Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen"

Transkript

1 Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen Av Annie Elisabeth Bjørklund Annie Bjørklund er utdannet kjemiingeniør og biolog og var i 17 år ansatt i Rådgivende Biologer med hovedarbeidsfelt innen undersøkelser og vurderinger av ulike typer forurensninger i ferskvann og klassifisering av vannforekomster. Bjørklund har siden 27 arbeidet som rådgiver i vannfaglige spørsmål ved Bergen Vann KF. Artikkel basert på innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. desember 215. Sammendrag Forurensningsfaren ved trykkløst nett vil alltid være til stede, og det viktigste man kan gjøre for å hindre at folk blir syke av drikkevannet, er forebyggende arbeid på nettet og gode arbeidsrutiner. Deretter må man kartlegge de mest risikofylte situasjonene og ha rutiner og prosedyrer for å håndtere akuttsituasjoner. Åpne ledningsbrudd og forurensninger i fjellog høydebassenger er situasjonene vi i Bergen har opplevd som de største utfordringene med hensyn på forurensningsfare. I tillegg har uværet de siste par årene gitt oss noen nye problemstillinger. Innsug i områder med trykkløst nett er også et viktig risikoelement, men det er adskillig vanskeligere å dokumentere disse forurensningene og derfor vanskeligere å si hvor stor betydning de egentlig har. For å redusere faren for innsug har vi tatt i bruk DMA-metoden ved lekkasjesøking, noe som har resultert i en drastisk reduksjon i lekkasjene, og dermed antall punkter med innsugsfare, spesielt i sentrum av Bergen. Andre tiltak er vanskelige å gjøre, bortsett fra godt forbyggende arbeid og å ha en lav terskel for varsling om kokeanbefaling. For å redusere forurensningsfaren ved åpne brudd har vi innført sjokk-klorering og bakteriologisk vannprøvetaking. Både klorering og vannprøver gjennomføres uansett mistanke om forurensning eller ikke. Vi finner knapt forurensninger i prøvene på bruddstedet, og vi kjenner ikke til situasjoner der det er mistanke om at forurenset vann har ført til sykdomsutbrudd etter at kloreringsrutinen ble innført. Det mest overraskende er at bassengene våre er så viktige elementer med hensyn på forurensning. Dette skyldes ikke at det påvises så mange forurensningssituasjoner i bassengene, men at mange av dem forsyner så store befolkningsområder. Effekten blir derfor mye større her enn ved de fleste ledningsbrudd. Vi har lav terskel for å varsle abonnenter ved mistanke om forurensning. Våre erfaringer i Bergen er at abonnentene setter pris på å få kokeanbefalinger, de ser på det som en forsikring om at nettet driftes forsvarlig heller enn at vannet er farlig å drikke. Vi erfarer det samme i områder der kokeanbefalinger har økt i omfang, det gir trygghet at vi ikke bagatelliserer hendelser som kan påvirke folks helsesituasjon. VANN I

2 Innledning Jeg vil begynne dette innlegget med en erfaring jeg har gjort i min tid i Bergen Vann. For oss som jobber med vann er dette temmelig logisk, men det viser seg gang på gang at det ikke er like logisk for alle som drikker vannet vårt. Det skrives stadig i aviser og på sosiale medier om «et gammelt ledningsnett fullt av hull der forurensninger kommer inn». Dette bekymrer naturlig nok når man i tillegg hører at kloakk og vannledning ligger i samme grøft. Jeg har en del henvendelser fra folk som, naturlig nok, blir engstelige når de leser dette. Jeg forteller da at siden vannet spruter ut av dusj og kraner, så vil vannet også sprute ut av alle disse hullene i ledningsnettet. Og at det er like vanskelig å få forurensninger inn i ledningen som det er å trykke forurensninger inn i kjøkkenkranen mens den renner. De fleste blir beroliget når de forstår hvordan dette fungerer i praksis, men det er et tankekors at ikke alle har denne kunnskapen. Det er selvfølgelig ikke fullt så enkelt som dette, og det er viktig at folk er både oppmerksomme og skeptiske til å drikke vannet hvis de plutselig får brunt vann, luft i rørene eller at de får beskjed om at vannet har vært borte. Men jeg skulle ønske at framstillingen i mediene var noe mer nyansert når det gjelder vårt gamle, utette ledningsnett. Forurensing inn på ledningsnettet kan bare skje når det er en trykkløs situasjon eller undertrykk på ledningsnettet, eller at noe kommer inn via trykkløse bassenger. Ledningsnettet må også være omgitt av en eller annen form for væske/ vann/kloakk slik at det er noe som faktisk kan suges inn. Størst helsefare har vi der vanntrykket er lavt og utette kloakkledninger og utette vannledninger er nært koplet, ligger i samme grøft, samme kum etc. Som oftest er høyereliggende områder innenfor den enkelte trykksone mest utsatt med hensyn på innsugsproblematikken. Typiske situasjoner som kan gi trykkløst nett: Akutte situasjoner Ledningsbrudd Pumpestans i områder uten høydebasseng Høydebasseng som går tomme Strømutfall Stort vannuttak fra hydranter Trykkstøt og stor økning i vannforbruket (brannslukning, når feil ventil åpnes/stenges) Planlagte situasjoner Planlagt vannavstengning for arbeid på nettet Spyling av ledningsnettet Punkter med fare for forurensning ved trykkløst nett: Bassenger Utette ledninger/tæringshull Utette anboringer/tilkoplinger/reparasjonsmoffer Tilkoplinger til risikoabonnenter Brannkuler/lufteventiler under vann Felleskummer/grøfter for vann og avløp Bruddsted Bruddfrekvens, bruddtyper og prosedyrer for bruddreparasjon i Bergen Antall brudd i Bergen ligger vanligvis rundt 1-14 pr år, figur 1. Året 21 skiller seg imidlertid ut med nesten dobbelt så mange brudd som i de andre årene i perioden («normalår»). Fordelingen av brudd gjennom året viser at vinterhalvåret har noe høyere bruddfrekvens enn sommerhalvåret, med flest brudd i januar og februar i normalår, figur 2. Også i «spesialåret» 21 var mønsteret det samme, men antallet brudd var spesielt høyt i januar, februar og desember dette året. De tre vintermånedene med alle bruddene i 21 var spesielt kalde. Og i hele perioden var dette de eneste månedene med en gjennomsnittstemperatur under C (-3,4 C i januar, -1,5 C i februar og -2,6 C i desember 21. Data fra Det eneste unntaket er desember 212 med -,1 C. Året 212 var for øvrig året med nest høyest bruddfrekvens i denne perioden. Frost i bakken over lengre tid er en velkjent «bruddframkaller» i Bergen. Rutiner og prosedyrer rundt bruddreparasjoner i Bergen skiller mye på type brudd som skal repareres, og det har stor betydning om vi har tverrbrudd eller åpne brudd. Tverrbrudd er de 172 VANN I 2 216

3 Totalt antall brudd pr. år Totalt antall brudd pr. år Figur 1. Totalt antall brudd pr. år i Bergen i perioden Antall brudd pr. mnd Antall brudd pr. mnd. i normalår og i Måned Normalår 21 Figur 2. Gjennomsnittlig månedsfordeling av antall brudd i Bergen i et «normalår» og i 21. (Et «normalår» er gjennomsnitt i årene unntatt 21.) enkleste. Der er det ikke trykkløst nett i utgangspunktet og vi reparerer disse mens nettet fremdeles er trykksatt. Vi vurderer derfor ytterligere tiltak med tanke på vannkvalitet som unødvendig. Åpne brudd derimot er en helt annen sak. Her er deler av ledningen blåst vekk, og som regel har større eller mindre deler av ledningsnettet vært trykkløst. Muligheten for å få forurensninger inn på nettet er derfor stor ved denne typen brudd, og vi setter inn en rekke tiltak for å redusere skadevirkningen med hensyn på vannkvalitet. VANN I

4 Antallet åpne brudd i et normalår ligger i snitt på rundt 57 pr år, og er relativt jevnt fordelt gjennom året, figur 3. Gjennomsnittlig ligger bruddfrekvensen mellom 2 og 6 brudd pr. mnd., figur 3, øvre figur. I spesialåret 21 var det 15 åpne brudd, en økning på 83 % sammenlignet med et normalår. Og det var i vinterperioden økningen var størst. Antallet tverrbrudd i et normalår ligger i snitt på 59 pr. år, altså det samme som antall åpne brudd. Det ser imidlertid ut til at normalfordelingen av tverrbrudd er noe mer sesongbetont enn fordelingen av åpne brudd, figur 3, med en noe høyere forekomst i vintermånedene, spesielt i januar og februar. I 21 var dette mønsteret spesielt tydelig, figur 3. Antallet tverrbrudd var på 126 brudd, en økning på 114 % sammenlignet med et normalår. Som nevnt tidligere var januar, februar og desember 21 de eneste med gjennomsnittlig temperatur under C, og det ser dermed ut til at kuldeperioder har stor innvirkning på forekomsten av tverrbrudd. Antall brudd pr. mnd Månedsfordeling, åpne brudd Måned Normalår 21 Antall brudd pr. mnd Månedsfordeling, tverrbrudd Normalår 21 Måned Figur 3. Månedsfordeling av åpne brudd (øverste figur) og antall tverrbrudd (nederste figur) i Bergen i et normalår og i VANN I 2 216

5 Kort oppsummert så ser det ut til å være omtrent like mange tverrbrudd som åpne brudd i et normalår. Antallet åpne brudd er relativt jevnt fordelt gjennom året, mens antallet tverrbrudd synes å forkomme oftere i vinterperioden, noe som kan medføre en sterk økning i bruddfrekvensen i Bergen i år med lange og kalde vintre. Klorerings- og prøvetakingsrutiner ved åpne brudd i Bergen Sjokk-klorering ved alle reparasjoner av åpne brudd ble innført som rutine i Bergen i 28. Bakteppet var to episoder vi hadde i 27. Den første var en bruddreparasjon der vannprøvene etter reparasjonen ikke viste tegn til forurensning. Likevel ble folk i området syke. Årsaken var trolig innsug i høyereliggende områder der kloakk og vannledning lå i samme grøft. I den andre episoden var det ikke trykkløst i området utenfor bruddstedet, grøften var tørr og alle reparasjonsrutiner var fulgt. Det var derfor meget overraskende da vi fant E. coli i vannprøven. For å være så sikre som mulig innførte vi derfor klore ring av det avstengte ledningsstrekket ved alle åpne brudd. Faren for forurensning kan vi likevel ikke sikre oss 1 % mot, blant annet på grunn av fare for innsug i trykkløse deler av nettet. Topografien i Bergen tilsier at vi har mange fjellsider og høydedrag, og vi har et stedvist gammelt og utett ledningsnett. I 214 ble det 12 Prøvetakingsfrekvens av åpne brudd påvist 15 offentlige og 17 private lekkasjer, nettopp slike punkter der det kan komme forurensninger inn ved trykkløst nett. For å redusere lekkasjer har vi i Bergen tatt i bruk DMA-metoden, noe som har gitt en drastisk lekkasjereduksjon på rundt 9 millioner m 3 siden vi tok metoden i bruk i 28. Vi innførte også bakteriologisk prøvetaking ved alle åpne brudd uansett mistanke om forurensning eller ikke. Å ta vannprøver ved brudd uten mistanke om forurensning var også et tiltak for å skaffe oss mer dokumentasjon på risikoen rundt bruddreparasjonene våre. Ved tverrbrudd, der vi reparerer med noe trykk på ledningen, blir det imidlertid ikke tatt vannprøver. Prøvetakingsfrekvensen av åpne brudd ligger høyt, og spesielt i de to første årene etter at den nye prosedyren ble innført ser det ut til at det ble tatt prøver av samtlige åpne brudd, figur 4. Dataene på brudd og analyseresultat fra vannprøver er hentet fra to ulike databaser, uten en enkel unik nøkkel som kan kople dataene. Det var et nitidig arbeid å kvalitetssikre alle, og det er derfor en viss usikkerhet knyttet til de eksakte tallene. Beskrivelsen videre må derfor betraktes som veiledende. Årene med flest åpne brudd ser ut til å ha den lavest prøvetakingsfrekvens, figur 4. Dette kan delvis ha sammenheng med at disse årene hadde kaldere vintre enn de andre årene, og dermed 1 Antall åpne brudd % prøvetaking Åpne brudd Prøvetakingsfrekvens Figur 4. Årlig prøvetakingsfrekvens av åpne brudd i perioden VANN I

6 Månedsfordeling av åpne brudd og steder med prøvetaking i 21 Antall prøver Måned Åpne brudd Prøvetakingssteder Figur 5. Månedsfordeling av åpne brudd og antall brudd med prøvetaking i 21. mindre nedbør i form av regn i periodene med flest brudd. Det er derfor en viss sannsynlighet for redusert forurensningsfare. Brudd uten mistanke om forurensning tar vi ikke prøver av dersom det blir ekstra helgearbeid på laboratoriet. Antar vi at bruddene kommer jevnt fordelt i løpet av uken, vil det bety at omtrent 3 % av disse bruddene ikke hadde prøvetaking, da fredag, lørdag og søndag formiddag utgjør nesten 3 % av en uke. Brudd og prøvetakingsfordelingen i 21 kan delvis tyde på en slik sammenheng, figur 5. Forurensninger i forbindelse med bruddreparasjoner og bruk av kokeanbefalinger i Bergen Det er heldigvis sjelden vi finner forurensninger i prøvene fra de åpne bruddene, figur 6. Av de rundt 49 åpne bruddene i perioden tok vi prøver fra rundt 32 brudd, og vi hadde positive bakteriefunn kun i 11 av disse prøvene. Flest positive funn hadde vi i 28 g 29. Siden 21 har vi ikke påvist forurensninger i mer enn ett brudd årlig. Hvorvidt vi klarer å fange opp all forurensning er en annen sak. På selve bruddstedet er det enkelt å ta en prøve, men utenom bruddstedet kan det være vanskeligere å vite om/hvor det har vært trykkløst. Da er vi avhengige av at folk melder fra om at de har mistet vannet, eller vi må kjøre nettmodell. Og dersom det viser seg at det har vært trykkløst er det fremdeles vanskelig å vite hvor man skal ta prøver. I ett nett med ringledninger og forbruk er det vanskelig å vite hvordan en forurenset vannplugg spres. Vannstrømmen skifter retning etter brudd, og forurensningspluggen kan fortynnes eller tappes ut. Representativ prøvetaking er derfor en stor utfordring og nærmest umulig i slike situasjoner. Forhåpentligvis klarer vi å registrere det meste og ta eventuelle forhåndsregler dersom vi er usikre. Kokeanbefaling er vårt viktigste tiltak dersom vi påviser forurensninger i vannet, eller hvis vi er usikre på om drikkevannet kan være forurenset. Typiske situasjoner med kokeanbefalinger kan være: Ved mistanke om forurensning inn på bruddstedet Ved store brudd der store deler av nettet har vært trykkløst Ved funn av bakterier i rutineprøver og evt. hendelser på nettet Ved innsetting av reservevannkilder der vi kun har en hygienisk barriere 176 VANN I 2 216

7 Antall bbrudd med positive funn INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Totalt antall prøvepunkt og antall brudd berørt av positive funn positive funn Koliforme bakt. E. coli Brudd med prøvetaking Antall prøver som er tatt Figur 6. Antall brudd med prøvetaking og antall positive funn. Antall pr. år Personer berørt av kokeanbefaling Figur 7. Antall personer berørt av kokeanbefaling i perioden Kokeanbefaling berører i gjennomsnitt omtrent 3 % av Bergens befolkning pr år. Vi har rundt 275 innbyggere, og i gjennomsnitt har ca. 82 personer hatt kokeanbefaling i løpet av et år. Det betyr grovt sett at det går over 3 år mellom hver gang samme person må koke drikke vannet sitt. Vi har inntrykk av at abonnentene ikke ser på kokeanbefaling som negativt, men at de i stedet ser på slike hendelser på en positiv måte. De føler seg trygge på at dersom vannkvaliteten ikke er god, så vil de bli varslet. En slik positiv reaksjon fra abonnentene betinger selvfølgelig at det ikke skjer alt for ofte. De siste to årene har antallet personer med kokeanbefaling doblet og tredoblet seg, figur 7. Fra 5 berørte i 211 og 212 var det rundt 13 og 17 i 214 og 215. Tilfellene med massive kokeanbefalinger har vært koplet til VANN I

8 forurensningsmistanke til bassenger og til innsetting av reservevannkilder. I 214 hadde vi en mulig forurensning i et stort overføringsbasseng, der 12 personer fikk kokeanbefaling. De fleste bruddsituasjonene berører langt færre folk, og har hatt mindre betydning for totalsituasjonen. Så vil jeg avslutte med en liten «morsom» episode vi hadde i 215, som viser at man kan ha reserveløsning nr. 1 og nr. 2, og tro at man er rustet til å takle det meste, men likevel komme til kort. I forbindelse med en av stormene på Vestlandet i 215 var det store ødeleggelser på strømforsyningen etter stormen Nina, og kraftleverandøren (BKK) hadde det svært travelt med å reparere skader på strømforsyningsnettet. Store områder var uten strøm og på grunn av dette manglet vi strøm til en pumpe som skulle pumpe vann opp til et høyereliggende område. For å takle strømløse episoder har vi egne flyttbare nødstrømsaggregat som vi kopler opp ved behov. På denne pumpestasjonen var vi imidlertid avhengig av hjelp fra BKK til selve oppkoplingen. De hadde ikke kapasitet til å hjelpe oss da de var travelt opptatt med all retting på strømnettet. For at folk likevel skulle få vann satte vi inn en reservevannkilde som ligger så høyt at vi kan forsyne uten å måtte pumpe. Dette vannet ble klorert, men det tilfredsstiller ikke kravene til to hygieniske barrierer som drikkevannsforskriften krever. Vi måtte derfor gi kokeanbefaling til disse beboerne, noe som er helt vanlig i tilsvarende situasjoner. Så vi hadde løst situasjonen, alle hadde vann, riktignok med kokeanbefaling, men det går vanligvis greit for de fleste i en kortere periode. Men, hvordan koke vannet når man er strømløs? Så avslutningsvis vil jeg poengtere at man aldri kan komme bort fra at det er det forbyggende arbeidet på nettet og gode arbeidsrutiner som alltid vil være det aller viktigste for å sikre et trygt og godt drikkevann. 178 VANN I 2 216

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015 Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40 Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd VA/Miljø-blad nr. 40 Formål Prosedyre for desinfeksjon av vannledningsnett og basseng ved nyanlegg. Begrensninger Vannverkskummene må være utført på en

Detaljer

Når er sikkerheten god nok?

Når er sikkerheten god nok? Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien

Detaljer

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr. Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett Mosjøen 13 og 14 febr. 2013 Erfaringer med praktiske tiltak for å sikre vannkvaliteten ved

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø Froydis.Sjovold@sintef.no SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig

Detaljer

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Drift av ledningsnett Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Utfordringen Krav til drift av ledningsnett Hvorfor er det viktig å sette fokus på ledningsnett Inspeksjon av kritiske

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Erik Wahl, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no VA-dagenene

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Vannforeningen 8.november 2010

Vannforeningen 8.november 2010 Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett 2012 Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk Kravpunktene gjennomgås her i den rekkefølgen de sto i kravpunktmalen. Transportsystemets

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) av Kristian Onarheim! spesialist i samfunns- og allmenmedisin Bilde: Flanderborg, Røros Samfunnsmedisin i distriktet

Detaljer

Da Oslo-vannet skulle kokes. Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder

Da Oslo-vannet skulle kokes. Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder Da Oslo-vannet skulle kokes Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder 1 Da Oslo-vannet skulle kokes Opptakten til hendelsen: Fredag 05.10. mottok VAV melding fra

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann/sstt: «Vannledningskvalitet, ledningsnett og Fagtreff lekkasjer; Utfordringer innen vannforsyning «Oslo, 25. oktober 20616: Hvordan redusere risiko for trykkløst nett og ha kontroll med lekkasjene:

Detaljer

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering? Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering? Erling Aass er overingeniør i Drammen kommune. Geir Henning Hansen er siv. ing.

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Vann og avløpssystemet i Askim kommune Askim kommune Vann og avløpssystemet i Askim kommune Informasjon til våre innbyggere KRAFTSENTERET ASKIM Hvor kommer vannet vårt fra? Askim er forsynt med vann fra Glomma. Ved Nordbukta i Kykkelsrud har

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune Jeg vil snakke om Fra Internkontroll til Kvalitetssikring Kvalitetssikringssystemet

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata Utgangspunkt og status i Bergen Kravspesifikasjon Annie Elisabeth Bjørklund Bergen Vann KF Potensielle brukere av ny database Hele

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

TEKNA VA-dagene for innlandet 2008

TEKNA VA-dagene for innlandet 2008 TEKNA VA-dagene for innlandet 2008 Ringsaker, 25. november 2008 Hovedemne: Hygienisk sikkerhet i vannforsyning: Rutiner for sikker drift av forsyningsnettet Målgruppe: Teknisk personell og driftspersonell

Detaljer

Rengjøring av ledningsnett. Av Nils Halse Halsabygda Vassverk SA

Rengjøring av ledningsnett. Av Nils Halse Halsabygda Vassverk SA Rengjøring av ledningsnett Av Nils Halse Halsabygda Vassverk SA Hvorfor rengjøring Sedimentering av slam, ved økning av vannhastighet kan slam rives løs og misfarge vannet. Biofilm, økning av kimtallet.

Detaljer

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? Tilsyn vannforsyningsanlegg Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? VA-dager på Vestlandet, Voss 22. og 23. sep 2010 Anna Walde seniorinspektør

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Kjell Arild Ekeberg - Norconsult AS Norsk Vannforening 22. juni 2010 - Beredskap innen vannforsyningen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Innledning Våren 2010 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i vann og avløpstjenesten i basert på Bedre.no sin standardundersøkelse for

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Praktisk bruk av vannprøver

Praktisk bruk av vannprøver Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning

Detaljer

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK BRUKERMØTE 2012 VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK Synspunkter fra VAV Uttak av sprinklervann Tilbakesug Kjartan Reksten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Innhold Situasjonsbeskrivelse Brannvann i historisk

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann

Prøvetaking av drikkevann Åge Molversmyr Prøvetaking av drikkevann Drikkevann hva omfatter dette? Drinking water (potable water) water of a quality suitable for drinking purposes [ISO 6107-1:2004] Senere bruk i ISO-standarder:

Detaljer

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan Hovedpunkter Behov for å redusere lekkasjene Resultater oppnådd over 3 tiår. Innsatsområder Fornyelse Lekkasjekontroll

Detaljer

METODER FOR LEKKASJESØKING

METODER FOR LEKKASJESØKING METODER FOR LEKKASJESØKING Foredragsholder: Sven Arvo Valdor Norconsult AS Trondheim GRUNNLAG FOR Å FINNE LEKKASJER Alle metoder og systemer for lekkasjesøkbygger på hva en lekkasje gir og en kan avsløre/lokalisere

Detaljer

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett Hans Hatmyr Fra behandlingsanlegget VIVA i Trondheim Fra behandlingsanlegg

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 21.03.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Veileder av 31.05.17 av 01.01.17 Viva s tilnærming Per Ole Brubak Drikkevannsforskriften Viva tilnærming 1 Vår visjon og verdier Vi etterlever vår visjon og verdier i alle ledd Viva

Detaljer

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune METROVANN-PROSJEKTET Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune TRYGT OG SIKKERT VANN 2 Vann er verdens viktigste råstoff. Sikkert vann med god drikkevannskvalitet tar de fleste som

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE

UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE SLOKKEVANN UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE VANNFORSYNINGENS BIDRAG OG UTFORDRINGER VIKTIGHETEN AV OVERTRYKK MOT INNSUGINGSFAREN/TILBAKESTRØMSIKRING

Detaljer

NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN

NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN NOTAT Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune v/odd Risjord Oppdrag: Vannforsyning Vestvågøy Del: Vurdering overføring mot Stamsund Dato: 2007-04-20 Skrevet av: Magne Kløve Arkiv: o:\515645\05_dokumentproduksjon\5

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om overvåkning av Råkvåg vannverk.

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om overvåkning av Råkvåg vannverk. RISSA KOMMUNE Rissa kommune - Teknisk drift/vedlikehold Rådhusveien 13 7100 RISSA Deres ref: Vår ref: 2017/205192 Dato: 5. oktober 2017 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak

Detaljer

Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet

Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 23/2009 2 0 0 9 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Kommunerevisjonen - integritet og verdiskaping Rapport nr. 23/2009 Tidligere publikasjoner

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

NOTAT INFORMASJON OM ANLEGGENE

NOTAT INFORMASJON OM ANLEGGENE Oppdragsgiver: Volda kommune Oppdrag: 526668 Detaljprosjekt UV-anlegg Del: Installasjon av UPS Dato: 2013-05-15 Skrevet av: Martin Meltzer Kvalitetskontroll: INFORMASJON OM ANLEGGENE INNHOLD 1 6B6BVolda

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG Side 1 av 10 BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG 2017 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. Aristoteles (384 322 f.kr.) Internvarsling Ved feil på FV s vannforsyning varsles den som er leder for laget.

Detaljer

GENERELLE DOKUMENTER Miljø - beredsskapsplan for akutt forurensing. Om beredskapsplanen

GENERELLE DOKUMENTER Miljø - beredsskapsplan for akutt forurensing. Om beredskapsplanen GENERELLE DOKUMENTER Miljø - beredsskapsplan for akutt forurensing 1 2 3 Om beredskapsplanen Aksjonsplan ved akutt forurensing Ved: Brann/eksplosjon Utslipp av brann- og eksplosjonsfarlige stoffer Utslipp

Detaljer

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier?

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Geir Morken, Kvalitetssjef, Hansa Borg Bryggerier AS 08.11.2010

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Namsos bydrift revisjon vannverk 2012

Namsos bydrift revisjon vannverk 2012 Det må foretas en bedre kartlegging av farer og kritiske punkter på ledningsnettet vedr. kummer m.m. og kartlegging av sikring/manglende sikring mot tilbakestrømming av væsker på nettet, samt foreta planlegging/utføre

Detaljer