Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Siv Merethe Gederaas Belbo og Anders Leine

Transkript

1

2

3 Rapport: Avdeling: Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Avdeling for landbruksproduksjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Aage J. Ramsfjell Siv Merethe Gederaas Belbo og Anders Leine Rapport-nr.: 12/2011

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Formål for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Sammensetning av Styret for JA Styrets oppgaver og arbeidsform Disponering av midler Prioriteringer Forskningsprosjekter i samarbeid med Norges forskningsråd (NFR) Andre prosjekter Økonomisk oversikt Vedlegg 1: Prosjekter innvilget i 2010 der JA helt eller delvis finansierer prosjektene Vedlegg 2: JAs samlede prosjektportefølje pr

5 1 Formål for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. Midlene defineres som brukerfinansiering av kollektiv art og skal bidra til å øke næringens andel av forskningsfinansieringen. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes (Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag) behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Avgjørende for bruken av midlene er søknadens faglige kvalitet og relevans for avtalepartene. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. 2 Sammensetning av Styret for JA Forskningsmidlene avsatt i jordbruksavtalen forvaltes av et eget styre med Statens landbruksforvaltning (SLF) som sekretariat. Nåværende funksjonsperiode er Styret består av en representant fra hver av avtalepartene, dvs. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Norges Forskningsråd (NFR) møter som observatør. Statens representant er leder for styret. Styret har felles møter med Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). I 2010 har Styret for JA hatt følgende sammensetning: Medlem Per Harald Grue (leder) Berit Hundåla (nestleder) Ole-Anton Teigen Varamedlem Dag Petter Sødal Christian Anton Smedshaug Ann Merete Furuberg Observatør Trond Værnes, Norges forskningsråd (NFR) 2

6 Styret for forskningsmidlene over jordbruksavtalen for 2010: Fra venstre Per Harald Grue, Berit Hundåla og Ole Anton Teigen 3 Styrets oppgaver og arbeidsform Styrets ansvar og oppgaver følger av retningslinjer for styrets arbeid fastsatt av LMD med virkning fra Bruken av midler følger vedtak i forbindelse med jordbruksoppgjørene, reglene i forvaltningsloven og reglementet for økonomistyring i staten. Siden 2004 har styret for forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) vært en del av styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Vedtak om bruk av midler fra jordbruksavtalen gjøres imidlertid av representantene i styret for JA. Styrene for JA og FFL samarbeider nært med Norges forskningsråd (NFR) om utlysning av midler, søknadsbehandling og prosjektoppfølging. Det er inngått egen samarbeidsavtale mellom styrene og NFR. NFR følger opp alle forskningsprosjekter med hensyn til kontraktsinngåelse, rapportering og utbetaling. Midlene fra JA og FFL overføres samlet til NFR en gang pr. år. Dette skal bidra til å få en helhetlig og effektiv forvaltning av de samlede midlene til forskning innen landbruks- og matsektoren. Forskning er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapningen. Kunnskap fra forskning skal samtidig sikre at den økonomiske veksten skjer innenfor naturens og miljøets tålegrense.

7 Våren 2010 ble kunnskapsstatusene Biogass kunnskapsstatus og forskningsbehov (Bioforsk 2010) og En kunnskapsstatus om HMS og ulykker (Bygdeforsk 2010) ferdigstilt. Disse ble delfinansiert av styret for JA i samarbeid med NFR. Kunnskapsstatusene bidro til grunnlaget for utlysningene av forskningsmidler i Med bakgrunn i behovet for en sammenfatning av kompetansegrunnlaget for å møte landbrukets klimautfordringer, ble det utarbeidet kunnskapsstatusen Bedre agronomi (Bioforsk 2010) på oppdrag fra styret for forskningsmidler over JA og NFR. Styret tok videre initiativ til å nedsette ei Klimagruppe jordbruk som skulle gi konkrete forslag til forskningsprioriteringer for nasjonale forskningsfinansiører samt gi et grunnlag for innspill til internasjonale forskningsprogrammer til nytte for norsk (landbasert) matproduksjon. Gruppa skal avslutte sitt arbeid vinteren Styret legger stor vekt på å styrke kontakten med næringsaktører og FoU-institusjoner. Et av tiltakene er økt publisering av nyheter. Det er også startet arbeidet med en prosjektdatabase på SLFs hjemmeside som etter hvert skal inneholde en omtale av alle prosjekter styrene for FFL og JA er medfinansiør av. Videre er det utarbeidet brosjyre om forskningsmidlene og faktaark for prosjektene som bl.a. kan deles ut på stands, møter og lignende. Styret for JA har i 2010 hatt seks styremøter, hvorav ett strakk seg over to dager. Styret har behandlet 47 saker hvorav 25 ble behandlet felles med FFL. Styrene for FFL og JA arrangerte også et arbeidsseminar i februar. Målet med dette var først og fremst å få fram næringsaktørenes ønsker og behov som grunnlag for hvilke områder innenfor landbruks- og matsektoren som burde prioriteres i utlysning av forskingsmidler innen mat- og miljøområdet. 4 Disponering av midler 4.1 Prioriteringer Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) er underlagt offentlig forvaltning, men defineres som brukerfinansiering av kollektiv art. Midlene skal først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller produksjon, og styret har lagt til grunn at resultatene fra prosjektene skal være åpne for alle. I 2010 utgjorde midlene til sammen 44 millioner kroner. Av midlene vedtok styret at 2 millioner kroner skulle øremerkes til prosjekter innen planteforedlingsforskning. Jordbruksavtalen har følgende generelle føringer for bruk av midler avsatt til forskning: Forskningsmidlene over jordbruksavtalen skal bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Dette innebærer en bred tilnærming til mat- og landbrukspolitikken. Tilnærmingen vil, foruten forskning og utvikling (FoU) innen verdikjeden fra jord til bord, også omfatte landbruksrelaterte spørsmål knyttet til annen næringsutvikling, tjenesteproduksjon, økonomi, politikk, samfunn, levekår, internasjonale forhold, miljø, beitebruk, m.m. 4

8 Det er et klart mål å trekke næringsaktørene enda sterkere med i FoU-arbeidet, herunder å sikre at alle næringsrettede prosjekter har god brukermedvirkning og forankring. Dette vil også bidra til å øke næringsaktørenes interesse og forståelse for betydningen av FoU-basert kunnskap for verdiskapning. Siden 2005 har styrene for JA og FFL invitert næringsaktørene til å komme med forslag til hvilke temaer som burde prioriteres for kommende år innenfor temaene mat/miljø. Disse innspillene er viktige for styrenes årlige prioriteringer. Styrene har lagt til grunn at innspillene reflekterer næringsaktørenes behov for ny kunnskap. For 2010 ble invitasjon sendt til 19 organisasjoner. Det kom inn ti innspill. Flere av de inviterte organisasjonene hadde samarbeidet om innspillene, slik at den reelle svarprosenten var god. På grunnlag av disse innspillene og føringer i jordbruksavtalen vedtok styrene følgende hovedprioriteringer for 2010 innen området mat/miljø: a) Verdiskaping og effektiv produksjon b) Mat, helse og forbruker c) Bærekraftig utvikling og mattrygghet d) Oppfølging av FoU-prioriteringene i St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen e) Økologisk landbruk: o Utvikle kretsløpssystemer for bærekraftig næringstilgang i produksjonssystemer med og uten husdyr. o Flaskehalser i økologisk landbruk Aktørene ble også oppfordret til å gå sammen i større bransjeprosjekter for å kunne ta tak i felles, store utfordringer i bransjen. I tillegg til prioriteringene på mat/miljø-området, hadde også JA følgende prioriteringer fastsatt i jordbruksforhandlingene i 2009 som omfatter avtaleåret 2010: Oppfølging av FoU-prioriteringene i St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Kunnskap relatert til Inn på tunet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i landbruket Areal og ressursforvaltning med vekt på beitebruk Relevante prioriteringer i Landbruks- og matdepartementets nye Strategier for forskning og forskningsbasert innovasjon Siden styret for JA finansierer i 2010 prosjekter med oppstart først i 2011 må prioriteringer fastsatt under jordbruksforhandlingene i 2010 inngå i forskningsprioriteringene for styret. I St.prp. nr. 133 S ( ) Om jordbruksoppgjøret for 2010 endringer i statsbudsjettet for 2010 m.m, kapittel Forsking, er det nevnt følgende om prioriteringene for 2011: Oppfølging av prioriterte områder for forskning i St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, skal ha særlig prioritet. Disse er reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord, matsikkerhet, mattrygghet, utnyttelse av mulighetsrommet innenfor endret klima og utvikling av fornybar energi fra landbruket. Andre prioriterte områder er økologisk produksjon, HMS ( ), og økt forskningsbasert kunnskap på områder som prioriteres i rapporten Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet.

9 Fra kapittel HMS i landbruket står det i tillegg: Forskning på HMS i landbruket prioriteres innenfor rammen av jordbruksavtalens forskningsmidler. Det ble også vist til kunnskapsstatusen Klimagasser og bioenergi fra landbruket (UMB 2007), rapporten Biogass kunnskapsstatus og forskningsbehov (Bioforsk 2010) og Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus om HMS og ulykker (Bygdeforsk 2010) og kunnskapsstatusen Bedre agronomi (Bioforsk, 2010) inngikk også i vurderinga av prioriterte forskningsprosjekter. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over alle nye prosjekter vedtatt i 2010 som JA helt eller delvis finansierer. En oversikt over JAs samlede prosjektportefølje pr finnes i vedlegg 2. Hoveddelen av midlene fra JA bevilges til prosjekter etter åpen utlysning. Disse er omtalt under 4.2 nedenfor. Det kan også gis midler fra JA til prosjekter av mer utviklings- /utredningsrettet karakter, jf Forskningsprosjekter i samarbeid med Norges forskningsråd (NFR) Midlene fordeles etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med programmer i NFR. Også når midlene lyses ut i egen utlysning, nyttes NFRs esøknadssystem. Det innebærer at alle søknader følger NFRs rutiner for prosjektvurdering, herunder fagekspertvurderinger. Utlysningene kunngjøres både på NFRs og SLFs hjemmesider. I 2011 ble 92 % av midlene tildelt prosjekter som kom inn med grunnlag i fellesutlysningene med FFL og forskningsprogrammet Natur og næring inkludert Biogassutlysningen samt rammebevilgningen til Miljø Hovedvekten av tildelte prosjekter i 2010 har først oppstart i Fellesutlysning med FFL innen mat- og miljøområdet Både JAs og FFLs midler rettes primært mot anvendte problemstillinger. JA/FFL benytter derfor søknadstypene KMB (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) og BIP (brukerstyrte innovasjonsprosjekter) for 2011 utlysningen. Det nedlegges mye ressurser både i forskningsinstitusjoner, i næringslivet og i forvaltningen knyttet til utarbeiding og søknader om FoU-midler. For å unngå at det lages for mange søknader i forhold til størrelsen på de tilgjengelige midlene, gjorde styret i 2009 det obligatorisk å levere skisse for å få anledning til å sende inn fullstendig søknad seinere. Skissene skulle ikke overstige to sider og legges inn i egen mal. Behandlingen av skissene ble gjort på bakgrunn av en relevansvurdering. Invitasjon til å fremme søknad ble gitt til et større antall prosjekter enn det var midler til som skulle sikre at en hadde tilstrekkelig med gode prosjekter til konkurransen. Nedenfor er det vist hvordan prosessen bidro til å redusere antall fullstendige FoU-søknader. Til fristen kom det inn 80 skisser med et samlet finansieringsbehov for 2011 på 111 mill. kroner (400 mill. kroner over hele prosjektperioden). 6

10 35 skisser fikk anledning til å utarbeide fullstendig søknad. Finansieringsbehov for 2011 var ca. 44 mill. kroner (149 mill. kroner for hele perioden). Til fristen for fullstendig søknad kom det inn 31 søknader med et finansieringsbehov for 2011 på 37,7 mill. kroner (155,3 mill. kroner over hele perioden) 4 søknader ble innvilget med tilsagn i 2011 på 5,3 mill. kroner (42,8 mill. kroner over hele perioden). Figur 1: Figuren viser hvilke institusjoner som søkte forskningsmidler innen mat- og miljøområdet for I fellesutlysningen med FFL innen mat- og miljøområdet bidro JA-midlene med om lag 5,3 mill. kroner for prosjekter som har oppstart i På grunn av at FFL i 2010 kom i en vanskelig økonomisk situasjon som medførte at det ikke var midler til ny forskningsaktivitet med oppstart i 2011, ble det kun innvilget 4 søknader. Denne situasjonen innebærer at FFL/JA pr sitter på en verdifull portefølje av 27 prosjekter som er forskningsmessig kvalitetssikret, har med seg betydelig finansiering fra næringen og er klare til innvilging. Kvaliteten på disse søknadene er også generelt høy. I søknadene er det lagt ned mye arbeid både fra næringsaktører, forskningsinstitusjoner og forvaltning. Styret var derfor opptatt av hvordan man på best mulig måte kunne ta vare på denne verdifulle forskningsporteføljen. På det grunnlaget er ingen av søknadene avslått, men i stedet satt på ei reserveliste for eventuelt å kunne vurderes i løpet av For mer informasjon om FFL henvises det til årsmeldingen for FFL for Fellesutlysning med forskningsprogrammet Natur og næring inkludert biogassutlysningen Styret for JA hadde fellesutlysning med forskningsprogrammet Natur og næring hvor det totalt innkom 29 søknader innen de ulike hovedtemaene, med relevans for JA. Av disse fikk åtte søknader innvilget totalt 4,5 mill. kroner fra JA for 2011 og 17,2 mill. kroner over hele prosjektperioden. Med bakgrunn i rapporten Biogass, Kunnskapsstatus og forskningsbehov ble det våren 2010 laget egen utlysning for biogass fra landbruket. Føringene for utlysningen var FoU knyttet til bruk av husdyrgjødsel i kombinasjon med andre råstoff, særlig matavfall, til biogassproduksjon. Videre ble langsiktig samarbeid med avfallsbransjen ansett vesentlig for å kunne nå det ønskede politiske målet om 30 % gjødsel til biogass. Innen fristen kom det 4 søknader med relevans for jordbruket og totalt for prosjektperioden er det søkt Natur og næring og forskningsmidler fra JA om 37,7 mill. kroner. Styret for JA innvilget i ,4 mill kroner til tre forskningsprosjekter innen bioenergi for prosjektperioden Rammebevilgning til forskningsprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø 2015) Styrene for JA og FFL har gitt en rammebevilgning til forskningsprogrammet Miljø 2015 for perioden JA bidrar med 12 millioner kroner i perioden til det tematiske området

11 LAND, og 4 millioner til temaområdet FORURENS. I dette programmet deltar ikke styrene for JA og FFL i prioritering av tema eller behandlingen av enkeltsøknader. For mer informasjon om enkeltsøknader vises det derfor til programmets hjemmeside. Særskilte prioriteringer i årets jordbruksforhandlinger medfører nye forskningsprosjekter. I St.prp. nr. 133 S ( ) Om jordbruksoppgjøret 2010 endringer i statsbudsjettet for 2010 m.m, ble det gitt føringer om å prioritere forskning på HMS i landbruket. I tillegg ble det vist til utredningen En kunnskapsstatus om HMS og ulykker (Bygdeforsk 2010) som gav grunnlag for å prioritere forskningsprosjektet Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer ved årets fellesutlysning med forskningsprogrammet Natur og næring. Styret for JA har innvilget totalt 5,6 millioner kroner over fire år til prosjektet som starter opp i Bygdeforsk er prosjektleder og samarbeider med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Hovedmålet for prosjektet er å framskaffe ny kunnskap om sikkerhetskulturen, arbeidshelsen til aktørene og arbeidsulykker som igjen skal bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk. Norsk-svensk samarbeid om hesteforskning I august 2010 ble det utlyst midler til hesteforskning. Dette er et samarbeid med Stiftelsen Svensk Hästforskning (SHF). Fra norsk side bidrar Norsk Rikstoto, NFR ved Natur og næring og styret for JA med 2 millioner hver i fire år fra og med Norsk Hestesenter koordinerer den norske deltakelsen i samarbeidet gjennom Hestenæringens forskningsutvalg. Gjennom hesteforskningsprogrammet ønsker hestenæringen i begge land å oppnå økt kunnskap og bidra til nyskaping innen hestenæringen, noe som forventes å bedre hestevelferden og kvaliteten på selve hesteholdet. 4.3 Andre prosjekter I tillegg til samarbeidet om finansiering av forskningsprosjekter med NFR, kan midlene fra JA også finansiere utredningsprosjekter innen prioriterte områder. Slike prosjekter innvilges fortløpende av styret for JA. I 2010 innvilget styret midler til 10 slike prosjekter. Disse prosjektene går utenom NFRs fagsystemer og følges opp direkte fra SLF. Nedenfor følger en kort omtale av utvalgte prosjekter innvilget i Utvikling av effektive sprøytestrategier mot rognebærmøll etter bortfall av Gusathion Bioforsk fikk våren 2010 innvilget inntil kroner fra JA til prosjektet Utvikling av effektive sprøytestrategier mot rognebærmøll etter bortfall av Gusathion i Total kostnadsramme er kroner, og andre økonomiske bidragsytere er Norsk Landbruksrådgivning (NLR), flere fruktlager og dyrkersammenslutninger. I tillegg gikk Mattilsynet og Fylkesmannen i Sogn & Fjordane og Hordaland inn med midler. Prosjektet har sterk næringsmessig forankring og har som overordnet mål å skaffe dokumentasjon på effekten av tilgjengelige preparater, slik at dyrkere, både konvensjonelle og økologiske, kan få dokumenterte råd om den mest effektive sprøytestrategien. Dette vil kunne forhindre avlingstap for dyrkere og minimalisere behovet for tapstilskudd som følge av rognebærmøll. 8

12 Arbeidsinnvandring til landbruket arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering Norsk senter for bygdeforskning fikk våren 2010 innvilget inntil kroner fra JA til prosjektet Arbeidsinnvandring til landbruket arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering. Prosjektets tidsramme var anslått til 12 ukeverk fordelt på 2010 og Hensikten med prosjektet var ønsket om å følge: utviklingen videre mht omfanget av utenlandsk arbeidskraft i landbruket bøndenes holdninger og planer mht bruk av utenlandsk arbeidskraft i landbruket Å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om mulige konsekvenser for norsk landbruk ved økt arbeidsinnvandring var ønskelig. Styret for JA mente videre at det var relevant å foreta en utredning av denne problemstillingen i og med at en slik arbeidsinnvandring i økende grad setter sitt preg på landbruket og at mange bygdesamfunn ikke lenger tilbyr reservearbeidskraft for sesongarbeid og annen innleid arbeidskraft til landbruket. Utenlandsk arbeidskraft kan være en løsning på et problem for norsk landbruk, men kan også føre til utfordringer. E-sporingsprosjektet for bransjepiloten melk og melkeprodukter TINE BA og Synnøve Finden ASA fikk våren 2010 innvilget inntil kroner fra JA hvorav kroner i 2010 til E-sporingsprosjektet for bransjepiloten melk og melkeprodukter, fase to. Styret for FFL har innvilget tilsvarende sum for 2010 og Arbeidet med e-sporing er organisert som et prosjekt der LMD, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er prosjekteiere. Prosjektet er etablert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og et sekretariat. I arbeidet er det blant annet etablert fem pilotprosjekter (fisk, kjøtt, korn, frukt & grønt og meieriprodukter) og et eget prosjekt på grunndata. Målsettingen for e-sporingsprosjektet er å etablere en nasjonal elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon og sporbarhet i matkjedene innen utgangen av Pilotprosjektet på melk skal bidra til å skaffe kunnskap om hva som skal til for å få elektronisk sporbarhet gjennom verdikjeden på melk og melkeprodukter. Dette innebærer å skaffe oversikt over mulighetene for å registrere data og overføre disse fra et ledd i verdikjeden til et annet. Melkepiloten ble igangsatt i Trygg mat er ett av hovedmålene i landbruks- og matpolitikken, og viktige forbrukerhensyn omfatter kvalitet, ærlig omsetning, sporing av opphav og mangfold i markedet. Forbrukerne er opptatt av hvordan maten blir produsert, foredlet og omsatt, og temaet e-sporing er av stor betydning for både næring, myndigheter og forbrukere. Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) fikk høsten 2010 innvilget inntil kroner fra JA til prosjektet Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland. Total kostnadsramme er på kroner, hvorav kroner (80,0 %) finansieres av JA-midlene. Fylkesmannen i Rogaland deltar med kroner. Prosjektet har en tidsramme på 6 måneder og skal være ferdig i løpet av vinteren Hensikten med prosjektet er å kartlegge hvilken effekt en innskjerping av gjødselvareforskriften vil ha, og spesielt hvordan spredearealkravet vil påvirke de forskjellige husdyrproduksjonene i Rogaland. Prosjektet skal etter planen gi viktige faktabidrag knyttet til arbeidet med Regionalplan for landbruk i Rogaland. Styret mener en utredning om

13 konsekvenser av endringer i husdyrgjødselregelverket er relevant til de utfordringer norsk landbruk har i forbindelsen med å løse klimautfordringene. Det legges til grunn at resultater presenteres slik at prosjektet får overføringsverdi til resten av landet. Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland Bioforsk Plantehelse fikk våren 2010 innvilget inntil kroner fra JA for å gjennomføre prosjektet Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland i vekstsesongen Total kostnadsramme er kroner og i tillegg kom egeninnsats fra NLR og dyrkerne tilsvarende en verdi på kroner. Bakgrunnen for prosjektet var at norske grønnsaksprodusenter i dag står uten egnede ugrasmidler i mange kulturer. Mekanisk bekjempelse kan brukes mellom radene og går nå i økende grad inn i integrerte bekjempelsesstrategier i de fleste grønnsakskulturene. I en del kulturer er imidlertid mekaniske metoder problematiske og manuell ugrasbekjempelse gir i mange tilfelle for høy kostnad i forhold til prisen som kan oppnås på produktet. Målet med prosjektet var å sikre norske grønnsaksdyrkere forutsigbare produksjonsvilkår gjennom tilgang til sikre og kostnadseffektive ugrasmidler som kan brukes i integrerte bekjempelsesstrategier. I påvente av annen finansiering av denne type aktivitet, anså styret for JA det som så viktig at prosjektet ble gjennomført i 2010 med forskningsmidler. Smittsomme husdyrsykdommer i en utvidet samfunnskontekst Animalia og Landbrukets Utredningskontor AS fikk finansiert høsten 2010 prosjektet Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst med kroner fra JA. Norsk Landbrukssamvirke la i januar 2010 fram rapporten Landbrukets dyrehelsestrategi hvor hovedmålene i strategien er: ivareta konkurransefortrinnet norsk husdyrnæring har som følge av god dyrehelse sikre trygg mat og folkehelse bidra til en matproduksjon som ivaretar overordnede samfunnsbehov Prosjektet beskriver endringer i risikobildet for norsk husdyrproduksjon i et samfunn med økt internasjonalisering på flere områder: veterinærområdet er en del av EØS-avtalen (CAPH 1 ) import av husdyr og husdyrprodukter ferdsel over landegrensene i form av turisme eller forflytning av arbeidskraft Prosjektet skal bidra til å øke næringas kunnskap i skjæringspunktet mellom veterinærfaglige vurderinger og samfunnsmessig betydning. Gjeldende periode for CAPH er I denne perioden er det rom for nasjonale tiltak. Hvor stort handlingsrommet for nasjonale tiltak blir i neste strategiperiode er usikkert. Ved å gjennomføre prosjektet i 2011, har en tilstrekkelig tid til å implementere nødvendige tiltak i løpet av inneværende strategiperiode. Tryggere rakfisk med forutsigbar kvalitet Styret for JA innvilget våren 2010 et fireårig brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med til sammen kroner. Prosjekteier er Anne Hasselknippe, Øvre Vang Gård, Jevnaker. Øvrige næringsaktører i prosjektet er Arctic Charr AS, Sæterstad Gård, Noraker gård og 1 CAPH Community Animal Health Policy 10

14 Wangensten AS. Målet med prosjektet er å produsere rakfisk med trygg og forutsigbar kvalitet. Økt kunnskap om utviklingen av den mikrobielle floraen er en grunnforutsetning for å nå dette målet. Den mikrobielle utviklingen under rakfiskmodningen skal kartlegges med metoder som gir oversikt over bakteriesamfunnet og dets utvikling i produktet. I tillegg vil prosess- og kvalitetsfaktorer studeres og kobles til utvikling av bakteriesamfunnet. Det skal tas ut prøver av fisk og lake gjennom hele produksjons- og modningsprosessen, herunder gjøres sensoriske analyser. Videre skal det gjennomføres belastningsforsøk med farlige bakterier i laboratorieskala der virkning av salt og temperatur, hemmende kulturer isolert fra produktene, antimikrobielle salter og bakteriofag fra Listeria monocytogenes prøves ut. Mulig patentering av teknologi vil bli vurdert fortløpende. Styret for JA la vekt på at produksjon av rakfisk ofte er ei tilleggsnæring til gårdsbruk som ligger i næringssvake områder, og at prosjektet var viktig i forhold til å sikre kvaliteten på framtidig rakfiskproduksjon. Det ble også vurdert som positivt at næringsaktørene gikk inn med 52,5 % av prosjektkostnadene. 5 Økonomisk oversikt var det tredje året forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) var plassert under Landbrukets utviklingsfond (LUF), kapittel 1150 post Dette medfører at ledige midler ved årets slutt er mulig å overføre til neste år. Tidligere var midlene plassert under kapittel 1150 post i statsbudsjettet. Tabell 1 viser en økonomisk oversikt over JA-midlene for Bevilgningen til JA-midlene var i 2010 på 44 mill. kroner. Av dette har det blitt innvilget 41,4 mill. kroner totalt til diverse prosjekter for Medregnet et underforbruk/ansvar fra 2009 på 4,9 mill. kroner og refusjonen av administrasjonsutgifter til NFR, stod det ved årets slutt igjen 8,2 mill. kroner av bevilgningen for I 2010 var det av hensyn til framtidig ansvar nødvendig at ikke hele den tildelte rammen ble bevilget, jfr. tabell 2 og kommentarene til denne. Tabell 1: Økonomisk oversikt over forskningsmidler fra jordbruksavtalen Alle tall i 1000 kroner Bevilgning Underforbruk pr Utbetalt i 2010 løpende prosjekter Adm.refusjon NFR 675 Inndratte/tilbakeførte midler 0 Ledig ramme pr Det er utbetalt 40 mill. kroner i Hoveddelen av midlene utbetales samlet til NFR en gang per år. NFR gjør opp med de enkelte prosjektansvarlige. Utbetalingen i 2010 gjelder i stor grad bevilgninger for 2010 til flerårige prosjekter, i tillegg til andre prosjekter. Tilskudd til prosjekter der NFR ikke er involvert, utbetales direkte fra SLF til prosjektansvarlig etter skriftlig anmodning. Den samlede utbetalingen for 2010 inkluderer også enkelte utbetalinger til prosjekter for 2009 og tidligere år. Dette kan bl.a. komme av forsinkelser i prosjekter, eller prosjekter som har blitt avsluttet i 2009 men først fått utbetalt midlene i Et gjenstående ansvar ved årsskiftet må regnes som normalt med en prosjektportefølje av denne størrelse.

15 Tabell 2: Langtidseffekter av bevilgningsstrategi for forskningsmidler avsatt ved jordbruksavtalen pr (alle tall i kroner) Avsetning jordbruksavtalen 1) Ansvar igangværende aktivitet Tilskudd til planteforedlingsforskning Ledig ramme til utredninger m.m. 2) Tilsagn prosjekter Tilsagn prosjekter Tilsagn prosjekter Tilsagn prosjekter Tilsagn prosjekter Balanse innvilgning 3) Inndratte/tilbakeførte midler Prosjektvurdering Norges Forskningsråd Balanse pr ) Merknader: 1) Beløpene fra og med 2012 er økt med 1 % årlig med utgangspunkt i budsjett for ) Lagt til 3 mill kroner til utredninger m.m fra og med ) Med balanse innvilgning forstås om man innvilger større (-) eller mindre (+) beløp enn de antatt årlige disponible inntektene, dvs. bruker eller akkumulerer kapital. 4) Balanse pr viser over- eller underforbruk av tilgjengelige årlige midler. Dette overføres som ansvar eller ledig kapital til neste år. Dermed kan det innvilges et større beløp for 2011 enn bevilget ramme dette året, hvis det spares opp noe kapital i årene før. Underforbruket i 2009 og 2010 er nødvendig for å ha nok tilgjengelige midler i årene framover. I forhold til denne bevilgningsstrategien, kan 2013 bli et kritisk år. Tabell 2 viser effekten av de årlige bevilgningene over tid. De aller fleste prosjektene som forskningsmidlene helt eller delvis finansierer, er flerårige og med en gjennomsnittslengde på fire år. Midlene innvilges for hele prosjektperioden, men med nødvendige forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Den ideelle situasjonen for forvaltningen av forskningsmidlene er at man hvert år har et relativt stabilt beløp til disposisjon til nye prosjekter. Forutsatt fireårige prosjekter vil den ideelle situasjonen være at dette beløpet er i størrelsesorden ¼ av innvilgningsrammen. Det krever at ansvaret for igangværende prosjekter det påfølgende år ikke overstiger ¾ av den totale bevilgningen. Dette er utfordrende å få til i praksis og gjør det nødvendig å se omfanget av prosjekter over flere år. Tabell 2 er et hjelpemiddel for å få til størst mulig stabilitet. Som en ser av tabell 2 var det nødvendig å holde tilbake noe av rammen for 2010 for å ha tilstrekkelig midler i Langtidsstrategien legger til grunn at ubrukte midler blir overført til neste år. 12

16 Oslo, Per Harald Grue leder Christian Anton Smedshaug Ann Merete Furuberg Aage J. Ramsfjell seksjonssjef Yngve Davidsen seksjonssjef

17 Vedlegg 1: Prosjekter innvilget i 2010 som helt eller delvis er finansiert av JA. Prosj. nr Prosjekttittel Prosjektansvarlig institutt Finansiører Reduksjon av beiteskader forårsaket av migrerende gjess ved hjelp av bestandskontroll; en studie i bruken av jakt for adaptiv organisering og medforvaltning (GOOSEHUNT) Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Tromsø Totalt innvilget (NFR og JA) Innvilget 2011 (1000 kr) Tilsagn 2012 (1000 kr) Tilsagn 2013 (1000 kr) Tilsagn 2014 (1000 kr) Totalt (1000 kr) herav JA Strategiar for arealforvalting og beitebruk kunnskapsgrunnlag, organisering Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar og forvalting i eit lokalt og regionalt perspektiv Totalt innvilget Fra grunnfjell og solskinn til kjøttproduksjon på fjellbeite: Variasjon i tid og Universitetet for miljø- og herav JA rom biovitenskap, Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap Merknad: Forutsetter ny søknad om felles prosjekt fra søkerne bak prosjektene og Prosjektet må få fram bedre synergier mellom sosiale, økonomiske, biologiske og agronomiske forhold. Prosent innvilget fra JA av søkn.beløp Biogass reaktorteknologi for norsk landbruk Bioforsk, Jord og miljø Totalt innvilget ,2 % 24,2 % Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer Kryometoder for rensing av planter for plantepatogener og oppbevaring av friskt plantemateriale Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR) Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring (SALMONCHANGE) herav JA Norsk senter for bygdeforskning Totalt innvilget herav JA G3 Ungplanter AS Totalt innvilget Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning herav JA Totalt innvilget herav JA Totalt innvilget herav JA ,3 % 5,5 % 20,0 % 14,6 % Andre generasjons reiseliv i distrikts-norge Vestlandsforsking Totalt innvilget ,8 % herav JA Skader og transportdød hos slaktekylling - betydning for dyrevelferd og Animalia Totalt innvilget produktkvalitet /JA 100,0 % Sjukdomsovervåkning, sjukdomskontroll og helsearbeid hos bier Norges Birøkterlag Totalt innvilget /JA 100,0 % Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard Totalt innvilget /JA 100,0 % Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard improved forage production and utilization based on local resources Totalt innvilget /JA 100,0 % SUM innvilget totalt for prosjekter der JA er medfinansiør herav JA %

18 Vedlegg 2: Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) - samlet prosjektportefølje pr Andel av Tilsagn Utbetalt Resttilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagn Tilsagnsnr. NFR-nr Prosjektnavn Ansvarlig institusjon tilskudd Ref Friskere geiter - tillegg TINE/NSG Fjellbeite og lavlandsbeite Planteforsk Videreføring av radiobjelleprosjektet i Vestmarka FMLA-OA Improvement of the NorFor feed evaluation system for cattle with special emphasis on UMB-IHA feed passage kinetics in the rumen (KMB) 26 B Festulolium with improved forage quality and winter survival for Norwegian farming (KMB) UMB-IPM B Gizzard inflammation in broiler chickens and slaughter turkeys (KMB) VI-Oslo 26 B ØK Control of docks (Rumex spp.) in organic fodder production - a true bottleneck in Bioforsk Plantehelse organic farmed branded dairy and meat products 19 B ØK Organic protein feed and edible oil from oilseed crops Bioforsk Økologisk Tingvoll gard 19 B ØK Produksjon og omsetning av økologisk solbær, rips og stikkelsbær (Ribes) Morten Utengen 19 B Konservering, karakterisering, innsamling og utnytting av genetiske ressurser (EUprogram) Bioforsk (Garanti) 33 J Folkefjøset - funksjonelle og rimelige bygningsløsninger for storfehold på norske Fylkesmannen i S-Tr familiebruk 100 J-33/ SUM pr Feral sheep in coastal heaths - developing a sustainable local industry in vulnerable Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar cultural landscapes (KMB) J-40/ Natural and farmed habitat as a basis for production of red deer in Norway (KMB) Norges Skogeierforbund J-40/ Utvikling og tilpassing av rammevilkår for arealekstensive driftsformer i vestlandsjordbruket for å ivareta eit ope kulturlandskap (BIP) Samarbeidsrådet for Landbruksorg. for Hordaland og Sogn og fjordane J-40/ Attractive host plant volatiles and genetic regulation of the olfactory response in the Bioforsk Plantehelse control of apple fruit moth, Argyresthia conjugella (Forsker) 10 J-41/ Pre- and postharvest quality optimisation of organic vegetables that can stimulate an Bioforsk Økologisk Tingvoll gard increased consumption (KMB) 10 J-41/ Market orientated production of Norwegian greenhouse tomatoes (KMB) Bioforsk Vest Særheim 10 J-41/ Farming systems for high quality food products and sustainable agriculture in Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mountainous areas (KMB) 10 J-41/ Competetive Food Processing in Norway (KMB) SINTEF Energiforskning AS 10 J-41/ New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels (KMB) Bioforsk Økologisk Tingvoll gard 5 J-41/ Optimized quality and yield of plum and apple by regulation of flowers and fruitlets (KMB) Bioforsk Vest Ullensvang ) 5 J-41/ Shape of lactation curve, with special reference to feeding strategy, health, fertility, and Norges veterinærhøgskole eco-nomic outcome in dairy production (KMB) 2) 5 J-41/ Public health aspects and the relationship between Shiga toxin-producing and Veterinærinstituttet Oslo Enteropathogenic E. coli in the ruminant food production chain (KMB) 5 J-41/ Enhanced safety of Norwegian type dry fermented sausage with focus on Matforsk AS enterohemorrhagic Escherichia coli (KMB) 5 J-41/ Reducing Campylobacter jejuni in the food chain by modifying the upper digestive tract of Matforsk AS slaughter chicken (KMB) 5 J-41/ Farrowing environment and the impact on piglet survival and sow-piglet interactions Universitetet for miljø- og (KMB) biovitenskap 5 J-41/ Safe grains: Mycotoxin prevention through resistant wheat and oats (KMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap 36 J-41/ Melk med forhøyet kvalitet som plattform for videre vekst (BIP) TINE BA 5 J-41/ Framtidens sunne og gode grønnsaker i varmretter (BIP) 1) GRO Industrier AS 5 J-41/ Improved methods for detection and strain identification of Tobacco rattle virus in Norway Strand Brænderi AS (BIP) 5 J-41/ Økologisk søtkirsebærdyrking under tunneldekke (BIP) Gartnerhallen 5 J-41/ Miljøeffekter av småskala vannkraft - dekning egenandel NORSKOG J-42/ NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Land NFR 100 B-18/ NFR-programmet Miljø 2015 (ramme) - Forurens NFR 50 B-18/ Praktisering av WTO-regelverket: Fredsklausulen, tvisteløsning og safeguardbestemmelser NILF 100 J-38/ Biogas residue - a safety risk in organic farming? (KMB) Bioforsk Økologisk Tingvoll gard 14 B-40/ Improved control of Colletotrichum acutatum in strawberry and sweet cherry (KMB) Bioforsk Plantehelse 14 B-40/ Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green Bioforsk Økologisk Tingvoll gard manure management (KMB) 14 B-40/ Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian Bioforsk Plantehelse potato production (KMB) 14 B-40/ Økologiske eplesorter for Norge (BIP) 1) Økofrukt DA 8 B-40/ Helsearbeid på bier Norges Birøkterlag 50 B-40/ Animal welfare and energy production and account when utilizing locally produced wood Bioforsk Nord, Holt chips and peat in circuit-based animal production 20 J-41/ Implementing environmental policy -analysing the governance of integrated use and Norsk senter for bygdeforskning protection politics 20 J-41/ Nature-based farm tourism, the importance of hosting in the experience economy Norsk senter for bygdeforskning 15 J-41/

19 Sustainable tourism development in mountain park areas Transport-økonomisk institutt (TØI) J-41/ Tilskudd til planteforedlingsforskning Graminor Halm som biobrensel - tilgjenglige mengder, produksjon- og bruksutfordringer i områder med kort og fuktig innhøstingsperiode (BIP) Energigården AS 25 B-14/ Biogass som del av landbrukets verdikjede (BIP) 1) Norges Bondelag 30 B-14/ Making words into deed: Analyzing supply chains Norsk senter for bygdeforskning for bioenergy and factors for development in different regions (KMB) 21 B-14/ E-sporingsprosjektets pilotprosjekt innen frukt- og grøntbransjen Frukt- og grønnsakgrossistenes servicekontor 50 B-24/ Regulering av toppskudd og trekvalitet i juletrær (BIP) Norsk Pyntegrønt Forsøksring J-42/ Land use changes in urban pressure areas - threats to food production and landscape Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar qualities (Forsker) 40 J-42/ Back to the future? Policy responses to increasing food prices and climate change in the Norsk senter for bygdeforskning new millennium (Forsker) 42 J-42/ From ten to one - multi property cooperation for personal forest owners in the coastal Norsk senter for bygdeforskning forestry (KMB) 43 J-42/ Cultural Landscapes of Tourism and Hospitality: Character, Management and Norsk institutt for skog og landskap Perceptions of the Tourism-related Cultural Landscapes (KMB) 34 J-42/ Love on the farm: A risky business? Marital settlements, cohabiting agreements and Norsk senter for bygdeforskning divorces in family farms (KMB) 50 J-42/ Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? (KMB) Norges veterinærhøgskole, Institutt for produksjonsdyrmedisin 17 B-43/ Technologies for reduced N2O emission from food production (KMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for plante- og miljøvitenskap 17 B-43/ Novel approach to identify vaccine candidates in the poultry red mite (Dermanyssus Veterinærinstituttet, Avd. for gallinae) and molecular investigations of mite (KMB) fiskehelse 17 B-43/ Integrated pest management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bioforsk Plantehelse (KMB) 17 B-43/ A system approach to biocontrol in organic and integrated strawberry production (KMB) Bioforsk, Plantehelse Plantevernet 17 B-43/ Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy Veterinærinstituttet, Avd. for systems, fulfilling high standards for animal health (KMB) dyrehelse 17 B-43/ Climate Change Vulnerability and Adaptive Capacity in the Agricultural Sector in Northern Nordlandsforskning Norway (KMB) 17 B-43/ Effects of climatic conditions on wheat quality - adaption to the future (KMB) Matforsk AS 17 B-43/ Control of rush (Juncus spp)- an expanding weed in grassland and pasture area in Bioforsk Plantehelse Western Norway (KMB) 17 B-43/ Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine. Implications for human Universitetet for miljø- og health, meat quality and animal health (KMB) biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 17 B-43/ Polysaccharides in barley and oats - adaptation for food and for feed (KMB) Bioforsk Øst, Apelsvoll 17 B-43/ Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry (VEKSTHUS) (KMB) Cultivation of Jeusalem artichoke under long day conditions - quality characterisation and health aspects (KMB) A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian Red cattle (KMB) 2) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for husdyr- og Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for plante- og miljøvitenskap 17 B-43/ Bioforsk Øst, Apelsvoll 17 B-43/ akvakulturvitenskap 17 B-43/ The climatic challenge of food products in a holistic environmental and life cycle Østfoldforskning AS perspective (KMB) 1) 17 B-43/ Identifisering og anvendelse av NSLAB i ost (BIP) TINE Norske Meierier BA 17 B-43/ Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri (BIP) Lerum Fabrikker AS 17 B-43/ Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og Thor Graff miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel (BIP) 17 B-43/ Nutrition, Health, and Changing Consumer Preferences (Forsker) NILF 17 B-43/ Natural sources of antioxidants - a necessity for animal health and welfare and product Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard quality in organic livestock production (KMB) 17 B-43/ Moderne bekjempelse av salmonella (BIP) (3) Norgesfôr AS 17 B-43/ Hesteforskning Norsk Hestesenter (via NFR) 33,33 J-35/ Statusrapport om HMS i landbruket, fase 2 Forskningsrådet 50 J-36/ Inn på tunet - økonomien sett fra kommunene NILF 82,7 J-37/ Nye eiere av landbrukseiendom - motivasjon og tilpasning Landbrukets utredningskontor 74 J-38/ Bak fjøsdøra - før dyretragediene rammer - forståelse av og tiltak mot vanskjøtsel av dyr i Norsk senter for bygdeforskning landbruket 50 J-39/ Innsektnett i kålrotproduksjon på Toten, utforskning av nye metoder og midler for gjødsling Toten Kålrotpakkeri AS og ugrasbekjempelse under nett 17 J-40/ Evaluering av utviklingsprosjektet Økobonden skal lykkes Bioforsk Økologisk 100 J-45/ Skriving av artikkel til boka Landbrukspolitikk i Grues tid Reidar Almås 100 J-46/ Listeria in small scale cheese production Nofima AS 17 B-17/

20 Nye grønnsaker - ny økologisk frøproduksjon dyrket i Norge Bioforsk Landvik 7 J-18/ Geomat - Beskyttelde betegnelser som landbrukspolitisk virkemiddel Landbrukets Utredningskontor 100 J-19/ Potential improvement of salutary effect of organic dairy milk by forage species and by Universitetet for miljø - og supplementat (tilleggsbevilgning sammen med NFR ) biovitenskap Tillegg B-20/ Kartlegging av råstoffegenskaper for småfe og optimering av produksjonsprosessen for Animalia fenalår i Norge 6 B-28/ E-sporingsprosjektets kjøttpilot Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor J-37/ Utredning av de nordiske gjødselmarkeder NILF 100 J-22/ Framtida for norsk sauehold Landbrukets Utredningskontor 70,5 J-51/ Botulism in poultry: Epidemiology and improvement of diagnostic tools Veterinærinstituttet 35 B-52/ Development of models in NorFor Plan to predict economical optimal feeding level in high Universitetet for miljø- og yielding dairy crows in Scandinavia biovitenskap 35 B-52/ High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions Bioforsk Nord 35 B-52/ Hygienic aspects of silage made on grass contaminated with iberian Slug (Arion lusitanicus) and Grey Garden Slug (Deroceras reticulatum) Veterinærinstituttet 35 B-52/ Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage Bioforsk Ås 35 B-52/ Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed - modelling, reductive approaches and risk assesment with regards to the whole food chain Bioforsk Ås 35 B-52/ Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway Norges Veterinærhøgskole 35 B-52/ Increased supply of organically producted forage seed of grasses and cloversd in Norway (økofrø) Bioforsk Øst 35 B-52/ Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globoodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway Bioforsk Plantehelse 35 B-52/ Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding Sequencing wheat chromosome 7B Universitetet for miljø- og biovitenskap 35 B-52/ The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability Universitetet for miljø- og biovitenskap 35 B-52/ Accounting for carbon and GHG emissions balancing multiple landscape farmland (Forsker) Norsk Institutt for skog og landskap 50 J-53/ Valuing Norwegian wool (KMB) Statens Institutt for forbrukerforskning 20 J-53/ Structural changes in agriculture, rural communities and cultural landscapes (Forsker) Norsk senter for bygdeforskning 41 J-53/ Challenges for succession in family farms and small family firms in rural areas (KMB) Nordlandsforskning 20 J-53/ Mental Health Promotion by Recovery-Oriented Green Care Services (KMB) Høgskolen i Hedmark 18 J-53/ Cost effective, environmentally- and health-friendly production of poinsettia with improved ornamental value (KMB) Bioforsk Plantehelse -Plantevernet 18 J-53/ How to controll Anthriscus sylvestris: Biological measures and societal efforts (KMB) Bioforsk Nord, Holt 33 J-53/ Environmental and economical sustainability of organic dairy farms (Forsker) Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard 50 J-53/ Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social wellbeing and working ability for people out of work (KMB) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 20 J-53/ Utvikling av effektive sprøytestrategier mot rognebærmøll etter bortfall av Gusathion Bioforsk J-17/ Forprosjekt om anvendelse av plussråstoff fra slakterier til fiskefôr Nofima Mat 40 B-18/ Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland Bioforsk Plantehelse 80 J-24/ Tryggere rakfisk med forutsigbar kvalitet Nofima Mat 48 J-23/ Arbeidsinnvandring til landbruket - arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering Senter for bygdeforskning 91 J-28/ esporing - bransjepilot melk og melkeprodukter Tine BA og Synnøve Finden ASA 20 B-29/ Effects of anaerobically digested manure on soil fertility -establishment of a long-term study under Norwegian conditions Bioforsk Økologisk J-35/ Robust processes for biogas production using manure and by-products from agriculture and agro-industry Universitetet for miljø- og biovitenskap J-35/ Økonomi i melkeproduksjon - hvjlken kunnskap gir eksisterende data Trøndelag forskning og utvikling J-42/ Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv. NILF B-43/ Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland NILF J-44/ Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst NILF 50 J-60/ Reduksjon av beiteskader forårsaket av migrerende gjess ved hjelp av bestandskontroll; en studie i bruken av jakt for adaptiv organisering og medforvaltning (GOOSEHUNT) Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Tromsø 24 J-62/ Strategiar for arealforvalting og beitebruk kunnskapsgrunnlag, organisering og forvalting Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar og i eit lokalt og regionalt perspektiv UMB J-62/ Biogass reaktorteknologi for norsk landbruk Bioforsk, Jord og miljø 18 J-62/ Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer Norsk senter for bygdeforskning 45 J-62/ Kryometoder for rensing av planter for plantepatogener og oppbevaring av friskt plantemateriale G3 Ungplanter AS 5 J-62/ Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning 20 J-62/ Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring (SALMONCHANGE) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning 15 J-62/

21 Andre generasjons reiseliv i distrikts-norge Vestlandsforsking 7 J-62/ Skader og transportdød hos slaktekylling - betydning for dyrevelferd og produktkvalitet Animalia B-64/ Sjukdomsovervåkning, sjukdomskontroll og helsearbeid hos bier Norges Birøkterlag B-64/ Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard B-64/ Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - improved forage production and utilization based on local resources Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard B-64/ Total Prosjektvurdering Norges Forskningsråd NRF

22

23

24