Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Transkript

1 1 Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Årsmelding og regnskap for 2016 RAPPORT NR. 14/

2 1 Rapport: Forskningsmidler over jordbruksavtalen Avdeling: Avdeling for landbruksproduksjon Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Annette Hovdal og Elin Brekke Rapport-nr.: 14/2017

3 2 Innhold Del I. Leders beretning... 3 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Formål Forvaltning av midlene Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Disponering av midlene Åpen utlysning Tildeling uten åpen utlysning Om søknadsprosedyren Samarbeid med Norges forskningsråd... 9 Del III. Årets aktiviteter og resultater Styremøter Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Eksternt samarbeid Norges forskningsråd Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Prioriteringer Utlysningen Om skissene Innvilgning Bevilgninger uten åpen utlysning Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot Graminor AS Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning Forskningsformidling Langtidsstrategi...15 Del IV. Styring og kontroll i virksomheten...16 Del V. Vurdering av framtidsutsikter...16 Del VI. Årsregnskap Årsregnskap...17 Vedlegg 1: Oversikt over prosjekter pr

4 3 Del I. Leders beretning Formålet med forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal være i tråd med landbrukspolitiske mål og prioriterte innsatsområder for norsk landbruk i tråd med årlige jordbruksoppgjør Avtalestyret skal bestå av en person fra hver av Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Styret er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Departementet gir føringer for virksomheten, og følger opp gjennom to årlige dialogmøter. I tillegg inviterer styret næringen og forskningsinstitusjoner til å gi innspill til faglige prioriteringer, blant annet gjennom dialogmøter. JA samarbeider tett og har felles styremøter med Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Under fellesbetegnelsen Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser de sammen ut midler til forskningsprosjekter. Årets utlysning av forskningsmidler ble publisert i mars og hadde et relativt vidt fokus på økt matproduksjon og økt konkurransekraft, klimaendringer som muligheter og utfordringer, og utnytting av de muligheter som bioøkonomi og det grønne skiftet gir. For utredningsmidlene var fokuset rettet mot muligheter og utfordringer som må tas tak i for å øke verdiskapingen og konkurransekraften i sektoren. FFL samarbeider med Norges forskningsråd om utlysningene av midlene. Forskningsrådet gjennomfører i tillegg vurdering av den forskningsmessige kvaliteten av prosjektene, og forvalter kontraktene med de som får innvilget prosjekter. Utlysningene i år, som i fjor, ble lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside. Det var også felles utlysning med BIONÆR, som er et program i regi av Forskningsrådet. I 2016 fikk vi inn totalt 63 skisser hvorav 50 ble invitert til å skrive full søknad og 47 leverte søknad. Det ble innvilget 25 forskningsprosjekter for FFL og JA til en samlet sum på 37,8 millioner kroner i 2017, og 141,7 millioner kroner for hele prosjektperioden. Vi mottok 27 søknader om utrednings- og forprosjekter, hvorav 17 ble innvilget. JA finansierer seks av disse. Styret var fornøyd med bredden i, omfanget av og kvaliteten på årets søknader, og mener vi har en portefølje som gjenspeiler den forskningsfaglige bredden jordbruksavtalemidlene er ment å ivareta, og de prioriteringene som ligger i stortingsmeldinger og behov i næringene. Styret startet andre halvår opp en strategiprosess for å synliggjøre og tydeliggjøre den rollen og de veivalgene styrene for JA og FFL gjør. Denne prosessen vil avsluttes i Styret vil takke NFR for samarbeidet om utlysning og forvaltning av forskningsmidlene. Styret vil videre takke sekretariatet ved Kari, Annette, Elin og Hilde for godt gjennomført jobb i 2016.

5 4 Oslo, 15. mars 2017 Anne Kathrine Fossum Styreleder

6 5 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Formålet med forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal være i tråd med landbrukspolitiske mål og prioriterte innsatsområder for norsk landbruk fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene skal i første rekke gå til anvendt forskning, og gi nytteverdi for brukere av kunnskapen på kort og lang sikt. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. Det er et mål å oppnå god samordning av forskningsmidler over jordbruksavtalen, forskningsmidler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), og forskningsmidler til landbruk som Norges forskningsråd utdeler. Grunnen til samordningen er at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. 2.2 Forvaltning av midlene Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er underlagt offentlig forvaltning, men defineres som brukerfinansiering av kollektiv art. Dette betyr at midlene først og fremst skal finansiere forskning som kommer en bransje eller produksjon til gode. Styret legger til grunn at resultatene fra prosjektene skal være åpne for alle. Etter ønske fra styret for JA innvilges forskningsprosjekter for hele prosjektperioden under forutsetning av at den forventede rammen avsettes i jordbruksoppgjørene i prosjektperioden. På den måten oppnår man at pengene er i bruk, og lite står uvirksomt på konto. I økonomisk oversikt over langtidseffekt av bevilgning (under kapittel 3.6) går det fram at prosjekter som gradvis avsluttes gir det nødvendige rommet for igangsetting og fortsettelse av nye prosjekter. Samordningen med FFL, der bankbeholdningen er på % av de årlige inntektene, bidrar til at et avvik i overføringer over jordbruksavtalen eventuelt kan finansiere opp ansvar overfor igangsatte prosjekter. Det er viktig å sikre næringsrettede prosjekter som har god brukermedvirkning og - forankring. Dette vil bidra til at resultatene som kommer fra forskningen er relevant for næringen. I tillegg vil dette bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap. Det er defor et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling (FoU). 2.3 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Forskningsmidler over jordbruksavtalen forvaltes av et styre oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Styrets ansvar og oppgaver følger av retningslinjer for styrets arbeid fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Siden 2004 har styremedlemmene i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for FFL. Styrets møter samordnes med møter i styret for FFL for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene.

7 6 Tabell 1. Sammensetning av styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i 2016 Medlem Varamedlem Representerer Anne Kathrine Fossum Dag Petter Sødal Landbruks- og matdepartementet Ann Merete Furuberg / Olaf Godli Olaf Godli / Elin Bergerud Norsk Bonde- og Småbrukarlag Arnstein Røyneberg Per Harald Agerup Norges Bondelag Observatør Siri Anzjøn Norges forskningsråd I desember 2016 fratrådte Ann Merete Furuberg sitt styreverv, og ble erstattet av Olaf Godli. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen Fra venstre Olaf Godli (vara), styreleder Anne Kathrine Fossum og Arnstein Røyneberg Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for styret for FFL. Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon, Seksjon forskning, velferds- og pristilskudd. Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det innebærer å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, ha god oversikt over økonomien, og formidle informasjon om FoU finansiert av de to styrene. I 2016 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad, rådgiver Annette Hovdal og seniorrådgiver Elin Brekke (fra desember 2016). Ansvarlige i Landbruksdirektoratet har vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell.

8 7 Sekretariatet for FFL og JA i november 2016, fra venstre Elin Brekke, Kari Kolstad, Annette Hovdal og Hilde Haug Simonhjell (leder for Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd) 2.5. Disponering av midlene Åpen utlysning Forskningsprosjekter Forskningsmidler fra JA og FFL er primært rettet mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor virkemidlene Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Dette er to ulike prosjekttyper hos Forskningsrådet. KPN-prosjekter forutsetter som hovedregel at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene kontantfinansieres av næringslivet. IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av prosjektansvarlig (næring) og samarbeidspartnere. Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både i planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper. Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter Det disponeres også midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene Tildeling uten åpen utlysning Miljøprogram i Forskningsrådet JA har siden 2008 bidratt med midler inn i Norges forskningsråds miljøprogram som i perioden har navnet MILJØFORSK. Det rapporteres årlig til styret om aktiviteten i programmet. For mer informasjon om enkeltsøknader vises det til programmets hjemmeside.

9 8 Graminor AS Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen har siden 2006 gitt en rammebevilgning til forskning på planteforedling i Graminor. Styret mener at planteforedlingsforskning er viktig for landbruket og ønsker å støtte opp om grunnleggende kunnskap om norsk plantemateriale. Styret forutsetter at Graminor går inn i forskningen sin med en tilsvarende sum per år som den summen JA-styret vedtar. Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2010 inngikk styret for JA et samarbeid med Stiftelsen Svensk Hästforskning om utlysning av midler til hesteforskning. Gjennom dette programmet ønsker hestenæringen i begge land å oppnå økt kunnskap og bidra til nyskaping som bedrer hestevelferden og kvaliteten på selve hesteholdet. Fra norsk side har Norsk Rikstoto, Forskningsrådet ved BIONÆR, og styret for JA bidratt med 2 mill. kroner hvert år. Nåværende avtale gjelder for perioden Norsk Hestesenter koordinerer den norske deltakelsen i samarbeidet gjennom Hestenæringens forskningsutvalg. 2.6 Om søknadsprosedyren Søknadsprosessen for IPN- og KPN-prosjekter er felles for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen, og består av fire steg: Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til tema og problemstillinger de mener bør prioriteres i forskning innen midten av februar. Styrene deltar også på møteplasser for å ta i motmuntlige innspill. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysning av forskningsmidler blir offentliggjort i slutten av mars. Utlysningen blir publisert både på Landbruksdirektoratets og Forskningsrådets hjemmesider. Steg 3 Skissevurdering Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en gitt frist. Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning, og gjør en helhetlig vurdering. Søkere med godkjente skisser blir anbefalt å skrive full prosjektsøknad innen en frist i september/oktober. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene sendes inn gjennom Forskningsrådet sine systemer, og blir deretter vurdert av fageksperter administrert av Forskningsrådet. Den forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlag for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet av styrene i desember og januar. Styrene legger vekt på søknadenes relevans, næringsforankring og nytteverdi, i

10 9 tillegg til forskningsfaglig kvalitet, og en helhetlig vurdering av søknadene. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging mht. framdrift, rapportering og utbetaling. Styret ønsker å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene 2.7 Samarbeid med Norges forskningsråd Det er ønskelig med god samordning av forskningsmidler på landbruks- og matområdet slik at landbruks- og matmeldingen av sitt kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene for JA og FFL samarbeider nært med Forskningsrådet om den årlige utlysningen av midler. Samordningen gir også en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med Forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program hos Norges Forskningsråd. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med JA og FFL. Mye av samarbeidet er knyttet opp mot dette programmet.

11 10 Del III. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det er gjennomført seks møter i styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i Disse har vært felles med styremøtene for styret for FFL. Totalt har disse to styrene behandlet 44 saker i Viktige saker for forskningsstyrene i 2016 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette. Dette inkluderer dialog med og innspill fra næring og forskningsmiljøer. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Økonomien er stabil, og forbruket kontrollert og i henhold til styrets vedtatte langtidsstrategi. I 2015 ble et nytt fellesnavn og logo tatt i bruk for de to styrene. Navnet «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» erstattet FFL/JA. FFL og JA brukes fortsatt for å referere til de to ulike styrene og de ulike ansvarsområdene. «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» brukes når det lyses ut felles forskningsmidler og i ekstern kommunikasjon knyttet til dette. Tabell 2. Styremøter for JA i 2016 Møtedato 22.januar De viktigste sakene Innvilgning av IPN-søknader 9. mars Årsmelding, forskningsprioriteringer for 2017 (utlysningstekst) og møte med styret for BIONÆR. 24. mai Prioritering av søknadsskisser for KPN-prosjekter. Innvilgning av søknader til utrednings- og forprosjekter. 25. august Godkjenning av nye habilitetsrutiner, prioritering av søknadsskisser for IPN-prosjekter, planlegging strategiarbeid og økonomisk status for JA. 28. oktober Budsjett for JA i 2017, svar fra forskningsstyrene på høring om åpen tilgang til norsk forskning. 8. desember Behandling og innvilgning av søknader til KPN-prosjekter samt utredninger og forprosjekter. * *IPN-søknader innkommet i 2016 ble behandlet i januar 2017 som følge av endrede rutiner i Norges forskningsråd i I tillegg til de ordinære styremøtene hadde JA-styret sammen med FFL-styret en strategisamling 22. og 23. november. På strategisamlingen ble det jobbet med mål for JA og mål for FFL, samt mål for brukermedvirkning. Strategiprosessen vil fortsette i 2017.

12 Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Årets kontaktmøter mellom styrene for FFL og JA og Landbruks- og matdepartementet (LMD) ble avholdt 24. mai og 8. desember. Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, status for Nofimas strategiske programmer, og FFL/JA- styrets strategiarbeid. LMD informerte om stortingsmeldinger og strategier som kom ut høsten Dette var bioøkonomistrategien, melding om skog- og trenæring, melding om pelsdyrnæringen og jordbruksmeldingen Eksternt samarbeid Norges forskningsråd Det ble avholdt kontaktmøte med Norges forskningsråd. Forhold rundt samarbeidsrutiner og rutiner rundt utlysning har vært viktige saker i dialogen i løpet av året. Dialogen er brukt for å løse konkrete oppgaver rundt utlysning og samordning av søknadsprosessene. I 2016, som flere år tidligere, hadde styrene for FFL og JA og BIONÆR en felles utlysning av midler til Innovasjonsprosjekter. Utlysning, søknadsfrist og prosess for søknadsbehandling var felles, mens skisseprosessen var ulik: FFL og JA krevde obligatoriske skisser til fristen 15. august, mens BIONÆR ikke krevde skisse. Forskningsrådet gir tilbakemelding på (frivillig) skisse som et tilbud til søkerne for økt kvalitet på de fullstendige søknadene. Det ble som tidligere gjort en felles helhetlig vurdering rundt innvilgning av Innovasjonsprosjektene. JA støtter Forskningsrådets miljøprogram MILJØFORSK med 2 mill. kroner per år over tre år i perioden Tilsvarende støtte gis fra FFL. Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag satt i rådgivende panel i forbindelse med relevansvurdering av søknadene høsten 2016, og informerte om dette arbeidet på styremøtet 8. desember. 3.4 Søknadsprosedyre Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon til å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer for 2017 ble sendt til næringen og forskningsmiljøer innen mat og landbruk i starten av januar Invitasjonene ble også lagt ut på Landbruksdirektoratets nettsider. Det kom inn totalt et titalls skriftlige innspill hvorav 12 innspill representerte næringen og brukere av forskningen, mens seks representerte forskningsinstitusjoner. For å få gode innspill til relevante forskningstema for utlysningen for 2017, ble det også holdt innspillseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. FFL var tilstede i følgende fora for å fange opp innspill: Hurtigruteseminaret, november 2015 NMBU, desember NTP-Food for life (den nasjonale teknologiplattformen innen mat). Møte med deltagende bedrifter, 19. januar 2016 Grønn forskning Midt-Norge, 29.januar 2016 Fylkesmannen i Nordland, 3. februar 2016

13 Prioriteringer Mottatte innspill og målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, Prop. 133 S ( ), Jordbruksavtale og Prop. 1 S ( ) var grunnlaget for hovedprioriteringer for utlysningen av forskningsmidler i Utlysningsteksten var som følger: Årets utlysning Norsk landbruk og matindustri skal bidra til at en voksende befolkning får trygg og sunn mat, basert på norske ressurser. Reduserte klimagassutslipp og en mer miljøvennlig drift er et mål, samtidig som endret klima vil by på utfordringer men også et potensial for økt produksjon. Det krever optimal dyrkingsteknikk og agronomi og friske og robuste husdyr og plantesorter. Innovasjon, produktutvikling og kvalitet i alle ledd i verdikjeden er vesentlig for økt konkurransekraft og en forbrukertilpasset matproduksjon. Bioøkonomien og det grønne skiftet skal danne grunnlaget for ny verdiskaping innen sektoren. Deler av denne verdiskapingen ligger i samhandling med blå sektor. Hovedprioritering vil være forskning innen: Økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet Klimavennlig og klimatilpasset produksjon Teknologi og verdiskaping i jordbruk og matindustri Mattrygghet, helse og samfunn Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Det er i Prop. 133 S ( ) lagt følgende føringer for bruk av forskningsmidler over jordbruksavtalen 2016: «Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Partene er enige om at midlene i større grad prioriteres til å styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til bedre karbonbalanse og redusert klimabelastning, eksempelvis bedre kunnskap om reduserte utslipp av klimagasser fra matproduksjon og jord som lagringsmedium for karbon. Forskning som fremmer mattrygghet, god dyrehelse og god dyrevelferd, er også et prioritert område. Ny kunnskap på disse områdene er viktig for å ivareta bærekraftig jordbruksdrift, mattrygghet, sikre kostnadseffektiv produksjon og for å imøtekomme forbrukerens krav til norsk matproduksjon. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd. Avsetningen til forskning i 2016 videreføres med 53 mill. kroner.»

14 13 Det ble også laget utlysningstekst for midler til utredninger og forprosjekter: Prioriterte områder for 2016/2017 Det ønskelig med utredninger som belyser hvilke muligheter som finnes og utfordringer som må løses for å oppnå verdiskaping og økt konkurransekraft innen jordbruk og matindustri. Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. For FFL og JA vil det være aktuelt å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon, rapporten Grønn vekst og rapporten Landbruk og klimaendringer. Avtalestyret er gitt i oppdrag for 2017 å disponere forskningsmidler over jordbruksavtalen innenfor følgende overordnede føring, jf. Prop. 133 S ( ) om Jordbruksoppgjøret 2016 m.m. "Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Midlene skal særlig bidra til økt produksjon av mat, til at maten er trygg og til å bedre bondens økonomi. Hensynet til miljø og klima skal gjennomgående ivaretas ved avtalestyrets disponering av midlene. For 2017 skal kunnskapsutvikling i tråd med behov som fremgår av rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra januar 2016 prioriteres, særskilt forskning rettet mot opptak og utslipp av klimagasser. Videre skal forskning som øker verdiskapingen i produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedre agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Andre områder det er aktuelt å vektlegge er utredninger som bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget innen andre landbruksbaserte næringer for eksempel knyttet til lønnsomhet og sysselsetting for disse næringene, samt studier av produksjonsutfordringer innen økologisk landbruk. Partene er enige om at avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i Inntil 3 mill. kroner kan nyttes til utredninger." Utlysningen Det ble lyst ut midler til KPN-prosjekter, IPN-prosjekter og midler til utredninger og forprosjekter. Utlysningsteksten ble publisert på Landbruksdirektoratets hjemmeside i mars. KPN-utlysningen ble i tillegg lagt ut på Forskningsrådets hjemmeside under «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» (MATFONDAVTALE). Skissefrist for KPNprosjekter var 3. mai. Søknadsfristen var 7. september. IPN-utlysningen var felles med BIONÆR, og ble i tillegg til å bli publisert på Landbruksdirektorates hjemmeside i mars også lagt ut på BIONÆR sin hjemmeside i april. For IPN var skissefristen 15. august og søknadsfristen 12. oktober. Søknadsfristene for å søke midler til forprosjekter eller utredninger var 1. mai og 1. november. For KPN ble det avsatt ca. 23 mill. kroner totalt fra JA og FFL, mens det ble avsatt ca. 11 mill. kroner til IPN-prosjekter Om skissene Det ble mottatt 63 skisser totalt, hvorav 43 KPN-skisser og 20 IPN-skisser. Av disse ble 32 av KPN-prosjektene og 18 av IPN-prosjektene invitert til å skive full søknad. KPN-skissene ble gjennomgått og vurdert på styremøtet 25. mai 2016, og IPN-skissene ble vurdert på styremøtet 25. august 2016.

15 Innvilgning KPN og IPN: Det kom inn 30 KPN-søknader og 17 IPN-søknader innen fristene 7. september og 12. oktober. Det ble innvilget 17 KPN-prosjekter, og 8 IPN-prosjekter. Det ble innvilget for 37,8 mill. kroner samlet til IPN- og KPN-prosjekter for 2017 fra FFL og JA. Dette innebærer at 141,7 mill. kroner er bundet opp i hele prosjektperioden som går fram til og med I tillegg innvilget Forskningsrådets BIONÆR-program fire av de søkte 17 IPNprosjektene etter felles utlysning og hvor det var obligatorisk skisse. Det utgjorde 8,048 mill. kroner for 2017 og 29,311 mill. kroner totalt. Utredninger og forprosjekter: Det kom inn totalt 27 søknader om midler til utredninger og forprosjekter, hvorav 17 ble innvilget av FFL/JA i Av disse finansieres seks av JA med totalt 3,3 mill. kroner for hele prosjektperioden, de fleste med oppstart i Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående prosjekter vedtatt per Informasjon om prosjektene som ble innvilget i 2016 er lagt ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 3.5 Bevilgninger uten åpen utlysning Forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 Styret for JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hvert år fra 2015 til og med 2017 for videreføring av programmet som nå heter MILJØFORSK Graminor AS Graminor får en ramme på 2 mill. kroner per år fra JA. Denne bevilgningen ble vedtatt videreført for perioden Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I 2014 vedtok styret å videreføre den årlige bevilgningen på 2 mill. kroner til dette samarbeidet i perioden Forskningsformidling Styrene ønsker å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratet sine hjemmesider. Utover dette legges det ut fortløpende nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og medvirkende næringsaktører og forskningsinstitusjoner.

16 15 Tabell 3. Publiserte nettnyheter i 2016 fra FFL og JA på Landbruksdirektoratets hjemmeside: Ønsker innspill til forskningsområder fra næring og FoU 90,5 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet innen jordbruk og mat Trygg mat - vårt felles ansvar Ny styreleder for FFL og JA Utlysning av KPN-prosjekter fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Utlysning av midler til IPN-prosjekter fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Bedre utnyttelse av grovfôrproduksjon for bærekraftig matproduksjon 43 søknadsskisser om forskningsmidler til kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN) Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Nye utredninger løser mange viktige Nye forskningsavgifter fra 1. juli 2016 Forskningsresultater til stor nytte for jordbruk og matindustri Bedre dyrevelferd skal øke verdi og avsetning av norsk lam og sau Kapsel skal redde lam fra planteforgiftning og sykdom Selvbetjeningsautomater skal gi smågris en morsommere hverdag og bedre helse Vil gi forbrukerne tryggere bær Ulven eller sauen det er spørsmålet God kalvehelse for bærekraftig storfehold Ønsker innspill til forskningsområder fra næring og FoU 3.7 Langtidsstrategi De fleste prosjektene som forskningsmidlene over jordbruksavtalen helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 4 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. Langtidsstrategien er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer uten at det bygges opp en betydelig bankbeholdning.

17 16 Tabell 4. Langtidseffekter for bruk av JA-midlene for perioden (alle tall I kroner) Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Landbruks- og matdepartementet fastsatt ny instruks for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen 19. desember 2014 med virkning fra 1. januar Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes i samsvar med Forvaltningsloven. Regnskap føres i samsvar med bestemmelsene i Reglement for økonomistyring i staten. F.o.m skal regnskap og årsberetning for styrets virksomhet for hvert kalenderår, signert av styret, sendes departementet innen 15. mars det påfølgende år. Samarbeid med og prosjektadministrasjon utført av Norges forskningsråd er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Del V. Vurdering av framtidsutsikter Forskningsmidlene over jordbruksavtalen framforhandles hvert år i jordbruksoppgjøret. Omfanget av midlene blir derfor årlig diskutert av avtalepartene, noe som medfører en usikkerhet fra år til år. Derfor gjøres alle innvilgninger fra denne ordningen under forutsetning av at det settes av midler i jordbruksoppgjøret. Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Innen landbruket er det mange små aktører. Forskningsmidlene over jordbruksavtalen er en kollektiv løsning på bidrag fra jordbruksnæringen inn i forskning.

18 17 Del VI. Årsregnskap 6.1 Årsregnskap Siden 2008 har forskningsmidlene over jordbruksavtalen vært plassert under Landbrukets utviklingsfond, kapittel 1150 post 50. Dette medfører at ledige midler ved årets slutt kan overføres til neste år. Tidligere var midlene plassert under kapittel 1150 post i statsbudsjettet. Bevilgningen til forskningsmidler over jordbruksavtalen var i 2016 på 53 mill. kroner, se tabell 5. I 2016 ble det utbetalt 48,599 mill. kroner til løpende prosjekter, inkludert rammebevilgninger og utredninger. Medregnet ansvar fra 2015 og tidligere på 6,984 mill. kroner, samt refusjonen av administrasjonsutgifter til Norges forskningsråd, sto det ved årets slutt igjen 2,390 mill. kroner av den disponible rammen for Av hensyn til framtidig ansvar er det nødvendig at ikke hele den tildelte rammen blir bevilget, jfr. Langtidsstrategien (tabell 4) og kommentarene til denne. Tabell 5. Regnskapstall for forskningsmidler over jordbruksavtalen Alle tall i 1000 kroner Disponibel ramme 2016 Gjenstående ramme per ,977 Innvilgede midler over Jordbruksavtalen 53,000 Sum disponibel ramme 54,977 Inndratt 2016 To avsluttete prosjekter og ett ikke igangsatt 1,105 Sum inndratt 1,105 Ansvar 2016 Gjenstående ansvar per ,984 Innvilgede prosjekter t.o.m ,639 Administrasjonskostnader Norges forskningsråd 0,999 Sum ansvar 60,622 Utbetalinger 2016 Utredninger 2,792 MILJØFORSK 2,000 Øvrige prosjekter 43,806 Administrasjonskostnader Norges forskningsråd 0,999 Sum utbetalt 49,597 Gjenstående ansvar per ,973 Gjenstående/disponibel ramme per ,390 Hoveddelen av midlene utbetales samlet til Forskningsrådet en gang per år. Forskningsrådet gjør opp med de enkelte prosjektansvarlige. Utbetalingen i 2016 gjelder i stor grad bevilgninger til flerårige prosjekter. Tilskudd til prosjekter der Forskningsrådet ikke er involvert, utbetales direkte fra Landbruksdirektoratet til prosjektansvarlig etter skriftlig

19 18 anmodning. Den samlede utbetalingen for 2016 inkluderer også utbetalinger til prosjekter fra tidligere år. Dette kan blant annet komme av forsinkelser i prosjekter, eller prosjekter som har blitt avsluttet i 2015, men som først har fått utbetalt midlene i Et gjenstående ansvar ved årsskiftet må regnes som normalt med en prosjektportefølje av denne størrelse. Oslo, 15. mars 2017 Anne Kathrine Fossum Styreleder Arnstein Røyneberg Norges Bondelag Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag

20 19 Vedlegg 1: Oversikt over prosjekter pr Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Prosjektnavn Ansvarlig Prosjekt -type NFR-programmet MILJØFORSK NFR Ramme Tilskudd til planteforedlingsforskning Graminor Ramme Hesteforskning, samarbeid med Stiftelsen Hästforskning Norsk Hestesenter Ramme Towards improved boar fertility by genetic characterization and detection of traits important in sperm production and quality Norsvin IPN Reference conditions for phosphorus runoff from forested areas with arable soil properties Bioforsk KPN Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity NVH KPN Increased and sustainable production of healthy and nutritious protein crops Bioforsk KPN Hvordan begrense de mest tapsbringende infeksjonene hos storfe i NVH Norge? En studie av bovint respiratorisk syncytial virus (BRSV) og bovint coronavirus (BCoV) KPN Identification of the healthiest beef meat NMBU KPN Incorporation of cereal and yeast dietary fibres into new innovative Nofima healthy food products. KPN 0 Increased grain yield and improved grain quality through better resistance to leaf blotch diseases in wheat and barley NMBU Increased seed yield of Norwegian grown red clover (Trifolium pratense) by improved pollination by bumblebees and honeybees ('PolliClover') An energy dynamic Norwegian greenhouse industry (VeksthusDynamikk) Bioforsk NMBU KPN KPN KPN Improved competitiveness of Norwegian potatoes Bioforsk KPN Emerging antimicrobial resistance in the food chain: Epidemiology Veterinærinstituttet KPN and preventive measures against ESBL producing E. coli Plant quality adapted to a modern and sustainable Norwegian Bioforsk strawberry and apple industry KPN Sustainable production of traditional and novel cured dried meat SINTEF products - DryMeat KPN Optimal beitestrategi for melkeku Bioforsk KPN

21 20 Drainage impact on ley productivity, soil physical properties, gas emission and profitability in forage production in Western Norway. Sopp og mykotoksiner i grisenes fôr og miljø- konsekvenser for helse og velferd, grenseverdier og mulige tiltak Bioforsk KPN Veterinærinstituttet KPN Biogass fra organisk avfall og husdyrgjødsel som drivstoff NMBU KPN KornFuth Bioforsk U Integrert plantevern ved fornying av eng for økt avling og god Bioforsk økonomi i grovfôrproduksjonen (Integrated weed management to increase yield and profitability in forage production) KPN Selenbehov i norsk svineproduksjon / Selenium requirement in NVH Norwegian pig production KPN Fôring for livskraftige lam / Ewe nutrition for lamb viability and NMBU growth KPN Økt storfekjøttproduksjon fra ammekubesetninger (Optibiff) / NMBU Increased meat production from beef cattle herds KPN Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra gamle norske, NMBU utrydning truede feraser / The potential of quality milk from native endangered dairy cattle breeds - genetic and phenotypic characterization KPN Økt bærekraft i norsk kornproduksjon gjennom mekanisk Bioforsk ugrasbekjempelse av rot- og frøugras ved hjelp av autostyring med høy presisjon / Increased sustainability in Norwegian cereal production using inter-row hoeing by means of high precision auto steering KPN Mykotoksiner i kornbaserte næringsmiddelprodukter Effekt av prosessering på frie og maskerte former og tiltak for redusert human biotilgjengelighet (MycoProcess) Veterinærinstituttet KPN Kostnadseffektive nye verktøy for bekjempelse av patogenspesifikke NVH mastitter i Norden (søknaden gjelder den norske delen av prosjektet) A multidisciplinary approach to the control of pathogen-specific mastitis KPN Utvikling av den norske smaken: Barn og preferanser for norsk mat Nofima / Children and food preferences in the light of the Norwegian taste Utsprøytbar bio-nedbrytbar film mot ugras og skadegjørere i økologisk og integrert grønnsaksproduksjon utnyttelse av biprodukt fra næringsmiddelindustri / Utilisation of by-products of food industry for development of a liquid biodegradable mulch film to control weeds in row crop production Bioforsk KPN KPN

22 21 H2O Monitor Overvåking av mekanismer som styrer vannbindingsevne i kjøtt Norsk mathvete med riktig proteininnhold og god baketeknisk kvalitet (HveteKvalitet) / Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Nofima Nofima KPN KPN Effekt av råstoffets beskaffenhet på ystingsegenskaper fra kaseinkonsentrat TINE SA IPN Styring av melkas fettinnhold gjennom fôrsammensetningen Bærekraftig sykdomshåndtering av bier for å sikre pollinering og økt produksjon av honning og andre bieprodukter. Smartere bringebærproduksjon: Hvordan få til vellykket annethvertårs-bæring i Norge? Kjemikalier i matvareemballasje - Trygg emballering gjennom økt kompetanse og nye analysemetoder. Felleskjøpet Fôrutvikling IPN Norges Birøkterlag IPN Frukt- og Bærrådgiving en Mjøsen IPN Elopak IPN Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske NMBU fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse / Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization KPN Trygg mat og mindre svinn: Optimal bruk av renholdsmidler mot Nofima biofilm i matindustrien / Safe food and reduced waste: Optimal use of sanitizers against biofilm in food production premises KPN Reduksjon av N2O utslipp og CO2 -fangst i landbruk ved bruk av NMBU olivin og andre mineraler. Del II: Hovedprosjekt. / Mitigation of greenhouse gas emission from cropped soils by mafic mineral applications KPN Økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Nortura U Kompetanseløft for økt arktisk bærproduksjon NLR Helgeland U Bærekraftig intensivering av korndyrkinga gjennom teknologidrevet behovstilpasning av N og soppmidler når flere stressfaktorer opptrer Bioforsk KPN Mer effektivt kunnskapssystem for økt innovasjon i norsk jordbruk Norsk senter for bygdeforskning KPN Har kinolonresistente E.coli hos norsk kylling og kalkun betydning for resistensforekomst hos mennesker? Veterinærinstituttet KPN Bacterial flora and dynamics in Norwegian milk and dairy products: potential for spoilage and disease. NMBU KPN

23 22 Anticoccidial resistance, development og immunity and alternative control strategy in Norwegian lambs NMBU KPN ANAVAC - A combined tissue culture and reverse vaccinology approach to develop a vaccine against Anaplasma phagocytophilum in sheep NMBU KPN Bedre settepotetkvalitet gjennom økt kunnskap og metodeutvikling knyttet til problematiske skadegjørere Lønnsom dyrking av våroljevekster; en nøkkel til bedre kvalitet og økte avlinger i norsk korndyrking Bioforsk plantehelse KPN Bioforsk Øst Apelsvoll KPN Utvidet evaluering av skjeletthelse hos gris ved hjelp av computer tomografi (CT) NMBU KPN Sikker frøforsyning av klimatilpassa norske kvitkløversorter. Safe seed supply of "Litago" and future Norwegian cultivars of white clover (Trifolium repens L.) Bioforsk Øst Landvik KPN New approaches for management and breeding of dairy cows in automatic milking systems NMBU KPN Heilgrøde av bygg og kveite som fôr til mjølkekyr Bioforsk KPN Bruk av fjernmåling for økt presisjon i engdyrking Bioforsk Nord Holt KPN Reduksjon av fett og salt i norske næringsmidler Nortura SA IPN Genomic selection of purebred animals for commercial crossbred performance Norsvin SA IPN Smartfrys - Tilnærmet "fersk" kvalitet på kjøtt med ny TOMA MAT fryseteknologi AS IPN Bekjempelse av matbårne virus BAMA gruppen AS IPN Effektiv produksjon av muggfritt pinnekjøtt og spekemat Nortura SA IPN Postprandiale effekter av eksisterende og nye innovative meieriprodukter TINE SA IPN Koksidiostatikafri kyllingproduksjon. Veterinærinstituttet KPN Pakketeknologi for økt ferskhetspreg hos oppskåret spekemat og kjøttpålegg Nortura SA IPN Barn i landbruket - et forprosjekt Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling U Løsdrift i dag og i Når alle frem i tide? AgriAnalyse U Målrettet fôrprosessering et verktøy til økt energi- og proteinutnytting hos melkekyr (TargetPellet) NMBU KPN

24 23 Trygg Havre - Resistens mot Fusarium langsethiae i norsk havre NIBIO KPN Diagnostikk, rensing og kryopreservering av bringebær, bjørnebær og sjalottløk. NIBIO KPN Fruktbare NRF-kyr NMBU KPN Fornying av langvarig eng sett i produksjons-, klima- og kostnadsperspektiv NIBIO KPN Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon NIBIO KPN Økt forbruk av norske kålvekster basert på kunnskap om sensoriske egenskaper og innhold av helserelaterte plantestoffer Nofima KPN The use of whole-genome sequence data for precision breeding NMBU KPN Bærekraftig storfeproduksjon på beite og utmark NMBU KPN Kinolonresistens tross lite antibiotikaforbruk - mekanismer og aktuelle kontrolltiltak Veterinærinstituttet KPN Genomic selection for improving yield and forage quality in timothy (Phleum pratense L.) NMBU KPN Fossilfri matproduksjon og økt avling ved bruk av dynamisk termisk energilagring i veksthus GETHER AS IPN Kostandseffektiv implementering av ny avlsteknologi og optimal ITarkitektur GENO IPN Vitamin K2 i meieriprodukter TINE SA IPN Økt sortiment, kvalitet og verdi av fryste norske grønnsaker FINDUS IPN Optimalisert strategi for bruk av plantevernmidler i norsk bærproduksjon NLR Agder IPN Presisjonsstyring av vatn- og næringstilførsel i epleproduksjonen for auka lønsemd Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker. Utvikling av beregningsmodell for klimagasser i norsk landbruk Samfunnsøkonomisk verdsetting av nytteverdi i matproduksjon Rogaland fruktdyrkarlag IPN Toten kålpakkeri as IPN Norges Bondelag U Menon Economics U Analyse Økonomisk variasjon i norsk landbruk NIBIO U Alternativer til ugrasmidlet glyfosat i norsk jordbruk - kartlegging av kunnskapsstatus NIBIO U Forprosjekt for et fossilfritt landbruk- grunnlag for utvelgelse av piloter Institutt for energiteknikk U

25 24 Kartlegging av kunnskap om muligheter for bruk av ozonholdig vann som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær NORSØK U Mengde- og prisindekser for jordbruket NIBIO U Digital dermatitt hos kyr - en smittsom klauvsjukdom som truer dyrevelferden NMBU KPN Effektive nye tiltak mot hønsehirse i korn, potet og grønnsaker basert på kunnskap om biologiske egenskaper til ugraset Arealfragmenteringen i jordbruket: årsaker, konsekvenser og tiltak Beiteressurser, lokalsamfunn og rovdyr NIBIO KPN Norsk senter for bygdeforskning KPN Norsk senter for bygdeforskning KPN God helse og velferd for kalvar inn i ein bærekraftig norsk Veterinærinstituttet KPN storfeproduksjon («QualityCalf») Genetic improvement of feed utilization in cattle and pigs NMBU KPN GRISEFINE LUNGER en målrettet og samlet innsats for bekjempelse av luftveissykdom hos gris i Norge. NMBU KPN Påvisning og levedyktighet av parasitter i bær, frukt og grønt; utvikling og implementering av kvalitetssikringsverktøy for industrien. NMBU KPN Kan omgraving gjere grovfôrdyrking på myr meir klimavenleg? NIBIO KPN KALKULATOR: Kalkunvelferdsindikatorer for bedre dyrevelferd, dyrehelse og økt bærekraftig verdiskapning i norsk kalkunproduksjon NMBU KPN Mikrobiome i juret hos melkekyr: betydning for melkekvalitet, dyrehelse og påvirkning av bruk av antibiotika i behandling av mastitt NMBU KPN Reliable and efficient high throughput phenotyping to accelerate genetic gains in Norwegian plant breeding (virtual phenomics; vpheno) NMBU KPN Bærekraftig og effektiv husdyrproduksjon med fokus på dyrehelse og velferd fra gård til forbruker Høgskolen i Hedmark KPN Genetisk basert forbedring av fettsyresammensetning i storfekjøtt NMBU KPN Positive emosjoner og miljøberikelse for avvente smågris NMBU KPN Kontroll av frittlevende planteparasittære nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn ved hjelp av nematodeflekk dynamikk i Norge NIBIO KPN

26 25 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: E-POST: