegg 2). Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes i samsvar med Forvaltningsloven. Regnskap føres i samsvar med bestemmelsene i Reglement for økonomistyring i staten. F.o.m skal regnskap og årsberetning for styrets virksomhet for hvert kalenderår, signert av styret, sendes departementet innen 15. mars det påfølgende år. Samarbeid med og prosjektadministrasjon utført av Norges forskningsråd er regulert gjennom en samarbeidsavtale. 19

21 Del V. Vurdering av framtidsutsikter Forskningsmidlene over jordbruksavtalen framforhandles hvert år i jordbruksoppgjøret. Omfanget av midlene blir derfor årlig diskutert av avtalepartene, noe som medfører en usikkerhet fra år til år. Derfor gjøres alle innvilgninger fra denne ordningen under forutsetning av at det settes av midler i jordbruksoppgjøret. Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Innen landbruket er det mange små aktører. Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er en kollektiv løsning på bidrag fra jordbruksnæringen inn i forskning. Del VI. Årsregnskap 6.1 Årsregnskap JA Siden 2008 har forskningsmidlene over jordbruksavtalen vært plassert under Landbrukets utviklingsfond, kapittel 1150 post 50. Dette medfører at ledige midler ved årets slutt kan overføres til neste år. Tidligere var midlene plassert under kapittel 1150 post i statsbudsjettet. Bevilgningen til forskningsmidler over jordbruksavtalen var i 2015 på 53 mill. kroner (Tabell 6). I 2015 ble det utbetalt ca. 51,77 mill. kroner til løpende prosjekter, inkludert rammebevilgninger og utredninger. Medregnet et ansvar fra 2015 og tidligere på 6,399 mill. kroner, samt refusjonen av administrasjonsutgifter til Norges forskningsråd, sto det ved årets slutt igjen 2,304 mill. kroner av den disponible rammen for Av hensyn til framtidig ansvar er det nødvendig at ikke hele den tildelte rammen blir bevilget, jfr. Langtidsstrategien (tabell 5) og kommentarene til denne. Tabell 5. Regnskapstall for forskningsmidler fra jordbruksavtalen Alle tall i 1000 kroner 20

22 Disponibel ramme 2015 Gjenstående ramme per ,793 Innvilgede midler over Jordbruksavtalen Sum disponibel ramme ,000 54,793 Inndratt 2015 E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen 0,036 Sum inndratt 0,036 Ansvar 2015 Gjenstående ansvar per ,344 Innvilgede prosjekter ,854 Administrasjonskostnader NFR 0,999 Sum ansvar 59,197 Utbetalinger 2015 Utredninger 2,653 Graminor (planteforedling) 2,000 Hesteforskning 2,000 Miljø ,000 Øvrige prosjekter 43,113 Administrasjonskostnader Norges Forskningsråd 0,999 Sum utbetalt 52,765 Gjenstående ansvar per ,399 Gjenstående/disponibel ramme per ,976 Hoveddelen av midlene utbetales samlet til forskningsrådet en gang per år. Forskningsrådet gjør opp med de enkelte prosjektansvarlige. Utbetalingen i 2015 gjelder i stor grad bevilgninger til flerårige prosjekter. Tilskudd til prosjekter der forskningsrådet ikke er involvert, utbetales direkte fra Landbruksdirektoratet til prosjektansvarlig etter skriftlig anmodning. Den samlede utbetalingen for 2015 inkluderer også utbetalinger til prosjekter fra tidligere år. Dette kan blant annet komme av forsinkelser i prosjekter, eller prosjekter som har blitt avsluttet i 2014, men somførst har fått utbetalt midlene i Et gjenstående ansvar ved årsskiftet må regnes som normalt med en prosjektportefølje av denne størrelse. 21

23

24 Forskningsmidler over Jordbruksavtalen pr Pågående prosjekter Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn SUM Tilsagnsnr. NFR-nr Prosjektnavn Ansvarlig institusjon NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Land NFR NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Forurens NFR Tilskudd til planteforedlingsforskning Graminor E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen Frukt- og grønnsakgrossistenes servicekontor Hesteforskning Norsk Hestesenter (via NFR) Inn på tunet - økonomien sett fra kommunene NILF Nye eiere av landbrukseiendom - motivasjon og tilpasning Landbrukets utredningskontor Bak fjøsdøra - før dyretragediene rammer - forståelse av og Norsk senter for tiltak mot vanskjøtsel av dyr i landbruket bygdeforskning Innsektnett i kålrotproduksjon på Toten, utforskning av nye Toten Kålrotpakkeri AS metoder og midler for gjødsling og ugrasbekjempelse under nett Evaluering av utviklingsprosjektet Økobonden skal lykkes Bioforsk Økologisk Skriving av artikkel til boka Landbrukspolitikk i Grues tid Reidar Almås Nye grønnsaker - ny økologisk frøproduksjon dyrket i Norge Bioforsk Landvik Botulism in poultry: Epidemiology and improvement of diagnostic tools Veterinærinstituttet Development of models in NorFor Plan to predict economical optimal feeding level in high yielding dairy crows in Scandinavia Universitetet for miljø- og biovitenskap High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions Bioforsk Nord Hygienic aspects of silage made on grass contaminated with iberian Slug (Arion lusitanicus) and Grey Garden Slug (Deroceras reticulatum) Veterinærinstituttet Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage Bioforsk Ås Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed - modelling, reductive approaches and risk assesment with regards to the whole food chain Bioforsk Ås Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway Norges Veterinærhøgskole Increased supply of organically producted forage seed of grasses and cloversd in Norway (økofrø) Bioforsk Øst Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globoodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway Bioforsk Plantehelse Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding Universitetet for miljø- og Sequencing wheat chromosome 7B biovitenskap The impact of calf and youngstock development on dairy cow Universitetet for miljø- og health, production and profitability biovitenskap Accounting for carbon and GHG emissions balancing multiple Norsk Institutt for skog og landscape farmland (Forsker) landskap Structural changes in agriculture, rural communities and Norsk senter for cultural landscapes (Forsker) bygdeforskning Challenges for succession in family farms and small family firms in rural areas (KMB) Nordlandsforskning Mental Health Promotion by Recovery-Oriented Green Care Services (KMB) Høgskolen i Hedmark Cost effective, environmentally- and health-friendly production of poinsettia with improved ornamental value (KMB) Bioforsk Plantehelse - Plantevernet How to controll Anthriscus sylvestris: Biological measures and societal efforts (KMB) Bioforsk Nord, Holt Environmental and economical sustainability of organic dairy farms (Forsker) Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard

25 Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social well-being and working ability for people out of work (KMB) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Utvikling av effektive sprøytestrategier mot rognebærmøll etter bortfall av Gusathion Bioforsk Forprosjekt om anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima Mat Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland Bioforsk Plantehelse Tryggere rakfisk med forutsigbar kvalitet Nofima AS Arbeidsinnvandring til landbruket - arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering Senter for bygdeforskning esporing - bransjepilot melk og melkeprodukter Tine SA (i sammarbeid med Synnøve Finden ASA) Effects of anaerobically digested manure on soil fertility - establishment of a long-term study under Norwegian conditions Robust processes for biogas production using manure and byproducts from agriculture and agro-industry Økonomi i melkeproduksjon - hvilken kunnskap gir eksisterende data Bioforsk Økologisk Universitetet for miljø- og biovitenskap Trøndelag forskning og utvikling Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv. NILF Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland NILF Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst Animalia Reduksjon av beiteskader forårsaket av migrerende gjess ved hjelp av bestandskontroll; en studie i bruken av jakt for adaptiv organisering og medforvaltning (GOOSEHUNT) Sau i drift- Strategiar for arealforvalting og beitebruk kunnskapsgrunnlag, organisering og forvalting i eit lokalt og regionalt perspektiv Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Tromsø Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar og UMB Biogass reaktorteknologi for norsk landbruk Bioforsk, Jord og miljø Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk Norsk senter for situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer bygdeforskning Kryometoder for rensing av planter for plantepatogener og oppbevaring av friskt plantemateriale G3 Ungplanter AS Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i Universitetet for miljø- og norske nasjonalparker (PROTOUR) biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring (SALMONCHANGE) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Andre generasjons reiseliv i distrikts-norge Vestlandsforsking Skader og transportdød hos slaktekylling - betydning for dyrevelferd og produktkvalitet Animalia Sjukdomsovervåkning, sjukdomskontroll og helsearbeid hos bier Norges Birøkterlag Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated Bioforsk Økologisk, Tingvoll management gard Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - improved forage production and utilization based Bioforsk Økologisk, Tingvoll on local resources gard Verifisering av tiltrekkende planteluktfelle for rognebærmøll Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard Videreføring og ajourføring av Holos modellen for beregning av klimagasser UMB, IHA Kontroll av Listeria monocytogenes ved produksjon av animalske produkter Nortura Forlenget levetid for spermier in vivo og forbedret fruktbarhet ved bruk av biopolymere som konserveringsmetode SpermVital Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak Karl Emil Rosnæs-otterstad gård Patogeners dynamikk langs verdikjeden. Animalia A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness Tine

26 Towards improved boar fertility by genetic characterization and detection of traits important in sperm production and quality Norsvin Genombaserte avlsverdier for helse og fruktbarhet Geno Increased and sustainable production of healthy and nutritious protein crops Bioforsk Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity NVH Sustained and increased organic cereal production by improved nutrient supply and pest control Bioforsk High-value products from low-grade byproducts of animal and marine origin - process monitoring of industrial enzymatic protein hydrolysis Nofima Mat AS Causes of piglet mortality, and the impact of uterine environment, maternal behavioural traits and their genetic component UMB Biosolids in food production - phosphorus recycling and food safety Bioforsk Reference conditions for phosphorus runoff from forested areas with arable soil properties Bioforsk Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Økt uttak av trevirke i den boreale barskogen - konsekvenser for næringer relatert til ville og tamme klauvdyr. Bioforsk Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk Bioforsk Dokumentasjon av energiproduksjon og klimaeffekt i et gårdsbasert biogassanlegg for husdyrgjødsel og ulike typer fiskeavfall (BIOGASDOK) Bioforsk Reduksjon av N20-utslipp og CO2-fangst i landbruk ved bruk av olivin. UMB, IHA Kjøttproduksjon på geit og landskapspleie Bioforsk Øst, Løken Fremtiden for norsk melkeproduksjon Landbrukets utredningskontor husdyrutredningen NFR Arktisk bærproduksjon Helgeland LR Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking Skog og Landskap Kunnsksapsgrunnlag for strategisk val i spesialisert frukt- og bærproduksjon i nye marknader (Fruktstrategi Vestlandsforskning Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Strukturert livdyrtilbud i kjøttproduksjon på storfe Nortura Driftsledelse i landbruket NILF Feltforsøk Biokull: Avdekking av agronomiske og økonomiske parametre ved introduksjon av biokull: Avlingsøkning og redusert kunstgjørselforbruk. Våler kommune Verdiskapning gjennom automatisert råvaredifferensiering for optimal utnyttelse av råvarer i matindustrien Nortura Bakteriofager i meieriene Tine Optimal konsentrasjon av jod i fôr og melk (Jod i melk) / UMB Optimal concentration of iodine in feed and milk Identification of the healthiest beef meat UMB Incorporation of cereal and yeast dietary fibres into new Nofima innovative healthy food products Increased grain yield and improved grain quality through better UMB resistance to leaf blotch diseases in wheat and barley Increased seed yield of Norwegian grown red clover (Trifolium Bioforsk pratense) by improved pollination by bumblebees and honeybees ('PolliClover') An energy dynamic Norwegian greenhouse industry UMB (VeksthusDynamikk) Improved competitiveness of Norwegian potatoes Bioforsk Smittsom jurbetennelse på frammarsj i Norge VI

27 Genomisk seleksjon for foreffektivitet og redusert UMB miljøbelastning i produksjonen av mjølk Oats in the prevention of metabolic syndrome Nofima Plant quality adapted to a modern and sustainable Norwegian Bioforsk strawberry and apple industry Sustainable production of traditional and novel cured dried SINTEF meat products - DryMeat Optimal beitestrategi for melkeku Bioforsk Drainage impact on ley productivity, soil physical properties, BIOFORSK gas emission and profitability in forage production in Western Norway High-value products from low-grade by-products of animal and Nofima marine origin: process monitoring of industrial enzymatic protein hydrolysis Sopp og mykotoksiner i grisenes fôr og miljø- konsekvenser for VI helse og velferd, grenseverdier og mulige tiltak FåreBygg: Enkle driftsbygninger i norsk sauehold - NVH konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Emerging antimicrobial resistance in the food chain: VI Epidemiology and preventive measures against ESBL producing E. coli Hvordan begrense de mest tapsbringende infeksjonene hos NVH storfe i Norge? En studie av bovint respiratorisk syncytial virus (BRSV) og bovint coronavirus (BCoV) Biogass fra organisk avfall og husdyrgjødsel som drivstoff NMBU Genome-based improvement of bovine milk fat composition UMB KornFuth Bioforsk Har antibiotikaresistente bakterier i norsk matproduksjon betydning for folkehelsen? (Emerging antimicrobial resistance in the poultry production - implications for human health) Integrert plantevern ved fornying av eng for økt avling og god økonomi i grovfôrproduksjonen (Integrated weed management to increase yield and profitability in forage production) Selenbehov i norsk svineproduksjon (Mottat i BIONÆR) / Selenium requirement in Norwegian pig production Fôring for livskraftige lam / Ewe nutrition for lamb viability and growth Økt storfekjøttproduksjon fra ammekubesetninger (Optibiff) / Increased meat production from beef cattle herds Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra gamle norske, utrydning truede feraser / The potential of quality milk from native endangered dairy cattle breeds - genetic and phenotypic characterization Økt bærekraft i norsk kornproduksjon gjennom mekanisk ugrasbekjempelse av rot- og frøugras ved hjelp av autostyring med høy presisjon / Increased sustainability in Norwegian cereal production using inter-row hoeing by means of high precision auto steering Mykotoksiner i kornbaserte næringsmiddelprodukter Effekt av prosessering på frie og maskerte former og tiltak for redusert human biotilgjengelighet (MycoProcess) / Mycotoxins in cereal based food products of wheat and oats - effect of processing on free and masked mycotoxins and human risk assessment Kostnadseffektive nye verktøy for bekjempelse av patogenspesifikke mastitter i Norden (søknaden gjelder den norske delen av prosjektet) A multidisciplinary approach to the control of pathogen-specific mastitis Utvikling av den norske smaken: Barn og preferanser for norsk mat / Children and food preferences in the light of the Norwegian taste Folkehelseinstituttet Bioforsk NVH UMB UMB UMB Bioforsk VI NVH Nofima