Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

Transkript

1 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Årsrapport og regnskap for 2015 RAPPORT NR. 7 /

2 Rapport: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Avdeling: Avdeling for landbruksproduksjon (ALP) Seksjon for forskning, velferds- og pristilskudd Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Kari Kolstad Rapport-nr.: 7/2016

3 Innholdsfortegnelse 1. Leders beretning Introduksjon til virksomheten og hovedtall Formål Forvaltning av midlene Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Disponering av midlene Åpen utlysning Tildeling uten åpen utlysning Om søknadsprosedyren Samarbeid Norges Forskningsråd Årets aktiviteter og resultater Styremøter Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Eksternt samarbeid i Norges Forskningsråd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Om søknadsprosedyren Innspill til forskningsprioriteringer Prioriteringer Utlysningen Om skissene Innvilgning Bevilgninger uten åpen utlysning Langsiktige strategiske programmer ved Nofima AS Forskningsprogrammet MILJØFORSK Forskningsformidling og profilering Langtidsstrategi Styring og kontroll i virksomheten Vurdering av framtidsutsikter Årsregnskap Ledelseskommentar årsregnskapet

4 6.1.1 Formål Bekreftelse Vurdering av vesentlige forhold Prinsippnote til årsregnskapet Fondsregnskap med noter

5 1. Leders beretning Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) er samordnet med styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Disse to styrene har i 2015 vært opptatt av at utfordringene i landbruks- og matnæringen blir møtt med relevante forskningsprosjekter. Bestillinger i jordbruksavtalen (Prop. 106 S og Prop. 127 S) har blitt fulgt opp. Styrene har prioritert forskning for økt matproduksjon over hele landet basert på norske ressurser, mattrygghet og forskning som fremmer konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien. Det grønne skiftet har også ligget til grunn for bruk av forskningsmidlene. Følgende temaer var hovedprioritet i utlysningen av forskningsmidler i 2015: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser over hele landet Teknologi i jordbruk og matindustri Mattrygghet, helse og samfunn Det ble totalt søkt om 242 mill. kroner. På styremøtet i desember 2015 vedtok styrene for FFL og JA å innvilge 71,01 millioner kroner til 11 Kompetanseprosjekt med næringsmedvirkning. Det ble innvilget 38,38 millioner kroner til 7 Innovasjonsprosjekter for næringslivet. Som en del av den felles utlysningen med BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd, innvilget Norges forskingsråd 8 av de aktuelle IPN-prosjektene for tilsammen 52,15 millioner kroner. Det ble også innvilget 2,51 millioner kroner til 8 utrednings- og forprosjekter. Nye teknologiske løsninger ble etterspurt i årets utlysning, og dette inngår i flere prosjekter både rettet mot husdyr og planteproduksjon. Forskning på antibiotikaresistens står også sentralt. Grovfôr er viktig for norsk matproduksjon. Prosjekter med mål om bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr, samt økt utbytte og større kostnadseffektivitet i grovfôrproduksjonen ble innvilget. Det skal også forskes på målrettet forprossesering for bedre utnytting av norske forråvarer. Avansert avlsarbeid gir et nødvendig grunnlag for konkurransekraft, og Norge har et konkurransefortrinn gjennom sitt avlsarbeid innen husdyr og planter. Det er innvilget penger til å utvikle og implementere genomisk seleksjon i full skala for norsk rødt fe for å opprettholde helse, fruktbarhet og produksjon. Målrettet foredling av timotei skal bedre kvalitet og mengde av grovforet. Basert på det store arbeidet som ble gjort innen sekvensering av hvetegenomet, der Norge hadde en viktig rolle, skal det jobbes videre med hveteforedling med hovedfokus på aksgroing. Det skal også forsker på resistens mot fusarium i havre. Dette er viktig for norsk kornproduksjon. Mange prosjekter vektla klima i stor grad, og tilpasning av plantematerialet til det norske klimaet og klimaendringene er stadig viktigere. Forskning innen frukt og grønt vil styrke den nasjonale produksjonen, på et område der vi er langt unna å dekke markedsbehovet. Det er innvilget prosjekter innen effektive energiløsninger i veksthus, bruk av UVB-lys i veksthus og plasttuneller, optimal bruk av plantevernmidler i norsk bærproduksjon, presisjonsstyring av 3

6 vann- og næringstilførsel i epleproduksjonen, og redusert svinn og bedre kvalitet ved lagring av rotgrønnsaker. Et stort prosjekt skal igangsettes for å øke kunnskapen om sensorisk og næringsrelatert kvalitet i kålvekster. Viktige utfordringer skal løses innen kjøttbransjen knyttet til effektivitet, kvalitet og trygg mat. Stikkord her er on-line måling med NIR for å sikre redusert svinn og sikre trygge produkter av høy kvalitet, utvikling av slaktestasjoner som erstatning for slaktelinjen, software for risikovurdering av listeria, og sortering og genetiske markører mht. rånelukt og forhold rundt immunologisk kastrering. Sunnhet og kvalitet knyttet til meieriprodukter er også viktig for norsk husdyrproduksjon. Hovedmålet i et nylig innvilget prosjekt er å kunne produsere melkebaserte produkter med stabilt forhøyet innhold av vitamin K2 basert på produksjon av K2 i melkesyrebakterier. Av utredninger kan spesielt nevnes at det ble gjennomført en analyse av Ratsøutvalgets produktivitetsberegninger for landbruket, som ga nyttig kunnskap om tallgrunnlaget og derved kvaliteten av beregningene. Det ble videre gjennomført en utredning innen jordbrukets verdiskapingspotensial knyttet til bioøkonomi som skulle danne et grunnlag for regjeringens strategi innen bioøkonomi. Det er også igangsatt sammenlignende studier innen landbruket. Næringsdeltagelsen har vært god i de fleste prosjektsøknader. Dette vitner om godt samarbeid mellom en næring som ønsker å satse på forskning og fagmiljøene. Et tett samarbeid med Norges forskningsråd har også i år bidratt til at bruk av forskningsmidler på landbruks- og matområdet er godt samordnet, at forskningsprosjektene blir kvalitetssikret faglig og vitenskapelig, og at administrasjonskostnadene blir holdt på et lavt nivå. Formidling av forskningsresultater er en prioritert oppgave fra styrenes side. Informasjon om resultater fra påbegynte og avsluttede prosjekter blir presentert på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Disse sidene blir også brukt aktivt til å formidle andre aktiviteter relatert til FFL og JA. Det ble utarbeidet 17 nyhetssaker i Ofte blir dette gjort i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og forskningsrådet. Ny logo har gjort forskningsmidlene fra FFL og JA mer synlig. 4

7

8 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov om forskningsavgift på landbruksprodukter av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter av 20. desember 1012 nr Alle norskproduserte landbruksprodukter og importerte, med de unntak som er spesifisert i forskriften, er avgiftsbelagte. Formålet med forskningsavgiften er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som brukes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler. Det er et mål å oppnå god samordning av forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), midler i Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og midler til forskning som tildeles av Norges forskningsråd, for at midlene samlet sett skal gi best mulig effekt. 2.2 Forvaltning av midlene Ot.prp. nr.6 ( ) Om endringer i lov av 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter legger til grunn at Nofima AS (da Matforsk) sin virksomhet skal sikres gjennom avgiftsmidlene. Vedtektene fastslår at styret for FFL har en særlig plikt til å kanalisere midler til Nofima AS. Med basis i lov, forskrift og dokumenter som regulerer bruken av fondsmidlene, er FFLs finansiering primært knyttet til en utvikling av forskningsmiljøet som betjener landbruks- og matsektoren. Midler som ikke går til Nofima, brukes til finansiering av forskningsprosjekter etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Norges forskningsråd. Se punkt om søknadsprosessen for disse midlene. Fondsmidlene er å betrakte som brukerfinansiering av kollektiv art, og skal derfor først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller næring. Resultatene skal være åpne for alle. Det er et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i arbeidet med forskning og utvikling (FoU). Dette vil bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskaping. Derfor er det viktig å sikre at alle næringsrettede prosjekter har god brukermedvirkning og -forankring. I Ot.prp. nr. 6 ( ) legges det også til grunn at de ulike sektorene i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut når avgiftsmidlene skal fordeles. 6

9 Sekretariatet fører oversikt over fordelingen av bransjeinntektene og importinntektene for å sikre dette. Figur 1. Figuren viser bransjevise inntekter fra innenlands produksjon i perioden 2002 til Satsen for forskningsavgiften på norskproduserte og importerte råvarer er 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag. På importerte halvfabrikata og ferdigvarer er satsen 0,25 prosent av tollverdien. For kjøtt, egg, melk og korn er avgiften omregnet til en øresats, jf. tabellen nedenfor. Følgende virksomheter har stått for innkreving av avgiften i 2015: Landbruksdirektoratet: Toll- og avgiftsdirektoratet: Kjøtt, egg, melk, korn, vegetabiler, honning Importerte avgiftspliktige varer Tabell 1 Satser for forskningsavgift i 2015 i øre per kg eller liter. Produkt Satser Satser / /2016 Kjøtt, inklusive fjørfekjøtt 14,0 14,0 Egg 6 6 Melk 1,82 1,85 Korn 0,90 0,93 7

10 2.3 Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Landbruks- og matdepartementet utnevner et styre som skal forvalte avgiftsmidlene. Styret består av sju personer med varamedlemmer. Styret er oppnevnt for perioden til , mens styreleder Erling Lae var oppnevnt for Tabell 2. Sammensetning av styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i Medlem Varamedlem Representerer Erling Lae (leder) Dag Petter Sødal Landbruks- og matdepartementet Ann Merete Furuberg Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag Trine Hasvang Vaag/ Ingrid Melkild Norges Bondelag Arnstein Røyneberg Lars Iver Wiig Ann Elise Hildebrandt Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Jessica Kathle Eugen Tømte Norsk Landbrukssamvirke Knut Maroni Jorunn Vormeland NHO mat og drikke Sigrid Helland Dalen Jens Strøm Virke Observatør Siri Anzjøn Norges forskningsråd I løpet av 2015 har Bondelagets representant Trine Hasvang Vaag fratrådt sitt styreverv, og ble erstattet av Arnstein Røyneberg. 8

11 Figur 2. Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter i Siri Anzjøn, Sigrid Helland, Lars Iver Wiig, Jessica Kathle, Knut Maroni, Trine Hasvang Vaag og Erling Lae (Arnstein Røyneberg innfelt). Styrets ansvar og oppgaver er regulert i forskrift for forskningsavgift på landbruksprodukter av nr. 410 og vedtekter fastsatt av Landbruks- og matdepartementet , sist endret Siden 2004 har styremedlemmene i Fondet for Forskningsmidler over jordbruksavtalen også vært styremedlemmer i styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Styrene har samordnet møtene for å sikre en helhetlig, effektiv og fleksibel forvaltning av midlene i de to ordningene. 2.4 Sekretariatet ved Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet er sekretariat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Dette ansvaret utøves sammen med sekretariatsansvaret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Oppgaven er lagt til Avdeling landbruksproduksjon, og Seksjon forskning, velferds- og pristilskudd. 9

12 Figur 3. Sekretariatet for FFL og JA i 2015, Kari Kolstad (t.v.) og Stine Margrethe Gulliksen Sekretariatet utfører oppgaver i tråd med forskningsstyrenes formål og vedtak. Det innebærer å forberede saker for styrene, administrere og følge opp prosjekter, ha god oversikt over økonomien, og formidle informasjon om FoU finansiert av de to styrene. I 2015 har sekretariatet bestått av seniorrådgiver Kari Kolstad (PhD) og seniorrådgiver Stine Margrethe Gulliksen (PhD). Ansvarlige i Landbruksdirektoratet har vært administrerende direktør Jørn Rolfsen, avdelingsdirektør Reidar Olsen og seksjonssjef Hilde Haug Simonhjell. 2.5 Disponering av midlene Åpen utlysning Forskningsprosjekter Forskningsmidler fra JA og FFL er primært rettet mot anvendte problemstillinger. Begge benytter derfor prosjekttypene Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). KPN-prosjekter forutsetter som hovedregel at minimum 20 prosent av de totale prosjektkostnadene kontantfinansieres av næringsliv eller andre brukere (KPN-andel). IPN-prosjekter forutsetter at minimum 50 prosent av de totale prosjektkostnadene finansieres av næringsliv eller andre brukere. Fondsstøtte (FFL/JA) regnes i denne sammenhengen som offentlige midler. 10

13 Brukerforankring og medvirkning må generelt være god og godt dokumentert, både i planleggings- og gjennomføringsfasen og for begge prosjekttyper Utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter Det disponeres også midler til utredninger, forprosjekter og utviklingsprosjekter. Sekretariatet i Landbruksdirektoratet ivaretar nødvendige funksjoner relatert til vurdering av innkomne søknader, tilsagnsbrev, rapportering og utbetaling av midlene Tildeling uten åpen utlysning Nofima Nofima disponerer midlene gjennom fireårige strategiske programmer som faglig evaluert og er godkjente av styret. Nofima rapporterer årlig til styret for FFL om bruken av midlene til de strategiske programmer. Miljøprogram i Forskningsrådet FFL har siden 2008 bidratt med midler inn i Norges forskningsråds miljøprogram som i perioden har navnet MILJØFORSK. På den måten kan miljøforskningen bedre koordineres. Det er også slik at miljøforskningen er mer rettet mot grunnforskning og mer tilpasset forskningsrådets virkemidler. Det rapporteres årlig til styret om aktiviteten i programmet, og det avholdes årlige kontaktmøter. For mer informasjon om enkeltsøknader vises det derfor til programmets hjemmeside Om søknadsprosedyren Søknadsprosessen for IPN- og KPN-prosjekter er felles for fondet for forskningsavgift og forskningsmidlene over jordbruksavtalen, og består av fire steg: Steg 1 Innspill til forskningsprioriteringer Forskningsinstitusjoner og landbruks- og matnæringen blir invitert til å gi skriftlige innspill til prioriterte forskningstemaer innen midten av februar. Styrene inviterer også til møteplasser for muntlige innspill. Steg 2 Utlysning Styrene vedtar forskningsprioriteringer for kommende år. Utlysningen av forskningsmidlene blir offentliggjort i slutten av mars. Utlysningen blir publisert både på Landbruksdirektoratets- og Forskningsrådets hjemmesider. 11

14 Steg 3 Skissevurdering Søkere må sende inn en prosjektskisse innen en gitt frist, oftest i starten av mai. Styrene vurderer skissene ut fra relevans og næringsmedvirkning. Søkere med godkjente skisser blir anbefalt å skrive full prosjektsøknad innen september/oktober. Steg 4 Søknadsbehandling Søknadene sendes inn gjennom forskningsrådets systemer, og blir deretter vurdert av fageksperter administrert av Norges forskningsråd. Den forskningsfaglige evalueringen danner beslutningsgrunnlag for styrenes tildeling. Søknadene blir behandlet i styrene i desember. Styrene legger vekt på søknadenes relevans, næringsforankring og nytteverdi i tillegg til forskningsfaglig kvalitet. Forskningsrådet følger opp innvilgede prosjekter administrativt, herunder kontraktsinngåelse og videre oppfølging mht. framdrift, rapportering og utbetaling. Styret ønsker å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Ett av tiltakene er å stille økte krav til prosjektlederne om formidling av resultater fra prosjektene Samarbeid med Norges forskningsråd Det er ønskelig med god samordning av forskningsmidler slik at landbruks- og matmeldingens kunnskapsbehov dekkes. Dette ivaretas gjennom at styrene for FFL og JA samarbeider nært med Norges forskningsråd om den årlige utlysningen av midler. Dette gir også en effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene innen mat- og landbrukssektoren. Samarbeidet med forskningsrådet er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) er et program i forskningsrådet. BIONÆR har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Deler av dette programmet overlapper tematisk med FFL og JA. Mye av samarbeidet er knyttet opp mot dette programmet. 3. Årets aktiviteter og resultater 3.1. Styremøter Det er gjennomført fem møter i styret for fondet for forskningsavgift på landbruksvarer i Disse har vært felles med styremøtene for styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Totalt har disse to styrene behandlet 38 saker i

15 Viktige saker for forskningsstyrene i 2015 har som tidligere år vært innvilgning av nye forskningsprosjekter og prosessen rundt dette inkludert dialog med og innspill fra næring og forskningsmiljøer. Økonomisk status, samt aktuelle sluttrapporter er gjennomgått på alle styremøtene. Budsjett og langtidsstrategier er gjennomgått i forbindelse med utlysning og innvilgning. Økonomien er stabil, og forbruket kontrollert og i henhold til styrets vedtatte langtidsstrategi. Det har vært jobbet med å videreutvikle rutinene rundt søknadsprosess og rapportering av Nofimas strategiske programmer. Representanter fra Nofima, styrene, Norges forskningsråd og sekretariatet har deltatt i dette arbeidet. FFL bidro til delfinansiering av Senter for husdyrforsøk. En bevilgning på åtte mill. kroner over fire år ble vedtatt av styret for FFL. Dette skulle brukes til strukturert datahåndtering ved senteret. Det er i 2015 tatt i bruk nytt fellesnavn og logo for de to styrene. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri erstatter FFL/JA. FFL og JA brukes fortsatt når det er det formelt korrekte. Tabell 3. Styremøter for FFL i 2015 Møtedato Viktigste saker 4. mars Årsmelding, forskningsprioriteringer for 2015, møte med styret for BIONÆR, ny fellesbetegnelse for FFL og JA, gjennomgang av Forskningsrådets kontrollrutiner 26. mai Prioritering av søknadsskisser for IPN og KPN-prosjekter. Vurdering av søknad om utredningen kjemisk kastrering av hanngris. 4. september Økonomisk status for FFL og JA, tildeling av støtte til forskning ved Senter for husdyrforsk ved NMBU, konferanse innen Mattrygghet 22. oktober Budsjett for 2015, samarbeid med FHF, Nofima rapportering 2014/ desember Behandling av søknader til KPN-prosjekter samt utredninger og forprosjekter. * *IPN-søknader innkommet i 2015 ble behandlet i januar 2016 som følge av endrede rutiner i Norges forskningsråd. 13

16 3.2 Kontaktmøte med Landbruks- og matdepartementet Kontaktmøtet mellom styrene for FFL og JA og Landbruks- og matdepartementet ble avholdt 22. oktober Viktige temaer for møtene var økonomisk status og budsjett, tematiske prioriteringer, utlysning og tildeling av midler til forskning og utredninger, status for Nofimas strategiske programmer og arbeidet med forenkling av rutiner knyttet til rapportering og søknadsprosess, og viktige prosesser i LMD knyttet til NIBIO, Bioøkonomistrategien og Stortingsmeldinger. 3.3 Eksternt samarbeid i Norges Forskningsråd Det er avholdt 2 administrative møter og flere arbeidsmøter med Norges forskningsråd i Forhold rundt samarbeidsrutiner og nye rutiner rundt utlysning har vært viktige saker i de administrative møtene. Arbeidsmøtene er brukt til å løse konkrete oppgaver rundt utlysning og samordning av søknadsprosessene. Det årlige møtet mellom styret for fondet for forskningsavgift på landbruksvarer, styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen og styret for BIONÆR ble avholdt 4.mars Møtets viktigste saker var gjensidig informasjon om arbeidsform, forskningsprioriteringer og prosesser rundt utlysninger. Samhandling rundt forskningsstrategi knyttet til bioøkonomi ble også diskutert. I 2015, som flere år tidligere, har FFL og JA og BIONÆR hatt en felles utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-prosjekter). Både utlysningsfrister og behandling av skisser var samordnet. Forskjellig fra tidligere år var at BIONÆR ikke lenger krever skisser fra de som søker IPN-prosjekter. Styrene for FFL og JA ønsker å fastholde dette kravet. Samarbeidet blir dermed noe mer utfordrende. Det ble som tidligere gjort en felles helhetlig vurdering rundt innvilgning av IPN-prosjektene. Norges forskningsråd hadde gode rammer for sin IPN-innvilgning og kunne dermed finansiere en stor andel av IPN-prosjektene i den felles utlysningen. NFRs miljøprogram Miljøforsk støttes med 2 mill. kroner per år over tre år i perioden Tilsvarende støtte gis fra JA. Representanter fra styrene og sekretariatet deltok på årlig kontaktmøte med ansvarlige for programmet. 14

17 3.3.2 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Fondet for forskningsavgift på landbruksvarer har historisk hatt ansvaret for basisbevilgningen til Matforsk, mens Fisker- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ikke har hatt en tilsvarende rolle på marin side. Ved etableringen av Nofima AS la Stortinget til grunn at både FFL og FHF skulle kanalisere en andel av sine inntekter til finansiering av langsiktige strategiske næringsrettede prosjekter ved Nofima. Fra og med 2010 har FFL lagt til grunn at FHF finansierer tilnærmet det samme beløpet til forskning i Nofima. Selskapet opplyser at det i 2015 er regnskapsført en innvilgning fra FHF på 34 mill. kroner til forskningsprosjekter. Dette omfatter kontraktsfestede prosjekter som har pågått i perioden fra til FFL bevilget i 2015 kr 67,16 mill. kroner til strategiske programmer hos Nofima og 1,92 mill. kroner til to stipendiater, til sammen 69,08 mill. kroner i rammebevilgning til Nofima. Nofima deltar også i flere prosjekter som ble innvilget etter åpen utlysning. FFL og JA ønsker å videreutvikle samarbeidet med FHF. Sekretariatet har også i 2015 tatt initiativ til en dialog med FHF. Det er et ønske om gjensidig informasjon om pågående aktiviteter. Det er også mulig å enes om viktige forskningsområder, en det er utfordrende å konkretisere samarbeidstiltak grunnet ulike arbeidsmåter i de to organisasjonene. 3.4 Om søknadsprosedyren Innspill til forskningsprioriteringer Invitasjon om å komme med skriftlige innspill til forskningsprioriteringer ble sendt til næring og fagmiljøer innen mat- og landbruk 6. januar Invitasjonene ble lagt ut på Landbruksdirektoratets nettsider. Det kom inn totalt 23 skriftlige innspill hvorav 9 representerte næring og brukere av forskningen, mens 12 representerte forskningsinstitusjoner. For å få gode innspill til relevante forskningstema for utlysningen i 2015, ble det også holdt flere innspillseminarer fordelt geografisk og gjennom verdikjeden. FFL og JA arrangerte et innspillseminar som en integrert sesjon av Bioforskkonferansen. Seminaret ble lagt opp som en åpen diskusjon mellom et panel med representanter fra næringen, og salen. Her deltok over 100 stk. Midtnorsk samarbeidsråds innspillsmøte er en god møteplass for næring og fagmiljøer i Midt-Norge. Arbeidsgrupper innen ulike produksjonsområder ga gode og gjennomarbeidede innspill til forskningsprioriteringer. Hurtigruteseminaret inkluderte idemyldring rundt forskningsprioritering som resulterte i innspill til styrene. 15

18 Dagsseminar og idemyldring om forskningsutfordringer i Nordland resulterte i en liste over prioriterte forskningsutfordringer. NTP-Food for life (den nasjonale teknologiplattformen innen mat) arrangerte møte med fokus på forskningsprioriteringer for matindustrien. Figur 4. Fra innspillseminar i forbindelse med Bioforskkonferansen Prioriteringer Mottatte innspill, jordbruksavtalen og målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken Velkommen til bords var grunnlag for hovedprioriteringer for utlysningen av forskningsmidler i Utlysningsteksten ble som følger: Årets utlysning Forskningen som finansieres fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bidra til økt bærekraftig matproduksjon og verdiskaping. I takt med det grønne skiftet, vektlegges kretsløpstankegang i verdikjeden. Prioriterte områder for 2016 er: Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser - over hele landet. Sentrale temaer vil bl.a. være bærekraftig utnyttelse av utmarksressurser, kostnadseffektiv grovforproduksjon av god kvalitet, klimatilpasset og sykdomsresistent plantemateriale, dyrehelse og velferd og konsekvenser av økte produksjonskrav, god agronomi, og effektiv og klimavennlig gjødselhåndtering. Teknologi i jordbruk og matindustri. Sentrale temaer vil bl.a. være å utvikle og ta i bruk ny teknologi knyttet til presisjonsjordbruk, maskinpark og bygningsløsninger, kvalitetsmålinger, automatiserte produksjonslinjer og smart prosessteknologi. Mattrygghet, helse og samfunn Sentrale temaer vil bl.a. være råvarekvalitet, -utnyttelse, -sikkerhet, nye råvareegenskaper, forbrukerinnsikt og kostholdsrelatert helse. 16

19 Det var også et ønske om å følge opp utfordringer belyst i aktuelle rapporter fra ekspertgruppene for henholdsvis korn og storfekjøtt, utredningen 'Kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon', samt rapporten 'Grønn vekst' Utlysningen Årets utlysninger ble lagt ut på NFRs hjemmeside under «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri», og på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Frist for å sende inn skisser til vurdering av styrene for FFL og JA ble satt til 6.mai. For KPN ble det avsatt ca mill. kroner totalt fra FFL og JA, mens det ble avsatt 5-10 mill. kroner til IPN-prosjekter. BIONÆRs ramme for IPN-prosjekter i den felles utlysningen var mill. kroner. Frister for søknader om støtte til utredninger og forprosjekter ble satt til 15. november Om skissene Det ble mottatt 74 skisser totalt, hvorav 35 KPN-skisser og 39 IPN-skisser. Av disse ble 22 KPN og 20 IPN invitert til å skive full søknad. Skisser ble gjennomgått og vurdert på styremøte 26. mai Innvilgning KPN og IPN: Det kom inn 18 søknader om kompetanseprosjekter med næringsmedvirkning (KPN-søknader) og 20 søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN-søknader) innen fristen 3. september. Det ble innvilget 11 KPN-prosjekter, og 7 IPN-prosjekter. Det ble innvilget 26,2 mill. kroner samlet til IPN- og KPN-prosjekter for 2016 fra FFL og JA. Det innebærer at 108,6 mill. kroner er bundet opp i hele prosjektperioden som går over 3-4 år. I tillegg innvilget Bionær-programmet i forskningsrådet 8 av de søkte IPN-prosjektene etter felles utlysning. Det utgjorde ca. 12,8 mill. kroner for 2015 og 52,2 mill. kroner totalt. Utredninger og forprosjekter: Det kom inn totalt 23 søknader om utredninger og forprosjekter, hvorav 9 ble innvilget fra FFL og JA i Av disse ble 6 finansieres av FFL med totalt 1,75 mill. kroner. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over alle pågående nye prosjekter vedtatt per Informasjon om disse prosjektene legges ut på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 17

20 3.5 Bevilgninger uten åpen utlysning Langsiktige strategiske programmer ved Nofima AS FFL bevilget i 2015 kr 67,163 mill. til Nofimas strategiske programmer, samt 1,919 mill. kroner til to stipendiater; til sammen kr 69,819 mill. kroner i rammebevilgning. De 10 strategiske programmene som er innvilget for perioden omhandler disse temaene: Betydning av proteinsammensetning for forutsigbar råvarekvalitet Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat Multi-blokk metoder for prediksjon og tolkning Mat for helse - Bioaktive lipider Innovasjon innen mat: Møte utfordringer, bedre metodikk, utforske nye arenaer Spektral avbildning av matkvalitet Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet Mat for helse - Kostfiber og glykemiske karbohydrater Rapport fra år to for de strategiske programmene ble behandlet og godkjent av styret på styremøte 22.oktober. Det har pågått en prosess for å vurdere rutiner knyttet til søknadsprosess og rapportering av Nofimas strategiske programmer. Dette ble startet opp høsten 2014, men hovedarbeidet ble gjort i Forskningsprogrammet MILJØFORSK FFL og JA vedtok høsten 2014 å bevilge 2 mill. kroner hvert år fra for videreføring av Miljøprogrammet i Forskningsrådet som nå har navnet MILJØFORSK. 18

21 3.6 Forskningsformidling og profilering Styrene ønsker økt innsats for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater for potensielle brukere. Det blir lagt ut informasjon om påbegynte og avsluttede prosjekter på Landbruksdirektoratet sine hjemmesider: Utover dette, legges det ut fortløpende nettnyheter om prosjekter og andre aktiviteter relatert til FFL/JA. Dette gjøres ofte i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og medvirkende næringsaktører og forskningsinstitusjoner. Disse nettnyhetene ble publisert i 2015: Tabell 4. Publiserte nettnyheter i 2015 fra FFL og JA 71 millioner kroner til kompetanseprosjekter innen jordbruk og mat Eng- og beitevekster skal snakke med droner og satellitter FFL/JA har blitt «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» Ikke en bonde å miste om ulykker og arbeidsevne i landbruket Jordbrukets bidrag til bioøkonomien Kvalitet og mattryggleik, to sider av samme sak Ny teknologi mindre potetsvinn Næring og forskningsmiljøer sammen om å løse de store utfordringene Overflod av bioressurser kan gjøre Norge til en supermakt innen bioøkonomien Spår at halvparten av norske kuer snart melkes med robot Stor variasjon i produktivitet i norsk matindustri Trygg mat vårt ansvar Vil sjodoggen til livs Ynskjer å finne svar på vanskelege spørsmål om heilgrøde Økt matproduksjon på hvilke ressurser? (Seminar) Økt matproduksjon og økt bruk av norske fôrressurser Årets utlysning fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri 3.7 Langtidsstrategi Tabell 5 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. De aller fleste prosjektene som forskningsmidlene helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om 19

22 Stortingets budsjettvedtak og inntekter gjennom forskningsavgiften. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene, er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis, og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 5 er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet og oversikt over effekt av innvilgning på kort og lang sikt. Målet er at bevilgninger gjøres innen forsvarlige rammer, samtidig som bankbeholdningen holder seg mellom 10 og 15 prosent Tabell 5. Langtidseffekt av bevilgning Langtidseffekter av bevilgningsstrategi for FFL oppdatert pr. jan 2016 (i 1000 kr) Inngående Avgiftsinntekter Tilbakebetaling 36 Sum driftsinntekter* Utgifter Strategiske programmer Nofima Ansvar igangværende aktivitet Utsatt utbetaling Totalt prosjektansvar: Utgifter IPN kommer innvilget januar Administrasjonsutgifter styret, NFR, Landbruksdirekt Ramme for nye utredninger i Ramme tilsagn flerårlige prosjekter oppstart Ramme tilsagn flerårlige prosjekter oppstart Ramme tilsagn flerårlige prosjekter oppstart Ramme tilsagn flerårlige prosjekter oppstart Ramme tilsagn flerårlige prosjekter oppstart Sum variable kostnader Balanse pr (overføres til neste år) renteinntekter Årsresultat Overført egenkapital fra året før Sum bankbeholdning (egenkapital) % %

23 4 Styring og kontroll i virksomheten Fondet følger regler og prinsipper for økonomistyring i staten. Forvaltningsloven er førende for hvordan fondet forvaltes. Landbruks- og matdepartementet godkjenner budsjett og regnskap etter at det er styrebehandlet. Gjeldende lov og forskrift er henholdsvis LOV lov om forskningsavgift i landbruket og FOR Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter. Det foreligger reviderte vedtekter gjeldende fra 1.januar 2015 (vedlegg 2). Samarbeid med Norges forskningsråd og prosjektadministrasjon utført av Norges forskningsråd for FFL er regulert gjennom en samarbeidsavtale. 5 Vurdering av framtidsutsikter Framtidens utfordringer innen jordbruk og matindustri trenger forskningsbasert kunnskap. Innen landbruket er det mange små aktører. Forskningsavgiften gir en kollektiv fellesløsning på næringsbidrag inn i forskning når aktørene er små, og ivaretar således næringsfinansieringen. Fondets inntekter avhenger av mengde norskproduserte og importerte landbruksprodukter til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler, og fôrkorn til husdyr. Så lenge befolkningen vokser, vil inntektene være relativt stabile og økende med prognosert befolkningsvekst. En prisvariasjon på nasjonale og importerte produkter samt variasjon i kronekurs vil imidlertid bidra til noe variasjon i inntektene. Dette tar vi høyde for gjennom en bankbeholdning på prosent av fondsinntektene. I tillegg er all prosjektfinansiering innvilget med forbehold om at fondsinntektene blir som forventet. 21

24 6 Årsregnskap 6.1 Ledelseskommentar årsregnskapet Formål Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 nr. 74 med senere endringer og tilhørende forskrift av 20.desember 1012 nr Det er et ordinært B2 fond under Landbruks- og matdepartementet, hvor fondets oppgave er å dele ut midler til forskningsprosjekter innen landbruks- og matsektoren i henhold til lov og forskrift og vedtekter. Fondsregnskapet er utarbeidet etter kontantprinsippet. Dette innebærer at inntektene (overføringer til fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er innbetalt. Utgifter (overføringer fra fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er utbetalt. Kapitalen i fondet er plassert på rentebærende oppgjørskonto i Norges Bank og inngår i statens konsernkonto. Regnskap og årsrapport for fondet behandles av styret i møtet Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for fondet. Regnskapene er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal Beretningen er unntatt offentlighet fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på Landbruksdirektoratets nettsider så snart dokumentet er offentlig Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R- 115 fra Finansdepartementet og krav fra Landbruks- og matdepartementet i instruks om økonomistyring. Vi bekrefter at bevilgningsrapportering og fondsregnskapet gir et dekkende bilde for fondenes virksomhet Vurdering av vesentlige forhold Budsjettet for fondet i 2015 var basert på en forsiktig inntektsprognose, og en mer offensiv utgiftsprognose. Denne graden av forsiktighet gir fondet en ønsket trygghet for å kunne ivareta forpliktelser knyttet til innvilgede prosjekter. Budsjettet følger i vedlegg 1. I 2015 er det krevd inn ca. 157 mill. kroner i forskningsavgift, og dette er ca. 8,7 mill. kroner høyere enn budsjettet slik det så ut etter justering av inntektsbudsjettet i september. Importinntektene ble på dette tidspunktet justert opp med 4 mill. kroner mens inntekter fra omsetning av fjørfekjøtt ble redusert med 2,5 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett skyldes i hovedsak at inntekt fra avgift på import ble ytterligere 1,5 mill. kroner høyere enn antatt i september, og at fjørfekjøttomsetningen hadde en mindre negativ utvikling enn forventet. Videre ble inntektene fra korn og vegetabiler godt over forventet. For disse 22

25 avgiftsgruppene ble det ikke gjort budjsettendringer i september da inntekter fra årets sesong fortsatt var uklare. De samlede utgiftene i 2015 var på 156,97 mill. kroner, og var 10,37 mill. kroner lavere enn budsjett. Hovedårsaken til avviket er utsatt prosjektutbetaling for utrednings- og forprosjekter grunnet etterskuddsvis utbetaling, og noe lavere styrekostnader enn budsjettert. Kostnader til utredninger ble også lavere grunnet sen utlysning av disse midlene slik at mindre ble brukt i De samlede administrative utgiftene for 2015 var på 5,47 mill. kroner, noe som utgjør ca. 3,5 prosent av fondets inntekter. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på 1,059 mill. kroner. Fondets egenkapital er per ,33 mill. kroner mot 43,27 mill. kroner ved sist årsskifte. Fondet har nå en egenkapital på 28,1 prosent sett i forhold til fondets inntekter. Styret mener egenkapitalandelen i fondet bør være på prosent. Det gir et ønsket handlingsrom til prosjektinnvilgning for kommende år. Fondets aktivitet i 2015 er godt innenfor de økonomiske rammene og bidrar til en trygg økonomi for fondet. 23

26

27 6.2 Prinsippnote til årsregnskapet Årsregnskap for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt og 3.6, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter endringen på bankbeholdningen i løpet av året, samt innestående beløp i banken pr Oppstillingen av resultatregnskapet viser overføringer til fondet, overføringer fra fondet og periodens resultat. Oppstillingen av balansen viser fondets eiendeler samt kapital og gjeld. Oppstillingen av fondsregnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene i punkt de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet Fondets inntekter er bundet til nærmere fastsatte formål med varighet utover ett budsjettår. Ansvar (innvilgede prosjekter som enda ikke er kommet til utbetaling) vil fremgå av tabeller gjengitt i dette dokumentet. Landbruksdirektoratet er gitt fullmakter til å innkreve avgifter, samt å utbetale fra fondet etter vedtak gjort av styret. 25

28 6.2.1 Fondsregnskap med noter Tabell 6. Resultatregnskap i perioden 1. januar desember

29 Note 1) og 2) Fondets midler er plassert på rentebærende konto innenfor Statens konsernkontoordning. Tabell 7. Fondets inntekter i 2015 Inntektskilde Kroner Renteinntekter bank Renteinntekter kunder Kjøtt Egg Fjørfekjøtt Import Vegetabiler Korn Melk Honning Sum inntekter Note 3) Sekretariatskostnader Styrekostnader Utredninger Landbruksdirektoratet er sekretariat for fondet og mottar godtgjørelse for dette. Styrekostnader var budsjettert til kroner. Innunder denne posten inngår kostnader til styremøter, styrehonorarer, arrangementer i regi av styret, slik som innspillseminarer og dialogmøter/konferanser. Disse utgiftene var på tilsammen kroner. Av disse kostnadene er kroner ført under annen post (se note 5). Styrekostnadene er lavere enn budsjettert. Det skyldes blant annet at styreleder ikke krever honorar og reisedekning for sitt arbeid. Innspillseminarene som er arrangert har kostet mindre enn antatt da de har vært koblet til eksisterende arrangementer. Styremøtene har også blitt gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Honorar til styret fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Reisegodtgjørelse til styret utbetales etter statens satser. Note 4) 27

30 Forskningsprosjekter Strategiske prosjekter Nofima Prosjektadministrasjon Her inngår forskningsprosjekter og strategiske prosjekter til Nofima, som vi betaler gjennom Forskningsrådet i henhold til kontrakt og budsjett. Forskningsrådet mottar også honorar for prosjektadministrasjonen som de utfører på vegne av fondet. Dette er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Honorarene deles mellom FFL og JA i forholdet 60/40. Note 5) Dette gjelder prosjekter som utbetales fra Landbruksdirektoratet og direkte til forskningsinstitusjoner (ikke-finansielle foretak), og ikke via Norges forskningsråd. Dette er i hovedsak kostander til utrednings- og forprosjekter med unntak av kroner utbetalt til tidligere Bioforsk til innspillseminar arrangert i tilknytning til Bioforskkonferansen. 28

31 Vedlegg 1 Fondet for Forskningsavgift RESULTATBUDSJETT 2015 (Utgifter revidert i mars 2015 og inntekter revidert i september) INNTEKTER, FORSKNINGSAVGIFT Storfekjøtt Fjørfekjøtt Melk Korn Egg Vegetabiler Honning Import Sum driftsinntekter UTGIFTER,FORSKNINGSPROSJEKTER OG ADMINISTRASJON Ansvar FFL-prosjekter/andre prosjekter Nofima; Strategiske programmer og stipendiater Utsatt utbetaling Miljø SFH Utredninger Sekretariat SLF Styrekostnader Prosjektvurdering Sum variable kostnader DRIFTSRESULTAT Renteinntekter kunder Renteinntekter bank Netto finansinntekter RESULTAT

32 Oversikt FFL-prosjekter for perioden pr TILSAGNNRNFR-nr TILSAGN KOSTSTED og ansvarlig Strategiske programmer Nofima Nofima Impact of protein composition for predictable food quality (Betydning av proteinsammensetning for forutsigbar råvarekvalitet) Food for health: Phytochemicals in berries, fruits and vegetables Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker Food safety, quality and health benefits - Controlling the microbiota (Matsikkerhet, kvalitet og helsemessige fordeler - Kontroll av bakterieflora ) Sensory strategies and consumer insight for healthy and palatable food (Sensoriske strategier og forbrukerinnsikt for sunn og velsmakende mat) Prosjekttype Tilsagn 2014 Tilsagn 2015 Tilsagn 2016 Tilsagn 2017 Tilsagn 2018 Tilsagn 2019 Tilsagn 2020 TILSAGNSUM Strategiske programmer (SP) SP SP SP SP Multi-block methods for prediction and interpretation (Multi-blokk SP metoder for prediksjon og tolkning) Food for Health - Bioactive Lipids (Mat for helse - Bioaktive lipider) 5 SP Orchestrating Food Innovation: Meeting challenges, improving methodology, exploring new arenas (Innovation innen mat: Møte utfordringer, bedre metodikk, utforske nye arenaer) 10 SP Food Quality Imaging / Spektral avbildning av matkvalitet 4 SP Innovative and Sustainable Packaging for Optimal Food SP Quality (Innovativ og bærekraftig emballasje for Optimal Matkvalitet) Food for Health - Dietary fibre and glycaemic carbohydrates (Mat for SP helse - Kostfiber og glykemisk karbohydrater) stipendiater til strategiske programmer Nofima SP nettverksprogrammet NTP Food for life Nofima SP Patogen pilot plant Engangsutbet Nofima Miljø 2015 ( Forurens) NFR Healthy cheese: Influence of milk fat components on UMB KPN Improving food safety in the domestic environment by Nofima KPN Improved potato quality by reduced skin blemish diseases Bioforsk KPN E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen Frukt- og grønnsakgrossistene s servicekontor IPN Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? (KMB) NVH KPN Technologies for reduced N2O emission from food production (KMB) UMB KPN A system approach to biocontrol in organic and integrated strawberry production (KMB) Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health (KMB) Effects of climatic conditions on wheat quality - adaption to the future (KMB) Bioforsk KPN VI KPN Nofima KPN Control of rush (Juncus spp)- an expanding weed in grassland and pasture area in Western Norway (KMB) Bioforsk KPN Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine Implications for human health, meat quality and animal health (KMB) UMB KPN Polysaccharides in barley and oats - adaptation for food and for feed (KMB) Bioforsk KPN Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry UMB (VEKSTHUS) (KMB) KPN A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian red cattle UMB KPN Identifisering og anvendelse av NSLAB i ost (BIP) TINE Norske Meierier BA IPN Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri (BIP) Lerum Fabrikker AS IPN Natural sources of antioxidants - a necessity for animal health and welfare and product quality in organic livestock production (KMB) Bioforsk KPN Skrevet ut:

33 Novel approach to identify vaccine candidates in the poultry red mite Veterinærinstituttet KPN (Dermanyssus gallinae) and molecular investigations of mite in Scandin Moderne bekjempelse av salmonella (BIP) (3) Norgesfôr AS IPN KPN Bak fjøsdøra - før dyretragediene rammer - forståelse av og tiltak mot vanskjøtsel av dyr i landbruket CORE ORGANIC Potential improvement of salutary effect of organic dairy milk by forage species and by supplementat Kartlegging av råstoffegenskaper fra småfe og optimering av produksjonsprosessen for fenalår fra Norge Optimising operation parameters for increased product quality of processed potato Improved beef quality by better utilization of pasture and optimized carcass handling Norsk senter for bygdeforskning UMB KPN Animalia KPN Nofima KPN Nofima KPN Norwegian foods optimised for an ageing population Nofima KPN Botulism in poultry: Epidemiology and improvement of diagnostic tools VI KPN Development of models in NorFor Plan to predict economical optimal feeding level in high yielding dairy crows in Scandinavia High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions Hygienic aspects of silage made on grass contaminated with iberian Slug (Arion lusitanicus) and Grey Garden Slug (Deroceras reticulatum) Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long and short-term storage Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed - modelling, reductive approaches and risk assesment with regards to the whole food chain UMB KPN Bioforsk Nord KPN Vi KPN Bioforsk Ås KPN Bioforsk Ås KPN Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway NVH KPN Increased supply of organically producted forage seed of grasses and Bioforsk KPN cloversd in Norway (økofrø) Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globoodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway Bioforsk KPN Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding Sequencing wheat chromosome 7B The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability UMB KPN UMB KPN Økt verdiskaprning i kornbransjen Nofima KPN Engangsbevilgning- synergieffekter Nofima KPN Anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima KPN esporing - bransjepilot melk og melkeprodukter TINE IPN Impact of animal stress on eating quality of beef studied by cell model systems Nofima KPN Improved methodology for prediction of consumers' food choice Nofima KPN Nofima KPN New statistical tools for integrating and exploiting complex genomic and phenotypic data sets Plant metabolomics for increased knowledge on the behaviour of phytochemicals in fruits and vegetables Nofima KPN Kjøttbransjens fremtid og muligheter Nofima Utredning Kontroll av Listeria monocytogenes ved produksjon av animalske produkter Nortura IPN Forlenget levetid for spermier in vivo og forbedret fruktbarhet ved bruk av biopolymere som konserveringsmetode SpermVital IPN Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak Karl Emil Rosnær- Otterstad gård IPN Patogeners dynamikk langs verdikjeden Animalia IPN A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness TINE IPN Towards improved boar fertility by genetic characterization and detection Norsvin of traits important in sperm production and quality IPN Genombaserte avlsverdier for helse og fruktbarhet GENO IPN Increased and sustainable production of healthy and nutrtious protein crops Bioforsk KPN Skrevet ut: